Search the Community
Showing results for tags 'topptur'.
-
Hei! Jeg skal opp å få prøvd skia 3.-5.november. og tenker derfor snøhetta eller Glittertind. Noen som har noen bedre forlag til hvor man evt, kan dra der det er litt snø å prøve seg på?
-
Har nylig lest om fenomenet «scrambling». Det innebærer slik jeg forstår det en mellomting mellom lett klatring og gange, der man bevist oppsøker ruter i fjellet der man i varierende grad må bruke hendene for å komme seg opp. Samtidig at det ikke er nødvendig med tau, og selvfølgelig ikke er like teknisk som ordentlig klatring. Er dette noe som bedrives i Norge? Flere toppturer vil innebære litt klyving, men jeg tenker på spesifikt oppsøke denne typen ruter heller enn å velge enkleste rute til toppen.
- 5 replies
-
- scrambling
- klyving
-
(and 3 more)
Tagged with:
-
Rogers Pass og Glacier National Park har ett legendarisk rykte på seg når det kommer til puddersnø. Målestasjoner her måler Canada's høyeste gjennomsnittlige snømengde, kan nevne Fidelity Mountain med sine 14m med snø hvert år. Har lest diverse artikler om Rogers Pass i noen år nå så når jeg endelig er i området lar jeg ikke ett værvindu gå forby. En snøbyge hadde lagt ned 80cm nysnø på fredag og lørdag og dermed gikk også snøskredfaren opp til faregrad 4, noe jeg ikke ønsker meg uansett hvor bra snøen er. å stå i. En kaldfront fra nordøst kom inn på mandag slik at faregraden skulle gå ned til 2 på tirsdag. Planen min ble deretter; å kjøre til Rogers Pass på mandag og gå de åtte kilometerne inn til Asulkan Cabin seint på dagen for å stå på ski tirsdag og onsdag. Booket ei seng i Asulkan Cabin via Alpine Club of Canada før jeg dro avsted. På veiene fra Canmore gikk det sakte mens kaldfronten kom inn over Canadian Rockies og temperaturen sank 20c i løpet av dagen. Veien saltes ikke her, de strøes. Fint bortsett fra at grusen flyr av med en gang når fartsgrensen er 100km/h og nesten halvparten av trafikken er semitrailere. Varmen fra trafikken gjør hovedveien speilblank, og her er det ikke krav om vinterdekk. Kom meg endelig til Rogers Pass som ligger på 1300m. Her lå det rundt 60cm snø, mens målestasjonen på 1900m viste 170cm snø. Jeg håpet det gikk spor opp til hytta! På tur opp Asulkan Valley på kvelden Jeg gikk fra parkeringsplassen kl 16.00, litt før mørket satte inn. Turen opp til hytta er på ca 8km vinterstid med en stigning på 900 høydemetre. Mesteparten av stigninga kommer helt på slutten da de fem første kilometrene er relativt flat med noe småkuppert opp og nedstigninger, noe som forøvrig var veldig surt på returen to dager seinere. Temperaturen lå på ca -10c, helt perfekt da jeg holdt ett greit tempo i mørket. Spor gikk det, men de fleste av sporene gikk av før jeg kom inn til hvor dalen tar slutt. Dalens sluttpunkt har fått navnet "Mousetrap" (Musefellen) da massive snøras fra opptil fem fjell og dalsider ender opp her. Så det er ønskelig om man passerer området raskest mulig om rasfaren og snømengden er høy. I Mousetrap delte sporene seg, ingen av de gikk helt hvor kartet viste at sommerruta eller vinterruta skulle gå. Etter litt vurdering av sannsynlighet tok jeg sporet som gikk opp mot sørvest, men jeg mistenkte i starten at dette var ruta opp til Sapphire Col, ett godt stykke unna hytta. Men sporene gikk etter hvert tilbake til tresonen hvor den skulle gå og kl 19.30 var jeg oppe ved hytta, endel raskere enn antatt da turen opp var beskrevet å ta 4-6 timer på vinteren. Det var lys i hytta, så jeg var spent på hvilket folk som møtte meg da jeg åpnet døra. Mens jeg tok av meg skia så jeg at folk visket bort dugg i vinduet av nysgjerrighet på hva slags skapning som vandret der ute i mørket. Jeg åpnet døra og der satt det ni Japanere rundt bordet, helt stille, delvis i sjokk over at jeg kom så seint. Han ene, guiden av den japanske gruppa spurte om alt sto vel til, han mistenkte at noe var alvorlig galt da folk er ute å går i natten langt inne i fjellene. "Awesome", svarte jeg mens jeg tok av meg jakka, "varmt er det å, mange høydemetre på slutten". Guiden spurte om jeg var veldig kjent her, jeg svarte selvsagt nei, før jeg sa "easy trail". Han lo før han sa noe på japansk til resten av gruppa. Han sa han hadde jobbet som guide i 15år her og informerte at det ikke er vanlig at folk orienterer seg rundt her i natta da det går stier overalt. Asulkan Cabin Asulkan Cabin er ei koselig hytte med 10 sengeplasser. Hytta har gode muligheter for matlaging og var godt stelt til. Oppvarming fra en moderne og effektiv propanovn, så man trengte strengt nok ikke en stor dunpose her, var såpass varmt om natta at jeg måtte ha soveposen helt åpen mens jeg lå i nettingen. Hytta var også større enn hva den så ut til på bildene utenfra, men fortsatt var det noe intimt i sovedelen av hytta som lå i andre etasje. Heldigvis fikk jeg overkøyen for meg selv i den ene køyesenga og ikke mellom de andre i den store senga hvor folk lå tett sammen! Tirsdagen startet rolig, jeg hadde det ikke travelt da jeg satset på en stordag på onsdag ettersom været skulle være best den dagen. Den Japanske skigruppa var på treningstur, de skulle bare gå i rundt hytta og trene på breredning og å gå i taulag. Helt fint for meg, ovenfor hytta lå hele området opp til Youngs Peak helt urørt enda. Jeg tok meg god tid, ute var det noe skyet, temperaturen var nede på -19c, men heldigvis helt vindstille. Jeg måtte uansett pusse ski, da lim fra forrige feller hadde satt seg på skiene. Var ute å gikk kl 11 og brukte lang tid på å gå opp et fin rute opp mot Youngs Peak. Mye snø å ta av for en person dette! Mellom Asulkan Cabin og Youngs Peak (2815m) er det flere rutealternativer i svært så trygt terreng om man ser bort fra bresprekker tidlig på vinteren og "Headwall'n" på Youngs Peak. Ikke særlig bratt, men mye lekent terreng. Om man tar rutene ned i Asulkan Valley øst for hytta har får man mer krevende terreng, så området passer godt for alle slags skifolk. Jeg ønsket meg opp på Youngs Peak. "Headwall" er det siste bratte stykket opp mot toppen, ca 200 høydemetre i opptil 43 graders stigning. Faregraden for snøras var fortsatt 3, og det var i bratte heng, spesielt mot øst og nordøst som var skummel mens Headwall ligger mot nordvest. Jeg gikk opp til ca 40 grader og tok profil der. Under 50cm snø lå det ett lag som hadde fin bruddflate, men det skulle nokså mye til for at snøblokken glei ut. Uansett, jeg var alene og hadde ikke noen planer om å ta for store sjanser så det ble til at jeg rant ned herfra. Ble enda en tur den dagen før jeg tok middag og sosialiserte meg med disse Japanerne som kunne fortelle mye spenstig om snøen på Hokkaido i Japan. Onsdagen startet kl 06 med en temperatur ute på -22c. Japanerne planla en lengre skitur i dag, men temperaturen skremte dem litt. Jeg var ute kl 08 under en skyfri himmel og en fantastisk fin soloppgang og jeg fikk endelig sett hvilke fjellområder Glacier National Park har å by på. Like før soloppgang Mount Rogers (3169m) Avalanche Mountain (2881m), fjellet som tok livet av 62 mennesker i ett enkelt snøras i 1910 Mount Sir Donald (3284m), ett populær fjell å klatre i sommerstid Dagen før brukte jeg over 2 timer på å gå opp 600 høydemetre i dypsnøen, i dag brukte jeg knapt en time opp, selv med flere fotopauser. I skyggen var det kaldt, med en liten bris så den effektive temperaturen lå på rundt -30c. Å ta bilder blir fort utfordrende når man får frostskader av å ta på kameraet uten votter, men bilder ble det alikevell. Jeg gikk fort opp Headwall'en og på toppen var det sol og helt vindtsille. Jeg tok en god pause her, det var såpass varmt at jeg kunne åpne dunjakka. Selve toppen av Youngs Peak er rund og uinteressant for en fyr som meg, men utsikten er fenomenal. Mt. Jupiter Tåke nede i Asulkan Valley Avalanche Mt. til venstre, Eagle Peak midt i Utsikt fra toppen mot Mount Sir Donald Zoom på Asulkan Cabin hvor Japanerne fortsatt holdt seg i rundt Jeg rant ned Headwallen og ned til 2400m og som i går kunne jeg smile litt over snøen for den var så perfekt! Jeg tok på fellene og gikk opp til toppen en gang til. Der så jeg nærmere på vestenden av Youngs Peak. Der er det mer alpint med flere stupbratte pinakkler som frister til bestigelser. Litt nede på sørsiden ved pinaklene ble det en god time med pause. Påskestemning kaller vi det i Norge når sola varmer så godt at snøen smelter litt på skibuksa mens man sitter der. Noe bestigning av pinaklene ble det ikke, her er det bunnløs pudder og løssnø som ved profilen jeg tok målte 220cm. Derimot ble det ei ny rute ned Headwallen med en bratt start like øst for pinaklene. Sporsnø mot pinakler øst på Youngs Peak Utsikt mot fjell i nordvest Mt. Afton og den lavere Mt. Abbott har populære skiruter ned bratte renner Den Japanske skigruppa kom seg aldri høyere enn 2400m den dagen, så jeg hadde mye snø for meg selv. Om man skal ha rolige dager her bør man være her i mange flere dager, her finnes det titalls spennende ruter i alt fra 7-800 høydemetre til 1300 høydemetre samt spennende fjell å bestige. Spørs om det blir flere turer hit i løpet av vinteren! Solnedgang på Eagle Peak mens jeg returnerer til bilen nede på 1200m Kart med rutene jeg gikk
- 14 comments
-
- 23
-
- selkirk mountains
- topptur
- (and 8 more)
-
Bakarste Skagsnebb og Skagsnebb Distanse: 15.7km Høydemeter: 1443m Høyder: 1000m til 2092m Bratteste helning: 60° klyving ett lite parti opp mot Bakarste. Nedkjøring med start i 40° helning. Noe klyving på Skagnebb. Siste helhelg i april lå pudderet dypt i Jotunheimen. Værmeldinga gav lovnad om noe sol og endel skyer. Det vi fikk var ei stor sol (og en snøbyge)! Med start fra Geitsætre på 1000m får man rett på ei god stigning som oppvarming opp til Hurrbean. Nederst i Leirdalen hadde det meste av nysnø blåst bort, men oppe i sidene økte det på. På Hurrbrean og hele veien opp til både Bakarste Skagsnebb og Skagsnebb lå det nysnø i 20cm dybde, helt urørt! Med unntaket av en snøbyge på tur opp mot Bakarste hadde vi mye sol og varme. Vindstille var det også! På Bakarste Skagsnebb la vi igjen skiene og måtte klyve opp en bratt skråning på rundt 60° før vi fortsatte til topps på beina. På Skagsnebb lå vi også igjen skiene før vi gikk til topps. Litt artig og luftig traversering over egga til Skagsnebb. Nedkjøringa gikk smud! Starta på rundt 40° helninger både på Skagsnebb og Bakarste. Beste nedkjøring fikk vi fra Skagnebb, definitivt, her går det bare neddover. Fra Bakerste blir det endel flatmarkkjøring over breen mellom nedstigningene. På tur opp fra Leirdalen mot Bakarste Skagsnebb Pause ved Hurrbrean Opp mot skaret mellom Bakarste og Hurrbreatinden. I skaret mellom Bakarste og Hurrbreatinden. Sokse, Kniven og Store Smørstabbtinden. Flott skye med Smørstabbtinden til høyre. Ser brattere enn det er, men bratt var det ett stykke opp mot Bakarste Skagnebb. På tur over egga til Skagsnebb. Zoom på Galdhøpiggen fra Skagsnebb. Geite og Rundhøe Distanse: 11,9km Høydemeter: 1145m Høyder: 1140m til 2002m Bratteste helning: 38° opp mot Geite Endel skyer denne dagen med sol innimellom. Svært varmt var det uansett og det skulle få utslag på føret. Snøskredfaren var på Nivå 3 og vi tok en profil godt oppe i Geite før vi tok fatt på den siste bratte stigninga der (38°). Akkurat her var det svært stabilt så vi fortsatte og rant ned på ganske gode løssnøforhold helt ned til Storbrean igjen. Der tok vi fellene på å gikk opp til Rundhøe for å få litt mer nedkjøring i god snø. Fra 1600m på Storbrean og hele veien tilbake til bilen hadde vi sugerføre å det er ikke noe gøy! På toppen av Geite. Store Dyrhaugstinden Distanse: 12,2km Høydemeter: 1230m Høyder: 990m til 2147m Bratteste helning: Nedkjøringa var aldri noe mer en 25-30°. Bratt og noe luftig klyving opp til selve Dyrhaugstinden. Kanskje vårens fineste toppturdag? Temperaturen gikk opp i 20c nede i dalen og på Store Dyrhaugstinden hadde vi perfekt slusjføre fra topp til bunn. Vi parkerte på 1000m og gikk opp til varden øverst på Dyrhaugsryggen, 2080m. La igjen skiene der og fortsatte til Nørdre og Store Dyrhaugstinden. Utsikten over Hurrungane er helt fenomenal fra denne tinden, så selv om dette er min tredje tur opp blir det lett tatt flere opp hit! Nedkjøring samme vei som opp, ei trygg rute hvor mesteparten av nedkjøringa ligger på 20-25°. Nede ved Ringselvi med utsikt mot Midtre og Store Ringstind. Skagastølsryggen dukker opp. Øverst på Dyrhaugsryggen, herfra blir det brattere. På toppen av Store Dyrhaugstinden (2147m) Utsikt over Hurrungane. Folk som renner ned sørvestrenna. Denne ruta så fin ut, får vel ta den neste gang! Store og Midtre Ringstinden Distanse: 17,2km Høydemeter: 1485m Høyder: 990m til 2124m Bratteste helning: Opp mot 45° helt øverst på Store Ringstinden. 45° opp til Midtre Ringstinden. Kort parti opp mot 45° i stigninga fra Ringsbotnen til Ringsbreen. Mye folk og mye hardt føre opp til Store Ringstind. Heldivis tok sola litt tak etterhvert så det ble mye bra nedkjøring på slusjføre, med unntaket fra toppen av Store hvor det var for isete. Hadde egentlig ikke planlagt å ta Midtre da det var for hardt, men sola tok såpass godt at det ikke var noe problem å gå opp dit heller i ett godt oppgått tramp. Litt isete nedkjøring over breen videre ned, men slusj og mange flotte svinger ned til Ringsbotnen. Mye staking på slutten tilbake til bilen. Mye folk som sagt og da blir det fort ett og annet fall å se. Satt på toppen av Store å så en kar slå 10 ganger salto ned da han falt i første sving ut fra toppen, heldigvis i ufarlig retning. Etter det satt de aller fleste igjen skiene 100m nede før den siste bratte stigninga! Virke som det gikk sånn høvelig bra med han selv det tok noen minutter før han kom seg på beina igjen. Ikke lenge etter da jeg var på tur opp Midtre ser jeg en til kar som faller lengre nede fra Store, han måtte hentes opp av helikopter. Dagens mål, Store Ringstind sees til venstre. Bak ligger Store Austanbottstinden. I Ringsbotnen. Ringstinder fra øst til vest (Nørdre Midtmaradalstinder helt til venstre/øst) Austanbottstinden kommer til syne. Fra Store Ringstinden (2124m). Folk på Store Austanbottstinden (2202m). Store Austanbottstinden, Store Ringstinden og Soleibotntinder sett fra Midtre Ringstinden. Fortsatt kø-ordning opp til Store Ringstinden. Helikopterlanding under Midtre Bukkehøe Distanse: 12,7km Høydemeter: 1375m Høyder: 1000m til 2314m Bratteste helning: Rundt 33° på det bratteste opp mellom elva Søre Illåe og breen. Etter mye hard nedkjøring fra Ringstinder dagen før tenkte jeg å ta en litt flatere topptur denne dagen. Fra Geitsætre gikk det bare oppover helt til toppen, med mye fint nedkjøringterreng i rundt 25-30°. Fra breen 1800/1900m og opp til toppen lå det noen ganske fine 5-10cm løssnø som ble fin å kjøre ned i. Temperaturen var noen grader høyere en dagen før, så det gikk over fra løssnø rett på slusj på 1800m da jeg rant ned. Kjedelig topp, ikke'no bratt klyving her, men flott utsikt og fin nedkjøring! Vestre Tverrbottinder tar seg godt ut fra Illåskardet. Panorama fra toppen av Bukkehøe (2314m). Zoom på Hurrungan med blandt annet Storebjørn i front.
-
Hei, Lurer på om det er bratt nok til å kjøre ned fra Ingebjørgfjellet til Stokksel (parkeringsplassen) på randoski, eller om det er såpass kupert/krunglete at det ikke lønner seg. Noen med erfaringer derfra? Tenker å ta meg en liten telttur/miniekspedisjon (telte ovenfor Stokksel, ta dagsturer). Tror jeg holder meg unna Oksen da dette blir solotur og vil holde meg til slake/lite skredutsatt fjellsider...men ikke såpass slakt at det blir meningsløst med rando. Drar oftest til Mjølfjell eller Brandsethdalen, men har funnet ut at Brandsethdalen er i slakeste laget lenger nede (og dyrt når jeg må ta taxi..har ikke bil) og begynner bli litt lei Mjølfjell. Horndalsnuten er jo også en mulighet, men det var dette med skredfare for tiden og solotur. Lenge siden jeg har vært på forumet her, har blitt noen forandringer (bedre!) siden sist. 😎
-
Hei. Jeg ønsker noen veldig lette toppturski til bruk på variert vestlandsføre som også er brukbare til litt flate ankomster, ikke pudderski. I den forbindelse har jeg lurt på om Åsnes Tind 76 kan være ett godt valg, kombinert med noen lette tech bindinger og noen lette behagelige støvler med gode gåegenskaper? Hva tenker dere? Noen gode utstyrstips? Hvilke størrelse ski bør jeg ha? Jeg er 170 høy og 70 kg, jeg har lang skierfaring.
- 35 replies
-
- topptur
- toppturski
-
(and 1 more)
Tagged with:
-
Navn: Topptur med ski i Sunnmørsalpene Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2017-04-20 Innsendt av: Isak Knutsen Da er en ny video akkurat ute på den nylige opprettede Youtube-kanalen min (Norwegian Adventures). Denne gangen er jeg på topptur midt i Sunnmørsalpene. Jeg anbefaler å ta en titt på videoen over og abonner gjerne på kanalen. Topptur med ski i Sunnmørsalpene
-
- ski
- sunnmørsalpene
-
(and 1 more)
Tagged with:
-
Hei! Noen som har erfaring med bruk av garmin fenix2/3 til topptur på ski? Hvilken aktivitet velges på klokka veg logging av turen?
-
Har regnet mye i det siste, så utendørsaktiviteten har vært minimal. Men da jeg så temperaturene rundt omkring i nærliggende fjellområder fant jeg motivasjonen til å komme meg ut, det var nemmelig nysnø på fjelltoppene! Planen var å gå opp på Dronningkrona (1816m) da snøgrensa muligens lå på ca 1500m. Håpet var at jeg skulle finne noe tørr snø helt på toppen av Krona. Men da jeg kom ned i Sunndalen å så opp på Vinnufjellene lå nysnøen dyp helt ned til 1000m! Å gå i såpass mye nysnø i over 800 høydemeter fristet plutselig litt mindre å jeg revurderte og fant ut at jeg kunne gå opp på Snøfjellet (1579m) for å se om fjellet lever opp til navnet sitt. Gikk fra Dalen og fulgte veien innover mot Innerdalshytta opp til veiens høyeste punkt på 460m. Så bars det rett opp til Urabotnen hvor snøgrensa lå. Nok av vann i bekker og elver for tiden. Fra Urabotnen brattnet det til, og med all nysnøen var det såpeglatt så tiden gikk uten at distansen gjorde det. Fra 1200/1300m var snøen relativt tørr så snøfokk hadde bygd opp snøfonner og fylt renner med opp til halvmeteren nysnø. Toppen ble nådd, ikke noe utsikt å skryte av som forventet, så skreiv meg inn i boka, og gjorde umiddelbar retrett ned fjellet. Nedturen gikk heller ikke særlig effektivt. Det lå alt ifra 5-50cm snø, så jeg falt i i gjennom steiner annahvert skritt jeg tok. Fikk rusjet ned ett par renner som var snøfylt, men konsekvensen av det var 7 blåmerker i lår å ræv. På toppen av Snøfjellet. Rusjende ned fra Snøfjellet. Fikk ett lite solgløtt mellom bygene, her er Skarfjellet (1700m) Innerdalstårnet viste seg fram i noen minutter.
- 1 reply
-
- 11
-
- trollheimen
- topptur
-
(and 2 more)
Tagged with:
-
Jeg trenger etter hvert nye alpintstøvler og lurer på om det er mulig å bruke randostøvler for techbindinger på de vanlige parkskiene mine. Jeg kommer til å stå mest i preppa bakker selv om ønsker er å gå mest topptur. Jeg er veldig glad i parkskiene mine men de funker ikke like bra på topptur. Så jeg vurderer kun ett par støvler og heller to par ski. Men etter å ha testa techbindinger så frister de mer enn rammebinding, da de virker lettere rett og slett. Eller bør jeg gå for vanlige alpintstøvler med gåfunksjon for rammebinding? Og satse på randoneeski med rammebinding. Jeg er forresten ingen racer på ski, da jeg nylig har konvertert tilbake til ski, etter å ha kasta bort flere år på brett
-
Har vurdert Dronningkrona (1816m) flere ganger tidligere og nå var endelig forholdene perfekt for å bestige Trollheimens og Sunndalens mest kjente toppturfjell! Med start fra Dalen valgte jeg å ta en annen rute opp en normalruta som går fra Sanden lengre nede i Viromdalen. Ruta gikk opp fra Dalen og fulgte egentlig normalruta til Kongskrona helt inn i Botnen før jeg gikk rett øst mot breen under Sandvikhaugen. Viromsetra (615m) med Nebba (1583m) og Tunga (1422m) i bakgrunnen (bildet ble tatt på en treningstur dagen før toppturen til Dronningkrona) Var -3c da jeg startet og måtte gå 500m til fots over åkrene ved Dalen (260m) før jeg kunne ta på skia. Snøen smelter fort her nede så dette er kanskje siste helga man kan gå på ski helt fra dalbunnen av. Opp på Viromsetra gikk det fra skareføre over i pudder. Og pudder var det mye av helt til toppen av Dronninga. Svært mye folk som skulle til Kongskrona, men ingen gikk opp ruta jeg valgte. Opp sluket under Hesten før jeg gikk over på breen var det noe utsatt med tanke på snøras, men var bare å holde seg litt ut fra veggen så gikk det greit. Gikk flere slushskred ned og stoppet noen timetringer fra meg, de fleste var såpass små at de stanset med en gang de traff flatere partier. Innover Botnen med Hesten til høyre og Vinnufjellene i front. I Botnen. Skisporene går opp mot Kongskrona mens jeg tok av her og gikk opp mot Sandvikhaugen helt til høyre i bildet. Sporsnø ned fra Kongskrona. Kongskrona har krympet i Statens Kartverk's siste offisielle målinger slik at Dronningkrona nå er Vinnufjellets høyeste med 130cm over Kongskrona. Slushrasene kom tett og nært under Hesten. Det gikk fra 5cm pudder ved Viromsetra til rundt 15-20cm pudder fra 800m og hele veien opp til toppen. Kom inn på normalruta til Dronningkrona da jeg kom opp på Søre Sandvikhaugen og jeg tipper at det må ha vært flere hundre på toppen av Dronninga i løpet av dagen og gårdagen. Gikk kun iført netting opp i solsteiken, men ble noe kaldere mot toppen så det kom på mer klær her. Nedkjøringa var som ryktene skal ha det til storslagent. Over 1600 høydemetre fra topp til bil, det meste i pudder, resten i slusj da morgenskaren i nedre del hadde blitt varma opp iløpet av dagen. I øvre parti av Vinnubreen. Fra toppen av Dronninga. Utsikt mot Romsdalsfjell. Innerdalstårnet Gubben under Skarfjellet Nordre (1800m) og Store Trolla (1850m) Global oppvarming har tatt seg opp på krona! Kart over ruta jeg gikk.
-
Hei alle Jeg må krype til korset og bytte fra snowboard til rando. Upraktisk å ikke kunne ha stegjernkompatible støvler! Jeg ser for meg å bruke skiene ca. 50/50 til alpinklatring med anmarsj/retur på ski (skiene på sekken under selve klatringen), og andre halvdelen til rene toppturer. Takker og bukker for navigering gjennom utstyrsjungelen! Skiferdighet: habil
- 4 replies
-
- randopakke
- topptur
-
(and 1 more)
Tagged with:
-
Ankom Tyin kl. 0300 natt til fredag og anleggsveien innover Koldedalen var (selvfølgelig) ennå ikke brøytet for sesongen. Teltet ble satt opp 1 usjarmerende meter fra veien rett ved første snøfonn et par km fra Tyinholmen. 5 timer senere ble jeg vekket opp av et helvetes bråk, noe som (selvfølgelig) viste seg å være en gravmaskin som nå skulle grave frem veien. Alltids irriterende å bomme med noen timer her, men nå er ihvertfall veien åpen for sesongen. Noen hundre meter etter andre bro over Koldedøla er det et snøfonn som strekker seg ned til og krysser veien. Turen gikk herfra oppover lia, nord for Koldedalsnosi, syd for og deretter langsmed Kvitevatnet på østsiden, opp Langeskavlen ved vann 1529 og videre til topps. Retur via topp 1878, ned rett syd for 1548, mellom de nedre Kvitevatnene og så rett ned mot anleggsveien. Det er mye snø i området og is på de fleste vann. Tipper jeg gikk på ski 90 % av veien, riktignok litt sikksakk for å holde meg på fonnene. Nå etter helgen er det sikkert mye mindre snø, men de av oss som ikke fikk nok skiturer i vinter har fortsatt muligheten til å ta sesongens siste krampaktige toppturer på ski..
- 4 replies
-
- topptur
- jotunheimen
-
(and 1 more)
Tagged with:
-
Som fersk bruker av Turrapporter tenkte jeg å legge ut noen bilder/beskrivelser/linker fra toppturer jeg har gått. Turene kommer i tilfeldig rekkefølge, men jeg tenkte å begynne ytterst i Lofoten. Til Andstabben (514 moh) kommer man ved å starte fra parkeringsplassen ved veis ende på Å. Følg stien langs Ågvatnet, og drei opp der terrenget tilsier det. Dårlig med sti og litt rotete terreng. Relativt bratt men greit fremkommelig. Fra toppen er det fin utsikt mot Lofotodden, Mosken og Værøy. http://www.movescount.com/moves/move15222587
-
Med nøyaktig 1500m er Lianibba den høyeste toppen mellom Langedalen og Sunnylvsbygda på Sunnmøre. Startpunktet er Tronstad (300m) omtrent midt imellom Hornindal og Hellesylt. Herfra er det ca 1200 høydemetre opp til Lianibba. Kjøreturen fra Stryn til Tronstad gjennom Hornindalen fortonet seg som en himmelferd på en sådan flott dag. Tidligere har jeg tenkt på Hornindal som en litt kjip plass (som Stryning er man nesten forpliktet til å mene det). Det eneste jeg husker er tenårings-fyll på ungdomshuset og en tåketur til Hornindalsrokken som ikke ga særlig mersmak på fjellene der borte. Men idag var alt dette glemt. Heretter vil jeg huske Hornindal som et alpint paradis, med sine høye og ville tinder i nesten alle retninger.... Kort tid etter å ha passert fylkesgrensa til Møre og Romsdal, ankommer jeg Tronstad ca 10:15, mao ganske sent. Kvitegga var egentlig plan A, men etter en rask kalkulasjon basert på Sunnmørsguiden's opplysninger om 5 timers gangtid (en vei), falt jeg tilslutt ned på plan B (Lianibba). Med start kl. 1030 ville Kvitegga ikke være et gjennomførbart prosjekt innen mørkets frembrudd. Lianibba derimot var bare 3-4 timer unna ifølge Sunnmørsguiden, så det var et langt mer gunstig alternativ med en såpass sen start (i etterkant kan det nevnes at jeg bare brukte 2 timer og 10 minutt opp, inkludert mange foto-pauser). I lia over Tronstad var det ingen snø å se, så jeg valgte å bære på et par lette fjellski fremfor randonee. Jeg gikk til fots helt opp til Tronstadsætra på 620m før jeg kunne ta på meg fjellskia. Herfra så Lianibba ut til å være svært så langt unna, og jeg jobbet derfor frenetisk i motbakkene for å rekke kl 14 som var mitt seneste "turn-around" tidspunkt (hodelykt ikke medbrakt). Etter å ha gått flere topper med tunge randonee-ski i det siste, er jeg blitt lurt til å tro at formen er elendig. Men med lette fjellski på foten, ble jeg nesten overbevist om det motsatte. Etter en utrolig flott oppstigning med fabelaktig utsyn, spesielt nordover mot Sunnmørsalpane, toppet jeg Lianibba allerede kl. 12:45. Hele oppstigningen var uproblematisk med unntak av siste motbakkene som var knallhard skare/is. Selv mine sylskarpe skistaver klarte jeg ikke å få mer enn 3 millimeter ned i underlaget, og med heller svake stålkanter på mine gamle fjellski, var jeg på nippet til å ta frem isøksen ved flere anledninger. Toppunktet på Lianibba er virkelig dramatisk med sine enorme stup og skavler mot nord. Rett nedenfor stupet ser Vatnedalsvannet (800m) ut som djevelens skaperverk, inneklemt i en gryte blant stupbratte fjell. Der er det nok heller få som har satt sine fotspor vil jeg tro. Jeg vurderte også en travers bort til Kalvedalsegga. Men p.g.a knallhard skare/is, skumle skavler og noen elendige BC-sko var jeg ikke overbevist om at dette var så lurt. Så jeg returnerte derfor samme vei ned. I det bratteste partiet med skare/is var det av med skia og frem med isøksa. Deretter var det på med skia igjen, men det elendige utstyret med BC bindinger gjorde at det ble mye kjedelig sikk-sakk nedover. Hadde jeg hatt randonee-skia ville det vært glimrende forhold, dvs skare med et mykt fokklag på toppen. Lange og tynne fjellski derimot, har en lei tendens til å skjære seg ned i snøen på slikt føre, spesielt baktuppen når man svinger. Med BC-utstyr bruker man nesten like lang tid ned som opp, så jeg var ikke nede igjen på Tronstad før 14:40, mao ikke så lenge før mørkets frebrudd. En dag i kongeriket til Svein og Arnt på Sunnmøre ga definivt mersmak også vinterstid. Og jeg skulle også likt å sett at Svein og Arnt hadde noe bedre dekning på nettsidene vedrørende toppene innerst på Sunnmøre. Her snakker vi ikke lenger om fjæresteiner Sunnmørsguiden = Iriss Forlag's guide om "Fotturer på Sunnmøre". Jeg skulle svært gjerne også hatt "Skiturer på Sunnmøre" fra samme forlag, men vet ikke om det finnes noen flere eksemplarer av denne.
-
Sol og 10-15c oppe over 2000m i oktober, går det ann? Dumhøe, Skardstinden og Nåla Forrige helg så været for godt ut til å være sant, så jeg bestemte meg for å dra til Jotunheimen. Etter å ha deltatt på kveldsmiddag ute på byen her i Trondheim fredag, dro jeg hjem å pakka sekken. En 2 timer lang 'powernap' var nok, jeg kjørte sørover kl 02.45! Kl 07.00 var jeg framme ved Geitsætre (1000moh) i Leirdalen, her var veien stengt videre opp til Leirvassbu, noe som overasket meg da det ikke var ett fnugg av snø. Var i gang med å gå en halvtime senere, temperaturen lå rundt 0c nede i dalen, men steg fort mens jeg gikk oppover. Da jeg fikk sola i ansiktet på rundt 1600m var temperaturen oppe i 5c. Er ganske vant til at temperaturen detter nedover når jeg går oppover i fjellet, spesielt så seint på høsten, så jeg storkoste meg iført kun t-sjorte på overkroppen! Først på 2000m lå det litt nysnø fra snøværet tidligere, nesten alt var smeltet bort. Besteg Dumhøe som ikke var så mye til bestigning, men fin utsikt og profil av både Skardstinden og Galdhøpiggen herfra. Kløyv så opp til Vestre og tilslutt selve Skardstinden. Gikk helt greit å gå usikra opp her da det var helt tørt opp klyve/klatretrinnene. Storslagen utsikt fra toppen, spesielt la jeg merke til hvor liten å ubetydelig Store Smørstabbtinden blir iforhold til Hurrungane i bakgrunnen! Turen ned og opp på Nåle gikk fint, her var det endel is, spesielt i skyggen av Nåle. Men videre ned renna fra Nåla ble ei utfordring uten sikring. Har var det nesten bare nysnø på glatt is. Hadde nok ikke vært noe problem ned her på tørt sommerføre, men jeg brukte nesten 1 time på 100 høydemetre! Vel nede gikk turen videre øst til Søraustre Skardstinden. Herfra så jeg to klatrere på vei ned fra Nåle. Tenkte meg egentlig opp på Ymmelstinden og Storjuvtinden med det samme jeg var i denne teigen, men det var såpass seint at jeg måtte ned før sola tok kvelden. Nede ved enden av Nørdre Illåbreen så jeg forsatt de to klatrerne oppe der, tenkte at det skulle bli bra mørkt før de kom seg ned. Senere ser jeg en artikkel på Fjuken at de to klatrerne måtte hentes ut av helikopter da den ene av de hadde falt å knekt begge anklene. Store og Søre Soleibotntindane Dagen derpå gikk turen til Hurrungane og opp på Store Soleibotntindane. Tok akkurat 3 timer å gå fra parkeringa ved Tverrelvi (1220m) til topps. Etter litt mat gikk turen videre ut på Søre Soleibotntindane, noe som ga mersmak. Her var det mye klyving og en luftig egg, spesielt over og ut på toppen helt mot Ringstinden. Her traff jeg på to til og vi joina lag da vi tenkte å prøve oss på traversen fra Store Solei. til Lauvnostinden uten sikring. Har hadde det nok også gått fint på en tørr og fin sommerdag, men vi endte opp med å snu halveis mellom Store og Nørdre Solei. Har var det kun snø og skummelt glatt is å klyve i, så det var vel sånn passe uforsvarlig å fortsette! Så det ble slått retrett. Opp på Store Solei. for tredje gang denne dagen og ned til bilen igjen. Både på Skardstinden og Soleibotntinden var det t-sjorte vær, stasjonen på Fannaråki viste 11.0c på lørdagen. Minnet mer om en topptur midt på sommeren, uten at dn behøvde solkrem! Snart sol, fra Raudhamran. Klikk på bildene for å forstørre! Utsikt fra Dumhøe, Skardstinden til høyre. Mektig skue fra Skardstinden Store Smørstabbtinden og Kniven med Skarstøltindane i bakgrunnen. Nåle sett fra Søraustre Skardstinden. Klatrere på tur ned fra Nåle. Nørdre Illåbreen og Nørdre Bukkehøe Overnattet i Ringsbotn, under stjernene og Ringstindene! Lang eksponering av Midtre Ringstinden Store Soleibotntinden Sola står opp ved Austanbotstindane Austanbotstindane sett fra ryggen opp mot Soleibotntindane. Flott fjell! Utsikt fra Store Soleibotntindane
- 8 replies
-
- 16
-
- topptur
- skardstinden
-
(and 3 more)
Tagged with:
-
Hei! Vurderer å dra til Sunndalsøra denne uka for å ta noen topper. Hadde i utgangspunktet tenkt Litlkalkinn og Hårstadnebba (med småtoppene rundt). Er det noen som vet hvordan forholdene er der nå? Trenger man ski/fjellsko/stegjern etc? Håper noen kan hjelpe meg
- 1 reply
-
- topptur
- sunndalsøra
-
(and 2 more)
Tagged with:
-
Hei, er det noen gode løsninger på toppturutstyr, som har gode kjøreegenskaper som randoneeutstyr, men fortsatt kan brukes til lengre turer på fjellet, utenfor løyper? Har ikke hatt noe lignende utstyr før. Det er mulgens et vanskelig kompriss. Er det mulig å kombinere en type twintip-ski, med bindinger og sko, som gjør det mulig å gå turer på 3 mil i fjellet? Fokuset ligger altså på frikjøring. Takk for svar!
-
Med hytte kun en halvtimes tid unna Gråsjøen har det tidligere blitt noen turer til Trollheimen. I fjor hadde vi med barna våre på tur til Ura, da med minstejenta i bæremeis. I år ville vi se om vi klarte å få med den eldste dattera på den høyeste toppen: Snota. Vi satte igjen yngstejenta hos svigers og kjørte til Gråsjøen tidlig på ettermiddagen. Etter nesten fire timer kom vi omsider frem til Svartvatnet hvor vi satte opp teltet for natten. Det er seigt oppover lia fra Gråsjøen og med et stort og tungt telt i sekken ble det tungt for pappaen som har altfor mange kilo å dra på, i tillegg til at formen er dårlig. På vei opp til vatnet oppdaget kona at fjellskoene hennes begynte å synge på siste verset. Jeg kan knapt nok komme på et verre tidspunkt. Og etter litt diskusjon ble hun enig med seg selv at hun ville fortsette. Jeg foreslo at hun skulle legge igjen sekken for å gå tilbake til bilen for å hente nye sko. Men neida, fortsette ville hun. Fremme ved teltet var det en meget oppgitt kone som så at skoene var så ødelagt at hun aldri i verden kunne fortsette mot Snota med de. Vi spiste opp tacoen som vi hadde med, før jeg meldte meg for å ta turen tilbake til bilen… Etter en halvtimes tid fikk jeg omsider dekning på telefonen og jeg fikk tak i svigerfar som kom kjørende til Gråsjøen med nye sko. Jeg småløp i en time og et kvarter ned til parkeringsplassen ved Gråsjøen, fikk skoene og brukte over to timer tilbake til teltet. Sjelden har medbrakt øl smakt bedre, og etter et kjapt bad i Svartvatnet tok vi kvelden i teltet. Solen skinte fra en skyfri himmel da vi våknet morgenen etter. Og allerede klokken åtte var vi ferdige med frokosten og klare for avgang. Med toppen av Snota i sikte startet vi turen oppover. Personlig var jeg ikke sikker på om vi kom til å klare å nå toppen, men jeg hadde bestemt meg for at vi skulle gi det en sjanse. Og det gikk mye oppover. Bare oppover. Og det ble bratt og vanskelig etter hvert. Men etter omtrent fire timer nådde vi toppen av Snota, 1669 moh. Jeg gikk litt i forveien de siste hundre meterne mot toppen, for å gjøre klart goprokamereat til dattera kom på toppen. Jeg rakk heldigvis også å legge litt godteri i varden på toppen. For datteren vår er så heldig at det alltid finnes godteri i varden på toppene hun besøker. (Lurer på hvor lenge vi må holde den tradisjonen i gang). Det var en helt fantastisk utsikt på toppen! Etter at vi fikk skrevet navnet i boken, tatt bilder, spist litt og slappet av, måtte vi ta fatt på nedturen. På vei ned møtte vi mange som var på vei opp. Og alle ville vite hvor gammel jenta vår er. Da hun sa hun var fem og et halvt år ble de fleste meget overrasket. En mann fra området sa at det måtte være norgesrekord, for han hadde aldri hørt om en femåring som hadde gått hele veien til Snota selv. (Muligens ble det satt to rekorder den dagen, både den yngste og den tyngste.) Det tok oss omtrent tre timer å komme ned til teltplassen ved Svartvatnet. Der stod teltet å ventet på oss. Og mens vi voksne pakket sammen ble det tid for litt lek både i vannet og ved siden av vannet for jenta. Dessverre var ikke turen ferdig da sekkene var pakket. Vi hadde fremdeles en lang tur igjen tilbake til bilen. Det ble en lang og slitsom tur tilbake til bilen. Det tok oss over to og en halv time tilbake til Gråsjøen og da var vi så slitne alle sammen at vi nesten var på gråten. Heldigvis gikk det raskt over, og tilbake på hytta ventet svigers med grillmat og iskald drikke. Sjelden har det smakt så godt med en kald colaboks! Vi kan se tilbake på en fantastisk opplevelse sammen med jenta oss. På turen ned til bilen fra teltplassen slet både jeg og kona med dårlig samvittighet. Hvorfor gjør vi dette? Hvorfor tok vi ikke med mat til en ekstra overnatting? Heldigvis var det raskt glemt når dattera løp rundt utenfor hytta når vi kom tilbake på kvelden. Men neste gang legger vi noe ekstra mat i sekken, i tilfelle vi må ta en overnatting ekstra. På vei til Svartvatnet Vi kan skimte Snota i det fjerne Skoa til kona ved Svartvatnet... Middagen er servert Kveldsol ved Svartvatnet Velfortjent bad etter "ekstraturen" Fantastisk å våkne til slik utsikt fra teltet Klar for å starte på turen til toppen Møtte sau på veien Det ble tidvis veldig bratt Oppover og oppover Toppen i sikte! Endelig fremme Skriver navnet i boken selv Fin utsikt fra toppen Far slapper av mens dattera nyter utsikten "Se mamma, der oppe var vi!" Lang vei tilbake til Gråsjøen Svart løype.
-
Vi har tenkt å legge ut en tur til Formokampen i morgon, søndag. Pga de vekslende temperaturforholdene er jeg litt spent på eventuelt skredfare i dette området. Rondane er ikke med i varsom.no ennå. Er det noen her som har ferdes der i det siste og har gjort noe observasjoner? Andre tips? Takk på forhånd! Jaap
-
Nydelig topptur til Fremre Illmannhøe (1602moh), sør-øst for Rondvassbu DNT hytta, Rondane. 2,1 mil t/r fra Mysusæter, 17 deilige blå. Video: https://picasaweb.go...feat=directlink
-
Vi ønsker din deltagelse i et spennende forskningsprosjekt om toppturutøvere i Norge. Spørreskjemaet tar mindre en 15 minutter å fylle ut. Du har muligheten til å være med i trekningen av en skredbok og topptur guidebok fra Fri Flyt Forlag dersom du besvarer undersøkelsen. Undersøkelsen vil være tilgjengelig fra onsdag 2 januar, 2013 her: https://response.questback.com/perstrm/fp4716y5hw/ Masteroppgaven, som er tilknyttet denne undersøkelsen, har som formal å kartlegge toppturutøvere i Norge i bratt terreng på lagdelt vintersnø og deres forutsetninger for å kunne vurdere risiko relatert skred og håndtere ferdsel i potensielt skredutsatt terreng. Gjennom en spørreundersøkelse ønsker vi å kartlegge utøverens forkunnskaper innenfor skredlære, forutsetninger for skredvurdering, motivasjon for ferdsel, vaner, frekvens av deltakelse, kjennskap til evalueringsmetoder osv. Undersøkelsen er i regi av Universitetet i Nordland og masterkandidat Per Strøm. Vi håper du har anledning til å bidra til dette prosjektet med din besvarelse. Takk for innsatsen og god ski vinter videre!
-
Hei, Relativt fersk i randonee/topptur gamet, men har endelig gått fra det å leie til å eie, og ønsker naturlig nok å lære og få brukt utstyret så mye som mulig. Derfor tenkte jeg å høre om det var noen gode tips til fine helgeturer/dagsturer, hovedsakelig med utgangspunkt Oslo, i Januar måned? Forstår at dagene er litt kortere og en del veier er vinterstengt (?), men alle tips tas i mot med takk.
-
Hei, Er det noen som vet ca. hvor lang tid det tar å gå Gjendebu-Slettmarkhøe-Gjendebu om man tar utgangspunkt i at Glitterheim-Glittertind-Glitterheim tar 6 timer. Vi skal prøve å rekke båten fra Gjendebu til Memurubu kl.16:00. Bør man ha stegjern?