Vinnerliste

Er prisforskjellen stor og produktet koster endel, så pleier jeg og spørre om de kan gjøre noe med prisen. Men om prisforskjellen er relativt liten så betaler jeg heller ekstra for å handle lokalt

Så ramlet det en msr zoic 2 ned i postkassa i dag. Godt hjulpet av super tilbud hos milrab. Skal ta overta etter mitt godt brukte north face roadrunner 23. Kuppeltelt me 2 kryssende stenger og mesh innertelt. Skal sette opp og teste nå i helga. Lufting, lufting og lufting er poenget. Hadde planer om å kjøpe hilleberg denne gangen og da modellen staika. To helt ulike bruksområder men pris og behov ble utslaget denne gangen. Blir mitt første telt fra msr og er litt spent. Som alt annet nytt blir det morro å teste. Mvh Tore

For meg handler det om to ting: Gjøre snøret mindre synlig for fisken, og ha et par meter med litt mer fleksibel line for kjøring av fisk. Multiliner er helt "døde", og det er (etter min subjektive erfaring) større sjanse for at fisken rister seg av.

Jeg bruker 0,10 multi og 0,22 fluorc fortom. Bruker denne knuten, funka på som fy👍

For gå HELT tilbake til starten av tråden. Kan det være nyttig med VHF i kajakk? ——————————— Jeg prøvde den nye VHFen ute i havet i går, det var jo blikkstille, og da var det fint å komme helt på utsiden med England som neste stopp I forhold til den gamle cobra VHFen min er den nye Standard Horizon noe HELT annet! Den gamle må ha vert ødelagt eller noe sånt, for denne har mye mye bedre dekning. Jeg hører kystradioen klokkeklart, og kystradioen hørte meg, også når jeg var omgitt av fjellknauser på alle sider inne i Løno vest i havet, uten fri sikt noen steder. Radioen er lett og superrask å bruke, og vannet renner ut av høyttaler/mikrofon slik at man hører og blir hørt også om den skulle ha vert i vannet. Klar og tydelig lyd! Til sammenligning blir mikrofon og høyttaler på den vanntette tastemobilen min, og den vanntette iPhonen, ubrukelig om de får vann i seg (inntil de har fått tørket igjen). Batteritiden er upåklagelig, foreløbig 24t inkludert litt bruk og mye lytting, nå står den i vinduet og tømmer batteriet, men det er fortsatt en del igjen. Via kystradioen kan man ringe gratis, bli oppringt av de hjemme, bruke «følg meg» tjenesten be om værvarsel/bølgevarsel/informasjon om når tidevannet eller strømmen snur, få medisinske råd og kontakte venners vhf på sjøen i hele landet (via kystradioen om de er utenfor din rekkevidde). Skal man padle eksponerte strekninger, eks. rundt Stadlandet, kan man spørre kystradioen om forholdene rundt der (om redningsskøyten har gått forbi, kan de gi deg helt fersk info om forholdene) og samtidig bruke «følg meg». Det gjør behovet for mobiltelefon ganske mye mindre. (Kystradioen kan kontaktes via mobil også, om man ikke skulle få kontakt via VHF for å melde fra om ankomst ved bruk av «følg meg»). Og i tilfelle man er den eneste som hører en nødmelding i ett område, kan man videresende den. Jeg tegnet lisens, sånn at jeg kunne få kallesignal og legge inn masse informasjon om nødkontakter, kajakken, meg selv, ferdigheter, utstyr etc. som de har tilgang til ved eks. nødkalling eller andre behov. Så ja, jeg tenker foreløbig en VHF er nyttig å ha for oss som padler mye kajakk, spesielt på lengre turer. Jo flere som har det, jo større blir sikkerheten på sjøen. Så nå blir den med på de fleste turer (den er jo knøttliten), samtidig kan jeg benytte muligheten til å sjekke dekningen i områdene jeg ferdes i

Nå synes jeg mange her er veldig negative til et program ingen har sett. Jeg gleder meg til serien, Monsen er alltid helt konge. Håper serien vil ha likheter med kompani Lauritzen hvor folk må utenfor komfort sonene sin og gå inn for oppgavene og ikke som i 71 grader Nord hvor de alltid skal ha med sutre kopper og plageånder i begynnelsen av programmet før vi endelig blir kvitt disse.

Spar meg for flere kokkeprogrammer Spar meg for flere programmer om oppussing og interiør Spar meg for flere sangkonkurranser Spar meg for flere programmer om folk som skal selge bolig eller gjette verdien på dem Spar meg for flere programmer der noen skal finne seg kjæreste Spar meg for flere dårlige komiserier Spar meg for flere talkshows uten innhold Spar meg for flere allsang - konsepter Spar meg IHVERTFALL for flere programmer der folk stenges inne på hoteller og skal stemme hverandre ut Alt dette sparer jeg ganske enkelt meg selv for Men kommer det flere programmer om og med folk som er på tur, skal jeg sjekke det ut.

Pruter dere på sportsbutikken når dere kjøper dyrere ting? Jeg gjorde det aldri før, men etter noen butikkbesøk med min meget prisbevisste svigerfar som kan finne på å prute på en pakke spiker, gjør jeg det konsekvent og har gjort det de siste årene. Meget sjelden at jeg ikke får avslag. Typisk fra 10-30%. Oftest så enkelt som å bare spørre høflig og med et smil om de kan gi meg en god pris/dagens pris/godværspris/styggværspris o.l. Noen ganger fungerer det også ved å vise til nettpriser hos andre, og si at man ønsker helst å handle lokalt, men synes det blir veldig stor differanse i pris. Ved alle tilfeller ser jeg meg ut personale som virker som om de har jobbet i butikken en stund og har erfaring, og dermed med større grad av sannsynlighet har myndighet til å gi rabatt. Hva gjør dere? Det er jo ikke noen prutekultur i Norge i utgangspunktet. Er det sært av meg å prute? Pruter forøvrig aldri aggressivt så det er sagt.

Kanskje høre med lokale klatrere eller folk som jobber i fjellsikringsfirma? Disse bør ha rett utstyr og kompetanse til å vurdere slikt?

https://www.fjellsport.no/marmot-helium-cobalt-blue-blue-night.html?channable=e80712.NjQ1NTc5&gclid=EAIaIQobChMI5e_Nqves6wIVSNiyCh0sbQ8QEAQYAyABEgIxmPD_BwE Ser noen nettsider opererer med t-lim på -10 og andre med -12 🤔

Kjøre opp til Hajern fra Lågendalen nord for Hvitingfoss, er det bom du kan bruke bankkort og fiskekort kan kjøpes i en kasse der.

Naturvern er så mye forskjellig, så begrunnelsen trenger ikke være lik. Det er vel heller ikke gitt at Fyresdals modell er den beste.. Det viser seg jo i svært mange saker at ikke nødvendigvis kommunen er det beste nivået for å regulere dette.

Pruter om det er større forskjell enn et par hundre kroner på prisen. Noe ala "jeg ser at prisen på denne varen er betydelig lavere på nett, men jeg ønsker jo å handle her, så om dere kan nærme dere kjøper jeg heller nå enn å handle på nett" funker stort sett alltid for meg. Ofte ender jeg da opp med å få avslag som legger seg under billigste nettpris Her snakker jeg om butikker utenom de største kjedene, der syns jeg det er lite å hente, om de ikke har prismatch.

Fluorcarbon er også mono.. Mono = monofilament, altså i motsetning til multifilament (flettet). Det er ingen tvil om at fluorcarbon er bedre både på bruddstyrke og synlighet enn vanlig mono, men det er også et miljøaspekt her. Jeg forsøker å unngå bruk av fluorkarboner så langt jeg klarer (membranklær, skismurning, fiskesene osv) og har derfor gått over til vanlig mono igjen. Må opp litt i diameter for samme styrke. Der jeg kunne klare meg med 0,17 fluor før, bruker jeg 0,20 mono nå. Jeg savner nok fluorcarbonfortommen mer til fluefisket da den er stivere og legger flua penere på vannet. Denne egenskapen synes jeg ikke er så viktig for slukfisket. Jeg bruker forøvrig kirurgknuten for å skjøte multi og mono, men bare dersom diameteren ikke er alt for ulik. Den opplever jeg å være raskest og enklest med valne fingre og det gir en liten knute som lager lite friksjon. (Husk å ha et godt verktøy for å klippe tampene helt ned. Det har mye å si for hvor glatt knuten blir.) De gangene jeg setter sluk i bunnen og mister den, ryker det i slukknuten, ikke i fortomsknuten. Den er derfor sterk nok for meg. (Men når det er sagt, når man har knyttet sin favorittknute nok ganger så sitter den automatisert i fingrene).

Har brukt UNI-UNI i alle år med ca 5 surringer på monosiden og ca 10 på braidsiden. Brukt mye 0.12 braid og bruker da typisk. 0,20 til 0,28 i fortom avhengig av fiskesituasjon, vann, fisk osv. Har som oftest brukt FC da jeg stort sett har hatt spoler med dette tilgjengelig fra fluefiske. Den er hardere. Det er den egenskapen jeg ønsker mest. Bonus er at den er enda minde synlig i vann da lysbrytningen i FC ligger nærmere vann enn vanlig mono. Folk får fisk også uten fortom så i noen situasjoner er neppe denne bonusen utslagsgivende.... Jeg er enten veldig nøye med knuten og kan da kaste med denne inne i stangringene, men lager som oftest fortommen slik at den er ca like lang som det jeg praktisk klarer å kaste med utenfor fortommen, for en sjelden gang lager knuten surr uansett når den skal gjennom ringer osv. Da minimerer jeg den muligheten...

Det varierer. Men jeg har ofte handlet en del på samme sted og slått av en prat eller to. Da er det langt enklere å få prutet litt senere når jeg skal kjøpe dyrere ting. Mange butikker har klubbavtaler med 10-30% så det er ikke umulig for de å gi litt rabatt, hvertfall på dyrere ting. Men gjelder gjerne å velge en ansatt som ser litt dreven ut. Lørdager med mange ekstrahjelper er dårlig dager, også fordi det som regel er mye folk i butikk.

Bruker synmat UL 7 LW. Er 187 og 100kg. Jeg synes jeg blir sliten i rygg hvis jeg pumper det for hardt. Etter at man legger seg vil jo kroppsvarme gjøre at underlag blir hardere enn da det ble pumpet opp. Har også brukt den med å sitte på knærne og henda og da skal en akkurat ikke klemme det helt sammen. Pp vinteren bruker jeg downmat 9. Jeg har nok lengde i teltene til å legge en pakkpose ovenfor underlager, så har jeg en pute oppå det. Da blir liggelengde enda lenger, synes det fungerer best for meg som sover mest på siden og magen.

Denne vedfyrte vannkokeren og er et godt alternativ hvis man kun skal koke vann. Den brenner kvist. På det ene bildet er kvisten fuktig siden det hadde regnet, derfor mye røyk før det ble skikkelig varmt. Det er den kvistbrenneren jeg synes er aller enklest i bruk, spesielt når kvisten er fuktig, men den kan som sagt kun brukes til å koke vann. Hele greia tar 0,6 liter og veier 540 gram (jeg har også en større som er bedre hvis man er to personer). Når den pakkes vendes skåla under bunnnen opp ned og går da inn i selve bunnen av kjelen. Kjelen er hul i midten og fungerer som skorstein der kvisten mates ned fra toppen. Vannet ligger rundt skorsteinen. Det finnes også et kryss man kan sette på toppen av skorsteinen der man kan plassere en vanlig kjele om man trenger det, men det må alltid være vann i kjelen når den fyres uansett (på bildet med mye røyk har jeg brukt de to delene til dette krysset som underlag for å få kjelen til å stå beint).

Vel, friluftsliv er kjedelig. Fantastisk, deilig kjedelig.

Er det ikke mulig å la være å lese kronikker, akkurat som dere påpeker det er så lett å la være å se noe på tv?

Det er avsindig mye TV jeg ikke gidder å se (faktisk det aller meste), men jeg skriver da for f.. ikke kronikker om det!

Målet var Sandgroveggen (i Molde kommune). Kjørte av ved E136, mot Brue, og over på anleggsvei (grusvei) som går opp til fjellet. Det var tett tåke, med 4-5 meters sikt. Kjørte i sneglefart i lang tid. Det åpnet seg litt da jeg kom godt opp i høyden. Siden jeg kom frem sent og det var dårlig vær/sikt, valgte jeg å slå opp telt rett ved bilen. Fryktelig mye mygg! I fjor kjøpte jeg inn et stort og billig telt i forbindelse med en overnattingstur med en nevø. Hadde en overnattingstur med han sist helg, og teltet lå derfor i bilen. Fint med stort telt, gir luksusfølelse. Neste morgen var det kjempeflott vær. Utsikt mot målet. Kastet telt og alt annet i bilen, tok på meg den lille dagstursekken, og startet gåturen. På andre siden av fjellet, mot målet. Ganske bratt med en gang. Dårlig form og stekende sol gjorde at svetten begynte å renne med en gang. Utsikt mot Børa. Ett stykke opp, var det plutselig en liten hare som hoppet ut få meter fra meg. Tok frem kameraet, i håp om å få se den igjen. Var klar til å ta bilde. Litt lengre opp, satt den plutselig på en stein. Veldig vanskelig å se. Ett sekund etterpå hoppet den bort. Jeg var ikke rask nok til å ta foto. Etter hvert som jeg kom lengre opp, og fikk se videre fremover, tenkte jeg at det går ikke an å komme seg opp der. Ved Sandgrovsnyta, tenkt jeg igjen at det går ikke an komme seg opp der. Men fortsatte likevel, for å se hvor langt jeg kunne komme. Før jeg begynte på det bratteste, og underveis, hadde jeg hele tiden i tankene om alle nyhetene om folk som sitter fast i fjellet, ikke finner veien opp/ned og må ha hjelp. Enkelte ganger kan det være enklere å komme seg opp, enn ned. Det å måtte få hjelp av noen kan trolig være litt ekkelt/pinlig. Men når det ikke var og ikke hadde vært mobildekning siden jeg kjørte opp, ville det heller ikke være mulig å tilkalle hjelp skulle behovet oppstå. Jeg var, som alltid, veldig OBS på at jeg måtte være 100% sikker på at jeg også kom meg ned uten hjelp. Ingen sti eller andre merker som viste hvor jeg skulle gå. Det så ut som det var bedre å gå litt på høyre-siden. Men mulig jeg valgte helt feil. Etter hvert som jeg kom lengre opp, ble jeg mer og mer ukomfortabel. Det ble brattere, glattere og mer vanskelig. Kjente at jeg begynte å få problemer med nervøsitet, alt for bratt for meg. Tok noen bilder, og startet turen ned. Her skulle jeg trolig ha sett Eikesdalsvatnet. Måtte sette meg på ræva og skli/krabbe for å komme ned et par plasser. Var en lettelse når jeg kom ned fra det bratteste. Kikket tilbake, for å se etter en bedre rute opp, men var ikke noe som var veldig tydelig bedre rute. Dette er trolig en enkel tur for noen som er vant til brattere terreng. Men for meg, alt for usikkert. Kjenner at det jeg blir "ekkel" i kroppen bare å se på noen av bildene som jeg tok på det verste/bratteste. Valgte en annen rute videre ned. Utsikt mot Børtjønnin. Gikk en tur innom Geitsida på vei tilbake, en "omvei" på ca. 6 km. Ble litt tåke. Utsikt fra Geitsida. Skuffet over at det ikke ble noe utsikt mot Eikesdalen/Eikesdalsvatnet. Fra Geitsida mot Sandgroveggen. Litt fugleliv på vei tilbake. Etter gåturen, ble det tid for en tur på et vann med packraften og litt fiske. Men å fiske midt på dagen i stekende sol, har aldri gitt noe resultat for meg. Men fint å være ute på vannet i et par timer. Da klokken var 17, var det på tide å slå opp telt. Valgte å bruke det store teltet igjen for litt luksus. Camp ble bare 150 meter bilen. Hadde luftmadrass og en vanlig overmadrass, bedre enn min egen seng. Siden det ikke ble noe fisk, måtte jeg åpne matkassen i bilen. Ble potetmos og joikakaker. Kjempegodt når man er veldig sulten. I 23-tiden begynte det å bli litt vindt. Teltet bråkte ganske mye. Ca. en time senere våknet jeg av kraftig vind, og teltet hadde problemer med å stå. Da var det ikke så mye valg. Pakket sammen, tok ned teltet i mørket. Det var ikke SÅ mye vind, bare elendig telt. Fint å se stjernehimmelen i mørket. Valget var å slå opp mitt vanlige telt som tåler vind, eller å kjøre lengre ned og slå opp telt. Valgte det siste. Men det var lengre å kjøre enn jeg husket, så brukte 40 min. Akkurat da angret jeg. Tidlig neste morgen var jeg sliten, og det ble ikke noe mer tur. Kjørte til Dovrefjell, der ble det frokost og rydding/organisering av en stappfull bil med turutstyr, før jeg kjørte hjemover. Alt i alt en fin tur. Blir trolig flere turer til dette området.

En helt fersk og fin oppdatering av Topokart er tilgjengelig i AppStore: Lagt til ny genial funksjon som viser distansen fra din posisjon (takk til Lars Fredrik for tips!) Topokart husker nå hvilket bakgrunnskart du brukte sist slik at dette blir valgt når du åpner appen neste gang. Notat-felt for punkter og sporinger hopper nå opp om det faller bak tastaturet. Små justeringer og forbedringer av måleverktøy. Små justering og forbedringer på grensesnitt.

Veldig bra poeng. Det hadde også vært en merkelig vinkling om en mann skulle skrive en artikkel om sutrete kvinnfolk på tur. Det ville vel blitt manns-sjåvinisme. Slipper litt billig unna her syns jeg. Det blir jo også på en måte kritikk av Jens Kvernmo, noe som jeg ikke syns er på sin plass. Det er så mye ræl på TV, så hvorfor noen skal bruke energi på å kritisere slike program er for meg helt uforståelig.

For å si det sånn, jeg ser heller litt saktegående villmarkstv enn å lese sutre-kronikker på NrK. Meget merkelig å ha slik ensidig fokus på MENN, mens "skrekkeksempelet" som trekkes frem i kronikken er en dame. Forsåvidt enig i at det kunne vært interessant med en serie med fokus på historie, botanikk og fauna, f.eks i Ingstads fotspor eller lignende, men det har ingenting med nåværende seriers kjønn eller innhold å gjøre.

Jeg bruker Aeropress GO. Har tidligere hatt vanlig Aeropress men nå byttet ut med en liten kjekk GO. I tillegg så har jeg en liten kaffekvern i metall fra fireboxstove. Det er vel ikke de som lager den men de har satt merket sitt på den i hvert fall. Kvern passer oppi Aeropress GO-kit.

Dette blogginnlegget har strengt tatt ikke så mye med fjellvandring å gjøre, men jeg legger det ut likevel (da det jo er relatert til en fjellvandring). Etter å ha gått fra München til Venezia over Alpene og Dolomittene hadde jeg noen få dager i Venezia. Har oppdatert bloggen med noen bilder fra de dagene: Der Traumpfad: Venezia (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/venezia.html) Kveldslys over Canal Grande.

Det ble ikke padling sist helg, så da måtte jeg padle i uken. Dermed ble det bonuspadleonsdag i klubben og vi hadde en fin kosetur med innlagt trening, slalåmløype og multepause i fine omgivelser. Nærturer er ikke å kimse av. Mer i bloggen HER.

Jeg padler ikke kajakk og heller ikke i saltvann. Men som tidligere sjømann i handelsflåten, har jeg noe erfaringer med småbåter, både mindre fiskebåter og seilbåter. De var (den gang) ofte umulig å se på radaren. Så ikke stol på at store båter ser dere på radaren. Å se dere med "blåtte øye", er også tvilsomt spesielt i mørket. Båter som handelsfartøy har også liten evne til å raskt korrigere kursen og ennå mindre stoppe. Små båter skal også vike for store farkoster. Så hold dere unna og det burde ikke være vanskelig. Er nok verre med mindre raske båter. Signal penn, er jo et godt råd. Men, dere bruker vel hodelykter. Og mange hodelykter har også blinkende lys. Er dere usikker på om en båt ser dere, still om lykta til blinkende hvitt lys og rette det mot båten som nærmer seg, så blir dere nok sett. Å bruke tid på å kalle opp båter, som nærmer seg raskt, ville ikke jeg brukt tid på. Heller fokusert på å holde avstand for kryssende kurs.

Har blitt veldig glad i min Trangia Triangle etter at jeg kjøpte den. Helst med spritbrenneren, som da er helt lydløs. Fordelen med denne er jo at jeg har fullt Trangia 27-serie-kjøkken fra før både med sprit- og gassbrenner. Så da kan jeg heller å ta denne med på dagsturer eller mindre overnattingsturer der man ikke trenger allverdens av kjøkkenutstyr for å spare både vekt og plass i sekken.

Det er enkelte områder som har egne lokale forskrifter for å hindre spredning av Gyrodactylus salaris. Her vil det være krav om at utstyr som skal flyttes fra vassdrag til vassdrag skal tørkes/desinfiseres.

Jeg bruker en vanlig kombinert flat/dyp tallerken i matsikkert plastmateriale. Men den gaffelen og skjea jeg bruker har litt spesiell historie. En svært lang dagsetappe i Troms inkluderte en vandring i Langdalen (den bærer navnet med rette). Jeg hadde ganske høy feber og var nokså dårlig, men i en pause bak en stor stein så jeg det glimtet i noe blankt i bakken. Jeg ble nysgjerrig og gravde litt i jorda, og fant da en nedgravd gaffel og en skje merket "hæren". Kraftig og solid metall, og slett ikke noe for gramjegere, men siden har det vært mitt spisebestikk på tur. Sammen med en kniv laget av leggbeinet på en rein, fått av en same i Finnmark.