Vinnerliste

Ultranær nærtur til Lutvann med Allak, Exped synmat wide, og mye god og fersk mat. Årets minst eksotiske utenatt, men du verden så godt jeg sov. Av og til er det på sin plass med det tunge utstyret.

Det går mot vår i Arktis også, og med det starter båtturene opp igjen Pyramiden, russisk bosetting avfolket i 1998/99 Nordensköldbreen, vanskelig å fatte størrelsesforholdet .. En av de lokale (tatt på lang lang avstand) Havhest, en av de andre lokale (tatt på mye mye kortere avstand ) Også er det jo bare noe med disse snødekte fjellsidene da ..

Gårsdagens tur gikk fra Heiland i Gjerstad(Agder) og over til Kvenntjønnane (Vestfold og Telemark). Dette var for å teste en ny rute å gå til Kvenntjønnane, istedenfor den harde ruta jeg gikk i fjor fra parkeringa ved Sandtjønn (Havrefjell/Solhomfjell). Det viste seg at denne nye ruta var mye bedre, både med tanke på avstand og stigninger. - Hadde flaks ang været, kjørte hjemmefra med sol og blå himmel, og jo dypere man kom oppover i Gjerstad jo mørkere og tettere ble skyene. Når jeg kom fram til Heiland regnet det masse og vurderte å droppe turen, men tålmodig som jeg er, så ventet jeg 5 minutter og da tittet solen frem og ga meg oppholdsvær resten av turen. Så har tydeligvis noen gode kontakter "der oppe" - Det lå fortsatt større flekker med snø på veien inn til Uvdalen, så den er forløpig ikke fremkommelig med bil. Var opptil en 30-40cm med snø noen steder, men veien ligger i skyggesiden av dalen, så smelter vel i løpet av kort tid.. - Tok alt for mye bilder, så da blir det bare bilde av turmålet her, varden man kommer til på toppen ved Kvenntjønnane, veldig flott plass. Her kan man gå videre mot Gautefall på T-merket sti. Har bildespam fra turen på Instagram-story, de neste 22 timene, så vil man se, er det bare å ta turen dit om man bruker Instagram.. (Link i signaturen eller HER). Så nå får man se om det blir langhelg her oppe en av de neste ukene med telting og fiske Turen tok ca 1t 45 min, fram til Kvenntjønnane, men det var med mye utforskning og fotos. Ruta i terrenget:

Jeg har ikke freestanding-teltet, men det vanlige og det er mer vindfullt enn f.eks. Hilleberg Keron, og MSR Advance som jeg også eier, men for meg er ikke dette et problem. Snarere tvert i mot på et endukstelt. Gjennomtrekken bidrar til å mindre kondens inni teltet.Ved å trekke duken helt ned til bakken vil en sannsynligvis også ødelegge for det som jeg mener gjør dette teltet til et bra en-dukstelt. Nemlig at kondensen kan renne og drenere ut på kort-endene gjennom meshduken. Selv om det er mer trekk i dette enn et 4-sesongstelt så kompenserer jeg for dette i den kaldeste delen av sesongen ved å bruke vindtett overtrekk til soveposen. Jeg har nesten alltid med en isolert jervenduk på tur, men da går på en måte vinningen opp i spinningen når det gjelder vektbesparelse. Det hjelper heller ikke veldig mye å fyre i dette teltet. Varmen har en tendens til å slippe rimelig for unna. Det skyldes sannsynligvis både god ventilasjon og det at det ikke finnes et mer stillestående luftlag mellom inner- og ytterduk. Etter mitt syn er dette teltet best egnet på sommeren, og i relativt godt vær. Det tåler selvfølgelig uvær, men det er ikke spesielt kjekt å oppholde seg i telt i dårlig vær over tid, og spesielt ikke i et slikt telt. Likevel er jeg veldig glad i dette teltet og har ingen problem med å bruke det på lengre turer. Det er mange smarte løsninger, og det finnes flere lure triks man kan gjøre for å øke levligheten.

På tide med en utfyllende rapport igjen. Dagens plan var å debutere i det våte element i kjente og kjære omgivelser med en «tre-vanns-tur» på Elvannet-Langvann-Terhørningen. (står på «MÅ-gjør-lista) Vært mye oppi der til fots/truger/ski/sykkel oppigjennom, så på tide å få lagt inn padlespor i BaseCamp-arkivet mitt. (samtlige turer siden juli 2012 er der ) Turen skulle gå fra Elnesveien, opp til Elvannet, cruise litt der, over til Langvann, og så til Trehørningen, og slå camp og cruise der utover dagen, og gå ned til Hakadal å busse hjem. Men….. da jeg skulle ned til bussen på Linderud, var den et par min før ruta, så den kjørte under brua, da jeg var over. Et lite f*** kom, men, i tillegg til å være en glad vandrer (og syklist/skigåer m.m).. er jeg også en glad busspassasjer, så da visste jeg at om en halvtime gikk det buss mot Hakdal kirke, som er ved Romeriksåsene (også et kjent og kjært område med ulike framkomstmidler) så da var ble det «elle-mellle» mellom Storøyungen, eller en «trevannstur» der med Smal/Kirkeby/Gjerdrums-gjermenningen. (et av de vakreste områdene i (min) verden) Begge deler står også på «MÅ GJØRE»-lista for i år, og er bare fem km. fra bussen. Valget falt på førstnevnte. En del snø igjen oppe på toppen der, (kunne hatt truger på noen korte strekker ha ha) Blåste opp skuta ved hytta i sørenden, og satte kurs for å finne en fin plass å henge meg. Det fant jeg, og rigga meg fint til. Så ble det matpakke og koke litt tevann og litt køye-slækk med biografien til Pattie Boyd (hun som var gift med både Harrison og Clapton) før jeg tok en ekspedisjon rundt på nordenen av sjøen. Utrolig digg og bare cruise rolig ute på blikkstillevann i vårsola. Tilbake til køya og lesing før det etter hvert ble tid for å mekke en enkel middag, og litt kakao og nøtter til dessert. Det begynte å blåse ganske bra fra sør da jeg begynte å pakke sammen, faktisk så mye at båten nesten blåste på sjøen. Har ikke for vane å tjore fast båten når den ligger godt inne på land, men jeg fikk tak tauet jeg har festa i båten, så den ikke forsvant. Da tenkte jeg som så, at jeg gidder ikke padle i denne motvinden, selv om det bare er 1,5 km, når jeg har sti/vei like ved, tilbake mot demningen (som var der jeg hadde tenkt å padle til).. så da pakket jeg sammen båten, og gikk tilbake. Alt i alt, en meget bra tur, terningkast 10, som (nesten) alltid. Har knapt hatt en dårlig tur på mine snaue 20 år som frilufts/mosjons-junkie. PS. Det er «farlig» med hengekøye. Man får liksom ikke utforska så mye på turer når man har med den. (men jeg får til gjengjeld lest mer enn jeg gjorde uten køye)

En tradisjonell vårtur. Vi har hatt et flott, men kaldt vær den siste tiden. Nå kom YR med spådommer om regn i mengder, men tidspunktet for værskiftet, var aldri sikkert. Nå mente YR at det vil komme dårligere vær – om noen dager. Det var på tide med en litt lengre tur enn de vanlige to-timers turene men været var samarbeidsvillig. Hvor ville det passe å gå. Det er fortsatt snø i heia. Vådlandsnuten og turen rundt Rolighetsdalen, hadde vært skikkelig fint å kunne gå. Bynuten er en mulighet. Gramstad byr på flere muligheter. Rundt Lifjellet var også en mulighet, men den turen tar «bare» to og en halv time. Jeg tenkte meg en litt lengre tur. Tidligere i år hadde jeg en runde til Resasteinen og Dalevann og oppom toppen på Dalsnuten. En tre timers tur, om ikke noe mer. En gang tok jeg turen om Holmavika og Øvre Eikenuten i stedet for opp til Dalsnuten – en virkelig tung tur. Jeg tror jeg står over å gå den turen denne gangen. Det var ikke så mange biler på Gramstad som det pleier. Det har økt med turfolk i det siste året. Muligens hadde temperaturen noe å gjøre med manglende biler. Det var ikke mange gradene over null, og trekken var kald. Jeg fikk selvsagt opp varmen på vei mot Revholen. Jeg traff ikke mange andre men ved Revholstjørn traff jeg på en kar som ville vise fram dagens fangst. En flott ørret. Fra Gramstad er det omtrent tre kilometer til Resasteinen. De siste par hundre meterne er ganske bratte. Etter å ha klatret opp denne bakken noen ganger i det siste gikk det denne gangen ganske greit – uten for mye tanke på at det er bratt. Ett stykke ovenfor Resasteinen, kom det en kar løpende forbi. Han hadde antakelig hatt god fart opp bakken, - som jeg klatret. Karen forsvant i hvert fall ganske kjapt oppover lia. Denne gangen tok jeg veien over myr og opp i skaret og til stien som kommer fra Skjørestad. Den treffer skogsveien som jeg da følger nedover mot Dalevatnet. De siste 500 meter mot vannet har jeg vanligvis gått inne skogen og ned lia mot STF stien. Denne gangen holdt jeg mer mot nord og måtte over noen myrer, som denne dagen var ganske tørre, det vil ikke være like lett å gå ned denne veien om myrene er våte. Det var ingen andre ved dammen denne dagen. Jeg kunne høre folk på vei mot Lifjellet, men jeg traff ingen andre turfolk, før jeg var et godt stykke oppover lia over Daleholen. Oppe i bakken hadde jeg valget mellom å gå direkte mot Gramstad eller ta opp til Dalsnuten. En liten kikk på klokka viste at det bare var gått nesten to en halv time. Ikke en langtur, jeg måtte opp om Dalsnuten. Jeg kunne kjenne at det nå var en stund siden jeg hadde startet dagens tur. I tillegg hadde jeg gått bakken opp fra Dale, og hadde noen høydemeter til før jeg ville nå varden på toppen. Jeg burde antakelig ha stoppet for å drikke før toppen. Da fant jeg fram saftflaske. Ganske underlig hvor mye det hjelper å drikke – og å gå nedover i stede for å klatre oppover. Jeg var forholdsvis bra i beina nedover trappen og stien mot Revholen, og resten av turen var jo enkel. Det er god vei den siste kilometeren. En flott tre-timers tur, og i greit vær, selv om det kom noen få dråper regn.

Jeg pleier si at du ikke trenger større snelle enn en som tar 160-200 meter av senetykkelsen du foretrekker til ditt fiske. Da synes jeg man får en lett og nett snelle slik jeg også foretrekker det. Til den typen fiske du skisserer så bruker jeg sjelden så tykt som 0,20 og dermed er 1000-snellen midt i blinken for meg. Med 2500 får du mer allroundsnelle som også kan brukes til noe tyngre fiske der man foretrekker snøretykkelser opp på +/- 0,25

Trimtur og test av nye sko til Solhomfjell i går, været vekslet fra mørkt og overskyet, til sol, regn og bittelitt snø. Mange fine stier å gå på her, men jeg gikk rett opp og ned denne gang. Neste gang blir det en runde opp til Solhomfjell, for så å gå derifra på en sti som treffer stien mot Uvdalsvatnet/Gautefallheia, for å gå denne tilbake til her skiltene står. Fortsatt flekkvis med snø, og litt gammel is som fløyt på vannene høyest oppe(640moh). Branntårnet, 16m høyt. Utsikt mot Havrefjell, som også er et populært fjell å gå opp til. Syntes selv Solhomfjell er finere og mer å se på. Sola kom fram på vei ned, men fikk og snø i starten på vei ned...forandret seg fort! Flott utsiktsplass på vei ned/opp..

Som noen sikkert har fått med seg, har jeg et noe usunt forhold til kniver 🤣 Vel, det har utviklet seg til å gjelder økser også. Herfra var stien smal til en enda mer omfattende sjuke... treskjæring og alt som hører med den biten. Det er fint lite som tillfredstiller mer enn å lage seg noe selv. Så jeg kjøpte inn diverse sløyd artikler for å utvikle interessen min, samt ha godt nok verktøy til å klare det meste av arbeid innenfor trevirke. Jada, dette kan gjøres i en fei om du har båndsag, stikksag, dreiebenk osv. Men det tar vekk noe helt enormt av sjelen i en god turkopp (mener jeg) Så å lage noe som ikke er helt perfekt, men hugget ut av en stamme med øks, for så å smi den til med kniv. Ja dette er noe som gir langt større forhold til koppen du skal nyte kaffe fra de neste årene. Jeg begynte i det små men feilet en del på håndtak og ikke minst dybde på koppen. Som gjorde det vanskelig å hule ut skikkelig. Men siden jeg hadde lovet koppen vekk til småen, var det bare å gjøre ferdig før jeg begynte på nytt prosjekt. Det tar noen timer, men det går overraskende fort når man finner flyten i det. Den største jobben er helt klart å hule ut tomrommet i koppen, her kan man naturligvis fjuske litt med treborr, selv bruker jeg stemmjern for å fjerne de største bitene. Koppen blir blir satt inn med valnøttolje siden den skal brukes til drikke. Her strides de lærde.. det finnes sikkert mange løsninger her, og noen produkter som epoxy er sikkert bedre, men mye mer styr å bruke. Siden jeg har lite erfaring holder jeg meg til valnøttolje enn så lenge. (tørketid ca 5 dager) Vel, dette var mitt første forsøk i voksen alder på å lage min egen turkopp. Så jeg gjorde meg noen gode erfaringer. Første jeg gjorde, var å handle inn flere blyanter så det er lettere å tegne på og justere designet underveis. Jeg gikk til innkjøp av enda en sløydkniv (morakniv 106) med litt lengre blad enn den på bildet over. huggjern fra biltema er ikke skarp nok og godt nok stål i til å få gode kutt. Det river mer enn det kutter. Så jeg har handlet et par huggjern fra Swiss Made. Jeg har også handlet meg en øks til, men dette er mest for å tilfredstille sjuka og nyskjerrigheten på hvilken av disse små øksene er "best" til mitt bruk. Granfors Bruk Lille Skogsøks, Outdoor øksen og Villmarks øksa. Å finne emne, grovhugge det, samt finhugge formen til koppen går som en lek med rett øks. Rett og slett en fornøyelse og jobbe med. Jeg tegner på formen jeg ønsker, finner sånn ca hvilken høyde koppen skal ha også prøver jeg å ha en overflate så jevn som mulig. Lettere når man skal sikte inn og formen koppen underveis. Ingen ting av dette er satt på forhånd, alt er tatt på feeling og det blir gjort små justeringer hele veien. Jeg fjusket litt på denne koppen å brukte en liten skål for å finne en jevn sirkel, ellers så er alt tegnet for hånd rundt. Her ser jeg meg ferdig med øksen og går over til å finkutte med kniv, her er det fortsatt en del arbeid igjen, men jeg nærmer meg mer og mer den endelige formen før jeg jeg fortsetter å skave ut av bollen. Materialet som er brukt er Bjørk så det er dessverre ikke alt for mye "liv" i treverket. Håndtaket er ferdig så jeg må bare justere høyden på koppen litt før jeg justerer inn ytterformen på koppen. Jeg har akkurat begynt å kikke på en skje jeg skal lage til, men det får jeg komme mer tilbake til når jeg har fått mer bilder av prosessen. Jeg driver å håndtegner noe gammel vikingmønster på papir som jeg har lyst å overføre til kanten på koppen, mest for treningen sin del. Så får vi se hvordan det endelige resultatet blir på sikt. Da gjenstår det bare å fyre i bålpanna, henge opp køyen og fortsette arbiedet. Spørs om det ikke blir en del kopper, skjeer, kniver og lignende i tiden framover 🤣 Fortsettelse følger...

Takk for gode forslag, skjønner det blir litt prøve og feile her. Tenker telt eller lavvo blir med på neste tur just in Case. 🙂 Fordelen med kano er jo plass til en del bagasje..

Jeg er feil person til å svare på slikt. Henger ikke i trærne, men ligg på bakken under tarp. Var kun en teoretisk observasjon som jeg håpet andre kunne bekrefte. Ligge underlaget har vel ikke i de fleste tilfeller fysisk struktur nok til å flate ut køya noe merkbart. Med mindre man snakker om Amok og lignende køyer. Det er vel her heller ikke for ligge komfort at man bruker liggeunderlaget, det er for å få ønsket isolasjons effekt.

Du finner ut hva du liker best ved å sammenligne med og uten liggeunderlag i køya. Å bruke underdyne vil føles helt likt med å ikke ha liggeunderlag i køya (bortsett fra varmen da).

Det er det, men TS spurte om liggeunderlag

Hvor mye skal du betale? Ser du har jakker fra 1800,- til 5000,- der ... Personlig synes jeg 5000,- kroner er litt overkill til den bruken du skisserer. Og at jakker i det segmentet kanskje ikke er nødvendig å slite på til hverdags. Ikke på Galdhøpiggen en sommerdag heller. Når det er sagt så vil alle jakkene du linker til gjøre det du ønsker av dem, og at jeg også har gått i veldig dyre turklær til hverdags i mange år 😇 Ellers enig i at en slik skalljakke også er regnjakke - som nevnt over. I den rimeligere delen av markedet har jeg i det siste blitt veldig positivt overrasket over revolutionrace.no sine klær. Du finner deres skalljakker for damer her.

Jeg synes det du spør etter er litt selvmotsigende. Ei skalljakke vil i de aller fleste tilfeller gjøre nytten som regnjakke. De tre du linker til er alle jakker jeg vurderer til å være fullgode som regnjakker. Hvis du likevel skal holde deg med ei spesialisert regnjakke, så er alle disse overkill, og unødvendig tette.

Det kan se slik ut ja. Slik ser den ut på iPhone: Menyen bak «+» knappen:

Du finner fine teltplasser, men du må kanskje lete litt. Det gjelder Østmarka generelt, i hvert fall øst for Elvåga. Det er en fin plass ved odden nord for den sydøstre vika i Tappenbergvannet. Hengekøye er enklest i Østmarka synes jeg, men jeg er av og til på tur i Østmarka sammen med en som sverger til telt, og han finner alltid plass. Han har aldri sovet i hengekøye, og kommer nok ikke til å gjøre det heller. Han er snart 75 år gammel, så når han finner plass han kan ligge på, så finner du også! Det er bare å dra. Vi lå for eksempel på ovennevnte odde på kanotur i fjor, han i telt, jeg i køye.

Det er flere steder som egner seg for telt, både ved sørenden av Tappenbergvann, ved Krokvannene og også faktisk ved Høgkolltjernene. Når jeg sier "egner seg for telt" så betyr det at det er plass til det, ikke at det er 100% vannrett og jevnt 😉 Jeg ville imidlertid anbefale hengekøye + tarp (og eventuelt en ekstra hengekøye til sekk og sko under sovehengekøyen, hvis du har en ekstra lett en i tillegg)

Man trenger ikke betal-versjonen for å kunne bruke kartene offline. Det er bare å klikke «+» og velge «forhåndsnedlasting» fra menyen før man legger i vei. Der kan man velge hvor detaljert kart man ønsker. Under vanlig online bruk kan man også se detaljert kart med 1m kotehøyde hvis man zoomer inn til 20m-skala eller mindre. Med betal-versjonen for man tilgang til noe som heter WMS-informasjon, uten at jeg helt vet hva det innebærer..

Jeg vet ikke så mye om denne, er ikke så veldig digitalt anlagt, men jeg hadde hatt denne Navida appen på telefonen min noen år, da jeg for ett par år siden var på tur med en kamerat som også hadde den på telefonen. Og jeg oppdaget at han kunne se detaljerer jeg ikke kunne se. Han hadde en betal versjon, mens jeg hadde en gratis versjon. Jeg lastet opp betal versjonen , jeg husker ikke helt, men lurer på om den kostet rundt en hundrelapp, og så var det ett abonnement på noen tiere i året. Jeg trodde fortsatt at jeg måtte ha telefondekning for at den skulle fungerer , men oppdaget inne ved Geitsjøen på Hardangervidda sist sommer at den fungerte som GPS uten internettdekning. Jeg så detaljer som stier og avstander. Og kunne både zoome ut for oversikt og inn for detaljer.

En beretning om å være oppmerksom på momenter i naturen som i verste fall kan medføre uønskede situasjoner.

Bra det ikke bare er jeg som fryser😂 Vi få følge med på hverandre sine tråder!

Hei @Kvikk Lunsj Jeg har denne soveposen og er godt fornøyd med den: https://www.hektapatur.no/sove-ute/soveposer/4-sesongsposer/warmpeace-viking-900 Den kommer i ulike lengder, og du får den også i kaldere og varmere versjon. Den komprimerer godt, og er ikke så tung. I telt har jeg ikke klart å fryse i den, men i hengekøye uten tarp over så frøs jeg en del. Men så er jeg en frysepinn, og har sikkert kledd meg feil. Lykke til i jakten på ny sovepose Georg

Okey, bilder tatt. Vil si at dette ikke er et telt å bruke dersom man forventer snødriv.. Det vil komme inn i teltet. Regn kommer ikke inn, ettersom "bathtube floor" er rimelig høyt. Bunnduken er en MSR regular 2. Liker lommen plassert på midten. Den er fin å benytte for inn og ut av teltet. (eventuell) kondens som dannes på teltduken og og renner ned, vil ikke komme innenfor "bathtube floor"

Kjøpte en bergans helium 55 l på xxl til 1000 nok. Det så får vi se om det blir starten på et lettere turliv. Tore

Gikk tur i dag med de nye Salomon Speedcross 5 GTX, og fikk testet de på mange forskjellige underlag, både i oppover- og nedoverbakke. Gikk samme turen i fjor med Alfa Walk king, det gikk jo greit, men spesielt på vei ned på hardt underlag var Speedcrossene overlegne med å ta vare på føtter og ankler. Runde såler som "ruller" bedre på underlaget på stien var mye bedre for mine føtter enn de mer flate og stive Walk King-sålene. Walk King-sålene gir mye hardere støt opp i beina og dermed fortere vondt under føttene enn de mer dempende sålene i Speedcross også. Med litt tyngere sekk enn jeg hadde i dag(6kg) vil det nok være mer fordel med god demping. Opp til 15kg burde nok gå greit. Det var og mye lettere å "sprette" bortover steiner for å krysse myr/bekker med Speedcross. Hadde tross alt ca en halvkilo mindre pr fot å løfte på, så alt gikk som en lek! Nedover var jeg nesten på nippet til å småjogge... det har aldri skjedd før 🤣 Så på sti med diverse underlag, skal jeg kunne klare å gå lenger med høyere tempo med Speedcross enn med fjellstøvler, uten å få så veldig vondt under føttene og heller ikke bli så sliten i beina som jeg har blitt før. Men vi får se hvordan det går, dette var jo bare første turen. Ser fram til å teste mer! For gøy ble det tatt bilde av de aller fleste underlagene jeg gikk på i dag:

Jepp. Perfekt å steke ett egg av gangen og ett par stykker bacon. Steker heller eggene hver for seg. Da har jeg ett varmt nystekt egg når det første er spist 😉

Jeg har to tre sesongs dun poser som dekker omtrent samme bruks/temperatur område. Mountain Hardware Ratio 15 veier rundt 1,2 kg med 650 FP. Helsport Rago superlight veier 0,8 kg med 800 FP. Rab Mythic Ultra 360 har jeg ikke noe bilde av Cennå), dekker også tilnærmet samme temperatur området, men veier bare 606g med 900 FP. Pakket mål er 19x29 cm.. Da har jeg her tre dun soveposer for tilnærmet samme temperatur område hvor vektforskjellen mellom den tyngste og letteste er ca 600g og ganske store forskjeller i pakket volum. Vekt og volum er viktig for meg så jeg prøver å få vekten på sekken ned mot 10 kg. .

Jeg har nevnt disse på forumet før, men ettersom de har blitt fast inventar på de fleste av turene mine følte jeg de fortjente en egen post. Hjemmelaget energibarer er utrolig gode og enkle å lage. Oppskriften 3 egg 150 g brunt sukker(hvitt funker fint også) 200 g Bjørns store havregryn 80g tranebær 80g mango 50 g hasselnøtter 50 g valnøtter 200 g mørk kokesjokolade En dæsj honning En dæsj sesam frø En dæsj salt Fremgangsmåte Varm ovnen til 175 grader Bland sammen egg og sukker i en bolle Hakk opp hasselnøttene, valnøttene og sjokolade i små biter. Bruk gjerne en blender. Ta nøttene, sjokoladen, tørka frukt og havregrynen i en stor bolle sammen med egg og sukker blandingen, rør godt. Smør en ildfastform og hell over blandingen. Prøv å smør blandingen utover til den har så jevn tykkelse som mulig over hele formen. Mine barer er ca 1-1,5 cm høye. Tilpass etter ønske. Energibarene stekes i 25 minutter La blandingen kjøles ned i noen timer før de kuttes opp i passende størrelse. Putt gjerne i kjøleskapet noen timer før du deler opp. Jeg plotta ingrediensene inn i en kostholdsplanlegger som kom tilbake med dette. Den hadde ikke tørket mango og tranebær på lista, så måtte finne det selv, men til sammen så utgjør hele batchen 4500 kcal, med ca 450 kcal per bar, på ca 115g per bar.

Fjellforum må ha både lettvekter og tungvekter tråder, det beriker forumet! Det gir mye fin informasjon å lese om de som tar det helt ut begge veier og om hvordan deres turer blir gjennomført. Så får det være opp til den enkelte om man velger det ene eller andre selv. Vi er alle forskjellige og det er ikke tvil om at det for noen ligger mye god vurdering og pasjon bak, om det så blir med sovepose til 3 kg eller 0,5 kg, med fullrigga leir eller med en enkel duk over kroppen. Naturen har alltid rommet alle og vurderer oss ikke , fra de som slår seg ned på en hytte med all mulig luksus til de som ala Arenzt går uten mat og søvn i flere dager . Jeg klarer ikke å hisse meg opp over de som stiller opp med kort tannbørste eller de som nyter biffen med rødvin. Sjøl er jeg i begge leire, grunnutrustningen er blitt slanket naturlig opp gjennom årene og ikke helt langt unna lettpakkerne, men det blir som regel til at man slenger på noe annet på toppen. Siste pulktur (7 dagers) begynte med mål om lettvekt, men så ble det meldt kaldt og vekta på grunnutrustningen gikk opp. I tillegg kunne det jo være greit med litt kos i teltet, så da ble det en bok, uheldigvis leste jeg en murstein for tida, også ekstra bensin da og næring. Og på toppen litt godt drikke som kan nytes mens man titter på stjernehimmelen og funderer over livet sånn generelt. Ble nok tungvekter der ja, men var fortsatt "lett vekter" ift kompisen som kjørte glassflaske og stor espressokoker og annet snacks i tillegg , samtidig var det en trygghet at vi kunne takle streng kulde uavhengig av "support" eller hytter. For 3-4 dagers turer på vår-høst i høyfjellet kommet ned på 12 kg totalvekt på ryggen, fortsatt med godt luftliggeunderlag, helårstelt og sjokolade attåt, en vekt som jeg kjenner lite til på dagsetappene.

Jeg syns det er blitt mindre friluftsliv og mer fjellsport. Der folk før gikk, skal det nå helst løpes. Du skal helst samle topper, ikke opplevelser. Det blir ikke en ordentlig tur om du ikke velger et vanskelig mål som krever guide og muligens transport med statsfinansiert helikopter hvis du blir overrasket av været. Klær lages med eksepedisjoner for øye. Korte jakker fordi du skal ha plass til klatresele, gigantisk vindfang av en hette fordi du skal ha plass til en hjelm.