Vinnerliste

Sommeren 97 var lang, fin og tørr. Roy og jeg gikk endel turer sammen på denne tiden, litt før digitalkameraets tid. Møtested Atrå øverst ved Tinnsjøen. Trapper kanoen var fast inventar på taket mitt den nydelige sommeren. Strandhogg på Mårvatn. Pust i bakken innover Kosadalen Godt var det den gang også å ta livet med ro av og til. Base Camp for et par dager. Fisking med boks er nesten utdødd fiskemetode nå. Men veldig effektiv. Roy, vandringsmannen. Steikefisk i dag også ! Husketur men med god medvind tilbake over Mårvatn. Tilbake ved Synken. Takk for denne gang. Det ble flere turer med Roy'eren etter hvert.

Ja og flere forumturer med stor deltagelse!

Tunneltelt er lettere å sette opp alene. Jeg solgte mine to Svalbard telt blandt annet på grunn av dette. Storsylen har samme design som Exped Polaris. Jeg synes at dette også kan være klønete å sette opp på grunn av kryssende stangkanaler, men det blir beholdt da det tåler ekstremvær.

Kristtorn og litt ekstra. Det har etter hvert blitt en fast oppgave – nesten en tradisjon - å hente kristtorn i Bymarka rett før jul. Bestyrerinnen bruke kristtornene i juledekorasjoner, og disse må selvsagt lages i god tid før høytiden. Men mørkt er det disse førjulsdagerne. Og det blir ikke bedre inne i skogen og med overskyet vær. Men det første stykket går i åpent terreng og denne dagen gikk vi ”oppe” i henget utover fjorden. Om vinteren, med is eller snø, er det lettere å gå nede langs sjøen, selv om det gjør turen noe lenger. Det er en plass, rett før stien svinger inn i Bymarka, hvor det står noen skikkelig fine Kristtorn. Rundt om er det en mengde småplanter, men det er bare denne ene store som har bær av betydning. Det var tydelig at også andre har vært ute i samme ærend. Det var tydelig merke på marka rundt treet, og jeg måtte strekke meg for å komme opp til grener med bær på. De greiene er skarpe, og så avgjort ikke å ta med bare never. Vi fikk med oss en passe bukett, Greinene stikker ut av sekken øverst, så det er tydelig hva vi har vært ute på. Denne dagen var det broderen som hadde en tung dag. Han følte seg ikke helt på topp, og vi måtte ta det med ro. Nå ble det ikke så mye roligere enn vanlig. Et jevnt tempo – som vi holdt denne dagen – gjør at det likevel går unna. Vi møtte to gutter oppe på toppen. De fortalte at de hadde tenkt seg rundt samme rute som oss. De var nok ikke like heldige som oss. Da vi gikk nedover ble det både vind og haggel, og i det vi var kommet inn i bilen ble det skikkelig regn. Og etter hvert sludd. Temperaturen kan ikke ha vært mye over null. Det gir sure forhold. Nedover bakkene fra Dalevann mot bilen, inne i skogen og med regn/sludd, var det så pass mørkt at det ble vanskelig å se skikkelig. Det er heldigvis ikke ofte det er så pass mørkt. Nå ja, det er en kjapp tur rundt, men det passer godt slik rett før jul. Og langt nok til at det kjennes i beina. Det er jo vitsen med disse turene. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

1: Godt turvær ☆ 2: At regjeringa tar til vett angående tilnærming til frislipp av snøskooterkjøring ♥ 3: Rovdyrene får sin naturlige plass i naturen ★

Hei Enig med Dag G, særlig pkt 2 om de blåblås planlagte frislipp (les: villmannskjøring) med snøskuter i nære og fjerne friområder. Får håpe at friluftsorganisasjonene og Stortingets kontrollkomite greier å stoppe dumhetene. Fortsatt God Jul og også Godt Nytt År til alle på FF Brage

1. At beinoperasjonen på Ullevål blir såpass at sommeren 2014 kan nyttes som normalt. 2. At skuterfantastene får på kjeften, både til lands og til vanns. 3. At Det norske folk slutter å bekymre seg for alskens dommedagsprofetier og nyter den vakre naturen vi har.

Da kan vi gratulere Håkon Johansen med seieren! Vinnerbildet vedlagt her vant med klar margin. Det er vel ett av de få bildene i årets konkurranse som har vunnet både semifinale i en måned og månedsfinale - og til sist årets finale. Gratulerer med det flotte fjellteltet fra Håper det blir mye brukt @ **************************************************************************************** Vi har en ekstrapremie fra nettbutikken Highpoint . De sponset oss med ekstrapremie til fotokonkurransen - nemlig en jakke til en verdi av ca 2000,- Ekstrapremien går til @espenh - Han har bidratt med bilder av svært høy kvalitet gjennom hele året - og fortjener en ekstra påskjønnelse for det. Vinnerne er kontaktet pr epost. Med dette avslutter vi årets fotokonkurranse!

Januarsalget er igang allerede på Fjellsport.no http://www.fjellsport.no/januarsalg

Grattis. Da er jo kjøpet gjort. Har igen erfaring med Storsylen men hatt Svalbard 3 i mange år. Riktignok aldri satt det opp alene i mye vind. Men jeg har og brukt det alene noen ganger. Synes ikke det er spesielt vanskelig å sette opp. Som regel bruker jeg noen mindre kuppetelt på tur da det bare er meg og bikkja.

Et par truger, type "hyttetruger" En kopp av tre med tilhørende skjærefjøl i frokoststørrelse blir også med på tur Og aller best...ei fyrstikkeske 3 åringen min hadde dekorert selv i barnehagen. Her må det fyres bål

Hei. Jeg tror Storsylen er lite egnet til vinterbruk, pga. den lave innluftventilen, tipper den blir pakket fort rimelig kjapt. Nå har jeg sett det ibruk, bare tror...Har hatt Svalbard i over 10 år nå, lite å utsette på det. Lav takhøyde, men så tåler det mye vind også. Pass på uansett hvilket du kjøper, at det blir levert med D.A.C-stenger.

Noe vind før en viddetur kan være bra så får snøen satt seg.

Stormflo i Åna-Sira kombinert med mye vann i elva, men heldigvis tørt og godt i stua Mer bekymret for om jeg kommer meg over vidda i morgen. Meldt oppmot liten storm på de høyeste toppene midt på dagen, forhåpentligvis skal det roe seg mot kvelden om værmeldingen stemmer.

Ja, legger det ut i løpet dagen, bra med litt juleferie:)

Blå himmel, sol, 10 timers dagslys og i skrivende stund omlag 25 varmegrader. Savner ikke norsk jul ett sekund!

Jeg er helt enig i dine 3 ønsker Slenger på : En god vinter med snø og stabile værforhold. Dessuten satser jeg på mange gode turopplevelser, men det er vell en gave som er litt opp til en selv og noe man må arbeide litt for God jul

Ser jeg først svarte på noe helt annet enn det trådstarter spurte om ... toppers... Vil bare koke ned til at ull er fornuftig, også ut fra et annet sikkerhetsaspekt som en ellers ofte har lett for å glemme. Jeg har sett noen tilfeller hvor syntetklær har tatt fyr og det har ikke vært pent. Ren ull er nærmest selvslukkende. Ullvamsen min er godt merket etter gnister fra bål og omgang med primuser, men er fremdeles like hel. Ullklær er derfor fornuftig ut fra flere ting enn at genserne er varme Har skrevet noe om det i denne tråden tidligere (post 14) : http://www.fjellforum.no/topic/29663-hvordan-kle-seg-riktig/?

Jeg har i alle år bare brukt ullundertøy av merket Janus. Det selges blant annet på Sparkjøp og da blir prisen akseptabel. Det som er bra med Janus er at det er varmt samtidig som det er slitesterkt og tåler mye vask. Jeg bruker disse trøyene også når jeg sykler og da blir det mye vasking. Nå har jeg også kjøpt to trøyer av merket Irissport. På XXL kostet disse bare kr. 200,- De virker litt tynnere enn Janus og får ikke verdens beste testresultat i denne testen. http://www.klikk.no/helse/dinkropp/friluft/article816227.ece Men som sykkelundertøy har de vert helt ok frem til nå. Nå gjenstår det bare å se hvordan de holder i vask etter vask etter vask . . . . . . . Jeg har også en trøye av merket Wolf camper. Modellen heter Husky. http://no.wolfcamper.com/husky.html Dette skulle, i følge selgeren, være verdens beste ulltrøye, men jeg har ikke merket noen forskjell. Utenpå ulltrøya bruker jeg en tykk ullgenser eller fleece. Ulempen med ullgensere er at de varierer mye i strikkefasthet og skal du ha en som er god og varm så blir den litt tung i forhold til fleece. Fleece er lett og varmt så lenge det er tørt, men blir det vått så blir det kaldt. Ull holder mer på varmen når det blir vått, men bruker lang tid på å tørke. Fleece tørker ganske fort. Når jeg er i bevegelse så er ofte en tykk ullgenser for mye utenpå ulltrøya. En tynn genser, en ekstra ulltrøye eller en helsetrøye / brynje underst er ofte bedre enn en tykk ull eller fleece genser. Jeg liker ikke forsvarets ullgenser på grunn av utformingen av halsen. Jeg liker ullgensere med høy hals og en kort glidelås i øverst i halsen. Da får du isolasjon i nakken, noe som ofte er bra da det kan være lill stress å bruke Buff eller skjerf. Jeg har en "Islender" fra Devold med høy hals og glidelås i halsen. Den er løst strikket og ikke særlig varm. Så har jeg en tilsvarende genser av merket Ekimo fra Bråtens fabrikker i Fredrikstad. Dette er den beste ullgenseren jeg har hatt så lenge jeg kan huske. Jeg kjøpte denne på Røros, men har ikke sett dem i noen butikker siden.

Ikke bare som mellomplagg, men også undertøy! Når det er kadt og jeg er i aktivitet (spessielt tung, eller hard), sverger jeg til pollypropelen (netting) også innerst. Jeg har vokst opp med ull (og har kjøpt noe nytt, for test), men polly transporterer fukt bedre. Og fuktig ull, er ikke noe bedre, samt tyngere. Ull sammler fuktighet, det gjør ikke pollypropelen. Test selv, ikke hør på motstandrere av polly. Er det kaldt, bruker jeg flere (2-3) mellomlagsplagg.

Støtter forslaget om Devold ullgenser om du først skal ha deg ein skikkelig genser,men vil da foreslå Devold Amundsen. Den er lausare strikka enn Nordsjø modellen som eg har og dermed også lausare enn Nansen modellen. Den fås med V-hals som fint kan kombineras med ein laus hals ved vind og trekk om det blir for luftig.Du får den og med høg hals som har knepping,men som du ser her http://komplettfritid.no/nettbutikk/bekledning/fleece-ull1/ullgenserjakke/herre15?brand=devold&orderby=createdasc så blir prisen då nærmare det dobbelte. 587kr for Amundsen med V-hals er eit svært bra tilbud. Ellers er dei andre Devold modellane sjølvsagt bra,men dei er tettare strikka og blir kanskje for varme? Den varmaste og tjukkaste heiter forresten Svalbard. Ulvang RAV er og eit godt alternativ, den er litt tynnare enn Devold modellane ,men tettare strikka enn Amundsen modellen synes eg.

Hei! Hvordan gikk det med turen? Jeg tenkte meg på en lignende tur, nordkalotten på tvers inkl russland. Har snakket med turistkontorer, Norske ambassaden i Murmansk og grenseoverganger. Det virker ikke som alt for mye styr med pabirarbeid, osv... Reiseruten derimot krever en god del planlegging. Slik det ser ut nå blir det en kombi med sykkel, kano og mye gåing. Men jeg er fersk i planleggingfasen, så vil gjerne høre litt om dine erfaringer!

Jeg har sverget til ull i mange år, (ulltrøye, under skjorte med høyest mulig ullinnhold og så jakke. Gore tex. ). Jeg har funnet en kombinasjon som er bedre. Ulltrøye, med Norrøna Lofoten varm1 fleece, og så jakke, er bedre. Holder varmen, og virker vesentlig mindre våt i pissevær.

Jeg monterte Voile 3pin cable på et par fjellski i fjor, og de fungerer finfint. Har også Super-telemark på et gammelt par. Jeg har et par 25 år gamle Asolo Morgedal støvler. Jeg har kun brukt kabelen på nedkjøring, og da ble det "så stivt som støvelen er", altså, eventuell manglende stivhet skyldes stivheten (eller mangelen på sådan) i støvelen og ikke stabiliteten i bindingen. Det jeg merker som en forskjell på Voile og Super-Telemark er hvor mye tåjernet klemmer ned. På Super Telemark er midterste "hakk" passe, på Voile må jeg l Klemme det helt ned, og selv da er det litt løsere enn slik jeg pleide gå med S-T. Så det du må passe på om du kjøper nye støvler, er at tykkelsen på "andefot-tuppen" på støvelen er tykkest mulig slik at du har mulighet for å få god klem på tåjernet også. Jeg monterte bindingene på 20mm oppbygningsplater, det gav suverent kantgrep, ikke bare i svingene, men også om du må gå på tvers hvis det er veldig bratt. Men siden skiene mine ikke er så brede, så syns jeg det ble litt "høyt og rart" å gå med. Jeg har nå satt på Rottefella 10mm plater som jeg skal prøve i vinter. Med plater kan du også bruke hælløftere. Voile 3pin passer i samme hullene som Super-Telemark, så det er bare hælklossen som eventuelt må ha et hull ekstra for å bytte bindinene. Jeg opplever 3pin cable bindingene som mer solid enn Super-Telemark.

Lars Fredrik.... .. jeg er litt Ole Brum, og sier "ja takk begge deler". I flere sammenhenger er det veldig praktisk med både Optimus 111 og en Omnifuel, og jeg synes disse overlapper hverandre i bruk på en fin måte. Fordi jeg velger å bruke alkylatbensin på Omni`n og tennvæske (parafin) på Optimus`n så har jeg også et veldig bredt bruksområde med disse. Historikken er tilfeldig; Bråkebrenneren har jeg arvet av pappa og den er antagelig etter den kalde (varme?) krigen da han var i militæret. Hvor gammel eller når den er fra vet jeg ikke, men den er like fin og pålitelig i dag som da jeg overtok den for omtrent 10 år siden. Eneste som er skiftet er blypakningen inn til reguleringen og den klarte jeg å ødelegge selv fordi jeg pumpet med regulatorrattet montert den første tiden jeg brukte den. 111`n er brukt mye. Pappa har tidligere brukt den på jakt og friluftliv i mange år siden han fikk den 70-80-tallet (?). Den bare virker og virker og jeg synes også den er kjempefin å bruke. Dessuten er den en "greie" å bli glad i og er morsom å ta vare på for oss som liker sånt Hvor mye jeg bruker den er vanskelig å si, men den er førstevalget mitt i pulk, kajakk og alle sammenhenger hvor jeg slipper å bære tungt. Den har også vært med på et par lengre turer til Svalbard og Island. På slike turer setter jeg funksjon og pålitelighet foran alt annet, og da er den nesten uten konkurranse. Den støyer litt (jeg har den originale bråkebrennerversjonen, nr. 111), men det koser jeg meg med, (tur)livet er for kort til å gremmes over sånne småting når den ellers fungerer under alle vær og vindforhold. Det kan være avgjørende sikkerhet i en pålitelig primus når man er i kalde områder. Jeg bruker kun rødsprit til forvarming. Denne oppbevarer jeg på liten plastflaske (ca. 1,5 dl) med 100% tett kork og heller fra flasken rett i hullet øverst på forgasseren uten "tut" eller trakt. Ligg unna de små rødsprit-metallkannene som er "originale" til Optimus`ene, de har dårlige korkpakninger og lekker ofte. Ja, jeg slipper alltid ut trykket fra tanken når jeg er ferdig med den. I tillegg pleier jeg å løsne/ stramme tanklokket raskt hver gang jeg har trykt pumpen inn i tanken når den er pakket sammen i kassen. Dette for å unngå siste rest av overtrykk som kan føre til lekkasje og kanskje ødelegge mat og klær. Det skal ikke mange "pump" til å få opp trykket, så det er unødig risiko å "spare på" overtrykket... Jeg har strengt tatt ikke så mye greie på primuser utover de to jeg har selv. De kan jeg imidlertid ettervert ganske mye om og har lært meg å bruke dem under de fleste forhold. Derfor tviholder jeg på teorien om at det enkleste ofte er det beste og det å holde seg til en type brennstoff med et bredt anvendelsesområde. Parafin (eller tennvæske) er antagelig det mest ultimate hvis du også tar med sikkerhetsaspektet (tregt antennelig). Omnifuel`en har jeg hatt 4-5 år (?) og synes også den fungerer kjempebra når sekken er pakket for overnatting. Jeg er ikke størst og sterkest og vi jenter bruker også ofte sekker med noe mindre volum enn dere. Synes derfor Omnifuel er et godt kompromiss mellom vekt, det å kunne pakke i flere små deler, å oppbevare bensinflasken(e) i sidelomme og ikke i sekken, osv. Konstruksjon på denne synes jeg også er idiotsikker og ved riktig bruk har jeg vanskelig for å se alle de tingene som enkelte mener kan gå galt. Jeg bruker alkylatbensin i denne og det er fordi jeg liker enkelheten ved å kunne forvarme direkte uten ekstra "lurium (vekt/volum). Effekten er suveren og dessuten er alkylatbensinen ekstremt flyktig slik at små dråper (lekkasjer) ved montering/ demontering forsvinner umiddelbart. Søler du parafin på klærne varer det hele turen... samtidig er alkylatbensinen ekstremt lettantennelig og brennbar, men fordamper i løpet av noen sekunder. Igjen kompromisser som du må ta stilling til selv

lang Skalljakke med tynn boblejakke under og en god litt vid skallbukse med seler bør være innafor. Votter med merinoull-hansker inni. Bavaclava i feks fleece med vindtett lue over. Skibriller (oakley goggles etc) Veldig sjalu på turen, tror dere vil få det supert. Anbefaler tur til den forlatte russiske byen jeg ikke husker hva heter:) Også er jo dette en inspirerende film å ta en titt på

Believe it or not: In Longyearbyen there is 1 Supermarket and 6-8 outdoorshops to buy everything to keep you warm. If you choose to camp on Svalbard during the dark months the biggest challenge is to keep your clothes/equipment dry. Maybe better to go one week earlier: fullmoon on december 17th.

Som flere andre giftige gasser, kan co være skummel fordi påvirkningen kan være vanskelig å oppdage der og da, samt at den ikke har noen klare indikasjoner i forhold til symptomer. De første tegnene ved mild påvirkning kan være svimmelhet, vondt i hodet og nedsatt koordinering av bevegelser (sløvet), kvalme og diare. Moderat forgiftning kan føre til redusert bevissthet og forvirring, besvimelse og åndenød som kan merkes som hivende rask pust (20x/min eller hurtigere). Alvorlig forgifting kjennetegnes ved lavt blodtrykk (kan knapt merkes), hjertebank, pusteproblemer og respirasjonsstans, Tilstanden kan gå over i koma og kan da være dødelig. For oss som bor i telt er det greit å vite at korte påvirkninger av høy konsentrasjon kan gå helt greit, mens langvarig påvirking av lavere konsentrasjoner kan være veldig farlig. Behandling ved de første symptomene er frisk luft, mens mer alvorlige tilfeller kanskje må behandles med oksygen, respirator , medikamenter, osv. Søk derfor alltid lege hvis det er tegn på alvorlig co-forgiftning. Co-forgiftning (som mange andre gasser) kan være veldig vanskelig å diagnostisere uten å vite om årsakssammenhengen til hendelsen, så vær bevisst de første signalene dersom de oppstår. Cathrine

Mitt råd er helt klart. Hold all fyring ute eller i forteltet. Som ung og fremadstormende hjelpekorpsmedlem opplevde jeg en vinter at det stod en campingvogn, sammen med mange andre campingvogner, på en plass som var laget til for dette formålet. I den ene vogna bodde det en mann, en dame og deres hund. Da de ikke kom ut en morgen ble det slått alarm og da vogna ble åpnet lå paret i senga og hunden på gulvet og så ut som de sov. Co forgiftning på alle tre. Årsaken var rett og slett den lille gassflammen på kjøleskapet og at alle ventiler var tettet igjen for å holde på varmen. Ta ingen sjanser, Det eneste du merker er at du blir litt trett og så får du noe mer rødfarge i huden.

Viktig diskusjon om en farlig gass! Det er lite som er mer bortkastet enn å omkomme av CO-forgiftning. Bra at man er obs på faren. Men vi må vel ikke bli mer religiøse enn Paven i dette spørsmålet? Ha respekt for dette og unngå å fyre med lukket telt. En alarm med på tur blir litt ekstremt synes nå jeg...men hver sin lyst! Stusser også på dette med CO-alarm på batteri? Finnes virkelig dette? Meg bekjent er disse avhengig av nettstrøm.

Hei. "Ulvemor" har fått fram det viktigste, spesielt det med varmeveksler. Forsvarets Forskningsinstitutt har målt CO-produksjonen ved bruk av disse, og det var stygge tall. En litt morsom ting er at det eneste kokeapparatet som produserte farlig mye CO uten kokekar, var det det eneste som i sin tid var typegodkjent som bensinbrenner i Norge. Det var et Coleman-apparat, husker ikke modellen. Det får en til å lure på hva denne typegodkjenningen var verdt, tipper det gikk kun på brann- og eksplosjonsfare. Når det gjelder hvor varmt du får det i teltet ved fyring i forteltet, kommer dette an på hvor stort telt du har. Jeg fyrer konsekvent i innerteltet på mine telt, også forvarmingen. (Ikke Brunton Landeren, den flammer voldsomt når det er grisekaldt.) En Optimus Nova fyrt med bensin, kan du nesten fyre opp på direkten, grunnet veldig gode ribber inne i brennerhuset. Fyring i forteltet på f.eks Helsport Svalbard har lite for seg for varmen sin del, men ved langvarig koking/snøsmelting er det en fordel å få mest mulig vanndamp og CO ut av teltet fortest mulig

Slike staver bruker jeg til mine fjellski. Kjøpte dem fordi de var så lette og jeg var ble trøtt i armene med mine billige, tunge staver i oppoverbakken. Jeg bruker korkhåndtaket variert. Holder staven litt lavere i bratt oppover. Jeg har reimen såpass bred at jeg kan komme inn i den med store votter på. For å holde staven nede må jeg derfor noen ganger ganger holde staven utenom reimen. Jeg hadde nok ikke valgt denne staven til en ekspedisjon til et sted uten sportsbutikker. Det er tross alt lett carbon og kan knekke. Selv om jeg synes de har tålt overraskende mye til nå.

Bra tråd! Godt endelig å få svar på dette spørsmålet om hvorfor folk går med "barnegrep" på langturene. Jeg har sett at stavene har langt håndtak og tenkt at de har sine grunner, uten at jeg har forsket noe mer i det. Med et slikt håndtak er det uansett ikke så lett å ha et "ovenfra og ned-grep". Ekspedisjonsstav: http://www.fjellsport.no/swix-mountain-mt600-extreme-skistav-carbon-langt-korkhandtak.html

Jeg ser helt klart at bedre blodomløp under ekstreme teperaturer kan være en god grunn for å avvike grepet og at feller senker behovet for å skyve med stavene. Godt det fantes en forklaring på det.

Det såkalte "nedenfra og opp" grepet på staven er ideelt ved vanlig diagonalgang. Du trenger nesten ikke holde i staven, men bare la den bevege seg fritt, pendle, mellom tommel og pekefinger eller resten av fingrene. Det jeg reagerte mest på i dette programmet var lengden på stavene. De så ut som slalåmstaver. Med så korte staver så fungerer staven stort sett bare som en sidestøtte og du har nesten ingen mulighet for å bruke staven til å skyve fra med. Når du trekker pulk så trenger du all den kraften du kan få for å bevege deg litt effektivt fremover og da er litt lange staver en god hjelp.

Jeg spurte Cecilie Skog om dette med stavbruk en gang. Hun sa at hun (og andre hun hadde snakket med) slet veldig med blodtilstrømming og kulde i fingrene på lange, kalde turer. Det var grunnen til at hun bruker korte staver. Dess høyere man må løfte armene, dess dårligere blodtilstrømming. Hun skiftet også på grepet for å få tilstrømming. En god del polfarere bruker den ekspedisjonsstaven med langt korkgrep, nettopp for å kunne variere. Den vanskeliggjør et godt stavgrep. Jeg har ingen ekstremturerfaring på det nivået, men jeg tror det har å gjøre med at de går på feller stort sett hele tiden. Da får man hele fremdriften med beina, og veldig lite med armene. Med en gang man begynner å gli mer på skiene, blir det mer arbeid med armene.

På mandag flytter jeg til Svalbard. En ny verden for meg med mange spennende utfordringer. Det blir en del vandring på bre så må ha sko som er laget for stegjern. Har så langt sett på denne http://www.oslosportslager.no/produkt/trango-s-evo-gtx-toppturstovel-5429.aspx Dette er type sko jeg har null erfaring med fra før så tips tas imot med takk. Om noen har andre modeller å anbefale så hyl ut, er åpen for det meste og vil gjerne ha en sko som holder føttene noen lunde varme oppe i isen

La Sportiva Nepal Evo GTX er en utrolig god sko, men som "Glote" også påpeker: Prøv skoene grunndig. Riktig sko for meg, er ikke sikkert er riktig sko for deg!

Bruker selv Scarpa Summit, det er en ganske stiv brestøvel som også fungerer greit som hiking støvel på kortere turer. Ta kontakt med Arctica eller Skandinavisk/Svalbard Arctic Sport i Longyearbyen og hør om de har støvler i din størrelse inne. De har ofte salg og ingen mva så du finner nok billigere støvler der enn på fastlandet.

Sko som passer stegjern er så stive at om de ikke passer dine føtter kan de gjøre føttene dine temmelig møre.... Så sørg for å kjøpe sko som passer dine føtter. Vær en "kjiip" kunde som bruker evigheter på å kjenne etter om skoen tar her eller der. "Prinsessen på erten" bør være modus operandi for skotilpassing i alle tilfeller og særlig for stive sko: Er skoene ukomfortable i butikken kan du ta deg f**n på at de er det når du går tur også!

Man klarer seg fint uten stormmatter. Jeg foretrekker å kappe stengene litt på telt uten, for å senke duken litt mer mot bakken. Stormmatter setter også større krav til ventilasjon, siden det ikke kommer inn luft under duken. De kan være litt mer utsatt for kondens på varme dager. Det ble nevnt over her at enkelte telt krymper når det tørker. Det gjør alle teltduker. Strammer man det opp i vått vær, vil duken stå som et trommeskinn når sola har tørket det. Derfor slakker jeg litt hvis jeg ser det kommer "tørkevær" etter ei skikkelig bløyte. Man finner ekstremtelt i både tunnel og kuppelform. Det er en smakssak. Tunnelteltene er lettere å sette opp i mye vind. Det er i alle fall min erfaring. Hvis teltet skal utsettes for ekstrem vind ville jeg nok gått for en modell med mulighet for doble stenger.

Her har du og en liten oversikt fra en tidligere test http://www.klikk.no/helse/dinkropp/friluft/article465769.ece

Takk for innspill, Fjellforum. Jeg har bestemt meg. På grunn av været på Island vil kuppeltelt rett og slett være å foretrekke fremfor tunneltelt - uansett hvor godt et tunneltelt måtte være vil et tilsvarende kuppeltelt holde ut lenger. Det etterlater Hilleberg Saivo, Helsport Svalbard/Storsylen X-Trem og TNF VE-25. Jeg lot meg til slutt overbevise om to ting: Å sette opp innerteltet først i regnvær kan være livsfarlig, og at stormmatter gir en større fordel enn ulempe. Med stormmatter og en mer behagelig prislapp står da Helsportteltene igjen, og av dem er Svalbard (High) det tryggeste valget. Dét teltet har tilsynelatende blitt tatt inn i varmen som et selvsagt valg av vintertelt her i landet. P.S.: I USA er TNF VE-25 så billig (ca. 3650 kr) at dersom jeg befinner meg på de kyster så er det bare å kjøpe med meg et - og med footprint skal det være noe lettere å sette opp innerteltet inni ytterteltet.

Jeg byttet nylig fra meg et Svalbard High og kjøpte et (u)brukt Keron 3GT. Det jeg likte desidert minst med Svalbard, og som gjorde at jeg ønsket å bytte, var skrå vegger i innerteltet. Umulig å unngå at fotenden på soveposen kommer borti veggen, samtidig som man kun kan sitte helt oppreist i midten av teltet. Med innerteltet åpent dryppet da også kondens fra ytterduken inn i innerteltet (dette er selvsagt bare småpirk). Keron er enklere å slå opp, og romfølelsen er enorm i forhold. To innganger og to fortelt er veldig praktisk når man er flere/med hund. Kvaliteten på sømmer, duk, stenger og barun(fest)er virker hakket hvassere på Keron, uten at dette var noe jeg var misfornøyd med på Svalbard. Det jeg savner med Svalbard er strikkene for å samle barduner, pakkposen og kanskje stormmattene. Sent from my MB526 using Tapatalk 2

Jeg har et VE25 men gikk over til Hilleberg Keron. VE25 tåler riktig nok alt når det først er satt opp, men problemet er at det er vanskelig å sette opp alene i storm. Derfor droppet jeg det. Tunelltelt som Keron kan man med litt trening få opp i storm på en relativt trygg måte. Det tåler også alt. Ville gått for GT versjonen om vekten og lommeboken tåler det

Hm.. Dere gjør det ikke til et lett valg. The North Face VE 25 var et godt innspill, disse teltene koster under halvparten av et hvilket som helst Hillebergtelt dersom man kjøper fra en amerikansk selger, og etter litt research virker det som et førsteklasses telt.

Jeg kjøpte meg Hilleberg Saivo for ikke så lenge siden. Noen grunner for at jeg gikk for dette telte. 1: innertelt og yttertelt er montert sammen. Dette gjør at det er et raskt telt å sette opp å innerteltet blir ikke vått under oppsetting i dritt-vær. 2: Det er 2 innganger. En på hver kortside, veldig kjekt å ha hvis været snur retning, du slipper å fylle telte med snø, regn osv 3: Det er meget godt med luftekanaler. ( hjelper å få kondens ut av telte ) 4: Det tåler mye vind / vær. Blir vist brukt mye på sydpolen og på storefjellsklatring, dette på grunn av et teltet er så vind sterkt og solid. 5: Det er et kuppeltelt, så man kan slå det opp på så og si alt underlag. Jeg sier ikke at Saivo er det riktige telte for deg. Men dette er noe av grunnene for at jeg falt for Saivo. Både Hilleberg og Helsport er kvalitets telt, så det kommer mere ann på hva du liker. Lykke til med valg av telt! Noen av Forsvaret elite kompanier bruker Hilleberg. Hmm..Det er vel en grunn til det

Hei. Jeg har hatt 80 literen siden den kom, den het da Nansen og ikke Svalbard. Endringen av navn skjedde vel etter et års tid, og det eneste andre som ble forandret på sekken var mesh-stoffet i ryggforlengelsesdelen (er nå et noe grovere og nettingliknende tekstil). For min rygg og mitt ganglag passer Syncron-systemet aldeles utmerket, jeg har kvittet meg med andre storsekker da disse på langt nær har vært like gode med tanke på bærekomfort. Nå har jeg brukt sekken mye med vekt mellom 20-30 kg. og dette takler den aldeles utmerket. Dog er det nå etter nær 6 års bruk blitt noe slitasjeskader bl.a. på hoftebeltekontruksjonen og topplommen har fått flekkvis delaminering på innsiden. Delamineringen er for så vidt greit nok, mer bekymringsfullt er det at plastmaterialet i hoftebelte har blitt nedslitt og har fått en sprekk. Skruen som holder hoftebeltet på plass bør strammes/sjekkes jevnlig (strammes med umbraconøkkel, nr.5 om jeg ikke husker feil). Denne skruen kan over tid skru seg selv opp. Når skruen er i ferd med å løsne begynner sekken å pipe/"squeake", høres litt ut som om man har fått et lemen i klem. En annen svakhet er litt spinkle spenner som kan sprekke i sammenføyning, dette har skjedd på en av topplommespennene på min sekk. Fimax, moderator her på FF, kjøpte samme sekk på omtrentlig samme tid. Han har hatt problem med at glidelås-sveisingen har gått i stykker på topplomme. Han har ikke vært topp fornøyd med sekken og har gått over til en modell fra Gregory. Han mener dog, som meg, at bæresystemet er noe av det beste han har brukt oppigjennom et langt turliv. Med andre ord, noe småplukk (bortsett fra dette med umbracoskruen), men da bæresystemet passer meg så godt skal sekken få være i tjeneste en stund til. Alt i alt får den 4 av 6 stjerner for materialer og 6 av 6 for komfort i bæresystem.

Det har vert mye fint vær i det siste og torsdag kveld bestemte jeg meg for å ta en overnattingstur oppe på breen. Pakket ned telt og nødvendig utstyr for en overnatting i telt og fredag morgen i halv elleve tiden sto jeg og hunden klar ved parkeringsplassen i Befringdalen. For de som ikke er så godt kjent så er Befringdalen en sidedal til Stardalen som ligger i Jølster kommune. Målet var i første omgang Kvannebakkbu og bare finne en teltplass i nærheten. Det var ikke mye snø oppe i Befringdalen og mange steder var elvene frosset til så det var ganske glatt enkelte steder. Da vi nermet oss ett sted som på kartet kalles Strupen var det snø, men den var såpass hard at jeg bare lot skiene ligge i sekken og gikk på bena hele veien opp til Kvannebakkbu 1520 moh. Jeg har ikke vert der oppe før og jeg visste ikke hvordan denne hytten var eller om den i det hele tatt var åpen,men det er faktisk en veldig koselig sikringsbu som kan benyttes til å bare gå inn og spise eller man kan overnatte der for en billig penge. ( 50 kr for overnatting og 25 kr for bruk av parafinovn).Slike hytter er ofte vanskelig å få varme, men denne var såpass liten at til tross for at det var ca 15 blå ute så ville jeg fort få opp varmen i den lille bua. Siden jeg hadde litt begrenset med tid lørdag så bestemte jeg meg for å overnatte der i den sikringsbuen og heller bruke den tiden som jeg ville bruke på å slå ned teltet etc til å gå på ski. Resten av dagen fredag gikk jeg litt innover breen og fikk tatt noen bilder rundt hytten idet solen gikk ned. Fredags kveld ble jeg sittende å lese gjennom forskjellige hyttebøker fra så langt tilbake som til 1976 tror jeg det var. Satt og studerte kartet litt og for å planlegge lørdagens tur. Det ble en tidlig kveld (ca 2200) , og allerede kl 0600 var jeg på beina igjen etter en helt grei natts søvn får jeg vel si. Det å våkne i en slik sikringsbu som ligger på vel 1500 meters høyde og du vet at du bare kan gå rett inn på breen er en god følelse. Planen nå var at jeg skulle gå bort på 1647 meter (altså ca midt på breen) til solen skulle komme opp. Det betød at jeg måtte komme meg litt tidlig avgårde og ca halv åtte stod jeg og hunden i døråpningen til bua.(med hodelykt). Det tok ikke lange tiden før jeg kunne ta av hodelykten og fjellene rundt begynte å vise seg fra sin beste siden idet solen begynte å gå opp. Det ble i det hele tatt en uforglemmelig tur over breen og det blir nok ikke lenge til neste gang jeg skal opp der. Legger ved noen bilder til Så foresten noen dyrespor midt oppe på breen som jeg var litt usikker på hvilket dyr det er Kan det ha vert en rev som har krysset breen? Uansett litt artig.

For et års tid siden måtte jeg spørre meg selv om hobbyen min var å dra på tur - eller å shoppe turutstyr. Nå er det lenge siden jeg har brukt penger på tur-/fiskeutstyr. Regner da ikke med "forbruksvarer" som sluker, sene og lignende. Klart det kribler litt i fingrene når det dukker opp nytt super-dupert fancy utstyr på markedet, men jeg tenker jeg får klare meg med det jeg har - nesten så det går sport i å ha mest mulig elendig/slitt utstyr... Nå driver jeg å bygger nytt hus da, så det er ikke noe problem å bli kvitt pengene. EDIT: Nå kom jeg jo på da, at det ble en ny Beastmaster UL + Sedona 500 i sommer, men det var et slikt latterlig godt tilbud at tanken på å ikke kjøpe det rett og slett ikke kunne forsvares. Men stort har det vært slik at hvis jeg har satt av litt penger til nytt utstyr, så ryker ett eller annet på bilen. For eksempel girkassa. Det skjer hver gang. Så problemet løser seg nesten selv...