Vinnerliste

Jeg postet en video her på forumet under "Hvor har du vært på tur i dag"-tråden der jeg hadde laget en video av turen over traversen fra Stabben til Inderbergsalen. Det er nok en av de mest luftige og spektakulære turene her i Aure kommune. I morges ble jeg oppringt av avisa "Tidens Krav" som ville publisere videoen på sine nettsider, noe jeg ga samtykke til. Nå har videoen nesten 2000 visninger og blir delt villig vekk på sosiale medier ser jeg. Dette har jeg aldri trodd når jeg satt på min gamle, treige og helt håpløse PC og redigerte - men jeg må innrømme jeg finner det utrolig morsomt da. Her er link til artikkelen for den som er interessert: http://www.tk.no/nyheter/aure/tustna/pa-denne-turen-bor-du-ikke-tro-mye-feil/s/5-51-90919

Ble toppturer i Lyngensalpene og en 5 dagers vandretur på Hardangervidda de siste 10 dagene. Flott vær i nord, men litt av alt på Hardangervidda. Mye snø for å være midt/seint i juli overalt. Tinnhølen - Sandhaug - Lågaros - Rauhelleren - Tinnhølen (89km totalt) på Hardangervidda. Bål på gang, undertegnede til høyre. Utforsking av steiner å øyer på Laken Greit å stikke innom ei hytte å senke skuldrene! Så ble det en topptur til Kristianstinden (1324m) i Lyngen. En tur som var mer krevende både i tid å fysisk enn antatt. Mye fin klyving av alle vanskelighetsgrader, men mye løse steinmasser og bergmasser. Passe luftig å utsatt, noe som jeg likte godt. Dessverre mista jeg bildene fra siste del av turen pluss de jeg tok etter denne toppturen. Holmbukttinden (1666m) til venstre og Kristianstinden (1324m) til høyre. Mye erosjon ved startet av turen Noe godt hører med! Ble også en kort gåtur til en lett liten topp på Holmevassfjellet. Flott utsikt til Piggtinden herfra.

Endelig litt sommerferie og det var dags å ta årets villmarksferie. Turplan A var Børgefjell men da været til fjells ikke var all verden og jeg hadde hørt noe om snø og flomstore elver ble det turplan B istedet som var padlig i Gautefall. Planen ble å kjøre til bommen på veien opp til Mjåvatn, så trille kano fra bommen og opp til vannet. Så padle innover Mjåvatn, Tollbutjønn, Austre Breivatn, Heimre Brevatn, Bergyl, Teilagsvatn, Svarttarmen og inn til Hanetarmane. Men mye vind kortet ned turen noe. Gautefall er et fint område med mye svaberg, furuskog og myrer. Vannene ligger på ca 450-470 moh så det er mer marka enn fjellet, men alikevel mer åpent enn f.eks nordmarka i Oslo. Selv om det er et supert sted å padle med korte bæringer og fin natur så vi ingen andre der inne. Men folk ferdes helt klart der da det går sti på bærestrekket mellom vannene. En kan treffe terrengsyklister der inne da det er en del sykkelstier tilknyttet Canvas Hotel, som er et eldorado for terrengsyklister. Egentlig var det greit med lite folk siden vi kunne velge å vrake i leirplasser, det var også enkelt å finne ved. Eneste fremmedelement i villmarka er en og annen mindre hytte/koie. Sjelden mer enn en pr vann, unntatt Mjåvatn hvor det er hyttefelt. Dog så vi ingen på noen av hyttene. Stusset over er at vi så lite dyreliv der inne. Noen småfugler var vel alt. Til å være så mye vann så var det ikke måker der, de pleier være overalt ellers. Men vi savnet de ikke akkurat. Lurer på om det er fordi det er næringsfattige vann. Så vidt jeg vet er det bare ørret der. Gir kanskje lite småfisk etc strandsonen, vet ikke. Stort sett linerler og et svalepar ved leir i Teilagsvatn. Så et par ender eller noe i Heimre Breivatn litt på avstand. Hørt noen rykter om at fisket er bedre lengre inn. Mandag Avreise fra Oslo på formiddagen men en lunsjpause ved Porsgrunn. Så videre på til Gautefall. Kjøretid fra Oslo er ca 3 timer ekskl. pauser. Stoppet på Essostasjonen på Bostrak for å kjøpe fiskekort. Fant nemlig ikke området vi skulle til på Inatur. Esso hadde ikke kort til det område vi skulle i følge hun som jobbet der. Da ble det å kjøre en liten omvei til Treungen for å sjekke. Sparbutikken på Treungen hadde kort, Heimdalsheia het vist nok området. Det kortet gjelder ikke for første vannet på turen men det skulle vi bare padle over uansett. Det gjelder heller ikke lengre inn enn Teilagsvatn. Kort til vannen lengre inn hadde de ikke. Mulig turistinfo har men da klokka var 1630 da vi kom hadde de stengt. Kjørte tilbake og parkerte bilen ved bommen opp til Mjåvatn og begynte montering av Ally. Etter ca 25-30 min var kano montert, ryggsekker og pakksekker pakket ferdig og vi satte avgårde. Selve trillingen er ca 1km og det er ganske flatt, en svak stigning et stykke men det gikk kjapt å komme seg opp til vannet. Første etappe over Mjåvatn gikk ganske kjapt. Vannet er ikke så stort og det var fint vær og nesten vindstille denne dagen. Første bæring var over til Tollbutjønn. En kort bæring på ca 50m eller så med ca 0 høydemeter. Mulig å bære på begge sider av den lille bekken. Selve tjønnet er rask å padle over. Kan neppe ha tatt mer enn 5-6 min eller så. Så var det bæring over til Austre Breivatn. Denne bæringa er litt lengre(ca 150m) og er litt mer kupert. Vi bar sekkene over på stien men selve kanoen bar vi bort i en tarm på et tjønn som heter Nedre Kråkomtjønn. Distansen er veldig kort så det var ikke vits å laste kano her. En mann padlet den gjennom myra og den andre tok i mot på andre siden. Austre Breivatn er et større vann med langt klarere vann enn de mindre vannene i området. Vann med mye stein og en del steingrunner. Vi padlet langs land for å begynne se etter første leir. Klokka var blitt ca 20 på kvelden og det fristet med litt fiske og en pils på et svaberg i sola. Fant en plass på odden øst i vannet. Greit plass til et par telt i lyngen og en liten bålplass nede på svaberget, dog lenge siden hadde vært i bruk så det ut som. Kun en ørret på 300gr fant veien på land denne kvelden men den fungerte fint som litt kveldssnacks. Mjåvatn En bit av Nedre Kråkomtjønn Professor Drøvel??? Tirsdag Våkner opp til regn denne morgenen. Var meldt det så vi hadde satt opp tarp kvelden i forveien. Planen var å vente under tarp til regn ga seg til midt på dagen. Men værmelding stemte ikke helt så det drøyde ganske langt på dag før det klarnet opp. Det gjorde at vi fant ut at vi ble en natt til på stedet. Vi var ikke kjent innover fra før så vi viste ikke helt hvor langt vi måtte padle før vi fant neste plass. Vi så nemlig ikke plasser overalt innover. Selv om det er en del størrelse på vannene er det lange skrå svaberg mange steder, høy lyng eller myr. Det ble ingen fiskelykke denne dagen. Ble en bedre middag her med en marinert indrefilet av svin. Første stekt litt i panne og så lagt i folie i kant av bålet. Men med en ekstra dag her så det litt mørkere ut på hvor langt inn i marka vi kom til å rekke. Et bålbilde må med, fra første leir. En elv som renner over sva ikke langt fra første leir. Turfølge slapper av. Onsdag Våkner tidlig på morgenen at det blåser rimelig mye. Det var meldt 3-4 ms men det var en del mer enn det i kastene og de kom ganske ofte. Skjønte fort at det ikke var vits å være mer i denne leir da den lå veldig utsatt for vind fra sør og vest. Det ble derfor pakking av kano etter frokost og vi satte avgårde. Første stopp er sundet inn til Heimre Breivatn. Det går en liten bekk der og det gikk akkurat å dytte og line kano gjennom med noen småløft uten å ta ut bagasjen. Vi skulle ikke padle veldig langt i dette vannet men med delvis motvind så tok det litt tid å runde odden å komme seg i land der bekken fra Berghyl kommer ned. Bæringen opp til Berghyl er enkel da bekken renner over sva det meste av veien og man kan gå ved siden av den. Riktig så idyllisk sted. Her er det ca 170m bæring og 13 høydemeter opp. Berghyl så ut som et spennende vann da vi kom opp. En ganske stor øy i midten hvor vi håpet det var en fin leirplass å finne. Vi hadde med en hund og på øy kunne hun vært en del løs. Men etter å ha saumfart øya så fant vi ikke noe sted å slå leir. Et sted i Lyngen hadde nok gått med vi måtte ha noe le for vinden også. Vi padlet litt frem og tilbake i vannet. En fin plass ved østsiden. Store sva og nok flater til å sette telt. Det ligger en hytte i skogen bak der riktignok. Uansett ble det ikke plassen denne gang da det blåste altfor mye. Vi måtte finne et sted vi var mer i ly for vind enn dette, fikk heller miste kveldsola. Etter å ha padle rundt litt endte vi i enden av vannet og fant ut at vi likegodt kunne sette kano på land å gå opp til Teilagsvatn å se hvordan det så ut der. Kort bæring på ca 100m. Her så ting straks lysere ut ja. Terrenget rundt vannet er langt flatere noe som bør øke sjansene for leirplasser. I tillegg er det er par store odder i vannet. Vi hentet kano og utstyret å padle ut på vannet. Første stoppe var å titte på den største odden i vannet, navngitt "den spisse odden" på kartet. Joda her var det supert å slå leir. Flere bålringer og flere steder å sette telt. Vi valgte plassen mot nordøst. Da skjermet trærne innover odden for det meste av vinden. I tillegg hadde vi fine plasser å fiske fra. Fiske i vannet viste seg svært dårlig. Fikk ingen verdens ting hverken på mark, sluk eller flue. Vinden roet seg betydelig utpå kvelden og det ble riktig så idyllisk selv om temperatur neppe var mer enn 13-15 grader. Det ble kjapt bestemt av vi blir her og ikke reiser videre innover i marka. Får heller legge på en dag eller to og komme oss inn til Hanetarmane en annen gang. Undertegnede har vært der inne en gang før men gikk da fra en grusvei ved Canvas Hotel og hadde packraft i sekken, Nydelig sted som absolutt kan anbefales. Mellom Austre og Heimre Breivatn Berghylbekken nede Berghylbekken lengre opp Berghyl Bikkja fant sin egen lille øy. Svensk ubåt? Fra Teilagsvatn. Torsdag Tidlig på morgenen begynner det å blåse mye igjen. Greit nok, vi skal være her hele dagen og enda en natt. Flate sva ved camp var helt i le for vind så det var supert å ligge der i sola. Gikk man derimot bort på spissen av odden så var det jakkevær med en gang. Dagen gikk til soling og fiske stort sett. Middag bestod av biffkarbonader med potetmos. Denne kvelden ga ikke vinden seg før sent på kveld. I følge værmelding skulle det blåse mindre fredag morgen før det igjen tok seg opp fra 11-12 tiden. Vi planla derfor en tidllig kveld og tidlig avreise dagen etter. Fredag Egentlig bare stå opp, spise frokost, pakke sammen og laste opp kano. Avreise var ca 0945 så det ble ikke så tidlig som planlagt men slikt skjer. Dette ble jo en transportdag rett og slett. Først padleturen hele veien tilbake og så biltur til Oslo. Vinden holdt seg rimelig rolig til nest siste vannet. Oppakning var jo adskillig lettere nå etter vi hadde spist og drukket i 4 dager. Blir nok en tur til i dette området. Da med litt tidligere start på dagen for å nå Teilagsvatn som første camp. Så reise lengre inn til Hanetarmane. Vet noen padler videre ned til Stolsvatn, Hellersvann og Holmevannet før de triller ned igjen ned litt lengre ned i dalen. jeg er dog sjelden på ur for å padle eller gå mest mulig distanse. I tillegg trengs transport for å komme tilbake til bilen. Det var 4G dekning på Telenor alle steder vi var. Mener huske det var dårlig dekning lengre inn når jeg var der for 2 år siden men det kan jo ha blitt bygget ut. La ut noen flere bilder på Picasa for de som vil se. Edit: Testet forresten ut en ny saft på turen. Teisseire het den og jeg kjøpte den på Meny. Smak jeg valgte var elpe & solbær. En liten flaske med 66ml høykonsentrert saft som skal gi 5 liter ferdig drikke. Jeg blandet nok litt tynt for jeg har litt under halve flaske igjen etter å ha blandet ca 4 liter. Smakte helt greit. Vanlig solbærsirup smaker bedre men en så liten og lett pakning er super på tur. Finnes en smak til av den men den har jeg ikke testet enda.

I helgen padlet jeg og ei venninne kajakk på Lysefjorden Flotte fjell og en fin tur! Dag 1 ble det 30 km padling, dag 2 gikk vi Flørlitrappa (anbefales sterkt i kombinasjon med en svipp innom museet på Flørli) og padla gjenstående 12 km. Dag 3 gikk vi til Kjerag og tok turistferja tilbake til utgangspunktet. Den kunne by på historier fra området, jettegryter og svømmerne sel. Dag 4 tok vi turen (sammen med alt for mange andre) til Preikestolen. Konklusjonen er at det er vanvittig flotte fjell rundt Lysefjorden, men at jeg vil anbefale å reise dit utenom fellesferien - med mindre man er veldig glad i folksomme fjell

Tenkte jeg skulle legge ut noen bilder av meg og fattern fra ett eventyr i 1975 ,altså for nøyaktig 40 år siden denne sommeren. Vi padlet fra Grønningen øst for Snåsa over svenskegrensen og tilbake til Grønningen igjen via Jevsjøen. Mye bæring og strabaser. Noe som har vært vanskelig å toppe siden. Tror dette er villmark fortsatt. Fattern i dongeri , gummistøvler, flanellskjorte ( som var hverdagsskjorta den gangen ) og "vinteranorakken" . Den hadder mor sydd. Eneste dedikerte turplagget var hatten , som mor ikke likte han brukte ellers. På ett godværs bildet er det lave sko som gjelder og garantert ikke joggersko siden joggeskoen ikke var oppfunnet enda. Sikkert hverdags skoene hans. Kanoen var det store. Innkjøpt det året og min mor kom til å fnyse av den de kommende tiårene. Den var ikke billig. Og så var det den fantasiske fem år gamle ryggsekken hans. Jeg hadde lånt en sekk av en kamerat av fattern. Og for mitt vedkommende var det samme greia. Dongeri , islender og bomullskjorte. Og redningsvest tror jeg ikke folk hadde begynt å tenke på enda. Vi hadde ikke spist av kunnskapens tre den gangen og tenkte ikke at det var livsfarlig å legge utpå uten redningsvest.

Ferdig! Nå kan du angre på at du ikke ble med! Det kommer en rapport med tiden! Hilsen GeirØ og EirikW

Jeg har benyttet http://wx2inreach.weebly.com for å få værmelding på sms via InReach. Funket fett på turen min i Femundsmarka tidligere i juli. Det er flere valgmuligheter, enten på forespørsel eller fast daglig melding, enten på siste gps-posisjon eller en spesifisert lat/lon-posisjon.

Der var sannelig fuglehunden på plass også gitt, hadde jo egentlig lovet meg selv at det ikke skulle bli flere omplasseringshunder men men. Det går ikke alltid helt etter planen. Brutus, 4 år gammel, drentsche patrijshond.

MSR Pocket Rocket

Syns det er greit å ta seg en veldig liten kopp med noe sterkt, eller en øl, men full skal man ikke bli på fjellet, da har man misforstått.

Du må gjerne kjøre skikkelige turrapporter når det er såpass turer og så mange fantastiske bilder !

Etter en tur til DNT-kontoret har vi kommet opp med en liten justering: Dag 1: kjøre opp til Mysuseter. Gå de 5km inn til Rondvassbu Dag 2: Topptur til Veslesmeden, retur til Rondvassbu Dag 3: gå til Smuksjøseter Dag 4: gå til Mysuseter, kjøre hjem

I sommer hadde jeg noen fine campplasser flere steder i Femundsmarka, alle sør for Røa. Ingen er hemmeligholdt i blogginnlegget mitt fra den turen. Tror jeg sjelden har holdt campplassene jeg har benyttet der inne hemmelig i noen blogginnlegg på bloggen. Kikk innom bloggen så finner du dem

I veka var vi på leit etter Dollsteinhola på Sandøy på Sunnmøre. Ein veldig fin tur, og kombinasjon av padling/gåing. Grotter fann vi i fleng. Det er likevel ikkje alltid slik som ein trur... Nydeleg plass i havgapet. Grottekunst Meir om turen og fleire bilde på bloggen: http://lenesintur.blogspot.no/2015/07/sommar-pa-sandsya.html

I 2005 bestemte jeg og en kamerat oss for at vi skulle krysse Hardangervidda sammen . Vi hadde satt av to uker og da sier det seg selv at vi ikke skulle ha det travelt. Etter bare ett par dager begynte det å skurre. Jeg hadde vært på vidda mange ganger , ham ingen . Jeg hadde lyst å fiske , ville vi skulle ta en avstikker til Vestvassdalen og andre plasser jeg hadde vært før som hadde gjort meg lykkelig . Han ville fram til målet som var Haukeli. Allt annet var heft. Og så var han i mye bedre form enn meg. Det gikk opp for meg at vi hadde helt forskjellig mål for turen. Mitt mål var å være på Hardangervidda to uker og ende opp på Haukeli. Hans mål var å krysse Hardangervidda og kommer fram til Haukeli. To forskjellige ting. Den tredje dagen kom vi til at skulle vi fortsette å være kamerater, så burde vi skille lag. Og det gjorde vi. Jeg husker enda lykkefølelsen min da jeg så den røde anorakken forsvinne over horisonten vestover , mens jeg fant ut at jeg kunne like godt gå østover . Vi var begge fornøyd med løsningen og er fortsatt gode kamerater. Det er ikke alle som har det samme synet på friluftsliv."

Ikke no langtur, men kjøttkakene smakte mye bedre på en benk utenfor Elgsethytta enn hjemme

Flott video! (når jeg skrudde av lyden, sorry fortrekker heller lyden av et vindpust til slike scener). Artig at den ble fanget opp slik!

Ha ha ha, skal se det er samme teltet! Men da er det altså ikke bare å skaffe seg stenger for da er det noen dingser jeg mangler? Er ellers veldig fornøyd med å slippe med fire plugger, bra opplegg!

Jeg må si atter folk generelt irreterer vettet av meg på tur.. Hva i svarte er poenget med å prøve å lokke til seg en av hundene mine som jeg strengt prøver å si at det ikke er greit å hilse på...?! Mine hunder ignorerer folk helt til noen begynner å lokke, og det skal jeg hilse og si det er mange av.. Og ja, ene tispa mi har nå begynt å trekke automatisk til folk vi møter på tur, så ho har på langline (om det er båndtvang så er ho såklart i line), for å unngå at ho får hilse på. Men ja.. folk med hunder uten kontroll er ganske irreterende å møte på tur dem å.. spesielt dem små, som langt i fra er no koslig å hilse på engang.. Dette har ført til atter jeg går turer der det er minst sannsynlighet for å møte folk, fordi jeg orker rett og slett ikke å måtte møte på slike, tur etter tur... Greit å spørre om å hilse, men ikke sett deg ned å begynn å lokk på den liksom..

Her vises det bedre. (y)

Hehe, da forstår jeg Skal sies at jeg bruker Scarp 2, men vil to forskjellen er minimal, og at det bare er vanskeligere å sette opp scarp 2 med kryss-stengene enn Scarp 1. Min Scarp blir såpass selvstående at når jeg setter teltet sammen med kun stenger, så kan jeg fint ta tak i krysningspunktet og plassere teltet nøyaktig der jeg ønsker å ha det. Jeg har også satt opp teltet på passe kjipe plasser tidligere, enten det er i snø eller i steinura. Skal sies at jeg ikke har opplevd store problemer i lyng enda, men godt mulig det dukker opp etter hvert. Skal snart på tur i Nordland, og der er det en kvast med lyng både her og der. Men om du vurderer å oppgradere Scarp teltet ditt med ekstra stenger, så vil jeg påstå det er en god investering. Selv prøver jeg å finne nye måter å bardunere teltet enda bedre på. Synes oppsettet slik det er i dag er litt tafatt. Vurderer flere barduner fra samme punkter osv. Som f.eks. de bardunfestene ved døra. Sett på halvannen meter bardun på hver side der, så har du større barduneringspotensiale. Et par bilder hvor jeg har tatt i bruk ekstra stenger:

Før var det om å gå ting som ingen hadde gjort før. Det er det for noen fremdeles, men det er vanskeligere å finne noe. Snart må man sykle på enhjulssykkel opp Everest med hendene på ryggen, uten oksygen, for at det skal være noe. Så er det noen, antagelig mange fler enn før, som skal gå det som alle andre går. Derfor må det skiltes og merkes på alle vis, og settes opp postkasse. Snart kommer det nok sofaer på toppene, så de skal ha noe å kvile seg på før de går ned igjen. (En benk vil jo bli for hard i røven for dem.)

"Noe annet" er ikke så lett å finne, når kriteriene er enmannstelt, selvstående med to innganger. Saken er den, at jeg har et Scarp1 som jeg har vært godt fornøyd med. Men på en tur nå nylig var det ren flaks at jeg klarte å få satt det opp. Eller flaks, på det ene stedet var det mer snakk om et mirakel, for det var strengt tatt ingenting (lyng) å sette pluggene i. Men på mystisk vis satt de likevel. Hadde jeg hatt et selvstående telt, så hadde det vært null problem, det var "uendelig" med alternativer. Og siden jeg også har et Exped Orion, vet jeg hvor kjekt dette er. Så jeg slo fast, at jeg må ha et som er selvstående. Men å gå bort fra to innganger – det går jo ikke. Det er helt nødvendig luksus.

Jeg har selv skaffet meg en Alaska Husky nylig, jeg har ikke hatt hund før selv. Min Husky er 2 år gammel.. Og det er mye jobb, men enda mer glede. Hva jeg finner interessant er andre bekjente som skaffer seg hund som har en "Den klarer seg selv" innstilling. Jeg har ikke lest alt på tråden her men noe, og jeg oppfatter nok det samme som muligens mange andre om at hundeeiere i dag er litt slappere når det gjelder og komme innpå hunden sin. Det jeg finner interessant er jo at det er mange, faktisk utrolig mange som skaffer seg disse småbikkjene, som jeg selv har spurt meg hva de bruker de til. Når jeg har snakket litt med mennesker i byen jeg er fra, viser det seg at det faktisk er ett ganske stort miljø for disse hundene, men hva som overrasket meg mest var den økende trenden som vi ser rundt oss ellers i samfunnet. De er med på utstillinger, jager etter premier, og hva jeg synes er verst er faktisk kanskje at mange gjør det for å vinne i seg selv. I mine øyne for å hevde seg. Det er mulig det er ett økonomisk perspektiv bak dette, ikke vet jeg. Men det sies jo også av vedkommende jeg snakket med om dette, at hvis han/hun vinner denne konkurransen vil de kunne selge chippahuajua valpene sine for X antall tusen. Jeg har 2 sønner, en som er 3 år, og en som er 9 måneder. Videre kommer jeg til å fortelle om min sønn på 3 år, hver eneste dag fokuserer jeg på min hund i en periode i løpet av dagen. Den skal ha omsorg, kjærlighet, og trening slik at vi lærer oss og kjenne. Med bakgrunn i at jeg ikke har hatt hund før er det mye feiling, prøving og læring. Men til gjengjeld får jeg mange gode tilbake meldinger på hvordan hunden ter seg mot andre. Så vell som jeg får tips og råd om hvordan jeg kan gjøre ting annerledes. Akkurat som og oppdra ett barn, bare 60 % av det, siden man slipper å bytte bleier. Nå kommer jeg snart til poenget mitt, og min mening selv om jeg er en uerfaren hundeeier som prøver det man kan. Jeg opplever at det er tatt forgitt at de fleste må kunne lære opp sin egen hund når de går til anskaffelse av en. Med mindre man er inne i ett miljø så kan man alltids søke opp ett kurs fra de er valper, og lære basics. Men det finnes utrolig lite informasjon som det ligger tyngde i for mange (og da tar jeg utgangspunkt i at de fleste er interessert i å finne dette). Internett kan være en god venn og roten til alt vondt, der finner man ja og tjah. Det jeg opplever er at flere mennesker og barn har godt av og være tilknyttet dyr. Min sønn på 3 år, har ingen problemer med å være med inn i hundegården til en bekjent som driver med hundespann. Der står det 16 Husky glade som bare det, og angivelig 2 ganger så store som min sønn. Min Alaska husky og min sønn er kjempevenner og de steller med hverandre. Men, når vi drar til ett annet vennepar som har småhunder. Opplever jeg at de bjeffer, hopper på min gutt på 3 år, og ikke klarer og "oppføre" seg på lik linje med en hund man ville antatt skulle være mye mer som de små! Da blir min sønn redd. Personlig er min hund en tur kamerat, familiemedlem, en form av personlig trener, og ikke minst en effekt for å displinere meg selv. Min subjektive oppfatning er at man skal ha en hund som håndterer disse områdene, og den skal fortsatt være en hund under disiplin. Min Bingo går i møte med postmannen hver dag, lager ikke en lyd men bare logrer med halen. Da vet han at han får en godbit som postmannen har i lomma. Det er den eneste mannen som kommer hver dag og gir han en godbit siden Bingo står hjemme hele dagen. Og dette spurte postmannen om var greit før han begynte. Men er det riktig og bruke en hund som ett objekt for å hevde seg i den matrealistiske verden vi lever i pr. i dag? Jeg synes det er feil.. Og hvis man spør vedkommende rett ut om det er det de gjør, nekter de. Hvis noen har konstruktive tips innen det og lære opp en hund til hvordan man kan finne materie rundt dette tar jeg gjerne imot det også La kritikken hagle mot innlegget mitt om dere er uenige i oppfatningen i hva det omhandler og ha hund, men led meg også gjerne inn i en riktig retning i forhold til hvor jeg kan hente materie for å lære opp min hund

Jeg så på dette nå nylig i forbindelse med et DIY prosjekt, men fant ut at maskene i det nettet er for grovt for knott. Holder kun mygg og større ting ute.

Passer nok fint for deg og datter en tur der nede. Har du fri en fredag rekker du egentlig mye på en helg.

Vi er to karer som planlegger å padle fra Skjomen (sør for Narvik) til Bottenviken i sommer. Vi har satt av tre uker fra 10.7 og padler så langt vi rekker uten å skjele for mye til kalender og kart. Turen har flere bæringer der minst 3 er lange. Første halvdel har en god del stryk, så dere må trives med å padle grad 2. I forkant av turen bør vi være 'sampadla', så det må planlegges noen fellessamlinger i mai / juni. Vi kan være behjelpelige med å skaffe en Ally med sprutrekk dersom det skulle være behov for det. Dersom du føler at dette kan være noe for deg så ta kontakt! Hilsen GeirØ og EirikW

Amok Draumr 3.0 utrolig bra hengekøye med gode forbedringer fra 1.0 som også ligger på kajakkrommet. Man sover bare så utrolig godt i denne og med muligheten for en hengende stressless så blir det turens høydepunkt (for meg)

Min turfrokost den neste uka består av havre og byggryn, chiaxfrø og tørka blåbær eller fiken. Jeg tar også med en bitteliten flaske med agavesirup siden jeg blander med vann og ikke har i tørrmelk. Blander før leggetid og har da deilig "kjøleskapgrøt" til frokost. Topper med kardemomme og kanel

Kan ikke si noe om posen, men har en montbell dunjakke, og kvaliteten er topp! Regner med at du har planer om å bestille fra d store utland?

Ja litt leting, hvertfall når det blåste såpass som det gjorde. Da måtte vi lete etter plasser som hadde ly. Så et par andre camper men de passet ikke denne gangen. Synes det har vært enklere noen andre steder men kanskje fordi det har vært enkelt å finne info i andres turrapporter. Her hadde jeg ikke lest noe særlig på forhånd. Men det er sikkert ikke mange vann som har campingplasser rundt hele noe sted. Så kommer de jo også an på hvor kresen man er og hvor mange man er. Skal man ha opp ett lite telt er det enklere å finne plass enn til mange telt.

Hvis du ser på turkartet her på forumet ligger det en mengde turrapporter fra området både som turrapporter her på forumet og som linker til eksterne blogger. Flere av dem forteller villig vekk om greie plasser å etablere camp både med bilder og stedsbeskrivelse

En gang på snaufjellet - teltet jeg slik at jeg fikk en flat steinhelle inni forteltet. Praktisk mhp brenner og koking - helt til jeg oppdaget hva som lå under steinen! Bajs og papir. Usj

Nettopp kommet hjem etter en uke (ikke på fjellet, men det er jo fjell der òg) på en plass som heter Roligheten, like ved Åna-Sira, som er like ved Flekkefjord. Gikk en "topptur" som bringer en 200 meter over havet og som gir en fantastisk utsikt over den lille, idylliske plassen, samt havet som ruver i bakgrunnen.

Mange gode tips her

Tur opp på Novola (960 moh) etter å ha gitt terrassen på hytta strøk nr. 2 med beis. Spent på knærne, men de taklet både opp- og nedtur relativt greit. En ordentlig opptur etter nedturen forrige søndag. Dyreliv: En enslig rype rett under toppen og en hel skokk med ryper (voksne og barn) halvveis hjemme. Ungene var nå flyvedyktige. https://stifinner.wordpress.com/2015/07/25/topptur-og-opptur/ Utsikt mot Sylan fra toppen.

Kantarellene hilser og sier at de liker været i år mye bedre enn tropesommeren 2014. Og med magen full av smørstekt kantarell og dessertmagen enda fullere av blåbær med fløte husker jeg litt bedre hvorfor jeg ikke bor i det forunderlige landet Syden der det alltid er sommer.

Vi var en liten gjeng som tok turen inn til Tjønndalen i Setesdal. 400m stigning di første 3km, ble en hard start på en fin tur

Jeg har ikke kjøpt meg tørrdrakt til bruk som turklær, men det er pinadø ikke langt unna. Hilsen Trøndelag.

Det ble antyda tidligere i tråden her at "kvaliteten" på hundeeiere generelt har blitt lavere, det tror jeg stemmer. Jeg er selv "hundemann", og opplever mye rar atferd blant hundeeiere. Båndtvang og kontroll på egen hund er nok det jeg opplever at mange eiere i dag ikke mestrer/praktiserer godt nok, går en tur med hunden sin i områder hvor det er tett med både folk og hunder er det ikke rett og slett ikke greit og la hunden gå løs i en radius på 30-50 meter rundt deg. Det holder ikke at hunden lar seg kalle inn problemfritt 8 av 10 ganger, de gjenstående 2 gangene kan for omgivelsene være ett stort problem, og det er ikke opp til den aktuelle eieren og avgjøre om det er ett reelt problem eller ikke! Jeg kan ta ett eksempel: Jeg var en morgen på vei til jobb og hadde min hund med meg i bånd, inn fra en sidegate kommer det en løs hund og med en gang den får øye på oss setter den kursen mot oss. Den fremmede hunden var på ingen måte agressiv så det var ingen fare for at det skulle skje noe farlig. Eieren av hunden har ikke dukka opp innen den fremmede hunden når bort til oss, men når han så kommer til syne og fortsatt er nokså langt fra oss og ikke gjør NOEN tegn til og skynde seg eller gripe inn spør jeg noe oppgitt om han kunne tenke seg og kalle inn hunden sin. Han svarer noe sånt som at "den er helt snill, vil bare hilse"... Greit, men jeg er på vei til jobb og har rett og slett ikke tid på og vente på at vedkommende sakte, men sikkert skal "subbe" seg bort til oss, så jeg bestemmer meg for at vi går den retningen vi skal med den følgen at den fremmede hunden følger etter oss. Dette var plutselig ikke den fremmede eireren så fornøyd med for hunden hører ikke når han nå forsøker og kalle den inn. Lignende situasjoner som dette over en lengre tid gjorde at nå var jeg drittlei så jeg bare fortsatte min ferd fremover med en løs hund og en hylende fremmed mann på slep. Etter et par tre kvartaler stoppa jeg så han fikk henta inn hunden sin, og vedkommende var rasende på meg for at jeg ikke hadde stoppa tidligere. Dette er dessverre ikke noe unikt tilfelle, min oppfatning er at flere eirere enn tidligere ikke er tilstrekkelig skikka til og ha hund.

Leter også etter en ny pose for bruk vår/sommer/høst. Jeg har hovedsakelig sett på Cumulus og Roberts (begge nevnt over her), og står mellom Cumulus Lite Line 400, Cumulus Lite Line 300, Roberts UL 400 (850 Cuin) og Roberts UL 400 (750 Cuin). La inn ME Xero også, men de ligger nok i en prisklasse som er litt over mitt budsjett. Det ser også ut til at ME har bedre detaljer ved hodepartiet, og i måten "kamrene" er sydd på (tar lengre tid, altså dyrere produksjon, men gir mindre varmetap). Usikker på hvordan Helium skiller seg fra Quantum. Også noe skeptisk til temperaturene til Roberts, ettersom dunkvalitet, type stoff, antall kamre, osv, omtrent er nøyaktig det samme som på Cumulus. Tror nok jeg ender opp med Lite Line 400. Selv om det nok vil føre til at kommer til å ta med meg vinterposen når jeg er på tur i høyfjellet i november og mars.

Solnedgang i Bambleskjærgården på slutten av gårsdagens sykkeltur. Test av selvutløserfunksjonen på mobilen

Som skeptisk hundeløs person, er jeg vel egentlig ikke invitert til å mene noe, men jeg synes kvaliteten på hundeeierne har gått ned de siste 15-20 årene. Jeg synes ikke det er greit med alle hundene som hopper på meg for å hilse. Har opplevd å bli bitt etter av en stor hund i bånd på sti. Veldig mange flere hundeeiere nå har ikke kontroll over hundene sine (med eller uten bånd). Jeg synes imidlertid det er veldig koselig å møte veloppdragne hunder, og har ikke noe i mot hunder generelt.

Lørdag 7. juni kl. 13:00 rusler jeg ferieklar, glad og fornøyd ut av eksamenslokalet. Årets siste eksamen er gjennomført, og nå er det ferie! Etter et par stillesittende måneder skal det bli godt å få rørt litt på seg. Samboeren tar ferie 19. juni, og anledningen var perfekt for en god uke på tur før vi kjører nordover. I all dagdrømminga under eksamenslesinga ble Femundsmarka sett ut som turmål. Har aldri vært der, og etter 5 år i trøndelag var det absolutt på tide. Camilla kommer hjem 15:30 og nevner at hun skal en snartur på butikken før den stenger. "Stenger?" sier jeg, i det det demrer for meg at det er pinse. Slike ting kan fort gå deg hus forbi i eksamenstiden. Da er det bare å sause sammen en lynrask ukesmeny og håpe man ikke glemmer noe. På søndag pakkes sekken, og mandag hopper jeg på toget til Røros. Offentlig transport til Synnervika er vel bare å glemme, så jeg tar en taxi. Taksameteret går fort på røddager! 920 kroner svir godt i en slunken studentlommebok. På parkeringsplassen ved Langen møter jeg en trivelig dame, med to like trivelige hunder, som er på vei ut. Vi slår følge den første timen, før jeg fortsetter til Nordvika og oppover Mugga. Fortsatt bra med vann i elva. Her ved utløpet til Mugga. Etter noen timers fiske og vandring oppover Mugga anser jeg slaget som tapt. Det klekker litt døgnfluer, og jeg ser ett og annet vak, men alt jeg får er et par knøttsmå harr. Allerede dag én må jeg gå løs på reserveprovianten. Jeg spiser en pose Real ved elvebredden og rusler slukøret opp til Langmyrbua. Hadde egentlig tenkt meg til Nedre Muggsjø, men denne koia var så fin at jeg tar natta her. Jeg er ikke alene om å nyte godt av bekkestokker. Dag 2 står jeg opp tidlig til nydelig vær og begynner vandringen opp mot Nedre Muggsjø. Ved innløpet og stikrysset til DNT-ruta spiser jeg frokost og tar en liten fiskeøkt, fortsatt uten hell. Oppe ved Volsjøan er det litt mer liv, og her sikrer jeg i det minste fisk til middagen. Fautbua ligger som en liten perle ved Skjelbrotjønnan. Lunsjrasten tas utvilsomt her! Reingjerdet og riksgrensen krysses før nedstigningen av Skjelbrofjellet. Jeg aner ikke om svenske oppsynsmenn er en farlig rase, så det er med øynene i nakken jeg tar et par tjuvkast i Skedbrosjön, før jeg ordner i stand middagen. Etter en god middagspause fortsetter jeg ned mot Norge. Svenskene pleier å være flinke til å legge klopper, men nå begynner de å slurve litt synes jeg... I 8-tida ankommer 1 stk sliten, eksamensdvask kropp Reva/Rogen. I dag ble det litt flere kilometere enn jeg egentlig foretrekker. Til nå har jeg ikke møtt noen siden starten, men her møter jeg på to hyggelige karer, en sveitser og en tysker, som har vært ute et par uker allerede. Vi prater en stund, og jeg får etter hvert høre at "you look quite groggy". Nei, nå er det bare å ta kvelden! Dag 3 starter rimelig sløvt med en sein frokost og litt fisking før jeg tar farvel og fortsetter videre. En liten bris og en overskyet himmel med noen rolige regndråper er velkomment vær for dagens vandring nedover mot Grøtåa. Det tar likevel ikke lange tiden før det klarner opp og sola steiker som i går. På med shortsen igjen. Årets første bad, ufrivillig som sådan. Jeg sklir på en stein og faller uti i begynnelsen av krysningen av Røa. På ett eller annet vis får jeg tak i en grein fra en vier, og klamrer meg fast mens jeg ser vannflaska seile nedover elva. Omsider får jeg karra meg opp uten at hele sekken og overkroppen blir våt. Vannflaska hadde heldigvis stoppet i en bakevje inne ved land, så den fiska jeg opp. Vel, vel, kanskje like greit med kjøling i varmen. En god del vann i Røa, og null tegn til fisk eller insekter. Prøver noen kast, men fortsetter raskt videre. Jeg rusler videre nedover DNT-stien, og fisker litt smått i vannene på veien. Med badingen ferskt i minne trår jeg ekstra varsomt når de neste bekkene skal krysses. På ettermiddagen ankommer jeg nedre del av Grøtåa, like nedenfor Krokåthåen. Har ikke sett et eneste tegn til fisk i hele dag, men Grøtåa gir meg et par pinner på tampen av dagen, akkurat nok til å berge middagen. Godt å være framme her nå, det setter både jeg og kneet mitt pris på. Har gått på litt (for mye kanskje) de første dagene, så jeg kunne bruke mesteparten av tiden i dette området. Fra nå av blir det definitivt mye mer fisking og mye mindre gåing. Det liker jeg tanken på! Hadde satt opp duken som skydd for sola, men duken fikk plutselig en annen funksjon. 2 minutter med en solid haglbyge mens jeg gjorde klar middagen. Slutta like plutselig som den starta. https://www.youtube.com/watch?v=dgy2vnxxWfI Tordenskyene bygget seg faretruende opp litt senere. Det buldra litt i nord, men skyene passerte aldri over dalen. Et lite triks om morgensola steiker og teltet står en åpen plass. Hver eneste kveld Pløyde meg med god samvittighet gjennom 3 store sjokoladeplater på turen. Deilig avslapning etter hele dager med vandring og fiske. En fluefiskers drøm! De neste par dagene tilbringes i dette området, hovedsaklig med fisking i elva. og litt i området rundt. Etter hvert labber jeg meg rolig nedover mot Skogtjønna/Abbortjønna og fisker og slapper av i godvær her et par nye dager. Den vinden som er roer seg ofte på kveldene, og gir gode muligheter for litt myggfiske. Slike bilder taler best for seg selv. En fluefisker nyter livet akkurat slik det bør nytes, her ved Skogtjønna. Lunsj, kaffe og lesing i godvær. Godt å lufte beina etter en formiddag med fiske i varmen. Fluefiske er riktignok noe av det beste man kan bruke tiden på, men kan til tider være frustrerende også. De fleste som har håndtert et fluesnøre kjenner seg vel igjen her, og har nok på ett eller annet tidspunkt forbannet det meste av lyng, dvergbjørk og vier, som på magisk vis huker tak i snøret uansett hvor forsiktig man er. Kanskje spesielt når fisken endelig vaker innenfor kastehold. Kikkert er kjekt. Hovedsaklig til fuglekikking, men også når man lurer på hvilke insekter fisken vaker på, eller hva som er oppi lia der på andre sida av dalen. Jeg ble imponert over den varierte naturen i Femundsmarka, som også gir rom for mye variert fugleliv. Et par nye kryss i fugleboka ble det. Søndag formiddag hadde jeg egentlig tenkt å prøve ut Rølvoltjønnan, men vinden hadde tatt seg opp, så jeg bestemte meg for å gå ned i dalen og gi Røa en ny sjanse. Da var det bare å hoppe på 4-feltsen igjen og følge løypa ned mot Røvollen. Jeg slo leir nede ved elva rundt Vollhåen, og brukte hele dagen på fiske der nede. Det tok helt av med døgnflueklekking, men vakingen uteble. Etter hvert begynte en annen døgnflueart å klekke, hvor fisken ble adskillig mer ivrig. I slike tilfeller er det gøy å være fluefisker. Et annet velkjent problem for fluefiskeren er manglende muligheter for bakkast. Og uten bakkast blir det ikke mye framkast. Vaderne ble igjen hjemme, så da blir vassing eneste alternativ. Her ble en liten gresstust redningen, å stå i elva hadde blitt litt for kaldt. Det holdt akkurat for å nå ut til strømmen med vaking. Knyt på en feit, uimotståelig døgnflueimitasjon og kast ut. Uttelling på andre kast. Deilig! Det ble en fin fiskedag i Røa, og det virket som den hadde bedret seg veldig siden onsdag. Mandag morgen var fiskekortet utgått, og planen var bare å slappe helt av, og rusle rolig ned til ferga. Med en og annen regnskur ble det litt kaffekoking, frokost og lesing i teltet før jeg pakket sammen og var klar til å gå i 11-tiden. Ferga kom ikke før 14:45, men jeg ønsket å ta meg god tid på vei ned og kanskje kikke på litt fugler før jeg satte meg ned og ventet på ferga, kanskje med enda mer kaffekoking og lesing. Et stykke nede på stien, et par km fra fergeleiet, møtte jeg en gjeng som hadde kommet med ferga fra Synnervika. De fortalte det hadde vært veldig mye vind, og at det var usikkert om ferga kom til å legge til på retur. Jeg fikk nummeret til ferga og snakket med mannskapet, men de kunne ikke si noe før de var ved Røa på vei tilbake. Klokka var da 11:30, og en rask titt på kartet fortalte meg at jeg fortsatt kunne rekke bussen 15:30 fra Synnervika. I verste fall 20 reelle kilometere, og med en snittfart på 5km/t skulle jeg være trygg. Ugh! Ikke akkurat den avslutningen jeg så for meg, men bussen måtte jeg rekke, og jeg følte ikke for å gamble med å se om ferga fikk lagt til. GPSen ble skrudd på og brukt som tripteller for å holde øye med farta og distansen, så var det bare å skjære av stien og marsje nordover. I en sabla fart. Hah! Beat you to it! Det var ikke akkurat behagelig, men jeg rakk det heldigvis med 15 minutter. Det var 17 sure kilometere ekstra, i til dels kjipt terreng. Avslutningen ble et realt spark tilbake til hverdagen, hvor klokka er den store hersker. Det var bare såvidt jeg turde å spørre, men ferga hadde ikke lagt til ved Røa. Gjett om jeg var glad for at jeg gikk! Glad og fornøyd slapp jeg meg ned i et bussete, og betalte behagelige 76 kroner for turen tilbake til Røros. Sett bort fra avslutningen var hele turen fantastisk, og jeg blir nok nødt til å dra tilbake senere år. Fisket var greit, myggen var grei og været var stort sett fint. I dag er en rolig dag, med potetgull til lunsj og pizza til middag. Og sannsynligvis noe godis til kvelds. Utrolig hvor matvrak man blir etter lange turer. Ruta, grovt sett:

Det ble ikke kjøpt en Bush Box sammenlegbar vedovn til turbruk. La den i handlekurven, men orka ikke reise meg for å hente bank dingsen da det skulle betales...har jo en turovn fra før også

Kjøpte meg en Black Diamond telt lykt som er ganske artig og grei. Er lite og nett å gjør det meget hyggelig å lese i teltet eller å lage mat. Kostet bare 29 dollar http://www.blackdiamondequipment.com/en-us/shop/mountain/lighting/orbit-lantern

Tinka, alaska husky tispe på snart 7måneder. Trekkvillig og herlig hund. Blir mange turer med sykkel, kløv og ski med årene. Veldig sprek jente, men hun elsker og å ligge å sløve i senga Har blant annent linjer fra Harald Tunheim, Ketil Reitan og Doug Swingley 10uker gammel

Hei Jeg har en Alaskan Malamute på 5 år. Malamuten er en fantastisk familiehund og tur hund. Den kan hjelpe deg med vekt på fjellturer og dra deg på ski med vinteren:). I tillegg finner du ikke mer lojale hunder. Angrer ikke ett sekund på at jeg fikk meg en malamute .

Da har vi åpnet et eget "Hund og friluftsliv" forum her på Fjellforum. Det var kanskje på tide? Spørsmålet var - Hvem har hund og hvilken rase - og til det må jeg beklageligvis innrømme at vi ikke har hund, men hvem vet - kanskje en gang i fremtiden?

Har nå fått meg enda en fremtidig turkompis. Eller venninne blir det. Ei Finsk Lapphund-venninne. Er hun ikke søt?