Vinnerliste

Jeg husker godt da jeg var liten. De øyeblikkene jeg fikk ha pappa for meg selv. Jeg og pappa på tur, det var stas. Det var som en barndomsdrøm for meg. Denne gang står jeg på andre siden og er den som er far og min sønn er den som er med...Håper og tror han liker de stundene like mye som meg. Er noe med det å knytte bånd mellom far og sønn sterkere og når vi deler den samme interessen for friluftsliv og fiske er det ikke vanskelig. Dette er ikke en historie om den uka vi vasset rundt på Hardangervidda eller vandret rundt i Femnundsmarka. Nei dette er en liten ettermiddagstur, far og sønn med fiskestanga og en liten sekk med noe godt i. Turen begynner supert med sol og 17gr når vi kjører hjemmefra. Når vi nærmer oss Snappen i Andebu, ser vi faretruende skyer som driver rett mot oss. Guttungen spør: Drar vi selv om det kommer regn? Jepp, har med poncho så vi skal på tur sier jeg. Har bare med en men vi deler så godt vi kan. Ingen dråper enda. Men de er ikke langt unna... Plutselig dundrer det løs. River opp ponchoen fra sekken og bærer den over hodene på oss frem til vi søker dekning underet stor og tett grantre. Det fortsetter å øse ned. Mengden øker og det er ganske utrolig at det går an å regne så kraftig. Litt lei av å stå under treet gir jeg sønnen min ponchoen så trer jeg en jakke på meg, så labber vi de siste 200m bort til vannet vi tenker å fiske i. Og regnet det fortsetter... Men stanga må brukes og både far og sønn rigger opp. Kan tru jeg ble våt her. Våt helt inn på huden, men det er som guttungen sier: Det er jo litt kult og deilig og pappa. Blir litt nedkjølt i håret og det er deilig. Joda han har rett i det. Jeg har alltid likt ekstremvær. Endelig gir regnet seg og varmen og sola kommer etter hvert tilbake. Vi prøver tre forskjellige vann og det ender med tre små ørreter til far med fluestang og null til gutten med slukstanga. Nå vil jeg og ha fluestang var det jeg fikk slengt etter meg da... På veien hjem prater vi løst om alt mulig før han plutselig sier; Jeg har hatt det kjempe fint selv om jeg ikke fikk fisk. Jeg vet du heller ville at jeg skulle fått fisk og du ingen men sånn er det bare. Det er så fint i skogen nå og jeg gleder meg så til overnattinga på Skrim i sommer pappa. Jeg blir ei lita tåre våt i øyekroken uten at han ser det selvfølgelig, jeg er jo mann. Hahaha. Jeg blir så glad av slike ord. Han gleder seg til neste gang og det betyr utrolig mye for meg. Du skal vite det gutten min at det gjør jeg og. Tusen hjertelig takk for turen sønn.

Fredag 21.05 var vi klare, bilen var fylt til randen av bikje,voksene og barn, ja og ikke å forglemme bæremeis,tursekk og alt som hører med! Vi trillet ut fra ferieleiligheten vår i Råde kommune i Østfold da klokka var passert 12, rettningen vi holdt var mot Oslo og nærmere bestemt vestmarka/kjekstadmarka og småvannene! I Moss møtte vi ett vennepar og dems to barn i alderen 1 og 2 år som skulle være med oss på turen. Med andre ord lå det ann til en skikkelig familietur med tilsammen 3 barn i alderen 11 mnd til 2 år, 4 voksene i alderen 27 til 34 år og 1 stk hund i ensom majestet på 3 år! Etter å ha klart og bomme på en avkjøring på E6 og surret rundt i en liten evighet, fant vi til slutt riktig rettning igjen og kom frem til Dikemark i god behold litt senere. Vi parkerte på anvist plass og begynte "prosjekt organiser unger,barn og utstyr" før vi begynte å gå. Vårt vennepar hadde besluttet at barnevogn inn til småvannsbu var en god ide, og de tok absolutt utfordringene på strak arm med eventuelle utfordringer mht terrenget innover i marka. Etter at småsjefene hadde inntatt diverse smoothie og skiver med noe så kreativt som smør, var blodsukkeret til alle stigende (inkludert hunden som fikk tildelt både en og to biter med skive fra de små ) og vi var klare til å gå! Fra parkeringen ved Dikemark sykehus og inn til småannsbu som ligger rett ovenfor småvannene, er det ikke mer en knappe 3 km gange. Været var fint og vi hadde opphold hele veien. Som sagt hadde vårt vennepar satset på barnevogn, og denne ga oss mye latter og morsomme situasjoner. Blandt annet da de skulle passere en svært så sølete plass. Vi andre gikk tørrskodd rundt, mens Far i huset tok tilfart og dyttet på for alt det var verdt! Dette resulterte i at gjørmespruten sto, og sjefen i vognen klappet iherdig i hendene av begeistring! Vi andre fikk oss en god latter vi også, det var litt av ett syn! Litt lenger inn i marka, og bare en knapp kilometer fra hytta, var det en passering som var full av stein. Det ga oss litt utfordringer med barnevognen, som forsåvidt hadde begynt å takke for seg etter den noe røffe behandlingen tidligere i turen. Bunnen subbet i steinene og Våre to sterke menn ble fullastet med henholdsvis utstyr som lå i vogna OG ett barn som egentig hadde tilholdsted i vognen! Jeg og Mor til de to barna tok saken i egene hender: Med ett barn hver på ryggen dyttet og dro vi vogna gjennom steiner og overganger helt til vi var fremme ved hytta. Vogna var ett stusseslig syn da vi kom frem, og ble ganske så soleklart pensjonert etter lang og tro tjeneste! Da vi kom frm til småvannsbu hadde vi plassen for oss selv, og kunne gå på en liten oppdagelsesferd før vi pakket ut! En utrolig barnevennlig plass, men enkel og fin ankomst, omlag 1 time brukt med barnevogn og litt pauser pga ungene. (kan fint halvere denne tiden inn vil jeg tro) Det er ingen tvil om at de som har restaurert hytta i 2008 har gjort en glimrende innsats! Her var det gass til koking, en egen brønn for vann og generelt sett en hjemmekoselig og flott hytte med 4 sengeplasser og mulighet for å benytte seg av både åpen peis og vanlig vedovn. Idyllisk og fin plass med utsikt ned mot småvannene, og ikke minst variert terreng som er morsomt å utforske for de minste! Første kveld gikk med til utforsking for ungene mens vi voksene laget klar for tacokveld! Etter mat og kos på hytta var det påtide for de små og innta soveposer og finne søvnen. Alle tre ungene inn på samme soverom, liggende på gulvet av sikkerhetsmessige årsaker De sovner alle 3 på rekke og rad, og vi kunne nyte noen kopper kaffe og prat forann peisen før det også var tid for å ta kveld for oss. Dagen etter våknet vi i 08 tiden, og det var bare å få i seg frokost for små og store på 2 og 4 bein før vi kom oss ut i solen! Denne dagen var det flere som tok turen til småvannsbu, den ene hyggeligere enn den andre! Historiene var mange og tonen var god blandt alle som dukket opp. Flere barnefamilier og familier med hund. De to største ungene fant sport i og regelrett stupe i vannskåla til bikja, og etter noen skift måtte vi fint evakuere samtlige vannskåler opp i høyden! Jeg ble oppgradert til "trollet under broen" omtrent som i bukkene bruse, og fremfor å stupe i vannskåler, ble det plutselig utrolig mye kjekkere og løpe over tømmerstokker hvor jeg lå under og skulle "ta" de som løp over Etter mangfoldige timer lek og morro, lunsj i magen og deretter middag, ble det tid for å sette opp telt. Vi hadde tenkt til å ta denne natten ute, noe som betydde den aller første teltturen til de to eldste barna på henholdsvis 1 og 2 år. Vår lille snuppe på 11 mnd er allerede godt vant med telt og uteliv, som flere av dere nok har sett i andre rapporter. Teltene kom opp og vi var litt bekymret for om de små skulle finne søvnen, med tanke på solen som fremdeles tittet frem og gjore det meget lyst og trivlig i teltene. Vel... vi burde ikke ha bekymret oss så mye, for ungene sovnet en etter en når klokken såvidt var passert 20.00! Dette første til voksentid rundt bålet til langt utover de små timer, med litt godt å drikke og utallige historier og morro! Dagen etter våknet vi alle rett over klokka 07, og ungene hadde faktisk sovet gjennom hele natten uten så mye som en lys! Rellativt uthvilte satt vi oss inn på hytta for litt frokost og varme. Været hadde snudd og det var tunge skyer denne dagen, samt litt vind og kjøligere enn de andre dagene. Været stopper ikke turfolket i pinsen, og også denne dagen kom det både små og store innom hytta og slo av en prat! Etter noen timer pakket vi sammen tingene våre og pekte snuter og neser mot hjemveien! Vognen som absolutt hadde gjort sin jobb, kom på mirakuløst vis med oss ned igjen, selvom den nok har gjort sin siste tur! Vi var alle enige om at dette har vært en fantastisk tur hvor både barn og voksene har storkost seg! Denne turen kan jeg varmt anbefale videre til både barnefamilier og andre som ønsker en lett og fin tur til en idyllisk og fin plass! Nå er vi i tradisjon tro allerede igang med å planlegge neste tur som starter i uke 30! (Må beklage for litt lite bilder av noe dårlig kvalitet, jeg hadde glemt kamera og med en telefon nermest uten strøm ble det litt så som så. )

Brukte noen av dagene i denne såkalte Pinsen til å ta noen kjentmannsposter. Lørdag dro jeg til en av turområdene utenfor hovedstaden som jeg har vært minst i, Kjekstadmarka. Denne marka er en god del mindre enn de mer kjente rundt Oslo, og mer lettgått. Startet turen fra togstasjonen i Lier, hvorpå heftet tok meg til fire taubanelodd som ligger i åsen ovenfor Lier st., disse ble brukt til å holde bærevaieren stram for taubanen som fraktet kalkstein fra bruddene ved Gjellebekk ned til Gullaug; til en nesten igjengrodd gruve ved Nordvollen; og til et lass med gamle og spesielle takstein fra Spikkestad Teglværk som av alle ting ligger strødd rundt midt ute i skogen. Endte turen gående ved siden av folk som prøvde å slå små hvite baller nedi et lite hull. Gruve som gror igjen ved Nordvollen. Midt ute i skauen mellom to myrer ligger det en haug med takstein. Utsikt fra nederst på Haukeliåsen. Den andre Pinsedagen ble det en surretur inn i en annen liten mark, Lillomarka. Her var målet Røverkollen, åsted for fordums varder, og som nok folk flest forbinder med et kommunikasjonstårn. Det er relativ god utsikt ved siden av tårnet, men et ventilasjonsanlegg rett ved siden av er det mulig å klatre opp i for å få enda bedre utsikt over Lillomarka og nord for den. Mot Steinbruvannet går blåstien opp gjennom et lite gap i åsen. Utsikt over Lillomarka fra ventilasjonsanlegget på Røverkollen.

Dagens tur har vært på Hedemarksvidda, nærmere bestemt fra Gåsbu - Lageråkvisla - Stenfjellhytta - Appelsinhaugen og ned til Gåsbu via Brummundvegen (Rondanestiien). Brummundvegen kunne fint ha byttet navn til Brummundbekken nå for tiden. Turen ble på noe over 11 km. Med på turen var Ulu, en Alaskan Husky jeg pådro meg da jeg jobbet som handler og guide i vintersesongen, et supert turfølge Vi skal nok få mange fine turer framover.

Det ble en flott dag på Nedre Setesdal Austhei. På sykkel på forskjellige skogsveier. Noen kilometer med bæring ble det mellom veiene i det flotte sommerværet. 70 km viste GPS'en og noen stopp ved fiskevann ble det tid til. Ingen storfangst men katten maler fornøyd nå.

Myklandsvatna - Froland En sen kveld ringer min svigerfar og spør om jeg har lyst til å være med på den årlige orrfuglleika, som han og en gjeng drar på i den siste uka i april. Det er noe jeg lenge kunne tenkt meg å være med på, siden det passet med friperiode fra jobb så takket jeg gledelig ja til denne turen. Noen dager senere sitter jeg på bussen fra Sandefjord ned til Arendal, for å bli plukket opp av svigers. Planen er å kjøre innover til Froland kommune og parkere på en lomme langs Evjeveien, ved starten av Langevatn, for så å padle med kano derifra. Jeg har aldri vært her inne, men har hatt lyst til å utforske disse sammenhengende vannene etter at jeg leste og så rapporten fra samme området til @Helge.R. At svigers, Tore er hans navn, skulle inn hit på orreleik passet jo helt ypperlig Vi var litt spente på været, for tidligere i uken var det meldt regn hele døgnet på utfartsdagen vår og da blir jo turen litt stusselig med øs pøs nonstop. Men for hver dag som nærmet seg, så meldte de bedre og bedre vær. Hele natten før vi skulle dra hadde det regnet og fuktet terrenget skikkelig, så vi kontakter brannvesenet og får konsesjon til å fyre kaffebål inne i Myklandsvatna området. Stedet har jo en trist skogbrann bak seg i 2008 som var ganske omfattende, med totalt 26000 dekar brannareal så er det faktisk den største skogbrannen i Norge i etterkrigstid. 40000 arbeidstimer, 15 helikopter og flere hundre mann måtte til for å slukke katastrofen som ble forårsaket av en gnist fra en skogsmaskin i et knusktørt terreng som hadde bare fått et par millimeter med nedbør på 38 dager. Jeg var spent på hvordan det så ut inne på branntomta nå snart syv år etter. Vi får kanoene på vannet og padler stille og rolig nedover Langevatn mens vi åpner oss hver vår kanoøl, en halv liter med svensk Blågul sterkøl fra systembolaget til ni kroner som var smuglet inn på en av harryrundene til Tore. Den smaker helt utmerket i det flotte været og det lille som er av vind avtar mer og mer til det blir helt stille. Jeg snur meg rundt og ser et bredt glis på 69 åringen som røper at han har det veldig bra bak der han sitter, dette er en kar som virkelig nyter det å være på tur og har en lang fartstid innen friluftsliv bak seg. Han har tonnevis med gode historier fra sine år på Svalbard til sitt jegerliv rundt om i det ganske land. Det er alltid en fornøyelse å høre om opplevelser som isbjørnangrep og vandrerliv med børsa på skuldra fra nært og fjernt. Han har opplevd mye, men er alltid sulten på nye eventyr Vi glir gjennom det stille vannet som en pil med hvert åretak vi tar, og etter en liten stund kommer vi inn i området hvor skogbrannen var. Terrenget er tydlig preget av brannen og det er en slags mystisk stemning her inne som jeg ikke kan sette fingeren på, men naturen holder på å restaurere seg selv og det er mye grønt blant de gamle svidde restene av katastrofen. Det er tilfredstillende å se naturen prøve å gjennopprette sitt virkelig vesen til sin naturlige tilstand. Jeg kjenner at det er en fryd å være på tur i denne perlen av et padleområde, trange passasjer og variert terreng i vannet med små holmer og skjær samt et yrende fugleliv gjør padleopplevelsen morsom. Etter å ha padlet oss gjennom Langevatn, Myklandsvatnet og et stykke inn i Ytre Langevatnet så finner vi frem til stedet vi skal gå i land og gjøre camp. Vi skal sove under en stor gapahuk som er rigget tidligere og blitt brukt før, skjellettet står igjen av den og vi trenger å trekke duken over og kamuflere den med kvist og kvast fra terrenget rundt. Den er plassert ved kanten av to forskjellige myrområder som det ofte skal være spill på, jeg er spent på om det dukker opp noen fugl på plassen vår. Området ser hvertfall veldig lovende ut, og på samme plassen ifjord var det masse liv. Etter å rigget ferdig gapahuken og gjort klar soveposen er det dags for å kose seg med bål, mat og drikke til en hyggelig prat med gjengen. Jeg tar en kjapp runde rundt bålplassen ved vannet og finner brensel, det er ikke akkurat vanskelig å finne ved her inne siden det er uendelig mengder med døde trær som har tørket ut og gått over ende. Tore er bålfyrer og får fart på kaffebålet, han rusler muntert ned til vannkanten og fyller svartkjelen sin og plasserer den nøysomt blant de gule flammene. Om litt er det kokekaffe og en liten en sier han og smiler lurt mens kan rister på lerka si, kan ikke nekte på at det smaker nå. Skumringen har startert, et par gjess lander elegant på overflaten av det blikkstille vannet som avslører en og annen Ørret som gir fra seg forsiktige vak i blåtimen som straks er over oss. Jeg nyter hvert minutt, morgen og kveld er den beste tiden på døgnet synes jeg Etter å ha spist oss mette, fått i oss nok å drikke og mørket faller på er det dags å falle tilbake i posen for å få seg noen timer søvn før forhåpentligvis spillet begynner. Plutselig suser det to sorte skygger rett over hodet på oss og innover myrområdet ved gapahuken vår, det er to Orrhaner som flyr inn på spillplassen og setter seg i toppen av noen nedbrente furuer. De starter med kveldsspillet og dette lover godt for morgenen når lyset kommer tilbake. Jeg sovner relativt fort til lyden av forskjellige snorkevarianter, men bare etter noen timer med søvn våkner jeg av kutring og sjoing fra Orrfuglene. Lufta blir helt fylt opp av langtrekkende "Tsjoo-yysch". Jeg stikker snuta frem gjennom åpningen av gapahuken og ser en tjukk graut av en tåke, men spotter flere fugler som sitter i toppen av trærne rundt. Men ingen fugl er nede på bakken og slåss, er ingen hunnfugler å se gjennom tåkehavet heller. Jeg drar frem kamera og får tatt noen bilder av den nærmeste fuglen som sitter å sjoer i et tre. Etter en stund så trekker vi ut av gapahuken og ut på plassen, fuglene har flyttet seg lenger vekk til et annet området kan jeg høre. Jeg blir ivrig og legger i vei med telezoomen under armen i håp om å få sett hanene i kamp og få tatt noen gode bilder av dem før leika er over. Jeg følger lyden av fuglene som virker som at de er nærmere enn de er, jeg går en god stund gjennom tåka mens jeg prøver å ikke lage for mye lyd. Men når jeg kommer frem til plassen så klarer jeg knekke en stor grein på bakken og fuglene blir skremt, de satt bare i toppene her og men uansett ergerlig. Jeg snur meg og skal gå tilbake men skjønner at jeg egentlig har rota meg litt vekk, tåka er tjukk og ser ikke mange meterne foran meg. Men jeg skimter sola og følger øst for å komme til vannet som jeg kan følge tilbake til bålplassen vår, etter en halvtimes tid ser jeg såvidt siluetten av hatten til Tore og fortsetter mot den. De er allerede igang med morgenbålet og er på frokosten, jeg kjenner at jeg er sulten selv og setter meg ned for å nyte en porsjon grøt mens jeg ser dagen lysne til og tåken lette på sløret sitt. Det ser ut til å bli en strålende dag idag og det er null vind, gleder meg som en unge til å ta fatt på kanopadlingen og gli gjennom et blikkstille vann. Vi pakker sammen og blir enig om at det kunne vært en bedre orreleik, men turen og været har vært helt upåklagelig. Vi setter kursen videre nedover med kanoene og ender tilslutt dagen tilbake til parkeringen og avslutter turen vår. Hit må jeg tilbake til ved en annen anledning og da skal jeg ha med fiskestangen og. Takk for nå

Jeg bruker silkepose i soveposen, men mange ganger har jeg lett etter slike poser i ull. Det finnes ikke så mye av det på markedet. Tanken er at de kanskje gir en større økning av komforttempen på de hardeste vinterdagene - enn silke. Vi bestilte stoff i fjor høst fra http://www.janusull.no/produkter/63/ull-paa-rull og vi valgte stoffet Merinoull - Singlejersey - 4 meter - 440,- For øvrig veldig bra at de tilbyr slike produkter i nettbutikken. Nå som vinterstormene uler passet det godt å sy i hop til pose.. En av soveposene mine ble lagt på som mal. Sømmene ble sydd med sikksakksøm - slik at sømmen har nødvendig strech. Siden posen ble sydd i dag har jeg ikke fått testet den enda, men jeg ser frem til å prøve den. Likte at stoffet har veldig mye strech. Det er nesten like mye stretch i dette stoffet som i et vanlig strekklaken, og jeg vil tro at dette er en stor fordel i soveposen også. Det er også godt komprimerbart - men posen blir ikke så liten som en silkepose. Og vekta på min pose - i XXL - ble 421 gram - ikke for lettpakkere altså Mye stoff til overs som kan brukes til ymse formål. Jeg skal oppdatere tråden når jeg får brukserfaring.

Tror det er sundt med en slik diskusjon i ny og ne. Så klart irriterende for dem som føler seg truffet her som sitter med kjelleren fullt av ekslusivt turutstyr. Jeg synes det er helt greit at noen gir flere tusenlapper for et telt som har en mer eksklusiv duk , er noen cm. høyere etc. Har gitt mye penger selv for utstyr jeg har overbevist meg selv om er best. Ikke turutstyr men en del andre ting. Men gang på gang så må jeg si jeg blir mer eller mindre skuffet. jeg kan ramse opp i fleng av ting jeg har kjøpt hvor langt billigere varianter funker bedre. Er vel ganske opplagt at Helsport og andre tjener gode penger på de dyreste teltene sine. Avansen tipper jeg også er størst på de dyre teltene hos feks. XXL. Må jo være en grunn til at dem vil selge det dyreste. Eller for å si det på en annen måte, dem går langt får at man ikke skal kjøpe det billigste. Vertfall det jeg har opplevd. Argumentene er ikke spesielt holdbare selv om det er et snev av sannhet i det dem sier. Men dem tar ikke med flere tusen i økt pris med i bildet. Her i dette forumet ser jeg også det er en trend over at det blir anbefalt dyre Hilberg telt til blodferske fjellfolk som skal smake litt på teltlivet. Om ikke det bli anbefalt direkte, så glir praten fort over i det dyre segmentet, og så klart blir medlemmet fornøyd når dem får teltet og vil anbefale dette videre. Poenget er at når det eneste teltet man kanskje har sovet i før dette var et telt fra Nille til 199,- som lakk som en sil, så vil jo et hvilket som helst oppegående telt med respekt for seg selv være en fryd i forhold. Men når det er sagt, så skjønner jeg da altså veldig godt dem som vil gi litt ekstra for flott dukk og lavere vekt samt skryte litt av dette, men å anbefale det samme dyre teltet til alle andre ferskinger som er ute etter telt blir litt overkill og feil.

At pris og kvalitet går sammen, det kan da ikke benektes, MEN at man kan finne rimelige produkter som er bra kan heller ikke benektes Eller E948, Den er livsfarlig den (oksygen)

Tror jeg har bestemt meg for følgende: 8-16 August: Dag 1: Buss til Fondsbu Dag 2: Fondsbu - Skogdalsbøen Dag 3: Skogdalsbøen - Leirvassbu Dag 4: Dagsturer ved Leirvassbu (?) Dag 6: Leirvassbu - Gjendebu Dag 6: Båt til Gjendesheim og buss til Oslo eller Dag 6: Gjendebu - Memurubu Dag 7: Memurubu - Gjendesheim og buss til Oslo 22-30 August: Fra Hjerkinn gjennom Dovre og Rondane til Otta eller Straumbu?

Skjuta ulven med gummikulor? Associerar ulven människor med risk för smärta så lär den sig nog att hålla sig undan. Ulv med blåmärken på kroppen kan lära sig och sina valpar att frukta människor, döda ulvar kan bara fortsätta vara döda för evigt. :-/

Hovinfjellet i Ullensaker Skal man ut for å nyte naturens fred og ro, dra et annet sted. Nå trenger man vel ikke være rakettforsker for å skjønne at et turområde som ligger kliss oppi landets hovedflyplass, E6 og toglinja mellom Oslo og Eidsvoll ikke akkurat er støyfritt, men det er rimelig konstant bakgrunnsstøy der. Ikke det mest spennende turterrenget, men lettgått om ikke annet Det er grusvei hele veien, omtrent rullestolvennlig (hvis man kommer seg gjennom bommen), eller man kan ta "Høydestien" Det er i alle fall en sti (ganske våt sådan). På toppen er det laget gapahuk og bålplass. Utsikt over et svært hogstfelt. Ingen stor eller krevende tur, men ble da litt frisk luft i dag også. Det skal visstnok være bra med både vilt, bær og sopp i området. Så ut som det kan bli et bra blåbærår om vekstforholdene slår til. Av dyreliv var det kun en stålorm som ville vise seg frem i dag.

Ble litt inspirert av dere I natt ble min første natt under tarp - og det må være nesten 30 år siden jeg sist sov gjennom en natt uten noen vegger rundt meg Pakket sekken i går kveld (den veide forresten totalt 14,4 kg, inkl 2 ltr vann og 0,6 ltr rødvin) og gikk bare en kort tur oppover Holefjellet på Laksevåg før jeg slo leir i kveldssolen. Både fordi jeg håpte å få med meg solnedgangen, og fordi jeg visste det kom til å regne på morgenen, ønsket jeg litt høyde på tarpen for utsikt og påkledning/pakking under tak. Benyttet et tre, en TrekPod og teltplugger av billigste slag. Det er bare et tynt vegetasjonslag over berget, og jeg måtte sette to av pluggene på nytt etter at de begynte å løfte på lyngen da jeg strammet opp. Det ble til slutt seende slik ut: Solnedgangen ble litt spolert av skyer over Askøy (men vinen var god likevel ) Hadde kjøpt en billig syntetisk sovepose på fredag, Ajungilak Femund Spring, fikk den for 559,-. Vekten ble målt til 952 gram, volumet til ca 8,5 ltr og TComf/Lim/Ext var oppgitt til 9/5/-8 °C. (Da jeg målte min gamle pose, viste det seg at volumet var 19,5 ltr (!) og veide 1683 gram og temperaturrating var fraværende - jeg bestemte meg for å pensjonere den ASAP). Jeg la meg med bare tynne og korte ullplagg (Devold Breeze), og etterhvert som det ble kaldere måtte jeg først ta på tykkere ullsokker og litt senere en litt tykkere langermet og langhalset ull-zipneck. Da var temperaturen mellom 2 og 3 °C og det var en konstant lett bris over posen. Jeg var komfortabel nok til å droppe å grave frem StS Reactor extreme liner (med antatt overdrevne temperaturgevinster), og sovnet etter å ha lest den kule starten av "Marsboeren" av Andy Weir. Ble vekket da regnet begynte å tromme på tarpen, men sov deretter til den lysegrå morgen. Da var vinden økt betraktelig og utsikten over til Askøy noe endret. Deretter var det å koke kaffe og lese litt videre i boken - sånn så det ut under tarpen i blåbærlyngen: Tror @LightDan kjenner igjen TarpPoncho-en som jeg har lagt oppå liggeunderlaget Litt før kl 10 begynte det å regne litt mindre, og yr-radaren sa at det kom til øke på igjen om kort tid - så jeg benyttet sjansen til å pakke sammen, og hastig returnere til den ikke alt for fjerne sivilisasjonen. Takker for inspirasjon, folkens!

En snartur opp til vannverksdammen som ligger oppe ved Nedre Sæterstivatnet - ved ca 250 moh. Den gamle stien er fin å gå opp her - og det er veldg motiverende for en liten aspirerende fjellgutt å komme seg opp de litt småbratte partiene. Dette er en gammel sti - delvis steinlagt i forbindelse med at vannverksdammen ble bygd på 60-70 tallet. Det høljer ned og det er skikkelig ufyselig. En svart regnbyge ligger uti havet og vi hører ulet fra vinden oppi fjellet fra parkeringsplassen - som er nede ved en bilcrossbane. Det er sjelden vi to er på tur alene uten lillesøstra - og det er helt tydelig at gutten på 6 er i veldig god form og kan gå hardt på om han vil og år anledning slik som i dag. Vinden gjør sitt beste for å slite oss ned,. - og vi bestemmer oss for å snu og gå tilbake og ned mer i le av skogen. Litt småklyving så er vi nede igjen

En grundigere oppsummering kommer på bloggen etterhvert, men det viktigste kan vi jo ta her: Jeg avtalte å leie kajakk fra Skjärgårdsidyllen rett utenfor Grebbestad fredag kveld. Tanken var å padle ut til nærmeste holme og slå leir for natten der. Været ble dårligere og dårligere jo nærmer vi kom, og da vi gikk ut av bilen regnet og blåste det ganske kraftig. Innehaverne møtte oss, og foreslo at vi heller lånte deres gjestehus for natten og startet når det løyet neste morgen. Det var et generøst tilbud vi ikke kunne si nei til, og vi tilbragte en hyggelig natt under tak. Lørdag kom vi oss av gårde, nå i strålende sol. Vi padlet sørover, og planla å slå leir på Musø, en ganske stor øy. Vi hadde stort sett motvind eller vind skrått forfra, og snuppa taklet det overraskende bra i sin kajakk. Innimellom tauet jeg litt også. Ikke langt før Musø måtte vi ha en akutt tissepause, og det viste seg at Lille Brattholmen hadde enn fin gress-slette til telt og mange fine fjell å klyve i. Vi ble der over natten. Søndag morgen var været bra, og puslet rundt på holmen. Snuppa badet, vi spiste lang frokost, klatret litt mer, sparket fotball med en ball som kom drivende og så videre. Utpå dagen padlet vi over til Musø, og fortsatte utforskingen der. Utpå dagen ble været dårligere og etterhvert begynte det å regne, så middagen ble laget i teltet. Vi padlet mindre enn 30 minutter hele denne dagen. Det regnet mesteparten av natten, men mandag var det igjen klart og fint. Vi hadde ganske kraftig sidevind (6-7 m/s i følge værvarslet), og holdt oss mest mulig i le av øyer. Snuppa sleit veldig med å holde kursen, kajakken hennes er kort og har veldig lite kjøl. Det ble mye tauing. Hun var happy, men jeg likte ikke å ikke kunne ha øyenkontakt med henne når det ble litt bølger og vind mellom øyene. Løsningen ble at hun sang for meg, sånn at jeg kunne høre at alt var bra der bak. Hyggelig løsning! (For ordens skyld: jeg opplevde ikke at forholdene på noen måte var risikable, men det er jo alltids en sjanse for at barn gjør noe merkelig og havner i vannet. Derfor var det fint å høre henne.) Vi tok et par gode raster underveis, og padlet inn til Grebbestad rundt halv fem. Totalt sett en fin tur i et flott område, og vi drar gjerne tilbake. Skjärgårdsidyllen var veldig imøtekommende og hjelpsomme, så de anbefaler vi gjerne. Det mest negative med turen var vel hvor tydelige begrensninger snuppas kajakk har. Det spørs om hun ikke trenger en ny hvis dette skal bli en turform vi bruker mye. Jeg har også lyst på egen. Dette blir dyrt... Har allerede lagt inn søk på finn.no.

ASI Du brukar ikkje begrepet russisk ulv ,men det er det du egentlig meiner. Til det kan eg opplyse at slik russisk ulv allereide finns dokumentert heilt tilbake til 1860 talet i Norden, DNA tatt av ulveskinn frå dyr felt i Skandinavia. Dette beviser at slik ulv har hatt Skandinavia som ein del av sitt utbredelsesområde lenge og høgst sannsynleg før 1860. Når forskarane begynte å bruke begrep som den skandinaviske stammen og russisk ulv så hadde det ikkje noko med nasjonalitet å gjere,men kor størstedelen av desse ulvestammene hovedsakleg var å finne. Skandinavia har vore og er ein del av den russiske ulvens (i genetisk forstand ikkje nasjonal) utbredelsesområde. Kall det gjerne ein utkant,men likevel ein del av dens område.Dette er slett ikkje noko nytt. Det du påstår er lite truleg vandring frå Finland og Russland pga samiske forsvarslinjer som du kallar det, er motbevist. Ulv frå sør i Norden har vandra heilt nord til Finland det er bevist.. http://www.aftenposten.no/nyheter/Ulv-fra-Hedmark-satte-verdensrekord-7760325.html "Forsvarsverka" er nemleg ikkje så tette som du trur. Og når ein ulv kan klare det i 2014 så burde det ikkje vera vanskelegare å gjere det motsatt veg i 1979 For alt vi veit kan det vera mange som prøvde seg ,men vart stoppa, Offislelle fellingstal er ein ting,men det vil forundre meg om det ikkje og vart felt nokon uoffisiellt. .Ulv vandrar frå Sverige for så å dukke plutselig opp for eksempel på vestlandet eller i Agder fylka utan at dei har blitt lagt merke til spesiellt.. I dag kan ein følgje spora om ein finn DNA eller GPS for dei som har det ,det kunne ein ikkje i 1979. Hugs på at overvakingen av dei store rovdyra den gongen var svært mangelfull samanlikna med i dag. Kunnskapen om dyrs vandringar er i dag på eit heilt anna nivå. Dermed er det heller ingen som kan sei heilt sikkert at det var 0 ulv i Norge i ein periode..Gløym heller ikkje at i dag er det meir hytter, vegar, meir snøscooterar,viltkamera ja og mindre villmark. Så at dyr den gong kan ha vandra langt uten å bli oppdaga trur eg. Ein anna ting var at oppdaga ein ulv eller bjørnespor på ,70 eller 80 tallet og melde frå så vart ein gjerne latterliggjort og få eller ingen trudde på ein. Difor holdt mange folk kjeft for ikkje å bli gjort narr av om dei såg noko. Eg har sjølv snakka med folk som såg bjørnespor langt vest i Norge på 70 talet,men dei lot vere å sei noko nettopp av slike grunnar som eg nemner her.

Er svært godt fornøyd med Whisperliten. Kjøpte den som helårsbrenner også. Fungerer like bra i 30 + som i 30 blå.. Det er muligens brennere som er bedre på reguleringen, men jeg har da kokkelert rimelig heftige retter på den uten å ha plagdes med den. Bare å ta en titt i tråden min under "turrapporter", det. I tillegg brenner den jo så stille.. En kompis av meg har en Optimus Vega (utmerket brenner!), som vi pleier å ha som sommerbrenner på felles turer. Men når jeg er alene går jeg med Whisperliten når jeg skal ha mer heavy kosthold.

Då har eg gått til innkjøp av eit fint brukt fjellheimen xtrem 4 camp 2014 mod. Har slått teltet opp i hagen og synes det ser bra ut så langt. Forholdsvis lett og kompakt, enkelt å slå opp og egentlig romsligare enn eg hadde sett for meg. Blir spennande å teste på tur..

Men logikken den samme...

Fine greier Helge, er så viktig å ha kvalitetstid med barna våres. Godt å knytte far og sønn båndene på store og små turer og dele friluftslivet med de viktigste personene man har her i livet Good times!

Og kva er problemet med det?

Flott historie som det er lett å kjenne seg igjen i. Jeg var med min far på tur som guttunge, nå er jeg faren som drar med guttungen min på tur. Og av og til tar jeg med min far også. Lykkelig samvær for alle

Sånn vil jeg også at sønnen min skal ha det. Takk for fine ord og bilder.

Jeg lurer på om du ikke er svært negativ. At mange ting er kostbart er sikker, og at de koster mer enn DU er villig til å betale, kommer også klart frem. På den annen side er jeg villig til å betale mye for små fordeler - selv om disse fordelene ikke utgjør noen som helst forskjell uten om i ekstreme situasjoner. (Da, på den andre side, er det svært greit å ha disse "fordelene". Det gjelder både for telt og klær.) Beskyldningene om at leverandører og butikker vil lure "forbrukerne" faller på sin egen urimelighet. Seriøse aktører vil aldri finne på å ødelegge sitt gode navn og rykte for en kjapp fortjeneste. Det koster alt for mye å bygge opp et merke til det. Nå finnes det selvsagt lurendreiere som gjør nøyaktig det - lurer folk, men de er ikke mange. Og siden det er snakk om fortjeneste - sjekk selskapene som blir nevnt. Ingen av disse har fantasioverskudd. (Og for å henge meg litt opp i noe annet. Når du nevne e-stoffer, så mener du sikker E 300 - askobinsyre. Det er farlig det....)

Takk for en kjempefin og inspirerende turrapport!

Jeg har en ..eh.. liten samling av brennere og kasseroller etter å ha eksperimentert noen år med alt mulig rart . Det oppsettet jeg oftest tar med i disse dager er Flat Cat Gear Bobcat Jr. tilpasset Evernew 900 - kasserolle. Liker at alt får plass i kasserollen og at den er så brenseleffektiv. Ligner på Caldera cone - systemene. Mer info her: http://www.flatcatgear.com/shop/bobcat-jr-cooking-system/

Chili Con Carne / Taco-bønner til 2 personer - salatbønner fra 1 boks, lekket ut og purert - tomater, husker ikke hvor mye - 1 paprika - fennikel - vårløk - sjampignonger - chili con carne krydder eller tacokrydder - 300 gr stekt karbonadedeig i små biter - buljongpulver - en pose potetmos

Har erfaring bare med Damavand, men det var til gjengjeld en super opplevelse som for meg personlig blir vanskelig å overgå. Trenger ingen turoperatør og knapt nok guide (med forbehold om erfaringsnivå), men den jeg ble anbefalt var en yngre kar ved navn Hamed Bodaghi: [email protected] Han bor selv vekselsvis i Frankrike og Tehran, men har ansatte i byen Reine, noen kilometer fra Base Camp 1, Goosfand Sara. Her får du både transport, overnatting og guide (helt fra du lander med fly til du letter, om du vil). Profesjonelt og billig.

Hadde det vært like mange ulv som biler, like mange ulv som årlige lynnedslag, like mange ulver som lunsjpakker, like mange ulv som elg, eller like mange ulver som hunder hadde risikoen vært skyhøy. At det ikke er flere drap av mennesker skyldes at det er omtrent like mange ulv i Norge som i en gjennomsnittlig hundegård hos en litt aktiv hundekjører. Men hvor mange ville sluppet en liten, fremmed unge ubevoktet inn i den hundegården? Så er det også viktig å huske på at selv om både Sverige, Russland og Finland har mer ulv, så er det nå en gang slik at Sverige har knapt folk som bor i distriktene, selv i Nord-Sverige er folk mer eller mindre bosatt i tettsteder. Russland har enorme områder med svært lite folk, og Finland er vel omtrent i samme kategori som Sverige. I Norge derimot skal ulvene leve sånn ca der det bor folk... og da blir risikoen høyere, selv om det er ikke mange.

Hva med produktutvikling og testing? Dette koster MYE penger. Særlig om det er utført i norge. Helsport viser jo tydelig med sine billigtelt at de kan levere ganske god kvalitet for en ganske liten penge. Skal de derimot kunne forsvare å drive kontinuerlig utvikling, så må noen betale for de kostnadene det innebærer. Når utviklingen av kuppel- og tunnelltelt er kommet så langt som den har så krever det desto mer arbeid å gjøre teltet bare litt bedre. Derfor får man i dag veldig mye for den første tusenlappen, og man må må ut med veldig mye penger for å få noe som er vesentlig bedre. For meg blir denne diskusjonen litt rar. Noen av 1000-kronersteltene som selges nå er bedre enn luksusteltene var for 20 år siden. Det er altså fult mulig å klare seg med dem. På en annen side så er det umulig for andre enn den enkelte bruker å avgjøre hva som skal til for at et telt skal være verdt en tusenlapp eller fem til. For en som går mange mil hver dag kan 100 gram vektreduksjon være verdt tusenlapper. For en som skal krysse Grønnland med pulk er det kanskje ikke så viktig med vekt, men det å slippe frykten for ødelagt telt kan godt være verdt mye. Det er nok riktig at mange av oss overdriver vårt behov for kvalitet, men jeg synes det blir litt naivt å si at dyre telt er overpriset. Utvikling er dyrt, kopiering er billig (uavhengig av om man kopierer sitt eget design eller andres).

JEg har brugt en del ideer fra denne side http://www.backpackingchef.com blandt andet tomat og frugt læder.

StS ponchon min har jag vägt till 178 g, mot 230 som står i info om den, en skön överraskning! Den är ju i absolut minsta laget att göra en halvpyramid av, och jag är 178 cm. Ponchon fungerar numera som footprint under tarpen. Med en lite större tarp blir det mycket mer plats, och har man bardunlinor kan man spänna främre hörnen 5-10 cm ovanför marken och få en god del extra plats. 3x2 meter gav massor av plats till mig, hunden och packningen. Med barduner i främre hörnen blir det som ett litet palats. Att tynga duken med stenar stjäl ju liggutrymme, men i ett läge där man må välja mellan trångt ly eller inget ly kan man leva med att förhållandena inte är perfekta en natt. Jag spänner upp mitten först, bardunen från stången och sedan motsatta mitten av långsidan mot marken, sedan spänner jag ut hörnena, till sist lite efterspänning om det behövs. Jag får då alla hörnen ganska stramt ut, det blir inget att vika undan för mig. Halvpyramiden är väldigt bra om det blåser, så länge öppningen ligger i lä.

Problemet her er vel at vi har en bestand på ca 30 ulver i Norge, og tallet er allerede så lavt at det er vurdert tiltak for å unngå problemer med innavl. Da er det ikke mulig å skyte de som nærmer seg befolkning eller beitedyr, det er ikke mange ulv vi kan miste før det er garantert at bestanden bare kan vare et par generasjoner til. Jeg vet dette kan virke litt kyniskt, men: Ønsker man å bo nær naturen, så bor man nært naturen på godt og vondt. Og slipper man dyrene som man har som hovedinntekt fritt ut i naturen, så løper man en risiko. Det er ikke en bonde i Norge som kan bli overrasket av at det er ulver og annet rovdyr i norsk fauna. Vi tar risikoer hele tiden gjennom livet vårt, og på noen områder kan man gjøre tiltak for å redusere risiko, som lavere fartsgrense eller hjelm på hodet. Men for meg kan ikke dette sammenlignes, på ingen måte kan det sammenlignes at vi har hatt en hundelov. Det er her snakk om å gjøre et inngrep i norsk fauna som kan vise seg å være ureversibelt. Det er ikke snakk om å redusere ulvebestanden, begynner man å drepe ulv så har man allerede gjort nok for å garantere at den forsvinner. Til slutt vet jeg også at dette er et tema som vekker en del følelser hos mange. Jeg skriver ikke dette for å provosere, men blir selv provosert når jeg ser personer som tar til orde for å slette en del av den norske faunaen.

Opplevd kvalitet................!!!!!!!!!! Det beste og mest presise uttrykket for selvbedrag jeg har hørt på mange år

Mange faktorer som spiller inn her. Hvordan var de andre teltene festet? Hvilke plugger ble brukt? Hvordan var underlaget? Tror ikke jeg ville brukt et slikt scenario som en rettesnor for hva man bør råde andre til å kjøpe. Men det var hyggelig å høre at teltet ditt klarte seg da En kompis av meg har hatt mye problemer med sin splitter nye BMW. Det i seg selv er ikke holdbart nok til å kalle BMW for en dårligere bil enn andre biler. Men kjører man Mercedes selv, så er det jo litt artig å gni det inn så klart, men rettferdig er det nok ikke, hehe.

Jeg synes i utgangspunktet ikke at det er alderen som skal bestemme når hunden er for gammel til å jobbe. Det er som du nevner heller hundens helse og fysiske form som bør være avgjørende. Jeg ville vurdert dette opp mot andre faktorer som terreng, temperatur og vekt i kløven. Prøv deg litt frem, så ser du hvordan det går med hunden. Du vil vel også fort merke på hunden om den trives med å bære vekt i kløven eller ikke. Hvis hunden trives med det, ikke får smerter eller blir unormalt stiv/støl så er det nok ingen stor fare med å la den jobbe. Så lenge du avpasser vekten burde det heller ikke være noe problem å la hunden trekke vogn. Det er mindre belastende for skjelettet å trekke enn å bære kløv. Det er hundens form som avgjør og som må være det styrende.

Det bildet der var det noe kjent med ja Når det kommer til valg av telt så blir det vertfall ikke noe dyrt på meg. Har lest meg opp litt på teltfronten og funnet ut at en Helsport Nordmarka 2/3 eller evt. Bergans Trysil 3 Camp er telt jeg kan klare meg fint med. Til mitt bruk. Jeg skal tross alt sove i teltet sommerstid og stort sett kun en natt av gangen, så her trenger jeg verken stormklaffer eller supersmarte løsninger. Ei heller en uberlett avansert duk. Bare teltet er vanntett så duger det for meg. Skulle teltingen ta helt av for min del så får jeg heller se ann behovene for dyrere telt på sikt. Man vet ikke hva man savner før man har prøvd mer ekskulsive telt, så kunsten er da og ikke lage seg noen behov man i utganspunktet ikke trenger, hehe. Må også kjøpe meg en sovepose, for den Helsport Nordmarka posen jeg har som har en komfortemp på 6 +grader er ikke mye å spare på. Overnattet en natt i fjor når temperaturen snek seg ned til 4 grader og jeg frøs som en pinne. Så jeg føler at en Helsport Isfjoren til rundt 2.000,- gir meg en god kombinasjon av pose/pris. Den har komfortemp på -9 grader og da burde jeg nok kunne overleve ned mot 0 grader vil jeg tro, for kladere enn det tror jeg ikke det blir i fjellet midt på soimmeren (juli).

Brungmarka i vårpussen. Gikk en herlig tur via Sikatjønna, Turtjønna og Storavatnet inn til Damtjønna sammen med broderen. Fluestengene var med og det VAKET!!! Løvet var litt utsprunget og været ble etterhvert riktig så fint. Ved tjerna var de første døgnfluene i lufta og noen kom seilende som små seilskip på overflaten. Det ble fire prikkefanter som fikk lov til å gli tilbake i eget element. Så deilig at sommeren endelig er på vei, naturen våkner av dvalen, fuglene synger, ørreten vaker og humla suser. Det er til å bli toillat av

Ikke tur i dag, men i går. Ettermiddagstur i mitt nærområde. Her er det bare å ta for seg! En ting jeg synes er litt snodig er at jeg nesten aldri møter andre turgåere. Ungdom er totalt fraværende. Kanskje de er hjemme og mekker på firhjulingen sin?

@tjernivar talet på ulvdräpta människor i världen ligger på runt 10 per år, de allra flesta av dem i India, i områden där vilda bytesdjur är i det närmaste utrotade, så ulven får gå efter kor, getter, får, höns och liknande och i en del konfrontationer mellan människa och ulv blir människor dräpta. (Men oftare ulven.) Du kan säkert ha läst och kommit ihåg riktigt ändå, om det är en amerikansk sida du läst, eller en som citerar en amerikansk sida. För många amerikaner är ju världen synonymt med i bästa fall Nordamerika, i värsta fall USA. I Sverige som har närmare 10 gånger så stor ulvstam som Norge och kontinuerligt haft en ulvstam sedan senaste istiden är den senaste fatala ulvattacken från andra halvan av 1800-talet. (Undantaget en djurskötare på ett zoo med ulv som blev dödad när hon inte följde procedurerna.) Antagligen kommer någon människa i Norden förr eller senare bli angripen av ulv, men det är i samma anda tusentals gånger högre prioritet att totalförbjuda all trafik eller ta bort allt vatten från naturen, detta är exempel som tar många liv årligen!

Amerikanske dokumentarprogrammer har et eget forhold til "fakta". De spesialiserer seg på å overdramatisere og skremme folk, og gjør gjerne hva som helst for å få statistikker til å virke verre enn de er. Rovdyr kan og vil angripe mennesker i spesielle tilfeller. Det skulle bare mangle at noen vil gå til angrep når vi er over 7 milliarder mennesker og stadig ødelegger enorme arealer for disse dyrene eller går inne i slike territorier uten at det skjer noen angrep. Det er uansett snakk om marginale tall. I svært mange av tilfellene er det også snakk om mennesker som har oppført seg uaktsomt. Problemet er nok at vi mennesker henger oss opp i nullvisjoner, noe som er en statistisk umulighet uten at man utsletter alle risikoer. Naturen vil alltid være uforutsigbar.

Så flott å se at andre også ønsker å gå denne turen. Jeg hadde planer om å gjennomføre denne turen i 2012, alt var klart og klappet, men grunnet ting og tang måtte jeg utsette det. Nå forbedrer jeg med på å gå den i 2017. Fra juni 2016 har jeg og samboeren planlagt å bruke litt over ett år på div turer. Hun tar permisjon, jeg slutter i jobben. Før AT, blir det Rondanestien, Camino de Santiago (den har jeg gjennomført tidligere også), Te Araroa (3000km i New Zealand) og så kommer Appalachian Trail. Nå begynner trening for alvor. Men om det er noen av dere som går AT i 2017, eller som planlegger det, si gjerne ifra til meg -Christian

Mener å ha lest at det drepes 1-2 mennesker på verdensbasis av ulv hvert år. Altså et veldig lite problem sett på den måten. Det er vel heller beitedyrproblematikk og folks følelse av frykt som er problemet her

Kjørte til Mylla og gikk en rundtur via Ålsjøen, Kollern (bildet), Kalvedalen, Tverrsjøen, Ølja, Trantjernet og tilbake. Fikk til og med dyppet mine bare føtter i Ølja litt mens vannet kokte og sokkene lå til soltørking på benken. En strålende dag... Fortsatt noen snørester på stien på utvalgte steder - i hovedsak på nordsiden siste stykket før Kollern-toppen, og noe hardpakket snø på skogsveien på sørsiden av selve Mylla (som var helt uproblematisk). Syns jeg så bølger i vannskorpa av fisk på den første (og minste) av Kollernpyttene. Noen som vet hvilken art man kan få på kroken der? Utrolig at det er fisk i så små tjern. Turen skulle egentlig vært en tredagers mars fra Grua til Sognsvann, men jeg fant ut jeg ikke hadde forstått noe som helst av lettpakking ennå, og yr.no var plutselig blitt så negativ til om en 3-dags-tur var så smart. Så da pakket jeg over i en mindre sekk og utnyttet den dagen som de fleste var enige om at skulle bli topp...

Hei jeg heter Christina og ønsker alle turglade barn en riktig god turpinse

Har en 6 mnd gammel blanding mellom alaska husky og finsk lapphund. Litt tilfeldig at jeg endte opp med ham, men ville ha en som takler litt utendørsaktiviteter og kan være med på lange turer. Han er allerede en superbra turkompis! 4 mnd her:

På tur på Tjøme i dag. Mye vind og sjø i dag så passet bra med en tur til den italienske porten! Hvorfor den blir kaldt den italienske porten vet jeg ikke ?

Reinskinn er bra, men det er tungt å bære, uhamslig å pakke og så må du regne med reinsdyrhår alle plasser, helt fra underbuksa til brødskiva. Men det er bra å ligge på.

Jeg har selv vurdert å kjøpe meg en kano, og har da sett på Ally kanoene. Jeg er helt fersk når det gjelder kano og har derfor lurt på å sende ut et spørsmål på forumet her om det er noen som har en slik kano som kunne tenke seg å ta med en kar på dagstur. Det er kanskje noe å prøve? Da får du jo kanskje et bedre inntrykk over hvor stor en kano egentlig er og om du har lyst på større eller mindre enn den du er med i. Også er det jo fordelen med å få noen tips av en som har padlet før.

Sommer vår og høst bruker jeg en Primus Easyfuel slangegassbrenner med en modifisert Trangia vindskjerm. Brenneren er mye bedre enn Trangia sin gassbrenner, og med skjermen koker vannet på et blunk. Boksen kan snus opp-ned så den kan brukes også når det er kjølig. Bruk av stekepanne fungerer supert siden det blir stor avstand mellom brenneren og panna, og jevn fordeling av varmen. Skal jeg gå langt tar jeg gjerne bare brenneren uten skjerm, det er en svært effektiv gassbrenner.