Vinnerliste

Jeg gikk for etrexen. Fikk den pruta ned til 1000kr tilogmed så da betalte jeg vel strengt tatt bare for kartet

Jeg hadde en kollega som sa at om han skulle kjøpe nye ski, da skulle han gå til den beste butikken og få de beste skiene for ham, uansett pris. Han gjorde det klart at han synes det var nokså tåpelig å kjøpe når det bare er rester igjen. Jeg tenkte mitt og er kjempefornøyd med mitt siste skipar som passer perfekt til min kroppsvekt og skiteknikk. Men du må ha god tid om du bare kjøper på tilbud og ha tålmodighet til å vente noen måneder til salgsesongen.

For to år siden gjorde jeg et forsøk på å utforske Stølsheimen, da ble jeg stoppet av uventet mye snø midt i juli. Nå gjør jeg et nytt forsøk, denne gang med min far på slep. Siden min far ikke ønsker å bære så mye, så belager vi oss på å gå fra hytte til hytte, med andre ord, teltet blir liggende igjen hjemme. Dag 1: Vikafjellsveien - Selhamar Etter å ha søkt litt etter rutetider for buss over Vikafjellet finner vi ut at det er mer hensiktsmessig å ta bussen fra Voss og så gå ned igjen, enn å gå fra Voss. Vi ser at vi ikke vil rekke siste toget som går fra Voss ved å gå motsatt vei. Vi blir sluppet av ved Skjelingavatnet i fint vær og første delen av turen går på anleggsveien innover. Vi velger derimot å ta en sti som er merket på kartet ned til Kvilesteinsvatnet. Gammel t-merket sti, for det er fortsatt synlige t'er langs stien. Noen bratte snø/is-fonner byr på noen problemer, men vi kommer fint over med litt klatring på fjellet ved siden av. Fin tur over til Selhamar fra Bjergane, selv om skyene driver inn og skjuler himmelen som fra før var blå. På veien finner vi ut at den ene skoen til fattern har gått i oppløsning, så en krise i starten av turen. Vi ankommer Selhamar sent, litt før kl 22 om kvelden, vi startet å gå litt over kl 17. Vi får de to siste sengeplassene. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2014/08/fjellhopping-i-stlsheimen-dag-1.html Dag 2: Selhamar - Torvedalen Fattern velger å snu og er så heldig å få sitte på til Voss med en barnefamilie på Selhamar som skal hjem igjen, han turde ikke ta sjangsen på at skoene skulle gå enda mer i oppløsning lengre inn i fjellheimen. Så litt vemodig fortsetter jeg videre alene oppover bakkene fra Selhamar, jeg kan se fattern går sammen med barnefamiliene rundt Selhamarvatnet en stund. Surt og grått i starten, men jeg liker turen over Hundeggi. Ved Langavatnet bryter solen gjennom skylaget og jeg tar meg en to og en halv times lunsj- og fiske-pause. En fin liten forrett blir fisket opp av vannet. Tar turen opp til toppen av Asbjørgsdalseggi (1158moh). Over mot Torvedalen sprenges det ved anleggsarbeidet som gjøres ved dammen til Grøndalsvatnet, det høres godt i den ellers stille fjellheimen. På hytta i Torvedalen er det bare meg og et eldre dansk ektepar på tur gjennom Stølsheimen. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2014/08/fjellhopping-i-stlsheimen-dag-2.html Dag 3: Torvedalen - Vola Fra Torvedalen går turen videre mot Vola, få fiskemuligheter på veien her. Jeg og fattern hadde planlagt å gå rolig og fiske oss nedover Stølsheimen, men idag så vi ut til at fiskingen måtte vente til vi var framme ved hytta. Siden fattern måtte snu ble det noen endringer av tidsplanene for fiskingen. Etter å ha spist lunsj ved Høgevarde bare måtte jeg ta turen opp til Kvitanosi (1433moh), etter å ha gått og sett på toppen i lang tid. Klatrer opp østsiden av fjellet og blir belønnet med en flott utsikt til alle kanter, hvor det regner i alle horisonter ser det ut som. Det var meldt regn denne dagen, men jeg fikk gå i fred for det våte element fram til siste halvtimen av turen. Da er det greit at hytta er oppvarmet når en kommer fram, selv om det igrunn ikke trengs. Vi blir tre på hovedhytta, jeg og et yngre tysk par, sikringsbua opptatt av en familie. På kvelden er jeg ute og prøver fiskelykka i snaue to timer, men får bare like mange antall napp. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2014/08/fjellhopping-i-stlsheimen-dag-3.html Dag 4: Vola - Tvinnestølen Planlagt kort dag for fisking og bare en kort tur. Dagen før fant jeg ut at det var et flyvrak på Kvitanosi og ble så nysgjerrig at jeg satte meg fore å finne det. Noen tidligere hadde klagd på dårlig informasjon om hvor vraket befant seg, så noen hadde senere oppgitt kart-koordinatene dit. Det var enklere å finne fram enn ventet, selv om været gjorde sitt for å skjule veien. Lavt skydekke og litt regn møtte meg om morgenen. Men flyvraket var greit å finne, det var merket hele veien opp dit fra parkeringsplassen ved Voladammen. Ble sittende og snakke med to damer fra Voss ved flyvraket, som stappet i meg mat, lefse og sjokolade. Og så tok jeg likesågreit en liten tur opp til Kvitanosi igjen, denne gang fra vestsiden. På vei ned igjen letter skyene og det blir varmt. Etter å ha spist lunsj i solsteiken på Volahytta, hvor jeg la igjen sekken min, begir jeg meg videre til Tvinnestølen. Forrige gang var jeg beleiret av snø på alle kanter når jeg var her, nå er jeg 'beleiret' av folk. Vi blir hele 8 stykker i hytta (med 6 sengeplasser) og 1 i telt utenfor. Grunnet turen opp til flyvraket blir det litt mindre tid enn ventet på fisking (ganske mye mindre tid egentlig). http://tarjeiskrede.blogspot.no/2014/08/fjellhopping-i-stlsheimen-dag-4-vola.html Dag 5: Tvinnestølen - Voss Siste dagen på turen og jeg bør være nede i Voss for å rekke siste toget som går. Flott vær, men det blåser bra. Jeg ønsker å komme meg opp til Lønahorgi (1410moh) så før jeg kommer til Vidvangane tar jeg opp i lia ovenfor Horgadalen for å gå over fjellryggen der mot Lønahorgi. I stedet for å følge den t-merkede stien og så måtte gå opp og ned igjen. Flott utsikt fra toppen og med utsikten kommer også skyene drivende. Det er meldt kraftig vind i fjellet i dag. Ned til Voss går det radig, og det går radig på himmelen og. Skyene driver inn og det er betydelig surere når jeg ankommer Hangurbanen og er ferdig med turen. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2014/08/fjellhopping-i-stlsheimen-dag-5.html

Hardangervidda - Imingfjell Jeg må innrømme jeg aldri har sett så mange Lemen som jeg har sett i år, eller så bare husker jeg dårlig. Vesende, pipende og mer sinna enn noen gang florerer dem på fjell og vidde i store mengder i år, til stor glede for Fjellvåken med sitt klare hyl og ravnen som svever som en svart skygge mot himmelen. Imingfjell, ved foten av Hardangervidda, ble valget for den tradisjonsrike turen fem glade turkamerater tar hver august. Håpet om store naturopplevelser og å finne den helt spesielle følelsen som vidda gir, ulmet spent i et bankende friluftshjerte. Med lettere sekk enn noen gang tutet vi oppover forbi Kongsberg etter en matbit på Hvittingfoss, men skyene lå faretruende og ventet på oss jo nærmere vi kom Rødberg i Uvdal. Værmeldinga hadde meldt litt av hvert, og det skulle bli mildt sagt litt av hvert - veldig ofte. Vi hadde holdt av en liten bu med senger og peis på Imingfjell i tilfelle været skulle være helt imot oss, og det var ikke så dumt. Når vi kom frem på ettermiddagen, bøttet det ned og det fristet lite å rigge opp telt og utstyr. Vi innlosjerte oss i den lille bua og la en kubbe i peisen. Vi hygget oss til varmen fra ilden mens regnværet pissa ned ute, med håpet at det skulle lette til morgendagen. Dagen etter våknet jeg lyttende etter regn fra soveplassen, hørte ingenting og stakk snuta ut av døra og så at skylaget hadde sprukket opp med innslag av blå flekker. Konge, ut på tur! Vi spiste en kjapp frokost, pakket sekkene og tok en kikk på kartet. Damtjønn ble destinasjonen som var nærmeste vann oppe på fjellet, vi håpet på fin Ørret som vi kunne lure med fluene eller marken. Vi tok den raskeste veien, men også den absolutt bratteste veien. Med noen kilo i sekken så kjente vi motbakken opp skaret i fjellsiden til Ræpeholberget i låra og pusten, det var godt å ta seg en pause med en halv istepose i flaska på toppen. Selv om sola hadde tittet frem den siste timen, så kom det ikke så etterlengtede regnet og plasket ned igjen. På med vanntett bekledning. Det blåste greit på toppen og fluefiskeren ante at dette ikke ble dagen med de nylagde fluene. Fremme ved Damtjønn skjønte Christian, som er vår fluebindende Ørretentusiast, at her var det kun haspelstanga som gjaldt. Sola viste sitt nærvær nok en gang når vi skulle starte dagens fiskeetappe, men noen Ørret var ikke å se eller føle ved dette vannet dessverre. Etter å ha fisket her resten av dagen, skjønte vi at vi måtte videre til neste potensielle vann - Buvatn ble utvalgt for morgendagens ørretjakt. Her var det kun tjuvfiskekortet som gjaldt siden det var kun fiskekort for Sønstevatn og Damtjønn som var å oppdrive. Men vi var ingen trussel mot ørretbestanden her heller, for det var like dødt som Damtjønn. Og været ble som fryktet med masse regn, men noen solgløtt til tider. Opp langs Flåtåe På vei mot Buvatn Et par kast i et lite navnløst vann uten fangst Fremme ved begynnelsen Buvatn i nok en gang solskinn Etter en dag med resultatløst fiske, bestemte tre av oss for å ta den høyeste toppen på Imingfjell, ved navn Synhovd. Og de to andre valgte å prøve fluene sine i Uvdalselva. Siden utsikt gir innsikt, så valgte jeg toppturen. Vi startet ved bunnen av veien som går langs Sønstevatn og tok stien som tar oss rett opp mot første pausestopp, en navnløs topp på 1395 moh med flott utsikt utover Sønstevatn, Hardangervidda og Hardangerjøkulen i det fjerne. Regnet bøttet ned som vanlig, men nå hadde vi blitt så vant til det våte været at vi ikke tenkte noe over det egentlig. Vinden var i det minste helt rolig og var nesten litt koselig å vandre oppover med hodet under hetten mens regndråpene rant ned langst membranjakken og buksa. Litt småbratt på slutten til 1395 èrn og blå himmel åpenbarte seg mot toppen av kneika, perfekt timing med litt opphold Hunden Atlas var med på denne turen til Synhovd og han snuste frem ethvert stakkars Lemen som måtte ligge gjemt i hans vei. Hylende pip og fremstøtende trusselhopp med kvasse tenner som bet Atlas i snute og tunge hjalp ikke mot den sikre død, han gravde dem frem og ga seg ikke før de lå livløse i hans munn. Måtte flere ganger hale og dra han videre fra noen få som han ikke hadde sjans på å grave frem fra sine små huler under steiner og røtter. Hele 22 Lemen måtte bøte med livet. Han har aldri møtt et Lemen før, og fikk virkelig sansen for smågnagerjakt - rovfuglgjengen fikk garantert et ferdig servert måltid etter vår ferd. En liten mat og drikkepause i den deilig sola var vel unt for både mennesker og hund Den ultimate high five poseringen med Hardangerjøkulen i det fjerne Videre mot Synhovd var en nydelig tur i sola i et fantastisk fint viddelandskap, vi koste oss med vandring på et mykt og behaglig underlag med innslag av småvann som Atlas kunne boltre seg i. Livet er bare herlig på slike turer og en lykkefølelse brer seg i kroppen mens sinnet hviler på en panorama utsikt så langt øye kan se. Blå godbiter var det masse av på veien, og noen store sopper som villig poserte i solstrålene. Vi nærmer oss målet for dagen Så etter en stund så sto vi på toppen av Imingfjell, herlig utsikt på Synhovd til alle kanter. Uværet lå og brygget på nytt i horisonten og skapte en mystisk stemning, på vei tilbake er det bare å kle på seg igjen. Været skiftet flere ganger med regn og sol og regn og sol, aldri sett maken til skiftende vær. Men det skapte noen magiske øyeblikk slik som denne regnbuen På vei ned fra fjellet igjen lekte vi oss langs bekken og i de små fossefallene, tok en oss en siste pause i lyden av fossende vann. En flott tur i flott terreng, virkelig en for minneboka med det skiftende været som aldri kunne bestemme seg. Så oppsummert var det mengder med regnvær hver dag, noe som gjorde at vi brukte bua vår alle dagene. Ganske så annerledes til andre turer hvor det brukes telt eller lavvo, men når vi først hadde et sted å fyre i peisen og tørke klær og utstyr så var valget enkelt. Greit med en skur, men regn hver dag blir trøttende i lengden. Fisk ble det lite av oppe på fjellet, men i Sønstevann leide vi båt et par ganger på kveldene og fikk 14 Ørret i størrelsen 150-300 gram - så ingen å skryte av for å si det sånn Men de var knallrøde i kjøttet! De enorme mengdene av Lemen var også litt artig, har sett mye Lemen før men dette tar kaka. Så en annerledes men veldig hyggelig tur med august gjengen som er alltid i godt humør og klare for eventyr. Takk for denne gang, ses igjen

Garmin Etrex 20 med topografisk kart over nærområdet fra Finn.no 1000kr Ubrukt eller såvidt brukt Janus Merinoulltrøye fra Fretex 179kr Og imorgen får jeg engangs brukte Inov8 312 GTX fra Finn. no til 700kr

Ny jakke, Bergans Airojohka, Norsk bedrift, samisk navn, produsert i Kina. Verden vil bedras......

Jeg var fornøyd med vårt første Hillebergtelt. I dag har vi tre telt fra det merket. Ja, jeg synes det er verdt det å kjøpe noe jeg synes jeg kan stole på. Men for all del, ingen alle har råd til det. Jeg har også vært der. Billigere telt (middels dyrt, ikke festival-kvalitet) er ikke nødvendigvis mindre god, men de er ofte laget av tyngre materialer. Forresten har jeg et slikt middels dyrt telt også, og den har 1 brukket stav og 1 bøyd stav. Det har ikke skjedd med Hillebergteltene ennå. Jeg må si at jeg ellers er veldig påpasselig til å alltid kjøpe på tilbud eller brukt: ski til kr. 1000 istedenfor 5000, GTX-jakker til halv pris, vintersko på tilbud, langrennsko på finn.no etc. Jeg betaler sjelden full pris for noen ting. Telt fra Hilleberg har dessverre ikke slike tilbud, men vi fikk 15% og gratis footprint på siste.

Fjellskoene er det eneste turutstyret der jeg anbefaler deg å IKKE se på prisen. Finn de som passer deg best og kjøp dem, uavhengig av hva de koster. Se vekk når du taster pinkoden på terminalen, det hjelper litt Ingenting ødelegger en tur fortere enn dårlige sko, og du har jo som regel bare det ene paret med deg. Noen generelle tanker omkring fjellsko. Skal du gå langt er det en fordel med lette sko, ellers har det liten betydning. Hvis du skal gå i steinete terreng eller bære 20kg+, er det en fordel med stiv såle. Uansett skal skoene sitte som støpt på foten. Noen ganger går man i skrått terreng, og da må det ikke være for romslig i skoen. Jeg synes skoene skal gå over ankelen slik at du får litt støtte der. Både for å unngå å vrikke foten, men også for å ikke skrape ankelen mot steiner og kvister. Lykke til med valget. Jeg har selv et par Lowa for langturene og et par crispi til dagsturene, men det er ikke sikkert de passer din fot. Otto

Har en Exofficio cap med sånn Sahara slør bak som er satt inn med insect shield. Den er helt genial mot myggen. Trenger kun bruke littegrann deet i panna og ved siden av nesen så unngår man stikk. Ser ikke helt bra ut da, kanskje derfor den ikke gir fiskelykke...

Se på denne også. Her får du tips på hva som er viktig ved valg av liggeunderlag:

I tråden nedenfor har RE testet haspelsnelle fra Biltema. Om den holder ett eller flere år er vel ren bingo. Deretter går den vel i søpla da det ikke kan lønne seg med reparasjon. Selv har jeg kjøpt billig underlagsmatte fra Europris til å ha under den oppblåsbare. Holdt på snøen men ble fort kassert etter møte med kvist og stein. Billigtelt som vinden har tatt mm.. Har derfor holdt seg borte fra Biltema, Europris, you name it butikker som forhandler suspekte friluftsprodukter. Som ihuga naturmenneske er det vel bedre å betale for kvalitet som varer år etter år ? http://www.fjellforum.no/topic/32756-test-av-haspelsnelle-fra-biltema/#entry298741

Hørtes ut som en god deal det der

He he. Nikkers er et hett tips! Hun prøvde Svalbard flex men de hadde kun en størrelse for stor og den druknet hun i. Mulig størrelsen under er en del kortere på bena. Fjellreven vidda pro satt ikke så verst

Fjellreven har noen bukser med rålengde, f.eks http://www.fjellrevenshop.no/fjallraven-barents-pro-turbukse-p-1750-c-144.aspx. Altså, de er ment for at man skal legge de opp til passe lengde selv. Svalbard flex 1 har knapper nederst for å stramme inn buksebenet så det er vel ikke bare smack bang bang å legge opp. Flex 1 er en fantastisk god bukse, men jeg syns den blir for klam på sommeren. Den er heller ikke særlig vannavvisende. Hva med denne? http://www.xxl.no/klar/klar-dame/bukser/friluftsbukser/lundhags-traverse-pants-turbukse-dame/p/1061091_3_style Jeg har en Lundhagsbukse som jeg er veldig fornøyd med. Ikke vannavvisende etter en vask, men det er bare å impregnere. F.eks vokse den med voksen til Fjellreven. Min erfaring er at ingenting er vannavvisende. Enten er det membran og det puster ikke så bra, ellerså tåler det litt regn til det har blitt vasket en gang og da blir det like vått som alt annet. Fordelen med bl.a flex 1 er at de tørker relativt raskt. Om hun er veldig kort i bena så kan hun jo bare kjøpe seg en nikkers

Nytt zoomobjektiv til speilrefleksen kom i posten i dag, en Sigma vidvinkelzoom, noe jeg har savnet på tur. Blir spennende å se hva det kan bli av turfoto med dette.

Jeg er "bare" 165 cm så de fleste bukser er for lange til meg, men Svalbard Flex 1 passet faktisk. Usikker på om det var en kort modell eller ikke. Uansett en god turbukse, men min er ikke engang vannavvisende lenger etter mange vask. Har prøvd å impregnere den, men det funka dårlig.

Regnjakke og -bukse etter å ha ankommet jobben særdeles klissblaut etter en heller regnvåt sykkeltur i går morges. Trengte egentlig bare buksa, men XXL solgte et sett til den nette sum av 499,- så da ble det begge deler. I tillegg til ny sykkelhjelm. Og "regntrekk" til sykkelskoene som heller ikke var spesielt tørre ved ankomst jobb i går. Og siden vi går mot kaldere tider (urk!) kjøpte jeg for sikkerhets skyld også en "hjelmlue" (altså lue som brukes under hjelmen). Så da kan jeg vel sykle til og fra jobb i noen uker til.

Små-pinlig. Har vært medlem av DNT i over 25 år, og jeg viste ikke engang om at de hadde en "Min side"

Takker for svar så langt Jeg tenker det samme at de fleste tørketrommel går på grader av tørking og ikke har justering på selveste temperatur. Det hadde vært noe å blåse gore tex`n i 80 grader varmluft 1 time.

Hehe! Det er i alle fall viktig å ha mojoen i orden for å ta de femti ekstra kastene som skal til for å få noe!

Jeg synes også det er rart at underlagene ikke blir testet bedre før de blir sendt ut av fabrikken. Jeg har hørt fra mange som har vært på tur og som har blitt overrasket av et nytt underlag som ikke fungerte. Jeg har opplevd det selv en gang med et billig merke. Det er kjipt om du er på en ukes tur, siden du ikke har mulighet å reklamere midt i ferien. Siste underlaget jeg kjøpte har jeg derfor testet i stuen. Pumpet opp og latt ligge i 2 dager med vekt på. Heldigvis har vi ikke opplevd slike produksjonssvikt på telt enda. Det forekommer sikkert også til en viss grad, men jeg kan ikke huske å ha hørt slike historier. Mens spesielt med oppblåsbare underlag hører jeg det veldig ofte.

Dun eller syntet? Hvilken prisklasse tenker du deg? Roberts.pl lager poser på bestilling og du kan velge både ekstra lang og ekstra bred.

@rayun : Takk for tilbakemeldingen @martin.m : Takk for at du tok deg tid til å lese gjennom og hygget deg med rapporten, godt det fikk deg på lysten på en høsttur til vakre Hardangervidda @2ne : Så bra! Håper du får deg en tur snart @Eirik78 : Takk, satser på at du får en kjempetur og er mer heldig med været enn oss. Håper du slenger ut en rapport selv når du kommer hjem

Jeg gir ikke opp dette underlaget fordi dette skjedde. Jeg vet at også kvalitetsprodukter kan ha produksjonsfeil, og håper det gode ryktet på reklamasjon hos både fjellsport. no og Expeed rammer meg. Kjipt at det skjedde, men shit happens. Takk for linker og råd.

Nye sykler til ungene, de får holde ut sesongen. Samme med soveposene, de holder for i år, de kan heller ønske seg nye til jul. Nytt kuppeltelt, har både lavvo og telt fra før. Tarp, har fjellduk, ikke like stor men får duge Nye fjellstøvler, de jeg har klarer sikkert litt til. X-antall fristelser rundt om fra XXL, Oslo sportslager, diverse nettbutikker... Livet er hardt!

Det kommer jo an på hva man ser etter i et underlag. Jeg er kjempe fornøyd med downmat 7. Den var ikke med i testen til outdoor. En jeg kjenner har en Neoair som lekker som en sil. Han gikk over til exped etter at han hadde sett mitt. Jeg tror kvaliteten på disse underlagene er omtrent den samme. Da mener jeg skjøter, ventiler og sånt. Men noen punkterer lettere enn andre. Downmat skal du være veldig uheldig for å få hull i og det var hovedgrunnen til at jeg kjøpte det, robusthet i tillegg til isolasjonsevne. Om man kun sover i telt, eller kanskje på mose og behandler underlaget bra så er det neppe noen grunn til å kjøpe noe robust, men jeg behandler det ikke alltid med respekt. Ser for meg at UL-utgaven ikke er like solid, men det skal uansett tåle normal behandling og ikke bli ødelagt etter to netter. Min erfaring er at de fleste dyre merker har noen solide blemmer i produksjonen. Jeg mistenker at alt skal produseres fort og billig, at ting skal gjøres billigst mulig er ikke alltid så smart, spesielt ikke når produktet alikevel er dyrt. At ting skal gjøres raskt er absolutt ikke en fordel. Jeg hadde gladlig betalt 200 kr mer for at de som produserte tingene skulle fått litt bedre tid på hvert produkt og muligheten til å gjøre en ordentlig jobb. Tenker det er litt hipp som happ om produktet henger sammen eller ikke når du får det. Eneste forklaringen jeg har til at noen kan være kjempe fornøyd med et produkt, mens andre knapt rekker bruke produktet før det bli ødelagt. Virker ikke som det gjelder så mange her, Her kaster vi jo ut 4-5000 kr på ei skalljakke nesten uten å tenke over det, men folk vil ha ting billigst mulig. Jeg ser det i jobben også, de vil ikke at man skal utføre jobben estetisk bra, det skal gå fort og være billig. Senere klager de. Jeg nekter å gjøre ting halvveis så da er de veldig fornøyd med jobben, men klager på regninga. De dyreste skallklærne mine er de som holder vannet dårligst ute. Andre igjen, er superfornøyd med de samme klærne. Det må legges mer penger i produksjonen og heller mindre i alle de andre leddene. Men nå sklei det litt ut her. Er for tidlig på morgenen Poenget er at uansett hva man kjøper så virker det som at det er rene bingoen hva man faktisk får.

Takk, det var synd og ikke så lite irriterende, men han hadde ihvertfall hell i uhellet og fikk komme seg til Voss uten noe ekstra styr. Turen til flyvraket ble en skikkelig bonus og hjalp å gjøre den dagen jeg var mest usikker på hva jeg skulle gjøre om til en knall dag. Har forøvrig oppdatert den opprinnelige posten med lenker til turrapportene fra turen på bloggen min, som inneholder flere bilder fra turen (forøvrig http://tarjeiskrede.blogspot.no/search/label/St%C3%B8lsheimen). Tarjei

Takk for flott turrapport! Gleden av at det snart blir tur i de trakter forsterkes av noen flotte bilder å se på Selvom det blir alenetur i år så kan det virke som jeg ikke blir helt alene utifra lemenrapporten!

Hvis du vurderer å gå for noe annet enn downmat igjen. Her er lenken til en amerikansk nettside som tester mye utstyr, herunder også liggeunderlag. http://www.outdoorgearlab.com/Sleeping-Pad-Reviews Syntes ikke testen fra villmarksliv var veldig overbevisende. Uklart hva det legges vekt på.

Det er så fint på Hardangervidda! Kunne godt tenke meg en tur der igjen snart.. Flotte bilder!

Hei Martin HJ. Har akkurat hatt en kosestund med god tekst og fine bilder (kult regnbuebilde!). Er noen år siden jeg var på H.vidda på sommerstid, men nå fikk jeg veldig lyst på en høsttur dit.

Du kan finne fine teltplasser flere steder rundt Fremre Illmanntjønne. Jeg fant en fin plass i østenden, sør for bekken. Rundt Bergedalstjønnin er det også lett å finne fine plasser. Jeg hadde denne i sørvestenden av det nordre tjønnet en ovarnatting i fjor sommer (på andre siden skimter du også et telt): Turrapporten fra denne turen finner du på bloggen min

Er veldig enig med Bjarne. Nok en god tur du beskriver i fine vendinger med illustrerende bilder til. Takker så mye.

2 stk Fjellreven Louise ullgensere. Har en fra før og det er favorittgenseren min. Da jeg snublet over genseren til 299 kr (fullpris er 1199) så kunne jeg ikke annet enn å bestille to (var mest for å få mer igjen for den altfor høye portoen) Også har jeg kjøpt en Fjellreven Vidda (også på tilbud). Så nå gleder jeg meg til det kommer en hentemelding fra posten. Og takk til den som så snillt opplyste om tilbud på villmarksbutikken, det kostet meg 1400 kr

Det er til dels store forskjeller mellom telefoner. Som hovedregel kan man si at smarttelefoner er "verstinger". iPhoner er ikke verstinger, men har en tendens til å få stempler for alt mulig rart, spesielt siden medier er veldig glad i overskrifter med "iPhone" i seg. 2G-argumentet ditt er godt. Telefoner skal skifte automatisk mellom 2G/3G/4G, men vil stort sett alltid foretrekke 3G/4G fremfor 2G selv om 2G har mye bedre dekning. Det vil si at om man har ubrukelig 3G-dekning, men fortsatt kontakt vil telefonen henge på 3G selv om 2G ville fungert bedre. 4G brukes enda ikke til å føre hverken samtaler eller SMS og vil derfor ikke i teorien ha noen innvirkning på annet enn datatrafikk. No offense, men etter noen år i telebransjen har jeg sluttet totalt å høre på såkalte erfaringer. Det er mange som føler ditt og datt og det er sjeldent noe hold i slike følelser. iPhoner har fått skylden i dårlig dekning hvor naboen hadde satt opp egen repeater som forstyrret "våre" signaler. SIM-kort har fått skylden i dårlig dekning hvor kunden hadde satt inn nye bedre isolerte vinduer (høyere u-verdi = dårligere dekning). Takkebrev har blitt sendt oss når naboen hadde kuttet ned trær som skygget for senderen ettersom kunden trodde vi hadde satt opp nye sendere. Vær og vind, hvordan du holder telefonen og antenne"kvalitet" har effekt på dekning. Sånn på generelt nivå kan man som tidligere nevnt heller konkludere med at verstingene stort sett er smarttelefoner. De forskjellige produsentene har marginale forskjeller sett under ett.

Begrepet teflonhjerne comes to mind

Dekning er vel også varierende, avhengig av leverandør. kanskje man burde ha med to SIM kort for å bedre oddsene litt . Alternativt: På hytta brukte jeg så sent som i fjor en liten wokpanne som parabol. Når jeg satte telefonen litt foran "parabolen" og pekte riggen mot nærmeste sender, steg det fra 0 streker til en strek i mottak - og EDGE koblet seg opp. Nå har jeg byttet til Telenor og fått dekning på hytta, uten wokpanne:)

Nydelig utsikt og var heldig med å få flott sikt til tross for at det var mye skyer

Hehe morsomt at dere fortsetter diskusjonen jeg har nå vært på Gaustatoppen og for meg var det den seiersfølelsen jeg var litt ute etter! Køkjøring og steinete var det absolutt, så neste gang (for det ga veldig mersmak) vil jeg dra et sted det er mosete og mykt

Ja ein sak har alltid minst to sider, i tillegg til den som media legg fram. "Går det an å be deg på en kopp kaffe, eller be meg selv på en hos deg?» spør Monsen og fortsetter: «Så kan vi snakke høflig sammen som vettuge folk, ansikt til ansikt, og ikke gjennom media.» «Da kan vi klare å holde en god tone og dra til fjells begge to, vel vitende om at vi kanskje ikke er enige i sak, men kan diskutere som venner,» skriver Lars Monsen. Tommelen opp!

Objektivt sett - så burde man vel kunne besvare Monsens spørsmål uten å måtte dra inn hans eventuelle egeninteresser og inhabilitet, selv om jeg er enig i at denne hyttesaken hans ikke akkurat setter ham i et godt lys. Nå er det svært sjelden jeg fester mye lit til det Monsen lirer av seg, men det bør gå an å skille sak og person, selv om Monsen selv ikke klarer det (noe han har bevist gang på gang...)

Desse spørsmåla og andre tyder på at Monsen enten er ute etter å provosera eller ha overaskande liten innsikt i enkel kvardagsjuss. Dersom bilen din trillar ned og inn i ein annan bil sjølv om handbrekket er på er du framleis ansvarleg for skadeverk, same med hunden du hadde for dårleg sikring på. Men skal ein skapa debatt er det vel greit å setje ting på spissen.

"Hundeieren Ole Stangeland synes det er trist at folk har kommet med trusler, og tar avstand fra alle former for trusler. – Jeg synes det er uheldig at det går utover ham og familen på den måten. Det blir altfor mye, selvfølgelig, sier Stangeland. – Jeg har prøvd å unngå kommentarfelt selv også, for kritikken går jo begge veier. Folk er litt for krasse, sier han." http://www.vg.no/nyheter/innenriks/faren-naa-sier-folk-at-de-skal-brenne-ned-huset-mitt/a/23271283/ Hundeeieren er iallfall klar i sin tale og ønsker ikke at familien skal leve med trusler og hets. Så får vi overlate til politiet å etterforske saken og rettsvesenet å dømme i saken. Trusler er straffbare i Norge, bare så vi har det klart: § 227. Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Aar straffes den, som i Ord eller Handling truer med et strafbart Foretagende, der kan medføre høiere Straf end 1 Aars Hefte eller 6 Maaneders Fængsel, under saadanne Omstændigheder, at Truselen er skikket til at fremkalde alvorlig Frygt, eller som medvirker til saadan Trusel. Under særdeles skjerpende omstendigheter, jf. § 232 tredje punktum, kan fengsel inntil 6 år idømmes. § 390 a. Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred eller som medvirker hertil straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år. Offentlig påtale finner bare sted når det begjæres av fornærmede og finnes påkrevet av almene hensyn. At noen synes at det er i orden at familien hetses sjokkerer meg, men godt å se at hundeeieren ikke deltar i hylekoret iallfall.

Da trekker vi alle pusten dypt og sitter litt på hendene før vi trykker på post. Å analysere andre over nettet går sjelden bra. Så; vi prøver å holde oss til saken. Tor Magnus - med moderatorhatten på

I løpet av sommeren har jeg møtt en sju åtte løse huskyer i områdene jeg var i. Dette har sikkert litt med hvor jeg ferdes, og/men de fleste møtene løser seg ofte greit. Men det kan være ganske ubehagelig noen ganger. Man vet jo aldri hva slags forfatning de er i, osv. Fem av de hundene jeg møtte i sommer hadde heller ingen eiger i nærheten. Jeg er glad åtteåringen på tur alene ikke var den som møtte på et par av de huskyene. Så ærlig må jeg bare si det. Så har jeg selvfølgelig som de fleste andre kjørt slalom blant saueflokker, og stått på bremsepedalene fra tid til annen. Så fra en som ikke er i noen av leirene, så kan det se det ut som det er rom for forbedring begge steder.

Noe som forundrer meg ved Monsens, og flere her inne, sin retorikk er forholdet til hvorfor sauene er på beite der hvor vi går på tur. Utspringet for saken er hund på innmark, men Monsen m.fl. har tatt diskusjonen over på utmark. Opprinnelig var utmarka eid av storgårder, allmenninger eller industrielle foretak. Kirken og staten hadde også mye. På denne grunnen ble det opprettet beiteretter slik at bøndene kunne utnytte næringsgrunnlaget. Over tid ble det så siden vedtatt en lov, friluftsloven, som gir allmenn rett til ferdsel. Argumentasjonen til Monsen snur nå dette på hodet og sier at friluftslivets har førsteretten, sauehold/bufe får finne seg i å komme i neste rekke. I mitt hode henger ikke dette helt sammen.

Forstår sauebonden, forstår hundeieren, forstår Monsen. Forstå det, den som kan...

At katter er ein større trussel mot fauna enn laushund er det eit utsagn eg ikkje er enig i. Eg har aldri sett ein katt ta rådyrkalver, hjortekalver, rypeegg eller husdyr. At den har ein innverknad på lokal smågnagar og småfuglbestand er nok så men det er nok den totale konsekvensen for fauna og næring som ligg bak ei vurdering for bandtvang, i tillegg til den kulturelle delen med at hunden faktisk er naturleg å ha i band, og det er vel det som ligg bak lovgiver sin vurdering her (og eg understrekar at det ikkje er eg som her har laga denne lova). Stor grad av evne til læring er ikkje eit mål på inteligens. Når sauene spring framfor sykkelen din er det jo dette den flataste og raskaste vegen å springe, som flokkdyr er den beste måten å overleva å halde saman med flokken, ikkje å køyre solo innimellom grantrea. Når svermene med stær blir angripne av rovfugl dukkar dei ikkje ned i skogen men går berre tettare og dannar ein større "masse". Dette har ingenting med inteligens å gjera men er evolusjonært den mest effektive måten å overleva på. Når sauen, kua, hjorten etc etc vert sett i ein situasjon så vil dei nytte instinkt, nemleg føl flokken og spring. Dersom ein sau stikk ut av flokken med eit rovdyr i hælane så er det dette individet som er lettast å ta. Når hest eller hund har stor evne til å utføre tillærte handlinger så er dette ein egenskap som flokkdyr innarbeidar fordi det sikrar overlevelse i eit skiftande miljø, ikkje fordi dei tenkjer at dette var ein god strategi. I noreg er det over 2 mill sauer på utmarksbeite kvart år, eg trur at det er rundt 120 000 som døyr av ulike årsaker (ca 40 000 av rovdyr). Sauene står ikkje rett opp og ned og kreperar på ståande fot, 6% dødlighet er ikkje eit mål på inteligens. Det er antatt at f eks parasitter er årsak til større tap enn rovdyr. Folk som har fått borelia er ikkje mindre inteligente enn folk utan. Dersom du slapp 2 mill hundar ut på fjellet i 4 mnd, kor mange ville overleva? Sauer og hundar er eit produkt av genene sine, der vi har avla på egneskapar som ikkje nødvendigvis er dei beste for å overleva under naturlege tilhøve. Vi vil kategorisera dyr inn i inteligent og mindre inteligent ut frå evne til å utføre handlingar som vi ser som nyttige men som ikkje nødvendigvis aukar overlevnaden i naturen.

Skivebom av Monsen! Før jeg forklarer vil jeg bare si at jeg overhode ikke støtter denne avlivingen av hunden. Det er helt forkastelig. (Spesielt med tanke på at det er en gjeterhund, og neppe en hund som ville angripe) Men, det Monsen gjør er å lage en stor suppe av alt som har med sau å gjøre, og dermed stille denne sauebonden til ansvar for hva alle andre sauebønder gjør. Han har ikke sluppet sauene sine på fjellet. Han har dem faktisk innegjerdet på innmark. Han har dem ikke gående i tunnelåpninger så de kan bli påkjørt. Han lar dem ikke drite rundt andres hytter. Debatten om gjeting gjelder heller ikke her, hvor de går på innmark. Ingen gjeter sauer på innmark, heller ikke i Spania eller andre land. Monsen blander hummer og kanari her, og det bidrar bare til å forkludre og polarisere debatten. Han stiller opp sauebønder som en felles fiende, og drar alle over en kam. Ingenting godt kan komme ut av et sånt utspill.

Man må nesten se an behovet også. Skal man på ekspedisjoner a la Norge på langs vinterstid fra topp til topp er det kansje behov for en primus av ett eller anna annerkjent og dermed dyrt merke som man vet stort sett vil holde turen ut. Ellers blir man sur og snakker stygt om det på internett... Dreier fruliftslivet seg stort sett om søndagsturer i den lokale marka, klarer nok gassbrenneren fra Ebay til 40 kr inkludert frakt fra Kina jobben med å varme kaffevannet i mange år. Ellers så er ikke min opplevelse at høy pris og merkevare nødvendigvis er synonymt med høy kvalitet eller gode bruksegenskaper/holdbarhet...og hva er det egentlig som IKKE lages i Kina nå for tiden? Et annet aspekt ved det hele. Ting man betalte mye for blir antagelig vedlikeholdt på en helt annen måte. Sånn var jeg før. Ta noe så enkelt som en kniv. De dyre knivene mine ble tatt vare på etter alle kunstens regler. Men skulle jeg på fisketur på sjøen plukket man gjerne med seg en billig Morakniv til en 34,50. Ble brukt til å sløye noen fisker, og kastet etter en gangs bruk, for neste gang man skulle på tur var den jo rusten... Nå bruker jeg fremdeles billige Morakniver...men har hatt dem i flere år fordi de får samme stell som de dyre knivene mine. Her var det helt klart min holdning til "billigskiten" som var problemet, ikke kvaliteten på produktet... Alt går i stykker om man ikke vedlikeholder det...også Hillebergteletet til 8000 kroner vil jeg tro...