Vinnerliste

Septembertur med innlagt sommer. Hva med søndagsturen? Det måtte jo bli en tur. Broderen var ikke sikker på om han var klar for en "langtur". Han slet med et eller annet på den ene hælen. Og lurte på å ta bare en kjapp og grei tur på søndagen. For egen del måtte jeg jo bestemme meg for å bli med broderen eller ta ut på egen hånd. Det ble tur med broderen - selvsagt. Jeg var overbevist om at broderen mente å ta en tur fra Tovdal til Steinkjerringå. Det viste seg å stemme. Jeg var ikke helt sikker på om det ville bli turen når vi var vel i gang, men det var utgangspunktet. Ellers var det små hindringer for en grei tur denne søndagen. Været oppførte seg bra på morgenen. Det var litt vind fra øst, og en skikkelig mørk kant i horisonten. Hadde vinden kommet fra vest, ville jeg ha veddet på at vi ville få regn på oss i løpet av en time eller to. Det ble jo til at jeg tittet på denne mørke himmelen i øst. Den kom ikke nærmere, selv om vinden kom fra samme retning. Tvert i mot ble det lysere etter hvert, og det sprakk opp i lysere felter og til og med enkelte blå områder. Vi fikk sol inne i mellom. For en gang skyld var stien nesten tørr. Det var helt greit å gå. Men i myrsøkkene var det bunnløs sorpe... Hva vi ikke helt hadde ventet, var høy temperatur. På parkeringsplassen hev jeg på vindfleecen. Ikke langt oppe i bakken måtte den av igjen. Det ble for varmt. Selv over kanter der vinden tok i, ble det ikke kaldt. På vei mot Synesvarden kom vi i le for vinden, og fikk sol. Det ble varmt. Nærmest sommer. Bra forhold og sommertemperatur er ikke direkte dagligdags i slutten av september. Det var helt greit å gå tur i slikt vær. Selv om det ble litt varmt en stund... Både broderen og jeg syntes det var kjekt med en tur på høgjæren i godt vær. Det var hyggelig å kunne gå uten jakke, med litt sol inne i mellom. Det var ingen klager fra noen kant. Vi v ar ikke alene om å gå tur i slikt vær. Selv om vår bil var den eneste på parkeringsplassen i Tovdal, så var det et par foran og vi så folk på Synesvarden, og mer folk på vei da vi kom til toppen. Nedover mot Holmavatn var det nesten folkevandring. Det kom folk i mot i et sett. Oftest er det mer folk mellom Holmavatn og Steinkjerringå, men i dag var det helst folk på vei mot Synesvarden. Antakelig ville mange opp på toppen for å sjekke ødeleggelsene på varden. I følge det jeg fikk høre, skulle de som sto for ødeleggelsene bare ha forsøkt å klatre på varden. Det virket ikke helt troverdig. Steinene var tydelig murt sammen i bak-kant. Nå er det visst lagt penger på bordet slik at noen vil ordene opp. På toppen av Synesvarden møtte jeg kjentfolk. De var på vei mot Steinkjerringå. Det ble likevel tid til en liten prat. Det er alltid hyggelig å treffe kjente. Innlagt i søndagens tur er trekanten mellom Synesvarden, Holmavatn og Steinkjerringå - i tillegg til turen frem og tilbake til Tovdal. Når vi går denne "trekanten" hender det ofte at vi sjekker tiden. Det merkelige er at vi bruker omtrent samme tid enten vi går fort eller sent. Det er ikke mange minuttene vi går fortere om vi setter opp farten. For å få ned tida som vi bruker rundt, må vi jogge ned bakkene. Det gjorde vi ikke på søndagens tur, derfor ble det som vanlig. En skikkelig fin søndagstur.Les hele artikkelen

Pipaluk. 10 uker gammel Alaskan Malamute.

Sarafjellets Rapp leverte for både meg og eier nuh igjen i helgen:

Med riktige forhold og riktig utstyr, så er ingenting så herlig som å ligge under åpen himmel, spesielt om det er stjerneklart Hadde jeg vært deg, ville jeg pakket det jeg trodde jeg trengte for å ligge ute, pluss teltet. Da har du mulighet for ly i tilfelle det blir kaldere eller våtere enn du trodde.

Selv om jeg i over 25 år har tilbragt helger og ferier hos svigers i Senjahopen har jeg vært på forbausende få fjelltopper i området. Enten har man hatt andre ting å gjøre (kaker å spise) eller så har skodda hengt sid i fjellveggene. Men lørdag klaffet endelig alt og vi satte kursen mot sjefen sjølv innerst i Senjahopen, Roalden (862moh). Stien starter inne ved kirkegården og etter et par hundre meter med bortovermyr starter vegen oppover. Først intenst bratt, deretter bare bratt. Fram til 400 moh er føret preget av det som best kan beskrives som brattmyr: Blaut og sleip mose løselig festet på flåg. Roalden er en del av Midt-Troms friluftsråds TellTur-kampanje og stien er godt merket med blått. Det viser seg å være lurt å følge merkinga heller enn "den brede sti" på tur ned, ellers risikerer du plutselig å stå på kanten av et sted det er litt vanskelig å klyve opp og enda verre å komme seg ned... Opp til høyeste piggen skal vi. Lett skydekke, 10 grader i lufta og vindstille nede ved havet. Stigning ca 30 grader. Første bananpause etter en time. Senjahopen med Medfjorden og Nordlandet. Det er nok best å gå rundt for å komme til toppen. Lett å se hvordan isen har jobbet. Lagdelinga i fjellet er stort sett vertikal. Dette skapte store problemer under bygginga av tunnelen r gjennom Roalden som binder sammen Senjahopen og Ersfjordne. Arbeiderne støtte stadig på sjakter med råttfjell. Her har vi kommet oss opp Middagsskardet og har krysset bort til stien som kommer fra Bergsbotn. Studenten blei med på tur i dag og bærer kaffevann for sin mor. Fra venstre ser vi Burstindsvatnet, Lomvatnet og Indre Hestevatnet. Snart framme? Familien har en regel om at turen ikke har begynt på ordentlig så lenge man fortsatt ser bilen. Der nede ser vi kirkegården, parkeringsplassen og ... dritt, dette kommer til å bli en lang dag! Bortover egga mot Roalden. I et område stort sett befolket av fiskerbønder kan man la seg fascinere av deres fokus på husdyr når det kommer til å navngi fjell. Vi kan i bakgrunnern skimte Bratthesten, Litjehesten, Storehesten, Hestpiken, Innhesten og ikke minst Hesten. Snur vi oss mot høyre vil vi kunne se minst tre Purker. Endelig på toppen! Ingen sprell rundt toppvarden, for her går det beint ned på tre sider. Mellom "piggtoppen" og toppvarden er det ei stilig renne. Setter du utfor her ender du i fjæra. Stor toppvarde på trigonometrisk punkt. Varde og postkasse på "piggtoppen" litt bak. På toppen var det litt sniktrekk, men i dag var fjelldukene med. Siden herrene bar tungt blei det både Drytec-lunsj, sjokolade og kaffe med utsikt over Roaldsvatnet og heile fjellrekka. @TerjeH var også med og leder an nedigjennom bakkene. Bildet greier ikke å få fram hvor bratt det egentlig var. Vel tilbake på "Lodgen" blei vi møtt med nystekte anguskarbonader og kakebord. Helt grei dag. Knappe 4 km en vei, 900 høydemetre og 2,5 time oppover.

I dag var jeg en tur på butikken, nærmere bestemt på Vestkanten kjøpesenter i Loddefjord Startet ved Kringsjå på Laksevåg, og tok først turen til de gamle forsvarsstillingene ved Kvarven. Der ble det å sette mobilkameraet på 10 sek forsinkelse og løpe/hoppe på plass for posering foran kanonløpet som peker mot Askøy - tror jeg snart må få anskaffet en sånn bluetooth-utløser i stedet for stressingen: Derfra gikk videre oppover mot toppen, det var skikkelig varmt og jeg måtte ta et par pauser for å ikke svette så mye. Men opp kom både jeg og andre: Etter å ha slappet av litt, gikk ferden nedover til Loddefjord for litt mandagsinnkjøp, før det ble buss tilbake til Laksevåg - en fiiiin tur på butikken Tillegg: Glemte jo å nevne at toppen altså er Lyderhorn (396 moh)

Fikk svar fra Fjellsport nå:

Siden tråden har dreid ørlite over mot tøyvask.. Topp triks for å fjerne snodig lukt i tøy (jeg har brukt det med hell på piquet-trøyer og alt av sportstøy: Først vaske plagget som vanlig, slik at ikke bakteriene er innkapslet i fett og skitt.Så putte en halv desiliter klorin i en bøtte vann med 7-8 liter vann. Oppi med de nyvaskede våte klærne som lukter, ett sekund er nok, og så rett inn i vaskemaskinen igjen.Klorløsningen er for svak til å bleke i noen merkbar grad, men til desinfisering er det mer enn nok.

Eddik kan brukes i skyllevann til sportstøy også. Sportstøy tåler ikke skyllemiddel men eddik fungerer supert. Det fjerne all kjip lukt av sportstøy og skallbekledning. Eddik brukes også som skyllemiddel på ulltøy.

Før helga klekket jeg ut en slu taktikk. Jeg valgte et av områdene hvor det blir aktivert færrest jaktkort. Så kikket jeg på kartet, og fant et sted langt inne på fjellet en jeger ikke rekker på en dagstur. Det resulterte i en drømmetur etter fjellrypa i Indre-Troms.

Ukens tur til hytta. Det er høst. Bjørka i Hunnedalen har fortsatt blader, men fargene er mørke og brune. Myrene er brunrøde, og det er omtrent ikke småfugl å se. Ikke rype heller for den saks skyld. Jegere er det noen få av... Med både sol og bra temperatur - over 10 grader, måtte det bli en fredag/lørdagstur til Blåfjellenden denne uka. Det begynner å bli så pass sent på året at jeg teller ned hvor mange ganger til, jeg kommer meg inn dette året. Normalt kommer vinteren rundt 1. november. Vinter i denne forbindelse er snø og is. Det hender at snøen kommer - og går, slik det passer med en tur innover selv om kalenderen viser november. Jeg er ikke glad i is, faren for et fall og dermed en ødelagt rygg eller fot er for stor. Det går sikkert greit for ungdom. men for oss som er kommet litt opp i åra, er det ikke kjekt å tenke på å bli liggende i heia. Det er mye bedre å ta det med ro, og heller komme seg på tur i lavlandet. Denne fredagen var det ikke snurten av frost og is. Det var mer sommertemperatur - i Hunnedalen. Det kom en kald vind fra øst, slik at jakken var på stort sett hele turen innover. Det var ingen biler på parkeringsplassen, men spor i sorpa. De kunne være fra dagen før. Et stykke innover heia, ble sporene tydeligere, og helt sikkert dagsferske. Det var et par med telt. De holdt på å slå opp teltet omtrent på terrassen da jeg kom. De fleste med telt i sekken følger "T"merket sti. Og mange slår opp teltet i nærheten av turistforeningshyttene, men heldigvis ikke så mange omtrent på hytta. Etter en kjapp og grei tur over heia, var det godt å komme i hus. I hvert fall til å begynne med, Med 10 grader inne tok det tid å få varmen i hytta, og da gjelder det å få på tørt tøy så snart som mulig. Etter hvert spredde den gode varmen seg i ovnskroken. Jeg var alene og kunne innta posisjonen rett foran ovnen. Med varm te, skoleboller og tørre klær er det godt å være i hus - og det spesielt i hus på Blåfjellenden. Det kom folk, og som vanlig ble det en kjekk kveld med prat og fortelling av historier. Det var flere av gjestene som var godt vant med hei og fjell og som hadde egne historier på lur. Andre var mer uvant med å ta inn på selvbetjente hytter. Blåfjellenden er en hytte der det ofte kommer folk på sin første tur, og det merkes av og til. Det kom noen dråper regn ut på ettermiddagen. Senere på natten ble det stjerneklart, men likevel forholdsvis mildt - 6-7 grader. En lei vind fra øst gjorde det likevel litt gufsent på morgenen. Vindfleecen hadde vært det rette plagget denne dagen. I mangel av det, tok jeg på dobbelt ullsett. Det ble varmt opp bakken, men i vinden - som kom klask i mot - var det bare så vidt nok. Kalde forhold gir god fart. Det blir automatisk til at jeg går fort om det er kaldt. For å holde varmen antakelig. Siden jeg hadde startet sent, klokka var over 12, møtte jeg folk akkuratt på brinken ned mot hytta. Det viste seg å "nesten" være kjentfolk. De kjente broderen,, og måtte spørre hvem av oss jeg var. Det var folk i stien denne dagen. Både folk som var på dagstur, to jenter med telt og mange som ville til Blåfjellenden for natta. Alt i alt var det flere folk i stien enn det jeg vanligvis treffer - på en godværsdag i juli... Nede på parkeringsplassen kunne jeg se at det hadde kommet mange folk etter jeg parkerte på fredagen. Mange biler med tilhnger for sau. Sauebøndne fikk en skikkelig fin dag i heia for ettersanking. Jeg håper de finner mesteparten av sauene som mangler. Det er ikke helt greit at det står sau inne i heia når snøen legger seg. Les hele artikkelen

Ikke min, men kompis sin. Sarafjellets Rapp har jeg allerede rukket å være på tur med en rekke ganger og nuh i helgen hjalp han godt til under jaktstarten.... Til tross for at jeg allergisk mot det meste med pels så har vi rukket å blir ganske gode venner

Hvor langt unna "sivilisasjonen" planlegger du å overnatte? Jeg tenker i hvert fall at om jeg er under et par timer unna bilen eller befolkede hus, så er det mulig å trekke seg ut ganske kjapt hvis man har uflaks med været eller mistrives sterkt av andre grunner? Ser du har grevling, som vel er en slags bivy? Ellers er jo tarp en fin mellomting mellom telt og ingenting

Er der for vektbesparelse kan du også vurdere f.eks 9mm DAC kontra 10mm som kanskje er standard. Så velger du stangsett ut fra hvilke forhold du forventer, og evt. begge om det er utsikter for skikkelig ruskevær. Drar du analogien fra teltstenger over til skistaver i carbon, så kan du stake på harde livet, men setter du den ved en feil på innsiden av støvlen klipper du den av som en fyrstikk.

Egenskapene på DAC og Karbon er ganske forskjellige. DAC vil tåle slag og skrammer bedre. I karbon kan det oppstå sprekker og mikroskopiske frakturer ved slag og støt slik at matrialet pluttselig feiler og da skjer det brått. Selv om Karbon er sterkere en DAC sånn generelt så gjelder dette kun så lenge Karbonet er i 100% tillstand. DAC tåler langt fler skrammer og slag og vil derfor totalt sett holde lenger. Det samme gjelder forsåvidt staver også. EDIT: For å si det på en enklere måte, Karbon har kun to tilstander - Hel eller Brekt. DAC flekser mer og bøyer seg. Kaster inn denne også (gjelder gåstaver men samme prinnsipper. Characteristics of carbon poles As you probably know, carbon poles are a matrix of fibres set in resin. Not all composites are the same: materials and construction vary widely, with the best being more expensive than aluminium. Good carbon poles are very strong for forces aligned with the lay of the fibres (top to bottom), but not so strong for forces across the fibres (side to side). They can be weakened if the fibres are cut by abrasion or if the resin becomes fatigued through regular heavy flexing. They also become more brittle in the cold. When carbons fail it can be sudden, with a total and jagged break. If you check out the forums, reports of breakage are frequent, particularly with the ultra-light models. I have also seen reports of carbon poles breaking in high winds when used as tent supports, with the jagged ends damaging the fabric. Characteristics of aluminium poles Good aluminium poles should be made with an aircraft-grade 7075 (or other 7-series) alloy. Avoid anything made with cheaper 6-series alloys. The 7075 is a very strong and resilient material that should put up with much more abuse than carbon. Despite being more common, there are fewer reports of failure. Any failure will generally be less dramatic and it would normally be possible to bend the pole back into shape to complete your trip. But reliability comes at a cost, as aluminium is a little heavier.

Jeg er litt pysete og har både refleksvest og nødfløyte i sekkene Går mye i skauen aleine og ofte i mørket. Skulle noe på kroppen knekke på tur så er det greit å bli finni tenker jeg

Så du den testen de gjorde med en person de søkte etter med IR kamera fra helikopter? I vanlige klær var personen en liten hvit prikk i bildet, med en helt vanlig refleksvest lyste han opp som en sol. Jeg kommer til å ha med noe med mye refleks på neste langtur.

Jeg har en gang snakket med folkene som sitter oppe i lufta og leter etter savnede. De er ikke i tvil om at fargen på klærne gjør en forskjell. Mørke farger, grønt og svart, går omtrent i ett med naturen og forsvinner totalt i skumringen. Rødt og gult om du ønsker å bli sett fra lufta.

Dette blir verre og verre - bekrivelsene altså. Personlig er vel den vasken jeg har av flaska er når jeg fyller den opp med nytt vann. Likevel, uten å vite det har jeg nok vasket flaska oftere enn jeg enn som så. Er jeg frøsen på pailabbene fyller jeg den med varmt vann og legger den i bunnen på soveposen. Og mens jeg er inne på varmt vann på flaska. Putter den ned i sokkene så tørker de fortere.

Dette om snørr var forsåvidt et forsøk på humor da Det er jo ingen som har tatt til orde for å slutte å vaske hendene og normal hygiene så vidt jeg kan se. Og ingen ønsker å få infeksjoner. Jeg forsøkte å påpeke at immunforsvaret behøver å trigges av mikrober i omgivelsene for å fungere optimalt som a_aa skriver over her og at overdreven hygiene kan hindre dette. I tillegg til å gi mer resistente bakterier. Vi overlever jo selv om vi ikke desinfiserer tannbørsten daglig... Fun fact: Kroppsvekten til en normal person består av ett til to kilo bakterier (i tarmene) Tror jeg med det har skrevet nok om renhold og bakterier for i dag

... og for meg er en dæsj eddikvann i sko som jeg har gått lenge i genial før tørking for å unngå at de ender opp som stinkadorer

Det er for så vidt ikke feil, men det er veldig forenklet. Det er andre forskjeller mellom U- og I-land, og mellom nåtid og "gamle dager" enn bare hygiene - og når det gjelder pandemier/epidemier er utvikling av og tilgang til medisinsk kompetanse og farmasi en langt fra ubetydelig faktor? Er det håndsprit eller vaksinasjonsprogrammer som skal tilskrives hovedæren for diverse nestenutryddete sykdommer? Uansett så er det jo helt korrekt at god hygiene bremser spredning av infeksjoner. Men det er like mye et faktum at immunsystemet trenger å bli eksponert for en lang rekke (de fleste harmløse) mikroorganismer mens vi er små for at det skal bli godt balansert og regulert. Og det er et faktum at jo mer mangfoldig mikrobiota (mikrorganismene som lever på og i deg) man har, jo mer velfungerende er immunsystemet. Det er altså ikke så enkelt som at man bare skal unngå mest mulig å eksponere seg for bakterier. Selvsagt ikke, du får jo til og med kjøpt piller med bakterier på apoteket Så hva skal man da gjøre? Jeg tror hygiene er viktigst når man er på steder der mennesker møtes uten å være en fast tett gruppe (i all hovedsak tenker jeg da håndvask). I en tett fast gruppe (feks familie) er heller ikke håndvask noen dum idè, men det normale er at man etterhvert får mer mangfoldig mikrobiota - det en plukker opp, får de andre i seg før eller senere. Hygienen blir sånn sett litt mindre viktig, siden man allerede har de samme mikroorganismene. Når man er i naturen, kan man godt eksponere seg for litt bakterier fra jord/vann/luft - gi F i å pasteurisere blåbæra bare spis den, og kommer det med litt jord på kantarellen så greit nok, og la vannrensesystemet ligge igjen hjemme. Spis mat som inneholder nyttige bakterier eller som kan være mat for dem (typisk fiber og resistent stivelse). Og unngå bruk av antibiotika med mindre det er absolutt nødvendig - etter en antibiotikakur er mye av mikrobiotaen borte, og mangfoldet må bygges opp på nytt. Ovenstående er neppe dekkende, det er nok mer komplisert enn hva jeg kan fatte. Men det er heller ikke dekkende å hevde at man skal unngå å eksponere seg for bakterier ved god hygiene.

Etter en miserabel tursommer, med barn i hus og annet ansvar går ikke ting alltid som man håper på, ble det en lenge ventet telttur for jentene. Midt inne på Romeriksåsen ligger tre vann på rekke, Smal-, Kirkeby- og Gjerdrumsgjermenningen. Det går kjørevei inn fra Eltonåsen i øst, 50 Kr i bomavgift er en liten pris for å komme så nær turmålet. Ble en rolig natt med bare oss. Møtte en familie med bærplukkere med 40 liter bær i spannet lørdag kveld og en enslig jogger søndag morgen, ellers var det helt stille.

Myte vil jeg ikke kalle det - det er en hypotese. Eller kanskje rettere sagt to hypoteser som er ganske nære hverandre; The Hygiene Hypothesis og The Old Friends Hypothesis. Hygienehypotesen sier at høy hygiene gjør at vi blir eksponert for færre mikroorganismer, og at dette gjør at immunsystemet ikke fungerer optimalt. Gamle-venner-hypotesen er mer spesifikk på typene av mikroorganismer som mangler. Den sier at mennesket ble utviklet i samspill med sine omgivelser - og at dette gjør at vi har et immunsystem som er utviklet for å jobbe med/mot en rekke mikroorganismer som man finner i naturlig jord, vann og luft. Dersom immunsystemet ikke møter disse "gamle vennene" fra vår evolusjon, kan det bli feilinnstilt - og motsatt, immunsystemer som får denne kontakten blir mer balanserte og effektivt. Jeg tror at hygienehypotesen ikke har veldig stor støtte lenger - blant annet fordi det uansett er masse bakterier i urbane miljø (noen av dem skikkelig ekle), så vi blir faktisk eksponert for mye uansett. Gamle-venner- hypotesen tror jeg fortsatt det arbeides med. Jeg tenker i hvert fall at det å få i seg bakterier fra bekken, bær du plukker og skogslufta du puster inn, er mye bedre enn diverse urbane bakterier man kan plukke opp. Ellers er det forskjell på å bli eksponert for en bakterie, og å få en infeksjon og bli syk. Forskjellen er immunforsvaret.

Bakteier er generelt ikke farlige. Huden vår , leppene våre , for ikke å snakke om munnhulen , er smekkfulle av bakterie og slik skal det være. Hvis man har mistanke om farlige bakterier , som e- coli og andre fy- fy bakterier er situasjonen en annen. Derfor vasker man alltid hendene etter toalettbesøk. Men drikkeflasken som bare du tuter , og som refylles med friskt vann flere ganger i løpet av en vandringsdag vil ikke inneholde farlige bakterier med mindre du er syk. Og da har du allerede bakteriene i deg. Slutt å gruble så mye på disse bakteriene. Relax and enjoy the ride...

Hva er problemet? De fleste møblerte hjem har en oppvaskmaskin og til denne hører det med et vaskepulver, løst eller i tablettform. Litt av dette i flaska og normalt varmt vaskevann fjerner nok bakterier til at det er safe å bruke til og med Imsdal flasker om og om igjen. Blir man helt paranoid så er det bare å legge flaskene i litt klorvann, og vips så er de helt rene. Hvis flaskene oppbevares uten kork så tørker de og uten fuktighet så blir det smått med bakterievekst. De fleste bakterier overlever både uttørking og frysing, men det er svært sjelden at disse flaskene, ved vanlig bruk, vil inneholde farlige bakterier. Jo mer hysteriske vi blir overfor bakterier og virus og jo mer vi skurer, vasker og desinfiserer, jo mindre motstandsdyktig blir kroppen. Dette er en drømmesituasjon for alle som lever av å selge desinfeksjonsmidler, antibiotika medisiner og vaksiner.

Grått og flott - Krokskogen i dag. Utrolig mye bær fortsatt. Møtte også noen kuer, trivelig med dyr i skogen.

På tur med hele 36 ungdommer i sin beste alder, opp i de vakre Etnefjellene! Fantastisk kjekk gjeng! Les om turen på bloggen her!

Jeg har to buhunder. En svart hann (Nero) på 7 år, og en liten hannvalp på åtte uker (Freki) som kom til oss i går:

Ja. Solcella funkar men det ein ladar treng ofte varme. Pakk det til dømes inn saman med ei varmeflaske i ein tjukk sokk.

Har nett brukt goal zero over Grønland og er ikkje utprega imponert over ytelsen under varierte vintertilhøver. Kan skrive litt meir utfyllende når eg kjem på Pc, sitt på flyplass i Nuuk no. Men mitt var lånt, og ved kjøp av eget vert det ikkje goal zero.

Makan. Det neste blir vel at det ikke ser kult ut, heller.

Den siste dagen på Massiv for denne gangen, jeg nådde ikke målet mitt å komme meg hele veien til Sota Sæter, tok meg til Sognefjellshytta siden det var da det greieste stedet å komme seg hjem fra. Ikke den mest spennende dagen på turen, gitt at den var ganske så kort. På veien møtte jeg en tidligere kollega, som jeg visste at også gikk Massiv. Utsikt mot Fannaråken fra Rundhaugan 1480moh. (Massiv) Dag 17: Kongsdøla - Sognefjellshytta

Blitt en voksen mann den der bjørnen min

Fram og tilbake er dobbelt så langt. http://www.hengut.no/2017/09/13/befaringstur-i-femundsmarka-del-2/

På den femtende dagen gikk turen opp til Norges høyestliggende 'hotell', Fannaråken. En vannvittig flott tur opp, selv om jeg en kort stund slet med humøret da nok en regnbøtte ble helt ned over meg. Men etter det gikk alt bare oppover. Ingen blå himmel på vei opp med andre ord, men en tøff tur likevel. Toppen sto til ryktet sitt, der ble jeg møtt av tåke og snø. Tøff utsikt ned mot Keisarpasset og resten av fjellene som skyene river og sliter i, på vei opp til Fannaråken. (Massiv) Dag 15: Skogadalsbøen - Fannaråken

Troja. Lita og nett Labrador-tispe på 1,5 år. Her på telttur ved Steindalsbreen.

Nok en skikkelig test fra deg Bra greier!

hehe, mange gode tips Man kan jo gå løs på leathermanen med vinkelsliper, og slipe den lettere. Og klippe bort halvparten av børsten på tannbørsten, for så å knekke håndtaket i to. Eller nøye seg med en til to spisser på gaffelen. Og knyte skoene med fiskesnøre. Og forkorte drikkeslangen med 10 cm. Og bytte ut hodelyktreima med tynn husholdningsstrikk! Noe ekstremt kanskje