Vinnerliste

Ble nokk en Møysaltur. Gikk halve turen før jeg slo opp teltet og resten dagen etter. Får tydeligvis ikke nokk av dette fjellet. Fikk endelig oppleve å stå over skydekket. Det har jeg ikke opplevd her oppe før

Har tatt en del kommunetopper på veg oppover østre Hedemarken. Så ble det en todagers rusletur Gutulia nasjonalpark rundt. Avsluttet lørdagen med en tur opp på Elgåhogna-1640 høyeste i Engerdal. Campet mitt syd for Elgå. Vet ikke helt hvor kursen går i dag.

Glad i deg!

En spennede fotokonkurranse der vi ber om bilder fra Juni Juli og August. Bildet skal du ha tatt selv og i denne perioden i år. Maks ett bilde pr bruker. Legg inn bilde her med forumets egen funksjon for å laste opp bilder. Skriv en tittel og dato. Bildet med flest "liker" 1 oktober, klokka 21.00 vinner. I premie kan vi friste med en tur med hundespann for vinner pluss en person vinneren selv velger. Turen er en halvdagstur med hundespann, hvor hver enkelt får kjøre sitt eget spann. Tidspunkt for uttak av premien er ikke fastlagt, det kan vinner avtale med Markus Ingebretsen som driver Alaskan Husky Tours. Lykke til

I dag gikk turen i nærområdet, nærmere bestemt Vasstrandegga ved Ålesund. 13,5 km tur retur, fin tur, fin utsikt mot Ålesund og øyene rundt. Vannet til høyre er drikkevannskild til byen, Brusdalsvannet.

Fra gårdagens tur i Aurlandsdalen.

Jeg har ikke lest alle kommentarer utover å ha skummet gjennom en noe uhyggelig stemning enkelte plasser og håper du hever deg over ufine kommentarer. Her inne skal det være rom for å spørre om alt, det er derfor dette forumet er så fantastisk og kjekt, ikke minst lærerikt! For 2 år siden gikk jeg vidda på langs første uke i september, og vi møtte alle årstider. På natten var det i snitt 5 minus, og det var enkelte flekker med snø her og der. FANTASTISKE høstfarger og en opplevelse for livet. Du bør være oppmerksom på at alle broer er tatt inn for vinteren, det kan føre med seg litt ekstra utfordringer enkelte plasser, men gikk stort sett veldig ok. Jeg ville også sørget for varme klær og ett skikkelig underlag, i tillegg til en rellativt god pose. Beregn at det vil bli alt fra 5-10 minus i snitt om natten, og rundt 0-5 grader på dagtid. Det kan også bli både mye vind,regn,snø og hagl. sålenge du har det i tankene mtp utstyr osv så er du langt på vei. I utgangspunktet så er vidda lettgått, men det kommer litt ann på hvordan dere legger opp, om dere følger sti eller ikke. Hyttene er ubetjente og låst, men dere kan helt fint kjøpe nøkkel som går til alle DNT sine hytter. En fin sikring og ha på tur om det først skulle bli skikkelig "drittvær". Vidda på høsten er super, jeg håper dere får se hvor flott det er og at været er med dere

Sukkertoppen (409 moh). Ligger ca 5 km opp fra kysten ved Patalavaca. Svett og støvete tur.

Jakt tur i Rossavik i Forsand kommune. Frafjord skimtes.

Mellom Krækkja og Finse for 2 uker siden.

Spanjolene er glade i å "plante" kors på toppene sine. Denne gangen var det Cruz de Puerto de Mogán som fikk besøk av meg. Grei vei opp, men for meg som har høydeskrekk var det litt gele i beina på toppen der. Stuper rett ned mot byen, så her gjelder det å ikke snuble. Selve toppen er ikke så vakker idet noen stygge master og bygniger står der sammen med korset, men fantastisk utsikt over Puerto de Mogán samt kystlinjen. Teide på Tenerife er også godt synlig hvis den ikke ligger gjemt i varmedis. Korset. Med juletrelys på Puerto de Mogán hvor det var marked i dag. Tilbakeblikk opp fra kaia i Puerto de Mogán.

Og her kom fossen også!

Tirsdag: Ble en rundtur om en navnløs liten topp bakom boligområdet hvor jeg bor i ferien. Utsikten er mot Arguineguin. Onsdag: Montana de Arinaga. "Hele" 199 moh, men fin utsikt over den østre kystlinjen og innover i Gran Canarias fjellverden. Etterpå ble det vandring langs strandpromenaden i Arinaga. Her har de virkelig skjønt det der med å ikke stenge byen ute fra kysten.

Lang vandretur i dag på flotte, myke, tørre stier (NB! Ikke DNT stier som har bikket over). GPS'n sa 30 km. Skritt telleren litt mer. Imponerende av valpen å henge med. Kunne bare ha fortsatt han.

10-dagers tur over deler av Laksefjordvidda og Ifjordfjellet gjennomført

Tur til Skjevraknuten-786 moh og Honnvaren-757 moh i Bygland i dag. 550 høydemetere opp fra Byglandsfjorden. Var innom bombeflyvraket fra krigens dager. 5 engelskmenn og 2 canadiere omkom i crashet etter å ha blitt skutt ned av tyske jagere. 22000 skritt ble det i tildels kronglute og bratt terreng.

Kuren for irrasjonell frykt er ofte konfrontasjon under omgivelser som føles trygge. Mitt forslag er å starte med korte dagsturer og så gradvis bevege seg lenger ut i terrenget for hver tur. Visualisering er en god forberedelse på alt som føles skummelt. Studer kartet på forhånd og prøv å se for deg hele turen før du starter. Se for deg at du går over myra, kjenn at du er svett i kroppen, hør myggen som surrer, hør den mørkere summinga av kleggen, se for deg skogholtet, se vannet, kjenn at lufta ved vannet er kaldere, gå til vannkanten og sprut litt vann i ansiktet osv. Bruk lang tid på å visualisere hele turen på forhånd. I forhold til overnatting har du en kjempemulighet nå om sommeren når det er lyst hele natta. Prøv å sov ute i nærheten av hus eller hytte der du har kjentfolk først. Neste gang kan du kanskje kjøre et stykke og campe ved siden av bilen slik at du har en retrettmulighet. Neste gang igjen camper du kanskje en halvtime unna bilen, så en time osv. Jeg er også ganske lettskremt, jeg ser ikke skumle filmer for eksempel. Jeg kan kjenne det der tilløpet til angst/frykt noen ganger, men jeg kan liksom slå det av ved å tenke at nå er jeg midt i ødemarka så her nytter det ikke å være redd. Og så hjelper det med bål selvsagt. Jeg vet om flere som har det som deg. Dette blir du helt sikkert kvitt hvis du jobber med det.

Kjapp helgetur til Blåfjellenden. Hva gjør man når bestyrerinnen reiser til London for helgen? Drar til Blåfjellenden selvfølgelig. Det får ikke hjelpe at jeg kom ned fredagsettermiddag. Det ble ny tur på samme sti lørdag formiddag. Nå er det egentlig lenge siden jeg har vært på Blåfjellenden en lørdagskveld. Det er normalt så pass mye folk - spesielt i slutten av august, begynnelsen av september i godt vær - at jeg pleier å overlate hytta til andre. Nå var jeg alene, og kunne like godt sitte på Blåfjellenden som hjemme i stolen og blafre mellom alle kanalene. Det er ikke mange kanaler å velge mellom i heia, men til gjengjeld mange kjekke mennesker. Denne helga starter også sauesankingen i dette området, og det er greit å få med seg det også. Turen startet med en, for meg, artig tildragelse. Litt oppe i bakken gikk jeg forbi en familie med barn og besteforeldre. En liten gutt, antakelig 3-4 år, trodde jeg var morfaren da jeg svingte forbi, og klamret seg til benet mitt for å holde igjen. Jeg tror ikke gutten syntes det var stas, men for meg som jo er morfar, var det bare kjekt. Turen over heia gikk greit, på tross av en ganske kraftig vind i mot. Det var ikke sommertemperatur, men greit å gå uten jakke. Nedover mot slettene ved Blåfjellenden, kunne jeg se at noen av sauene tilhørende “Blåfjellenden” alt var samlet sammen og sto i garen. Sauesankingen skjer omtrent på samme tid hvert år. Det er ikke alltid finvær som i år. Det har hendt at sankingen har skjedd med snø på bakken. Litt vemodig er det likevel. Sommeren er over for både sauer og folk. Det er ikke mange ukene til kalde og våte høstdager og heller ikke lenge til snøen igjen daler fra himmelen. Trist, men det kommer forhåpentlig et nytt år…. Sauene i garen fikk meg til å undres på hvor lenge noen orker arbeidet med å få sauene inn i heia og ikke minst samle de sammen på høsten. Det er et kjempearbeide de dagene sankingen - og ettersankingen står på. Lange dager med mye tråkking utenfor sti. Mange av bøndene er med på dette bare for å anledning til å oppleve fjell og hei og godt kameratskap. Det kan i hvert fall ikke være timebetalingen som lokker. Inne på hytta var det mye folk. Lørdag er ofte den dagen med best besøk, Det ble en gild kveld i selskap med gamle kjente, og med anledning til å snakke med helt nye mennesker. Selv om det bare var et døgn siden sist jeg var på hytta, var det likevel ting som trengte å fikses. Det er alltid et eller annet…. Morgenen kom heller tidlig. Noen hadde det travelt. Jeg var siste mann ut av hytta, og kunne ta fatt på tilbakeveien med håp om å ta igjen i hvert fall noen av de som hadde startet før meg. Det ble en kjapp tur over heia. Nedforbi Ølbakken tok jeg igjen sauedriften fra Fidjastølen og fikk en prat med folka. Å treffe kjentfolk og få høre siste nytt er alltid kjekt. Helt nede traff jeg en enslig jente på vei mot Blåfjellenden, Hun kan lett bli alene på hytta natt til søndag. Det så ikke ut til å legge noen demper på turlysten. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Da er teltet testet av meg og min datter. Satte opp teltet på stuen en dag tidligere, så var ikke helt ukjent med fremgangsmåten. Teltet er enkelt å sette opp, fester først innerteltet med åtte plugger og da er det enkelt å sette opp rammen som har fargekoder for hvor de skal festes. Klikker på innerteltet og finner så frem ytterteltet som legges over og festes på. Enkelt. Teltet virker solid bygget og med fine løsninger. Kjekt med to åpninger. God plass til tre Synmat 7LW, men ikke plass til fire. Vurderer å ligge "feil" vei og ha en glipe mellom underlag to og tre. Det regnet en del i natt, men lite vind. Kjenner likevel naturligvis at det er noe trekk ettersom ytterduken ikke går helt ned til bakken og innerteltet er utstyr med masse lufting med myggnetting. Mer har jeg ikke å komme med akkurat nå, men spør gjerne og du skal få svar (Det er Bergans Wiglo 4 som står ved siden av)

Kjørte en en liten halvtime ned til Tuffsingdalen, hvor turen startet. Gikk en rundtur rundt Tangen og Sæterberget på 1055 MOH. Flott tur i vekslende vær og flotte dramatiske skyer mot slutten, et par regndrypp i ny å ne. Litt høstfarger er kommet, men er ikke helt i full blomst enda. Koste oss med blåbær og molter mens vi gikk.

Tur fra Budalen i Gauldalen til Forollhogna som kneiser 1332 moh. Fin tur i nasjonalparken. Litt basje på toppen men siden dette er en dobbel kommunetopp så var det bare greit. Heile turen gjekk kanskje på under 5 timer på god sti. Var faktisk dobbelspor på noen strekninger. Går trønderene hand i hand tro ? Møtte en gjeng i våte grilldresser som hadde fått en sluddbyge på seg og måtte snu. Optimister i septemberfjellet finnes fortsatt. Forollhogna er kommunetopp i Midtre Gauldal og Holtåle . En tur som absolutt kan anbefales.

Det var så vidt jeg trakk meg, sur nordavind i går fristet egentlig ikke. Men så snudde jeg litt om på den negative synsvinkelen: hva med å få litt erfaring med telting i sur nordavind ? Ergo dro jeg opp på Damsgårdsfjellet utpå kvelden (så pussig nok ikke en eneste sjel på turen opp), og satte opp teltet rundt solnedgang. Gikk greit med litt omtanke mhp vinden. Sov litt dårlig fram til i tre-tiden, da de verste kastevindene ikke lenger lagde så mye bråk og rykk i teltet. Våknet av solen i syv-tiden og åpnet da forsiden i teltet for å få ordentlig utlufting, mens jeg sov enda tre timer til før det ble gassfyrt formiddagskaffe Ellers kan de av oss som skyr sosiale medier sende en email til [email protected] hvis vi ønsker å bidra i opptelling og konkurranser.

Jeg feiget ut med god samvittighet. Pissregn er ikke min greie og jeg angrer ikke det spøtt. Jeg sover ute nok netter resten av året, ingen grunn til å sette opp telt (utenfor et hus) i pissregn bare fordi noen har funnet det på. Så sånn ble det med den saken her i gården.

Godt poeng det der. Ikke alle er skapt for soloturer. Fjellvettregel nr 7 som mange av oss her "synder mot" titt og ofte, lyder da også "Gå ikke alene" www.dnt.no/fjellvettreglene/ . Men gjør man nå likevel som mange av oss gjør, legger ut på tur alene, så kan det være greit å ta med seg noen gode råd på veien. Som for eksempel de man finner i videosnuttene som ligger her: http://cpw.state.co.us/learn/Pages/SurvivalVideo.aspx. Snarere enn skumle menn og kryp som lurer i mørkets skygger, er det nok alminnelige ting som for eksempel dehydrering, kraftig nedkjøling (hypotermi) og panikkhandlinger (som den Nikke fortalte om her) som er virkelig farlig. Samt mange andre dumme ting man kan gjøre, som å sette fyr på seg selv og teltet, labbe i vei i fjellet når sikta er lik null, eller glemme å ta av seg trusa når man i halvsøvne må på do om natta. Kan være livreddende å være litt redd for de "riktige tingene" altså.

Jeg sykler kun på vei, front-demper er konstant i låst posisjon. Dvs 1 kg unødvendig rammel. Kjøp deg en stiv framgaffel.

Etter å ha "gått gradene" via gamle hvite og grønne ajungilak-underlag til bamse-underlag til "selvoppblåsbare underlag" til Expeds downmat, ble jeg, som andre, dessverre bitt av UL-basillen. Jeg har nå prøvd å sove uten underlag i det hele tatt (les: lyng, granbar etc) med vekslende hell (les: Au.), billige og tynne underlag fra Biltema og Jysk (Au.). Etter dette gikk jeg til anskaffelse av et dyrt, amerikansk Gossamer Gear 2millimeter underlag med et eget, dyrt amerikansk Gossamer Gear tykkere underlag til overkroppen. Kombinasjonen av disse har så langt vært en suksess: Varmt og godt, og lett (122g + 129g, henholdsvis) Jeg har nå bestilt, men ikke fått prøvd, et Klymit Inertia X-lite oppblåsbart underlag til overkroppen, som muligens kan være nok et steg mot nirvana; et lett, passe varmt, komfortabelt og mykt underlag til alle sesonger: Sommerstid kan jeg bruke ingen eller et kjempetynt underlag under sovepose, med det oppblåsbare inni posen for komfort, kaldere årstider kan isolasjonen mot bakken forsterkes med f.eks. et bamse extrem, mens jeg fremdeles ligger mykt. Genialt, eller? Jeg vet ikke, men tror muligens at løsningen på våre felles problemer ligger i å tenke modulært, og ikke nødvendigvis binde seg til en modell eller en fabrikant. Tiden vil vise, som de sier over dammen.

Vel, jeg vil si noe nervøs på andres vegne. Men det finnes altså fortsatt steder i Norge med bestyrerinner? Jeg får ta meg en tur.

Hehe....stemmer nok det. Tilhold Hedmark fylke. Vet hvordan vestlandsværet kan være, så det går nok sikkert mer av membran-bukser der

Fra en tur i Trollheimen i fjord høst. Startet fra Storlidalen, telt i Kråkbotnen, og Namnlausfjellet dagen etter. Våknet til tykk tåke, men med fantastisk vær over 1200m. På bildet ses Storsomrungnebba og Storsomrungvatnet.

Faren ved å lagre gassbeholdere i kjelleren henger vel stort sett sammen med at de fleste kjellere er nedgravd i bakken og da har gass på frifot en tendens til å samle seg nede langs gulvet. Jeg har alt mitt kokeutstyr lagret i et skap på kjøkkenet i kjellerstuen. Gulvet i min kjellerstue ligger høyere enn plenen på utsiden og da skulle jeg vel være trygg? Jeg har gjennomgått en del sikkerhetskurs for å kunne jobbe på plattform i Nordsjøen og da burde jeg vel vite hva som er bra og hva som ikke er bra? Hvis du oppbevarer gassbeholdere på loftet så kan gassen sive nedover i huset og hvis den kommer til kjelleren så er det stor sannsynlighet for at den er så uttynnet på veien at den ikke tar fyr, eller at en oppmerksom nese har fanget opp lukten av hydrogensulfid. Men er det ikke det som er problemet. Gassen må blande seg med en solid mengde luft før den er brennbar. Høye konsentrasjoner av gass brenner ikke. Det er bare på amerikanske filmer at en bensintank eksploderer bare bilen ruller rundt eller blir skutt på. Mytbusters har testet dette og en bensintank som er full er det bort i mot umulig å få til å eksplodere, men en tom eller nesten tom tank derimot er en bombe. Setter du en fyrstikk foran åpningen på en bensinkanne som er full så får du bare en koselig liten blå flamme. Dette blir faktisk brukt i undervisningen på en del sikkerhetskurs. Det viktigste er vel at man forsøker å skaffe seg så mye kunnskap som mulig om de tingene man holder på med og da vil man sannsynligvis også få med seg de forsiktighetsreglene som gjelder. Det er kanskje derfor at jeg har kastet ut alle seks pulverapparatene som stod i huset mitt da jeg kjøpte det og erstattet disse med vannslanger og to skumapparat.

Tur til Lofoten litt tidligere i sommer Aldri vært i Lofoten før. Var utrolig fint!

Skulle på grottetur med en skoleklasse i dag, men på grunn av store nedbørmengder ble det en rundtur til flotte fosser i distriktet. Ikke rart at Flintoe og andre ble tiltrukket av Labrofossen! På turen traff vi også på disse revene; det er nok ikke alle som har en albino rev på jordet! EirikW

Jeg tar med meg kidsa ut med teltet. I utgangspunktet var planen egen tur, men på Svanstul (Sauheradfjellet) virker opplegget såpass interessant for de små at jeg tror de har glede av det. Så blir natt ute på Svanstul her.

Impulskjøp av jetboil flash med kaffepresse, samt noen pakker real. Sportstapen som jeg i utgangspunktet skulle handle glemte jeg....

Morgentur opp til korset i dag. Kom opp dit rett etter at sola hadde "landet" på toppen. Varmt og fuktig på Gran Canaria så beste tiden for tur er omtrent ved soloppgang.

Poserer bra den bikkja di

Søndagstur til Hisdalsheii lengst vest i kommunen. Førstemann opp, ja det var Balder. Begynner å bli en hund etter å gå tur. En svipp bortom Den Store Steinen ble det også.

Uke 35: Onsdag skulle være viet venninnetur og " Skjetleinrunden". Kom ikke så veldig langt da regnet " overrasket " oss. Og trøndere blir godt vant til godt vær, så i shorts og singlet måtte vi fort snu og legges til tørk.... Fredag gikk turen til Dørålsseter, hvor resterende topper skulle forseres. Mye vind ved oppsetting av telt, og engangsgrillen tok ikke fyr før dopapiret ble ofret. Droppet å gå opp til Høgronden da vi var der ifjor, og måtte returnere pga tåke. Fulgte rygg opp til Midtronden aust, hvorpå turfølget i løpet av hele turen prøvde å få inn i mitt lille hode...." midtronden aust, vest for midtronden aust, øst for midronden vest og midtronden vest " . Det gikk ikke inn før utpå ettermiddagen. Avsluttet selvfølgelig på Digerronden. Kult at turfølget hadde med kikkert og fikk spottet flyrestene som ligger inne ved Digerronden! Etter å ha tatt ned telt, bestemte vi oss for å returnere til Trondheim. Søndag var kroppen sliten, men vi klarte å karre oss på bena og tok Skjetleinrunden i oppholdvær Fint å være på tur, håper snøen holder seg laaaaangt borte leeeeeenge så jeg får et par turer til. Ps: Bildene ligger rett vei i albumet mitt.....

Jeg var på tur i området mot Raubergshytta i Sunndalsfjella i går. Iblant lønner det seg å komme sent avgårde slik at man får det lunefulle kvelds-været som tur-partner!

Første dag hjemme etter offshoretur er alltid tung å komme igjennom. Det hjelper å komme seg ut på tur framfor å legge seg på sofaen. Tenkte jeg skulle vandre oppover Otras vestbredd. Men en forsinket vårflom satte en stopper for det. Sandstrendene stod under vann. Fulgte heller grusveien oppover med noen stikk ned til elva for å nyte medbrakt kaffe. 9000 steg så litt trim ble det nå.

Ble en tur til Rafjell i dag også, men tok en vri og gikk opp en vei jeg ikke har gått før .. så da ble det jo en helt ny tur med en gang Hokåsen utmarkslag har sørget for skilting og bygging av gapahuk, samt fuglekasser ... Dette må vel nesten regnes som en kjellerleilighet? Passerte et par fine skogstjenn på veien opp, riktig så idyllisk. Hadde nok vært enda bedre med litt mer spennende lys, men da får jeg vel heller ta turen en dag det ikke er regn i lufta. Brutus levde en stund i håpet om at han skulle få tak i den ene kvinanda som svømte rundt .. men den tok til vett og fløy sin vei ganske kjapt. Pleier å være fin utsikt fra Rafjell ( i alle fall hvis man klatrer opp i branntårnet så man kan se over tretoppene). Hadde litt trua da jeg startet turen, men da jeg kom til toppen var det bare tåke i dag. Bedre lykke neste gang. Ble en fin tur, selv med litt regn og dårlig utsikt. Møtte akkurat ingen på vei opp, 2 på toppen og 2 på vei ned ..

0,8 mm er passende diameter. 16 hull - og det som gjør susen er innerveggen, hvor rødspriten går over i gassform. Best resultat når det gjelder opptenning er å benytte et syltetøylokk under brenneren. En liten sprut med rødsprit varmer opp brenneren og sørger for at rødspriten går over i gassform og stiger opp mellom ytte-r og innervegg. Dersom det ikke kommer flammer ut av gasshullene, er forvarmingen ikke tilfredsstillende og prosessen må startes på nytt. Pass på at flammen er ordentlig slukket før du heller rødsprit på syltetøylokket. På bildet har jeg også plassert en colaboxstove i felrkjøkkenet, og det fungerer alldeles utmerket. På venstre side i bildet bruker jeg en aspargisboks som kokekar, og lager brenneren av redbull. Pass på at bunnen på kokekaret passer med toppen av brenneren. Vær også klar over at når vannet koker settes kokakaret i bevegelse og da kan det gå som her

Syltraversen ( eller nesten hele, gikk opp mot storsola og tok av der ) på søndag. Ble litt for heftig for meg den siste hammeren men fikk omgått den fint så vi kom oss opp. FANTASTISK og sjeldent vær. Takk og lov at det blåste litt Bildet viser utsikt mot Storsylen etter vi har tatt av nedenfor Storsola.

Var på Ryssdalsnebba (1618m) på grensen mellom Nesset og Sunndal kommuner i helga. Fin topp, med flott utsikt, spesielt imot Skjorta og Romsdalstopper/Eikesdalstopper i sør. Bratt opp nordryggen Skjorta i sør Utsikt fra toppen Vestre Litlskjorta og Gjuratinden i bakgrunnen Romsdalstopper Påfyll av vitaminer på returen!

Endeleg kom meg eg på Jønshornet (Ørsta, Sunnmøre) eg og!! "Alle" eg kjenner har vore der før, og det har berre aldri klaffa for meg. Fredag vart det ein nydeleg sommarkveld i fjellet. På veg opp i Molladalen Vatnet omkransa av ville fjell Heftige klipper Fin utsikt Meir i bloggen

Ble en tur opp til Vestbotntinden med lett sekk og litt buldring langs kammen opp fra Gullesfjorden, Nordland Ble litt dytting av store kampstener ned fjellet Virker helt urørt her oppe nesten. Gullesfjorden i bakgrunnem. Fra Vestbotntindkammen Møysalen i Bakgrunnen. Sortland skimtes helt til høyre. Lofottoppene i midten av bildet. Hjerteformet vann

Jeg har Thermarest Neoair Xtherm, superlativer, supervarmt og knall liggekomfort. Anbefales! Brukte Exped synmat før , men d ble for tungt og tok for lang tid å pumpe opp etter min smak.

Mit første indlæg på denne side. Jeg har efterhånden fulgt med en del tid. Billedet er fra vores sommerferie i Norge i hytten på billedet. Hytten ligger i Åmli i Aust-Agder. Konstruktiv kritik til billedet modtages gerne. http://www.fjellforum.no/gallery/image/3648-/ PS: Tak for lån af jeres natur endnu til endnu en ferie

Har hatt/har akkurat samme problemet. Ville utrolig gjerne ut på tur alene, men endte hjemme i byen fordi jeg var redd for å møte på rusk og rask ute i skogen. Fortrinnvis var jeg redd for å møte folk med dårlige hensikter, hvilket sannsynligvis ikke er så veldig realistisk egentlig. Når alt kommer til alt, så er det mye farligere for meg å gå rundt på Grønland i Oslo, enn det er å sove ute i Østmarka. Fant ut at jeg bare måtte komme meg ut og gjøre det og bare tåle å være litt redd de første turene. Den første natta var jeg oppe så lenge at jeg sovnet momentant, våknet mange ganger i løpet av natta og lyttet etter øksemordere, men hørte bare en ensom gjøk borti skogen. Neste natta var det litt mindre angst, men sov fortsatt ikke som et barn akkurat. Nå forrige helg var jeg nervøs for å gå og legge meg, fordi jeg gruet meg til å ligge våken, men oppdaget til min store overraskelse at jeg følte meg helt trygg da jeg kom inn i teltet. Sover fortsatt ikke veldig godt, men det kommer seg. Redselen blir mindre og mindre for hver tur og turgleden blir større. Nå har jeg faktisk lyst til å stikke på tur alene og det er en fantastisk følelse. Jeg tror man må regne med å være redd når man gjør sånne ting. Målet er ikke å være rolig fra første stund, men at man lar seg selv være redd og prøver allikevel. Da får du sikkert et par netter med angst, hvilket vil være ubehagelig, men ikke farlig. Angst fungerer jo sånn at den reduseres dersom man gradivs eksponerer seg mot det man er redd for. Et prinsipp her, er at man utsetter seg selv for det som gjør en redd, men i små doser. Derfor er nok @ulfkri sitt forslag med å finne et sted der du er ganske trygg først og deretter øke på gradvis, veldig bra. På den andre siden, er det ofte sånn at unngåelse av det som trigger angsten, gjør en mer redd. Ironisk nok. Hvis du løper hver gang det kommer en nysgjerrig ku, vil dette øke angsten din. Hvis du gir deg selv lov til å være redd og står og utholder ubehaget en stund, mens kuene får tatt deg i øyensyn, så vil du merke at angsten går litt ned. Videre er det sånn at man også kan få angst for angsten. Altså at man egentlig er mest redd for det ubehaget som vekkes i en selv, mer enn man er redd for selve triggeren. Angst er jo en følelse som, i tillegg til at den gjør kroppen klar for alle mulige krisesituasjoner, er spesiallaget for å være ubehagelig, sånn at vi unngår det som trigger det. Dette er nok grunnen til at vi har overlevd så lenge som art i øvrig. Det kan gjøre at man egentlig frykter angsten i seg selv, mer enn triggeren. Altså at man unngår det man er redd for, fordi man ikke liker å føle seg redd. Vet ikke om det er tilfelle hos deg, men det er verdt å nevne. Men jeg føler med deg, det er ikke superlett, men det går fint. Ta med masse kaffe, man trenger en sterk shot etter en våken natt i skogen

Gikk ein tur på Husdalsfjellet 623 moh i går kveld for å nyte solnedgangen. Nydelig tur