Vinnerliste

Årets første overnattingstur med kanoen. Kaffe på trofaste kvistbrenneren fra @Tom42. V_20240415_090104_ES0.mp4 Leir på ny plass. Tydeligvis mye som blir ført med strømmen hit for alt av tang og tare var full av søppel. Samlet en bag full. Trist å se, men nå ser det heldigvis bedre ut til neste gang!

Dagens rypebilde: Jeg skal forsøke å ikke drukne dere med fuglebilder ut over våren, men dersom noen skulle spesiell interesse av å følge med på de fjærkledde jeg møter på tur i Finnmark så sortere jeg alle fuglebilder i eget album på Flickr: https://www.flickr.com/gp/espenorud/4XU0XcfBLy For de fotointeresssert så driver jeg og tester et Sigma 60-600 om dagen. Et billig, men ikke fullt så lyssterkt alternativ for komme nærmere på f.eks de fjærkledde. Foreløpig imponert detaljskarphet. Selvsagt ikke helt oppe og nikker med skarpheten til f.eks Canon EF 70-200mm f/2,8L IS III USM , men det forventer man heller ikke. Jeg synes det i godt lys gir veldig gode detaljer i fjærdrakt osv...

Trimmer hundene på ski stort sett hver eneste dag. I går tok jeg meg ekstra god tid, og nøt en kjele kaffe og en sjokolade fra kvistbrenneren. Herlig å kunne slappe av på en lyngflekk i sola! V_20240417_154946_ES0.mp4

Inspirert av stadig økende utvalg fugler man klarer å fore/lokke inn/snike seg innpå så røyk jeg på nytt objektiv for å komme enda nærmere våre fjærkledde venner da ikke alle er så lite skvetne at de aksepterer folk på et par armlengdes avstand. De ble brukbar klaff på første prøvetur:

Jeg er i grunn enig med det i at bildet er mye mer sammensatt enn bare ferdsel, og det er ingen tvil om at presset på arealer gjør at de "urørte" får økt ferdselstrykk. Det er noe av det jeg savnet i "Oppsynsmannen", hvor de ser på arealinngrepet, men ikke på sekundære effekter som forstyrrelser. Når man legger et hyttefelt med 1000 hytter til fjells, så får man veier og infrastrukturen til hyttene, men også 1000 mennesker +++ som skal bevege seg ut fra dette hyttefeltet. Altså er arealtapet mye mer enn bare det som fysisk blir nedbygd. Mitt poeng er bare at stenging av turisthytter ikke er i strid med allemannsretten, og at jeg tror at man må regulere ferdsel i bestemte områder i bestemte tider. Kanskje en liten innskrenking av allemannsretten, men likevel ikke mer enn at man klarer å oppfylle kravene i naturmangfoldloven eller andre bestemmelser i friluftsloven som går på at man ikke skal påføre miljøet skade. Et poeng som jeg synes er dårlig belyst er hvordan dagens ferdselsmønster har endret seg. Ja man hører noen varsku om nye ferdselsmåter som kite, sykkel, fatbike, osv, men en ting jeg synes er lite omtalt er når ferdsel skjer. For eksempel ser man folk på toppturer på kveldene, Med kraftige Lupine-lykter er det ikke lengre noe problem å utføre sin hobby også i mørket. Jeg gjør det selv, så skal ikke stå å moralisere rundt dette. Går man 30 år tilbake i tid var det ingen som sto på topptur-ski i mørket. Da fikk dyrelivet et pusterom i fravær av dagslys. Vi ferdes hele døgnet, og vi ferdes i årstider der det før var lite tradisjon med å dra på tur. Dyrelivet får mye mindre rom til å hente seg inn. I tillegg er Norge og allemannsretten tilgjengeliggjort for resten av verden, i en helt annen grad i dag enn på 50-tallet da den ble innført. Innen 2030 skal 68 millioner utlendinger besøke Norge (tall presentert av Innovasjon Norge hentet fra egne notater). Mange av disse skal på fjellturer. Å legge til rette for at disse IKKE går inn i sårbare områder, mener jeg er en god tanke. Uavhengig av om vi snakker om villrein, fjellrev, jaktfalk eller kongeørn. Jeg tror allemannsretten blir mer presset om vi ikke gjør slike grep.

Da har det atter en gang blitt helg i furuskog i Porsanger. Lurer på om lavskrika holder på med hekking om dagen for tror det er første gang jeg ikke har sett en eneste lavskrike. Det ble imidlertid full klaff med dompap. Hadde på det heftigste 3 par i trærne rundt meg. Innimellom var de så greie å lade på steder de lot seg fotografere. Artige fugler med et rolig og avslappet "språk" når de kommuniserer. Ofte sitter den ene maken i et tre og holder oppsyn mens den andre spiser og så bytter de plass etter hvert. Det ble en rekke bilder hvorav jeg har lagt ett her, men inne på Flickr har jeg plukket ut 2 bilder av hann og 2 av hunn.

Den grunnleggende allemannsretten: "I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet". Hvordan kan stengte hytter i kalvingsland innskrenke dette? For meg er det er virkemiddel for at enhver skal kunne ferdes hensynsfullt med tilbørlig varsomhet. Igjen, alle trenger ikke å være overalt hele tiden. Det vil være enorme naturområder tilgjengelig hele året selv om enkelte områder er utilgjengelig i hekke og yngletid.

Uansett hvor paradoksalt det høres ut så stemmer det. Det er omtrent ingen andre som bryr seg/vet om villreinen i Norge. Villreinen hadde vært fullstendig borte om jegere ikke ga den en stemme og oppmerksomhet. Anbefaler å høre Podkasten Uteliv's episoder om villrein/friluftsliv/friluftslivjournalistikk og påvirkning på naturen. Lærer mye

Har aldri savnet barduneringsflak på mit Keron 3GT, satt opp med rett metode er teltet pølseskinn uten sidebarduner. Når jeg har fått opp fasongen på teltet ved å bruke 2 plugger langs bakken i hver ende, og barduner på i endene som holder teltet oppe. Så bestemmer jeg meg for hvilken ende som er "best" som den er, så drar jeg teltet stramt ved å flytte de nærmeste stengene nedover, og plugger stangen ned mot bakken. Tar en og en stang til jeg har komt til siste (4). Så flytter jeg endepluggene i siste enden så de står riktig og strammer endebardunene. Deretter tar jeg sidebarduner bare for å holde fasongen. Det er en vesentlig forskjell på Helsport/Barents og Fjellreven/Hilleberg, det er innvendige stangkanaler vs utvendige. Mitt inntrykk er at med innvendige blir det "veldig mye duk" som er værre å få stram, og barduneringsflak er til for å bøte på det. Med utvendige kanaler står stengene i fint spenn, og duken holdes stram mot stangkanalen. Strekker du så teltet, så blir duken stram i sin helhet. Koblingen mot innerteltet få også bedre arbeidsforhold, slik at det er lettere å unngå at innerteltet tar borti ytterteltet

NERDERIER: (Slutt å lese her, hvis du ikke er interessert i rare detaljer ) Litt nerderier trengs, jeg lister opp noen momenter som jeg har erfart under turen: 1: Artic Bedding: Jeg har ikke dette, så ta dette med en stor klype salt. Men jeg så flere som brukte dette. Jeg tenker at med så ufattelig mye regn som jeg hadde på turen, så ville ikke denne kunne brukes, for den kan ikke tas klissvåt inn i teltet. Jeg hadde søppelsekker i pulkbagene mine (ikea poser med glidelås), for å holde ting tørt. Samtidig slet mange jeg traff med veltende pulker på skaren i den voldsomme sidevinden som man opplevde. Så lavt tyngdepunkt og lite vindfang var vesentlig til tider. 2: Pulkdrag: Jeg gikk halve første dagen med taudrag, og opplevde 4 velt. Skiftet til fast drag og hadde 0 velt resten av turen, selv i hard sidevind og skareføre. Samtidig tror jeg taudrag ville vert utfordrende i de lange nedoverbakkene på bristende skare hvor man hverken kan ploge eller svinge, og pulken har mye bedre glid enn skiene. Også når jeg hadde vindkast på godt over 20m/s flere dager, bakfra, så er det kjangs for at pulken vil gått forbi meg om jeg hadde brukt tau. Og tidvis måtte jeg gå helt inntil kvistene på grunn av dårlig sikt eller sugeføre hvor scooterspor var eneste stedet med god glid, da vil man gjerne slippe å styre med at pulken vil på andre siden av kvisten enn seg selv. 3: Skifeller: Jeg brukte mohair langfeller 30% av turen, mohair kortfeller 65% av turen og smørefritt mønster 5% av turen. Uten langfeller viller jeg måtte snudd før Hellevassbu. Utrolig mye enklere å komme seg fram med langfeller når det er vanskelig og/eller bratt med pulk. Mohair feller glir også meget bra på snø. 4: Klestørk: Å tørke klær på kroppen under slike forhold var bare å glemme. Det er inn i teltet å skifte til tørt og fyre brenner som gjelder. Sikkerhetsnåler var genialt til å sikre at hansker, lue og annet tøy ikke faller ned på primusen når alt rister i vinden. Jeg hadde noen i repkittet mitt. Så sikkerhetsnåler skal henges opp på torkesnorene i alle teltene mine nå 👍 Jeg gjorder faktisk snøsmelting og matlaging i innerteltet flere dager, da med god lufting. Fordi kondensen regner voldsomt fra ytterteltet når det er sørpesnø, regner ute, og teltet rister i vinden. Alt i ytterteltet ble vått når det blåste. 5: Divstoff: Jeg bodde 2 netter på hytter, og en kveld hentet jeg overvann for å slippe snøsmelting. Det gikk kun 1.3 liter parafin, selv med timesvis med tørking. Jeg tror det var en fordel å ta med Optimus 111T, fordi denne kan stilles lavt og fortsatt brenner meget bra. Da går det lite parafin, og med redusert lufting i innerteltet blir det allikevel over 20-30 grader ved taket. Forbruksdetaljer: Lørdag: Steke middag, koke vann, tørke tøy, fyring for varme. Søndag: Smelte snø, koke vann til frokost, litt varme under spising av frokost. Mandag: Koking av overvann til middag, en periode med lett tørking og varme. Tirsdag: Koking av vann til Frokost, litt varme under spising. Smelting av snø og koking til middag. Mye tørking av vått tøy og støvler. Onsdag: Smelting av snø og koking til frokost, samt oppvarming for tørk av kondens. Torsdag: Koking til middag og smelting av snø, samt masse fyring for tørk og varme. Fredag: koking til frokost, og fyring for varme og tørk av kondens. 6: Strømforbruk: Hodelykt: Nesten ingenting Iphone: ladet 2 ganger. Mest i flymodus, bilder, litt podcast i teltet, og ett par nedlastede filmer. Garmin GPSmap 67 logget hele turen, og ble brukt aktivt. Den brukte 50% av batteriet. Brukte kun kartet i teltet. 7: Vekt: Pulk+sekk+mat+taudrag+stivt drag+mat+fuel etc. Ca 40 kilo. Mat for 7-8 dager (rikelig). 8: Klut: Kluten må faktisk få bli nevnt også. En Wettex-klut, slik som blir hard som papp om de tørker helt, var fantastisk god å tørke søl og kondens med. Faktisk innvendig i pissblaute sko kan den suge opp en del fuktighet også. Jeg tørket egentlig hele ytterteltet for kondens før jeg pakket ned, så hadde jeg tørr camp å sette opp. Klipset løs halve innerteltet, og tok resten ut via ventilen i fotenden: I innerteltet var det veldig lite kondens under turen. Og i de tilfellene der var fuktig, fyrte jeg brenneren en stund før jeg krøp ut av posen. EDIT: 9. Brenner: Valgte Optimus 111T denne gangen (stillebrenner). Jeg var svært fornøyd med valget, selv om jeg kunne valgt eks. MSR XGKII, Simmerlite eller 111 bråk, som også er i samlingen. Fordelen synes jeg er: - Brenner perfekt på parafin/tennvæske. Dette er mindre eksplosivt og merkbart drøyere i bruk enn bensin. - Perfekt og kontant flammeregulering. Stenger med en gang man skrur igjen, ingen etterflamme etter den stenges. - Brenner veldig blått og fint, også på lavt nivå. Dette gir mindre forbruk ved kosefyring i innerteltet, når man ikke har behov for mye effekt. - Ingenting å sette sammen, så veldig kjapp å få i gang. - Kjapp å pakke ned, kompakt i pulken, og veldig bra beskyttet som den er. Kan slenges rett i pulken eller pulkbagen, og ferdig med den. Lighter, tennstål, rødsprit, og en liten trakt passer alt i kassen. - Stille, og god flammespredning til steking. - Veldig stødig. Samt gode kjelestøtter. - Lite fotavtrykk når den er i bruk (krever lite plass). - Lite som kan gå galt, om den er bra vedlikeholdt. - Eneste ulempene er at den veier litt mer enn eks. XGKII med tilbehøret, men vektforskjellen blir meget liten på en så lang tur. Og den blir litt varm under når den er i gang veldig lenge til tørk/varme. Det har jeg løst med å legge leathermanen under, eller vippe opp brenneren og stikke reguleringsrattet inn mellom brenner og kassen. Brennerunderlaget jeg bruker er tilskjært av gymgulv fra biltema, som er lett og har god friksjon.

Også oppdateringer på facebook: https://www.facebook.com/share/p/Nmqssay3pDcb1UGx/

Villreinen er sterkt truet. Bestanden må reguleres, siden dyrene ikke kan flytte seg mellom de 23 ulike områdene de nå står i. Det er mangel på vinterbeiter siden dyrene skremmes bort fra å flytte seg dit de vil. Jakt er måten man i dag regulerer stammene på. Om dette heller gjøres med andre virkemidler har ikke jeg sterke meninger om. Det kan for eksempel gjøres med avskyting av SNO. Aktivitet som legger ytterligere press på villreinen må begrenses. Turisme osv har dokumentert negativ effekt. Dette er hensyn som går foran allemannsretten. Her lages det en stråmann som man hevder uthuler allemannsretten. Allemannsretten har aldri gitt rettigheter til å ferdes i naturen på en måte som truer dyrelivet. Nå handler det om å finne nivåer for tilgang som er akseptable for både folk og rein.

Er det meldt storm holder man seg vel hjemme. Blåser det opp til storm så får man heller gå noen høydemeter ned for å finne le. Hvis jeg havner i en situasjon slik disse folka på youtube har oppsøkt har jeg gjort en serie med feil lenge før jeg har dratt teltet opp av sekken. For de som har som krav at teltet skal tåle orkan i kastene så er det nok litt "jeg kjøpte meg en pickup i tilfelle jeg skulle finne på å dra på maxbo og kjøpe noe plank en gang" ute og går.

Årets første villmarkstur etter at isen har gått ble unnagjort i herlige Myklandsvatna. Det ble en tur med vanvittig flott vær, fugleleik, herlige padleetapper og særdeles god stemning på alle måter

En lang vårtur. Det var ikke lenge siden jeg hadde gått tur med utgangspunkt i Gramstad. Likevel var det nettopp Gamstad jeg tok sikte på. Det var meldt tørt og greit vær med sol store deler av dagen. Det ville fortsatt være ganske bløtt i myrer og stien ville nok fortsatt være sorpet og glatt, men en flott dag måtte utnyttes. Denne dagen hadde jeg egentlig sett fram til en stund. Planen var å ta en riktig lang tur med mange og dryge bakker. Jeg var langt fra helt sikker på om formen var god nok for den planlagte turen, men siden det ville være ganske enkelt å korte ned, om det ble for stritt eller kroppen ikke fungerte, så «måtte» jeg jo forsøke meg. For et par år siden ble de vanlig turene ut fra Gramstad, opp til Mattirudlå og Bjørndalsfjellet og så Fjogstadnuten og på gode dager også Dalsnuten, utvidet til noen ganger å ta med Resasteinen og tilbake til Dalsnuten via «Skaret» eller Dalevatn. Turen om «Skaret» - om jeg strever meg opp til toppen av Dalsnuten i tillegg, er på tre og en halv time. Den lange turen om Dalevatn og Dalsnuten tar opp mot fem timer – inklusive pause. Det var denne turen jeg tok sikte på denne dagen. Dette er også en tur jeg ser fram på våren. I Kjerdal, som ligger nedenfor Dalevatn, kommer våren tidlig. Dalen ligger mot sørvest, og fanger sol hele dagen, og ligger i le for nesten alle vindretninger. Det er flott å møte våren med grønne bjørker og grønne marker, og med sol blir det nesten sommervarme i lia. Den første utfordringen på denne turen er Mattirudlå og Bjørndalsfjellet. Siden jeg tar turen inn Bjørndalsmyra og så over Kulheia tilbake til Bjørndalsfjellet, er ikke turen så bratt som om jeg skulle gått opp Rindå fra Paradisskaret. Det var andre på tur denne dagen, og både på vei oppover og nedover møtte jeg folk. Fjogstadnuten er noen høydemeter oppover fra veien, men det er egentlig greie bakker. Det var ikke snakk om å ta en kortere tur da jeg sto ved sti-delet for Resasteinen og kikket over Svarthålsleite mot Sørdalsleite og Resasteinen. Det ble til at jeg satset på en langtur denne dagen. Løemyr var som vanlig ganske våt, men heldigvis er det nå ganglemmer på det våteste partiet. Ved Resasteinen satt det to damer, og vi fikk en hyggelig prat om stier og ruter i området. Fra Resasteinen tok jeg direkte mot skaret under Skjørestadfjellet og mot flyvraket – og videre mot øst. I stedet for å svinge ned mot Skjørestad og Skaret, tok jeg over haugene – med tydelige varder, og ned til skogsveien mot Midtskaret. Videre nedover mot Dalevatn, var det vått. Jeg fant mine egne merker nedover lia, og kunne se at det også var andre som hadde tatt denne veien mot Dalevatn. Jeg kan ikke tenke meg at denne ruta tar mye mer tid enn å gå den merkede rute over Kjedalsfjellet. Den er i hvert fall mye mindre bratt. Det ble pause ved demningen. I sola og litt i le for en kald trekk, ble det en hyggelig stund i eget selskap. Veien nedover mot Dale ble omtrent som ventet. Det var sol og varmt. Bjørkene var grønne og markene like så. Her var det skikkelig vår. Bakken fra Dale til toppen av Dalsnuten er fortsatt like lang og bratt som alltid. Det er ikke en bakke jeg tar i full fart. «Sakte i bakken», er mer min stil her. Jeg kom inn på den vanlige stien mot toppen, rett bak en gjeng – antakelig – amerikanere. Da var det bare å henge på oppover trappene. Heldigvis tok de den bratte stien mot toppen, mens jeg kunne ta det litt rolig over marka og mot «bestemor»stien på sørsiden. Denne dagen var det en hel del folk på toppen, men for meg ble det en kjapp runde rundt varden og stien tilbake til Revholstjørn. Tilbake på god vei, etter nesten fem timer, noen kilometer på sti og noen hundre høydemeter, var det greit å kjenne at det fortsatt var litt futt i beina. Jeg hadde klart en ny langtur, og ser etter hvert lyst på sommersesongen. Det skal i hvert fall være mulig å komme inn til Blåfjellenden.

Scrolla igjennom i instagram da denne posten dukket opp Har de et poeng kanskje?

Det skjer bra ting i høyden nå! Solhomfjell (Gjerstad) på lørdag, en del mindre snø enn de to siste turene! Mye smeltevann overalt, men gikk greit å gå. Med den tempen(13-15varmegrader) som var i helgen er det ikke lenge før det er snøfritt og full vår der oppe. Gleder meg! Utsikt mot Gautefall, snart kan man begynne å gå den veien også, med isfrie vann og fiskestang Utsikt mot Havrefjell, og i skyggesiden ligger det litt mer snø..

For ett eventyr det var å krysse Hardangervidda, alene. Og for ett (u)vær det har vert! 😅 To dager før jeg reiste var det -19C og gnistrende vinterføre! Uken etter at jeg har kommet hjem skal det igjen være stabilt med kuldegrader, og tørr fin snø. Jeg pleier ikke å være så heldig med været, og har måttet håndtere det værste man kan få på vintertur: ØS PØS REGNVÆR! Hadde jeg ikke vert Bergenser, ville jeg dauet på vidda 😅 Dag 1 av 7: Haukeliseter - Mannevatn Distanse: 11km Temperatur: -2C - +2C Sikt: Stort sett whiteout* Vær: Snø, regn Vind: Rundt 1-5 m/s. Startet sent på ettermiddagen etter å ha gått av bussen ved Haukeliseter. Det hadde snødd i mage dager, så det var dyp snø. Det var rundt null grader, vindstille og snøvær. Det ble noen heftige høydemeter, med en tung pulk på slep. Jeg har jo med mat, utstyr og drivstoff for 7 dager på tur. Planen er å følge kvistet rute innover fjellet. Det var stort sett whiteout, så jeg ser ikke forskjell på himmel og bakke. Kvistene er fjernet deler av strekningen (på grunn av villreinen), og en gruppe som kom ned sa jeg burde snu fordi det var umulig å finne veien og se hvor man går. Jeg forsikret om at dette gikk fint, og fortsatte. Jeg orienterte meg etter GPS, og jeg kunne skimte stavhullene i snøen, og noen steder skispor, etter de som kom ned. Da går jeg ihvertfall ikke utfor en kant. Jeg følger disse så lenge det går, og slår leir om jeg ikke har spor eller kvister å følge. Det sluttet å snø, og gikk over til REGN! Det skal ikke REGNE på hardangervidda i begynnelsen av April! Litt forbi Mannevatn kom kvistmerkingen tilbake. Første leir ble etablert, og det ble brukt en del parafin på primusen for å tørke våte klær utover kvelden. På vintertur pleier ting å holde seg ganske tørt, så dette regnet, kombinert med kulde, snø og vind, skapte mye utfordringer utover uken. BILDER: https://www.instagram.com/p/C5rIrX4sLai/?igsh=cG04bDJvMWc2ZjRt Dag 2 av 7: Mannevatn - Hellevassbu Distanse: 14 km Temperatur: 0C - +2C Sikt: Tidvis god sikt Vær: ØS PØS REGN! Vind: 6-12m/s, kastevinder ca. 15-19m/s Da jeg kom ut å skulle ta ned teltet var ALT glasert! Ett tykt lag is dekket alt av telt, barduner, ski og pulk. Det var yr og kald vind, altså underkjølt regn. Etter å ha banket og skrapt is av alt utstyr, gikk det over til ØS PØS regnvær! Dette var helt feil til å oppdage at membranet i ski buksen min er utslitt. Jeg kjente vannet trenge gjennom langs bena, og fyllte opp skiskoene til randen med vann ganske fort… Det hadde også snødd mye om natten, så jeg gikk i dyp våt løssnø med sørpe på toppen. Skituppen var ofte under snøen, og hvert stavtak sank 40cm ned i snøen, og trinsen tok med ett halvt kilo sørpesnø opp for hvert tak. Jeg rakk å tenkte at med disse forholdene kommer jeg ALDRI til å nå Finse, før også vinden tok seg kraftig opp, og sikten ble dårlig. Vannet surklet i skiskoene, og jeg visste at teltet var pakket ned helt vått. Etter 14km i sørpesnø ankom jeg Hellevassbu, og var helt utslitt. UAKTUELT å sette opp telt nå, og bruke hele natten på å tørke ting. Her var flere som hadde søkt tilflukt fra uværet, og ikke hadde beveget seg ut i dag. Det ble fyrt i alle vedovnene, og alt ble hengt opp til tørk. Utover natten hadde jeg høy hvilepuls, og hørte uværet ta seg opp utenfor hytten. Jeg kvapp og våknet hver gang hytten ristet. Det var gått over til kraftig snøvær, og om det i det hele tatt er mulig å bevege seg ute i morgen, blir det blodslit gjennom dyp løssnø… Shit, jeg kommer meg aldri til Finse… BILDER: https://www.instagram.com/p/C5rRtW1tlqN/?igsh=b2xnNWt5dnlwZDZn Dag 3 av 7: Hellevassbu - Bismarvatnet Distanse: 31 km! Temperatur: -4C - +5C Sikt: Stort sett veldig bra sikt. Vær: Mest sol! Og snøfokk Vind: Mellom 0-15m/s, kastevinder ca. 17-20m/s Alt utstyr og bekledning var tørket, og jeg var klar til å prøve meg ut. Jeg fant en søppelsekk til bagasjen, og laget en «regnskjørt» av en annen søppelsekk slik at jeg kanskje overlever i tilfelle mer regn på turen. Der blåste heftigere enn i går, og det føyket godt langs bakken, men vindretningen betydde medvind - så jeg prøver. En ting vind gjør, det er å lage bra SKIFØRE! All snøen fra natten hadde blåst bort, og regnet hadde fryst, så det var skareføre, og jeg kunne gå fort. Vinden bakfra er MYE bedre enn vind imot! Første par timene var det riktignok mye oppover. Og fokksnøen som kom bakfra smeltet når de traff bindingene som solen varmet opp, og det iste hele tiden mellom skosåle og binding. Isen og måtte fjernes ett par ganger i minuttet til tider. Aldri opplevd maken, men om det ikke fjernes kan man trakke ut bøylen av skotuppen, og da er turen over, for det er en av de få tingene som ikke går å reparere i felt. Fenomenet varte heldigvis bare en times tid. De fleste holder seg nok inne i dag på grunn av vinden, men jeg storkoste meg. Jeg så kun èn gruppe på tur, eller var fjellet folketomt. Jeg gikk innom Litlos Turisthytte og støttet de med å kjøpe meg en kaffe og noe attåt. Etter lunch ga vinden seg og Hardangervidda viste seg fra sin beste side! 😍 Etablerte camp på Bismarvatnet, og siden det kun har føyket snø i dag, og ikke regn, kunne jeg krype i posen varm og helt tørr! BILDER: https://www.instagram.com/p/C5sPcmFNQv3/?igsh=MWJ5NzN4NWVsZmRvMQ== Dag 4 av 7: Bismarvatnet - ved Trondsbu Distanse: 27 km Temperatur: -4C - +6C Sikt: Alt fra god sikt, til whiteout Vær: Skyer, litt tåke, og REGN (igjen)! Vind: 0-10m/s, kastevinder ca. 12-13m/s NYDELIG morgen! Kuldegrader og lite vind. Pakket ned leiren, og børstet alt omhyggelig fritt for snø slik at alt skulle pakkes tørt ned. I dag blåste det relativt lite, målt i «Hardangervidda-skala». Jeg traff på folk fra Sandhaug Turisthytte, de forteller at det skal komme regn i dag, og ekstremt mye vind i morgen. HVA!?! Jeg som trodde kampen mot uværet var over for denne uken! Jeg kom meg relativt kjapt og greit til Sandhaug. Føret var greit og jeg kunne til en forandring gå litt uten hette og slalombriller. Jeg gikk inn på Sandhaug for å sponse de med en kaffe. Været ble værre, og hytten ble fort fyllt opp av gjester som søkte tilflukt for været som skal komme de to neste dagene. Flere som prøvde å krysse vidda, tar to dager her og går hjem igjen, pga. uværet som kommer. Det begynte å regne i det jeg gikk fra Sandhaug. Skjørtet jeg laget av søppelsekken klarte å holde vannet ute av buksen, selv om det ser helt idiotisk ut. Heller tørr og teit, enn våt og kul. Den våte snøen gav etterhvert sugende føre og seig framdrift som sugde energi. Satt opp teltet litt forbi Trondsbu. Utstyret ble nøye tørket med klut før det ble tatt inn i innerteltet. Helt tørr bolig, men dagens klær var helt våte og ytterteltet var ikke ett blivende sted, fordi det regnet kondens fra ytterduken når den ristet i vinden. Primusen kom i gang, klær til tørk i taket, snøsmelting, matlaging og annet «husarbeid» tok resten av kvelden. God natt. BILDER: https://www.instagram.com/p/C5seg2VtTaX/?igsh=MWxuc3Y5azhvemdxZA== Dag 5 av 7: Ved Trondsbu - Kjeldebu Distanse: 15 km Temperatur: -1C - 5C Sikt: Greit først på dagen, så totalt whiteout. Vær: Brutal vind, sol, skyer, snøfokk! Vind: 13-18m/s, kastevinder målt med vindmåler til 25m/s!!! Fikk pakket teltet relativt tørt, til tross regn i går. Det har blåst opp i løpet av natten og fryst på i dag. Kanskje er det slutt på regn? Skareføre og fokksnø leverte meget bra glid! Når jeg nærmet meg Dyranut økte vinden på kraftig, og kom rett imot. Så kraftig at kortfellene ikke gav godt nok feste på flatene lengre! Vinden tillot ikke å stoppe for å skifte til langfeller. Etappen til Dyranut Fjellstue ble derfor ett blodslit. Spiste lunch der og fikk skiftet til langfeller. Imens var det kolonnekjøring på veien. Planen var å gå ett stykke forbi Kjeldebu, med Kjeldebu som nødly om det skulle bli for ille. Vinden ble etterhvert så brutal at fokksnøen satt ned sikten til nesten ingenting. Jeg måtte gå forbi kvisten langs ruten, og søke etter neste kvist mellom bølgene av snøfokk. Brått blåste det så mye at vinden endret lyd fra skrikende uvær til dyp bass, og jeg så en tømmerstokk komme fykende rett over meg! (Trodde jeg). Men det var snøfokken som begynte å «rulle» i bølger over hodet på meg, og laget «tømmerstokk-skygger». Nå var det ikke kjangs å få satt opp telt lengre. Så plan B blir å grave en kantgrop, og vente der til det er mulig å campe. Men siden det ikke regner er jeg tørr, så jeg holder varmen godt. Jeg vet hvor jeg er, og hvor jeg skal: Kjeldebu! Jeg fortsetter! Ved Kjeldebu er det kaotisk! Jeg finner etter en stund døren til hytten, og må ta av skiene forsiktig for at de ikke skal fly avgårde. I det jeg skal ta tak i døren og kaste inn skiene stuper en mann ut. Han holder døren åpen med hele kroppen, mens det sitter en dame på huk og tar tak imot skiene og bagasjen. Det er umulig å høre hva de sier. Døren smeller igjen bak meg. Ikke overraskende så jeg ikke ett eneste menneske utendørs i dag. På dette tidspunktet melder NRK om at forholdene er så dårlige at kolonnen har kjørt seg fast på Hardangervidda! BILDER: https://www.instagram.com/p/C5s6_XsMM99/?igsh=ZzU4aHJjMGNhbGRu Dag 6 av 7: Kjeldebu - Store Hansbunuten - Distanse: 23km - Temperatur: -1C - +4C - Sikt: 1km tidvis. Ellers tåke og yr - Vær: Regn, og sludd, igjen… - Vind: 8-13m/s, kastevinder 17-19m/s Utsikten fra hytten var nydelig, hadde det ikke vert for været… Vinden pisket nemlig våt nysnø, sludd og regn opp langs vinduene. Det ble ikke tatt ett eneste bilde under marsjen i dag. Det er ikke så enkelt, eller fristende, når alt er vått og kaldt. Bakken var dekket med myk bløt nysnø, men det var ikke sugende føre (enda), så framdriften var god. Vinden var rolig, foreløbig. Etterhvert tok vinden såpass mye at jeg måtte støtte meg på stavene i kastene, og det regnet og sluddet sideveis. Jeg ble pissblaut, skoene ble fyllt med vann, hanskene ble gjennomvåte, og det var mye motbakker. Føret ble sugende når snøen ble våtere. Jeg gikk hele dagen uten å ta pauser, det var for kaldt og vått til det. Slikt vær og føre krever mye energi. Oppsett av teltet var litt utfordrende i de sterke kastevindene som nok var minst 15m/s+. Men dette har jeg øvd på hjemme, så oppsettet gikk bra. Utpå kvelden måtte jeg ut igjen å grave snøankrene til bardunene dypere ned i snøen, for vinden dro de opp! Glidelåsen i ytterteltet ble jobbet opp av vinden, jeg måtte derfor improvisere med litt tråd og knyte igjen glidelåsdrageren. Resten av kvelden ble brukt til primusfyring og tørking av klær, mens teltet ristet ganske mye i vinden. BILDER: https://www.instagram.com/p/C5taP9zIFv0/?igsh=MTYya2RjZXh6eWl2Nw== Dag 7 av 7: Store Hansbunuten - Finse! Distanse: 7 km Temperatur: -1C - +4C Sikt: God sikt Vær: Litt sol, og litt regn. Vind: 6-8m/s, kastevinder på 10-12m/s Siste dag! Kanskje for første gang har jeg tid til å gå ut av «planlegging og gjennomføringsmodus», og kjenner i magen at turen snart er over og at krysningen faktisk kommer til å bli gjennomført! Krysningen av Hardangervidda har ikke bare tatt 7 dager. For meg har den tatt 3 år, på en måte. Siden jeg for 3 år siden lå i teltet, i storm, utenfor Krækkja, og dro ned til Haugastøl dagen derpå med halen mellom bena, har jeg hatt ett ønske om å fullføre det jeg startet på. Men, dagen begynte nydelig, og med lite vind. Flekker med blå himmel, og gløtt med sol, kledde fjellene i området veldig godt. Etter å ha pakket campen, for siste gang, begynte jeg på sjarmøretappen ned til Finse. Enda en gang begynte det å regne, og blåse litt, men det plaget meg ikke i det hele tatt. Jo nærmere jeg kom Finse, jo sterkere ble mestringsfølelsen. Og enda sterkere ble den av at jeg hadde gjennomført turen alene, i dårlige forhold, og med mange uværsdager i løpet av uken. Planleggingen av turen har også krevd sitt. Siden jeg har gått alene, og må klare meg på egenhånd, utenfor mobildekning, har jeg alltid måttet ha plan A, B og C, i tilfelle det skjer noe uforutsett. Jeg har snudd ruten i forhold til været, og jeg har flere ganger i løpet av turen møtt på folk som gir opp på grunn av vær og forhold. Det har fått meg og til å tvile. Da jeg ankom Finse kjente jeg meg: ustoppelig! For ett eventyr! BILDER: https://www.instagram.com/p/C5t2buaIsZc/?igsh=MTZmZHloYzcyNm0xZQ== IMG_5221.mov 73445371019__C9E1479D-05FF-41C1-85AE-72883D66D23A.mov

Mer fra de nordligste furuskogene. Gråsisiken er forholdsvis lettskremt, men sitter man rolig lenge nok så hender det de sitter rolig lenge nok til å bli fotografert. Ikke så lett å skille fra polarsisik, men foreløpig er jeg rimelig sikker på at det er gråsisiker vi har observert til nå.

Om folk ikke har peiling på villrein så er det bedre å være stille enn å komme med bare tull. "Det er bedre å tie stille og bli mistenkt for å være en idiot, enn å åpne munnen og utelate enhver tvil"

Med første levering av DAC Featherlite NSL 9mm stenger fikk jeg laget de to langsgående stengene. Noen førsteinntrykk fra stua: - DAC-stengene er noe, men ikke veldig mye stivere enn de orginale Nortent-stengene. Ikke overraskende så "føles" DAC veldig kvalitet ut i forhold. - For de langsgående stengene gikk det veldig fint med 40cm seksjoner over hele linja bortsett fra endene som er temmelig korte, som forventet siden det ikke er den største bøyen i disse. Et minus med at endene er så korte er at de er litt mer kronglete å håndtere ved nedpakking, siden strikken hele tiden vil rette ut leddet - Stengenes totalte lengde sammenpakket blir noe lenger enn de orginale, men det gjør ikke meg noe som alltid pakker teltstenger på utsiden av sekken. - Totalt en del lavere vekt per langsgående stang enn de orginale fra Nortent. Nesten 18% lettere! Færre seksjoner bidrar nok en del. DAC Featherlite NSL 9mm (inkl. DAC endestykker og Nortent strikk) - 210g Nortent 9mm (inkl. Nortent endestykker og strikk) - 247g - Ser jo litt kulere ut med gule stenger 😎 Jeg tipper jeg får resten av de bestilte stangseksjonene før neste helg, da blir det prøvetur med nye stenger over hele linja.

Wow, Norge på Langs er en lang tur! Jeg synes det er viktig at man kan ha det komfortabelt på tur, og har ett telt man faktisk gleder seg til å komme inn i når man er sliten, og kanskje våt og kald. For min del er det teltet som gir mest komfort per gram, så der skal man ikke være for kjip. Skal man være så lenge på tur, og bo i telt, er det vesentlig å ha en god bolig man kan sitte/ligge godt i og lage seg noe mat i ly for regnet. Men det er klart, med en ultralett sekk/telt kan man vel gå litt fortere. Men det er vel sjeldent så kjipt på tur at den må bli ferdig fortest mulig, tenker jeg da

Jeg hadde samme dilemmaet og endte med Soulo. Solgte da jeg fikk hund og var innom Allak før jeg landet på Unna. Har kjøpt og solgt mange telt brukt, men Allak er eneste jeg har angret på å ha solgt. Så når jeg skaffet en hund til så fant jeg også et brukt Allak og har nå både Unna of Allak. Allak er virkelig et supert telt for én mann og 1-2 hunder Tåler neppe like ekstremt med vær som Soulo (mer duk på like mange stenger), men det tåler fortsatt det meste av vær i norske fjell, også på vinteren. Samme geniale klipsesystem som gjør det enklere enn andre kuppeltelt å slå opp i vind. Fortelt i hver ende for solid lagringsplass og mulighet for gjennomtrekk på varme dager. Selvstående for leir på krøkkete plasser (eller bare å spare på antall tunge snøplugger man må ha med). Jeg har delt mitt med 3 huskyer og hatt komfortabel natt, men vil ikke anbefale for mer enn 2 hunder fast. Hundene synes alltid teltoppsett i stua er stas. Når jeg slår opp telt for tørk hender det de finner veien inn dit, så de liker åpenbart å sove i telt (selv om de ofte sover ute).

Selv om "alle" "alltid" setter teltet med/mot vinden ifht lengderetning så hender det vinden snur eller oppfører seg irrasjonelt på annet vis. Jeg opplever det som om det hjelper der du har stor avstand mellom stenger ifht vindfang. Vi har ved et par anledninger fått sidevind og f.eks vært ute og gjort om på bardunering undervreis. Som regel fordi vi ofte har camp og større sjanse for retningsendring på vinden i løpet av noen dager. Det har da vært åpenbart at elefenatøret hjelper med å unngå du får spinnaker mellom teltstengene. Vi ser grei forskjell ifht når vi slipper bardunen på elefantøret under omgjøring. Har du vind i "riktig" retning opplever jeg ikke at de har så stor verdi. Da er det uansett stramt oppsett som reduserer lyd og du får minimal belastning i området.

Kom ned fra fjellet på søndag fra en skitur med mildvær og regn, og har etter denne turen revurdert mine tidligere tanker om at jeg bare kunne slenge beddingen i pulken ved behov/om det regnet, og at det derfor går fint med bedding som ikke er vanntett. Går jo forsåvidt fint å pakke den ned om man ser på morgenen når tingene pakkes sammen at været blir vått, men å måtte stoppe i regn/sludd i liten kuling for å tømme luft fra Downmat 9 og og komprimere sovepose for å få plass i pulktrekket er ikke noe jeg ønsker måtte gjøre. Dette er ett værscenario vi opplevde og siden vi skulle til hytte på kvelden så lot vi det stå til for å se hvor 'gært' det kunne bli. (GWS stoffet på WM Kodiak'en er veldig vannavstøtende, så tok sjansen). Turmakkeren har en Fjellpulken Sleeper (Grønn sak) og jeg har en Piteraq HD XL. På Fjellpulken Sleeper er det vannavstøtende glidelåser, mens på Piteraq sin bedding er det glidelås #8. Resultatet var at det fløt rundt ca en liter vann jevnt fordelt i min bedding, der det ser ut til at mest vann har kommet inn i glidelåsen og en del i sømmene (lommene på toppen av beddingen) mens det i turmakkeren's bedding bare var litt vann/fukt og bare var spor etter vanninntrenging i sømmene rundt lommene på toppen. Ett triks er jo å eventuelt snu beddingen for å redusere vanninntrengingen. Det er ingen sømmer for lommer på undersiden av beddingen og glidelåsen blir da liggende mere beskyttet for været. Men da mister jeg lett tilgang til lommene, der vanntett pakkpose med tørre/ekstra klær og lunsj, feller, drikkeflaske, vindsekk, toalettpapir og en liten vanntett pakkpose med potensielt 'nødvendige' ting for dagen ligger. Så enig med @Marius Engelsen se etter en som er så vanntett som mulig, du vil da få en bedding som jeg mener er mer allsidig og kan brukes i større spekter av vær. Jeg skal se litt på muligheten for å værsikre Piteraq beddingen jeg har, eller eventuelt sy en ny selv. Siden det primært ser ut til å komme inn fukt i glidelåsen, kan jeg sy på en klaff over glidelåsen og med det redusere det meste av vanninntrengingen, og bruke eventuelt bruke sømforsegler (silikon) på eksponerte sømmer Her er ett eksempler på DIY Bedding laget av @esw

Kan melde om isfritt fra ende til annen 😃

MSR XGK expedition service kit inneholder deler til den du har og den nye modellen. Blant annet dyser, de passer ikke om hverandre. Om du har en bekjent som har ny modell XGK og har repsett, kan du kanskje overta noen deler derfra.

Og der! fikk jeg endelig ålet meg nærme nok en rype i snøen til å få et kurant bilde. Det har stått på ønskelista en stund!

For 3 år siden skulle jeg gå Høgruta i jotunheimen. Den ble avlyst pga. korona, men jeg ville ikke la friuken bli kastet bort på å gjøre nyttige ting hjemme. Hva som skjedde, og hvorfor turen ikke gikk som planlagt, kan leses her: Nå, 3 år senere, fikk jeg endelig fullført turen, til tross enda værre forhold! Noen av hovedgrunnene til at jeg kunne presse meg lengre i tøffe forhold nå var: 1: Jeg har mer erfaring med å gå i hard vind i fjellet. Primært etter turer i Jotunheimen. 2: Hyttene var koronastengt sist gang, men det var de ikke nå. Når jeg går alene, over hardangervidda, må jeg ha både plan A, B og C for at jeg skal ha muligheter dersom noe uforutsett skulle skje, eller uværet setter inn. Hytter gir en god ekstra sikringsmulighet.

Kopla i halsbandet.

Alle ryggsekker blir full uansett hvor store sekkene er. Jeg har gått fra å bruke en alltid full ( og svintung) 90L sekk, til nå å bruke en 65L sekk. Ikke bare er den tomme 65L sekken mye lettere enn den tomme 90L sekken, men jeg må være nazi når jeg prioriterer det som skal opp i den mindre sekken. Alt skal være mindre og lettere. Og dermed opplever jeg nå at jeg faktisk klarer å ha huset på ryggen med telt-sovepose-liggeunderlag-kokeapparat- fiskesaker-mat og alt det andre som gjør en tur hyggelig. Og likevel ikke bære over 16 kilo. Tips: Jeg liker whisky, men dagene der jeg kjøper en flaske på polet som jeg putter i sekken er over. Whiskyen tappes over på en tom plastbrusflaske. Og hvis man kjøper cask strength (som kan være nærmere 60%) vil en halv liter utgjøre 0,75L når man blander ut med litt friskt fjellvann som man ikke behøver å bære. Alle monner drar...

Er det ikke ganske ofte at det er forskjell på sommervarmen i nord og sør? Det er i hvertfall min erfaring - styggvær i nord betyr ofte godvær i sør og omvendt. Og på kysten kommer jo ofte den evinnelige tåka om varmen blir for høy - liker egentlig heller kald nordavind og klarvær. Varme er oppskrytt.

Skulle "bare inn å kikke" på Jakt & Friluft i Arendal... Kom ut igjen med en ny Fjällräven-jakke. https://www.fjallraven.com/no/no/herre/jakker/hverdagsjakker/sten-jacket-m?_t_q=sten+jacket Tenker å bruke den som enkel beskyttelse mot vær og vind på turer i høyden om været/temp skulle forandre segnår man ellers bare har på en t-skjorte. Litt slik jeg bruker Singi Trekking-skjorta. Veier lite, pakker lite og luftig nok for vår, sommer og tidlig høst. Regnjakke er det ikke, så engangsponcho må nok med i sekken i tillegg om det er utrygt for regn. Likte denne nye lyse fargen, skulle hatt en Vidda Pro også i den.. Så må kanskje handle en Vidda Pro til også nå da Fikk 600,- rabatt på fullpris, så godt fornøyd

Jeg var på sykkeltur i nord i fjor sommer med rekordvarme og skyfri himmel, faktisk dagstemperatur på 30 grader på Senja. Varme, midnattssol og månelandskap gjorde at jeg til tider måtte sove i skyggen av teltet istendenfor inni. 🥵 Jeg synes 10-15 grader er fin sommertemperatur når man skal være i aktivitet.

Pakker posene rett i kløven, og de er store nok til å fylle hele rommet. Pleier å putte i posene først, og så fylle de opp. Passer på å ikke ha ting med skarpe kanter inni, eller ting som lett går i stykker. Stort sett kun hundefôr og så mye av min egen mat jeg synes det er forsvarlig for hunden å bære. Jeg har den vanen at jeg plukker med meg all søppel jeg kommer over i fjellet, som dessverre kan være litt. Har derfor en søppelpose i hver kløvlomme også, oppå pakksekken. Da er det taskt å ta med seg ting, og kombinert med mitt eget søppel får jeg etterfylt volumet i kløven etterhvert som den tømmes. Også får huskyen muligheten til å gjøre en god gjerning på sin eiers vegne 😅 Har samme boka, men ikke testet den løsningen 😊 https://www.jaktdepotet.no/kinetic-icefishing-hold-all-pilkestikke-bagg Bestilte futteralet fra Jaktdepotet. Ikke testet ennå. Det blir med på en ukestur på Beiarfjellet om ei ukes tid. Men er greit polstret, så bare kvaliteten holder mål blir det topp.

I følge denne videoen så var Vern1 teltet som ble ødelagt av vind allerede skadet og plassert feil i forhold til vinden. Siste halvdel av videoen er bare komisk - skolegård-drama mellom hobbyyoutubere.

@Marius Engelsen veldig gøy lesning med en ærlig turbeskrivelse. Det er nok noe du kommer til å huske resten av livet!

Støtter opp om disse skoene. Begge mine har brukt disse. Lette gode å gå i, godt feste og god holdbarhet.

Enig i poenget her til en viss grad - Men teltet MÅ i mine øyne klare opptil minst 25 m/s i kastene i forhold til vekten den har. Litt irrelevant til poenget, men jeg ser stadig vekk (snakker ikke kun om UK Youtubere nå) telt som barduneres eller settes opp middels dårlig. Et dårlig oppsatt telt kan brekke i langt mildere forhold enn det ellers ville tålt ved et skikkelig godt oppsett, så jeg tror ikke på enhver påstand om teltstyrke før jeg har erfart det selv😁

Jeg tror det kan ha bittelit for seg for sidevind for mindre bevegelse i duken/så duken ikke kommer borti innerteltet. Eventuelt en unnskyldning for å ikke sette opp teltet like stramt og godt ut i lengdene (=stram duk). Jeg har aldri følt jeg har savnet dette. Med godt oppsett og "optimal" vindretning er mitt Keb svært stille, og det skal ganske kraftig vind til før det kommer mer lyd enn en slags during i teltet. Nå kan det hende at bunn-pluggpunktet midt på duken hjelper mye her for så vidt.

Det er noen grove vektforskjeller det kan være greit å være klar over på disse beddingene. 200 SF fra Fjellpulken veier f.eks. Hele 2,4 kg(!), men har igjen også en vannsøyle på 15000mm og "all the bells and whistles". En av Sydvang-modellene får du ned i 0,8 kg og Piteraq på 0,6 kg - Bare for sammenligning.

Jeg er ikke så sikker på at det utelukkende er miljøvern som er begrunnelsen for slike tiltak med å ta med avføringa ut av populære turistområder, men like mye helsemessige tiltak. NINA har gitt ut et temahefte om «Sporløs turisme» i Lofoten som omhandler dette, og de har tatt vannprøver i området i ulike situasjoner, og det viser seg (som forventet) at konsentrasjonen av E. coli i vannet på slike steder er relativt høy, som igjen øker sannsynligheten for at folk blir syke. Litt uappetittlig å drikke slikt vann selv om man fosskoker det, synes jeg. Visstnok er det en del turister i Lofoten som ikke tenker så mye på dette, og benytter vann fra bekkene som drikkevann. I slike områder hadde jeg aldri funnet på å drikke av vannet selv. Utafor «allfarvei», altså i mer øde områder, så er vel dette et mindre problem. Sporløs turisme: Vi testet hvordan vi kan redusere forsøpling og legge til rette for sporløs turisme i Lofotodden nasjonalpark Et utdrag fra temaheftet (s. 15): Tilhørende tabell:

Det ble en fantastisk tur til slutt, og både Georgia og Azerbaijan er to lang jeg virkelig sterkt kan anbefale alle å dra til. Fantastisk natur, hyggelige folk, og billig å reise :=) Nå er jeg i full sving med planlegging av min neste ekspedisjon, som starter i Januar 2025. Håper folk vil følge med på den også. Hadde vært kjekt om dere vil abonnere på min YouTube kanal https://www.youtube.com/channel/UCYDQLlVtErSgI5V3Kq-xFdA

Del 1 Del 2

Vemodig når det som normalt skulle skje i mai skjer i april. Tok en beslutning på å bruke føten innover veien i Simskardet - det var ganske tungt å gå, men skiføret ville blitt enda verre tror jeg. Sitter nå mellom bruene ved sommerparkeringen - det er stor vannføring og isgang og det er utrolig tidlig, men sånn er det i år. Ikke lett for di som ferdes inni fjellet når det blir bare mildvær regn og vind.

I eldre tider ble vel reinen jaktet på av ulv og jerv, også om vinteren? Å løpe om vinteren er vel derfor ikke unaturlig for reinen, og å jaktes av rovdyr må ha vært stressende. Hvorfor takler ikke villreinen stresset fra fjellturistene idag? En viktig grunn er visstnok matmangel fordi reinen ikke har tilgang til de naturarealene den hadde før. Vidda er bygget ned og stykket opp. Så problemet er antagelig ikke at reinen løper om vinteren, men at den ikke har nok steder å løpe. Naturforvaltningens løsning er å fjerne fjellturistene. Det bør ikke fjellturistene akseptere, fordi problemet er arealpolitikken. Arealer bør i stedet restaureres og tilbakeføres til naturen, først RV7. Skulle vel tro det blir mer mat (og mindre stress) på gjenlevende villrein når store deler av reinstammen (tusenvis av dyr) er skutt som følge av skrapesyke?

Ja. Jeg har brukt den røde gummireprasjon fra biltema, og casco rubberfix/liquisole. De tre variantene er dårligere enn Aquasure. De fungerer greit til enkelte ting, men det virker som de tåler sollys spesielt dårlig og blir lett gul og hard etterhvert.

Og der demonstrerer Andrew Park akkurat det jeg prøvde å få fram. Løsningen er altså en kort stang, gåstav, pinne/kvist. Eller, som han sier, teltet skulle hatt mer bue/brattere vegg mot vinden:

Tur gjennomført! Det ble rett under 200 km fra 22.03 til 02.04. Vet ikke om jeg kommer til å skrive noen turlogg, men legger igjen story-highlight lenke til Instagram + litt bildedryss under https://www.instagram.com/s/aGlnaGxpZ2h0OjE4MjU2NDcxNTYxMTY5OTgx?story_media_id=3336636211525653260&igsh=OXNzMWY4b2RueG9k Jeg hadde selskap de to første dagene av turen; kjekt med stort fortelt med god plass til to pulker! Høyre Alfa Vista sko har begynt å lekke. Jeg mistenker at noe skjedde med membran eller såle når jeg nesten stillestående holdt på å tryne, men klarte å holde meg oppe på bekostning av mye krefter/vridning av skoa i bindingen som tviholdt på taket. Resten av turen er evig våt på foten 👍 De første dagene kjørte jeg dampsoerre, men det var rett og slett ikke kaldt nok til at jeg følte det ga noe verdi. Ref. Ikke kaldt nok ble hver kveld en kamp om å justere tempen i soveposen. Burde brukt 3-sesongspose på denne turen (etterpåklokskap osv). Svetting i posen og generelt vindstille netter førte til mye fukt i posen. To dager i skikkelig whiteout ble det. Krevende for sinnet. Nyter litt goder på Rondvassbu. Det ble teltplass med full pensjon. Vanskelig å ikke gå for etter en lang dag i whiteout. Keb-spotting! Kvistet rute (ikke i DNT-kartet) over fjellet fra Dørålseter var mildt sagt spennende. Jeg tror ikke tung pulk var målgruppen her. Både på vei opp og ned på andre siden måtte skiene av flere ganger. Tynt med snø nord for Rondane På vei over Dovre Nasjonalpark Hjerkinn!