Vinnerliste

Her følger en ganske lang dokumentasjon av en ganske kort mor-og-sønn-ekspedisjon. Det var liksom helt uaktuelt å IKKE komme seg til fjells denne vinterferien. Ønsket om å utnytte undervisningsfrie perioder til det fulle har ikke akkurat blitt mindre etter siste lønnsoppgjør og streikeutfall. Jeg vil unne meg å dra på tur når været er som best, selv om jeg eventuelt ikke er ferdig med alle rettebunkene som fulgte med inn i uka. Ja, skikkelig rebelsk har jeg blitt! Minsten er sendt med besteforeldre på hytteferie, og det slår meg at eldstemann absolutt kunne hatt godt av en aldri så liten wifi- og gaming-detox. Telting i vinterfjellet er ikke noe jeg har gjort med ungene før, men med god planlegging og tilpasning bør det jo være mulig. Det skal blåse mye i fjellet søndag og mandag, men så skal reine påskeværet slå til på tirsdag, avbrutt av en skikkelig ruskedag på onsdag, før finværet det igjen viser seg torsdag. «Lifjell fra nord til sør» (og lovnader om å få velge helt fritt både smågodt og potetgull for turen på butikken) høres akkurat passe kult ut til at niåringen er på glid. Med start på Myregvarv og «mål» på Jønnbu har vi mulighet til å ligge værfast på onsdagen i nærheten av den åpne turistseteren «Hollane». Det føles som en trygg retrettmulighet om noe skulle skje eller om niåringen får kalde føtter (pun intended). I tillegg vil det gi fin variasjon fra teltet på værfastdagen. Litt i underkant av ei mil å gå inn til Hollane på tirsdagen, og like under mila å gå ut til Jønnbu torsdagen, det bør være overkommelig. Det er stikka spor hele veien – jeg er lommekjent i området – Weasel kjører jevnlig i Hollane-Jønnbu-traseen – og det er ikke meldt særlig kaldt. Jo, dette bør funke bra. Jeg kjenner likevel på en kribling i magen og en usikkerhet knytta til at dette er nytt for meg når vi starter ut fra Myregvarv. Det er viktig for meg at han skal få en god opplevelse; at det er mest positivt og lystbetont, at han er varm nok, og at han ikke føler seg utrygg. Dette er noe ganske annet enn å loffe rundt med drevne jevnaldrende og bare ha ansvar for seg selv. Junior har sterke meninger og klare preferanser når det gjelder klesstil, og jeg prøver å minne meg selv om at folk bedriver friluftsliv uten ullundertøy i store deler av verden utenom den skandinaviske. Etter å ha blitt presentert for fjellvettregelen «Lytt til erfarne fjellfolk» går han likevel med på at tynnulla blir med i reserve – det gir ro i sjela mi å vite at vi har det med. Gubben har kjørt oss opp og følger oss innover. Han vil innom og se Turistforeningens hytte på Gavlesjå, så det blir en liten avstikker dit. Humøret på eldstemann er litt lunefullt, mulig kjenner han på samme tvil som meg – er dette egentlig en god idé? Føret er litt hardt og skarpt, og det blir noen knall og fall i bakkene. Klister etterlyses av gubben; det har jeg ikke tatt med (jeg går på kortfeller). Eldstemann knoter fælt med teknikken da vi skal ta en snarvei over en myr for å komme over i løypa fra avstikkeren vår. Han prøver seg sidelengs opp brøytekanten mange ganger, og sklir enten forover eller bakover og detter, for så å sprelle teatralsk rundt og trenge hjelp med å komme seg på beina. Her er det bare å bite i seg kommentaren om mulig Oscar-nominasjon, og heller finne fram «lirke og lure»-triksene og være tilsvarende overdrevent service-minded. Et bringebærdrops, kanskje? Vi kommer oss videre, og etter at løypemaskina passerer og vender opp kald, myk snø sitter skiene helt supert, og det er litt mindre vondt å falle. Langs sida av Gavlesjå drar jeg Trumf-kortet mitt. Jeg har pakka pulken sånn at det er mulig å sitte på (med ett bein på hver side) bakerst, og dette faller i god jord. Forskjellen er nesten umerkelig for meg på flatmark, han hjelper også til med stavtak. I motbakkene fokuserer jeg på treningseffekten dette gir – men begynner også å kjenne at hælene klager. Stemmer det, pulk og feller og skistøvler og hælene mine er jo ikke gode venner. Men hvor ille får det egentlig blitt i løpet av ei mil? Vi prøver litt til. Oppå høgda øst for Kruvla spiser vi lunsj med storslått utsikt vestover. Her tar vi også farvel med følget, som snur tilbake mot Myregvarv. Ny stigning opp rundt Saulifjellet, og så «er det bare nedover til Hollane!» lover jeg. Urutinert! «Er det dette du kaller nedover?», kommenteres det tørt flere ganger bortover lia. Når vi kommer på rette sida av elva og han kan se turisthytta får han los og drar i fra. Jeg følger heseblesende etter. Vi kjøper Solo og vaffel, det må til. Jeg snakker med vertinnen om planen vår, så hun vet at vi skal bo «borti høgget» og håper på å få komme på besøk i løpet av onsdagen. «Øy, mamma! Her står fjellvettreglene – og det er ingen regel her som sier noe om å lytte til erfarne fjellfolk!», utbryter turfølget mitt. Jeg leser gjennom plakaten. Jaggu har han rett! «Det kan likevel være lurt, altså!», sier jeg, og får siste oppdaterte værmelding fra hyttevertinnen. Vi går ca 500 m østover i løypa før vi drar til sida og tråkker til teltplass. Niåringen blir kry over å få og mestre de praktiske arbeidsoppgavene jeg gir ham; tråkke med skia, grave opp hull for snøplugger som legges vannrett, fylle igjen og pakke til snøen over de, fylle pose med snø til snøsmelting. Han spør om å få bruke spaden når vi er ferdige med den, og forsvinner inn i sin egen verden i prosjektet «finn ut hvor langt ned det er til bakken». Med en iver som et jordekorn og en barnlig glede jeg kjenner igjen fra en treåring hjemme i sandkassa i «gamle dager» nynner han seg nedover snølagene. Det gjør meg glad. Jeg er påpasselig med at kortenden av teltet står mot sør-sørøst, hvor været skal komme fra onsdagen. Etter å ha rigga til inni teltet, og oppdaga at begges kosebamser ligger gjenglemt på Gvarv (nedtur! for begge!) tar vi turen tilbake til hytta, hvor vi har observert et Monopol-spill. Jeg trodde den siste langsida i Monopol var den beste å satse på, så feil kan man ta. Junior håver inn for gatene sine på den tredje langsida, og etter et par timer (!) er nederlaget mitt et faktum. Jeg får plastra hælene mine (som rakk å få åpne sår i løpet av den korte mila). På tide å komme seg «hjem» igjen – en hustrig tur i nydelig blåtime. Vel innlosjert i soveposen med Donald-pocket blir det stille fra den kanten, og jeg kan putle med primusen i forteltet i fred. Middag og smågodt fortæres, og etter noen filosofiske betraktninger rundt favoritt-fotballspillere og -youtubere og at noen i verden faktisk MÅ bo i telt fordi de ikke har huset sitt lenger, og fryser, akkurat nå, tar vi natta rundt 7-tida. Jeg våkner i to-tida av at den meldte vinden har tatt seg opp, det røsker og river godt – og på grunn av litt slække pluggfester i forteltet gir det mye lyd. Jeg blir liggende og høre på og engste meg i hvert fall en time, man tåler gjerne mindre av sånt når det går så lang tid mellom hver gang man opplever det. Junior sover godt gjennom i Apache-posen han låner av meg. Jeg nyter komforten i min nykjøpte Rago X-Trem. De strie kamelhårene i halsen etter XXL-handelen er nesten borte nå. Det er kraftig vind, snødrev og omtrent null sikt på morgenen. Tisseflaske viser seg å være et sjakktrekk, den blir godt brukt. Vi spiser frokost, spiller vri åtter og Battleship. Midt på dagen drar vi bort til hytta, godt pakka inn – Junior får ikke dra i forveien som han gjorde i går, det er så vidt vi ser fra stikke til stikke. Peis og sofa er stas, og vi pløyer gjennom runder med Quiz-hefter, «Krig» (tap), «Kast grisene» (tap) og tvungen yatzy (tap igjen). Tida er inne for å lansere konseptet «Fri» i Yatzy, tenker jeg, og haler endelig i land en seier. Vi er de eneste gjestene her inne i dag, været er ganske ufyselig og Weaselen dropper å komme inn. Jeg kompenserer for «okkupasjonen» vår med å ta ansvar for vedfyringa og kjøpe mye forskjellig av det kiosken byr på – blant annet ertesuppe til middag. I fire-tida på ettermiddagen drar vi tilbake til teltet igjen. Godt pakka inn og med googles for sikten er det en gøy utfordring, vi kjenner vinden river i oss. Junior kommer med ros av tidligere fordømte tips om ull innerst, overlappende klær, gamasjer (ûberteite ved turens start!) og å ikke la noe hud være bar. «Jeg får jo faktisk ikke snø ned i skoene! Se, sokkene er like tørre!» Noen ganger vet faktisk de gamle best. Ettermiddags- og kveldstimene bruker vi på å pløye gjennom bildebiblioteket på telefonen min: «Kan vi se på bilder fra da jeg var liten?» En hyggelig ting å gjøre sammen, og jammen har det skjedd mye på disse åra, og jammen har tida flydd fort. Torsdag våkner vi til en sånn magisk morgen som man bare blir stående og ta inn over seg, det er så fint at det nesten gjør vondt. Helt skyfritt, helt vindstille, 10cm nydekt snøteppe overalt, utallige blånyanser og sola som sakte, men sikkert vinder terreng nedover fjellsidene. Snart er den her hos oss. Denne dagen blir bra! Junior får dra aleine til hytta og vente der mens jeg tar ned leiren, han vil innom og hilse på og tegne mer i hytteboka. Veslevoksent betrygger han meg om at han har kledd seg godt, han skal følge sporene hele veien, børste av seg snø før han går inn, og spørre om det passer. Han er tydelig stolt over å få ta disse halvkilometersturene aleine. Jeg får ned leiren omtrent akkurat i det sola har nådd den og følger etter. Junior har måttet grave fram døra som var nesten halvt nedsnødd. Jeg får varmen igjen i føttene mine, og så takker vi for oss og labber i vei østover inn Dyrdalen. Litt oppi dalen ser vi spor etter en stor leir, det må ha vært mange telt der – og den må ha vært i bruk i natt, i og med at sporene ikke er nedsnødd. Oppover i lia mot Skardtjønn tar vi dem igjen; det er en stor gruppe dansker med svære sekker og paris-akebrett på slep. De er imponerende strukturerte der de går to og to på rekke, alle går til sides og lar oss passere, og de har tidsbestemte tekniske pauser for justering av påkledning. Gode minner fra høgskoletida i Bø vekkes. Vi begynner å møte folk som kommer på vei innover også nå, det blir nok folksomt på fjellet i dag. "Går det egentlig en bekk der?" Min tålmodighet til deltakelse i (for meg) uinteressante og tilsynelatende evige debatter om hvorvidt Messi eller Ronaldo er GOAT, eller om det er verdt det å bruke ekte penger på «skins» i BrawlStars, eller om den og den youtuberen er snill, er større enn under tregrensa, og junior setter tydelig pris på det. Skravla går i ett, behovet for pauser eller å sitte på pulken er der ikke lenger. Til tross for at stigningene opp mot rutas høyeste punkt er drøye, leker vi oss oppover bakkene. Det kommer også henrykte utrop over utsikt, eller over skispor ned en bratt side, beundring over hvor høyt opp vi har kommet siden vi starta, og skrekkblanda fryd før nedfarter. Takk og pris for snøen som kom i går og i natt, den har gjort landingene myke og ufarlige – perfekt for en fersk fjellfant uten overdrevent mye skitrening fra før. Og fall blir det en del av, særlig på vei ned mot Storsteintjønna og ikke minst ned Tunglijuvet. Alt tas med et stort glis og rå latter. Interessante refleksjoner dukker opp: «Når jeg er i godt humør, så er det kjempelett å reise seg igjen hvis jeg detter. Da bare spretter jeg opp igjen liksom. Mens når jeg er i dårlig humør, så er det kjempevanskelig å reise seg igjen. Du vet, sånn som den første dagen, da jeg skulle gå sånn sidelengs opp den kanten – husker du det? Da var det skikkelig vanskelig, for da var jeg i dårlig humør.» «Ja, det husker jeg. Men i dag går det lett!» «Ja! Og jeg synes jeg har blitt flinkere til å holde balansen på denne turen også, jeg har fått øvd mye!» «Absolutt!, du er god!». Jeg sakka akterut i motbakkene Når han også svinger innom undring over snøens evne til å forvandle landskapet – til å jevne ut humpler og steiner, skjule bekker og elver og vann, gjøre det lett å finne teltplasser overalt – da kjenner en over gjennomsnittet lettrørt mor på stor takknemlighet. Jeg må klype meg i armen over hvor heldig jeg er som får oppleve dette sammen med ham. Etter hvert som vi nærmer oss Jønnbu kjenner han seg igjen fra barmarksturer, og den gjenkjennelsesgleden er så fin – «Å! Jeg husker dette stedet! Det var her vi hadde pause den gangen det hagla så mye!» Og «Ååå, mamma, husker du den bakken her – det var her den sauen hilsa på meg!» Det er nesten litt vemodig å gå de siste meterne nede på Jønnbu. Glade og stolte begge to klemmer vi hverandre og takker for turen. «Jeg har hatt det ordentlig fint sammen med deg på tur!», sier jeg, og mener det oppriktig. «Det var faktisk ganske gøy!», sier han. «Jeg tror nesten det er den beste skituren jeg har vært på!». Vi er begge lett euforiske på bilturen på vei hjem – han riktignok også dels fordi han kommer stadig nærmere Nintendoen, men beskrivelsene av nedfartene i dag og vinden fra i går og seieren i Monopol til pappaen er herlig entusiastiske. Å skvise ut en så lang turrapport av en to mil lang skitur er nesten godt gjort, og all honnør til de som har greid å pløye seg gjennom hele veien hit. Det er lett å dvele lenge ved gjenopplevelser av turminner når man egentlig skulle gjort noe annet som frister så lite, for eksempel vie oppmerksomhet til rettebunkene som jeg har prokastrinert gjennom hele vinterferieuka. Men nå får jeg nesten ta for meg dem. Junior er tilbake i sitt naturlige habitat (?) og kommer nok ikke til å forstyrre meg med det første.

Langsua er kjekk som alltid. Avblåst og hardt i høyden, men ikke isete. Godt med snø i skogen, lite hold i snøen så greit å sikte seg inn på preppa eller stikkka løyper her.

Garmin oppgir at det mest nøyaktige er å sette høyden manuelt før turen starter, hvis du vet nøyaktig høyde på startpunktet. Det kan også gjøres når klokken er satt til autokalibrering, siden hvis klokken har manuelt innlagt høyde rett før aktivitet startes som første prioritet. Kan gjøres enten ved å gå inn på innstillinger, eller via høydemåler appen i menyen, rett før aktiviteten starter og velg "Angi manuelt". Den nest mest nøyaktig kalibreringsmetoden deretter er en kombinasjon av GPS og kartdata på klokken, ved å velge "Bruk DEM". Det forutsetter godt GPS mottak uten bygninger, terreng osv som forstyrrer signalet fra satellittene. Med godt signal så er nøyaktigheten på en GPS posisjon innen 3 meter i følge Garmin. Da vil nøyaktigheten på kalibreringen være avhengig av kvaliteten på høydedatene i kartet på klokken. Og minst nøyaktig er med bare GPS, ved å velge "Bruk GPS", siden nøyaktighet på høyden er mye dårligere en posisjonen. Høyden kan variere med +/- 130 meter, i forhold til kartet. Garmin oppgir at nøyaktighet på høydemålinger er +/- 15 meter hvis klokken er riktig kalibrert. På lengre turer kan det være behov for å kalibrere klokken underveis/kontrollere kalibreringen mot kjente punkter flere ganger, hvis høyde er viktig som navigasjonshjelpemiddel. Jeg vil anta det er fornuftig uavhengig av hva slags modus kalibrering av høyde er satt til. I autokalibrering har Garmin en liste på 9 punkter i hvilken rekkefølge klokken fastsetter høyden når aktiviteten startes. Når klokken er satt til Auto kalibrering så vil den underveis i aktiviteten bruk en kombinasjon av kartdata og GPS-høyde for å korrigere for avdrift i høydemåling på grunn av endring av lufttrykket som følge av endring av været. Usikker på hva klokken gjør når den er innstillt på Manuel kalibrering. Da kan det være at det må gjøres manuelt underveis. Noen lenker hos Garmin: Forstå hvordan Nøyaktigheten fungerer på GPS Høydeberegning Improving the GPS Accuracy, Distance, and Speed Readings of the fenix 7 Series Troubleshooting the fenix 7 Series Altimeter and Barometer Støtter ditt syn på at klokken er et imponerende instrument, og at det er mye å sette seg inn i for å forstå hva den faktisk gjør. Og mange innstillinger å holde kontroll på. Fort gjort å ende opp med at klokken gjør noe annet enn det du tror den gjør.

@graham og @Hammer kan vel seie noko om tilhøva i Langsua når denne helga er over. Eg veit det var snakka om noko dårleg føre oppi Femundsmarka, i alle fall avd. nord. Ellers er Hedmarksvidda veldig fin om dagen!

Absolutt, men gode sko er ofte bra nok. Det jeg mener med dette er at forskjellen mellom fjellsko til 500 kr og 1500 er Laaaaangt større enn forskjellen mellom 1500 og 4000 kr. Finn balansepunktet mellom de to. Mye bra sko i 1000-2000 kr sjiktet. Smak og behag. Dessuten kommer det veldig an på bruksområdet. Skal du gå i fjellet og/ eller i marka? For min egen del har jeg en preferanse i retning av høye ankler da jeg verdsetter støtten de gir. Har sårbare ankler og er plattfot. Med 30 kg på ryggen blir stabile støvler helt avgjørende både for balanse og motvirke ankelbrudd i ulendt terreng. Igjen blir vekta på sekken, terrenget du skal gå i og din egen anatomi avgjørende.

Takk for flotte tips og delte erfaringer! Jeg gikk for et Exped Ultra 3R LW. Er vel ca. 100 gram tyngre en mumien, men dette blir nok supert😀

Dette blir usaklig. Skuffende at du velger å kalle de tilbakemeldingene du har fått for trakassering, da ingen har vært ute etter å skremme, være fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende. Om du leser innleggene på nytt, så vil du se at alle innspillene tar for seg hva du kan gjøre for å bedre nå ut til folk, og hvordan dette kan gjøres innafor rammene til Fjellforum, og dermed bidra til en god og saklig debatt. At du ikke er umiddelbart enige i alle tilbakemeldingene fører ikke til at det er trakassering. For min egen del har jeg kun kommet med mitt synspunkt på hvorfor tråden har blitt uinteressant for meg, da jeg så for meg at dette kanskje kunne være av interesse for trådstarter med tanke på hvordan man eventuelt kan nå ut til flere. Ingen har kommet her og fortalt deg hvordan du skal drifte eller produsere på din kanal, det er bare kommet innspill til hvordan du kan/bør formidle dette gjennom nettopp Fjellforum. Ingen tvinger deg til å formidle videoene dine på Fjellforum, men i den grad du ønsker å gjøre det, så må du vitterlig tåle at folk kommer med innspill til hvordan dette gjøres. Det er brukere på Fjellforum som har gitt deg tilbakemeldinger, og en gylden regel innafor formidling er jo at den tilpasses målgruppen, som også virker å være Fjellforums brukere i og med at de legges ut her? Man kan aldri gjøre alle til lags, men når man får innspill har man i alle fall muligheten til å ta stilling til om man ønsker å ta hensyn til disse eller ei. Det er jo ikke sikkert jeg er i målgruppa di, og da kan du velge å se bort fra mine innspill, så enkelt er det. Ingen har heller sagt at du bryter norsk lov, den er det du selv som har brakt på banen av en eller annen grunn... Det som har kommet i tråden er jo innspill til din bruk av Fjellforum som plattform. Fra retningslinjenes §1: Så litt av formålet med forumet er jo at medlemmene kommer med sine meninger om det innholdet som blir publisert her, slik vi har gjort i denne tråden. Vi gir uttrykk for at vi mener det ene og det andre, så står du fritt til å være enig eller uenig, men du beveger deg langt ut mot usaklig debatt når du beskylder meningsmotstandere for trakassering (det er min mening).

I min samling af rygsække er: (i kronologisk røkkefølge, efter hukommelsen 🙄) 1. Fjällräven 8E Gyro (rammerygsæk på 80 liter) anvendt fra 1983 - 2001) 2. Bergans ?? (rammerygsæk på 50 liter, anvendt for lidt 1985 - 1991) (3. North Face Badlands 60 liter anatomisk rygsæk, solgt.) 4. Osprey Exos 58, 2012 til nu. Har været med over 2500 km, og er slidt. Bærer bedst under <14 kilo 5. Gossamer Gear Murmur, hyperlite rygsæk på 275 gram . Max 6,8 kilo. Sommerture i godvejr. 6. Golite Jam 50 liter, aldrig anvendt på tur. 7. Gossamer Gear Mariposa 69 liter (incl. lommer). 8. Osprey Exos 48.

Jeg har selv investert tungt i video de siste årene, å det begynte litt som du sier. Ønske om å ta vare på gode minner. Men det utviklet seg fort til veldig mye mer. 😂 Adobe, Davinci eller Final Cut er alle gode redigeringsprogram som deler mye de samme grunnleggende funksjonene som jeg mener er viktig å mestre skal man ha igjen for klippene man får fra en slik tur. Basert på kamera du velger å ha med så høres dere har dekket nødvendige vinkler. Bruk litt tid på andre sine filmer å se hva som kan være interessante vinkler å filme i. Noen ganger kan det å filme andre skape langt mer minner enn å filme POV av seg selv. Litt prøvefilming i parken, skogen eller heimen er alltid lurt i forkant av slike eventyr. Da har man mye større forutsetninger for å lykkes når man står i det. Personlig er jeg veldig spent på å se hva dere lager ut av dette.

Testet sist helg med bamse+xped 7 lw. Helsport Spitsbergen ++ inni. Funka som bare det 👍

Gullsvar! Tusen takk! Jeg tror det blir en Insta360 festet til sekken med fjernkontroll på håndleddet, og GoPro på hjelmen og på håndleddet. Og på turkameraten blir det GoPro på brystet. Jeg har ingen proffe ambisjoner, men vil gjerne ha gode minner. Det er en spektakulær tur, og da er det jo gøy å få et godt resultat. Har meldt meg på et kurs i Adobe Premiere og ser man kan gjøre mye moro der. Selv for en glad amatør som meg. skal se igjennom en del av filmene dine som inspirasjon!

Skal vi se. Uff, litt mer enn det burde være. Startet med billig, stor og tung 3-sesongs fiberpose fra Ajungilak. Var forholdsvis varm, men og litt for klam for min smak. Endte hos fretex etter en 10 års tid. Ble vel bare brukt på tur i et par år, samt til å sove på vedloftet på studenterhytta etter den halvårige hyythepHaesten. Ajungilak Lahar 3-sesong ble kjøpt på salg som erstatter til fiberposen. Denne er blitt brukt mye, i både telt, åpen himmel og på åpne koier. Litt for varm til sistnevnte. Ganske fornøyd med denne. Er i de senere år blitt annektert av min bedre halvdel. Mammut Altitude Winter ble og kjøpt på salg med mål om å dra på litt vinterturer som student. Skammelig lite brukt. Glemte i min iver at jeg var opptatt med musikaler hele vintern i studietida. Mountain Hardwear Ratio 32 blei kjøpt før langtur sommer 2018, da Lahar-posen var annektert. Romsligere enn Lahar-posen og littegrann kjøligere. Begge deler passer meg egentlig bra. Mye pose for pengene. Ajungilak/Mammut Tyin Exp 3-Season Fruen si, da hun ble forelsket i Altitude-posen ved første innkryping. Blir vel jeg som må bruke denne hvis muligheten til å bruke Altitude posen byr seg. Kanon pose da. Grenser til å være vintetpose den her. Helsport Nordmarka Billig fiberpose til sommer i lavlandet, hytter og slikt. Veldig mye pose for pengene rett og slett. En kompis var svært ukomfortabel i denne på et koieloft en tidlig vår en gang. Mountain Hardwear Lamina Z Spark Var på salg. Tenkte det var greit med en kvalitetspose til å erstatte Helsporten. Ikke brukt enda... Har også spontankjøpt et Nemo Puffin blanket 1P og en Falkeberg Underquilt. Sistnevnte har jeg ikke helt fått til å funke 100%. Så er jeg veldig glad i Jerven hunter som bedding/bivy/dyne kombo.

Restitusjonstur på pelsplanker, på Romeriksåsene/Nittedal😁😍🤩. Endelig ble det 7 mil (71 km).. to andre forsøk tidligre i år endte rett i underkant.

Kan anbefale Langsua! Tok min første fjellskitur-helg der. Veldig "snillt" terreng, og massevis av område å gå i! Veldig mye snø. Sist jeg forsøkte på en tur der i år var jeg litt håpefull når jeg dro ut med ambisjoner om flere mil under skia samme uke det lavet ned som bare rakkern. Kom meg meg 200m fra bilen pga 1,5m høyt med løssnø. Det var nok litt vel tidlig ute med tanke på været til at det var gått eller kjørt noen spor. Sannsynligvis mye bedre forhold nå. Synstgardsetra er en fin plass å starte fra.

Forsvarets "Ludvik sekk" (M53, bomull). (ikke brukt på maaange år) Bergans sekk, ca 35-40L, knall oransje nylon, blå alu ramme, tilsvarende fasong som "Ludvik sekken". (ikke brukt på maaange år) Bergans Viking(?) første store langtursekk., pakkramme sekk, ca 80-90L. (gitt bort for maaange års siden) Gregrory Snow Creek 95L. med ekstra hoftebelte str, L om vinteren, M resten av året. Lenge min faste vinter- og langtur sekk. Har den fortsatt. Bergans Combat 35L Bergans Viking II, m/rulletopp, 110L (gittbort) Gregory Palisade 80L (på "utlån") Gregory Whitney 103L Gregory Baltoro 75L Gregory Z55 Norrøna Recon Pack Syncroflex 125L Norrøna Para Ranger 120L

Én av utfordringene mine er vel at jeg ikke har noe liggende i skapet. Det er stort sett treningsshorts og trøyer. Lenge siden jeg har brukt lange bukser - og de jeg har, har jeg vokst ganske greit ut av Jeg prøvde å bruke søkefunksjonen, men fant som regel kun "top of the line" utstyr som koster litt. Men samtidig har jeg skjønt at sko er noe jeg definitivt burde investere i. Vekt er absolutt noe jeg tenker på. Ingen grunn til å betale 1000,- ekstra for 50 gram mindre.

Fant ut at jeg har 4 stk Bergans. En 12L med drikkeblære til raske toppturer sommer. 30L til alle andre toppturer. Glittertind 70L som var min første tursekk, kjøpt for ca. 10-12 år siden på tilbud til 800kr på XXL, og minner om dagens Trollhetta. Skjønner ikke at folk får plass til telt og utstyr i en 70L, så den ble oppgradert til Alpinist 130L som har suveren bærekomfort og som du slipper å pakke. Bare slippe alt oppi, og så har du fortsatt masser av plass 😉

Sjekket Skisporet.no nå og det ser ut til at du kan få en fin rundtur i gode traseer. Vist du holder høyden, altså ikke fall for fristelsen til å gå nedom f.eks Nordseter osv så har du ikke mange tunge høydemeter å forsere, bare mil på mil med nydelig, lett terreng. Du beveger deg i 850-950moh men det er ikke vanskelig å få godfølelsen på de åpne myrene/flyene som preger terrenget mellom Sjusjøen og Rondane.

Billig, lett og bra. Du kan kun velge to.

360 kamera har sine ulemper, men det har også sine klare fordeler, med blandt annet at man kan justere perspektivet underveis å gjøre samme kamera posisjon mer spennende. Det som ofte er nøkkelen til suksess er å veksle mellom kamera plassering og bruke action camera når du ser handling som hvordan man griper i tau, eller hvordan man plasserer føttene for å komme seg opp over en kant, etc etc. Man ønsker å skape tilstedeværelse samt spille på følelsene en slik tur kan skape. Youtube har mye gode filmer på dette tema og mye kan læres av hvordan andre gjør det. Når det kommer til det mer tekniske, så vil jeg personlig satt opp kamera med noen innstillinger manuelt og noe automatisk i kamera. White Balance er ofte det som forringer kvaliteten mest når det kommer til action camera. Du må også belage deg på å gjøre litt etterarbeid med filene. Men dette er så sinnsykt stort felt at det er greit å vite litt hva ambisjonene dine er med filmene, hva du ønsker å oppnå med det og hvor du legger listen for "kvalitet" for det kan bety så mangt.

Har ikke direkte tips, men du kan jo søke opp fjellklatrer og fotograf Jimmy Chin og se hvordan han jobber og kanskje lære et triks eller to der. Han er en av de som var med å lage "Free solo" med klatreren Alex Honnold, og mange andre klatrefilmer. Ville sjekket ut feks Youtube osv. Evt kan du jo søke opp de kameraene du har, med tilleggssøk om fjellklatring. Garantert mange klatrere der ute som har gjort dette før og postet på Youtube osv.

Jeg har ofte 2 komplette system i en bedding (Arctic bedding sin store). MÅ riktignok slippe bittelitt luft fra begge de oppblåsbare (Exped 7), men det funker. Har da hatt 2 oppblåsbare og 2 stk voluminøse soveposer i samme bedding + et par tynne skumunderlag https://www.instagram.com/p/B_K4yoDD1nf/ https://www.instagram.com/p/B_rbKw-DgV2/

Ut fra egen erfaring skulle det ikke bli noe problem. I mangel på dedikert bedding (og to pulker) måtte madammen og jeg ta i bruk det vi hadde i boden. Jeg la to LW underlag, to skumplast-underlag og to tykke vinterposer i jervenduken (thermo). Litt enkel stropping på toppen av resten av utstyret i paris-pulken, så var det bare å legge i vei. Det funket helt knall. Nå har jeg riktignok laget et hjemmesnekret drag til pulken, men kan ikke se at det skulle bli noe problem med taudrag. Digg å åpne jervenduken i teltet og ha en ferdig oppredd dobbeltseng, samt gulv i teltet som ikke føles iskaldt.

https://www.hallmarkofsweden.no/friluft/hallmark-balunderlag-44-x-44-cm Det er litt tungt da, ca. 3 kg. Men det fungerer veldig bra, også oppå dyp snø. Bålet svever i lufta etter hvert som snøen tiner under. Fant i farta noen bilder fra en tur i februar 2021 (men jeg bruker det jevnlig da, ikke bare annahvert år)

Truge- og telttur i Maridalsalpene, i herlige forhold. Var oppom både Gaupekollen og Mellomkollen i går. Småkaldt på morgenkvisten i dag. Så ikke en eneste sjel etter jeg tok av fra veien/skiløypa i går. Folk vet ikke hva de går glipp av. .

Jeg har ikke regnet på det, men på en ukestur på sommeren har jeg pleid å ha med iPhone Xs, systemkamera (M100) med to batterier (LP-E12), Garmin Fenix 3, Garmin Inreach Mini, og en batteribank på 5000mAh. Da lader jeg alt til 100% før jeg drar eller i bilen. Underveis på turen har jeg da typisk fått ladet mobilen fra ca. 20% til 80% to ganger og ladet et kamerabatteri fra "flatt" til "nesten fullt" med batteribanken. Hva som var igjen av strøm på de ulike dingsene har jeg ikke notert meg. Det jeg bruker av elektronikk underveis er at jeg tar omtrent 100 bilder i døgnet, bruker mobilen til podcast og lydbok om kvelden, og kanskje som lommelykt i teltet om natta. I tillegg sender jeg 1-2 meldinger med Inreach’en om dagen, og bruker klokka til å lagre veipunkter av leirplasser underveis. Både Fenix og Inreach varer hele uka, med god margin, uten å behøve å lades. Edit: Da har jeg regnet litt på det. : ) Tok utgangspunkt i en tur med 5 overnattinger, og har estimert hvor mange prosent strøm det var igjen på hver dings etter turen. Fritt etter hukommelsen. Hvis jeg har regnet riktig, noe jeg sikkert ikke har, så ser ut til at jeg landet på rundt 1,2 Ah pr. dag.

I går måtte jeg ut og teste min nye brukte kaffelars som jeg kjøpte på finn og den nye koppen noen lagde til meg til jul. Begge fungerte perfekt. Trekopper pleier jeg å smøre med jordnøttolje eller mandelolje. Det smaker alltid litt tre når koppen er ny, men etter jevnlig bruk og av og til pussing med fint sandpapir og oljing av koppen blir den bare bedre og bedre. Ornt'li bålkaffe må til for en sånn test. En vellykket test. Flott mønster i denne koppen.

Første forsøk på vinterjakt på rype med rifle i fjellet, med basecamp innenfor tregrensen. Helgen tok oss igjennom "alle" værtypene vinteren kan by på, inkkudert herlig vårvær på søndagen! Testet endelig "hard flex" på Xplore-bindingene også. Dette var en verdens forskjell på nedkjøringer! Ble fort litt gøy å kjøre ned til camp i skogspudderet hver dag.

Det jeg bruker nå er, fra minst til størst: Bergans Vengetind 10l hoftesekk. Perfekt for å ha med jakke eller ekstra mellomlag, eller kanskje brodder og hodelykt. Er blitt veldig glad i denne på kort tid. Dog er det for stor plass på tosider av stroppen under drikkeflaskeholderen på siden. Der må jeg sy på en kryssende stropp før den kan brukes. Nettinglomma på andre siden er veldig nyttig. Dagligsekken gjennom snart ti år er en Mammut-sekk med det noe snodige navnet Xeron Shake 30. Egen lomme til pc, sekken er akkurat stor nok til å få plass til en sånn polstret "camera insert" jeg fant på ebay (det isettet passer forresten også inn i teltrommet nederst i Xentih 88 ). Bortsett fra at sekken trenger en vask tror jeg den kan leve mange år til. Går som håndbagasje på flyet (men det gjør vel alt som er mindre enn en flyttebil i våre dager). Bergans Helium 55 (den gamle modellen med glidelås ned hele fronten). Lett og fin sekk som er god å bære opp til 10-12 kg, kanskje noe mer om man er god til å pakke. Over det synes jeg den faller sammen litt. Veldig fornøyd med denne til et vidt spekter av bruk. Osprey Xenith 88 er sekken for all bruk der Heliumen blir for liten eller for spinkel. Tomvekta er på ca 2,8 kg, men bare lokket er rundt halvkiloen og klipses som oftest av. Flappelokket funker helt fint om man ikke trenger ekstralommene i lokket. Sekken tåler mer vekt enn jeg gjør, så aner ikke hvor grensa går. Det eneste minuset jeg ser er at de kunne spart seg lommene på hoftebeltet. Jeg synes de bygger for mye og føles litt i veien samtidig som de er for små til at de egentlig er brukbare. Hadde vært fint om de kunne tas av. Vurderer å klippe dem av. Ellers veldig fornøyd.

For tiden har jeg disse: Gregory Deva 80L - Bruker den hvis jeg skal på ukestur eller bære med meg litt ekstra inn til hytte (feks jakt). Men er på litt vurdering å bytte den ut pga jeg fort kan få gnagsår på hoftekant av den. Osprey Aura 65L - Brukes til overnattingsturer på helg og slikt. Veldig god sekk syns jeg. Osprey Kyte 36L - Kjøpte i høst for de turene i nærområdet jeg skulle ha med meg litt ekstra utstyr ved pauser. Men aldri rukket å bruke, mest pga jeg syns ikke den passa helt overens med hagla. Men har vært ellers god ved test hjemme, så den har fått bli. Helsport Stegg 30L - En helt grei sekk som jeg fikk av min far for mange år siden. Men jeg får ikke stramma hoftebeltet så godt inntil, så syns den kan bli litt slitsom å bære når den får litt vekt oppi, men klarer nok ikke helt å kvitte meg med den 😅 Osprey Tempest 24L - Brukes til alt flere ganger i uka. God på jakt mtp hagla og skulderreima også. Skulle til tider ønske den hakket større, derav jeg egentlig kjøpte Kyte, men men 😅 Bergans Langevann hip pack 11L - Har fungert knall på jakt. Liker at den får med seg litt uten at jeg trenger skulderreimer.. men skal man gå langt nok, så blir det litt for mye press på hoftekantene for min del (får sår) 😅🙈 Men den har vært lappa sammen en del ganger nå og er godt brukt. Veldig glad i den!

Noen bilder fra helgas tur, bare avslapning og kos. Vinden skiftet rettning ila natta. Var meldt snø og 16ms i kastene, det merket ikke vi noe av å sov oss igjennom det. Var ganske løst å ikke spesielt mye snø, så valgte å grave ned pluggene, det gir ganske så bombesikker forankring.

Slik ser det ut når det er innspilling til podcast, boka til Randulf - hvorfor er det så kaldt å være våt. Den har mye fin info - ikke minst om brennere. Episoden ble lang 1.5 time. Dessverre er det jo noen som dør eller får varig skader, hvert år. Tema er litt tabubelagt og mange skjuler nok, eller ikke veit hva som skjedde. Verd å få med seg, selv om en del her inne har mye kunnskap om emne.

Har vært på hyttetur siden onsdag og fant ut at det var på tide å vaske seg i dag før muggen spiser meg opp. Siden det hverken er innlagt vann eller strøm ble det å lage seg et badekar ved hjelp av isbor og issag. Et ikke helt trivielt prosjekt fordi jeg bestemte meg for å plukke opp den utsagde isbiten for å markere at det er et hull i isen her i fall det skulle komme en stakkars skøyteløper gående. Isbiten veier over 200 kg. Men jeg fikk den opp og fikk vaska meg etterpå. 😁

Søndagsturer langs kysten i dag, på Bjellandstrand og Hove (Tromøy/Arendal). Ble mange kilometer bare på rullestein, store og små, da jeg gikk mye langs vannkanten på begge turene. Så ankler og bein fikk kjørt seg bra, men tar det som god trening til vår-sesongen kommer og man skal ut og gå langturer igjen Kun en type sko som blir brukt på alt av turer nå, så de får kjørt seg i alle typer terreng og underlag. Var plutselig en "stein" som begynte å bevege på seg og kikket på meg når jeg kom gående på de store steina. Bra kamera og teleobjektiv var med sekken. Tur nr.1 - Bjellandstrand - 3,8km Tur nr.2 - Hove - 7km.

Helg på Hardangervidda fra Rjukan og Krossobanen! Litt ville vinder med ~20ms i kastene første natten, men utrolig fint klarvær (med vind) på lørdagen. Tidlig oppe og ned fjellet i dag for å unngå meldte 27+ ms i kastene 😁

Jeg har lovet meg selv å gå mindre på ski, og mer på truger denne vinteren (men ble 25 km tors og fre og 67 km på lør) så framt snøen er trugbar. Starta perfekt med en "jule-trippel" samt 1. nyttårsdag. Perfekte turer. Forrige helg ble en bom... alt for våt snø, så det var håpløst, kun 2,5 km. (stampe i sirup, og fikk stadig snøballer under helen) Endte opp med 23 km til forts på brøyta vei i stedet, så jeg var happy. Ble en (fotofri) trugetur på søndag, mellom Spenningsby og Spikertjern, forholdsvis løs snø, men lett og gå, så da var jeg glad for at jeg hadde fått fri på mandag. Bussa inn til Skansebakken, uten noen konkret plan. Tidvis dårlig retning og orienteringssans, og erfaring fra tidligere turer, dukker det alltid opp "overraskelser" som gjør at kurs må endres. En del av sjarmen . Fulgte Tverrelva nesten opp til Nedre Lysedam, og sikta meg inn mot noen topper i østlig retning. Har GPS (og kart/kompass).. men selv med 1:20.000 kart, er det ikke alle bratte skrenter/vegger som er like synlig på Garmin (telefon med bedre zoom ligger i sekken).. så det var litt knot, (men kjempegøy) og bestige Larvikåsen. Måtte på et punkt gi opp, og ta en annen rute, da de siste 5-6 meterne rett og slett var for bratt til at det var forsvarlig, men å jobbe seg opp til snupunktet.... steike så kult, (og god mestringsfølelse) Siste biten gikk jeg på en skutertrase. Liker ikke å gå på truger på oppgåtte steder, men det funker av og til, og passa bra nå etter mye ulendt terreng. Skulle gjerne hatt litt fastere underlag, men ble da 11 km,. (3 km på skutertrase)... så selvsagt fornøyd (er jo det etter alle slags turer) Kjipt med mildvær igjen, men forhåpentligvis lenge igjen av vinteren.

Jeg forgrep meg på en boks iskrem i fryseren selv om jeg er på slankediett, og etterpå fikk jeg så dårlig samvittighet at jeg måtte ut og prøve å bli kvitt noen av kaloriene for å kunne sove godt til natta igjen. Antakelig var det med isen et tjuvtriks fra underbevisstheten (den luringen) for å få meg ut i skogen mens den fremdeles er kledd i sin fineste vinterskrudd. Yr lover varmegrader fra i natt av og noen dager framover, så da var det kanskje siste mulighet i dag. Lage sine egne spor! Her går ingen andre enn meg, ja også elgen, rådyret, haren, reven og ekornet da - etter de mange sporene å dømme. Eneste gangen jeg har sett spor etter mennesker her er når noen har fulgt etter i mine spor. Sikkert av noen som ikke liker å lage sine egne spor. Den "hemmelige" løypa mi fører til denne åsen som har litt utsikt å by på. Mellom trærne kan man faktisk se ganske langt avgårde. Det er nå 20 minutter etter solnedgang og langt inne i blåtimen. På kanten av stupet. Jeg skal ned der, men ikke akkurat her da. Men 100 meter bortover der, så kommer jeg ned. Turen er på fem og tre-kvart kilometer, men jeg går så kronglete og ulendt at jeg bruker to timer og tre kvarter i alt. Vel kommet hjem tar jeg et siste overblikk over vinterskogen. Hvordan ser det ut i morgen tro? Deilig å ha milevis med skog rett utenfor døra. Her kan jeg gå skogleis fra trappa til Lygna og videre nordover. 16 km oppover der går Jotunheimstien og Rondanestien, så herfra kan man gå helt til fjells om man vil. Turen i dag var derfor nærmest bare for en tur rundt på tunet å regne i forhold til de mulighetene som er.

"On the go" Energidrikk-posene fra Drytech (Peach/lemon) er min favoritt. Det er vel mer eller mindre det samme innholdet som istépulver. Bruker det mest for litt mer effektiv hydrering når en svetter mye, men det er bonus å få litt smak på vannet også i blant : )

Kudos til Varri for å yte god kundeservice, det kalles å stå inne for produktene sine