Søk i nettsamfunnet

I denne artikkelen fra 2019 er rekorden ei fjellbjørk på 1404 meter over havet: https://www.nrk.no/innlandet/norges-hoyestvoksende-tre-skaper-bekymring-blant-forskere-1.14653798 Grana kan også trekke høyt opp, den kan danne skog på 1000 m.o.h., og enkelttrær er observert på godt over 1300 meter. Forskere sier at tregrensen visse steder i Norge har økt med 131 meter de siste 100 år. Skoggrensen ca 90 meter i samme tidsrom. Hundre år til så er Dovre dekket av skog...

Gøy å lese om godt gammelt utstyr som fortsatt blir brukt og vedlikeholdt. Jeg har noen gamle travere i utstyrsboden jeg også, men det er nok først de siste årene at jeg har blitt mer bevisst på holdbarhet og at utstyr bør vare lenge. Mye av det gode gamle ble solgt til fordel for mer moderne, lettere og mindre holdbare alternativ. Norrøna Para Ranger kjøpte jeg sommeren 2000. Den har vært med på veldig mye og det er nesten ikke mulig å se. Lett er den ikke, men ingen Norrøna sekker jeg har hatt senere har vært i nærheten. Ett eller annet har gått i stykker. Ofte etter ganske kort tid, men PR er like hel etter 21 år med tunge bører. Leatherman Wave fikk jeg til bursdag ett par måneder før jeg kjøpte Para Ranger. Den har vært med på mye, både turer og annet, og selv om lærvesken har utviklet en flott patina som vitner om lang tjenestetid, så er selve Wave'n like god som da den var ny. Noen måneder før der igjen, kjøpte jeg min første ordentlige kniv for egne penger. Jeg hadde fra før en Brusletto som jeg fikk i ung alder, men jeg var i førstegangstjeneste på denne tiden og følte vel at jeg måtte ha noe litt mer egnet. Jeg snakket med en kjenning i den lokale jaktbutikken, som jeg også hadde jobbet litt i fra tid til annen, og ble anbefalt Fällkniven. Valget falt på WM-1 uten at jeg husker hvorfor. Ett godt valg var det i alle fall, for slirekniver har kommet og gått, men det er fortsatt denne lille kjempen som henger i beltet 90% av tiden.

Her står det faktisk enda en interessant msetning etter sitatet fra rapporten til FHI, så tydeligvis har de ikke funnet selve bakteriekilden: "Men prøvetaking av dyreavføring fra terrenget over høydebassenget var imidlertid negative for Campylobacter." https://askoy.kommune.no/aktuelt/europeisk-artikkel-om-campylobakter-utbruddet-i-2019 Får håpe de har faset ut det vannverket, eller at alle som deg har gått over til Cola.

Jeg var på foredrag med Monsen og Mattis i mars 2020. De hadde gått turen i 2019 som du sier. de viste klipp fra turene og kom også med svar på div spørsmål vi stilte. ting som ikke kom frem i tv serien.

Jeg har skrevet noen ord om dette tidligere, i tråden En rundtur i Børgefjell sommeren 2019 (1,5 år forsinket) Jeg har brukt Duplex i to sommersesonger nå (april-september), og det fungerer perfekt for meg. Vindstabilt, regntett og myggtett. Jeg liker spesielt godt at det er så stor plass innvendig (~120cm takhøyde, 230x115cm gulvflate) og at begge langsidene er av mesh slik at sommerbrisen kan blåse rett igjennom samtidig som myggen holdes ute, og samtidig at begge langsidene kan også åpnes helt ved å rulle tilbake forteltet. Den gode luftingen gjør at det sjelden blir problemer med kondens. Med vanlig oppsett synes jeg ikke det føles særlig trekkfullt før vinden kommer opp i laber/frisk bris eller der omkring, fordi myggnettingen på sidene demper vinddraget mer enn man skulle tro. Men det som er vanlig å gjøre med dette teltet i mye vind er jo å senke høyden på stavene med ~ 10 cm og korte inn bardunene slik at teltduken kommer (nesten) helt ned til bakken. Da blir det mye lunere i teltet, men det går på bekostning av takhøyde og lufting så klart. Jeg har brukt dette teltet mye over tregrensa, og det takler vind og nedbør veldig bra så lenge det er skikkelig satt opp. Teltet er laget i DCF-materiale (som kommer fra seilduksindustrien) og har den fordelen at det er 100% vanntett og ikke absorberer vann (slik som nylon/polyester gjør) slik at man unngår at duken blir tung og slapp i regnvær. I tillegg har DCF en rivestyrke som tilsvarer 500D nylon eller der omkring. Teltet kommer ferdig med barduner påmontert, men det følger ikke med stenger eller plugger. De aller, aller fleste bruker nok dette teltet sammen med vandrestaver. Men det er mulig å få kjøpt med både rett-opp-og-ned karbonstaver, og noen lengre teltstenger som gjør at teltet blir selvstående (free standing kit) på nettsiden deres. Jeg bruker Black Diamond vandrestaver og 8 stykk Helsport Y-plugger av den letteste typen med dette teltet.

Tusen takk for utfyllende svar! Det er jo det beste. Dessverre får man ikke alltid til det når familie og barn er med i planleggingen, og ferietidspunktet er satt Vår tur var egentlig planlagt for 2019, men jeg valgte å avlyse pga værmelding. I 2020 var meldinga litt bedre, så da tok vi sjansen. Planen var et stopp mellom Bjørnhollia og Rondvassbu, men det regna i et kjør. Så da tok vi alt en etappe. Var ingen vits å slå opp telt bare for å slå det opp. Var heldig å få et rom på Rondvassbu. Så da fikk vi tørka opp. Etter en natt på rommet og en natt i telt utenfor tok vi båten videre. Slo opp teltet på flata mellom Midtronden og Rondslottet. Og der fikk vi snø. Har ikke noe mot dårlig vær, det krydrer litt. Men man vil gjerne ha en godværsdag innimellom for å tørke opp litt. Man blir optimist av å se slikt i horisonten, men det kom aldri dit vi var. Sommer i fjellet kan være så mangt. Vi hadde minusgrader om natta, turen var i Juli. Hadde med to Ajungilak soveposer, den ene har t-comf -1 (damemodell) den andre -5 t-comf. (Herremodell). Disse kan settes sammen, guttungen og fruen lå der. Guttungen frøys ikke, men det gjorde fruen. Jeg hadde med en sommerpose og lå med en Jærvenduk over, jeg frøys. Cumulus gjengen kan være glade for din tråd, jeg bestilte en Lite Line 300 i går. Fruen fikk en RAB Ascent 900 til bursdagen, håper den holder henne varm.

I alle fall enkelt å sette opp. Ser fram til å teste det denne sommeren. Tar gjerne i mot tips og erfaringer fra de som har dette . https://flyalfscreek.wordpress.com/2021/06/10/setup-tarptent-aeon-li/

Men hva som gjelder selve Mår, vites ikke. Takk for innspillet det var nyttig Opprinnelig er planen å komme meg opp til Holken - nok en gang. Men, og de står i kø. Men i 2017, i forbindelse med en kneoperasjon ble en nerve - varig skadet. Slik at jeg i utgangspunktet er lite gangbar. Selv om jeg både i 2019 truet meg opp til Holken, med resultat at jeg bare med nød og neppe kom meg tilbake. Og nå, to år senere har jeg et nytt håp om Holken. For å unngå Mårshallene mar jeg kjøpte meg en gummibåt som jeg vil kjøre opp til utløpet av Vikbekken og gå opp derfra. Men det igjen var avhengig av en, for meg ny, behandlingsform - bokade av nerven. Pr i dag har dette blitt forsøkt her i Tønsberg, uten at det har gitt resultater over tid, derfor er det søkt "oppover", men, ny nedtur oppsto, fikk time først i november. Derfor måtte jeg revurdere det hele til å gjelde utløpet av Vikbekken. Men jeg er på Hardangervidda, i det minste ganske nær. Men utfordringene står i kø. En kommunal lov tillater ikke bruk av motor, og det er grunneiere som regulerer fisket i Mår. Så vet jeg i det minste det. Og så har jeg noe å jobbe med. Men selv om jeg ikke kan bruke motor har jeg årer. Og så er det rimelig kort vei derfra opp til Holken så er det ikke utenkelig at jeg drar opp med lett pakning. Egentlig er det realistisk fordi jeg pr i dag vet eksakt hvor nerven som er skade har sin bane. Og siden jeg har et behandlingshjelpemiddel som heter TENS har jeg nå satt elektroder over nervebanen og opplevder nå smertefrihet/reduksjon. Så kanskje -------.

Definer tidsramme for kjapt. De fleste telt er greie å sette opp og går raskere når man har vært igjennom noen runder. Vil du unngå å knote med teltstenger så er jo Heimplanet sine et alterativ: https://www.heimplanet.com/shop/shelters/tent https://blog.derute.no/2019/06/17/heimplanet-backdoor-test/?gclid=EAIaIQobChMIvczdyZL66wIVjKkYCh3UeAufEAAYASABEgJR3PD_BwE - ""det er rett og slett utrolig enkelt å bruke. Selv i mørket er det latterlig enkelt å sette opp camp. Rull ut teltet, koble på pumpen og se ditt hjem for natten stige opp fra bakken på få minutter." https://www.nettavisen.no/livsstil/shopping/heimplanet-de-ikoniske-teltene-som-det-tar-ett-minutt-a-sette-opp/3423973969.html

Både jeg og samboer kjøpte Osprey Aether Pro. Ekstremt fornøyd med valget begge to, men dette er kanskje ikke en sekk som passer alle da den er veldig minimalistisk. https://www.ospreyeurope.com/shop/no_nb/aether-pro-70-2019

Noen som har erfaring hvordan MSR teltene er i regnvær? Dette MSR Hubba Hubba NX 2019 lekker jo i denne testen.

Revir har forøvrig nuh fått inn Hegn igjen etter å ha vært utsolgt en stund så jeg røyk på 1 til. Mens vi snakker om tarp så laget jeg 2 korte videosnutter for kompis i helgen som lurte på et par knuter jeg har forsøkt å forklare over telefon uten hell. Kan like godt dele dem med dere i farten også: 2020-06-07 09.33.41.mp4 2020-06-07 11.52.17.mp4

Trangia fuelflaske kjøpte jeg for 21 år siden Bruker den enda Forvarmer alltid mine brennere med rødsprit (utenom MSR Simmerlite). Den ekstra flasken, sparer drivstoff fra tanken, så den økte vekten kommer kun fra beholderen slik jeg ser det

Om det er ørret så kan bloggen til @Bjarne H.S. være ett sted å søke informasjon. Bra tips om utstyr som sluker og spinnere. https://bjarnesturblogg.blogspot.com/2018/09/disse-slukene-fanget-fjellfisken-i.html https://bjarnesturblogg.blogspot.com/2018/01/topp-5-ferskvannssluker.html

Sänder lite fler bilder på HS ringstind sl 2p 2019 Ni kanske undrar varför en Svensk köper Norskt tillv i Kina och ej HB tillv i Baltikum på andra sidan Östersjön. Orsak att de ej delar min uppfattning om Marknads ekonomi i sin affärsverksamhet (exact vad de gör kan ni lätt se när ni jfr priser och ev har kontakt med någon anställd på en återförsäljare) vilket Helsport gör som även har bra support och svarar aceptabelt snabbt.Och lika bra material och produkt utveckling. MSR ska enl många tester också vara bra märke men de modeller jag sett på kan man ej resa inner och yttertält samtidigt och detta behövs i Nordiskt klimat både sommar och vinter. Även provat Bergans ok men ej hittat passande tält vid test och hadde permiterat hela support avd lång tid i våras pga Covid 19,Provat Marmot 2vp kupoltält fel vikt uppgift med ca 500 gr och tältet blåste iväg vid ca 5-10 ms när bågar var isatta men ej tältpinnar i marken detta kan nog hända alla mindre kupoltält så förankra före uppsättning med minst 1 st tältpinne som tidigare visats i video . Jag satt upp HS sl 2p med att sätta bågar på plats och om man reser med branta ände mot vinden och sätter i en tältpinne itaget så blåste det ej iväg jag har de övriga tältpinnarna i fickan på jacka för att ej sticka hål på tält duken. Provat Jack wolfsky Exolite 1 det är ej lämpligt för Nordiskt klimat med enbart mesh i innertält och mycket smalt inv.spänner väldigt mycket i ytterväven vid montering. Helsport har ej någon egen video på detta tält som jag hittat. Någon har länkat till en hemsida med vindtest som jag ej kunnat öppna. Provade att sätta upp hemma och kort med gammal märkes telefon 3-5 MP men ok skärpa Detta tält hadde kunnat tas med på tur direkt utan övning men oftast bra att övat några ggr om inte annat om man har öppet köp och då anv skydd på marken för att ej skada golv. Om man tar loss innertältet för se volym när du vill sänka vikt och lämna hemma på någon framtida tur sätt tillbaka när det är uppsatt mycket svårt att sätta rätt senare om du ej anv tältet ofta och har bra bildminne. Jag fick ej rätt på ett med 4 långa bågar och riskabelt sätta upp inne i en lägenhet med mycket inredning. Fler bilder kommer på de andra testade tälten

Jeg har barn på 4 og 8. Vi er på vår andre Focus Junior. Den første mistet vi i Trollheimen. Den vi har nå har fått endel juling etter å ha gått endel i bakken. De springer rundt med den selv. Det er viktigst at de får lekt med den for meg. Enn at den er så dyr at jeg må gå rundt å passe på. Kvaliteten er grei nok. https://www.magasinet.no/focus-junior-6-x-21-kikkert-blue

Info finner du i Helsports 2015-katalog her: https://issuu.com/helsport/docs/no_kat_helsport_160415__1_/88 Innerposen alene har en T-lim på 21 minus og vekt på 2,7 kg. Hele pakka har en T-comf på -19 og T-lim på -31. Vekt totalt 4 kg. Du blir i allefall varm og god av å trekke med deg denne pakka til camp...

De fleste rottefella 75 mm bindingen mener jeg at du kan ta kabelen og kun bruke på tåbindingen. Kjøpte Voile sin i 2018 og kun brukt tåbindingen og funke fint til å gå med. Testa et par gamle telemark støvler kjøpe billig på nettet, men er alt for tungt og ubehagelig å gå med på lengre turer på flat mark, så jeg kjøpte Svartisen. Disse funka også meget bra i bakken med de gamle Tua skia. Har et par eldre fjellskistøvler jeg gikk med før i tida, testa de på slutten av sesongen i 2019 og det føltes som å gå med mokasiner Har ikke brukt de etter det!

Høres ut som en fantastisk tur. Skal du gå alene? Jeg var i Georgia for noen år siden og gikk randonee turer. Mest rundt Mkinvartsveri og til slutt opp på Mount Kazbek på ski. Vi bodde på et slags bed and breakfast hjemme hos en georgisk "bestemor" som serverte fantastisk hjemmelaget mat og vin. Samt noen dager i en hytte på 3600 høydemeter i fjellet, de fleste fjøs har bedre standard.. men til tross for at vi sov rett på treplankene og frøs er det ett av de stedene jeg husker med mest sjarm (hvis du ser på videoen nedenfor er det rommet med alle flaggene på veggene). Generelt vil jeg si Georgia er et flott land, maten er god og folk er stort sett hyggelige. Dog kommer man ikke kjempe langt med engelsk i alle settinger. Men med nikking og smiling kommer man langt. Men ett tips kan jeg gi. Vi avtalte med en guide å møtes klokken 06:00 for å starte en av turene. Han kom klokken 9 og satte seg ned for å spise. Da de fleste av oss var sveitsiske og med et litt annerledes forhold til tid var stemningen litt anspent. Da spurte guiden: "do you know what GMT time is?" Alle av oss var i "ja" leiren.. Guiden svarte "nei nei, GMT is Georgia Maybe Time" og spiste fredfullt frokosten videre. Så bare å ta livet med ro der Hvis du vil see hvordan stemningen var og litt slikt er youtube videoen fra turen nedenfor. Bare å glede seg, Georgia er en reise i tid og kultur. Georgia historie er interessant og fargerik. De har et innslag av alle kulturer og jeg anbefaler virkelig å ta en guided tur i Tiblisi. De har en unik identitet og tilnærming til livet. Guiden mente Georgia har blitt invadert i gjennomsnitt hvert 40 år de siste 2000 årene. Ikke sikker på om det stemmer men bare titt på denne listen av kriger Georgia har vært involvert i https://en.m.wikipedia.org/wiki/List_of_wars_involving_Georgia_(country) Derfor har Tiblisi moderne og mest av alt gammel arkitektur med miks av alle verdensdeler. Jeg misunner deg i alle fall!

Nå som barmarkssesongen er like rundt hjørnet, passer det kanskje å pirre turlysten litt med en ganske forsinket rapport fra en vårtur i Femundsmarka for straks to år siden. Torsdag før pinsehelga 2020, like etter at arbeidsdagen er over, setter to trøtte, men turkåte småbarnsfedre seg i bilen. Skuldre og blodtrykk senkes umiddelbart idet kursen settes sørøstover. Det er dette vi har sett fram til i trekvart år. Det ble ingen tur i 2019, så nå var det virkelig på høy tid men en ny tur innover. Våren er ukristelig sen i år, og det er bare så vidt isen har gått i lavlandet i hjemtraktene. Vi er slett ikke sikre på om vannene i Femundsmarka er åpne, men å utsette turen er fullstendig utelukket. Turen er viktigere enn fisket uansett, så om vi må vade i råtten snø for å finne en barflekk ved et islagt vann er det egentlig helt OK. Jeg har noen dager i forveien vært i kontakt med Tommy på Femundshytten, og han sa at isen så vidt var gått på de fleste vann på Røvolfjellet. Det gir oss grunn til en betinget optimisme. Vi tar egentlig ikke beslutningen om hvor vi skal starte turen før vi passerer Kvikne. Da kjenner jeg på meg at jeg må innover Grøtådalen i år. Det er lenge siden sist, så det får briste eller bære med tanke på snø, is og vårløsning. Det betyr båtskyss over Femunden. Vi svinger inn i en busslomme og tar kontakt med Femundshytten for å høre om det lar seg gjøre med båtskyss i kveld. Dessverre er Tommy forhindret denne kvelden. Dermed ringer vi Jonasvollen, en annen tilbyder av tjenesten som vi er ute etter. Der får vi omsider et «ja», og vi kan forlate busslomma og fortsette sørøstover med en mer eller mindre konkret plan for pinsehelga. I halv ti-tida på kvelden stiger vi i land på den lille brygga i Storvika. Kriblinga man har hatt i magen det siste døgnet erstattes rask av en ro og en glede som bare akkurat denne stemningen kan gi. Maikvelden er enda lys og lun. Oppe ved Røvoltjønnene vet vi at det er smått med brensel, så vi plukker med oss ei bør med nedfall før vi passerer skoggrensa. Teltet settes opp på et nes på vestsiden av den største av Røvoltjønnene. Det blir en liten fiskerunde og litt bålkos før vi kryper i teltet første natta. På båtturen over får vi bekreftet at vi er blant de aller, aller første inn i disse traktene på sommerføre i år. Det gir på en snodig måte en liten ekstra kribling i kroppen. Et ørlite snev av oppdagerfølelse. Første morgen på tur er naturligvis lang og lat, slik den skal være. Ferden går videre innover neste dag. Vi starter med å fiske oss gjennom vannene på Røvolfjellet, og videre via Skogtjønna. Øst for Skogtjønna møter vi en herremann som er på tur opp fra Øvre Roasten til Røvolfjellet for å finne mobilsignal. Han er en del av en gjeng som ligger nede ved Røa og fisker etter de riktige storfiskene man visstnok skal kunne påtreffe like etter isgangen. Han hevder at han og gjengen hans er de første inn i marka i år, og at vi dermed er de andre. Videre forteller han om et voldsomt storfiskbett, og om en ørretfangst dagen i forveien som høres ut som fyllerøl av en fiskeskrøne, men som vi allikevel kjøper. Selv om karen overdriver med 200% er det fremdeles en fisk som får det til å gå kaldt nedover ryggen på oss. Vi tar farvel og rusler videre østover, smått desillusjonerte, men fylt med en enorm fiskeoptimisme. Nå er vi her akkurat tid rett tid. Håper vi. I Korstjønna lander Henning en stekefisk. Optimismen avtar ikke. Over Grøtåa. Kratlvola sett fra Krokethåen. Ved innløpet i Krokethåen blir det lunsj. Dette er en av de mer slitte leirplassene i marka, men bålgrua og tilfanget av ved tilsier at ingen har vært her på barmark før i år. Grøtåa er relativt stor, men den verste vårflommen er nok over. Det blir lite fisking på tur oppover. Jeg koser meg alltid noe aldeles voldsomt når jeg går langs Grøtåa. Denne gangen er intet unntak. Da vi når Grantjønnan forlater vi elva og fisker oss videre langs vannene på nordsiden. Spor etter rype. Vi vil ligge ved Halvkoitjønna i natt. Der har jeg aldri campet før, og det er nesten for galt synes jeg, så hyggelig et vann som det er. Kvelden siger på. Vi kan se tilbake på en nydelig dag i Grøtådalen. Kvelden avsluttes naturligvis foran bålet, etter en liten fiskerunde. (Bare for ordens skyld; vi brente ikke lægeren som ser ut til å ligge midt på bålet.) Neste dag står den sedvanlige runden i Kratlan på menyen. Vi legger ruta over Kratlvoltangen mot Kratltjønna, etter å ha fisket oss gjennom Lille Halvkoi. Utsikten fra Kratlvoltangen er en av mine absolutte favoritter i Femundsmarka. Synet av en islagt Vonsjø minner oss om at vi er tidlig ute. Det er nok ikke mange dagene siden isen gikk på vannene i Kratlan. Runden rundt om Kratltjønna, Rundtjønna og Stortjønna blir naturligvis resultatløs fiskemessig, men vi får en fantastisk fin dag i nydelig vårvær i indrefileten av marka. Ved Rundtjønna blir det et lite lunsjbål fyrt på småkvist fra bakken og forrige turfølges ubrukte ved. Det har nok ikke vært noen her på sommerføre i år. På turen tilbake til Grøtådalen går vi langs stien som går mot setra, og kommer ned til Grøtåa like over «brua». Fisken biter ikke i Grøtåa heller, men du og du så vakkert det er her – spesielt på en tidlig vårdag som dette. Vel tilbake på Halvkoitjønna går det ikke lenge før rastløsheten tar overhånd. Vi bestemmer oss for å trekke ned mot Røa denne kvelden. Beretningene til karen ved Skogtjønna sitter fremdeles i kroppen. Det er i Røa det skjer. Det er for tidlig her oppe i Grøtådalen og inne i Kratlan, konkluderer vi med, og pakker sammen. Vi har ingen klar plan, men å finne en innbydende leirplass er sjelden en utfordring i Femundsmarka. Vi går ned til Krokethåen, krysser Grøtåa, og følger stien ned til Grisslehåen. Henning må fram med gammel høyre-back-spenst for å komme seg tørrskodd over Grøta nedstrøms Krokethåen. Vi klarer rett og slett ikke å gå forbi leirplassen ved Røas innos i Grisslehåeen, så da blir det en natt her. Det ser ut til at vi er de første til å campe også her. Den største fordelen med det er at man har bra tilgang på ved. Ved flere av de mest populære leirplassene registrerer vi at det er lagt ut fin ved, ja liketil tørrfuru. Antar at det er oppsynet som har lagt det ut her til glede for tidligturister. Trolig er det vindfall eller rekved de har plukket med seg og lagt ved leirplassene. Det vet vi å sette pris på. Kvelden blir en av de sjeldne her ved Grisslehåen. Neste dag blir en rolig fiskedag oppover langs Røa. Selv om det har blitt noen turer i Femundsmarka, har jeg aldri gått langs Røa mellom Storbuddhåen og Kløfthåen. Nå får jeg omsider sett noe av dette. Fisket er til å gråte av, så vi sier oss fornøyde like før vi ser Kløfthåbua. Vi treffer ikke en kjeft langs Røa. Undervannsklopper ved Grøtåas utløp i Røa. Så – ved innoset i Øvre Roasten smeller det omsider! Et kontant hugg og en kort kamp – så ligger kilosørreten til Henning plutselig på land. En gedigen opptur. Da er turen berget fiskemessig, og vi kan se fram til noe annet enn frysetørket i kveld. Vårkvelden er lys og lang, og vi føler oss spreke, så vi bestemmer oss for å traske opp på Røvolfjellet og ta siste natt der. Jaggu finner vi ikke en leirplass med en enorm tyrirot også. Trolig noe som er dratt opp hit i løpet av vinteren – som kjent står ikke storfurua tett her oppe. Et så fint bål er virkelig en sjeldenhet på Røvolfjellet. Og med slike råvarer – - og slike solnedganger – - kan man trolig ikke ha det bedre. Mens middagen fordøyes og bålkaffen drikkes går tiden med til å studere kart og forsøke å identifisere alle toppene man ser herfra i nord og i øst. Jeg får til et brukbart panorama, og drister meg ut på navnsetting av disse grensefjellene. Fra venstre (nord) mot høyre (øst): Rödfjället (helt i venstre bildkant) – Skedbrofjällets to topper, med Skedbrofjelltangen foran – Brattriet – Fiskbäckvålen (like til høyre nedenfor Brattriet, det det er et «hakk» i panoramaet) – Skomshåriet (den lange, lave formasjonen) – Lill-Handskinnvålen (så vidt synlig som en topp til venstre for den mer markerte Bustvålen) – Bustvålens to topper (den vestre er den spisse omtrent midt i bildet og den østre er den lavere og rundere til høyre) – Rogsvola – Bredåvålarna. Korriger meg gjerne! På bilder under ser man Rogsvola, Bredåvålarna, Nordre Litlevonsjøvola, Kralvola og Kratlvoltangen. Dette er jeg mer bombesikker på. Videre følger litt solnedgangs-spam. Det får dere nesten bare tåle. Litt ved sankes mens man tar kveldens siste fiskeøkt – slik at man har til et ørlite kaffebål siste morgen. Våren har kommet brått på noen. Får håpe isfiskeren kom seg i land, selv om utstyret ble stående igjen på isen. Siste dag blir bare transportetappen ned til Storvika og båtturen til Jonasvollen. En av de finere turene jeg har hatt i Femundsmarka er over. Og tror du ikke kilosgrensa røk også. Takk for turen!

Det var en jeg kjente som omkom under forsøk på å krysse Oslofjorden alene i en oppblåsbar båt. Ingen vet vel hva som egentlig skjedde, men jeg har hele tiden hatt en sterk misstanke om at akkurat det jeg nevner var det som skjedde, altså at han falt ut av båten enten på grunn av bølger eller at den flippet i vinden. Når han var i vannet ble så båten blåst avgårde. Hva kan det ellers ha vært? Kolisjon med svær båt er kanskje en mulighet, men båten ble jo funnet flytende og uskadd. Han var ikke akkurat av den risikoaverse typen, så det har nok sitt å si. Det skal ha blåst ganske kraftig den dagen han satte ut. De fant en GPS med sporing ombord i båten og båten hadde begynt å vingle utenfor Melleskjærene i Vestfold. Jeg antar at det var der det fatale skjedde. Båten og mannen har så drevet nordover og over fjorden til henholdsvis Fredrikstad (Rauer) og Moss (Jeløy). https://www.nrk.no/osloogviken/savnet-kajakkpadler-funnet-dod-pa-jeloy-1.12019941 https://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/11/01/210952/dod-person-pa-jeloy-var-savnet-kajakkpadler