Vinnerliste

Sola står vel der Monsen sier at den skal stå?

Hva med å møte en ny bruker på en annen måte? TS: Det finnes mange tråder om Ally -kano her inne. Her har du et lite utvalg. Et søk vil gi deg såpass med svar at du ikke rekker å padle i sommer. http://www.fjellforum.no/topic/25559-ny-ally-tr%C3%A5d-valgets-kvaler/?hl=ally+kano#entry242350 http://www.fjellforum.no/topic/22674-valg-av-ally-kano/?hl=ally+kano http://www.fjellforum.no/topic/20797-ally-kano-velge-15-16-eller-165/?hl=ally+kano http://www.fjellforum.no/topic/11520-ally-tipstriks/?hl=ally%20kano Kos deg!

Morsomt å se og lese hvor likt vi tenker, vi er, vi som ferdes mye i naturen. Vi vet ikke så mye om hverandre, men avgjørelsene vi tar er meget sammenfallende. Når jeg kom i samme situasjoner, for ikke å si, når jeg blir trøtt og sliten, selv midt på dagen sa jeg til hunden min: "Shalka! Skal vi ta en liten snork"? Og Shalka var bestandig enig. Etter noen få mnutter lyste min lille Akta rødt og friskt opp i fjellheimen, og snart suste det fra Wisperliten. I mellomtiden hadde vi begge inntatt horisontalen, og da et par skiver med prim og ett griseøre ( det siste til Shalka) hade satt fart på blodsukkeret senket roden og freden seg - lenge. Og da følltes det som Kåre Willoch en gang sa: "Nu går alt så meget bedre". Eller noe sånt.

Med et ønske fra en svoger om en tur på skauen og fiske litt, ble dagen i dag viet til akkurat det. Pleier ikke være vond å be når noen vil ha meg med ut å fiske etter vårørret og nytelse i en stille og vårklar skog. Et lite bål i vannkanten, noe få vakende ørreter, fuglesang som om det er skogens nasjonalsdag. Bedre blir det ikke. Ingen av oss hadde særlig forventninger om fisk så tidelig på sesongen, og derav hadde ingen av oss med verken smør, eller salt til fisken. Jeg tror at det var den lave forventningen som gav oss en pen ørret hver på drøye 30cm. Pen stekefisk det. Jeg ville prøve noe nytt. Steke fiske over bålet på villmannsvis, mens svogern tok sin i panna med litt skogsvann som tilbehør. Smakte fortreffelig begge deler. En liten snutt fra dagen under

Var en tur på Sokse og Storebjørn i strålende sol! Utsikt i alle retninger fra Sokse, om du vil zoooome inn, trykk på denne linken: http://imagizer.imageshack.us/a/img834/5598/dhxr.jpg

Jeg synes terrenget og naturen var flott. Det er denne type terreng vi fra østlandet (som ikke har familiehytte på fjellet) er oppvokst med. Det er sånn natur vi har lært oss å fiske i, jakte i, rote rundt i og føle oss hjemme i. (I know, store ord, som jeg nok bare til en viss grad fortsatt lever opp til ) Fjell er jo alltid "like", Monsen selv trodde han var på nordvest-landet når han var i Ryfylket i første episode. I går kveld visst han omtrent hvilken landsby midt i Sverige han var ved. Det er imponerende. Ellers var det morsomt å se hvor stolt A Rimmen var over å ha sovet alene under en tarrrrrp Og hvor redd hun var for å ta på en fisk Det er jo virkelig ting hun burde lært og dermed lært seerne, basic ting som å sløye en fisk, håndtere en multifuelbrenner riktig, vurdere vannkvalitet, lese terrenget og planlegge ruten 1 km fremover osv

Syntes det var et bra program, som viser noe av problemene med navigering i et skogsområde, med store myrer. Det er ikke så lett, selv med vanlige kart og kompass. Og det eneste han hadde å gå etter var vann og vannveier. Han var heldig med været, dette hadde ikke gått i tåke, eller med dårlig sikt (les: sol), uten kompass. Alle som har vært en del i naturen vet, at kartene (1:50 000) ikke bestandig stemmer med virkeligheten. Og at det som ser ut som liten elv, kan være en av flere bekker. Og bekker som er avmerket, kan være vanskelig å finne. Regner det mye, er det bekker over alt. Vann av en viss størelse er avmerket, men ikke alle. Og det hender de er feil utformet på kartet, i forhold til virkeligheten. Kartene "lyver". I fjellet (med sikt) er det gjerne noen fjellformasjoner og gjør det lettere. Skogsområder kan være utfordrende. Der Lars gikk feil, planla han riktig i forkant, men gikk for langt nord. Han skulle grovt sett vestover, for å komme på sydsiden av vannet og så følge elven til vannet og til post 1. Vet ikke om han "la inn" en feil, eller om han var på "bærtur". Uannsett, feilen ble oppdaget og han tok en hvil. Riktig vurdering på langtur (over dager), men kunne vært problematisk på dagstur, uten utstyr for det. De gangene jeg har rotet og blitt usikker på hvor jeg har vært, har normalt vært i slikt skogsterreng. Nå skal det sies at jeg de siste ti-årene hovedsakelig har gått dagsturer fra camp, eller bil. Og det har vært på jakt, eller jakthund trening. Da går vi normalt i en bue og skal tilbake til utganspunktet. Utnytter en dagene, kan det bli problem hvis en roter litt. En planlegger kanskje å komme tilbake i skumringen og så blir det litt kluss på tilbakeveien. Så det er litt anderledes enn turer over flere dager og med utstyr for å overnatte og kanskje en bestemt kurs å følge. Programmet kunne kanskje litt oftere vist GPS trackingen og vi kunne fått noe flere vurderinger og kommentarer. Men, jeg synes dette er bra. Og nybegynnere (kanskje også andre) bør følge godt med. Jeg er ikke opptatt av hvor han er, men av landskapet (natur), hvordan han takler det og hvorfor. Editt: Vil føye til, at i slike myrområder er det vanskelig å holde kurs. En må ofte vike til en av sidene, på grunn av ufremkommelighet, eller unødig plunder. Og det kan være en grunn til, at Lars fokuserte for mye på kortsiktid fremdrift og ikke solen og kursen.

Om sola står nøyaktig i sør kl 12 eller kl 13, eller kl 12:51 er vel ikke så nøye. detta var "jeg-skal--sånn-omtrent-circa-den-veien" navigasjon.... Ellers så er det umulig å gå seg vekk her jeg bor. Alle parabolantenner her opp peker rett sydover, og det er en på alle hytter og campingvogner...

Et gjemmomgående tema i programmet var at klokka 12:00 om dagen står sola i syd. Men det gjør den ikke,da det var sommertid da programmet ble tatt opp.....

Natursnobb? Visste ikke at det fantes

Fredag 10. Januar 2014 Fredag rundt 23.30 er nok litt i seneste laget å begynne å pakke sekken, men gammel vane er vond å vende, især når man er så forbanna treig som meg. Jeg hadde sikkert en god unnskyldning – måtte jobbe en time eller to lenger, la oss si to så var jeg ikke hjemme før 19.00. Deretter måtte jeg i butikken for å handle; både det som skulle fylle kjøleskapet neste uke og det som skulle være med på helgetur til Nordmarka. Så da var jeg sikkert hjemme sånn i 20.30 tida. Så måtte jeg lage noe middag og ta meg en dusj. Slappe av litt og reflektere etter en lang arbeidsuke (var jo et sjokk for systemet å begynne å jobbe igjen etter 3 ukers ferie ifm jula). Når jeg tenker meg om var det forbanna bra innsats å komme igang med pakkinga allerede 23.30. Bra innsats, klapp på skuldra og ekstra agurkskive og isbit i neste gin tonic – det har jeg fortjent ! Lørdag 11. Januar 2014 Ca 8km Opp om mårran. Det viser bare karakter det. Speller ingen rolle om du var ferdig med å pakke sekken kl. 01.30. Så kan man heller prøve å få ned pakketiden fra 2 timer til 10-15 minutter. Det burde ikke være så vanskelig, men man må være litt organisert og ikke minst ha ørlittegrann erfaring fra før så man har en viss rutine og forståelse for hva man trenger på akkurat denne turen og om det er det samme som på forrige tur. Men da burde det også helt klar være mulig å komme seg ned mot 20 minutter. Halvtimen maks. Uansett, jeg hadde en avtale, så jeg måtte reise fra Moss senest 08.30 Jeg skulle ta toget fra Oslo S sammen med Eirik kl. 10.42. Jeg er ikke veldig kjent i sentrum og jeg gadd ikke betale parkering i P-hus i halvannet døgn, så jeg fant et sted i nærheten av jobben og tok 401-bussen derfra ned til sentrum. Var ute i ganske god tid, kjøpte billett til Hakadal og kom på at den ene tingen jeg skulle ha gjort denne lørdags morgenen, lage matpakke, hadde gått i glemmeboka. Så jeg svinset bort på Burger King og kjøpte en Whopper et eller annet og en liten fries. Kostet nesten hundre kroner, minst åtti kroner mer enn det var verdt. Eirik kom og vi ble sittende på en benk, og mens jeg kylte i meg den overprisende, lunkne, smakløse klumpen med kjøttdeig, pratet vi om hva vi hadde pakket med oss og hva vi hadde av forventninger til turen. Jeg møtte Eirik for første gang på Vinterhenget i desember 2013, hvor vi fort fant tonen, med omtrent like dårlig humor og samme fysiske utfordringer til å bevege oss lekende elegant gjennom villmarken, som å finne turklær som passer. Gjøvikbanen forlot Oslo S som NSB hadde planlagt og togets lett duvende manøvre førte oss nordover ut av Oslo og tvers igjennom Nordmarka, Oslos stolte og urørte villmark med sine hundretusener av daglige brukere og nettverk av gruslagte autostradaer. Værmeldinga sa -2C på det varmest og -4C på det kaldeste, men vi er ikke nybegynnere så vi har pakket med en ekstra genser. Vi gikk av toget på Hakadal stasjon. Det var nok et par grader kaldere enn de -3C vi hadde regnet med, noe som mitt lille termometer også bekreftet; -9C Eirik (t.h) og Thomas (t.v) som fastslår at det er kaldere enn meldt på både YR og Storm Som sagt er det en del veier og destinasjoner i Nordmarka, så det beste er vel å følge umerket vei til neste skiltpost. Heldigvis har Eirik kart og han vet nesten hvordan man bruker det. Det som kom av snø i løpet av desember og frem til ca begynnelsen av januar hadde smeltet og fryst igjen uttalige ganger. Den siste uka hadde det kommet ca 5 cm så det var til tider livsfarlig med speilblank ruglete is i hele veiens bredde, med et tynt snølag over. Det var litt Chaplin takter til tider. Vi forlot etterhver veien og tok diverse stier omtrent i den retningen vi mente vi skulle. Snøforholdene varierte en del og det var for det meste omtrent som på veien, med en ruglete is-såle etter tidligere vandrere med nysnø oppå. Temperaturen holdt seg og det begynte å snø omtrent akkurat i det vi hadde tatt unna den værste høydeforskjellen fra Hakadal st. og marka. Vi bøyde et tre for å merke hvor vi tok av fra stien og navigerte fritt innover i terrenget. Som regel var grunnforholdene som dette, men det hadde tydligvis fokket en del før jul for noen steder var det opp mot 30-40cm tykk skare som holdt vekta vår omtrent annenhvert skritt. Noen ganger lå skaren på rett på bakken andre ganger hang den oppå blålyngen. Det var faktisk litt slitsomt å gå. Eirik skulle være borte hele natta og hadde derfor full sekk. Vi rota litt rundt et juv og kom oss til slutt helskinnet ned den stupbratte bakken ned til Holmetjern fra nord-øst. Etter få minutter fant vi igjen Eiriks leiplass fra tidligere i høst, med bålplassen og ved-stabelen hans intakt. Dette er omtrent den ruta vi gikk inn til Holmetjern Vi dumpet sekkene, og tok fatt på vedsankingen med en gang. Snøen lavet nå ned og siden det var litt før midten av januar ble det plutselig bekmørkt. Vi fant en del ved, iallefall nok til å holde oss varme med saging og kløyving en stund. Eirik fyrte opp bålet. Eirik fyrte opp bålet. (Nei... jeg skrev det to ganger med vilje).... Eirik fyrte opp bålet (igjen !) og med noen liter ekstra oksygen tilført tok det etterhvert skikkelig fyr. Jeg hadde med min Coleman Exponent Feather 442 med full tank. Den er veldig lett å fyre og å holde fin, jevn, lav varme så man kan kokkelere litt skikkelig. Først skulle vi bare ha en kopp varmt et eller annet, så mens jeg pakket opp og gjorde klart kjøkkenet tok Eirik med seg øksa og en kjele for å hente vann. Det gikk raskere å åpne sekken og ta fram brenneren enn det tok å gå ned til vannet, så imens begynt jeg å sage noe ved. Eirik hamret og slo langt om lenge før det plutselig ble stille. Enten er han av typen som blir helt stille når noe går galt, som å hugge seg i beinet med øksa, eller så er han ikke det – hva vet vel jeg, jeg kjenner ikke fyren - så jeg fortsatte å sage. Litt etter kom Eirik opp med en kjele vann. Han hadde måttet hugge seg 30cm nedover før det ble hull på isen. Ved senere inspeksjon var hullet 50-60cm i diameter, 30cm dypt på midten og med et 1,5x2cm hull i bunnen hvor vannet sivet inn i isbaljen han hadde laget. Synd jeg ikke tok bilde av det egentlig, det hele var ganske vakkert. Det snødde hele tiden og temperaturen hadde passert -10C med noen desimaler Eirik satte i gang med middagen, mens jeg fant mer ved Neida, han ruller ikke en joint, han skreller hvitløk Det ble kokkelert etter evne med to kjeler og en stekepanne i drift i omganger. Smakte helt fortreffelig. Medbrakt fluidium skoftet det ikke på og det var mye mer enn to personer burde konsumere, hvilket vi heldivis heller ikke gjorde. Ingen av oss stiller i ultra lett (pakke) klassen Snøen ville ingen ende ta og det ble stadig kaldere. Jeg hadde tatt på meg den ekstra ullgenseren med en gang vi kom frem. Men en tynn merino stilongs innerst med en ullgenser over og en uforet shell jakke var rett og slett for lite. Så ingen av oss var veldig tykt kledd og det var ikke sånn at vi trengte pauser fra bålet, men på et tidspunkt måtte vi også finne et ok sted å henge opp tarp’n til Eirik. Det at vi bare hadde med en tarp var også basert på YR og Storm.....Heldigvis hadde Eirik iallefall en ok hodelykt, for min passer best til å lese bruksansningen på vinflasken. Etter 10 minutter fant vi en overaskende bra plass ca 50 meter unna bålet. Den var helt flat med fine trær å forankre i og alikevel var det helt åpent. Det var nesten noe kunstig over den plassen. Liggeunderlag ble blåst opp; jeg har en Exped synmat 7 pump, så jeg sto på kne og dekket til annehvert hull med hendene til madrassen var full av marka-luft. Eirik hadde akkurat investert i en downmat 9 med schnozzle bag. Fancy greier gitt. Kvelden kom til en naturlig avslutning da temperaturen nådde -15C og snøen fortsatt lavet ned. Leiren ble ryddet sånn nogenlunde før vi tok med sekkene opp til tarp’n. Det var grisekaldt å krype ned i posen. Min Tyin fra 1994 fungerer fortsatt, men den er nok ikke like bra som da den var ny...selv med Grevling trekk ble det en lang og kald natt og lite søvn for min del. Veldig kald på føttene, men vi ble alikevel liggende til 10-tida før vi sto opp. Kanskje vi sov litt mer enn først antatt alikevel. Søndag 12. Januar 2014 Ca 12km Det hadde sluttet å snø og himmelen var knallblå. Jeg var oppe en tur ”midt på natta” og da snødde det fortsatt tett, så jeg ble veldig positivt overrasket over tingenes tilstand. Det hadde kommet omtrent 10 cm siden i går ettermiddag, men i.o.m at det var såpass kaldt var det dunlett og knitrende. Ord ble vekslet rundt hvordan natten hadde vært og det var lett å se at det var kaldt. Innsiden av tarp’n var dekket av iskrystaller og det samme var soveposene. Det var nå -16C Eirik Thomas The perfect spot, skulle nesten tro noen hadde anlagt den Frokosten bestod i og en kopp kaffe en pakke instant noodles (til hver). Vi hadde begge med en pakke nudler til for å lage lunsj senere på dagen, men akkurat i det nudlene hadde kokt perfekt lenge slokket brenneren. Tom for fuel. En hel tank borte. Hmm, bruker altså ganske mye mer fuel når det er såpass kaldt (hadde ikke skjerm rundt som forhindret varmetap). Klokka hadde rukket å bli nesten 11.30 så det var bare å ta apostlene fatt. Man skulle jo faktisk gå helt til Oslo. Nå går fylkesgrensa mellom Akershus og Oslo midt i Holmetjern, så det var ikke lange biten for å komme seg til Oslo, men det er ikke uten grunn at Oslo er verden største hovedstad (regnet i areal), så det fortsatt et stykke å gå før vi er framme ved bussen. Ikke noe i veien med retningssansen... Eirik og Thomas Etter å ha krysset isen (og unngått elveoset) tok vi veien nedover Vi fulgte veien et godt stykke. Det var en kjempefin formiddag med sol fra skyfri himmel. Selv om vi gikk i skyggen for det meste. Men det var noen flotte vinterformasjoner å beskue langs veien også Veien er lett å gå på, men det er mye lengre enn stiene, også er det jo ikke så interessant å følge en grusvei til fots heller da. Ved andre anledning tok vi av veien og fulgte en flott sti innover (den første anledningen var så bratt at vi omtrent måtte hatt tau med oss) Ferden videre gikk på sti når vi kunne - og vei når vi måtte. Vi hadde et par alternativer til endestasjon så vi lot klokka og formen avgjøre. Det ble korteste og raskeste vei. Vi endte opp med å gå ned til Skar og ta bussen ned Maridalsveien til Tåsen traktene. Derfra byttet vi til t-bane og vi skilte lag på Carl Berner stasjon da Eirik skulle ned igjen til sentrum hvor han bor, mens jeg skulle opp til Ulven via Økern for så å kjøre hjem til Moss. Alt i alt en flott tur, den gode tonen fra Vinterhenget ble bekreftet og forsterket og et nytt vennskap spikret. Omtrent ruta ut igjen

Trenger ikke noe å måle gradene med når en har klokke og sola (og vet hvor en er). Enkel matte fra barneskolen: 360/24 timer= 15 grader per time. Eller en utstrakt hånd med sprikende fingre er ca avstanden sola beveger seg i løpet av en time. Uansett flisespikking, siden navigering med sola, eller andre tegn, er omtrentlig, så da gjør en som Monsen: En finner en ca retning, og går mot gode oppfang. Ellers veldig imponert over at Monsen visste at han var i Bjørneland så snart han tok av bindet for øynene...

Flott program i kveld! Er med å vise den store variasjonen i skandinavisk natur. Sleit med å treffe sikkert denne gang.

Var på Trolltind i går. Nesten tre timers kjøretur hjemmefra, men verdt det. Sol, vindstille opp til topps på 1347 moh og godt skiføre gjorde det til en kjempe tur Siste bilde viser nabotoppen, Åbittind. Den skal også avlegges et besøk en gang!

Veldig bra program og godt å se Monsen tilbake i turform! Navigeringen uten kompass er imponerende!

Monsen viser igjen sin klasse ved å greie å orientere seg i meget utfordrende lende. Flatt skogs-og myrterreng er vanskelig! Virkelig et par perler han campa i da. Idylliske steder ved vann og elver som plutselig dukka opp inni skogen. Jeg håper han blir sendt lengre nordover snart, er jo der den virkelige villmarka befinner seg.

Vær litt grei med Anne Rimmen da, hun er jo med for å vise at man ikke trenger å være Lars Monsen for å tørre å trakke utenfor asfalten

Monsen-TV er bedre med hund uansett, så syns Kuling bør få være med videre

Formiddagen ble tilbragt på jobb. Dermed ble det bare en rask tur opp på Gråkallen for ettermiddagskaffe. Deilig med frisk luft og utsikt etter en dag i elendig luft inne.

Anne Rimmen har vel omtrent like mye tæl som flertallet av norske damer når det gjelder friluftsliv, og siden dette er et program for massene, så vil det jo være mange som har noen å identifisere seg med. Det er vel først og fremst fjellforumfolk og slikt, som velger å identifisere seg med Monsen.

Hei Eg er 167. Dotter mi har ein Huldreheimen. Den er fort kort til meg. Eg har sjølv soveposar på 180 og 185 cm. Det er fin lengd. Langt nok til å få halskragar skikkeleg lukka, utan at føttene pressar mot fotenden og blir kalde, kort nok til at det ikkje vert for mykje luft å varme opp.

Gjekk fraa nord til syd i fjor i Februar. Vi hadde kjempemessige forhold, og greide oss med tre overnattingar. Vi hadde nok teke ei overnatting til, oppe paa Mannevatn, hadde det ikkje vore for at ei av oss var daarleg, so vi stila direkte for Haukeli. Synes IKKJE terrenget ned fra Mannevatn mot Haukeli var spesielt festleg i mørket. Gjekk store delar av turen utanfor stikkaløypene, og delvis nokså høgt. (Trur ikkje stikkinga var ferdig heller). Allereie på Finsbergvatn gjekk vi av "stikkaløypa", og bauta sida opp mot Store Kjeldenuten aust for denne. Vidare mot Dyranut men ikkje innatt på "stikkene". Frå Dyranut til Sandhaug nokolunde langs stikkaløypa trur eg (dårleg hukommelse). Vidare mot Hansbu, over Låven, og til Øvste Bjørnavatnet. Derfrå nokså rett sør, kom ned ca mellom Urevatnet og Hellevatnet, vest mot Hellevassbu og i ca.leiet til stikkaløypa ned til Haukeli.

Når det gjelder kvalitet og pris har jeg sjeldent erfart at de to har noen sammenheng. Ofte er det bare logoen og det faktum at vi er i Norge hvor alt for mange har råd til å betale hva som helst for ting de har lyst på, som bestemmer prisen. Ikke kvaliteten på produktet...

Forjævlig er rett ord, ja. Og jeg må beskjemmet innrømme at jeg i min ungdom fikk betalt for å plante sitka i regi av kommunen. I ettertid er det lett å se at det var miljøkriminalitet vi drev med.

Vet av egen erfaring at de svenske skogene kan være vanskelige å navigere selv med kart og kompass (flere årsaker nevnt i tidligere innlegg om det tema). Har til og med undervist i faget på den siden av grensa og innså da hvor vanskelig det kan være borte hos "søta bror" i motsetning til det latterlig enkle terrenget vi for det meste har her til lands. Artig å se at Monsen klarer seg bra på tross av en blunder og 10-12 km omvei før første post.

Jeg var på tiurleik forrige helg. Det var det antagelig to stk. Ikke det store trykket. Denne helgen var jeg på orreleik i Elverumsområdet. Kom opp i strålende solskinn. La oss på en furuholme som stakk ut i en diger myr, omkranset av gammel furuskog.. Reinsdyrgryte ble varmet over et tyribål, mens ølboksene kjølet seg i snøen. Det var et leven fra traner som var på myrene rundt omkring, men orrene uteble på kvelden. Natten var kald (-7) og klar, med en fantastisk stjernehimmel. Sovnet til en utdøende bål i en varm sovepose. Liker å legge fjellduken, hunter rundt posen, sånn i tilfelle. Vanligvis pleier fuglene å komme helt i grålysningen. Jeg sover lett og ligger og venter på å høre fuglene slå seg ned på myra. Ingenting skjedde, så jeg lurte på om de ikke ville komme denne morgenen. Det var noe overraskende helt lyst før de kom. Fuglene virket lite aktive og det var ikke mye fart. Jeg lurer på om det kunne ha vært kulda som la en demper på det hele. Godt var det uansett å kunne fyre opp et morrabål, steke egg og bacon, samt sitte og nippe til kaffe varmet på svartkjelen. Disse vårturene på skauen under åpen himmel er en skikkelig vitamininnsprøytning. Sol og varme på sommeren er vel og bra, men denne stille oppvåkningen sent i mars og utover i april er noe eget. Vi har "det beste" foran oss . Refleksjoner og tanker under en sakral stjernehimmel i april er balsam for sjelen! Uavhengig av om det er fart i leiken eller ikke!

Syns det var en grei ting han gjorde da han hadde rota seg vekk. Nemlig å slå leir. Jeg gjør noe lignende når jeg blir usikker. Setter meg ned, får i meg noe varmt, og kansje litt mat, og får roa ned. Så er det fram med det jeg har av hjelpemidler for å finne meg sjøl og plassen jeg skulle vært...hadde en sånn opplevelse i fjor sommer. Da jeg ble snudd litt rundt i tull i tett granskog...Ikke artig når du har gått i i en halvtime og det skulle være 10 minutter til målet...og da jeg kom ut av skogen, var jeg 20 meter fra der jeg gikk inn, ha ha

Vel, det er fremdeles ikke sant at det vil bli ett frislipp, det er rett og slett LØGN fra ende til annen , det det faktisk BLIR er løypenett.

Ja det er for jævlig at folk får lov å skaffe seg billig turutstyr...

Var finvær i går, så jeg tok en liten tur til Langvannet øst for Østmarkskapellet. Det er med andre ord i Østmarka Annet enn det var det ikke mye spennende å fortelle. Kåttelætta på bålet til middag og downmat under åpen himmel. Ble relativt kjølig på natten. Ikke heeelt sommer enda. Standard bål og kjele bilde: Frosty Osprey

Drømmer litt om å gå John Muir Trail til neste år. Naturen der ser helt utrolig flott ut og det hadde vært moro å sett USA fra de høyeste fjellene. Men er jo litt annen kultur der enn i Norge, endel regler å forholde seg til og ganske mye folk. Utifra hva jeg har lest av turrapporter så virker det som en møter endel folk langs stien, men ikke fryktelig mye med unntak av der stien går gjennom de mest tilgjengelige naturparkområdene. Noen som har gått denne turen og har erfaringer?

Støttar førre innlegg. Sjølv er eg 176 og har posar på 190 og 200 cm. Då kan eg strekkja meg skikkeleg sjølv om eg har snørt tett att kring hovudet.

Hei "Leailbolmmai" og "Tessatroll" Jeg har sett litt nærmere på spørsmålet om ikke skuterfrislippet i over 100 kommuner burde konsekvensutredes. Et søk på Wikipedia fører meg rett til departementets egen hjemmeside som har over 2 sider om dette tema. Se http://www.regjeringen.no/nb/dep Den enkelte kan selv lese hva som står der. Jeg har merket meg følgende: "For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn ,skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning - av planens virkninger for miljø og samfunn." Brage

Hvis du har lett for å fryse, forsøk følgende: sørg for å ha med en tom brusflaske (eller to) eller liknende. Før du legger deg fyller du de med varmt vann og surret et klesplagg rundt for å isolere. Så legger du en flaske ved lysken, og eventuelt den andre i brystregionen. En halvannenlitersflaske vil kunne gi varme nesten hele natten gjennom.

Tok meg en tur opp i snøen til Hansakollen der flyvraket har dukket fram fra det hvite elementet igjen. Vasset så litt rundt mellom Hansakollen og Mellomkollen før jeg satte meg ved utsiktspunktet på Mellomkollen med medbragt niste og te mens jeg nøt den omtrent ikke eksisterende utsikten. Flyvraket på Hansakollen titter fram fra snøen. Fortsatt is på Svartvann. Utsikt fra Mellomkollen, Maridalsvannet kan såvidt skimtes.

Ja, som syklist ser man problemet fra en annen vinkel. Vi syklister blir regnet som kjørende og får alt ansvar vis noe går galt som regel også. Beste er å unngå de best trafikerte stiene der det er mulig å komme seg litt unna. Fotgjengere er ikke de som oftest tar hensyn når de går som en "saueflokk" .

Hva med å legge fem sekunder i et søk?

Dette ser jo bra ut. Skulle jeg nevne noe, så måtte det være å ikke være avhengig av å fyre brenner til lunsj. Det kan bli en ubehagelig opplevelse i dårlig vær. Men du bruker vel en termos til varmt vann til lunsj, og ikke brenner . Likevel, er været ille, så er det å fylle vann på en real, vente 5 min (antagelig med man går), stoppe og spise med begge hender osv., ikke så gunstig. Havregrøten vet jeg ikke hvordan du tenker brukt. Ser at du har en solid nøtteblanding med, men ville hatt noe mer tørrmat som alternativ til real/havregrøt/nøtteblanding til lunsj. Eller rett og slett steke opp mye pannekaker om morgenen og ha dette til lunsj. Det har jeg selv gjort og det er veldig lettspist og godt. Men tar litt tid om morgenen da. Og så ville jeg tatt med smør til grøt og real.

Beddingen egner seg ikke godt i mildvær med fare for regn og sludd. Det du kan gjøre, er å ta en tube Helsport sømtettingsmiddel (tynntflytende silikon) og legge dette i sømmen på undersiden av beddingen. De dagene det er fare for regn, så snur du beddingen opp ned slik at den tettede sømmen vender opp mot evt regn. Det hjelper på tettheten. Ellers så har du vel med pakkpos til sovepose (og liggeunderlag) om det blir mye regn. Når man bruker bedding, så er det lurt å kombinere med pulkpose til teltet. Da ligger teltet halvferdig oppslått oppå beddingen, og pluggene gjerne inne i beddingen. På den måten unngår man å åpne pulken når teltet skal opp. Kombinasjonen av bedding og pulkpose er gunstig mht hvor raskt man er i stand til å få opp teltet, og dermed sikkerheten.

Hei "Vesisaaren " !! Jeg skulle ønske at dine spådommer gikk i oppfyllelse, men historien taler sitt tydelige språk !. Vi vet hva som hittil har skjedd. Du har vel også fått med deg at bare i de to siste døgnene har det funnet sted to ulykker med snøskuter under "frislipp" som er et meget dekkende uttrykk spør du meg. Brage

Støtter isolert luftmadrass inkl. medfølgene pumpepose så man slipper å blåse opp med munnen. F.eks Exped synmat UL 7 LW som bare veier 590 gram. http://m.youtube.com/watch?v=INHVFeS3uw0

En trenger da ikke å lamminere noe som helst, hvis en har (eller kjøper) en vanlig kartmappe. Kanskje en til og med sparer noen gram

En Exped downmat 9 vil sikkert være et godt valg. Da sover man like komfortabelt som i senga hjemme og det gir også maksimalt isolasjon mot underlaget. Ikke pump disse altfor hardt, de er mest komfortable når de ikke er maks pumpet opp.

Hei "PaperCut" ! Her kommer en henvisning til en avis som holder til på en helt annen kant av landet, "Agderposten" som kanskje kan sies å være en av miljøvernministerens egne aviser. "Mener Sundtoft haler ut tiden i snøskuter-saken" Det er "Friluftslivets Fellesorganisasjon" som sier dette , publisert i avisen den 5.2.2014. Her står det blant mye annet at departementet "under ledelse av Tine Sundtoft tilsynelatende ikke klarer å svare på spørsmålene Sivilombudsmannen stilte statsråden i desember. Sivilombudsmannen ga da departementet fire uker på å svare på spørsmålene om snøskuterforsøket. Og for andre gang har departementet bedt om utsettelse denne gang til 6.fenruar" http://www.agderposten.no/nyheter. Som du ser "PaperCut" det er ikke bare undertegnede "kranglefant" (og mye mer som du kaller meg og mange andre) som er litt opptatt av hva blåblå holder på med. Brage

Jeg synes det er forfriskende med folk som bidrar til forenkling av denne debatten som etterhvert har dratt seg helt over i det rene vanvidd. Personlig sliter jeg stort med purister, ekstremister og generelle kranglefanter av arten som har tatt over helt i denne tråden, og jeg anbefaler advokat Brage å prøve å skjønne hva andre sier - ikke bare være så opptatt av eget budskap.... men det er vel for mye forlangt? Kranglefanter, og i særdeleshet nevnte advokat, er forøvrig også en vektig grunn til at jeg ikke lenger bruker fjellforum. Jeg til dags dato vært mer plaget av troll på fjellforum enn scootere i naturen, og fra det jeg kan se her - så tror jeg trollene kommer til overgå scooterkjøringa også i fremtiden. Lykke til

Hei Så orreleik i helga. 5 haner og ei høne. Hanene slåss så fjæra føyk Dette var på fjellet ca 700 m.o.h mvh Jens Petter

Jeg var på orrleik i går, og det var masse liv http://uteligger.com/wordpress/?p=1483

Petromax Rapid 828 er kjøpt, da blir det lys i hytta...

Brød er ikke bikkjemat...

Den typen flaske bruker jeg som tisseflaske om sommeren, så det ville skape utfordringer med logistikken........