Vinnerliste

Dag 1 Haukelister til Midnutvatnet 17,2 km http://www.fjellforum.no/gallery/image/2628-/ Så var det endelig klart for turen jeg ikke hadde gjort annet enn å tenke på de siste månedene. Tok meg fri fra jobb på tirsdagen for å utnytte godværet som var meldt før det skulle blir verre onsdag og torsdag. Kom meg avsted hjemmefra halv sju om morgenen og ankom Haukeliseter kl 11. En halvtime senere var jeg klar for å ta fatt på bakkene opp fra Haukeliseter. Det manglet ikke på advarsler når jeg luftet denne veien å gå på forumet her og bakkene levde virkelig opp til det som blir sagt. Å gå 20 grader stigning er ikke så avskrekkende når jeg er vant til å gå toppturer på ski, men med en pulk på 50 kg blir det hele så sykt mye tyngre. Å gå med ski med kortfeller var håpløst, fikk ikke nok feste og snøen var så hard at om jeg gikk fiskebein så kom ikke fellene nedi. Det ble derfor bare å legge skia på pulken og gå opp. 10 steg om gangen for deretter å få igjen pusten og repetere så kom jeg til slutt opp de første 100 høydemeterene og den verste delen av bakken. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2571-/ Når jeg kommer opp første delen er det fin utsikt mot Veslenup og en liten pause i form av snillere terreng før den lange delen av stigningen starter, heldigvis ikke fullt så bratt som forrige og selv om skiene må av også her så klarer jeg ihvertfall mer enn 10 skritt om gangen. Vel oppe på skaret vest for Velsenup har jeg allerede brukt 4 timer, ikke lange strekningen, men desto mer slitsomt. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2572-20140415-02/ Ned mot Mannevatn og videre til Slirdokkhølen går det raskere. Men derfra og oppover ble det igjen litt mer kupert, kvisten var lagt litt om i år pga åpne råker i elva oppover og det ble noen nye småbakker før jeg kom opp til Årmotvatni. Når jeg kommer til Midnutvatnet føler jeg dagen har vært lang nok og jeg slår opp teltet for natta. Dag 2 Midnutevatnet til Vetla Urdavatnet 15,4 km http://www.fjellforum.no/gallery/image/2629-/ Neste morgen våkner jeg til vindstille og solgløtt, dette var da langt bedre enn værmeldingen hadde meldt. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2577-/ Jeg skjærer av fra kvista løype ved Knutsbu og tar opp mot skaret mellom Simletind og Midnututane. Sola har allerede forsvunnet før jeg har fått pakket teltet og jeg kommer ikke langt oppover fjellsida før vinden tiltar. Når jeg når skaret så blåser det friskt og sikten er dårlig, ut av skaret må jeg føle meg fram for å komme meg forbi noen skavler vinden har blåst opp. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2578-/ Over 1330 vannet og videre er det ok sikt om ikke akkurat godvær, jeg har vinden i ryggen og det går greit framover til jeg kommer ned til Hellevatn. Der tar jeg en pause i vindsekken og for i meg litt mat, vinden tiltar hele tiden og det blafrer kraftig i duken jeg sitter under. Når jeg skal pakke den ned drar jeg den under to stropper på pulken mens jeg skal ta tak i andre enden og brette den under beddingen, men vinden tar pluttselig tak og røsker den løs og hele vindsekken forsvinner oppover fjellsiden. I løpet av 1 minutt forsvinner den over fjellet og ut av syne. I tillegg til vinden har det nå begynt å sludde ganske kraftig og det fryser til is på alt det treffer, buksen er belagt av et lag med is og jeg bestemmer meg for en timeout inne i hytten til Vinje kommune som står ved søndre del av Nedre Hellevatn. Fyrer opp i peisen og får tørket klær og sovepose. Uværet fortsetter i flere timer utenfor og jeg vurderer tanken på å overnatte i hytten, men det ville også satt målet om Finse i fare. Det er meldt dårlig vær også torsdagen og to dager værfast har jeg ikke råd til om jeg skal nå fram i tide. Heldigvis åpner det seg litt på ettermiddagen, vinden er fortsatt relativt kraftig, men bedre sikt og mindre nedbør. Jeg pakker pulken igjen om kommer meg avsted igjen kl 5. Det blir ikke lange etappen før det blir for sent så jeg slår opp teltet ved Vetle Uravatnet, fikk ihvertfall tatt en god stigning og det er en lett tur videre mot Hansbu neste dag. Dag 3 Vetle Uravatnet til Sandhaug 24,7 km http://www.fjellforum.no/gallery/image/2630-/ Når jeg våkner er det fortsatt uvær og det frister lite å gå videre før det roer seg litt så det blir en lang formiddag i teltet. Tar meg tid til å steke pannekaker og koser meg mens uværet raser utenfor. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2582-/ Halv tolv er jeg klar for avmarsj igjen, selv om det fremdeles er svært liten sikt og god vind er det tross alt snillere terreng som ligger foran meg og det er helt forsvarlig å bevege seg ute så lenge man vet hvor man er. Går på kompass og GPS. I bakkene ned mot Nedre Bjørnevatn legger jeg skiene på pulken og går ned. Tar ingen sjanser med null sikt og ingen andre folk i nærheten, bedre å bruke 10 minutt ekstra enn å ligge med brekt bein på fjellet. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2583-/ Over Bjørnevatn er det bare å gå på kompasskursen. I blant er det klart nok til at jeg kan skimte noen steiner og formasjoner foran meg og da er det bare å sikte seg inn og gå videre. På toppen av Jakobsbudalen begynner det å klarne opp og jeg ser sola for første gang. Herlig å få litt sikt igjen og vinden har også roet seg betraktelig. Glir lett ned mot Nedsta Krokvatnet med Hansbu i sikte. På Hansbu er det fullt liv ettersom været begynner å bli bra og det er flere som er ute og leker seg i snøen. Jeg tar en stopp etter å ha forsert noen av høydemeterne opp fra Hansbu og spiser pannekaker og nyter utsikten. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2590-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2591-/ Videre over Storemyr og ned Vestre Lakadalen har jeg været på min side og det går straks lettere. Treffer et par andre også som har valgt denne ruten, men som kommer andre veien fra. Ellers er det lite folk å se her utenfor løypene. Klokken har blitt 9 på kvelden når jeg kommer fram til Sandhaug og det passet like greit å ta inn for middag og en seng. Dag 4 Sandhaug til Dyranut 26,5 km http://www.fjellforum.no/gallery/image/2631-/ Var herlig med god mat og en øl på Sandhaug, men søvnen var mye bedre i telt. Får i meg en frokost og litt prat med de andre gjestene før jeg legger videre. De fleste skal gå mot Litlos, mens et par tar ruten mot Stigstuv og Krekkja. Været er helt fantastisk denne dagen og det er nesten ikke et vindpust når jeg legger avsted fra Sandhaug. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2594-/ Oppover den slake stigningen fra Sandhaug føler jeg formen er storartet, holder langt høyere fart enn de andre dagene. Treffer jo likevel folk på dagstur mot Sandhaug som tar meg igjen på vei tilbake igjen, men slik er det å gå med pulk mens andre kommer skøytende. En dame jeg treffer som er ute og snørekjører med et par hunder har tilbakelagt 8 mil når hun tar meg igjen rett før Dyranut. To samojed spann møter jeg også begge veier. De fleste jeg treffer på denne ruten virker å være dagsturister bortsett fra en tidliggere kollega jeg treffer halvveis til Dyranut som skulle gå til Haukeliseter via hyttene. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2598-/ Dagen er heldigvis lang og selv om det ser ut til at de fleste andre har det langt travlere enn meg tar jeg meg tid til en god rast med varm lunsj og lufting av føttene. Ikke dårlig når man kan vifte med tærne ute etter god økt på ski. God kontrast i været fra de to foregående dagene. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2597-/ Framme på Dyranut treffer jeg Kari, eier av Dyranut Fjellstova og som var leder for treningssamlingen jeg var på i desember. Det blir en god prat om både Expedition Amundsen og Grønnland som hun har krysset to ganger. En god middag og en øl blir det også tid til før jeg legger i vei videre et par km før jeg slår opp teltet øst for Dyranutene. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2600-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2601-/ Er en herlig kveld og jeg er ute flere ganger for å ta bilder. Utrolig flott når vidda viser seg fra sin beste side. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2602-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2603-/ Dag 5 Dyranut til Finnsberg 16,5 km http://www.fjellforum.no/gallery/image/2632-dyranut-til-finnsberg/ Satt vekkerklokken på for første gang på turen, ville få med meg soloppgangen og det var det virkelig verdt. Å våkne opp til et slikt syn er verdt hele turen alene. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2610-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2607-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2608-/ Selv om jeg var tidlig oppe har jeg ingen hast, har fått tatt igjen det tapte og har god tid på de 3 mila som gjenstår. Så jeg nyter formiddag, lager meg pannekaker og drøyer det litt før jeg legger avsted. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2612-/ Velger å legge turen ned mot Skarstjørnane og oppover Kjeldedalen istedenfor å følge kvisteruten. Flott oppover dalen der og det er bare noen få andre skispor å se bortsett fra løypa mellom Kjeldebu og Krækkja som jeg krysser. Været holder seg flott hele dagen og jeg tar meg god tid uten å stresse. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2615-/ På vei ned mot Drageidfjorden blir det turens første tryn, pulken velter, men heldigvis går det bra. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2617-/ Bakken opp mot Finnsberg så ganske uskyldig ut på kartet, men det har blitt litt utpå kvelden og begynt å fryse på. Det er knallhardt opp bakken og flere steder er det nesten ren is, jeg sliter med å få feste og et nytt tryn blir resultatet. Men blod, svette og tårer hører med på en slik tur. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2618-/ Slår opp teltet ved 1239 vannet før bakken ned mot Finnsbergvatnet. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2619-/ Dag 6 Finnsberg til Finse 19,9 km http://www.fjellforum.no/gallery/image/2633-/ Turen videre starter med bakken ned mot Finnsbergvatnet, hadde ikke helt sett for meg at denne var så bratt, og her er det ikke sjans i havet for at jeg tørr å stå på ski ned. Er noen andre med pulk som har rent skrått nedover, men det funker ikke med parispulken, da velter den med en gang. Så jeg legger skia på pulken igjen og går ned bakken. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2623-/ På Finnsbergvatnet prater jeg litt med noen isfiskere som jeg så gikk inn mens jeg pakket ned tidliggere på morgenen, de får noen småfisk på isen der og ser ut til å hygge seg stort i det flotte været. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2624-/ Oppover bakkene igjen har jeg ikke den helt store futten i kroppen. Går noe sakte, men kommer meg nå opp på 1400 meter etterhvert før turen går ned mot Finse. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2626-/ Blir et par øl og en dusj på Finsehytta før jeg tar de siste 200 meterne mot stasjonen. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2627-/ Resten av kvelden ble tilbrakt på hotellet med en 3 retters middag og mere øl før nattoget hjem. Strålende fornøyd med turen. Moro å få oppleve kontrastene i været og se hvor fort det kan skifte. Ble mye bilder her, men vil du se enda flere ligger det en haug i galleriet: http://www.fjellforum.no/gallery/album/295-haukelister-til-finse-påsken-2014/ Erfaringer Utstyret fungerte i alt hovedsak veldig greit. Skiskoene mine er noen billige Rossignol sko jeg fikk med i en pakke med ammundsen skia på XXL. Disse finnes ikke vanntette så jeg gikk med fuktige sko hele veien, snøen smelter på skoene i sola og de blir våte med en gang. Men tross dette så fikk jeg ikke et eneste gnagsår og det er nok takket være coolmax liner sokkene til Bridgedale som jeg brukte hele veien. Ammundsen skiene fungerer bra, men skulle gjerne hatt noen som er litt lettere å kontrollere nedover. Gikk også kun med kortfeller og neste gang skal jeg definitivt ha med langfeller i tillegg, spesielt i bakkene opp fra Haukeliseter så gir ikke kortfellene godt nok feste, ihvertfall ikke på de snøforholdene som var denne gangen. Fjellheimen teltet fungerte helt stålende. Tapet alle stengene så jeg kunne pakke teltet oppå pulken. Bruke klemmebeslag for å feste fast stengene i hylsene så ikke disse gled ut. Startet turen med rundt 50 kg i pulken og dette var klart mye mer enn nødvendig. Klarte ikke å spise opp i nærheten av all maten jeg hadde med. Ble mye igjen når jeg kom fram og hadde for mye av både mat og snacks. Kunne nok glatt spart inn 10 kg på vekta bare i mindre mat. Er jo tross alt mulig å proviantere litt på hyttene også i påsken om det skulle bli for lite. Rutevalget både med tanke på sør - nord og de avstikkerne jeg tok fra kvisteløypa er jeg godt fornøyd med. Helt greit å ha sola i ryggen når jeg likevel blir men enn nok solbrent på turen. De to dagene med verst vær hadde jeg også vinden i ryggen så var heldig der. Pakket mat og klær i en stor duffelbag for å få litt færre kolli, men ble fort litt rotete siden det er så lett å bare slenge ting oppi. Synes det var bedre system forrige tur hvor jeg hadde alt i separate pakkposer. Skulle hatt et par ekstra pakkposer til utstyret, men butikkene her var helt tomme for 20 liters baggene jeg liker best uken før påske, så det var ikke å oppdrive.

Hvem får seg til å kjøpe vakuumpakket oppdrettsfisk i butikken, når man kan lage de herligste måltider av egenfangede råvarer? Ikke denne karen ihvertfall, la det være understreket. Denne aktuelle kilosørreten ble fanget på mormyshka m/en solid maggotklyse på et lite fjellvann en knapp times tid med bil (og ca 1,5 time på ski) utenfor Tromsø under isfiske en gang i mars i år. Meget sprek ørret i strålende forfatning, tilhørende i et vann med svært god produksjon, lysforhold og mattilgang. Etter hjemkomst fra tur ble ørreten direkte nedfrosset rund, pakket inn i blank pose av nyprodusert plast. I går, 21 april, ble den så tatt opp til gradvis, kontrollert tining. Først et par timer i romtemperatur for å sette litt fart på prosessen, før resten av tiningen foregikk i kjøleskap. Så var det bare å gå i gang med sløying. Brukte først kjøkkenpapir av god kvalitet for å fjerne alt slimet. Tok ut all innmat og fjernet blodranden. Ytterligere fjerning av slim og blodrester med kjøkkenpapir. Skar så vekk hode og spord. Deretter var det egentlig bare å tilsette smak med det man hadde for hånden. Jeg skar skråsnitt på begge sider og stappet inn godt med smør i snittene, samt i buken. Smurte så på pesto i buk og på begge sider, før jeg krydret med chilieksplosjon, salt og pepper. Kunne sikkert kjørt på med sitronskiver og hvitløk i tillegg, men det hadde jeg ikke. Når det gjelder smør, er min erfaring at det bare er å peise på. Gir masse snadder smeltet smør med ørret og kryddersmak som man heller over fiskebitene og grønnsakene etterpå. Husk å ha litt olje/smør mellom fisken og folien i bunn for å hindre fastbrenning. OBS: Bruk dobbel folie! Etter en drøy halvtimes tid på 225 grader i ovnen, var det bare å ta ut ørreten, og la den hvile noen minutter før den pent ble lagt på serveringsfat. (Når fisken løsner fra ryggraden er den klar!) Ørreten ble til slutt andektig fortært, sammen med noe grønnsaker, under lesing av passende lektyre. Smakte FANTASTISK! (Og ja, hele ørreten ble fortært).

Datoen var 08 mars og turen som hadde vært planlagt i lengre tid skulle endelig bli en realitet. Lygna-Gjøvik på ski med en overnatting. Hadde her fått med meg en kompis, Tommy Engelund, som skulle holde meg med selskap på den (for oss uten trening) krevende turen på ski Vi la ivei mor Lygna tidlig lørdags morgen slik at vi skulle klare å gå ihvertfall halveis. Sola strålte og på Lygna var vi langt fra de eneste med ski på beina så vi kasta oss uti det og satte igang. Vi var fulle av iver og det gikk overaskende lett, tross i at vi hadde overpakka med alskens godsaker i pulk og sekk, for herregud som vi skulle kose oss på overnattingstur på vintern. Nevner noe av luksusen: Øl, Jaegermeister, ved(!!!???!!!) herregud hvem er det som tar med seg ved ut i skogen....jaja, vi var vel redde for å ikke finne tørr ved Turen opp på den første toppen var lang og hard, det var altfor mye i pulken og sekken, men siden føret var gnistrende og været helt konge så hadde vi likevel tonnevis med motivasjon og belønningen på toppen var en flott utsikt Så bar det nedover igjen og det var nesten like slitsomt som oppover for både jeg og tommy er noen pyser på ski enda så det blei ploging og nestenvelt hele tiden, men til bunn kom vi uten å tryne Der foran oss ser vi noe som kommer til å forandre litt på motivasjonen..... vi var forholdsvis høyt oppe enda så det her lova ikke bra, myra kom opp gjennom snøen og det var plaskvått.... Hva i helvete tenkte jeg, det er da ikke normalt at det skal være slik på 5-600 meter i begynnelsen av mars? Men med tanke på den snøfattige vinteren i lavlandet og det fine sommerværet som hadde vært siste 14 dager (regn og 10 grader) så er 2 + 2 = 4 Med tankene i høygir om åssen det her kom til å gå når vi skulle krysse store myrer mye lavere enn høyden vi var på nå så kom vi oss rundt denne myra og begynte på nytt å gå oppover...fyy faaen for en bakke opp mot høgkorshytta og i tillegg så skulle vi ikke dit(!!!) vi gikk feil, så det var bare å snu, men utsikt fikk vi på ny Vel nede i veikrysset som vi bommet på oppover var vi back on track, riktinok etter å ha banna og pusta og pesa oppover og tatt av skiene og gått på beina nedover, hehe, ikke født med ski på beina. Etter alt slitet og dumheten med å gå ned en bakke med skia i hånda var vannet i den forrige myra glemt en liten stund og igjen var motivasjonen på topp. Det skulle ikke vare lenge... Her bhadde vi kommet inn i Eina sitt omeråde og løypekjørerne her hadde ikke vært så ivrige....greit nok, men påfyll av energi, klister å bytte på å dra pulken tok vi her. Det var en befrielse å gi fra seg pulken til Tommy. Litt usikker på om han følte det samme, hehe. Etter å ha gått på uoppkjørt løype full av granbar ei stund møtte vi dette: Jaja en elv, det er jo ikke noe stort problem egentlig, men med myra i stad i minnet kom de stygge tankene igjen, men vi ga gass og kom oss over uten å velte eller tryne i vannet så vi ga oss godkjent på den kryssinga. Nå begynte vi å snakke om hva som muligens venta oss lenger ned og vi var vel egentlig enstemmig pessimister på dette øyeblikket, men bleei fort enige om at slike tanker ikke hjalp oss nevneverdig.... Det skulle ikke gå lenge før vi kom til den største utfordringen hittil som gjorde alt annet til ubetydelige drittproblemer. Her går skiløypa midt i myra og et stykke som ikke synes på bildet, vi prøvde og gå over men for hver meter sank vi lenger ned så vi gikk tilbake og begynte å gå rundt inne i tette skogen. Her blei det ikke tatt et eneste bilde for det eneste som vi produserte på de timene vi dreiv å kåla inni skogen var banneord og høye skrik....! Da vi hadde brukt en time på 500 meter var vi nesten ute av skogen. bare litt til. Jeg tryner, tryner, tryner, tryner og tryner, og det er faen meg sikkert at det er ikke lett å reise seg med 20 kg på ryggen midt inne blant busker og kratt og masse råtten snø. Skulle egentlig vært filma den skogsturen utenom myra....hehe. Vi kom oss ut og på noe som ligna skiløype, eller hadde vært en skiløype. For det som nå møtte oss var nedoverbakke, masse nedoverbakke med rein is. Etter vår forrige skogstur så valgte vi isen og forsøkte å ploge så godt vi kunne, men det her gikk på grensa til livsfarlig hvis en av oss skulle tryne skikkelig feil... så etter en stund ga vi opp, det begynte å bli mørkt og vi var ikke halveis. Fant raskeste vei ned til kjørbar vei og ringte etter skyss..... På bildet over er vel kanskje det snilleste partiet, var strekker uten snø overhodet i sporet, kun is... Heldigvis var fattern hjemme så han kom og kjørte oss hjem... Skuffa som få og jævlig forbanna lagde vi maten vi egentlig skulle ha på tur og satt og surva i sofaen.. Jeg har gått mange runder med meg selv om jeg i det hele tatt skulle gidde å legge ut det her siden vi måtte bryte hele greia pga forhold vi ikke kan rå over, og havna ofte på: nei jeg driter i det og glemmer hele greia. Men så er jo det å vite når man skal gi seg en del av å ferdes ute i naturen. Det er ingen skam og snu, sier dem.....litt skam var det å fortelle folk at vi måtte bryte men alt i alt så lærte både jeg og Tommy mye. Og turgleden har ikke blitt mindre, tvert imot. Å prøve og feile er en del av dette gamet, så ikke la deg stoppe om du møter veggen på en tur. For alle bilder: http://ferskingeriskogogmark.blogspot.no/2014/04/vinterturen-som-gikk-til-helvete-lygna.html

Vassfjellet idag! Pause fra fjellet igår med besøk til foreldre osv. Skagsnebb på Lørdag Galdhøpiggen på Fredag

Vi har vært i Tufsingdal i påsken. Det var akkurat nok snø til å gå på ski. I noen lavere deler, ble det litt utfordrende med skiføret, en jo lenger opp, jo bedre. Det ble bl.a. en isfisketur på Bufjellet, uten den store fangsten. Ellers fjelltur mot Saubua og Kinnbua.

Første del av påsken på tur i Saudafjellene med bla besøk på Kyrkjenuten-1602 moh. Høyeste i Sauda kommune. Kjempevær. De siste dagene et det blitt padling i lånt kajakk og tiurleik på nettene. Mye sexfixert slossing. Nesten som nede på pubbene i bygda.

Har vært på Stranda på Sunnmøre, også kjent som grændis HQ i påsken. Her har jeg ikke fått fartet så mye i fjella som jeg håpet, men har nå blitt noen små eventyr her og der. Liten tur langs elva før kveldens 80års lag. Liten fisketur dagen derpå, uten hell. Enda liten fisketur uten hell. Mens jeg venter på skyss til skitur. Tafjordfjella kaller. Nærmest hypnotiserende Relativt festlig føre under trelinja. Nyyyyyydelig over trelinja på vei til Patchellhytta. Måtte dessverre hjem fra himmelriket. Fetter havnet i noen busker på vei ned, men kjørte som om han hadde en stor feit bergenser(som også var tilfellet) hakk ihjel. Jeg tryna bare 3 ganger! Tipper de aller fleste synes dette var en fantastisk påske.

Hei "koffar" Jeg kan ikke ta noen form av "godgjørelse" for noe som jeg selv mener er ubrukelig ( i alle fall for meg). Ta imot sekken med god samvittighet. Brage

Ett bilde fra Brattebakken i Bødalen, første påskedag, det blåste en utidig vind med føyke ned fra breen, kanskje ikke god nok grunn til å feige ut mot Lodalskåpa, men sånn ble det. Og ett fra idag, mot Sørsendalen, med vatnet nede og breen litt oppe til ve, sett fra Søreideskaret, på vei Jardalen rundt, helt stille. Det har vært påsken sin.

Tradisjonen tro – til Blåfjellenden Bestyrerinnen var aldri i tvil. Også påsken 2014 ville bli tilbrakt på Blåfjellenden. Etter som avreise nærmet seg, og værmeldingen ikke ble bedre, kom vi oss ikke oppover før tirsdag – mot normalt mandag.Til gjengjeld var tirsdagen kjempebra, med sol og lite vind. Og helst kjølig – i hvert fall i forhold til resten av påsken. Turen inn tar sin tid. Det er tung sekk, og en god del oppoverbakker. Bestyrerinnen har nye ski, smørefrie. De henger i oppoverbakker og har tilstrekkelig glid nedover. På flatene går det derfor bedre enn med de gamle skiene, som aldri var riktig smurt. Og innover heia kommer påskestemningen snikende. Det er kjekt å tenke på at vi skal tilbringe en god del dager på hytta. Det vil forhåpentlig komme en del gjester, i hvert fall på torsdagen til komlemiddagen. Det vil antakelig bli lange – og litt kjedelige kvelder, der det bare er oss på hytta, og den eneste underholdningen kommer fra en skurret radio. NRK er godt å ha.Og selv om turen inn ikke er mer en 8-9 km, så er det godt å komme fram, hive av seg sekken og strekke på beina. Det er alltid en del ting som må gjøres – sånn med en gang. Hente vann, sette på kjelen. Spa fram gangveier der det er mulig, og hente ting som trenges fra tilsynsrommet. Og ikke minst: fyre opp peisen. Det var litt rått i hytta, siden det ikke hadde vært folk de siste tre ukene. Og siden vi skal være fram til søndag, blir det en del ting ut over gulv og bord. Litt rotet, med andre ord. Maten må henges på knagger ute i skuten. Det kreler og kryper av små uskyldige dyr under hytta…Første dagen får vi besøk av 6 stykk. Til gjengjeld var vi alene neste natt. Torsdagen startet med regn og vind, og sluttet med snø og vind. Vi var spent på om det i det hele tatt ville komme noen til middag – gratis til overnattingsgjester. Ungdommen er ikke redd for litt vær. 5 ungdom i alder 14 til 17 kom innover. En del hadde vært inne til komlemiddag flere ganger tidligere, og litt vær holdt ikke den gjengen vekk. Middagen ble en hyggelig affære. Og gjengen stilte med bløtkake til dessert. Slå den. Ungdommen tok inn på annekset, slik at vi hadde hovedhytta for oss selv natt til fredag. Dagen etter kom tre jenter innover. De var fra England, og ikke særlig fjellvant. Og de skulle videre mot Langavatn der de ville ligge i snøhule.Det ble gjort en god del på hytta. Etter vinteren så uthuset, hvor bosset ble oppbevart, ikke særlig bra ut. Det krevde grundig renhold. Hytten måtte vaskes og støvsuger – første slangefører, det er meg. Hyller og kroker må tas minst en gang i året, og det er alltid noe som trenges å gjøres med hytta. Denne gang ble det hengt opp et nytt teppe på veggen i annekset. Det blir tid til soling. Hytta er et turmål for folk på dagstur. Og en god del av turfolket er gjengangere år om annet. Siden jobben donerer kokekaffe, får de som vil ha, en kaffekopp eller to. Det blir selvsagt også en hyggelig prat. Lørdagsmorgen fikk vi besøk av Nils fra jobben. Han har hytte i Hunnedalen, og var på sin første skikkelige tur innover i heia.Og sånn går nå dagene… alt for fort. Vi fikk besøk at et ungt par på lørdag. De tok inn på hemsen – med madrasser på gulvet, selv om rommene nede var ledige. Søndagsmorgen ble det oppbruddsstemning. Det blir alltid litt hektisk siste dagen. Alle ting som er utsatt i påvente av en «bedre» anledning, må plutselig gjøres. Verktøy og utstyr må på plass. Hytta må vaskes ut og sekkene må pakkes. Klokka ble noe over elleve før vi tok ut. Da var temperaturen alt opp mot ti grader. Det var selvsagt sol. Bakken opp er tung, men med noen stopp for å finne igjen pusten, så kommer vi – fortsatt – opp. På Leitevann var det påskestemning i bøtter og span. Sol og hvite vidder med et skispor mot horisonten. Denne gangen tok vi en omvei ned mot bilen. Det var så pass greit å være på tur at vi tok en ekstra runde rundt «kånedalen».Vemodig stemning på parkeringsplassen. Nok en påske er over, og i det knallværet som vi hadde, kunne påsken godt vært lenger. Trøsten får være at det ikke er lenge til sommersesongen. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Er det sånn det ser ut der....nå blei jeg litt deppa, for jeg var veldig glad bare for å komme opp da jeg gikk opp høsten 2012, men da var det snødriv siste 300 høydemeterene og skyet/ tåke på toppen Skjønner jo nå at jeg må dra opp dit minst en gang til...

Hestsjøen i Klæbu kommune (trur eg. Muligens sniker vannet seg rett innenfor Trondheims grenser). Nydelig liten perle som for min del har vært uoppdaget. Kom også over en gammel voll fra 1700-tallet. Mange vann og tjern i området, så hit skal jeg nok tilbake igjen for å utforske mer (selv om jeg har vært mye på ski rett i nærheten). En fjellvåk så vi også kretsende over vannet + et par traner i fri flukt.

Tur i ukjent terreng i dag, i Sveio, Hordaland. Fin tur!

Jeg er på utkikk etter luftvåpen, og vurderer børse som mest aktuelt. -Hvorfor er jeg ikke sikker på. Nok om det.... Han er bare 8 år men jeg synes det er på tide å få inn de gode vanene med omgang med våpen allerede nå. Jeg er usikker på våpenstørrelse/lengde. Hvilken lengde bør jeg satse på? Jeg tenker på å kjøpe brukt, og da er det vanskelig å få prøvd før en handler.... Jeg har tilgang på ei børse på 95 cm totallengde, men selger påstår at det ikke er juniorbørse, men jeg har lett på nettet og har ikke funnet noen mindre enn dette. Hva tror dere?

Kjempebra turrapport Du er flink til å skrive fra turen din og tar gode bilder. Jeg skal gå den turen selv en gang - og veldig OK å vite hva som venter. Blir å studere denne grundig senere igjen.

Siste episode ville blitt kjedelig uten matros Kuling og navigatør Rimmen, Syntes jeg så en veldig fornøyd hund som fikk kos på slutten av en lang dag. Glad jeg har en romslig flaske 30% DEET liggende - vet ikke helt om Finnmark turistkontor fikk så mye hjelp av NRK denne gangen

Bynuten i finvær. Det måtte noen runder på telefon for å få på plass «søndagsturen» mandag 2. påskedag. Broderen var kommet ned fra hytta søndag. En annen bror hadde nevnt Bynuten. Og vi avtale å møtes på parkeringsplassen klokka 11. Jeg hentet broderen, og vi kom litt forsinket til parkeringsplassen på Seldalsheia. Da kunne vi se vår yngste bror og kona oppe i bakken. Vi gjorde oss klar og tok i vei etter. I bilen oppover hadde vi en liten runde på hva som ville være fornuftig bekledning. Termometeret viste alt over 10 grader, og det ville bare bli varmere utover dagen. Nå skulle vi opp i høyden – opp mot 800 moh, men det tegnet til å bli en sommerdag. I midten av april. Vi startet i bare ullbolen, og jeg hadde ikke på annet hele turen. Broderen ble kald på toppen, og måtte bruke jakken noen minutter. Vi kom litt på etterskudd oppover, og måtte ta i litt. For yngre brødre (som i tillegg hadde tatt det med ro oppover) gikk det mye bedre. For ikke å snakke om «den bedre halvdel» som virkelig var i stand til å holde tempoet oppe i bakkene oppover. Det var haugevis med bil på parkeringsplassen, men vi så bare noen få folk på vei oppover. Forklaringen kom da vi fikk et helt følge imot oss sånn litt over halvveis. De må ha startet tidlig. Oppover bakkene ble det å henge på. Vi gikk fort et stykke. De verste kneikene må uansett tas i rolig tempo. Men det kom selvsagt en kar og sprang forbi i det vi tok fatt på en kneik av den bratte sorten. På toppen var det utsikt, mye utsikt, og det kom en del folk mens vi tok pause. Dette var dagen for de unge og spreke….. Snøen på toppene innover viser godt, Og fra Bynuten kunne vi se at det fortsatt var en del snø på Vådlandsnutane. Det var antakelig mer enn det vi normalt går på. Men det kan ikke være mange dagene med sol og sommer før mesteparten av snøen vil forsvinne. Vådlandsnutane blir et turmål forholdsvis snart. Det gikk greit nedover. Det kom selvsagt av at det var tørt, og mulig å gå på steinene uten å gli.Et stykke nede i bakken ble vi stoppet, og spurt om vi hadde gnagsårplaster. Og – endelig – etter å båret på greiene i flere år var det noen som hadde behov for et plaster. Det ble varmt nedover. Folk på vei opp var sommerkledd. De fikk seg muligens en liten overraskelse på toppen. Der var trekken kald. Helt nede ved bilene, kom det en kar imot i bare kortbuksa. Jeg håper han hadde mer tøy i sekken, OG smørt seg med faktor. Det var helt greit å få av skoene nede ved bilen, og det ble hellt innpå en del drikke utover dagen. Det viser at vi ikke er helt tilvendt varmen så tidlig på året. Men fint vær hadde vi. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Jeg skal ikke lese gjennom tråden før jeg har sett siste program. Hvordan kan NRK være så dum å ikke sende ut Monsen på vanlig dag, men vente til mandagskveld når mange kjører hjem fra påsketur? Det var veldig dårlig gjort. Jeg håper at jeg får tid til å se på siste episode i kveld.

Jeg tror ikke programmet hadde blitt noe bedre av at det var vanskeligere. Det finnes plenty av reality-show hvor deltagerene skal overleve på lite mat (robinson) eller drasse på 100kg pulk (71grader nord), og må si jeg er glad NRK/Monsen har lagt vekt på naturopplevelsen og ikke konkurransen. Interessant å se at han bommer med 1-3km, litt synd at de ikke viser hvordan han tar seg inn. Jeg tror også at mye av utfordringen her ikke kommer så godt fram, ettersom det er navigeringen som er det avgjørende. Hadde han bommet en gang tidligere, så hadde det blitt utrolig smått med tid. Flaks med været har han også hatt (for det meste). Det er nok en grunn til at de bare har laget fem programmer i denne serien, for en lengre serie, så trenger de nok litt mer variasjon for å holde på seerne, men for fem programmer så er formatet tipp-topp i mine øyne.

Bra program. Synd det er over. Reagerte på hvordan Kuling ble spent fast i kanoen - ville tro det hadde blitt svært traumatisk ved en velt. Alternativet ville selvsagt brent veldig mye tid dog. Får tro Monsen hadde latt bikkja løpe på land om strykene hadde vært mer heftig.

Fantastisk program nok en gang. Kunne nesten kjenne mygga bite . Kanskje det kommer en vinterversjon av programserien etterhvert .

Årets første kanotur med overnatting blei på fjellvannet i luksefjell. Fantastisk åpning

Dersom dette ble en tur til helvete så bør nok inngangen til dette stedet jekkes ned noen hakk. "Mislykkede turer" har nok de fleste bak seg..

Flere som er misfornøyd med lettpakkerutstyret sitt???

Disse var kjempegode! Har nesten ikke spist noe annet idag. De blir garantert med på neste tur!

Hei "Stig Erik" Du vet ikke hva smågutter kan finne på. Min sønn og en kammerat, en nabo, fant en revolver og en pistol i mitt skrivebord som de løp ut i gaten og viftet med. ( Jeg tror guttene var ca 5 år på dette tidspunktet.)Jeg hadde ikke patroner til våpnene, så det skjedde bare at faren til nabogutten som møtte guttene tok fra dem våpnene. Deretter kjøpte jeg et våpenskap. Senere da gutten var blitt større fikk han prøve revolveren NB ! på en dertil egnet skytebane med faderen stående ved siden av. I parentes bemerket, Han er i dag major i Kavaleriet og har skutt også med kanoner. Han har også arvet våpenskapet hvor både revolveren og pistolen blir oppbevart. (Han har forøvrig også overtatt politiets tillatelse til å eie våpnene) Moralen er: Vær føre var !! Brage

Brukås sport har 20% på Hilleberg og Exped. Så vidt jeg kan se blir prisen på teltene noe lavere enn andre nettbutikker. Sjelden å se Hilleberg på "salg" men prisen må sjekkes i hvert enkelt tilfelle

Skal ikke si om 8 år er i minste laget, men da jeg var 8 hadde jeg eget luftgevær. og jeg tror at hvor fortere barn blir vandt til og håndtere våpen jo bedre.

Fin og ærlig rapport. Liker at man også videreformidler de turene som ikke gikk så godt.

Ikke idag.. men igår gikk turen til Stavika på Kvaløyseter i Flatanger. Lita vik med masse rekved og ikkenoe stress. litt fisking, fuglekikking og kos for Mor, Sønnen på ti også meg , da

NRK nett + Cromecast = Sant

Lune viker.....kanter hvor oppvarmet vann møter dypet. Mepps kobber/svart.....eller Vibrax firetiger r/s. Litt farge kan gjøre susen. Rolig innsuling har oftere funket for meg enn rask tidlig i sesongen, men gjerne med spinnstopp eller cobra som vingler.

Tror man har et poeng når man ser sammenhengen med mellom "frislippet" og frislippet. Når ulovelig motorisert ferdsel i utmark faktisk var forbudt så skapte dette i seg selv en ganske høy barriere for salg av snøskutere til vanlige folk. Hvis man kjøpte seg en snøskuter uten å ha et legitimt behov kunne man annta at vedkommende var en kriminell etter lovens definisjon. Men i det øyeblikk det blir delevis lovlig vil antall snøskutere øke betydelig. Og da vil et stadig økende anntall begynne å kjøre ulovelig. Dette er ikke noe jeg tror. Det er noe jeg ser hele tiden. Senest mandag så jeg et ganske stort anntall snøskutere stå parkert i snøgrensa ved et fjellområde. Mange av dem så helt nye ut. Og inne i terrenget kunne man se skuterspor stadig vekk. De hadde faktisk hatt med seg motorsag slik at de kunne fjerne trær for å komme frem der de ville. Og ingen snakker vel om problemene i dag. Det vi snakker om er hva som vil skje når det totale antallet snøskutere øker år for år. Når anntallet gjenger som kjører rundt på kryss og tvers blir mangedoblet.

Hei. ved Myrland er det en stor parkeringsplass, det er kjørte løyper som kan sjekkes her http://skisporet.no/buskerud/sudndalen Den enkleste vegen fra Myrland til Iungsdalshytta er å følge sporet fra beltevogna som kjører langs med Stolsvatnet.

Hehe, det var biff med ris, champignon, kryddersmør og selvsagt bernaise

Jeg har ofte lagt merke til at når det ikke kjøres opp løyper lenger i påsken, er det fordi føret er for dårlig. Da bør man heller oppsøke kjørte spor et annet sted eller gå på fjellski utenfor løyper. Jeg har opplevd lignende løyper i påsken for noen år siden og da blir turen gjerne ikke så langt, siden du er innesluttet av elver. Litt synd. Vi hadde heldigvis akkurat nok snø i påsken. Bare 1 løype ble oppkjørt de dagene vi var der og den lå høyt og hadde brukbart med snø. Men den lavere løype hadde mange bare flekker og ble ikke oppkjørt lenger. Men vi klarte å komme oss opp på fjellet på fjellski. Selv om siste dag i lav skiløype gå i overkant mye gjennomslag der det var tett mellom trærne.

God episode dette også! Men denne gang var det et par ting jeg stusset litt på. "Kuling" som måtte være ute i all myggen. Selv har jeg hatt alaskan malamute som ble fullstendig desperat at mygg og knott, så mine nåværende hunder (har to) får være sammen med meg i teltet når myggen herjer. Men samtidig skjønner jeg Monsen. Hva skulle han ha gjort dersom han hadde med seg flere hunder? Alle i teltet? "Kuling" er ikke en renraset polarhund med solid, beskyttende fettlag under skinnet slik polarhunder har. Dessuten, myggmiddel på snute og ører beskytter ikke den tynne huden på buk og mellom lårene. En annen sak: dersom jeg var i samme situasjon som Monsen helt i starten ville jeg vært veldig skeptisk til å slippe løs en hund med sikkert sterke jaktinstinkter før jeg visste mer. Hva om det var tamrein i området, for eksempel. Og en reineier med rifle?

Er vel ingen som kan definere helvete, det er jo relativt. Som du sier, helvete for deg kan være himmelen for meg. Jeg har hatt et par bomturer selv. Ene gangen la jeg ut i tett tåke og regn fordi jeg ville våkne til den sola som var spådd. Det var glatt, begynte å bli mørkt og jeg var gjennomvåt. Til slutt gikk det opp for meg at å finne teltplass i mørket og uten sikt var umulig, støvlene hadde ikke vært så våte om jeg hadde stått i dusjen med dem engang og da mobildekningen forsvant, etter at jeg flere ganger nesten hadde flydd på ræva, så snudde jeg. Risikoen ble for stor og kosen var borte, da drar jeg heller hjem til en varm dusj. I deres tilfelle hadde jeg bare funnet en plass å overnakke på, dere var jo tross alt tørre. Men jeg har full forståelse for at man noen ganger bare vil hjem. Fin turrapport Det dukker stadig opp ting på turer som man ikke har tatt høyde for på forhånd, men det er skjeldent det er så ille at man trenger avslutte turen Håper neste tur blir bedre Dere kan jo ta en overnatting på fjellet, der er det fortsatt skiføre og fine temperaturer. Optimale forhold for å teste vintertelting

Jeg føyer nå til at jeg barberte bort 30 innlegg som ikke er relevante for trådens emne. Henstiller til å følge reglene for forumet. Persondiskusjon holder vi utenom. Og har du ikke noe å skrive om som er relevant for trådens tema - så ikke skriv det.

I mitt nabolag jo

Ifølge Pondus-bordkalender har Monsen bursdag i dag!

Kanotur siste døgn. Finværet ble utnyttet til fulle

Blue Fox Vibrax, type blank. Jeg bruker 3 grams, størrlese "0". Har sluttet å kjøpe andre sluker, da disse altid funker. enste variasjon er cobber, isteded for blank. Men det er nå mest bare for å variere litt...

Da antar jeg at det er vanlig ørret du er på jakt etter og ikke sjøørret. Tidlig på året, like etter at isen har forsvunnet, er min erfaring at det stort sett er nymfer som gir best resultat. Imitasjoner av vårflue og døgnflue. Fisk gjerne litt dypt i vannet og helst ikke mer enn 15 cm over bunnen. Hvis du lager nymfer selv kan du f.eks. binde en kobbertråd på kroppen for å få nymfa til å synke raskere. Senere når fjærmygg og andre insekter begynner å klekke fisker du høyere i vannet, og dette er også tiden for å begynne med tørrfluer. Ellers så fisker jo både sluk og spinner ganske bra hele året.

Litt OT, men greier ikkje dy meg: Her eg bur kan du kjøre ned 1500 høgdemeter på ski, for så å drage fiskestanga av topptursekken og drive fjordfiske frå land Har vel vore på fjellet når du har gått 1500 effektive høgdemeter veit eg? Hehe Intet å melde på fiskefronten. Fiskar med det eg får beskjed om / får lagt i hendene. Grønare enn mose med andre ord.

Derfor jeg skrev at jeg antok at det var haspelfiske etter innlandsfisk Dette er jo et fjellforum så da er jo innlandsfiske mest relevant også

Den suverent beste duppen er Drivaduppen. Den spinner ikke i lufta, kan fylles med vann, og lager ikke så mye 'støy' på overflata.

Tror det er like mange svar som det er turfolk med fiskestang her:) Selv har jeg alltid med en liten slukboks med noen Panther Martin med kobber skje, Spesial kobber med rød stripe og lett blanding av andre ting.

Sluk/wobbler/spinner eller krok+agn+dupp vil jeg si er et must, samt en kniv å sløye fangsten med. Fiskekort.

I fjor syklet jeg Trondheim-Ibestad (Fosen+rv17+Lofoten), med bagasje kun bakpå sykkelen. Det du får bakpå der tilsvarer en 80-liters sekk, eventuelt litt mer avhengig av hvor mye du stabler i høyden. Selvfølgelig var det trangt å få stappet inn ferske matvarer på hver handlestopp, samt ekstra utstyr som ble kjøpt inn underveis. Men egentlig bruke jeg ikke kokeapparatet i det hele tatt. Hvis du er litt fleksibel og spiser middag på det ene serverinstedet du passerer på nogenlunde riktig side av døgnet, går dette fint. For å sykle Nordnorge trenger du kun reserveproviant for en dag, og det tar ikke nevneverdig plass. I år syklet jeg rundt på Island, og kjøpte meg en extrawheel-henger. Dette var nok en tabbe, ikke pga hengeren i seg selv, men fordi den effektivt doblet lastekapasiteten. (Brukt til gåtur-utrustning (ryggsekk, fjellsko, mer skallbekledning, turmat.), mer selvforsyning, mer klær enn strengt tatt nødvendig, mer "byklær" og luksus.) Resultatet blir mye tyngre i motbakker, større vindfang, og lettere å sette seg fast. (Selv med 15-20kilo på sykkelen er det geit å løfte den over hindre i terrenget når stien du fulgte ikke var helt optimal likevel, med henger er dette mye, mye mer knot. Spesielt ille var alle vadestedene da de lave sideveskene til extrawheel satte seg fast i steiner på bunnen.) Resultatet var mye kortere dagsetapper og sammen med litt andre problemer med sykkelen, en amputert tur i forhold til ambisjonene. Og det var omtrent like vanskelig å stappe inn ferske matvarer uten for mye klemming, og lengre tid å pakke sykkelen hver gang man bryter leir. Konklusjonen min er et på lengre sykkelturer, så er det (nesten) like viktig som på lengre fjellturer å pakke lett og lite. For _meg_ så er det å ha begrenset plass et av de viktigste virkemidlene for å få til dette. (Men jeg går altså på 5dagerstur alene med telt i 60L sekk, og har relativt lett utstyr - når jeg begrenser meg til å kun ta med det.)