Vinnerliste

Sommeren 97 var lang, fin og tørr. Roy og jeg gikk endel turer sammen på denne tiden, litt før digitalkameraets tid. Møtested Atrå øverst ved Tinnsjøen. Trapper kanoen var fast inventar på taket mitt den nydelige sommeren. Strandhogg på Mårvatn. Pust i bakken innover Kosadalen Godt var det den gang også å ta livet med ro av og til. Base Camp for et par dager. Fisking med boks er nesten utdødd fiskemetode nå. Men veldig effektiv. Roy, vandringsmannen. Steikefisk i dag også ! Husketur men med god medvind tilbake over Mårvatn. Tilbake ved Synken. Takk for denne gang. Det ble flere turer med Roy'eren etter hvert.

Ja og flere forumturer med stor deltagelse!

Tunneltelt er lettere å sette opp alene. Jeg solgte mine to Svalbard telt blandt annet på grunn av dette. Storsylen har samme design som Exped Polaris. Jeg synes at dette også kan være klønete å sette opp på grunn av kryssende stangkanaler, men det blir beholdt da det tåler ekstremvær.

Kristtorn og litt ekstra. Det har etter hvert blitt en fast oppgave – nesten en tradisjon - å hente kristtorn i Bymarka rett før jul. Bestyrerinnen bruke kristtornene i juledekorasjoner, og disse må selvsagt lages i god tid før høytiden. Men mørkt er det disse førjulsdagerne. Og det blir ikke bedre inne i skogen og med overskyet vær. Men det første stykket går i åpent terreng og denne dagen gikk vi ”oppe” i henget utover fjorden. Om vinteren, med is eller snø, er det lettere å gå nede langs sjøen, selv om det gjør turen noe lenger. Det er en plass, rett før stien svinger inn i Bymarka, hvor det står noen skikkelig fine Kristtorn. Rundt om er det en mengde småplanter, men det er bare denne ene store som har bær av betydning. Det var tydelig at også andre har vært ute i samme ærend. Det var tydelig merke på marka rundt treet, og jeg måtte strekke meg for å komme opp til grener med bær på. De greiene er skarpe, og så avgjort ikke å ta med bare never. Vi fikk med oss en passe bukett, Greinene stikker ut av sekken øverst, så det er tydelig hva vi har vært ute på. Denne dagen var det broderen som hadde en tung dag. Han følte seg ikke helt på topp, og vi måtte ta det med ro. Nå ble det ikke så mye roligere enn vanlig. Et jevnt tempo – som vi holdt denne dagen – gjør at det likevel går unna. Vi møtte to gutter oppe på toppen. De fortalte at de hadde tenkt seg rundt samme rute som oss. De var nok ikke like heldige som oss. Da vi gikk nedover ble det både vind og haggel, og i det vi var kommet inn i bilen ble det skikkelig regn. Og etter hvert sludd. Temperaturen kan ikke ha vært mye over null. Det gir sure forhold. Nedover bakkene fra Dalevann mot bilen, inne i skogen og med regn/sludd, var det så pass mørkt at det ble vanskelig å se skikkelig. Det er heldigvis ikke ofte det er så pass mørkt. Nå ja, det er en kjapp tur rundt, men det passer godt slik rett før jul. Og langt nok til at det kjennes i beina. Det er jo vitsen med disse turene. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

1: Godt turvær ☆ 2: At regjeringa tar til vett angående tilnærming til frislipp av snøskooterkjøring ♥ 3: Rovdyrene får sin naturlige plass i naturen ★

Hei Enig med Dag G, særlig pkt 2 om de blåblås planlagte frislipp (les: villmannskjøring) med snøskuter i nære og fjerne friområder. Får håpe at friluftsorganisasjonene og Stortingets kontrollkomite greier å stoppe dumhetene. Fortsatt God Jul og også Godt Nytt År til alle på FF Brage

1. At beinoperasjonen på Ullevål blir såpass at sommeren 2014 kan nyttes som normalt. 2. At skuterfantastene får på kjeften, både til lands og til vanns. 3. At Det norske folk slutter å bekymre seg for alskens dommedagsprofetier og nyter den vakre naturen vi har.

Da kan vi gratulere Håkon Johansen med seieren! Vinnerbildet vedlagt her vant med klar margin. Det er vel ett av de få bildene i årets konkurranse som har vunnet både semifinale i en måned og månedsfinale - og til sist årets finale. Gratulerer med det flotte fjellteltet fra Håper det blir mye brukt @ **************************************************************************************** Vi har en ekstrapremie fra nettbutikken Highpoint . De sponset oss med ekstrapremie til fotokonkurransen - nemlig en jakke til en verdi av ca 2000,- Ekstrapremien går til @espenh - Han har bidratt med bilder av svært høy kvalitet gjennom hele året - og fortjener en ekstra påskjønnelse for det. Vinnerne er kontaktet pr epost. Med dette avslutter vi årets fotokonkurranse!

Etter påske forsvant liggeunderlaget mitt fra utstyrsboden. Et ganske nytt 450 grams Thermarest Neo Air Xtreme til den nette summen av 2500 nok. Søkte grundig gjennom hele huset flere ganger, endevente alle skap, drev detektiv virksomhet blandt guttene for å finne synderen men kom ingen veg. Brummet og gikk rundt og var forbannet. Anså den til slutt som tapt og pengene ut av vinduet. Så i dag kom svigerdatteren til kona og sa følgende: Jeg lånte denne plastikkremsa sist gang jeg var her og la den under lakenet til lillegutt dersom det skulle komme noen dråper, men tror ikke han trenger den mer.........

Grattis. Da er jo kjøpet gjort. Har igen erfaring med Storsylen men hatt Svalbard 3 i mange år. Riktignok aldri satt det opp alene i mye vind. Men jeg har og brukt det alene noen ganger. Synes ikke det er spesielt vanskelig å sette opp. Som regel bruker jeg noen mindre kuppetelt på tur da det bare er meg og bikkja.

Et par truger, type "hyttetruger" En kopp av tre med tilhørende skjærefjøl i frokoststørrelse blir også med på tur Og aller best...ei fyrstikkeske 3 åringen min hadde dekorert selv i barnehagen. Her må det fyres bål

Hei. Jeg tror Storsylen er lite egnet til vinterbruk, pga. den lave innluftventilen, tipper den blir pakket fort rimelig kjapt. Nå har jeg sett det ibruk, bare tror...Har hatt Svalbard i over 10 år nå, lite å utsette på det. Lav takhøyde, men så tåler det mye vind også. Pass på uansett hvilket du kjøper, at det blir levert med D.A.C-stenger.

Noe vind før en viddetur kan være bra så får snøen satt seg.

Bloggen er nå oppdatert med bilder fra turen og toppen av Mont Blanc, god jul:)

Stormflo i Åna-Sira kombinert med mye vann i elva, men heldigvis tørt og godt i stua Mer bekymret for om jeg kommer meg over vidda i morgen. Meldt oppmot liten storm på de høyeste toppene midt på dagen, forhåpentligvis skal det roe seg mot kvelden om værmeldingen stemmer.

Ja, legger det ut i løpet dagen, bra med litt juleferie:)

Sør-Øst kuling/storm og regn i dag. Sjelden kombinasjon. Fint vær å være inne i. Obligatorisk tur til kirkegården i dag. Merkelig så høy dørstokken blir når pinnekjøtt skal fordøyes og ovnen er varm har vært her og alle ble glade.

Blå himmel, sol, 10 timers dagslys og i skrivende stund omlag 25 varmegrader. Savner ikke norsk jul ett sekund!

Ser jeg først svarte på noe helt annet enn det trådstarter spurte om ... toppers... Vil bare koke ned til at ull er fornuftig, også ut fra et annet sikkerhetsaspekt som en ellers ofte har lett for å glemme. Jeg har sett noen tilfeller hvor syntetklær har tatt fyr og det har ikke vært pent. Ren ull er nærmest selvslukkende. Ullvamsen min er godt merket etter gnister fra bål og omgang med primuser, men er fremdeles like hel. Ullklær er derfor fornuftig ut fra flere ting enn at genserne er varme Har skrevet noe om det i denne tråden tidligere (post 14) : http://www.fjellforum.no/topic/29663-hvordan-kle-seg-riktig/?

Jeg har i alle år bare brukt ullundertøy av merket Janus. Det selges blant annet på Sparkjøp og da blir prisen akseptabel. Det som er bra med Janus er at det er varmt samtidig som det er slitesterkt og tåler mye vask. Jeg bruker disse trøyene også når jeg sykler og da blir det mye vasking. Nå har jeg også kjøpt to trøyer av merket Irissport. På XXL kostet disse bare kr. 200,- De virker litt tynnere enn Janus og får ikke verdens beste testresultat i denne testen. http://www.klikk.no/helse/dinkropp/friluft/article816227.ece Men som sykkelundertøy har de vert helt ok frem til nå. Nå gjenstår det bare å se hvordan de holder i vask etter vask etter vask . . . . . . . Jeg har også en trøye av merket Wolf camper. Modellen heter Husky. http://no.wolfcamper.com/husky.html Dette skulle, i følge selgeren, være verdens beste ulltrøye, men jeg har ikke merket noen forskjell. Utenpå ulltrøya bruker jeg en tykk ullgenser eller fleece. Ulempen med ullgensere er at de varierer mye i strikkefasthet og skal du ha en som er god og varm så blir den litt tung i forhold til fleece. Fleece er lett og varmt så lenge det er tørt, men blir det vått så blir det kaldt. Ull holder mer på varmen når det blir vått, men bruker lang tid på å tørke. Fleece tørker ganske fort. Når jeg er i bevegelse så er ofte en tykk ullgenser for mye utenpå ulltrøya. En tynn genser, en ekstra ulltrøye eller en helsetrøye / brynje underst er ofte bedre enn en tykk ull eller fleece genser. Jeg liker ikke forsvarets ullgenser på grunn av utformingen av halsen. Jeg liker ullgensere med høy hals og en kort glidelås i øverst i halsen. Da får du isolasjon i nakken, noe som ofte er bra da det kan være lill stress å bruke Buff eller skjerf. Jeg har en "Islender" fra Devold med høy hals og glidelås i halsen. Den er løst strikket og ikke særlig varm. Så har jeg en tilsvarende genser av merket Ekimo fra Bråtens fabrikker i Fredrikstad. Dette er den beste ullgenseren jeg har hatt så lenge jeg kan huske. Jeg kjøpte denne på Røros, men har ikke sett dem i noen butikker siden.

Ikke bare som mellomplagg, men også undertøy! Når det er kadt og jeg er i aktivitet (spessielt tung, eller hard), sverger jeg til pollypropelen (netting) også innerst. Jeg har vokst opp med ull (og har kjøpt noe nytt, for test), men polly transporterer fukt bedre. Og fuktig ull, er ikke noe bedre, samt tyngere. Ull sammler fuktighet, det gjør ikke pollypropelen. Test selv, ikke hør på motstandrere av polly. Er det kaldt, bruker jeg flere (2-3) mellomlagsplagg.

Støtter forslaget om Devold ullgenser om du først skal ha deg ein skikkelig genser,men vil da foreslå Devold Amundsen. Den er lausare strikka enn Nordsjø modellen som eg har og dermed også lausare enn Nansen modellen. Den fås med V-hals som fint kan kombineras med ein laus hals ved vind og trekk om det blir for luftig.Du får den og med høg hals som har knepping,men som du ser her http://komplettfritid.no/nettbutikk/bekledning/fleece-ull1/ullgenserjakke/herre15?brand=devold&orderby=createdasc så blir prisen då nærmare det dobbelte. 587kr for Amundsen med V-hals er eit svært bra tilbud. Ellers er dei andre Devold modellane sjølvsagt bra,men dei er tettare strikka og blir kanskje for varme? Den varmaste og tjukkaste heiter forresten Svalbard. Ulvang RAV er og eit godt alternativ, den er litt tynnare enn Devold modellane ,men tettare strikka enn Amundsen modellen synes eg.

http://www.lanullva.no/ull-til-voksen/ullskjorte-med-tommellosning-lanullva skal vera både varm og laust strikka. Eg kjenner ikkje til nokon ullgenser som er i nærleiken av denne. Men han kan kanskje verte i varmaste laget når du er i aktivitet.

Jeg har sverget til ull i mange år, (ulltrøye, under skjorte med høyest mulig ullinnhold og så jakke. Gore tex. ). Jeg har funnet en kombinasjon som er bedre. Ulltrøye, med Norrøna Lofoten varm1 fleece, og så jakke, er bedre. Holder varmen, og virker vesentlig mindre våt i pissevær.

Jeg monterte Voile 3pin cable på et par fjellski i fjor, og de fungerer finfint. Har også Super-telemark på et gammelt par. Jeg har et par 25 år gamle Asolo Morgedal støvler. Jeg har kun brukt kabelen på nedkjøring, og da ble det "så stivt som støvelen er", altså, eventuell manglende stivhet skyldes stivheten (eller mangelen på sådan) i støvelen og ikke stabiliteten i bindingen. Det jeg merker som en forskjell på Voile og Super-Telemark er hvor mye tåjernet klemmer ned. På Super Telemark er midterste "hakk" passe, på Voile må jeg l Klemme det helt ned, og selv da er det litt løsere enn slik jeg pleide gå med S-T. Så det du må passe på om du kjøper nye støvler, er at tykkelsen på "andefot-tuppen" på støvelen er tykkest mulig slik at du har mulighet for å få god klem på tåjernet også. Jeg monterte bindingene på 20mm oppbygningsplater, det gav suverent kantgrep, ikke bare i svingene, men også om du må gå på tvers hvis det er veldig bratt. Men siden skiene mine ikke er så brede, så syns jeg det ble litt "høyt og rart" å gå med. Jeg har nå satt på Rottefella 10mm plater som jeg skal prøve i vinter. Med plater kan du også bruke hælløftere. Voile 3pin passer i samme hullene som Super-Telemark, så det er bare hælklossen som eventuelt må ha et hull ekstra for å bytte bindinene. Jeg opplever 3pin cable bindingene som mer solid enn Super-Telemark.

Lars Fredrik.... .. jeg er litt Ole Brum, og sier "ja takk begge deler". I flere sammenhenger er det veldig praktisk med både Optimus 111 og en Omnifuel, og jeg synes disse overlapper hverandre i bruk på en fin måte. Fordi jeg velger å bruke alkylatbensin på Omni`n og tennvæske (parafin) på Optimus`n så har jeg også et veldig bredt bruksområde med disse. Historikken er tilfeldig; Bråkebrenneren har jeg arvet av pappa og den er antagelig etter den kalde (varme?) krigen da han var i militæret. Hvor gammel eller når den er fra vet jeg ikke, men den er like fin og pålitelig i dag som da jeg overtok den for omtrent 10 år siden. Eneste som er skiftet er blypakningen inn til reguleringen og den klarte jeg å ødelegge selv fordi jeg pumpet med regulatorrattet montert den første tiden jeg brukte den. 111`n er brukt mye. Pappa har tidligere brukt den på jakt og friluftliv i mange år siden han fikk den 70-80-tallet (?). Den bare virker og virker og jeg synes også den er kjempefin å bruke. Dessuten er den en "greie" å bli glad i og er morsom å ta vare på for oss som liker sånt Hvor mye jeg bruker den er vanskelig å si, men den er førstevalget mitt i pulk, kajakk og alle sammenhenger hvor jeg slipper å bære tungt. Den har også vært med på et par lengre turer til Svalbard og Island. På slike turer setter jeg funksjon og pålitelighet foran alt annet, og da er den nesten uten konkurranse. Den støyer litt (jeg har den originale bråkebrennerversjonen, nr. 111), men det koser jeg meg med, (tur)livet er for kort til å gremmes over sånne småting når den ellers fungerer under alle vær og vindforhold. Det kan være avgjørende sikkerhet i en pålitelig primus når man er i kalde områder. Jeg bruker kun rødsprit til forvarming. Denne oppbevarer jeg på liten plastflaske (ca. 1,5 dl) med 100% tett kork og heller fra flasken rett i hullet øverst på forgasseren uten "tut" eller trakt. Ligg unna de små rødsprit-metallkannene som er "originale" til Optimus`ene, de har dårlige korkpakninger og lekker ofte. Ja, jeg slipper alltid ut trykket fra tanken når jeg er ferdig med den. I tillegg pleier jeg å løsne/ stramme tanklokket raskt hver gang jeg har trykt pumpen inn i tanken når den er pakket sammen i kassen. Dette for å unngå siste rest av overtrykk som kan føre til lekkasje og kanskje ødelegge mat og klær. Det skal ikke mange "pump" til å få opp trykket, så det er unødig risiko å "spare på" overtrykket... Jeg har strengt tatt ikke så mye greie på primuser utover de to jeg har selv. De kan jeg imidlertid ettervert ganske mye om og har lært meg å bruke dem under de fleste forhold. Derfor tviholder jeg på teorien om at det enkleste ofte er det beste og det å holde seg til en type brennstoff med et bredt anvendelsesområde. Parafin (eller tennvæske) er antagelig det mest ultimate hvis du også tar med sikkerhetsaspektet (tregt antennelig). Omnifuel`en har jeg hatt 4-5 år (?) og synes også den fungerer kjempebra når sekken er pakket for overnatting. Jeg er ikke størst og sterkest og vi jenter bruker også ofte sekker med noe mindre volum enn dere. Synes derfor Omnifuel er et godt kompromiss mellom vekt, det å kunne pakke i flere små deler, å oppbevare bensinflasken(e) i sidelomme og ikke i sekken, osv. Konstruksjon på denne synes jeg også er idiotsikker og ved riktig bruk har jeg vanskelig for å se alle de tingene som enkelte mener kan gå galt. Jeg bruker alkylatbensin i denne og det er fordi jeg liker enkelheten ved å kunne forvarme direkte uten ekstra "lurium (vekt/volum). Effekten er suveren og dessuten er alkylatbensinen ekstremt flyktig slik at små dråper (lekkasjer) ved montering/ demontering forsvinner umiddelbart. Søler du parafin på klærne varer det hele turen... samtidig er alkylatbensinen ekstremt lettantennelig og brennbar, men fordamper i løpet av noen sekunder. Igjen kompromisser som du må ta stilling til selv

lang Skalljakke med tynn boblejakke under og en god litt vid skallbukse med seler bør være innafor. Votter med merinoull-hansker inni. Bavaclava i feks fleece med vindtett lue over. Skibriller (oakley goggles etc) Veldig sjalu på turen, tror dere vil få det supert. Anbefaler tur til den forlatte russiske byen jeg ikke husker hva heter:) Også er jo dette en inspirerende film å ta en titt på

Believe it or not: In Longyearbyen there is 1 Supermarket and 6-8 outdoorshops to buy everything to keep you warm. If you choose to camp on Svalbard during the dark months the biggest challenge is to keep your clothes/equipment dry. Maybe better to go one week earlier: fullmoon on december 17th.

Som flere andre giftige gasser, kan co være skummel fordi påvirkningen kan være vanskelig å oppdage der og da, samt at den ikke har noen klare indikasjoner i forhold til symptomer. De første tegnene ved mild påvirkning kan være svimmelhet, vondt i hodet og nedsatt koordinering av bevegelser (sløvet), kvalme og diare. Moderat forgiftning kan føre til redusert bevissthet og forvirring, besvimelse og åndenød som kan merkes som hivende rask pust (20x/min eller hurtigere). Alvorlig forgifting kjennetegnes ved lavt blodtrykk (kan knapt merkes), hjertebank, pusteproblemer og respirasjonsstans, Tilstanden kan gå over i koma og kan da være dødelig. For oss som bor i telt er det greit å vite at korte påvirkninger av høy konsentrasjon kan gå helt greit, mens langvarig påvirking av lavere konsentrasjoner kan være veldig farlig. Behandling ved de første symptomene er frisk luft, mens mer alvorlige tilfeller kanskje må behandles med oksygen, respirator , medikamenter, osv. Søk derfor alltid lege hvis det er tegn på alvorlig co-forgiftning. Co-forgiftning (som mange andre gasser) kan være veldig vanskelig å diagnostisere uten å vite om årsakssammenhengen til hendelsen, så vær bevisst de første signalene dersom de oppstår. Cathrine

Mitt råd er helt klart. Hold all fyring ute eller i forteltet. Som ung og fremadstormende hjelpekorpsmedlem opplevde jeg en vinter at det stod en campingvogn, sammen med mange andre campingvogner, på en plass som var laget til for dette formålet. I den ene vogna bodde det en mann, en dame og deres hund. Da de ikke kom ut en morgen ble det slått alarm og da vogna ble åpnet lå paret i senga og hunden på gulvet og så ut som de sov. Co forgiftning på alle tre. Årsaken var rett og slett den lille gassflammen på kjøleskapet og at alle ventiler var tettet igjen for å holde på varmen. Ta ingen sjanser, Det eneste du merker er at du blir litt trett og så får du noe mer rødfarge i huden.

Slike staver bruker jeg til mine fjellski. Kjøpte dem fordi de var så lette og jeg var ble trøtt i armene med mine billige, tunge staver i oppoverbakken. Jeg bruker korkhåndtaket variert. Holder staven litt lavere i bratt oppover. Jeg har reimen såpass bred at jeg kan komme inn i den med store votter på. For å holde staven nede må jeg derfor noen ganger ganger holde staven utenom reimen. Jeg hadde nok ikke valgt denne staven til en ekspedisjon til et sted uten sportsbutikker. Det er tross alt lett carbon og kan knekke. Selv om jeg synes de har tålt overraskende mye til nå.

Da høres det jo ut som justerbare staver er mer optimalt. Man ser det på vandrestaver også at når man går mye oppover er det en fordel å korte de ned litt og når man skal mye nedover er det en fordel at de er litt lenger.

Jeg har vært på en langtur i mitt liv, og da fikk jeg problemer med håndleddet etter noen dager med "ovenfra og ned". Grepet trekker litt i håndleddet og det skaper irritasjon over tid. For min del var variasjon det viktigste for å unngå senebetennelse. Når det gjelder lengde på staver lærte vi at lange staver gav mer rotasjon i skuldre og kunne gi betennelser i ledd (løfter høyere). Jeg mener vel at lengde på staver handler en del om terreng. Går man over vidder er det godt med korte staver (kortet mine ned 30 cm i forhold til vanlige). Derimot i terreng som i Drømmeturen i går mener jeg vel at stavene kommer til sin rett og at både stavgrep og lengde vil hjelpe i pulkhalingen opp bratte bakker.

Jeg ser helt klart at bedre blodomløp under ekstreme teperaturer kan være en god grunn for å avvike grepet og at feller senker behovet for å skyve med stavene. Godt det fantes en forklaring på det.

På mandag flytter jeg til Svalbard. En ny verden for meg med mange spennende utfordringer. Det blir en del vandring på bre så må ha sko som er laget for stegjern. Har så langt sett på denne http://www.oslosportslager.no/produkt/trango-s-evo-gtx-toppturstovel-5429.aspx Dette er type sko jeg har null erfaring med fra før så tips tas imot med takk. Om noen har andre modeller å anbefale så hyl ut, er åpen for det meste og vil gjerne ha en sko som holder føttene noen lunde varme oppe i isen

Hvis du mest "bare" skal gå på bræ, hvor det ikke er vældigt brat, kan du godt vælge støvler, der ikke er helt stive. Hvis du også skal ud i brat is, hvor du kommer til at stå med stegjernenes fronttakker ind i isen og hælen ude i fri luft, bør du uanset vælge helt stive støvler, da det er anstrengende for foden at stå på den måde i ikke-stive støvler. Til almindelig vandring er det nok mest komfortabelt at bruge ikke-stive støvler og stegjern med remme. Stegjern med hurtig-bindinger fungerer bare på helt stive støvler, der er konstrueret til det.

Bruker selv Scarpa Summit, det er en ganske stiv brestøvel som også fungerer greit som hiking støvel på kortere turer. Ta kontakt med Arctica eller Skandinavisk/Svalbard Arctic Sport i Longyearbyen og hør om de har støvler i din størrelse inne. De har ofte salg og ingen mva så du finner nok billigere støvler der enn på fastlandet.

Sko som passer stegjern er så stive at om de ikke passer dine føtter kan de gjøre føttene dine temmelig møre.... Så sørg for å kjøpe sko som passer dine føtter. Vær en "kjiip" kunde som bruker evigheter på å kjenne etter om skoen tar her eller der. "Prinsessen på erten" bør være modus operandi for skotilpassing i alle tilfeller og særlig for stive sko: Er skoene ukomfortable i butikken kan du ta deg f**n på at de er det når du går tur også!

Når det gjelder stormmatter så tviler jeg ikke på at man klarer seg fint uten, men jeg tror at, med god nok ventilasjon, vil stormmatter gi en fordel. Jeg er litt skeptisk til å senke telt uten stormmatter for å oppnå samme effekt. Du har rett i at tunneltelt for ekstreme forhold kan være minst like gode som kuppeltelt, men som en regel er kuppelformen hakket bedre mot vind, og siden vind er hovedutfordringen på Island (der jeg stort sett kommer til å bruke teltet i nær fremtid,) så vil det være et mer naturlig valg for meg å gå for et telt som drar nytte av kuppelformen. For øvrig er det verdt å nevne (siden teltet ble nevnt) at Storsylen X-Trem 2+ kun har én innvendig ventil (to til sammen.) Derfor vil ikke teltet kunne ta i bruk Airflow II (X-Trem) -systemet til Helsport (som så vidt jeg vet benytter to innvendig ventiler, én høyt plassert og én lavt plassert, i tillegg til utvendig ventil i forteltet.) Når Storsylen X-Trem i tillegg har stormmatter tror jeg mangel på ventilasjon kan være et problem i dette teltet. Etter min ydmyke research (og uten å ha prøvd teltet) mener jeg imidlertid at tunnelteltet Helsport Patagonia kan være det beste valget av vintertelt. Ekstra sett med stenger følger med, og stangkanalene er utvidet med tanke på å bruke det ekstra settet. Stormmattene går i ett rundt hele teltet, og telthælene er integrert i stormmatten. Slik vil stormmatten vanskelig kunne slites løst, og blafrer ikke like mye når den gjør det. Prisen er likevel for høy for meg (8500 kroner på XXL, 8000 på Amfibi.)

Går ann å feste ytterduken på ve25 permanent til innerduken hvis man ønsker det selv om det kan være litt hekk mekk. Ellers har judas et godt poeng hvis man skal bruke teltet på lengre turer, da er det greit å kunne tape alle leddene unntatt midtleddet på stengene og legge hele teltet oppå pulken. Det er betraktelig enklere å gjøre med tunneltelt, så man får ta en vurdering av hvor viktig det er, kontra den ekstra stabiliteten til et kuppeltelt.

Her har du og en liten oversikt fra en tidligere test http://www.klikk.no/helse/dinkropp/friluft/article465769.ece

Takk for innspill, Fjellforum. Jeg har bestemt meg. På grunn av været på Island vil kuppeltelt rett og slett være å foretrekke fremfor tunneltelt - uansett hvor godt et tunneltelt måtte være vil et tilsvarende kuppeltelt holde ut lenger. Det etterlater Hilleberg Saivo, Helsport Svalbard/Storsylen X-Trem og TNF VE-25. Jeg lot meg til slutt overbevise om to ting: Å sette opp innerteltet først i regnvær kan være livsfarlig, og at stormmatter gir en større fordel enn ulempe. Med stormmatter og en mer behagelig prislapp står da Helsportteltene igjen, og av dem er Svalbard (High) det tryggeste valget. Dét teltet har tilsynelatende blitt tatt inn i varmen som et selvsagt valg av vintertelt her i landet. P.S.: I USA er TNF VE-25 så billig (ca. 3650 kr) at dersom jeg befinner meg på de kyster så er det bare å kjøpe med meg et - og med footprint skal det være noe lettere å sette opp innerteltet inni ytterteltet.

Jeg byttet nylig fra meg et Svalbard High og kjøpte et (u)brukt Keron 3GT. Det jeg likte desidert minst med Svalbard, og som gjorde at jeg ønsket å bytte, var skrå vegger i innerteltet. Umulig å unngå at fotenden på soveposen kommer borti veggen, samtidig som man kun kan sitte helt oppreist i midten av teltet. Med innerteltet åpent dryppet da også kondens fra ytterduken inn i innerteltet (dette er selvsagt bare småpirk). Keron er enklere å slå opp, og romfølelsen er enorm i forhold. To innganger og to fortelt er veldig praktisk når man er flere/med hund. Kvaliteten på sømmer, duk, stenger og barun(fest)er virker hakket hvassere på Keron, uten at dette var noe jeg var misfornøyd med på Svalbard. Det jeg savner med Svalbard er strikkene for å samle barduner, pakkposen og kanskje stormmattene. Sent from my MB526 using Tapatalk 2

Hm.. Dere gjør det ikke til et lett valg. The North Face VE 25 var et godt innspill, disse teltene koster under halvparten av et hvilket som helst Hillebergtelt dersom man kjøper fra en amerikansk selger, og etter litt research virker det som et førsteklasses telt.

Jeg kjøpte meg Hilleberg Saivo for ikke så lenge siden. Noen grunner for at jeg gikk for dette telte. 1: innertelt og yttertelt er montert sammen. Dette gjør at det er et raskt telt å sette opp å innerteltet blir ikke vått under oppsetting i dritt-vær. 2: Det er 2 innganger. En på hver kortside, veldig kjekt å ha hvis været snur retning, du slipper å fylle telte med snø, regn osv 3: Det er meget godt med luftekanaler. ( hjelper å få kondens ut av telte ) 4: Det tåler mye vind / vær. Blir vist brukt mye på sydpolen og på storefjellsklatring, dette på grunn av et teltet er så vind sterkt og solid. 5: Det er et kuppeltelt, så man kan slå det opp på så og si alt underlag. Jeg sier ikke at Saivo er det riktige telte for deg. Men dette er noe av grunnene for at jeg falt for Saivo. Både Hilleberg og Helsport er kvalitets telt, så det kommer mere ann på hva du liker. Lykke til med valg av telt! Noen av Forsvaret elite kompanier bruker Hilleberg. Hmm..Det er vel en grunn til det

Min personlige favoritt er The North Face VE25. Det brukes på ekspedisjoner i Himalaya, funker fint i norske forhold også. Har ikke prøvd de teltene du nevner.

Siden vi snakker mye vind på Island og lite snø hadde jeg gått for Svalbard 3, evt highversjon. Rett og slett fordi det har stormmatter. Greit å skuffe snø oppover du på de andre om vintern men vanskelig når det ikke er snø. Med matter kan du legge stein, stokker etc på de. Svalbard er og et veldig vindstabilt telt. Alternativ Fjellheimen Xtrem hvis du liker Fjellheimen godt generelt. Skal du bruke det som 2 manns telt så kan du og titte på Helsport Storsylen Xtrem 2+. Det er selvstående, kan være en fordel hvis det er vanskelige å finne gode pluggfester rundt hele. Lest om flere som er veldig fornøyd med Storsylen. Hilleberg har bra telt men man barmark og mye vind ville ihvertfall jeg ha stormatter. Mulig det kan bestilles på Hilleberg og. Det er delte meninger om stormatter på telt men jeg foretrekker det på utsatte plasser. På markacamp bruker jeg det som regel ikke. Ellers har og bl.a North Face og Eureka telt som kan være alterntiver, dog ikke sikker på om de har stormmatter.

Heisan. Kjøpte denne sekken til fruen nå i sommer. Den har vært med oss på ukestur til Glomfjellet samt topptur med overnatting. Tilbakemeldingen har vært ensartet positiv fra henne. Prøvde selv sekken på dagstur med hele familien (ca 18 kg i sekken), og etter justering syntes jeg sekken var svært behagelig. Hadde Norrøna fortsatt hatt den i 100l utgave, hadde jeg vurdert en slik selv også. Altså en meget god sekk. Magne

En mulighet er å gå i Nordenskiold land, feks opp Bolterdalen via Bolterskaret også ned til Reindalen før dere går opp Todalen tilbake, hvis dere vil ha en lengre tur så går det an å gå inn Janssondalen, opp Møysalbreen og ned til Reindalen via Koksbreen. Hadde ikke satsa blindt på at snøen var tykk nok til å dekke alt av bresprekker i desember så dere bør ha med breutstyr og ha kjennskap til å gå i tau. Ellers er dette et knallfint område å gå i pluss at det er lett å bli kjørt et stykke ut med bil. Å gå til Fredheim kan også være en fin tur selvom det ikke blir like majestetisk, da slipper dere også å bevege dere på bre hvis dere ikke ønsker det. Hadde da blitt kjørt ut til enden av veien og heller brukt en ekstra dag på å gå opp på Fjordnibba og ned mot Kapp Schoultz. Så lenge dere holder dere innfor for område 10 så har dere verken melde eller forsikringplikt. Vær også oppmerksom på at skiføret kan forandre seg fort, i Desember kan du få mye snø, mye regn, mye vind, varmt, kaldt, dvs, været er ganske ustabilt.

For et års tid siden måtte jeg spørre meg selv om hobbyen min var å dra på tur - eller å shoppe turutstyr. Nå er det lenge siden jeg har brukt penger på tur-/fiskeutstyr. Regner da ikke med "forbruksvarer" som sluker, sene og lignende. Klart det kribler litt i fingrene når det dukker opp nytt super-dupert fancy utstyr på markedet, men jeg tenker jeg får klare meg med det jeg har - nesten så det går sport i å ha mest mulig elendig/slitt utstyr... Nå driver jeg å bygger nytt hus da, så det er ikke noe problem å bli kvitt pengene. EDIT: Nå kom jeg jo på da, at det ble en ny Beastmaster UL + Sedona 500 i sommer, men det var et slikt latterlig godt tilbud at tanken på å ikke kjøpe det rett og slett ikke kunne forsvares. Men stort har det vært slik at hvis jeg har satt av litt penger til nytt utstyr, så ryker ett eller annet på bilen. For eksempel girkassa. Det skjer hver gang. Så problemet løser seg nesten selv...