Gå til innhold

Vinnerliste


Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 06. nov. 2019 i alle områder

  1. Haha! Dagens! Jeg lar den stå! 👍👍🤣🤣
  2. Disse skal du ha : https://www.fjellsport.no/hilleberg-bardun-rod-hvit-3-mm-x-25-m.html?q=hilleberg bardun https://www.fjellsport.no/hilleberg-strammer-for-3-mm-bardun-10st.html?q=hilleberg bardun
  3. Tur til Ånderdalen på Senja i helga. En fantastisk slitetur i djupsnøen, som etter 7 timers trakking av spor til hunden endte i ei teltovernatting. Hytta nådde vi dagen etter😊 Fantastisk med vinter, selv om føret var heftig for to og firebeint😊
  4. Investert i verktøy til acapulkaen:
  5. Her lukter det penger å tjene på å produsere stangkanaltørkestang 🤔
  6. Søren og! Har teltprodusentene holdt denne problemstillingen skjult for oss i så mange år??
  7. Mattisrudlå, Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten. Tirsdag tidlig i november. Flott vær. Kaldt, men klart, sol og vindstille. Været burde utnyttes til tur. Slike dager er det ikke for mange av, og det blir alltid for få turer... Temperaturen er det som legger hindringer i veien for tur i heia. Det er kuldegrader og is. Noen bruker isbrodder og tar seg fram som om det er sommerføre. Jeg er skeptisk til alt som minner om glatt føre. Hjemme var det 3 grader. Yr meldte om temperaturer så vidt over null. Hvor kunne det da passe å gå? Jeg har en stund gått med planer om å ta en tur fra Gramstad, mot Paradis-skaret opp Rinda og til Bjørndalsfjellet over Mattisrudlå. Det er mulig å utvide denne turen med Fjogstadnuten og om alt stemmer og det går greit, så kan Dalsnuten også legges inn. Med andre ord en tur der det er mulig å gå i to – to og en halv, eller tre timer, alt etter humør og form. Denne turen passer bra en solrik dag med lite vind. Det var tre grader innover, men is på pyttene. Det så ikke ut som om det ville være helt isfritt rund Gramstad. Nå var planene for dagen lagt, så her var det bare å stå på, men jeg var skeptisk.... Jeg ble ikke mindre skeptisk på vei mot Paradis-skaret. Det var is og glatt. Bakken opp mot Mattisrudlå er både bratt og litt «utsatt». Det hender jeg går opp bakken uten å tenke på høyden og at det er langt ned, bak meg. Denne gangen var det ikke lett å komme opp. Pulsen var høy, og ikke bare på grunn av anstrengelsene i oppoverbakken. Det var heldigvis ikke mye is i stien, og det var tørt. For nesten alle andre, var forholdene helt greie, og de aller fleste har ikke problemer med denne bakken i det hele tatt. Jeg kom selvsagt opp – i god behold, og fortsatte mot Bjørndalsfjellet. Der traff jeg to karer som også var på tur i finværet. Vi fikk en kjekk prat, før jeg fortsatte mot veien og de mot Paradis-skaret. Nede på veien kikket jeg på klokka. Det var ikke spørsmål om å gå mot Fjogstadnuten, I det flotte været, var det nærmest en selvfølge, men hva med Dalsnuten. Jeg tok oppover bakkene mot nuten, og fikk en kjekk tur over flyene. Her var det rimelig tørt, bare enkelte sorpehull, som det var lett å komme over. Det var egentlig bra forhold, og jeg kunne holde litt fart. Nesten nede ved Revholstjørn, var det på tide å vurdere Dalsnuten. En kjapp kikk på klokka fortalte meg at jeg kom til å bruke godt over tre timer om jeg la turen om toppen. Det syntes jeg ikke var fornuftig, og labbet i vei mot Gramstad. Helt til jeg begynte på veien rundt Revholstjørn, hadde det gått greit. Jeg kunne etterhvert kjenne at jeg hadde gått noen kilometer, og at det skulle være greit å sette seg i bilene. Det var likevel slik at jeg fortsatt hadde overskudd og greie bein. Jeg hadde nok vært adskillig mer stiv og støl om jeg også hadde tatt turen om Dalsnuten. Les hele artikkelen
  8. Jeg savner spørsmålet: Hvor ofte kaster du posesnusen i urinalet? * Aldri - Fordi jeg skjønner at noen faktisk må plukke den ut derfra. Og at uansett hvor nedbrytbar den er så vil den ikke brytes ned i urinalet. Sjelden - Fordi jeg er så full at jeg ikke tenker på at noen må plukke den ut derfra. Alltid - Fordi jeg er en bortskjemt jævel som gir faen i at noen får den kjipe jobben med å plukke den ut derfra.
  9. For å gjøre en ting klart en gang for alle: Posesnus ( musebleier) er pokkern meg ikke snus. Eneste grunnen til å snuse posesnus er om man vil slutte med vanlig snus. Eneste grunnen til at posesnus skal selges i Norge er at den er på resept for folk som vil slutte å snuse
  10. Jeg gjorde miljø- og helsevalg rundt dette for 4 år siden og sluttet på dagen etter ca 25 år med snusing. Det var kjipe 2 måneder direkte etterførlgende valget, men etter det har dette fungert helt utmerket. Anbefaler alle miljøbevisste å gjøre samme valg. Registerer ellers at man i undersøkelsen ikke skiller mellom porsjonssnus og annen snus, noe jeg synes er særdeles relevant i en slik undersøkelse....
  11. Jeg har litt lang og smal fot, og jeg opplever den som romslig. Jeg kjøpte den brukt her på forumet, og siden den ble sendt i posten kunne jeg derfor ikke prøve den først. Den funker fint til lengre turer, men den er litt for dvask i skaftet til kjøring. Den forsvarer sånn sett navnet Svalbard for den passer nok for turer der. Varm og god.
  12. Takk, mange gode innspill og tanker om dette. Jeg tror jeg går for en sånn vest, den veier ikke all verden, og jeg har omsider funnet noen tester der man skryter en del av den, blant annet på Min Side. https://www.dinside.no/fritid/holder-deg-varm--sa-du-kan-holde-deg-lenger-ute/69570617 Så jeg kjøper den det er snakk om her i testen, og krysser fingrene for at det er et bra kjøp. Både Fjellsport og Milrab har den, ser jeg, og sikkert flere. Prisen er typisk nok helt lik. Jeg er som sagt frossen av meg, noe som har tiltatt med årene. Er nå over 60, men like aktiv i marka. Ofte har jeg følelsen av å fryse uansett hvor mye jeg har på meg av klær når jeg sitter stille, f.eks. på overnattingstur høst/vinter, og det er da tanken om en ekstra varmekilde utover egen kroppsvarme har dukket opp. Forslaget om en Nalgeneflaske e.l. er selvsagt også godt og aktuelt. Jeg har begynt å bruke en varmeflaske i soveposen (en klassisk, flat varmeflaske i gummi, med stofftrekk, kjøpt på Enklere Liv). Det hjelper mot kalde føtter i soveposen, noe jeg har slitt med, uansett hvor tykk og god posen måtte være. Jeg kan melde tilbake og dele erfaringer med vesten når jeg har fått brukt den litt:)
  13. Altså dere mannfolk tar dette med utstyr litt vel langt innimellom 😂😂
  14. Vel. Det oppstår jo mugg på teltet om man ikke får tørket det skikkelig før man pakker ned 🤷‍♂️ Det vil man jo unngå for enhver pris. Ved næremere ettersyn er jeg usikker på om materialet i kanalene på Fjellreventeltet er vanntett eller ikke. Jeg har aldri tenkt over det, men etter en skikkelig våt tur vil jeg anta at det kan være mye vann igjen som er kjempefin grobunn for mugg. Kanskje det har noe å gjøre med måten jeg henger teltet opp på, eller at det ikke er tette sømmer i «stangposeenden» som gjør at vannet renner ut og det blir tørt 🤔 Jeg tror det er beskrevet i alle bruksanvisninger, viktigheten av at teltet er helt tørt før man pakker det vekk over lengre tid. Det har hovedsaklig med vekst av mugg/sopp å gjøre.
  15. Ja jeg må nesten gå for en enkel og fleksibel løsning all den tid jeg surrer rundt på et enkelt nivå og er i «prøve meg rundt» med forskjellige aktiviteter. Terka. Jeg kan bruke Crispi med min vrist. Så de er høye nok. Tror de bør være breie nok også. Sånn da fikk du litt mer å gruble på 😂
  16. Mer fleksibelt blir det utvilsomt, ja.
  17. Jeg bruker alpina overboot når det er iskaldt på fjellski for å unngå å bli kald på beina når jeg er mer i ro, men det er ingen gamasje. Bruker gamasjer i tillegg.
  18. ...og for salg til de som egentlig aldri har begynt...
  19. Mattisrudlå, Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten. Tirsdag tidlig i november. Flott vær. Kaldt, men klart, sol og vindstille. Været burde utnyttes til tur. Slike dager er det ikke for mange av, og det blir alltid for få turer... Temperaturen er det som legger hindringer i veien for tur i heia. Det er kuldegrader og is. Noen bruker isbrodder og tar seg fram som om det er sommerføre. Jeg er skeptisk til alt som minner om glatt føre. Hjemme var det 3 grader. Yr meldte om temperaturer så vidt over null. Hvor kunne det da passe å gå? Jeg har en stund gått med planer om å ta en tur fra Gramstad, mot Paradis-skaret opp Rinda og til Bjørndalsfjellet over Mattisrudlå. Det er mulig å utvide denne turen med Fjogstadnuten og om alt stemmer og det går greit, så kan Dalsnuten også legges inn. Med andre ord en tur der det er mulig å gå i to – to og en halv, eller tre timer, alt etter humør og form. Denne turen passer bra en solrik dag med lite vind. Det var tre grader innover, men is på pyttene. Det så ikke ut som om det ville være helt isfritt rund Gramstad. Nå var planene for dagen lagt, så her var det bare å stå på, men jeg var skeptisk.... Jeg ble ikke mindre skeptisk på vei mot Paradis-skaret. Det var is og glatt. Bakken opp mot Mattisrudlå er både bratt og litt «utsatt». Det hender jeg går opp bakken uten å tenke på høyden og at det er langt ned, bak meg. Denne gangen var det ikke lett å komme opp. Pulsen var høy, og ikke bare på grunn av anstrengelsene i oppoverbakken. Det var heldigvis ikke mye is i stien, og det var tørt. For nesten alle andre, var forholdene helt greie, og de aller fleste har ikke problemer med denne bakken i det hele tatt. Jeg kom selvsagt opp – i god behold, og fortsatte mot Bjørndalsfjellet. Der traff jeg to karer som også var på tur i finværet. Vi fikk en kjekk prat, før jeg fortsatte mot veien og de mot Paradis-skaret. Nede på veien kikket jeg på klokka. Det var ikke spørsmål om å gå mot Fjogstadnuten, I det flotte været, var det nærmest en selvfølge, men hva med Dalsnuten. Jeg tok oppover bakkene mot nuten, og fikk en kjekk tur over flyene. Her var det rimelig tørt, bare enkelte sorpehull, som det var lett å komme over. Det var egentlig bra forhold, og jeg kunne holde litt fart. Nesten nede ved Revholstjørn, var det på tide å vurdere Dalsnuten. En kjapp kikk på klokka fortalte meg at jeg kom til å bruke godt over tre timer om jeg la turen om toppen. Det syntes jeg ikke var fornuftig, og labbet i vei mot Gramstad. Helt til jeg begynte på veien rundt Revholstjørn, hadde det gått greit. Jeg kunne etterhvert kjenne at jeg hadde gått noen kilometer, og at det skulle være greit å sette seg i bilene. Det var likevel slik at jeg fortsatt hadde overskudd og greie bein. Jeg hadde nok vært adskillig mer stiv og støl om jeg også hadde tatt turen om Dalsnuten. Les hele artikkelen
  20. Min far kjøpte Harkila sin varmejakke/vest nå og var veldig fornøyd. Gir en passelig lunk, nok til å ikke fryse. Hensikten med kjøpet var posteringsjakt der vi som regel går oss svett til post med for mye klær og dermed blir kalde utover posteringen. Nå kan han ha endel mindre isolasjonklær for å så skru på varmen når aktivitetsnivået er nede. I et vanlig friluftsliv ser jeg ikke helt hensikten, da spiller det ikke så stor rolle om man kaver litt med omkledning.
  21. Lang nese når jeg byttet til LW
  22. En vandring hjem fra jobb i dag også, og som mange ganger før; fra Loddefjord over Lyderhorn til Kvarven og videre til Kringsjå En del mer skyet enn meldt, men det betydde også at temperaturen ikke stupte rundt solnedgang. Lite is opp fra sør, litt mer nedover mot nord - men broddene fikk ligge i sekken, isen var ikke mer utbredt enn at den gikk helt greit å unngå. På toppen ble det en kort termoskaffepause, og jeg måtte jo knipse et bilde i retning Tysnessåta, som jeg var på toppen av i forgårs. En annen kommunetopp som ble foreviget var Liatårnet, som lå rett under en lav sol. Turen nedover til Kvarven gikk kjapt og greit, og jeg satt meg ned ved en benk på toppen for å nyte resten av kaffen, et Gullbrød og de aller siste restene av sollys En flott liten tur, nok en gang - dette er en av de hverdagsturene jeg liker best
  23. Tja. Min kone har Åsnes Vikafjell med 1/3 stålkant, mulig det er noe? Eller så kommer man kanskje best ut med to par ski? Gjerne fra på finn.no.
  24. Skal du kun bruke de til tur eller har du også tenkt å "trene" langrenn med de? Fjellski blir kleine i spennet kontra langrennski hvis du skal bruke de slik. Skal du bare rusle rundt og bevege det ofte ut av løypene er fjellski mer egnet. Om det er stålkant går fint. Etter mildvær og utpå våren kan det være ganske hardt i løyper innover i marka som ikke kjøres så ofte. Går mye i Oslomarka selv. De fleste turer langrenn og bruker da type racingski. Skal jeg ut i terrenget bruker jeg brede jaktski, de er også en del kortere. Er mye opp og ned i Oslomarka og mange trær så liker å ha en ski som ikke er for lang og lett å svinge.
  25. Hvis hovedbruket er Marka, så ville jeg ikke gått for en så bred ski som de tradisjonelle fjellskiene. Det skraper mye i kantene i sporet, og de har heller ikke et skikkelig spenn for å få det til å flyte om man skal gå litt på. Mountain race er ikke et dårlig alternativ. Du kan også se på Fischers E89 easyskin extralite. Selv har jeg Fischer E99, og siden det hender jeg bruker dem i spor på vei opp og ned fra fjellet, så har jeg sløvet ned stålkanten litt i bøyen mot tuppen. Det gjør at skien ikke tar så mye tak i kanten av sporet.
  26. I veldig mange tilfeller så holder det med 10% varmetap/ekstra varme for å få en behagelig kroppstemp. Og hodet er den enkleste "ventilen" å regulere tempen med. Ta av og på lue kan man gjøre selv med full oppakning uten at det er noen jobb.
  27. Jeg tenkte ikke på annet enn det jeg vet fra egen erfaring. Både håndleddvarmere, hals og spesielt lue har god effekt på den generelle kroppsvarmen. Dessuten er det ikke sjelden jeg på denne årstida ser folk stå å hutre og fryse med verden tjukkeste dunjakke - og bart hode!
  28. Dette er nok en gammel myte, hvis du tenker på at man har ekstra stort varmetap i fra hodet? I følge forskning som Randulf Valle viser til i boken sin «hvorfor er det så kaldt å være våt», har man omtrent likt varmetap på hode som resten av kroppen generelt. Det vil si, at om overflaten av hodet ditt er ca 10% av kroppens overflate, taper man ca 10% av kroppsvarmen derfra. Om jeg ikke husker helt feil er hodet ca 10% av overflaten, og man taper ca 12% varme derfra (så litt ekstra er det). Forutsatt at det ikke står feil i boken da, jeg vet jo ikke mer enn det jeg leser
  29. Du skriver ikke noe om hva du bruker å ha på hodet? En ekstra ullue og/eller balaclava kan ofte gjøre samme nytte som ei tjukk jakke.
  30. Jeg har ingen konkrete erfaringer med varmevest, men har sett litt på dem og tenkt litt på saken. Plagget veier en halvkilo eller så (med 200 g. batteri) og det er i og for seg greit nok, men når batterilevetiden er "opptil" 10 timer så betyr det at bruker du den på aller laveste nivå kan den kanskje gi 10 timer med varme deretter er den bare noe du må drasse på resten av turen for den krever stikkontakt eller bilbatteri for å lades såvidt jeg har forstått. Vesten i seg selv er vel egentlig ikke verdt så mye som isolasjonsplagg uten varmefunksjonen ? (akkurat det er en antagelse) Det kommer jo an på hvor lange turer du er på og man kan selvfølgelig ha med ekstra batterier, men de både veier endel og koster penger, og det pleier da å bli nok å drasse med seg på tur likevel. Konklusjon: tror de er helt konge på dagsturer/posteringsjakt hvor man sitter mye stille og kan gå hjem/tilbake til hytte med støm for å lade på slutten av dagen. På lengre turer uten tilgang til strøm tror jeg de blir kortvarig glede. Vil tro du har langt større nytte av en nalgeneflaske med kokende vann (skru godt igjen og legg den i et form for trekk, sokk eller lignende) Masse varme for en langt billigere penge
  31. Jeg vil tro disse vestene er helt konge på stillesittende aktiviteter som for eksempel postjakt. Til overnattingsturer ser jeg to klare ulemper. Vekt: De veier like mye som en ganske fer dunjakke. + ekstra batterier for lengre tur. Sårbart: Gir svært beskjedent varmebidrag dersom batteriene er tomme eller det oppstår andre feil. (Dunjakke kan bli våt, og er derfor litt i samme båt.)
  32. Tørre klær å ha på i camp er gull verdt synes jeg. Tørt tykt ullundertøy, ullgenser, tykk dunjakke, foret bukse (eks. Anna buksa og en skallbukse utenpå), lue, noen par tykke ullsokker, fotposer/bivuakksko - og en primus på lav effekt i teltet til man har fått varmen Sitte i soveposen når man er kommet «på plass» er veldig lurt, samt å koke opp en varmeflaske med varmt vann
  33. Hvor frossen er du egentlig? Vi telter på vinteren i temperaturer -10 til -25 og har stort sett med normalt med tøy. Dvs i tillegg til stillongs og buksa som brukes mens vi går på ski så har jeg med en bevernylon-aktig bukse og en primaloftbukse. Og ca noe tilsvarende for overkroppen. OK, det hender jeg har med enda en tykk genser om det er fare for en del telttid slik at jeg ikke nødvendigvis ikke må tilbringe mesteparten av den tiden i soveposen. Vi kosefyrer også minimalt i teltet utenom matlaging og kaffekoking dersom det ikke er noe som skal tørkes. Nå skal det sies at vi til disse turene bruker pulk. Men til jaktturer og annet senhøstes så har jeg med omtrent tilsvarende i sekk. Det skal sies at fordi det ikke fyres bål så tilbringes noe av dødtiden i telt eller rett utenfor med beina i soveposen. Da slipper man ha med enda mer varmetøy. Hvilken type turer er det snakk om?
  34. Tok en overnatting på Knabben i går, er så flott der. Begynte å gå oppover etter sola hadde gått ned, alltid spennende å tusle rundt i skogen alene i mørket Jeg var så heldig å se et stjerneskudd også ! Deilig å dingle i hengekøya og se på stjernene mellom greinene helt til man faller i søvn. Helt perfekt ! Bortsett fra at det var litt vind og jeg ble svinkald på nesa, våkna opp med tett og snørrete nese.
  35. @TerjeH og jeg fant ut at vi bare skulle ta novemberovernattinga med en gang. Halvannen kilometer fra heimen, i selveste Hekseskogen (i følge barnehagene i området), fant vi ei gran å sette opp tarp under. Rundt minus 1 grad og masse nedbør gjorde at vi fikk øve oss på å holde kramsnøen unna utstyret. Trolsk stemning i skogen. De mest populære stiene er opptråkket, men jeg burde hatt med truger til når vi skulle ut i terrenget. Jeg måtte grynne til over kneet. Det er i allefall på tide å bytte ut vandrestaver med skistaver. 15 cm nysnø i løpet av natta. Takhøyden var betraktelig lavere når vi skulle opp enn når vi la oss. Men ellers godt og varmt inni hiet. Det enkleste er ofte det beste: Vi går heim og spiser frokost. Best å pakke sammen før formiddagens vær med vind og enda meir snø kommer.
  36. Vinteren er på gang i Femundsmarka ❄️
  37. Overnattingstur opp forbi Trollfossen frem til fjellplatået mellom Vassfaret og Buvatn. Ikke mange cm unna skiføre her oppe! Trollfossen En kald morgen Givende lektyre om stienes historie, og forskjellen på å rusle, gå, spasere og vandre
  38. Sesongens første telttur med snø! Sjodalen/Valdresflye
  39. Lighterpack som @borgern nevner er et veldig kjekt verktøy, både til å spare vekt og til å organisere pakkinga. Her er min standardliste pr i dag: Som du kan se så utgjør "forbruks artikler" (Consumable) ca 1,5 kg hvorav mat for ett døgn utgjør halvparten og vann kommer i tillegg. Dermed vil denne lista slik den ser ut i dag veie 14kg på ryggen med mat for ett døgn og ca 2l vann. Min oppakning er ikke superlett, men jeg nærmer meg det magiske 10kg merket i base weight.
  40. Den beste vektbesparelsen er alt du ikke tar med. Hvis du kjeder deg en dag kan du hive forskjellige ting på kjøkkenvekta og la deg sjokkere. Trenger ikke huske alt, men du blir fort klar over hvor mye mer noen ting veier enn du tror. Typiske områder man har med altfor mye er klær, kokkeleringsutstyr, fiskeutstyr, og "kjekt å ha". Sistnevnte kan ofte droppes totalt. En Nalgene-flaske veier 100 g mer enn tom iste-flaske, et par raggsokker ekstra veier 170g, og en mellomtykk ulltrøye kan foet veie 300-350g. I slukboksen har du kanskje 10 sluker på 10g som aldri får en dråpe vann på seg på turen. Et ekstra kokekar veier kanskje 200g mer. Dropper du kompresjonstrekket på soveposen og bare hiver soveposen og leir-klærne i én og samme vanntette pakkpose (de bør jo uansett pakkes vanntett) så har du kanskje spart 100 g igjen. Nå er vi på kiloet spart totalt, og du har ikke brukt en eneste krone. Jeg er langt fra noen lettpakker. Utstyret mitt er bevisst ikke det letteste, da slitestyrke er vel så viktig for meg. Men jeg har eksperimentert med hvor lett jeg klarer å pakke, og tenker på det som defaulten, og så er jeg veldig bevisst på hvilke vektøkende valg jeg tar. Sekken varierer etter tur.
  41. En litt kjedelig dag på jobben på forsommeren i år ble jeg invitert til Finnmark av en kollega. Han skulle ta seg to måneder permisjon og tilbringe en del tid på hytta ved Stabbursdalen og lurte på om jeg, som var så glad i å gå i fjellet, ville komme en tur? Selvfølgelig ville jeg det og før dagen var omme hadde ryktet spredd seg og to til slang seg på. Jeg er egentlig ganske konservativ i turkameratporteføljen min og nå skulle jeg altså på tur med tre kolleger, gode kolleger riktignok, men jeg skal innrømme at jeg var litt spent, jeg hadde jo aldri vært på tur med disse før! En fjerde god kollega, en Lakselvværing i Oslo, ble invitert til lunsj"møte" for å gi oss litt tips og jeg spurte også om han kunne tenke seg å bli med, men det måtte han tenke på, han hadde tross alt ikke så mye ferie til gode. Onsdag 30. august fløy jeg til Lakselv med to kolleger hvor vi ble plukket opp av sistemann som hadde vært på hytta alene i en ukes tid og etter en kort stopp for å kjøpe litt gass, øl og knekkebrød stod vi på parkeringen ved Stabbursnes. Planen var at ruta skulle bli til mens vi gikk så lenge vi endte opp ved parkeringen på søndag. Omtrent 100m inn i skogen kom vi til en lavvo og ut av skogen kom Lakselvværingen. Selvfølgelig skulle han være med på tur! Men det hadde han holdt hemmelig for det skulle jo være en overraskelse! Han hadde allerede planlagt en rute som skulle ta oss innom gode fiskevann og spektakulær natur og som endte i barndomshjemmet hans der vi kunne få lunsj på søndag. Med fryktelig tunge sekker gikk vi av sted oppover langs vestsiden av Dilljohka og planen var å krysse denne senere. Hele onsdagen fulgte vi et ATV-spor som også var merket på kartet. Praten gikk løst og selv om sekkene var tunge av altfor mye godsaker var vi ved godt mot og vi slo leir i sjutiden. Fra starten av ATV-sporet, i det fjerne sees Lombola et populært sted å fiske laks. ATV-sporet var lett å følge, men også tidvis tung å gå i så vi gikk ofte ved siden av. Vi fulgte Dilljohka oppover på vestsiden, en kald og vill elv som kastet seg nedover i bratte stryk og fosser. Dilljohka gikk tidvis i dype daler langt under oss. Første kveld og vi var fremdeles nedenfor tregrensen så det ble bålbreik og øl så fort teltene var slått opp. Terningkast seks. Torsdag morgen våknet jeg 0830 og det ble morgenkaffe og skriving i turdagboka. Jeg hadde med eget telt og var glad for det! Dette var første turen jeg hadde med et gjenbrukbart kaffefilter. En titankopp med et slags varmetrekk fungerte som kolbe og det var ganske koselig å helle vann i filteret med jevne mellomrom. Kaffen ble helt herlig! Planen for dagen var å komme oss oppover Dilljohka og så få krysset denne ved et passende sted. Det skulle vise seg å være vanskeligere enn antatt, særlig med tanke på litt varierende fjellerfaring blant turfølget. Vi kom oss langt oppover elva, men aldri til noe sted hvor alle følte seg komfortable med å krysse. Dermed ble det endring i planene og en ny rute for hele turen ble lagt mens vi knasket litt nøtter og sjokolade. Vi fulgte ATV-sporet opp på snaufjellet og tok av sporet ganske raskt og skulle krysse fjellet og komme oss til Njahkajohka og etterhvert Stabburselva. Så fort vi kom opp på fjellet så vi ATV-sporet gå en annen retning og det var i grunnen ganske deilig. Endelig kunne vi gå våre egne veier uten å se dype spor og ødelagt grunn. Det ble avstikkere og småturer i alle retninger før vi bestemte oss for å slå leir i 19-tiden ved et fint lite fjellvann. Vi hadde vekslende vær, her langs reingjerdet ved Dilljohka. Endelig vekk fra ATV-sporet. Ingunjohka slynger seg nede i den grønne dalen. Glade vandrere på tur. Det er blå himmel, men det var kraftig vind og regnbyger. Vi passerte flere store og små vann på vår vei over fjellet. Utenfor ATV-sporet var det lite spor av mennesker. Etterhvert som vi kom opp i høyden fikk vi god utsikt! Grønne fjell gikk over i grå steinørken i det fjerne. Fredag morgen våknet jeg ekstra tidlig til tåke og et vær som fristet mer til telttilværelse enn vandring. Til frokost ble det en herlig omelett med paprika, bacon, soltørkede tomater og noen småtomater. Eggene fra omeletten kom fra mattørkeren til @Tom42 og smakte helt herlig Takk for maten Tom! Til min store fortvilelse hadde jeg glemt parmesanen hjemme og det lot jeg de andre få høre mens de spiste sin havregrøt. Vi kom raskt i gang med å vandre og fulgte etterhvert en vardesti ned fra fjellet. Vardene var tidvis fryktelig vanskelige å se, men vi visste hvor vi skulle så det var ikke noe problem. Vi kom oss ned til Njahkajohka, en sideelv til Stabburselva som også markerer laksens stoppestasjon. Helt inn hit kommer den altså, men ikke lenger. Det ble tid til avstikkere og pauser også denne dagen og på en avstikker fikk vi fisket nok mat til hele gjengen før vi på kvelden startet turen nedover Stabburselva på leting etter en leirplass. Ettersom det var blitt september var fisken i Stabburselva fredet, så fiskestanga kunne ryddes bort. På vei nedover elva passerte vi flere flotte kulper hvor jeg gjerne kunne tenkt meg å svinge sluken, så hvis jeg skal tilbake hit blir det definitivt i periode hvor det er lov å fiske. Vi møtte ingen folk og sporene etter folk var få og gamle, så helt her inne ved Njahkagorzi er det nok ikke mange laksefiskere som gidder å gå. Omelett fra tørkede egg og et stk Tom Spesial-tresleiv. God utsikt nordover - Stabburselva renner nede i dalen der et sted. Njahkagorzi - Stabburselva faller mange meter her. En av Stabburselvas mange rolige kulper - neste gang skal jeg fiske her! Når ditt største problem er at stekepannene er for små har det vært en god dag Lørdag våknet vi til strålende sol og planen var å følge elva lenger nedover til vi kom til en leirplass. Fra før hadde jeg lest her på Fjellforum at det skulle være mulig å gå langs Stabburselvas sørside, riktignok med litt klyving. Det viste seg å stemme bra, man kan følge elva, men det er ingen tydelig sti og vi måtte ofte høyt opp i terrenget for å komme videre og gjerne nedover igjen rett etter. Det ble klyving over steinrøyser og mange høydemetere opp og ned langs elva. Men for en natur! Stabburselva er virkelig en flott elv! Vi holdt godt tempo og etterhvert som vi nærmet oss Stabbursfossen ble stiene flere og mer tydelige. Det første partiet var det knapt et reintråkk, mens fra Stabbursfossen og nedover var det rene motorveien. Før vi visste ordet av det var vi nede i furuskogen ved Lombola. Vi hadde ikke møtt folk siden turens start ved parkeringsplassen, men her ved Lombola er det mye dagsturister og snart så vi de første. I det vi skulle til å lete etter en leirplass i 16-tiden fikk flere av oss den samme tanken: "Øl-salget stenger om 2 timer og vi er 1 time unna bilen. Vi kan rekke det!" - i stedet for å slå leir her bare 4-5 kilometer fra parkeringen ble planene endret igjen; vi handler øl og tar den siste natta på hytta ved Stabbursnes! Dermed ble det litt luksus siste natta, men det var det ingen som klaget på. Selv om turen var kort følte jeg at vi fikk sett mye av nasjonalparkens nordlige områder, dype canyons, ville elver, snaufjell og steinørken og frodige sletter. Før turen hadde jeg vært litt redd for mye ATV-spor og søppel etter å ha lest her på Fjellforum, dette så vi heldigvis lite til, det kan nok ha med områdene vi beveget oss i. Og det beste av alt? Turkameratporteføljen har blitt utvidet med fire nye personer! Litt nedenfor Njahkagorzi, vi måtte høyt opp for å kunne følge elva her. Dype kulper i Stabburselva. Turens første furutre - det så litt ensomt ut. Nede ved elva igjen, her kunne jeg også tenkt meg å fiske Bratte vegger markerte Stabburselvas nordside. Fra de mer lettgåtte partiene, her var det også litt sti. Selv om vi "fulgte" elva nedover så vi ikke så mye til den. Stabbursfossen, en siste utsikt ved turens slutt. Takk for turen og takk for at du leste
  42. JA takk, begge deler. Jeg vant en fotokonkurranse hos Helsport for et par år siden og kunne velge fritt i utstyr for en større sum. Uheldigvis hadde jag nettopp utvidet teltparken med det som skule til av telt osv så det ble å plukke underlag, teltposer og andre nyttesaker. Så det ble mye snøplugger. Jeg har godt utvalg i begge lengder og har funnet ut at jeg oftest bruker 30cm til selve teltet og 50cm til bardunering. Jeg dekker uansett over stormmatter osv med snø så selve teltet sitter godt nesten uansett hva jeg bruker. Barduneringen synes jeg krever bedre feste. I tillegg har jeg laget noen lange av sorte brøytestikker. Disse bruker jeg både til å søke snødybde med (fordi jeg som regel ønsker å grave ca en meter dyp kuldegrop i forteltet så jeg kan tå oppreist å kokkelere uten å bøye nakken og ikke ønsker å bruke skiene til dette med risk for å ødelegge de mot stein eller lignende når man søker i snøen). I tillegg bruker jeg de lengste brytestikkepluggene til å sikre teltet med osv nærmest vinden under oppsetting og sånn også... Om det likevel skulle knipe så pleier vi fiske noen ekstraplugger
  43. Har fått tre helger med Andrew Artico nå. Veldig veldig fornøyd. Store og gode rundt tærne men masse støtte over ankelen. Mer enn god nok bløyeflex for meg.
  44. Jeg var en tur på Høgejæren , indrefileten av den . For å se på en tragedie. Jeg har kommet hjem fra dette området ved tidligere anledninger og i mye bedre humør , med mye triverligere bilder å legge i minneboken. Det er ikke mye som endrer seg til det bedre for tiden , synes jeg. Det ble bedre bilder herfra tildigere...
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00


×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.