Vinnerliste

Da er Massiv endelig gjennomført etter to år med Covid-utsettelser. Og for en timing! Med unntak av dag 1, 2 og 5 hadde vi sol fra skyfri himmel hele turen! Vi var 3 stk som startet turen sammen fra Sota lørdag i palmehelgen. Vi gikk med relativt likt utstyr; Amundsen ski og pulker med faste drag (2stk med Paris, siste med Fjellpulken X-country). De faste dragene fungerte utmerket hele turen, og vi følte at de ga oss litt mer kontroll på pulken i traverseringene (som det er en del av de første dagene). Fjellpulken var mer retningsstabil i traverseringene, men vinglet MYE mer enn Parispulkene i nedoverbakkene. Her kommer min rapport fra 14 fantastiske dager i fjellet: Dag 1 - Sota-Nørdstedalsseter 22,5km 998m stigning Opp 05.30 på Sandane. Kjapp frokost og kaffi før vi pakket Hiacen og var klar for avreise ca kl0600. Vær og kjøreforhold var dårlige så var ikke på Sota før kl10.30. Klar for marsj ca kl11. Bommet på ruta i starten og havnet inn i bratt og tettvokst terreng. Ikke optimalt med pulk og nysnø. Generelt en veldig tung etappe med 900 høydemeter de første 9km. Over breen fikk vi sterk vind og snødrev, men vi hadde hele tiden sikt til neste kvist. Herlig å endelig starte på nedkjøringen fra breen, men traverseringen langs vannet før hytta var brutal på skare. Måtte av med ski her. Med vonde bein og slitne kropper ankom vi Nørdstedalseter kl19.00, akkurat tidsnok til herlig 3retters middag i godt lag med 16 andre gjester. Ompakking, tørking og organisering av utstyr før leggetid ca. 22.00 Dag 2 Nørdstedalsseter-Sognefjellshytta 21,1km 1101m stigning Opp 07.40 for å gjøre klart utstyr før frokost. God frokost buffet. Klar til marsj sammen med resten av gruppa ca. Kl 10. De andre går uten pulk så de forsvant i første bakke. Vi var innstilt på at skulle bli en del motbakker i dag også men hadde lest at denne etappen skulle være noe enklere enn gårsdagens. Det skulle vise seg å ikke stemme. Vi brukte ca 4 timer til det vi trodde var toppen og byttet til kortfeller for å renne ned til og gå over Storevatn. Lite visste vi om at de tøffeste motbakkene lå foran oss. Det ble en mye lengre og tøffere etappe enn vi hadde forventet med over 1100 høydemeter stigning på 21km. Etter mye slit ankom vi Sognefjellshytta 10timer og 35min etter at vi forlot Nørdstedalsseter. Vi spiste god middag, oppgraderte til rom med bad og ble på rommet til leggetid ca22.15 Dag 3 Sognefjellshytta-Skogadalsbøen 14km 265m stigning Søvnen var dårlig etter gårsdagens slit. Det er tydelig at kroppen jobber på høygir med restituering av slitne muskler. Vi fikk i oss en veldig god frokost og var klar til marsj ca 9.30. Veldig fin etappe med variert vær og terreng. Startet med noen stigninger og traverser første 5km før det gikk bratt nedover noen km. Det ble noen solide fall og utfordringer med pulkene nedover. Siste del av etappen gikk slakt nedover i fin bjørkeskog. Vi ankom Skogadalsbøen kl14 og brukte ettermiddagen til å hvile kroppene i stua. Hytta var iskald da vi kom, så vi måtte sitte med uteklærne på hele dagen. Det er nye bestyrere på hytta, så de får være unnskylt siden da kun hadde vært der noen få dager før vi kom. Service og mat var uansett upåklagelig. Vi ble godt kjent med mange kjekke folk på turen og det var god drøs i stua hele ettermiddagen og kvelden. Einar, som er en rutinert turlegende fra Tjelta, har gått i front på alle etappene og vi var glade for sporene hans i dag. I seng kl22.30 for å samle krefter til en ny hard etappe i morgen. Dag 4 Skogadalsbøen-Fondsbu 22km 860m stigning Våknet i en fremdeles iskald hytte etter en ny natt med dårlig søvn, men etter frokost kom vi ut til en strålende dag med blå himmel og vindstille. Klar til marsj ca kl09. Etappen startet i kupert bjørkeskog før vi begynte på stigningen opp Uradalen. Nydelig utsikt med Hurrungane bak oss og Uranostind i front. Brukte god tid på etappen med mange pauser i sola for å nyte utsikten. Framme på Fondsbu etter 7,5t. Etter noen dager i fjellet med relativt lite folk rundt oss føltes det som å komme til afterski i Hemsedal da vi ankom Fondsbu. Veldig trivelig kveld på hytta med nydelig kveite til middag, sang av Solbjørg, påskequiz (som vi vant) og god prat. Siste kveld med gjengen vi har blitt kjent med så det blei litt seint:) Foto: Anna Lovinda Hulbak Dag 5 Fondsbu-Slettningsbu 22,2km 400m stigning Etter en solid frokost på Fondsbu tok vi farvel med Einar og gjengen vi hadde gått sammen med til nå. Videre blir det kun oss. Turen i dag startet med en liten stigning opp fra Eidsbugarden til Tyinvannet. Vi tok ruta som går over vannet og gikk ca 11km rett fram. En tålmodighetsprøve. Da vi kom til andre siden startet vi rett på bratt stigning opp mot Slettningsbu. Været var dårlig fra vi startet stigningen med snø/regn i lufta og lite sikt. Etter noen timer oppover fjellet ankom vi Slettningsbu og var godt fornøyd med at det ikke var noen andre på hytta. Dette er den første selvbetjente hytta og det var en stor overgang fra oppvartning og fullt hus på Fondsbu til en rolig kveld alene her. Fin hytte! Dag 6 Slettningsbu-Sulebu (Suleskar) 24,5km 780m stigning Vi våknet uthvilte etter en god natt på hvert vårt rom og spiste havregrøt til frokost. Vi smeltet snø til drikkevann og la i vei på turen mot Sulebu. Første del av turen gikk i flatt terreng over noen vann. Her var det stor rypeaktivitet og vi fikk de tett på. Så startet bakkene nedover mot Kyrkjesætra. Lange fine nedkjøringer med ok snø. Noe klabbing på fellene. Nede på Kyrkjesætra valgte vi å følge ruta som går østover i skiløypene for å slippe klabbing. Det ble noen brutale stigninger opp til Sulebu, men føret var greit i tråkket spor. Oppe på Sulebu hentet vi proviant og fortsatte videre over Suleskaret for å finne teltplass for natten. Vi fant en fin plass og rigget camp ca kl19. Vi la oss rett i soveposene for å hvile mest mulig før morgendagens etappe som er både lang og tøff. Dag 7 Sulebu-Bjordalsbu 25km 950m stigning Vi våknet til blå himmel og nydelige forhold i Suleskaret. Rypesteggen kaklet i fjellsiden like over oss da vi våknet i 7tiden. Vi tok oss god tid til å spise frokost og pakke ned camp og var ikke klar til å gå før 9.30. I dag var føret helt nydelig. Blå himmel, vindstille og puddersnø i bakkene ned dalen vi sov i. Kupert terreng i ca13km nedover til Breistølen hvor vi krysset veien og startet på en av mange solide stigninger opp til Bjordalsbu. Varmen gjorde også sitt til at dette ble en spesielt slitsom etappe. Vi gikk tomme for vann siste timen og gikk i trass med krommet nakke de siste km opp til hytta. Der stod Håvard-hyttevakt og tok imot oss med gratis appelsiner. Vi var glade for å komme til varm hytte. Jeg spiste en hel pakke med sjokoladepudding til kvelds før vi la oss kl21:) Dag 8 Bjordalsbu-Iungdalshytta 17km 150m stigning Sov som en stein i natt fra 21.30-07.30. Kroppen har tydeligvis blitt vandt til hardkjøret nå. Rolig frokost på hytta før vi startet på dagens lette etappe ned til Iungdalshytta. Flatt og nedover stort sett hele turen og i nydelig påskevær. Hytta ligger nydelig plassert og var et syn der vi kom traskende over isen. Sjekket inn på hytta og fikk oss en dusj før vi kjøpte rømmegrøt til lunsj og satte oss i solveggen. Deilig å få servert god middag igjen etter noen dager med Real og havregrøt. Vi hadde kalkulert inn et potensiell hviledag her, men valgte å droppe den siden været ver fint og kroppene fungerte 100%. Dag 9 Iungdalshytta-Geiterygghytta 25,5km 650m stigning Våknet 07.15 etter en god natts søvn og vi gjorde klart utstyret før frokost for å ha god tid til dagens lange marsj. Vi hadde trivelig lunsj på Kongshelleren sammen med Håvard-hyttevakt (som går sammen med oss ned til Finse) før vi startet på siste halvdel av ruta. Fint terreng å gå i hele dagen, og stort sett godt føre, men det ble noen solide motbakker i dag også. Hælene har begynt å bli vonde, men fremdeles ikke noen gnagsår av betydning. Kombinasjonen Kompeed og Tensoplast som forebygging har fungert utmerket hittil. Framme på Geiterygghytta fikk vi oss en dusj og slappet av i sola fram til middag kl19. Også her fikk vi nydelig mat og god service. Dag 10 Geiterygghytta-Finse (snarveien over Flakvatnet) 16km 425m stigning Ny dag med blå himmel og vindstille. Utrolig gode forhold i fjellet! Etter frokost satte vi kursen mot Finse på siste etappe i Skarveheimen. Det ble en flott, lettgått etappe ned til Finse. Litt opp i starten og over et bratt skar for å kommer over på «snarveien» over vannet, men stort sett flatt og nedover. På Finse ca kl14.30 og måtte vente litt for å få sjekket inn. Slappet av på hytta fram til middag kl19. Føles litt som å være i sivilisasjonen igjen. Dag 11 Finse-Krækkja Landskapet har endret seg og vi er glade for å være i gang med vidda. Lange slake bakker opp og ned. Deilig føre og vær i dag også. Kom fram til Krækkja etter 6timer. Pils i solveggen før dusj og en strekk på senga før middag. Veldig trivelig betjening på hytta! La oss tidlig for å lade opp til en potensiell dobbeldag i morgen. Dag 12 Krækkja-Stigstuv-Sandhaug 35,9km 637m stigning Deilig frokost på Krækkja før vi satte avgårde i nok en dag med strålende vær. Hadde ikke tenkt på forhånd at en av de største utfordingene ville bli å ta hensyn til solbrenning. Har fått noen skikkelige forbrenninger på lårene etter å ha gått med åpne luftinger på buksene de siste dagene:) Siden vær og føre var bra bestemte vi oss tidlig for å kjøre på helt til Sandhaug. Alternativet hadde vært telting et sted etter Stigstuv, men noen stygge gnagsår på en i turfølget har gjort at vi styrer unna telting til fordel for hyttene. Etter litt over 8 timer i lettgått terreng ankom vi selvbetjeningskvarteret på Sandhaug. Her måtte vi bruke en del tid på å rydde og vaske opp etter de som hadde vært på hytta før oss. Irriterende. Utover kvelden kom det flere turfølger og hytta ble til slutt helt full. Vi sovnet tidlig til lyden av rypesteggen like utenfor vinduet. Dag 13 Sandhaug-Litlos 23,7km 300m stigning Gnagsårene til kameraten vår har nå begynt å bli betente, sa dagens etappe ble preget av at han gikk med mye smerte. Hendigvis er været fremdeles strålende, så det er uproblematisk å ta gode pauser underveis. Da vi ankom Litlos var foten hans blitt så betent at vi så oss nødt til å tilkalle hjelp. Verten på Litlos gjorde en kjempefin jobb med å organisere evakuering med Røde Kors til Røldal. Han kom seg på legevakten i Odda og fikk god hjelp der. Selvfølgelig veldig surt for han å måtte dra hjem når målet om Haukeli er så nært, men det var ikke forsvarlig å fortsette. Vi to som var igjen brukte ettermiddagen til å samle krefter til de siste etappene. Det har sneket seg inn en tanke om å gå Litlos-Hellevassbu-Haukeli i morgen om været er ok. Dag14 Litlos-Hellevassbu-Haukeliseter 42,5km 820m stigning Vi stod opp tidlig og var effektive med frokost og pakking for å få nyttet skareføret på morgenen. Med godt føre, perfekt vær og gode kropper kom vi fram til Hellevassbu før lunsjtid og bestemte oss raskt for å sikte videre mot Haukeliseter i dag. Stigningen opp fra Hellevassbu ble forsert og vi gikk på "autopilot" helt fram til de siste brutale stigningene over til Haukeliseter. Det er rart hvordan kroppen kan mobilisere nye krefter når målet er innenfor rekkevidde. Etter noe tunge bakker, både oppover og nedover de siste kilometerne, var det to strålende fornøyde (og relativt solbrente) karer som sjekket inn på Haukeliseter og bestilte hver vår burger og øl:) Jeg har lagt ved dokumentet vi brukte til planlegging av turen. Her har jeg også lagt inn kortfattet evaluering etter turen på enkelte punkter. Massiv 2022.xlsx 20220409_110437058_iOS.heic 20220409_134357229_iOS.heic

En virkelig flott vårtur. Enkelte turer er kjekkere enn andre. Ofte er det «nye» turer. De gamle har jeg jo gått noen ganger, og det er ikke alltid så mye «nytt» å se, eller å oppleve. På vinteren er det ikke mye «hei» og fjell, det blir ofte strandturer, eller tur i sjøkanten. Det er ikke noe galt med disse turene, men de er ikke ofte utfordrende. Det mangler bakker og brattheng, og ikke minst fjell. Jeg savner heia, og ser fram til sommer og sol og turer innover i fjellet. En ny tur som jeg synes er kjekk, og som også går i heieterreng, er den «nye» turen fra Sælandsskogen til Ristøl, Lauvlia og Breilia. Den går over en kant, med en skikkelig bakke opp, og ned i et flatere parti mellom Ristøl og Lauvlia. Forut for første gang jeg gikk denne turen, syntes jeg det kunne se ut som en skikkelig tung tur, med en drøy bakke opp og noen ganske lange strekk, og en lang tur totalt. Etter å ha gått turen noen ganger, er den blitt kortere – det virker i hvert fall slik. Første del av turen går på god sti oppover Urdådalen. Her har jeg gått mange ganger, og spesielt på våre er dette en virkelig flott opplevelse med grønne busker og trær og en bekk som kommer nedover. Urdådalen er rette plassen å oppleve våren. Fra Bjødnali, som i seg selv er et vanlig turmål for mange, går det en en litt utydelig sti oppover mot Ristølnuten og gjerdeklyveren litt før toppen. Det er ikke så veldig lenge siden jeg gikk her for første gang, og litt senere la opp noen «nødlinger». Stien er blitt mye mer tydelig etter hvert, og det er nok flere som går her nå enn tidligere. De siste gangene har jeg lett fram en utvisket sti direkte fra Ristøl mot Lauvlia. Det er et gjerde med masse piggtråd og en skog i veien for å gå mot husene ved Lauvlia, men litt oppe i bakken etter restene av utløa, står det en gjerdeklyver og viser vei mot stien mellom Lauvlia og «Skogen». Det er ikke mer en en god kilometer mellom Ristøl og der hvor jeg kommer inn på den merkede stien. Det er et virkelig flott stykke. Stien går i myrkanten, og over åpne sletter. Det er nettopp slikt terreng jeg synes er flott å gå i. En gang i tiden var det sikkert god stølsvei opp bakken fra Breilia og Skogen. Nå er den delvis rast ut, men fortsatt er det greit å komme seg ned til veien. Nede på veien er det mulig å gå – på vei – tilbake til bilen. Jeg tar turen rundt Engjavatnet, noe som også er en flott opplevelse. Denne gangen i vårlys, med bjørker så vidt grønne, og over bekker og utmark, som fortsatt er gul og trist, til en ny traktorvei. De siste tre kilometerne er litt kjedelige. Det er flott utsikt mot Bryne og Jæren og ut mot havet, fra veien mot Sjelset, men det er kjekkere å gå i marka.

Nettopp det synes jeg de løste godt i siste episode, med Christina Eriksen fra ambulansetjenesten. Hun har riktignok vært medvirkende i en dokumentarserie, men lever ikke av å være mediepersonlighet. Hun har en historie og ikke minst et hjerte for naturen. Uansett tror jeg det er nettopp kjemien mellom Monsen og deltakeren som er avgjørende, jeg likte for eksempel godt fjorårets episode med Herman Flesvig. At de har hvertfall noe friluftserfaring og -motivasjon er også helt nødvendig. Men det er klart, man savner Monsen, Monsen og Mattis, den nye serien er blitt litt for formatisert etter min smak, man vet i stor grad hva man kan forvente. Det beste med Monsen sine programmer er jo nettopp at det er hans turer og ekspedisjoner, det mangler en autensitet når det er noen andre som skal planlegge dem for ham. Ikke er han spesielt på villspor lenger heller, når turene må tilpasses en mindre erfaren deltaker. Skal de fortsette med dette formatet, der han tar med seg mindre erfarne mennesker ut i naturen, burde de hvertfall benytte sjansen til å lære folk i stua litt mer enn hva en høydekurve er for noe.

Tenkte å sette i gang en tråd der forumets medlemmar kan legge ut bilder av hunden(e) sine i friluftsøyemed. Vedlagt: grønlandshunden Harry, med en velfortjent pust i bakken etter ei økt med kløven under en tolvdagers tur på prins Karls forland (svalbard) sommeren 2015.

Kære alle! Min prisvindende film Earning a River findes nu at se på Vimeo. Earning a River er en 40 minutter lang vandrings, padlings og fiske-dokumentarfilm, om seks venner der beslutter sig til at vandre til den flotte og øde Kaitum älv i det svenske Lapland for at padle floden og fiske i dens vand. Vejen dertil bliver dog sværere og strabadserne større. Earning a River er først og fremmest en varm film i øjenhøjde om at opleve naturen og fællesskabet i bjergene. Filmen vandt bedste danske film på Nordic Adventure Film Festival 2020 og er sidenhen blevet vist på en håndfuld andre filmfestivaler fra Ildlandet i Argentinia til Transsylvanien. Og nu også på internettet. Earning a River er mest af alt et enmandsprojekt som jeg har lavet imellem hverdagens strabadser med fuldtidsarbejde, husrenovering og børnepasning. Det har taget mig to år og har været en stor mundfuld. Jeg er rigtigt glad for resultatet og håber også at du vil nyde filmen. 🙂 Bedste hilsener Jacob Kastrup Haagensen 40 minutter, Engelsk tale

Takk for svar! Ja, jeg kommer fra vest, så dette var absolutt interessant. Hvordan kommer du deg tilbake til Haukeli etterpå? Hvordan er ruten? Sover du i telt eller turisthytter?

Her er en artikkel på Forsvaret sin nettside med en bildeserie hvor du kan prøve finne torsoen kledd i det nye mønstret ute i terrenget: https://www.forsvaret.no/aktuelt-og-presse/aktuelt/slik-ble-det-nye-kamuflasje-monsteret-utviklet

Jo,grei den - hatt den lenge. Grei i morrakulda,men oppgitt til 1000W, i virkeligheten sånn Ca. 700-800W når trykket i gassboxen synker etter en liten time ,har jeg intrykk av. Men takk allikevel, Stønn i Skauen!

Det er bare å bruke den som den er til teltvarme. Fancy innretninger har nok minimalt/ingenting for seg.

Den varmer ganske så bra som den er. Mange 111T har blitt ødelagt av for mye varme. Stein oppå, bruke med store kjeler til krabbekoking etc.

Jeg brukte en gjennomsiktig søppelsekk ved siste lengre packrafttur (kvenna) Denne var litt kraftigere enn vanlige søppelsekker.

Rjukan som utgangspunkt, Fjellvåken (båt) inn til Mogen og så gå til Lågaros, Rauhelleren, Mårbu (og enten gå til Kalhovd eller ta båt til Synken ca 1 time til Kalhovd), Kalhovd, Hellberghytta/Rjukan. Du kan også gå rett fra Lågaros til Mårbu og skipper Rauhelleren, ta båden mye av turen fra Mårbu til Kalhovd, så du sparer en dag der, mulig det er buss fra Kalhovd til Rjukan, avhengig av når du går etc.

Marmot limelight er også på tilbud hos xxl om dagen, og er et alternativ til MSR elixir. Mer innvendig plass (msr blir for kort om du er 190cm og ikke vil ta i veggene med hode eller føtter),og skal ifølge reviews stå ganske bra i vind når det er barduner, selv om denne typen telt ikke er noe særlig når det blåser. Skal du ut i dårlig vær ville jeg heller satset på Breheimen fra helsport, men til sommercamping mener jeg amerikanske telt er overlegne.

Send humanitær hjelp til Ukraina: www.posten.no/send-humanitaer-hjelp-til-ukraina Står oversikt på siden der hva man bør/kan sende og hva man ikke bør sende nå. Klær ikke ønsket nå, med unntak av termisk undertøy og ullundertøy. Er nok ikke så mange der som tenker turliv nå, men mye av det vi bruker på tur kan jo komme godt med for folk på flukt. For egen del har jeg sett etter nye/ubrukte ting, og finner nå ett og annet av det slaget. .... Som en ny teppepose, en ubrukt Bergans ryggsekk (110L) som ikke passet ryggen og bare ble liggende, en ubrukt kvistbrenner (type Lixada), et par nye lommelykter, en ny hodelykt og en batteribank. Står ikke noe om de bare ønsker at man sender nye ting, men....

Før irriterte jeg meg ofte over at jeg ikke fant en noenlunde stødig måte å plassere gassboksen opp ned på tur. Jeg har prøvd forskjellige stativer, satt den i kopper og kar, stablet med steiner eller kvistet, men det blir som regel ikke særlig optimalt. Gass-slangen kommer i veien, eller ventilen. Og hver gang jeg skulle justere ventilen falt alt sammen. Å legge den på siden går jo, men bare til væsken i boksen har sunket ned til ventilen. Men etter å ha tenkt litt (noe jeg til stadighet glemmer å gjøre), fant jeg en veldig bra løsning på problemet. Og et pluss er at djeg nå lett kan velge om gassbvoksen skal stå den ene eller den andre veien. Det er bare å snu den. Ikke koster det noe siden du jo uansett må kjøpe gass, og da følger boksen med på kjøpet. Penger spart er masse påskemarsipan spist, så dette er vinn-vinn. Og den tar ikke særlig mye plass i sekken heller. Altså vinn-vinn-vinn, minst. Det eneste du trenger er litt mot, en gammel gassboks av 400-grams typen (kan godt hende en 200 grams også duger) noe å kutte med, ei fil (kantene blir skarpe) og ti tommeltotter på hver hånd. Du tar da gassboksen og kutter til som vist på bildet - omtrent. Så filer du til kantene og setter plaster på alle sårene på tommeltottene og simsalabim, du er ferdig. Under transport kan boksen stå oppi, så det blir ikke rare greiene ekstra. Denne funker for gassbokser med samme diameter som en 400 grams boks, altså 200 grams og 400 grams boks. Skal du ha en for 100 gram må denne lages av en 100 grams boks. Happy mekking! Hvor mye den veier? Akkurat denne veier 157 gram, men det er godt mulig å lage den mye lavere, så jeg tipper du kan komme ned mot 100 gram, kanskje langt under også om du kutter vekk bunnen. Men er du gramjeger bruker du vel ikke gass? Da bruker du vel en penny can stove, ølboksovn eller lignende??? Alt over 8 gram blir jo alt for mye for en gramjeger. det var det kolaboksovnen @Tom42 sendte med en av ovnene sine (11 gram inklusive 1 centen han la ved, den er vel omtrent like tung som en penny?) Det blir utrolig god kaffe når du koker med gassboksen opp ned!

Jeg kan ikke svare for alle, men her er noen grunner til at jeg sjelden bruker kvistbrenneren 😉 : Jeg er kul nok fra før, og trenger ikke høyere hipsterfaktor Liver er for kort til å vente på at kaffen skal koke. En gassbrenner snakker vi om å bruke stoppeklokke for å måle koketid, For en kvistbrenner må jeg bruke kalenderen Det regner av og til. Spesiellt for små kvistbrennere er det lite hensiktsmessig å ta med hårføner for å tørke kvister. Et bål er mye lettere Et bål er mye billigere Et bål tar ingen plass i sekken Jeg foretrekker at stekt fisk skal være en mellomting mellom forkullet og rå som er valgene for en kvistbrenner. Kvistbrennere, spesiellt små bør kjøres på full guffe for at de skal brenne godt Jeg ønsker å ha med teltet tilbake fra tur Jeg trenger ikke nok en dings (bortsett fra fluestenger) Det er enklere å brenne fingre på et bål enn på en toppladet kvistbrenner Ironivarsel 😀. En liten kvirtbrenner er av og til med på korte småturer til tross for at den veier mer enn gass + brenner, og det er jo kos med et transportabelt bål. -

Dette kan umulig ble den store utgiftsposten til forsvaret. Det er jo ikke særlig mange som skal kles...😙

Molte - Irsk Flatcoted Setter Retriever 😅

Min eine har blitt til 3 ... Cavaliertisper: Ally, Bonnie og Anemone elsker å springe i skog og fjell

Aslan, Frøya og dei fem kvalpane Frøya fekk den 14 juni. Far til kvalpene er kompis fra Alta. Frøya og Aslan er både tur og arbeidskompisane mine. Ja eg er heldig som får jobbe med dei aller beste venane mine 😊

Fått meg en liten jaktcocker siden sist jeg var aktiv her inne som snart er 4 mnd.

Pipaluk. 10 uker gammel Alaskan Malamute.

Blitt en voksen mann den der bjørnen min

Troja. Lita og nett Labrador-tispe på 1,5 år. Her på telttur ved Steindalsbreen.

Fra en regnfull tur i Østmarka

Då har Grønlandshundane Aslan og Frøya funne vegen til meg og @anderskristensen. 6 mnd gamle og syskjen, byd dei på mykje og til dels energirik underhaldning. Dei har vore hjå oss ein mnd, og eg har alt vansker med å å sjå føre meg livet utan desse to. "rett fram" og ærlige bikkjer, som snakkar "hundsk" og er lette å forstå. Saman med katt, ferske kattungar og 4 kids, utgjer dei vårt liv, som i kvardagen no mest minner om scener frå "Livet med Larkins" 😂

Siden jeg sist slang ut noen bilder her for rett under et år siden, har en hund blitt til to. Her er noen bilder av George og Nemi, tatt under Svensk mesterskap i hundekjøring i februar: Trapline Fairbanks Nemi: Trapline Quest For George:

En herlig tråd 😀 Her er mi turvenninne: Ally, en Cavalier King Charles Spaniel 😍

Jeg trur du har en der som har svelget litt mye helium, godt den er bundet fast XD

Her er våre 8 huskyer ute på trening. Da vi har gått til anskaffelse av en atv går treningene som en lek. Slutt på kranglete vogner og utallige turer med sykkel/sparkesykkel. Men det er mye artigere å kjøre slede om vinteren enn å humpe rundt på de gamle tømmerveiene i Pasvik.

Ulven vår, en Irsk Ulvehund. Klumsete skapning, men snill og tålmodig med unga.

Våre to grønlandshunder.

Odin 10 mnd - Alaskan Husky

Hund. Jeg lever og ånder (bokstavelig talt! Mye laus pels av disse gutta) for hund. Bor i Oslo, men holder på å totalrenovere et hus (vi er gærne..) på Stryken, så de fleste turene våre for tiden er nord i Nordmarka. Har mest fulgt grusveiene, men i det siste har vi våget oss av stien og ut i skogen.. der er det masse liv! Akitaen Tanuki på 3 år lurer på hvor den svære fuglen som fløy opp har gjemt seg: Shibaen Kuma på 6 år er den som bestemmer tempoet. Når han sier det er på tide med en pause, så er det på tide med en pause. Et bilde til fordi han er så utrulig flink til å posere for kamera. Her er vi ved Fiskeløysa:

Her er Grimm, en Boxer på 4 år

Min lille Malamute-frøken, Nemi. Hun er nesten 5 måneder gammel. Alltid glad, og alltid klar for tur.

Min malamute Ulva, flott turvenn som alltid er glad og lykkelig for å komme seg på tur:)

Det er sjelden denne karen tar seg tid til å posere. Her er et unntak.

Hærlig, frøya sittrer i hele kroppen når børsa kommer frem, og elsker jakt enten de er på villkanin duer eller sjøfugl. må bare få ta med ett bilde til, selv om det ikke er ett naturbilde.

Min gjeng på 3 whippser og 1 pointer, her på påsketur

Og her er jenta i mitt liv flere bilder på www.trondhagen.com

Her er turkompisen min, en Eurasier på 2 år.

Sånn kan man også ferdes med hund. Bilde fra øståsen på Hadeland for noen år siden. No words required

Her er bilde av hu jeg hadde. Får jeg se om det dukker opp en ny hund etterhvert.

Mine søte små...

Tintin - Ivrig strihåret dachs som begynner å bli vant til turlivet:

episk møte mellom Grønlandshund og Svalbardrein. Prins Karls Forland sommeren 2015.

Knappetelt har mange fordeler. Solide, lett å dele vekt mellom beboere, absorberer kondens, isolerer godt, mange størrelser og fasonger mulig, tåler gnister fra bål, lett å skifte en ødelagt duk, etc... Kjempebra du legger ut dette Rune!

Må ellers frå gratulere med tidenes beste primus. Alt anna er B-vare i forhold til Svea Du skal lete lenge etter mere stabil og trygg arbeidshest. Som 3sesongersprimus er den av ypperste kvalitet. Hvis oppvarmingsbehovet i telt vinterstid er minimalt, holder den til vinterbruk. Tanken er litt liten, ca 50 minutter fyring. Vedlikehold av Svea: Skru av brennerhodet nu og da, og legg det i varmt vann med citronsyre og zalo. Skyll rent når det ser bra ut. Ellers er her vidunderlig lite som kan gå galt. Pakninga på tanklokket er det første som ryker. Dette tar 3-20 år. Grafittpakninga er evigvarende, med mindre du kaster primusen veggimellom. Veke under brennern, må skiftes ca hvert 10. år Man kjøper ikke originalveke, men bruker tynn bommullshyssing i bunt, med piperenser eller anna metalltråd rundt. Spør når du skal skifte. ******************************************************** Svea og 8R er kontaktskapende på tur. Svea kommenteres med: Det der er noe av det smarteste........ 8R får kommentaren: Næmmen, staaakar liten. (8R er boksversjonen av Svea, ser ut som en krympa 111)