Search the Community
Showing results for tags 'snø'.
-
Rogers Pass og Glacier National Park har ett legendarisk rykte på seg når det kommer til puddersnø. Målestasjoner her måler Canada's høyeste gjennomsnittlige snømengde, kan nevne Fidelity Mountain med sine 14m med snø hvert år. Har lest diverse artikler om Rogers Pass i noen år nå så når jeg endelig er i området lar jeg ikke ett værvindu gå forby. En snøbyge hadde lagt ned 80cm nysnø på fredag og lørdag og dermed gikk også snøskredfaren opp til faregrad 4, noe jeg ikke ønsker meg uansett hvor bra snøen er. å stå i. En kaldfront fra nordøst kom inn på mandag slik at faregraden skulle gå ned til 2 på tirsdag. Planen min ble deretter; å kjøre til Rogers Pass på mandag og gå de åtte kilometerne inn til Asulkan Cabin seint på dagen for å stå på ski tirsdag og onsdag. Booket ei seng i Asulkan Cabin via Alpine Club of Canada før jeg dro avsted. På veiene fra Canmore gikk det sakte mens kaldfronten kom inn over Canadian Rockies og temperaturen sank 20c i løpet av dagen. Veien saltes ikke her, de strøes. Fint bortsett fra at grusen flyr av med en gang når fartsgrensen er 100km/h og nesten halvparten av trafikken er semitrailere. Varmen fra trafikken gjør hovedveien speilblank, og her er det ikke krav om vinterdekk. Kom meg endelig til Rogers Pass som ligger på 1300m. Her lå det rundt 60cm snø, mens målestasjonen på 1900m viste 170cm snø. Jeg håpet det gikk spor opp til hytta! På tur opp Asulkan Valley på kvelden Jeg gikk fra parkeringsplassen kl 16.00, litt før mørket satte inn. Turen opp til hytta er på ca 8km vinterstid med en stigning på 900 høydemetre. Mesteparten av stigninga kommer helt på slutten da de fem første kilometrene er relativt flat med noe småkuppert opp og nedstigninger, noe som forøvrig var veldig surt på returen to dager seinere. Temperaturen lå på ca -10c, helt perfekt da jeg holdt ett greit tempo i mørket. Spor gikk det, men de fleste av sporene gikk av før jeg kom inn til hvor dalen tar slutt. Dalens sluttpunkt har fått navnet "Mousetrap" (Musefellen) da massive snøras fra opptil fem fjell og dalsider ender opp her. Så det er ønskelig om man passerer området raskest mulig om rasfaren og snømengden er høy. I Mousetrap delte sporene seg, ingen av de gikk helt hvor kartet viste at sommerruta eller vinterruta skulle gå. Etter litt vurdering av sannsynlighet tok jeg sporet som gikk opp mot sørvest, men jeg mistenkte i starten at dette var ruta opp til Sapphire Col, ett godt stykke unna hytta. Men sporene gikk etter hvert tilbake til tresonen hvor den skulle gå og kl 19.30 var jeg oppe ved hytta, endel raskere enn antatt da turen opp var beskrevet å ta 4-6 timer på vinteren. Det var lys i hytta, så jeg var spent på hvilket folk som møtte meg da jeg åpnet døra. Mens jeg tok av meg skia så jeg at folk visket bort dugg i vinduet av nysgjerrighet på hva slags skapning som vandret der ute i mørket. Jeg åpnet døra og der satt det ni Japanere rundt bordet, helt stille, delvis i sjokk over at jeg kom så seint. Han ene, guiden av den japanske gruppa spurte om alt sto vel til, han mistenkte at noe var alvorlig galt da folk er ute å går i natten langt inne i fjellene. "Awesome", svarte jeg mens jeg tok av meg jakka, "varmt er det å, mange høydemetre på slutten". Guiden spurte om jeg var veldig kjent her, jeg svarte selvsagt nei, før jeg sa "easy trail". Han lo før han sa noe på japansk til resten av gruppa. Han sa han hadde jobbet som guide i 15år her og informerte at det ikke er vanlig at folk orienterer seg rundt her i natta da det går stier overalt. Asulkan Cabin Asulkan Cabin er ei koselig hytte med 10 sengeplasser. Hytta har gode muligheter for matlaging og var godt stelt til. Oppvarming fra en moderne og effektiv propanovn, så man trengte strengt nok ikke en stor dunpose her, var såpass varmt om natta at jeg måtte ha soveposen helt åpen mens jeg lå i nettingen. Hytta var også større enn hva den så ut til på bildene utenfra, men fortsatt var det noe intimt i sovedelen av hytta som lå i andre etasje. Heldigvis fikk jeg overkøyen for meg selv i den ene køyesenga og ikke mellom de andre i den store senga hvor folk lå tett sammen! Tirsdagen startet rolig, jeg hadde det ikke travelt da jeg satset på en stordag på onsdag ettersom været skulle være best den dagen. Den Japanske skigruppa var på treningstur, de skulle bare gå i rundt hytta og trene på breredning og å gå i taulag. Helt fint for meg, ovenfor hytta lå hele området opp til Youngs Peak helt urørt enda. Jeg tok meg god tid, ute var det noe skyet, temperaturen var nede på -19c, men heldigvis helt vindstille. Jeg måtte uansett pusse ski, da lim fra forrige feller hadde satt seg på skiene. Var ute å gikk kl 11 og brukte lang tid på å gå opp et fin rute opp mot Youngs Peak. Mye snø å ta av for en person dette! Mellom Asulkan Cabin og Youngs Peak (2815m) er det flere rutealternativer i svært så trygt terreng om man ser bort fra bresprekker tidlig på vinteren og "Headwall'n" på Youngs Peak. Ikke særlig bratt, men mye lekent terreng. Om man tar rutene ned i Asulkan Valley øst for hytta har får man mer krevende terreng, så området passer godt for alle slags skifolk. Jeg ønsket meg opp på Youngs Peak. "Headwall" er det siste bratte stykket opp mot toppen, ca 200 høydemetre i opptil 43 graders stigning. Faregraden for snøras var fortsatt 3, og det var i bratte heng, spesielt mot øst og nordøst som var skummel mens Headwall ligger mot nordvest. Jeg gikk opp til ca 40 grader og tok profil der. Under 50cm snø lå det ett lag som hadde fin bruddflate, men det skulle nokså mye til for at snøblokken glei ut. Uansett, jeg var alene og hadde ikke noen planer om å ta for store sjanser så det ble til at jeg rant ned herfra. Ble enda en tur den dagen før jeg tok middag og sosialiserte meg med disse Japanerne som kunne fortelle mye spenstig om snøen på Hokkaido i Japan. Onsdagen startet kl 06 med en temperatur ute på -22c. Japanerne planla en lengre skitur i dag, men temperaturen skremte dem litt. Jeg var ute kl 08 under en skyfri himmel og en fantastisk fin soloppgang og jeg fikk endelig sett hvilke fjellområder Glacier National Park har å by på. Like før soloppgang Mount Rogers (3169m) Avalanche Mountain (2881m), fjellet som tok livet av 62 mennesker i ett enkelt snøras i 1910 Mount Sir Donald (3284m), ett populær fjell å klatre i sommerstid Dagen før brukte jeg over 2 timer på å gå opp 600 høydemetre i dypsnøen, i dag brukte jeg knapt en time opp, selv med flere fotopauser. I skyggen var det kaldt, med en liten bris så den effektive temperaturen lå på rundt -30c. Å ta bilder blir fort utfordrende når man får frostskader av å ta på kameraet uten votter, men bilder ble det alikevell. Jeg gikk fort opp Headwall'en og på toppen var det sol og helt vindtsille. Jeg tok en god pause her, det var såpass varmt at jeg kunne åpne dunjakka. Selve toppen av Youngs Peak er rund og uinteressant for en fyr som meg, men utsikten er fenomenal. Mt. Jupiter Tåke nede i Asulkan Valley Avalanche Mt. til venstre, Eagle Peak midt i Utsikt fra toppen mot Mount Sir Donald Zoom på Asulkan Cabin hvor Japanerne fortsatt holdt seg i rundt Jeg rant ned Headwallen og ned til 2400m og som i går kunne jeg smile litt over snøen for den var så perfekt! Jeg tok på fellene og gikk opp til toppen en gang til. Der så jeg nærmere på vestenden av Youngs Peak. Der er det mer alpint med flere stupbratte pinakkler som frister til bestigelser. Litt nede på sørsiden ved pinaklene ble det en god time med pause. Påskestemning kaller vi det i Norge når sola varmer så godt at snøen smelter litt på skibuksa mens man sitter der. Noe bestigning av pinaklene ble det ikke, her er det bunnløs pudder og løssnø som ved profilen jeg tok målte 220cm. Derimot ble det ei ny rute ned Headwallen med en bratt start like øst for pinaklene. Sporsnø mot pinakler øst på Youngs Peak Utsikt mot fjell i nordvest Mt. Afton og den lavere Mt. Abbott har populære skiruter ned bratte renner Den Japanske skigruppa kom seg aldri høyere enn 2400m den dagen, så jeg hadde mye snø for meg selv. Om man skal ha rolige dager her bør man være her i mange flere dager, her finnes det titalls spennende ruter i alt fra 7-800 høydemetre til 1300 høydemetre samt spennende fjell å bestige. Spørs om det blir flere turer hit i løpet av vinteren! Solnedgang på Eagle Peak mens jeg returnerer til bilen nede på 1200m Kart med rutene jeg gikk
- 14 comments
-
- 23
-
- selkirk mountains
- topptur
- (and 8 more)
-
Har regnet mye i det siste, så utendørsaktiviteten har vært minimal. Men da jeg så temperaturene rundt omkring i nærliggende fjellområder fant jeg motivasjonen til å komme meg ut, det var nemmelig nysnø på fjelltoppene! Planen var å gå opp på Dronningkrona (1816m) da snøgrensa muligens lå på ca 1500m. Håpet var at jeg skulle finne noe tørr snø helt på toppen av Krona. Men da jeg kom ned i Sunndalen å så opp på Vinnufjellene lå nysnøen dyp helt ned til 1000m! Å gå i såpass mye nysnø i over 800 høydemeter fristet plutselig litt mindre å jeg revurderte og fant ut at jeg kunne gå opp på Snøfjellet (1579m) for å se om fjellet lever opp til navnet sitt. Gikk fra Dalen og fulgte veien innover mot Innerdalshytta opp til veiens høyeste punkt på 460m. Så bars det rett opp til Urabotnen hvor snøgrensa lå. Nok av vann i bekker og elver for tiden. Fra Urabotnen brattnet det til, og med all nysnøen var det såpeglatt så tiden gikk uten at distansen gjorde det. Fra 1200/1300m var snøen relativt tørr så snøfokk hadde bygd opp snøfonner og fylt renner med opp til halvmeteren nysnø. Toppen ble nådd, ikke noe utsikt å skryte av som forventet, så skreiv meg inn i boka, og gjorde umiddelbar retrett ned fjellet. Nedturen gikk heller ikke særlig effektivt. Det lå alt ifra 5-50cm snø, så jeg falt i i gjennom steiner annahvert skritt jeg tok. Fikk rusjet ned ett par renner som var snøfylt, men konsekvensen av det var 7 blåmerker i lår å ræv. På toppen av Snøfjellet. Rusjende ned fra Snøfjellet. Fikk ett lite solgløtt mellom bygene, her er Skarfjellet (1700m) Innerdalstårnet viste seg fram i noen minutter.
- 1 reply
-
- 11
-
- trollheimen
- topptur
-
(and 2 more)
Tagged with:
-
Planlegger skitur med telt siste helga i januar i Femundsmarka. Rundtur med utgangspunkt i Elgå, rundt Stor Svuku, og kankje helt opp til Rogen før retur til Elgå traktene. Noen som vet om det er ok søforhold i området nå? Eller om en fin rundtur-trase i disse sørlige delene av Femundsmarka? Blir pulk og telt, men muligens en natt i koie hvis det skulle dukke opp en mulighet.
-
Nå er jeg litt lei av preppa løyper og sportsfolk som skøyter opp bakken forbi meg i all hast. Jeg har fjellski som jeg ikke har fått testet under riktige forhold. Jeg vil gå spora mine selv i fin natur, uten forstyrrelser. Noen forslag til hvor jeg kan gå en slik tur? Utfordringen er mye trær og ujevnt med snø. Jeg har ikke bil og bor i Oslo sentrum. Så T-bane/ tog max en time hver vei, er en forutsetning. På forhånd takk for svar!
- 6 replies
-
- skiforhold
- snø
-
(and 3 more)
Tagged with:
-
Hvordan er snøforholdene for å topptur til Surtigssue eller Besshø nå? Tenker å gå en av disse toppene (helst surtingssue) siste helgen i juni.
-
- surtingssue
- besshø
-
(and 1 more)
Tagged with:
-
Våknet 04.40 av meg selv natt til tirsdag, hvorfor? så inni granskauen rastlaus, fikk heller ikke sove mer. Det har bygget seg opp lenge, så nå måtte jeg få noe utav det. Vridde nøkkelen om på bilen presist kl 06.00 å kjørte til Oppdal i håp om at det det som kom som regn her i Trondheim på mandag hadde kommet som snø høyere oppe. Men på Oppdal var det omtrent snøfritt, for langt øst rett og slett. Da var valget enkelt, så for meg Fulånebba ved Sunndalsøra, kunne jeg håpe på 15cm pudder der? Parkerte ved Sanden (180moh) i Viromdalen. Måtte gå til fotts opp til 400m der det begynte å bli ett fast dekke. På rundt 500m lå det 10-15cm pudder, da jeg passerte 1000m lå det noen perfekte 20cm oppå den gamle harde snøsålen. Dessverre var det lite snø, selv på steder der det alltid ligger mye snø. Kunne konstatere at det måtte bli litt slalom i mellom storsteiene på neddoverturen. På 1200m bytta jeg om sko og brodder, kløyv først oppå nordtoppen som er 1m lavere enn hovedtoppen. Dette gikk ganske greit selv om det var mye is og glatt stein. I mellom de to tårnene er det en bratt V som må forseres, nederst her har du ei renne som går ned mot nordøst, en av rutene til toppen. For å komme ned her må du hoppe ned noen gode 3m, og uten tau er det ingen vei tilbake på vinteren, men jeg satsa på at det fantes en annen farbar rute ned. Luftig å fin topp, ble faktisk sittende ei stund å se på sola. Men den gamle varden på toppen så da så stusselig ut tenkte jeg, så jeg tok fram spaden å satte opp en 2m høy varde av snø, litt mer verdig fjellet! Før natta kom klatra jeg ned mot vest for å se om det var en mulig rute (litt kjedelig å fomle seg ned ett så utsatt fjell i mørket). Det gikk fint ned der, selv om jeg måtte nokså langt ned før jeg kunne krysse under stupene å så gå opp til 1200m hvor skiene sto. En time senere var det blitt svart, så det ble photoshoot i 2timer. Fikk faktisk nordlys å! Mye som matchet, var heller ikke ett minste vindpust på toppen og rundt -7c! Det ble seint på kveld før jeg var tilbake i bilen, etter en ganske så strabasiøs vei ned fra fjellet til skiene (den billige hodelykta gir ikke all verdens til lys!), var veldig mye hardpakka skare å evt. skli ned i Sunndalsfjorden på. Selve randoturen til bilen gikk flott, kunne ikke rase ned i all hast, men fikk tatt noen svinger uten å havne i steinene. Alt i alt, en av de aller fineste toppturene jeg har hatt! Nordryggen opp til nordtoppen. Utsikt over Sunndalsfjorden Sola går ned bak Søre Skjorta. Skjorte (1711m) sees til høyre. Den blå timen Litt zoom på Sunndalsøra Fabelaktig natteutsikt! Den nye toppvarden! Nordlyset mot nordvest Nordlyset sett på vei ned Ser tilbake på sporene
- 12 replies
-
- 18
-
- nordlys
- trollheimen
-
(and 7 more)
Tagged with:
-
Ja, da er villmannens første fjellskitur logget. Jeg trodde man hadde ganske god kontroll med fjellski, men de overrasket meg ett par ganger. Du kan jo se om du liker resultatet:
-
Er det noen som kjenner hvordan årest (2017) snøforhold i Sarek er? Vil vi få problemer med å starte på Ritsem neste uke og så gå mot Kvikkjokk? Starter isen å gå der nå og elvene blir store? VI skulle egentlig sluttet turen nå, men ting gikk ikke som planlagt så nå spørs det om vi greier å redde litt av den.
-
Helgetur til Blefjell. Fredag 20.01.17 - Ankom Nordstul parkering ca 1500, spente på oss fjellskia og hektet pulken til selen. Med kort tid til solnedgang og mørke ble det fort klart at vi ikke gadd gå veldig lang. Ca 1,5km fra parkeringen langs skiløypa til Sigridsbu satt vi opp telt idet mørket senket seg. Vi viste det var meldt vind opp mot 14m/s så prøvde sette opp teltet bak en klynge mindre trær, men blafret godt i teltduken gjennom hele natten. Lørdag 21.01.17 - Sov lenge, spiste godt med frokost og pakket sakene. Fortsatte langs løypa med sikte for +1000moh. Ble fort klart at varmen og mangel på snø gjorde fremdriften sen, men god glid der det lå snø. Været, snøen og temperaturen minner mer om påsketider. Så hardt og glasert. Og tydelig lenge siden siste snøfall. Fant oss til slutt en fin plass 1050moh med flott utsikt. Temperaturen sank fra +6 på dagen til rundt -1 utover kvelden og det ble en flott stjerneklar kveld. Søndag 22.02.17 Vi konkluderer med at vi har tatt med oss nok mat og vel så det, men at utstyret vi har tatt med fungerte utmerket. Ble ikke så utfordrende som vi kanskje hadde håpet på siden det var så varmt, men alltid gøy med tur uansett.
-
Her kommer rapporten på Lillomarka treff! Vi ankom fra forskjellige steder og på forskjellige tidspunker. For meg begynte dagen med å løpe i byen med min stor sekk for å prøve å rekke toget som ankommer kl 10 på Snippen. Jeg ble svettende, men rakk dessverre ikke toget. @Xperiment sammen med @MagneJ og @Blaser (riktig?) gikk da uten meg fra Snippen kl 10. De gikk til Kroktjern via Sinober. @Mossy og jeg begynte fra Sippen kl12. Vi ble overrasket å se at snømengden var trippel så mye som i Oslo. Etter en kort diskusjon bestemte vi å følge først skogsveien, så en umerket sti til et hytteområde, så en blå sti østover, og til slutt den sørover umerkete sti til Kroktjern. Det ble lett å følge den umerkete stien siden noen hadde tråkket stien før oss. Vi sjekket likevel noen ganger orienteringskart+kompass for å sjekke retningen til sporene. Sporene stoppet ved siden av hyttene. Så følgte vi den blåe stien: der var vi først å tråkke og det ble gøy . Puddersnøen var lett å tråkke, og på hver steig ble vi overrasket om det var ei myk myra/et tynt islag som knekker/en iset stein/normal terreng som var under føttene våre! Ekte eventyr følelse. På veien fikk vi høre at teltleir var etablert på vestsiden av Kroktjern. Vi fikk også høre at @tronn sammen med @Sig Man (håper igjen jeg tar ikke feil med forumnavnene!?) hadde overnattet på fredagskveld på en annen lite innsjø. Da vi ankom på Kroktjern var nettopp @Gittiamo sammen med @Denali ferdige med å sette opp teltet. De hadde vært fra Nittedal, sammen med den snille hunden Imsé (riktig?) som var akkurat da tydeligvis ikke trøtt i det helt tatt av turen . Senere ble Imsé derimot helt sovende ved siden av oss! @tronn sammen med @Sig Man ankom litt etterpå. Så ankom @Johan2000 som klarte å sette opp teltet rask før det ble veldig mørkt. Teltene og hengekøyene ble satt opp på de blåbærbuskene dekket med snøen. Det var fortsatt egentlig smakelig blåbær @Xperiment var bålsjefen; han hadde kappet/saget vedkuber fra døde trær sånn at et fint bål begynte snart å varme oss. Så ble det måltid rundt bålet, snakking, godteri...Flere hadde "luksus mat", middagpalmen er til @Mossy som hadde kokt en lammestek hele natten i ovnen på lav-temperaturen med grønnsaker. Smaken var helt topp! Det ble også fisk på bål, curry med ferske brokkoli...(ah, jeg skal ikke nevne hva som jeg spiste selv, det var ikke presis luksusmat !). Det ble også bursdagssang på norsk og på fransk, og hjemmelaget marmor (marbled??) kake. Vi hadde også noen troll rundt oss: snøballer falte regelmessig nesten på hodene av de som satt under trærne, og trollene også sendte oss bålrøyk og bålgnister (sannsynligvis ikke på fastretning!). Jeg fikk høre om fjellgris (cf se posten fra @Gittiamo), rafting, utstyr, tur, språk. Jeg lærte nye order: grishus (elsker at det norske språket er så logisk at stedet hvor bor grisene heter bare grishus) og gjess (tja, er norsk så logisk med en så uregelmessig flertall??), men sannsynligvis burde det være lettere å lære meg svensk (begge Franskmenn og Svensker spiser [glass/glace]!). Natten ble kjølig og @Xperiment fortalte oss at det hadde vært -9°C på natten (på termometer? eller i følge værstatistikkene?). Lyden til vinden gjennom grantrærne var imponerende, heldigvis hadde vi ikke teltene på toppen av grantrærne men ned på bakken hvor det var roligere! Noen gikk tidlig før jeg selv var helt våken. Det ble frokost/lunsj rundt kl 11 med svinekoteletter, egg+bakon nister, potetmos, grøt med fersk melk (fersk? eller isete ble kanskje mer riktig!)... Det var fortsatt ganske kaldt og små putter hadde fryst i løpet av natten. Så kom alle tilbake hjem og vi la Kroktjern etter en sist sjekk fra @tronn for å la stedet ryddig (han klarte å se hvite lommetørker på den hvite snøen!). Takk til alle dere som ikke la dere skrem av snøen og kuldegrader ;)! Andre bilder finnes Her Og linken til flere av bildene mine kommer også snart!
- 3 replies
-
- 19
-
- fellestreff
- snø
-
(and 1 more)
Tagged with:
-
Hei! Tenkte meg på en dagstur i Trollheimen i morra. Lurte på hvordan det er med snø fra Jølhaugen og innover mot Jøldalshytta? Tenkte å gå på beina. Hvordan er det med snø generelt i området nå? Er veien åpen til Jølhaugen? På forhånd takk!
- 2 replies
-
- trollheimen
- jøldalshytta
-
(and 1 more)
Tagged with:
-
Har planer om en tur til skålatårnet i morgen påskelørdag, men lurer litt på snøforholdene, er det is, skare, masse løssnø? Noen som har vært der for ikke så lenge siden vil jeg gjerne høre noen ord om det.
- 1 reply
-
- skåla
- skålatårnet
-
(and 3 more)
Tagged with:
-
Hei, Sommeren 2015 gikk jeg Lofoten på langs gjennom fjellene. Jeg lekte egentlig bare med tanken på en slik tur først. Men det var når jeg begynte å se på kart jeg så muligheten for å finne en rute gjennom de kvassbratte fjellene. Med mye kartkikking, hjelp fra Lofoten turlag og boka ''På tur i Lofoten'' fant jeg til slutt en rute jeg trodde var overkommelig.Turen gikk over 14 dager og endte på 252 kilometer ifølge min Garmin 62s. Rute av turen
-
Lurte på om noen visste hvordan snøforhold på trolltunga og omegn nå. Vurdere å ta med barna dit med telt ganske snart. Noen forslag og vurderinger? Evt. Teltplasser på turen. Tusen takk.
-
Hei alle! Er det noen som vet når man tidligst kan begynne å planlegge fotturer i Femundsmarka i år? Kunne vært moro å komme seg dit så fort snøen er sånn nogen lunde på retur.
-
Hei Jeg tenker å ta meg en ukes tur i området på Sennalandet 18 - 27 juni. Er en tanke skeptisk med tanke på snø...og ikke minst is på vannene. Planen er å fiske MYE. Er det noen der ute som vet hvordan det generelt er der oppe nå 250 - 400 moh?
-
Jeg skal gå fra Østfold og nordover. Finnskogleden, Trysil området og Femunden. Tenkte å starte tidlig i mai i Østfold og gå mot nord. Jeg er ikke fra østlande, og jeg er litt usikker på snøforholdene på den strekningen. Særlig i år tenker jeg det kan bli en utfordring med snø i marka og oppe i høyden i mai. Er det noen som er mer kjent med landet langs grensen i Østfold og Hedemarkens som kan gi noen råd med tanke på snø i mai?Jeg tenker å gå til fots selvsagt.
- 13 replies
-
- snø
- finnskogleden
-
(and 4 more)
Tagged with:
-
Egentlig var planen at jeg skulle gå ruta Mysusæter - Eldåbu - Venabu(Trabelia) fra lørdag til søndag. Istedenfor ble turen lagt fra søndag til mandag. På lørdag, når jeg egentlig skulle gå tok jeg et bilde av hælene mine for å se før - etter bilde av beina, og det var faktisk ikke den store forskjellen. Jeg hadde imidlertid utrolig vondt i venstre hæl de siste par kilometerne ned til Trabelia. Likevel var jeg utrolig god og varm, og frøs heller ikke noe på beina. Og noe særlig større gnagsår hadde det heller ikke blitt. Riktignok hadde hælene en god del belastning med 20 kg på ryggen, og slik at man går i variert terreng, så den belastningen kan nok sikkert være en av forklaringene til at jeg hadde så vondt de siste kilometerne. Søndag morgen stod jeg opp kl 05.40, dusjet, spiste mat og fikk alt inn i bilen og ble kjørt opp til Mysusæter. Kom på parkeringsplassen ca kl. 07.30, og begynte å gå ca 07.45. Temperaturen lå på ca 10 minus, ingen vind, og ingen andre rundt meg. Herlig! Etter start fra Mysusæter gikk jeg nedover pungdalen. Når jeg hadde kommet meg bortover et stykke, men før jeg nådde pungen tok jeg meg en 5 minutters pause, tok frem kameraet og knipset bilde av soloppgangen på Gråhøe og sekken min. Etter å ha fått av meg fleecegenseren, tatt en slurk med mozell tok jeg skiene fatt ned mot Furusjøen. På vei ned mot Furusjøen gikk jeg på utsiden av den lille dammen nord for Furusjøen og forbi Furusjøbu og videre ned til Furusjøen. Jeg fulgte da scooterspor som gikk på isen, ca 20-50 meter fra vannkanten. Passerte Glittervika og til Glitteroset hvor jeg tok meg en 10 minutters pause med mozell og bilder av soloppgangen. Hittil hadde jeg sett flere hytter hadde fyrt opp i ovnen, og jeg så også et par stk på motsatt side av Furusjøen som hadde startet dagens isfiske. Etter sekken igjen var pakket, og satt på ryggen igjen fortsatte jeg langs Trolløypa i retning Eldåbu. I overkant av en kilometer lenger inn stoppet jeg opp ved et nytt skilt i Frylia og tok bilde. Etter et kjapt stopp fortsatte jeg videre mot der løypa krysset løypa som går fra Rondablikk til Eldåbu. Satte meg ned der, for da var det en god del timer siden sist jeg spiste. Så i krysset satte jeg meg ned, fant frem primusen, kjel og forsvarets stridsrasjon. Etter å ha spist var det bare å kaste sekken på ryggen og labbe i vei videre. Jeg gikk så mot Kvamsnysætrin. Lenger nedenfor kvamsnysætrin delte løypa seg, og jeg gikk da på vei oppover. Etter å ha passert Kvamsnysætrin ble tilslutt scootersporene borte, og bare gamle skispor etter andre som har gått der var det jeg brukte for å komme meg videre frem. Endelig kunne man slippe unna disse nymotens skispor, og man endelig fikk brukt fjellskiene til noe. Deler av sporene var blåst over, i tillegg var det ca 3-5 cm med nysnø i sporene etter nattens snøfall. På vei opp siste stigningen gjennom skogen og opp mot høgfjellet begynte det å bli bratt. Da var det bare å ta av seg skiene, for å så sette på fellene. Etter fellene var påsatt, var det bare å gå rett opp, hvor andre hadde tatt av seg skiene og gått opp på beina. Når jeg så kom meg opp fra skogen og all løssnøen var det av med sekken og fellene. Etter å ha knipset noen bilder, tatt av fellene, tatt en slurk med mozell, var det bare å kaste sekken på ryggen igjen og gå videre. Etter å ha gått ca en halvtime til begynte jeg å bli sulten igjen. Så var det ut med primusen og siste del av stridsrasjonen. Etter å ha spist, lukket jeg fjellduken, la meg tilbake for å slappe av i 5 min, og plutselig kom det en danske forbi som også skulle til Eldåbu. Han var imidlertid lett kledd i motsetning til meg. Han løp i lette fjellski og staver med trinser beregnet til oppkjøre løyper, med treningssko og vanlig SNS bindinger. I tillegg gikk han i tights og en lett jakke pluss en sekk på ca 10 kg. Etter å ha slått av en prat med ham, fortsatte han videre, mens jeg la meg tilbake i 5 min til. Etter det var det bare å pakke sekken og gå det siste stykket mot Eldåbu. Jeg ankom da Eldåbu ca kl. 15.00. Når jeg kom inn da var det bare å finne sengeplass. Dansken var imidlertid ikke til å se, for han hadde valgt feil rute inn til Eldåbu. Han fortalte han hadde gått ned i juvet, og rullet ned snøen 2-3 meter. Jeg gikk også riktignok også ned i juvet, men jeg brukte en bro som ligger der til å komme meg over. Og så var det delvis traversering opp til hytta og gjennom skogen. Litt tungt, men jeg ville neppe brukt særlig mer ved å gå vinterløypa rundt hele juvet, likevel om det er anbefalt. Jeg burde kanskje valgt den veien istedenfor. Inne i hytta satt det også fire nederlendere som var ved godt mot! I tillegg var det to nordmenn der, som også var brødre. Disse hadde gått fra Mysusæter dagen før meg med 50 kg i pulken som de delte på - en time hver. Planen var at de skulle være en uke på fjellet. Men det viste seg at den ene av de hadde blitt helt utkjørt etter turen opp til Eldåbu. Røde Kors var kontaktet og de skulle bli fraktet ned med scooter senere på kvelden. Nettopp en slik hendelse minner meg på tråden om "Nordmenn gidder ikke gå ned fra fjellet selv". Ut fra hva jeg forstod hadde de heller ikke tatt noe særlig med pauser og mat under turen opp til Eldåbu, begge var slitne, og de hadde nok de samme forutsetningene, men det var kun den ene av dem som ble helt utmattet. Videre forstod jeg det også slik at han også hadde det vanskelig med å innta næring etter han ble helt utslitt fra turen. Likevel om de ble liggende inne på hytta hele dagen etter de gikk opp, var han fremdeles helt ødelagt. Ca halv 9 på kvelden kom røde kors med to scootere, og kjøre avgårde igjen mot Mysusæter. Hvor de skulle ligge over på Rondane Spa. Dansken må jeg si var sprek. Han feiret sin 58-års dag på Eldåbu, og løp som om noen var i hælene på ham. Han hadde startet ved høvringen, og skulle bruke fem dager på ski til Lillehammer sentrum. Nederlenderne var litt mer forberedt og virket som at de var godt rustet til tur i høyfjellet. De hadde vært her i Norge flere år for å gå på ski. Vi snakket om alt fra 22. juli, kart, vær og vind og utstyr. Som allerede nevnt fikk jeg et litt rart blikk når jeg kom med storsekken min. Etter hvert var det sengetid i 10-tiden ca, og vekkerklokken ble satt til 06.10. Da var det å fyre i ovnen, vaske opp etter seg, og forlate hytta. Når jeg kom til Eldåbu ble det ikke tatt mange bilder, men fikk da høre forskjellige historier Når jeg våknet snødde det ute, men ikke så mye. Det var heller ingen tåke når det lysnet, men denne kom etter hvert. Jeg spente på meg skiene ca halv 9, dansken var ute i løypa noen minutter før meg, og jeg fulgte ham, noe som skulle vise seg at jeg ikke burde ha gjort. Han hadde navigert feil og var på vei ned mot Eldåseter hvor en scooter hadde kjørt tidligere. Etter vi hadde kommet ned i skogen, fant vi ut at vi måtte gå tilbake. Han valgte å gå tilbake til Eldåbu, mens jeg valgte å navigere meg inn på trolløypa igjen fra der jeg var. Da slapp jeg også å ha et "press" på meg, og jeg var heller helt overlatt til meg selv. Noe som også viste seg å kanskje være det beste alternativet. Ut med GPSen, kart og kompass for å finne ut hvor jeg var hen. Så var det å se på høydekurver for å unngå å gå nedi et juv, så var det å stake ut kompasskursen og labbe i vei. Tilslutt så jeg trolløypa som var oppstikket, og jeg gikk inn på den. Heldigvis var det lagt seg halvveis skare 5 cm under topplaget med snø, og fjellskiene viste seg å holde utrolig godt. Det var kun få steder jeg gikk dypt gjennom. Men med tanke på navigasjonsrotet var dette min egen feil, og jeg har i hvert fall lært å ikke stole på andre å bare følge etter. I tillegg til alt rotet med navigasjon i begynnelsen kom også tåken, vind, snø, og utrolig flatt lys. Jeg hadde allerede tatt frem googlesene mine som gir et mer gulaktig skjær for å lettere se konturene i snøen. De hjalp faktisk en god det mot det flate lyset og snøen som pisket i ansiktet. Etter å ha kommet inn på trolløypa var det igrunn ren plankekjøring et godt stykke. Jeg gikk riktignok tregt pga. vekten på sekken, og dansken nådde meg fort igjen ettersom han var såpass lett på bena. Han fortsatte forbi meg, og det var igrunn like godt å gå for seg selv for da kunne jeg regulere mitt eget tempo istedenfor å bli presset av en annen person, som jeg heller ikke kjente. Etter å ha gått ca et par-tre timer satte jeg meg ned, hvor jeg da begynte å bli sulten. Frem med primusen, liggeunderlaget, og alt for å få i seg et godt varmt måltid med militærets stridsrasjon fra august 2001. Dette bildet tok jeg når jeg satte meg ned. Alt ettersom hvor jeg var, ville det vært umulig for min del å navigere dersom jeg ikke hadde hatt noen referansepunkter. Hadde det ikke vært for den oppstikkete løypa, jeg ikke hadde hatt GPS, og kun måtte ha navigert etter kart, måtte jeg rett og slett satt meg ned mer permanent i jervenduken/sovepose etc. enn å fortsette å gå. Noen ganger under den oppstikkete løypa var det bare hvitt rundt meg. Ikke engang skog i nærheten. Det ville vært helt umulig å fortsatt dersom jeg ikke hadde hatt med GPS. Etter jeg hadde pakket sammen sekken min igjen, og gått et lite stykke til møtte jeg på, antakeligvis en bestemor og barnebarn, langt inne på fjellet. Kun iført typisk treningsdress ala SWIX eller Dæhlie. Jenta var sikkert ikke mer enn 7-8 år gammel. Og inn dit var det langt fra spidsbergseter. Sprek jente må jeg si! De skulle riktignok ikke gå stort lenger, og det var heller ikke langt fra oppkjørt løype ned til Spidsbergseter. Når jeg da kom til indre Uksan, startet løypene igjen, og dette var den tyngste biten på turen. Løypene var helt forferdelig, skiene begynte å klabbe på Spidsbergseter, og begynte å ise på Venabu. Så den siste biten ned mot Trabelia gikk jeg rett og slett på trass. Så var det rett inn på en hytte, og fikk servert øl og finnbiff med potetmos! Dét var en fin avslutning på turen! Når jeg kom inn i løypenettet i området rundt Spidsbergseter fikk jeg så utrolig mange blikk, sikkert mest pga. den store sekken jeg gikk med og ski-brillene. De som ellers gikk i løypene hadde på seg for det meste treningsklær og tynne pinneski. Lærdom av turen: Stol på deg selv og ikke følg etter pga evt "press". Og mtp. de to nordmennene som måtte bli hentet ned: Vit dine begrensninger.
- 9 replies
-
- 13
-
- alenetur
- mysusæter
-
(and 48 more)
Tagged with:
- alenetur
- mysusæter
- eldåbu
- eldåbu
- venabu
- trabelia
- gnagsår
- sekk
- pungdalen
- pungen
- gråhøe
- soloppgang
- furusjøen
- furusjøbu
- røde kors
- glittervika
- glitteroset
- trolløypa
- frylia
- rondablikk
- primus
- stridsrasjon
- liggeunderlag
- kvamsnysætrin
- skispor
- snø
- høgfjellet
- høgfjellet
- nysnø
- redningsaksjon
- feller
- skifeller
- fjellduk
- løssnø
- pulk
- sliten
- næring
- navigering
- gps
- kart
- kompass
- uvær
- vær
- flatt lys
- snøfokk
- tåke
- referansepunkt
- spidsbergseter
- inder uksan
- uksan
-
Gikk fra Teigekrysset ved Goppollen i retning av Trosviksetra og videre opp mot herratind og høgtind. Kanonvær! Skyfri himmel, utsikt til rondane og skareføre! Til helgen skal jeg inn til Lyngen og gå samme vei opp mellom høgtind og herratind, som jeg gjorde i dag. Blir ikke mye skriverier i dag, men legger ved noen bilder fra dagens tur! Høgtind, toppen bak varden Lyngkampen, høyeste hvite fjellet i bakgrunnen Rondane
- 11 replies
-
- 7
-
- øyerfjellet
- goppollen
-
(and 8 more)
Tagged with: