Vinnerliste

Flott tidspunkt for tur med gapahuk/ tarp før myggsesongen setter inn for fullt! Her fra Østmarka i går.

Årets første telttur ble gjennomført i Østmarka fra fredag til lørdag. Fikk på denne turen testa fluestanga fra packraften for å se hvordan det fungerte. En annen ting jeg lærte var at det er smart å binde båten fast når den ikke er i bruk,kom plutselig et skikkelig vinnkast ut av ingenting og da fløy båten på vann. Var bare å hive seg etter for å få tak i den før den begynte å drive langt avgårde. Fisken var det ingen kjenning med,tidlig på året enda og kaldt i vannet

Hvordan klarer dere å motivere deres småbarn (2-7 år kanskje) til å gå? Jeg har sett mange foreldre legge opp turer i lett terreng - i håp om å de små til å gå. Kanskje starte med en lett skogstur bortover osv. Likeledes har jeg sett at mange lokker med godteri og kjeks for å få "fremdrift" - uten at det hjelper så veldig mye. Når målet ligger så usannsynlig langt fremme er det også lett å miste motet. Spesielt om pappa har en tom bæremeis på ryggen! Jeg har sett at mine små faktisk først blir skikkelig motivert når det blir litt klyving og litt bratt. Det er også de turene de husker aller best - nemlig der det er litt krevende. Her er noen småtriks som vi har benyttet (med vekslende hell) for å få opp dampen: spise skikkelig mat (brødskive) før man legger avgårde - styr unna sukker. gå mange barn i lag kan motivere alle til å gå på (type Barnas Turlag turer er fine). Ikke ha med bæremeis - men legg en bæresele i sekken som man kan benytte ved krise. Legg opp til små etapper og legg løypen slik at de kan finne sin egen vei oppover dit man skal. Det er mer motiverende å finne litt småklyving. Ikke vær redd for å stoppe før man når målet - barna bestemmer tempoet. Prøv allikevel å ha et klart mål for turen. Ikke la noen gå langt foran de andre - det er demotiverende. ta turer dit det er noe å se på underveis - ikke bare tett skog. Ikke la ungene bli for varme - det er lett å glemme. Noen flere lure triks?

bare en tanke: Jeg tenkler veldig likt som flere over, jo bedre pose jo større sannsynlighet for at dere får en fin opplevelse med turen, og ikke minst HUSK ett skikkelig godt liggeunderlag! Skulle det være veldig viktig for lillemor (og det er det jo ofte. hehe) med prinsessepose, så går det ann å sjekke Finn.no for prinsessestoff, deretter klippe til dette etter ca mål på soveposen (gjerne 5-10 cm større) også sy bitene lett sammen (dette kan man gjøre kjempe enkelt, selvom man ikke har noe form for syferdigheter. hehe) og tre denne utenpå den originale posen. Da har hun varm,god,hjemmelaget prinsessepose Vi har fra tid til annen vært avlastere for ei lita jente, og her var det altså frosker som var tingen. Jeg gjore akkurat det samme som beskrevet over: fant billig stoff med frosker, klippet til ca mål på posen og sydde med bestemor sin gamle symaskin. Hadde dette trekket utenpå soveposen.Det ble ikke rett og ikke pent, men snuppa var MER enn fornøyd nok, strålte fra øre til øre og var veldig klar for frosketur

Samd i det meste som vert sagt. Val av terreng er relevant også for oss (no har eg nokså store born, elleve og blir tretten, men dei har no eingong vore små). Grusveg er dødens og klyving er topp. "Referanseturar" som ungane kjenner godt har vore viktig for oss på nye turar. "Det er omlag like langt som......" "Me skal gå halvparten så mange høgdemeter som til xxx men over litt lenger distanse. Det vil seie at det er slakare, men lenger enn xxx". Og ja, vegen er målet osv, det må vere grunnsteinen. Men nokre gonger har eg også presentert sanninga for borna mine. At innimellom må me faktisk ha framdrift for å nå eit spesifikt mål me har sett oss. Trur det er viktig å anerkjenne mål som motivasjonsfaktor også, reelle, faktiske og fysiske mål. Det sosiale har kanskje vore den viktigeste nøkkelen for oss, både tidlegare og no. For nokre år sidan gjekk med Norge på tvers langs 63. Me var fire vaksne og sju kids, som gjekk frå Stjørdal til grensa (Sylan). 6 av ungane var i alderen 7-10 år, den siste var 4. Den minste satt ein del på pappa sine skuldre, spesielt når myrane var tunge å gå (vått år, snøen låg lenge). Eg var i utg pkt skeptisk til ein så lang tur med så mange born, og me hadde sjølvsagt exitane klare og stressa lite med målsettinga. Turen gjekk som ein leik. Pga vått år og omklopping vart turen litt lenger enn elles, trur me gjekk omlag 130 km. Ungane hadde kvar sin dag som var litt tung, elles sprang dei fremst jamt over. Ein tur som lærte meg mykje om korleis eg sjølv undervurderte det som bur i ungane mine, og kva det sosiale har å seie. Det er gjennom litt spenstige prosjekt som dette at mine verkeleg har gløda på tur. Har fleire gongar opplevd at det er nett den vesle turen som verkeleg vert eit helsikke å motivere, til tross for all verdas pedagosiske verkemidlar og skøyale påfunn, men den lange, litt i overkant drøye turen går så det grin. Dette gjer at i vinter som har vore har eg nesten ikkje hatt med ungane mine på kvardagsturane. Dei har fått styra med sitt, venner og fritid osv, og så tek me ein overnattingstur eller liknande omlag ein gang per månad, gjerne båltur i skogen. Tur har ei god stund no ikkje vore den viktigste interessa deira og det har eg respektert. At eg har gjort det, og ikkje vore "på dei" har resultert i at dotter mi vil velje friluftsliv som valfag på skulen til hausten. Det har også resultert i at dei vil vere med meg til Svalbard i sommar, på tur. To og ei halv veke der oppe totalt, 10-12 dagar ute på Prins Karls Forland. Til gjengjeld sett eg av ein dag til leikeland med guten min og ein dag shopping med jenta mi (båe deler får det til å rykke hardt i sjela). Eg fekk beskjed med mine (til tider altfor) reflekterte born, om at dersom det er eit felles ansvar å skape trivsel i familien, fekk eg pent bidra utanfor eiga komfortsone også. Gi og ta med andre ord. Til sjuande og sist er det samværet som er viktig, og eg er overtydd om at ungane kjem til å kose seg stort på Svalbard, og eg kjem til å ha det flott på shopping og Leikeland. Ungdomsskulealder gir andre "turutfordringar" enn små born, og eg knip meg sjølv i å tenkje "sukk, kor enkelt alt var den gong dei var 7"

En flott ettermiddagstur ble det i dag oppover langs Nidelva. Gikk et bra stykke oppover og padlet meg tilbake med packraft i solskinnet. Ørret på kroken (og i stekepanna) ble det etterhvert også.

Tilbake etter ei natt i Kvitladalen

Nå har jeg lagd meg en UQ av en gammel dunsovepose! Enkel sak med feste i begge endene og strikk med feste tre plasser nedover der glidelåsen er.. Vips så hadde jeg min første varme natt i hengekøya Jeg har fortsatt ikke bestemt meg for hvilken jeg skal kjøpe, men dunposen fungerer veldig godt enn så lenge! Hurra for hengekøyelivet Og takk for mange tips!

Ligger ute på tilbud på skittfiske.no til samme pris og uten krav om DNB Mastercard. http://www.skittfiske.no/Avdelinger/friluftsliv/Telt-Lavvu/Telt/Helsport/Helsport-Ringstind-2-143158-p0000126520

Nordmarka teltene har svært lav innvendig høyde. Jeg er 1,85 og syns det var helt håpløst. Nordmarka 2 har svært lite fortelt kontra 3 som har en type camp fortelt hvor man kan fyre litt primus/lage mat. I nordmarka 2 tror jeg det blir veldig trangt. Ang. vekt så var mitt Nordmarka 3 ca 3,5 kg ca når alt var pakket ned. Mulig 3,1 er en nettovekt. Som et krypinn i skogen hvor man bruker tarp funker nok begge. Blir litt hva du legger vekt på. Men da ville jeg heller benyttet muligheten til å kjøpe Ringstind 2 nå på onsdag eller torsdag når det er 25% rabatt på xxl ved bruk av DNB mastercard. Da får du det for 2500kr og et mye bedre telt som funker både til solotur og med to. Det er også under 2 kg. Men det blir jo din vurdering

For oppdateringer på is-status i Østmarka pleier "Den årlige vårtråden" på OFA-forumet (ofa.no/forum) å være bra

Tilbake etter overnatting på dnt-hytta Fjellhov sammen med datteren på seks år. Hytta ligger fint til ved Igletjønna i Frosta i Nord-Trøndelag. Godt egnet for både dagsturer og overnattingsturer med barn da den ligger kun 3 km fra vei. http://www.fjellforum.no/gallery/image/3416-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/3417-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/3418-lys-reinlav/

En ting som jeg syntes var veldig gøy som barn (på vinterstid) var at en voksen gikk foran et kort stykke og gravde ned flere depoter med noen godteribiter i en plastpose som han markerte med en pil. Så skulle barna "oppdage" disse underveis og grave de ut. Ellers har du den klassikeren "Nå er vi nesten er fremme." når man ikke engang er halvveis. Dette er egentlig mer irriterende enn motiverende, men samtidig en fast tradisjon på familietur som må videreføres.

Da er Enan farge rød mottatt og prøve oppsatt i hagen. Forteltet er stort! Det vil være uproblematisk å få plass til en ES-hann i det. Eller matlaging for den saks skyld. Takhøyden er nokså lik HS Ringstind superlight, på tross av 3 cm mer oppgitt i mål. Liggelengden bra for mine 180 cm med Exped 7M. Bredden bra. Duken virker noe tynnere en HS SL, mulig det er feil? Oppsummert ser dette bra ut, blir spennende å ta det i bruk!

Nordmarkaserien er laget av Helsport for XXL, kort fortalt, Helsport konstruksjon men med mindre solide materialer. Går du på Helsport sin Outlet på nett får du et "ekte" telt til samme prisen. Og skulle du bruke det mye så har du ihvertfall telt frem til du ønsker å oppgradere, og ikke at du må bytte det ut pga slitasje. Lykke til!

Inn Olledalen i Asker opp Hagahogget til Bergstoppen. Fin utsikt over Semsvannet. Videre innover Bergsåsen til Sandungen. Isen var ikke gått der ennå.

Min erfaring fra mine egne døtre er at det er stas å ha noe ordentlig, akkurat slik som de voksne. Så hos oss har det blitt Helsport Alta Jr.

Var i Østmarka i helgen. Noen vannt har is enda mens andre er så og si isfrie. Til helgen er nok det meste åpent der. Tar litt lengre tid i Lillomarka og Nordmarka. Er vist ca 40 cm is på vannene innenfor Hakadal bl.a.

Var en tur i Lillomarka i helgen og der er det fremdeles en del snø og vannene er det fremdeles is på. Inne i skogen er det for det meste bart der hvor sola tar, men i skyggefulle områder er det en del snø.

Vettakollen i dag før jobb. Supervær! Bildet er fra mandag, enda finere i dag.

Hva er mine erfaringer med Garmin GPSMAP 64st model det siste året ? Nedenfor er egne observasjoner og erfaringer med denne modellen. Mitt typiske bruk med denne 64st modellen på vinterstid; hovedsakelig til navigering og sporing. Jeg valgte denne gps' siden den var kjent for å være rask/presis med gps signal, samt har knapper til enkelt bruk med votter. Denne vinteren har jeg brukt den aktivit i over + 40 dager fra solskin til dårlig vær i bekmørket GPS tåler bra kulde,snø, regn og frost. Selv nede i - 15 grader fungerer den greit selv når den hang utenfor jakken. Ved eldre Garmin modeller har jeg opplevd at - 10 grader og mer har gps'n ikke fungert optimalt/ slått seg av. Batteri-leveltiden har vært grei nok, da avhengig av hvilke batterier jeg har bruk, termperaturen uten samt hvor aktivt jeg har brukt gps'n. Ett tips er aten kan lage smarte profiler for å spare mer på batteriene, mens selv har jeg oppgradert mine batterier. Desverre levers ikke garmin sin egen batteripakke med denne modellen, så for å kunne lade opp batteriene via gps' må en enten kjøpe denne pakkken separat eller lage "egen -løsning". Det sistenevnte med mange forskjellige løsninger mye rimligere enn Garmin's variant. Brukergrensesnittet er enkelt å bruke, i kjent Garmin terreng, ergo lett å finner frem i. En kan lage og bytte til forskjellige profiler . I begynnelsen var det kjekt p være i "kjent Garmin" terreng, men nå stiller jeg spørsmål om kanskje dette brukergrensesnittet begynner å bli litt utdatert ? Garmin Oregon har ett litt bedre og mer oppdatert system, hvorfor ikke det samme for 64 serien ? GPS'n er rask på motta signal og er presis, spesielt etter den siste oppdateringen av triaxial systemet/firmware update Rask og enkelt interface med basecamp. Utfording med selve microkortet, låsemekanismen kan åpnes når en bytter batterier, så her bør en være obs. Overføre / bruke forsjellige kart har vært enkelt å bytte /bruke, men en reelt problem har vært kalibrering av kartet og dets kompass. Flere ganger har jeg opplevd at kartet ikke korrigerte seg selv for hvilke retning jeg gikk i eller prekte selve gps i/mot. De fleste gangene ble dette løst med å kaliberer selve kompasset, men ikke alle ganger. Kun ved en "hard-restart/master-restart" klarte gps'n å oppdatere seg i henhold til reelt navigering. Slike hendelser er ikke noe kjekt (eller bra) når en detaljer navigerer med gps' på kveldstid eller i dårlig vær ! Selv har jeg og andre med likenden gps (64s og 64st) rapportert dette til Garmin support. Dette har vært den største og mest negative erfaringen med gps'n Når en har laget en rute på selve gps'n, og navigerer/sporer aktivt så vil gps'n ikke zome ut mer enn 1:200m. Desverre har jeg ikke funnet ut hvor denne begrensingen kan endres. Dette har jeg kun erfart når jeg selv har laget en rute og gått på denne. Forskjellen mellom 64s og 64st er kun assosiert med topo europa kart. Selve ideen bak dette "pre-loaded" kart er bra, og for UK og US kunder kan det være nyttig men de gangene jeg har brukt dette kartet i Europa (UK, Frankrike) så selve kartet vært for dårlig resolusjon til å brukes. Idag hadde jeg nok kun valgt 64s og ikke 64st Hvordan er Garmin GPSMAP64st sammenliknet med Garmin Oregon 650 ? Brukergrensesnittet er litt forskjellig hvor Oregon virker litt enklere og smartere å bruke. Mens den andre store forskjellen er bruk av knapper og touch-screen, som har sine fordeler og ulemper. Her der det viktig at en tenker gjennom hva en ønsker og hvor en ønsker dette. Min GPS er blitt sendt til Garmin support for en vurdering/feilsøking p.g.a. problemen med kart kalibrering's problemet. I mellomtiden, mens jeg venter på tilbakemelding, har jeg skrevet en liten oppsummering. Så dette er kun ment som en liten oppsummering samt dele litt erfaringer med andre. For dem som lurer på hvilke gps en bør kjøpe så er det viktig å tenkte gjennom hva en skal bruke den til (kajakk, sykkel, ski, fjellvandring, geocatching) samt innhente seg informasjon om de forskjellige merker og modeller der ute. Bruk dette forumet, andre hjemme sider, snakk med venner og kjente som bruker gps'n sin aktivt for sine erfaringer før en går til innkjøp / oppgraderer sin gps. For detalj spørsmål om selve gps så er garmin/support ett bra utgangspunkt. Desverre er ikke bruker-manualen så detaljert som aldre modeller. Ikke glem og oppdatert firmware på gps'; dette kan bedre gps'n betraktlig

Tiden er inne for å handle ny pose til vår, sommer og høst. Etter mye nettsøk har jeg kommet frem til to alterntativer, noen her inne som har synspunkter eller erfaringer med en eller begge av disse? Komfor? Kvalitet? osv. En ny pose må være lett, varm og passe til en person på 197. http://www.fjellsport.no/produkter/turutstyr/soveposer/soveposer/western-mountaineering-ultralite.html http://www.outnorth.se/marmot/plasma-15-long-14770#SlateGreyAtomicBlue

Diktatorer kan jo også ha lyst på en fjelltur iblandt. Selveste Kim Jung-un har nettopp besteget Nord Koreas høyeste fjell. Paektu på 2750 moh. Å bestige Paektu gir vistnok mer mental næring enn noe atomvåpen i verden, kommer det treffende fra den kanten. Kledd i høvelig fjellantrekk. pensko og frakk. At apostlenes hester muligens er byttet ut med helikopter må man vel ikke snakke høyt om, ihvertfall ikke om en bor i Nord Korea. En annen diktator som ikke var opptatt av å bestige fjelltopper var Adolf Hitler. Da tyske soldater i 1942 tok seg helt til topps og erobret dem 5621 meter høye Elbrus, fikk han et raserianfall. I februar 1943 ble det tyske flagget kastet ned fra toppen og en minnetavle for de falne i Kaukasus skal nå stå på 4200 m på turen opp. Kan jo være en påminnelse for oss som skal på FF-tur til den sovende vulkanen i juni.

Disse er oppgitt å tåle koking, men du må finne en måte å lukke dem på: http://sousvidenorge.no/produkt/sous-vide/poser/sousvide-poser-095l Disse har ziplock, men det er ikke oppgitt temperatur. Men de er beregnet på sous-vide matlaging, så jeg hadde ikke nølt med å bruke dem. Du kan jo sende en forespørsel: http://www.sousvide.dk/produkter/11-vakuumposer/14-18-store-poser-med-zip-luk/

Om du får tak i et Mountain Hardwear Skyledge 3 til ok pris så anbefaler jeg virkelig dette teltet, brukt det mye selv, kuppeltelt med fortelt i begge ender, 2,1 kg er lett for et 3 mans telt, har testet dette i mye vind og sto veldig bra, lett og sette opp.

Mulig dette er et bedre kjøp enn Nordmarka 3? http://www.helsport.no/romsdalshorn-camp-1814

Jeg er VELDIG fornøyd med Little Mammut til min sønn. Vi har vært på mange turer der jeg har ligget med to lag ullundertøy i min sovepose og han har ligget i bare trusa i sin sovepose. Han er generelt mye varmere enn meg, men likevel. Pluss at den kan vaskes på 60 grader også, det er innmari praktisk når det blir sølt kakao i soveposen.

Det er vel en grunn til at mine favorittvann ikke er nevnt der ja

Flere har nevnt at en fordel med Unna er at det kan settes opp på steder der det er trangt og dårlig plass, her er et ekstremt eksempel på det: Bildet er hentet fra denne websiden: http://www.camp-japan.net/blogs/kudow/?p=3567

Sendte e-mail til Fuizion ang lagerbeholdning i dag tidlig og fikk svar nå:

Har ikke erfaring med selve hytta, bare gått inn dit. Du kan lese mer her: http://thygeson.blogspot.no/2013/09/22.html Ut fra hva jeg husker er det kanskje mulig å ha med barnevogn inn hvis man tar samme ruten inn som vi gjorde. Da fortrinnsvis med en trehjulsvogn med store hjul, dvs en løpevogn eller sykkelvogn med stort ettermontert fremhjul. Kan ikke si noe om teltmuligheter, hytta ligger på en knaus med bratt vegg ned mot vannet. Husk at alle overnattinger på DNT-hytter i Osloområdet i utgangspunktet skal bestilles på nett: http://booking.visbook.com/1117

Mye klokt som er blitt sagt her. Har også erfart at grusvei er håpløst, sti og gjerne litt kronglete sti er absolutt å foretrekke. Vi pleier som regel ikke gå så langt, men jeg har da klart å få 3-åringer til å gå 4-5km så det går an. Da måtte det mye synging og tulling og prating til for å få det til å gå. Vi pleier også be ungene lete etter T'er og blå streker på trær, men det varer ikke så lenge før akkurat det blir kjedelig. Pauser for å plukke bær, sjekke ut maurtuer, isfosser, bekker osv alt etter årstiden blir det mye av.

Ved rødekorshytta viser de barmark. Mer korrekt er 2 meter.

Det har jeg fått med meg. Etter min mening er snømengden det dobbelte av hva kartet viser. (Jeg sendte en epost til "senorge" med noen "observasjoner" og håper de vil korrigere.)

Hah, då er me to, går blandt enkelte venner under kallenavnet "Magica", blandt anna pga desse føtene mine Og alle tærne er i tillegg like lange, så ser ut som nokon har kappa rett av.

Jeg er veldig enig med @MartinHJ. For oss har det vitkigste trikset vært lek, og selvsagt må jeg være med. Vi har lekt oss gjennom turene fra hun var 2,5 år. Leken har selvsagt utviklet seg, men det viktige er at jeg er med på den. Den siste versjonen, og min foreløpige favoritt, er at hun er trekkhund og jeg er hundekjører. Genialt med litt drahjelp til pulken! Vi har sunget mye og jeg har fortalt mange historier. Våre beste samtaler har vi også ofte på tur.Og så gjelder det å huske regelmessig påfyll av mat. Vi prøver å praktisere pauser hver time. Det trenger ikke å være lange stoppen og mye mat, men stabilt blodsukker hjelper veldig på motivasjon, humør og alt mulig annet. Valg av turmål og turmåte kan også bidra til motivasjon. Er det noe spesielt med stedet, eller noe som skjer underveis? Vi ser på kart og snakker om turen, både før og under.

En primus til. Denne gang en Optimus Svea 123.

Grattis med kjempetelt Opas Ikkje glem å vurder trikset med å feste en hyssing-løkke i pluggfestet nede på langsiden/døren. Slik at du kan feste pluggen mye lenger ut fra teltet, og slik få endel større "fortelt" Kan bakveggen på nye Unna festes opp, for bedre lufting, slik jeg kan på mitt gamle?

Hei! 22 år, budeia frå vestalndet frelst av friluftsliv å det å leva med naturen. har heila livet nytt gleden av naturen, og hatt glea av lengre turar, kryssa innlandsisen på grønland og gått noreg på langs. På leit etter ein/ei stødig ekspedisjonspartner. Med vilje til å gjera det umoglege, mogleg. Evnen til å sjå det fine med naturen sjølv når alt byttar imot. Nyte det å vara på veg, vel så det å vare over målstreken. Løysningsorientert. Hardfør. Gjennomsnittlig glad i kalde strøk og vinter. Godt humør. Relevant turerfaring. Intressert,turinfo!?: [email protected]

Gikk tur i Rondane med faren og søsteren min når jeg var 7 (og søsteren min var 12). Vi hadde det morsomt med å finne neste T og denslags. Det var en tur i regi av DNT, som fattern plustelig tok over som turleder på, ettersom turlederen måtte avbryte etter første dagen. Jeg og søsteren min fikk derfor gjøre litt mer som vi ville. Husker egentlig alt på denne turen veldig godt. Gikk Bjørnholia-Rondvassbu-Veslesmeden t/r-Dørålseter. Turen mellom Bjørnholia og Rondvassbu løp jeg og søsteren min etter de røde T-ene. Dagen etterpå gikk turen opp til Veslesmeden. Veldig spennende å komme så høyt opp. Siste dagen tok vi båt (jeg var på båt #2 sammen med faren min, mens søsteren min var på båt #1). Husker jeg var veeeeldig keen på å ta igjen henne, men hun kom fram noe sånt som 15 min før oss. Tips jeg har: Sti, ikke vei Varierende landskap Pass på at ungene spiser nok Topptur Hytte-til-hytte turer er spennende Unger har det gjerne lettere med å holde "Voksen"-tempo når det er bratt, ettersom de veier så lite. Som 8-åring gikk jeg opp/ned Galdhøpiggen fra Spiterstulen på 4/2 timer. Vet ikke om jeg hadde gjort det samme i dag.

Ny, fin kanotur i Sunnhordland! Stemningsfull aprilkveld og -natt ved bålet.

Min erfaring er at inntrening med kløv er helt unødvendig. Vent til bikkja er 2 år og start kløving. Gå alltid med hund i bånd eller svært kontrollert ved kløving (kan sette seg fast).

Is, men åpent langs land. Ikke spesielt gåbart...

Nu er det en SMD Skyscape Trekker jeg har - litt dyrere og litt lettere enn Scout, men det blir vel ganske likt. Pluss for at det er vindstabilt og ganske romslig til å være et lite telt. I godt vær er det hyggelig å ligge "ute" med sidene åpne. Prisen er det ingenting å si på. Greit å sette opp. Kondens er garantert, problem først og fremst i fotenden, men dette er noe som følger med lette endukstelt. Minus for at snorene (nylonbelter med strammere i plast) til pluggene glipper i kombinasjonen regn og vind. Rettes ved å sette på dine egne snorer. Jeg fikk etterhvert mindre sans for "mønet" (spreader bar) - en liten dings i karbonfiber som tar i mot stengene og holder taket oppe. Litt vinglete i leddene og en kritisk del som er for lett å miste/rote bort. Bør brukes med justerbare gåstaver - det går med karbonstavene SMD selger, men det er laget for gåstaver.

Har hatt første kanotur med overnatting sist døgn. Vigdarvatnet i Sveio er ikke et dårlig alternativ i mitt distrikt da.

Når dattera vokst ut ur rosaposen blev det en ordentlig sommerpose, pluss en ordentlig vinterpose. Vi har ofte brukt sommerpose, og lagt en vattert fjellduk ovenpå. God tur!

Nyeste film fra vandrings og packraftingtur til Marokkos Atlasbjerge i februar. Selvom forårets vandmænger fra smeltevandet endnu ikke var kommet var det muligt at packrafte i N'fiss floden.

Norsk Turmat kylling i karri mot Real Turmat kylling i karri Uavgjort Etter min smak er disse to like. NT er litt søtere, mens RT har litt mer karri. Det siste er egentlig ganske uinteressant ettersom ingen av rettene kan oppleves som sterkt krydret av andre enn de som ser på fiskeboller i hvit saus som en vågal rett. Kyllingen de deler på ble slaktet litt før påske. Jeg håper ingen franske kokker ble skadet i dette prosjektet. Jobben deres må ha vært å følge et stramt budsjett med RT kylling i karri som smaksmål. Sånn sett har de lykkedes, men behovet for å himle med øynene og mumle henrykt oh la la etter denne retten er akkurat like stort som etter Rts utgave. Mettende er det og det er tross alt det viktigeste med posemat på tur. Trekk for villedende reklame: -3. Ja, jeg er så gammeldags. NT har god merking av vannivået med fire røde, tydelige streker inne i posen. Les bakpå hvor mye vann din rett skal ha i nummer på streken og i milliliter. Klart plusspoeng til NT her. Ærlig talt RT; dette kan dere få til, dere også. Så min konklusjon på syltynt grunnlag er at maten er OK. Hater du RT, så vil du hate NT. Synes du RT er helt greit, så er NT like grei. NT posen er bedre enn RT sin, antagelig fordi NT har hørt på klagene på RTs poser. Men der Norsk Turmat taper hele slaget i mine øyne er markedsføringen. - antyder en bedre smaksopplevelse med sine "franske kokker", men er praktisk talt det samme som RT på smak - når en produsent slår seg på brystet og gauler "NORGE!" så blir det selvmål med et EU-produkt Mitt råd til Norsk Turmat ville vært å sparke designeren til fordel for enkle, lettleste poser, droppe påklistrede 17.mai-glis og brukt litt mer krydder i produktene sine. Konkurrenten dere sikter på er Real Turmat. Real Turmat tror at nordmenn spiser som på 50-tallet... Rådet til andre turgåere? RT er fortsatt godt nok. Vil dere ha mer smak, lag deres eget eller gå til Fuzion.

Jeg hadde dødd av skrekk ved første sving til høyre.

Raudbergnuten – kommunetopp i Ål Fikk minimalt med søvn denne natten, og kjørte i skumringen fra Asker kl. 06.30. Det var stille på veiene, og jeg satset på at UP hadde avspasert denne formiddagen. Tok en powernap på Bromma hvor jeg ble vitne til nydelig morgensol på åsene over Hallingdal. Ingen av de jeg spurte på forhånd hadde anledning til å forsøke seg på Åls tak denne helgen, men den gode værmeldingen tvang meg til å dra uansett. Forsøkte å parkere utenfor Bjøberg fjellstue, men det syntes ikke eieren noe om og jeg ble henvist til en plass lenger ned mot elva (passet meg faktisk bra). Været var utrolig bra, akkurat som spådd og det var herlig å følge scootersporet innover mot Bjordalsbu. Passerte et skilt ved brua der det stod «Brettbomser» eller noe slikt, er ikke den typen men tok sjansen på å fortsette likevel. Tok på fellene da bakkene tok til, og nå angret jeg på at jeg enda ikke hadde fått ut fingeren og kjøpt meg slike hælløftere som mange randokjørere bruker. Ved krysset mot Iungdalshytta måtte jeg forlate det faste scootersporet og brøyte videre i halvdyp snø. Jeg trodde først at toppen var massivet oppe ved Hestebottfjellet, men det viste seg at det var lenger enn som så... Holdt et bra tempo innover, jeg ville helst komme tilbake før det ble mørkt. Passerte en hytte nordøst for pkt 1579, litt beroligende å vite at det finnes nødhavner om været skulle endre seg på mirakuløst vis. Jeg har begynt å fått et nært forhold til Skarvheimen. Terrenget her er ganske annerledes enn feks Jotunheimen og Nordfjord. Kuperte heier og «skarv» så langt øyet kan se, disse hvitkledde kollene fascinerer meg like mye i dag som forrige helg på Hardangerjøkulen. Etter mye svette og slit nådde jeg toppen etter tre timer, 12 km og snaut 1000 høydemeter. Nå gjorde det godt med en skikkelig rast i «solveggen» med orkesterskue mot Hallingskarvet. I sør ruvet Gaustatoppen i det fjerne, og i nord lokket Jotunheimen og ikke minst Hurrungane som aldri før. En skikkelig gromtopp denne Raudbergnuten, også kalt Raudebergskarvet! Etter å ha kost meg skikkelig med utsikten var det vemodig å tenke på at jeg nå må ned i dalen igjen. Men returen svingte det skikkelig av! Snølaget var blitt fastere, og det smørmyke pudderet oppå gjorde utforbakkene til en opplevelse av de sjeldnere. Farten var kanskje ikke den råeste, men jeg kunne nesten stå kontinuerlig hele veien ned igjen mens distansen gjorde seg selv. Kun et par småbakker, og så var jeg nede igjen, diiiiggg! Nå bar det ned til den hippe alpinlandsbyen Hemsedal for å hive i seg en burger og chips før jeg kjørte til Sanderstølen Høyfjellshotell der jeg overnattet...i bilen på parkeringsplassen. Turdata: 5t 15min 24 km 1100 høydemeter Nystølvarden – kommunetopp i Gol Natta var stjerneklar og rimelig kald, hele bilen var nedfrosset innvendig da jeg våknet. Men dessverre var det blitt helt overskyet! Dog lå skylaget over toppene, så utsikten fikk jeg, det er det viktigste. Spente på meg langrennsskia fremfor fjellski og langet innover de velpreparerte løypene mot Nystølvarden, Gol sin høyeste topp. Presterte å ta feil i et kryss og fly noen «unødvendige» motbakker etter Hølstølen. Her skal du gå til HØYRE, ikke venstre (var ikke skiltet her). Måtte renne tilbake, og etter hvert kom jeg på rett kjøl igjen. Nå kom jeg opp i Nystølsfjellmassivet, over tregrensa. Så at det var blå himmel i nord, grensa gikk omtrent ved Bygdin tror jeg. Den som hadde vært i Jotunheimen i dag... Omsider nådde jeg toppvarden, det siste stykket måtte jeg gå utenom skitraseen. Feiret med sjokolade (originalt!) og sang for meg selv, jeg blir jo 19 år i dag, og hva er vel ikke bedre enn en ny topp på samvittigheten på sin egen bursdag? Utsikten herfra innfridde så absolutt til forventningene, panorama til alle kanter ble jeg servert. Kommunetopper er faktisk ikke så verst, Mayhassen (jada, jeg vet det finnes topper som i Ullensaker etc.). Etter noen minutter tok jeg på meg sekken og suste tilbake til Sanderstølen, moro å gå under slike forhold. På kjøreturen hjem fant jeg ut at jeg skulle «leke» Petter Solberg i den bråe svingen mot Aurdal sør for Åbjør. Hogg inn brekket, og.. hvor ble det av kontrollen???.. så stod bilen med fronten ut i snøen. Og jeg som har spilt på mye WRC på Playstation. Heldigvis finnes det hjelpsomme sjåfører der ute med tau og dro bilen opp igjen, hjertelig takk, dette blir siste gang jeg leker Solberg tror jeg. Turdata: 2t 45min 25km 600 høydemeter