Vinnerliste

Nytt forsøk på en behagelig utenatt i påska måtte til. Begge ungene ville bli med, så vi pakka hengekøyer, soveposer og liggeunderlag i sekken og gikk ut døra og bortover Frierstien. Der har Nærmiljøsenteret hengt opp natursti og kunst fra barnehagen til minsten, stor stas! Vi fant en fin plass med nydelig utsikt til solnedgangen. Omsider sovna kidsa, langt etter normal leggetid. Jeg ga opp den minste TTTM-køya, følte ikke at jeg fikk minsten til å ligge trygt nok i den - så da havna jeg på bakken. Amok Draumr kommer i posten på tirsdag.. Det ble minusgrader på natta, og morgensola nådde ikke over åskammen til oss. En litt hustrig morgen (de våkna 06.30), men kakao hjalp på. Så var det bare å pakke sammen alt og labbe hjem igjen til en bedre påskemorgen-frokost innomhus. Mye som skal med for å holde varmen! Full 85-literssekk.

Påskens siste skitur fra hyttedørstokken (i Ålen) med sol som uventet bonus siden den ikke var på værkartet i går.

Kort tur i Grövelsjön på kalfjäll Väderprognoser såg bra ut lite vind och minus 3-4 gr.Liten spade med och stora kvar hema för att spara vikt. Men det blev helt annorlunda dubbelt så kallt och 10-15 ms,fick leta lite lä fram och till baka bakom en mindre topp kan skilja mkt på några 10 tal meter fast 100-200 m från topp. På med HH dunjackan vanir icefall som värmde bra. Började mörkna när jag börjat gräva men viktigast att hitta bästa möjliga plats före det blir mörkt,så på med pannlampan som ska vara i ytterfickan på ryggsäck eller jackan på eftm. Hade tänkt sätta upp tältet med minsta area mot vinden men i mörkret blev gropen längsmed sluttningen delvis pgaa mörker men mest pga stress, Trodde att jag grävt långt nog och satte upp tältet Helsport himalaya 2 men fattades minst en halvmeter satt fast tält i pulkan och några 40 cm trä pinnar i linfästena och satt i bågarna i kanalerna. Det var lite besvärligt i vinden och med fingervantar och fick ta av dessa för att få in stängerna rätt då hade ett par tunna hanskar varit bra att ha i fickorna. Spännde i stängerna i de stora plastkopparna och gick upp på snöhögarna och satt i tältpinnarna ca 15 st långa uppe rakt ut från linfästena och i snöhögen och några kortare till abesiden. Jag hade satt upp tältet på prov 1 gång i lungt väder och 1 gång i ca 10 ms vilket var bra när det var mörkt och bara pannlampa Oligt ca 400 lux med 2 dioder. Stega upp ditt tält på båda håll så du kan detta i ´sömnen´det blir betydligt svårae att gräva större grop när tältet redan är uppsatt och du ej kan spänna fast tex absiden i marken fick linda upp dessa remmar på tältpinnarna ändå när jag ej orkade gräva mer. Bra att sätta spaden som stöd att hålla balansen med när du ska lasta in packningen i tältet om du har en djup grop och ha innertältet stängt för att hålla ute snön och bara lasta in i aesiden först . Jag satt ner skidorna i snön på läsidan band fast pulkan och stavar med påse om handtag för att skydda mot snö och is ev lägg i ryggsäck satt på regnskydd på ryggsäcken och in under pulkan och band fast. Jag hade 4 lager av underlag plus footprint 1 tunn Al ,2 tunna skumm och en tunn Uppblåsbar och tunn byggskum underlag vid ingång då övriga är rätt korta och långa ej behövs då jag sover på sidan och man drar upp benen som stöd. Av med kängor och på med torra stumpor och duntofflor. På med torrt ull underställ och fleec byxor och av med dunjacka för att ej skada av tex bränsle eller värme från köket. Kokar vatten till mat och dryck på kvällen och fyller upp termos till grötvattnet,och till värmeflaskan,detta går fort med mitt Kap-Artic kök på fotogen med stor tyst brännare fast brännare pulserar lite troligen av lite luft pga den djupa gropen fast abesiden mkt öppen då vinden avtagit sent på kvällen,jag gjorde en halvmeter lång kryssfaner skiva med ett isolerade skum under på en del där kök står. Bilder saknas då det ej blev något sparat på minneskortet trots exp ljud från kameran. Bilder nu på spadar och pinnar org och kopia som jag gjorde med cirkelsåg och sticksåg. Det var flera lager skare trots detta syns ej något slitage på denna Norska Vitco spaden som även varit med några ggr förr till bivackbygge och iglo vid skulptering av mindre jobb men för liten till att gräva stor grop till 2-3 mans tält ev ok till 1 mans.Den gamla fjällräven spade är därrmot lite väl stor men skulle halverat grävtiden. Slutsats; Tag med medel stor spade även vid bra väder prognos,börja gräva minst 1 h före det blir mörkt,ha ett stadigt kök med hög effekt på ett underlag har en Al org.Al skiva under Trianglia köket med optimus 207 Sv tillverkad brännare. Jag hade byggt ett drag till Paris pulk av Al stänger från gammal städutr och ramförlängare till en ryggsäck tagit 2 olika fästen för koppling till ryggsäck det ena öppen ögla det sämre var en montage skruv till bygge som var för vass för kopplingar. 2st skackel för tex fäste av nycklar i livrem som ser ut att klara en del bara ryckter sönder och vanliga karbinhakar för universlbruk av Marmot ca 40 mm öppnade sig men en schackel med skruv fungerade bra men hade bra en med mig som reserv. Det hade blivit mörkt och med panlampa på var svårt att åka ner för fjället fast valde skoter spår då jag trodde de ej skulle vara så branta men fick åka jämte på skrå ändå så kom pulkan glidande på sidan och jag fick nästan åka tvärs backen tills skaren var mindre tjock och det styrde bättre. När man senare kom ner i skogen och skulle leta upp bilen så skulle jag haft koordinaterna på bilen så man lättare kunde hitta. Lite vår på gång och snölega över en bäck var lite för svag och pulkan gled ned mot vattnet och man fick snabbt ta av sig ryggsäcken och dra upp pulkan in packningen blivit våt var på gränsen att gå igenom väskor,plastpåsar räddade mot fukt. Det var nog närmare 1m djup snö så svårt kliva upp på skidorna igen och komma i gång. Sedan var det svårt att gissa vilka skidspår som leddefram till bilparkeringen och den smala skoterspår ränna som jag åkte lätt uppför med långa stighudar var för smal för att ploga i och en skida skar upp i snön ovan rännan och ryggsäck kom flygande över ryggen och pulka på ca 35 kg tryckte på . Fler vurpor på några hundra meter än på 3 Vasalopp. Sedan Satt jag på gasköket som låg i bilen som var ca -10 gr och enligt Biltema 40% propan gas men tvivlar starkt på denna specifikation då det knappt smälte snö till lite varm dryck på bilresan hem tog för ca halv liter lika lång tid som att lasta av pulkan och in med skidor i bilen o

Nysnø på Sør-Senja!

Tre topper fra Gramstad. Bestyrerinnen er på poengjakt. Det hadde blitt helt greie turer de siste dagene. Ikke spesielt lange eller tunge, men mer enn en vanlig kjapp tur. Turen hadde vært på omtrent en mil og mer enn to timer. Det er mer tur enn Bestyrerinnen vanligvis gjennomfører. Det ble likevel ikke en fridag. Bestyrerinnen er oppsatt på å sanke poeng – helst mange. Det er jo mange mulige turer og det er helst topper som gir mest poeng. Ut fra Gramstad er det en god del topp-turer, og på den måten mulig å samle poeng. For Bestyrerinnen. Det gikk ikke helt etter oppskriften forrige gang Bestyrerinnen, broderen og jeg var på tur i dette området. Den gang ble det en stopp midt i bakken opp mot Bjørndalsfjellet, og det var en av toppene jeg håpet å kunne gå til denne gangen. Broderen og jeg gikk opp mot Bjørndalsfjellet, men tok inn Bjørndalsmyra og opp til Mattisrudlå, før vi fortsatte mot Bjørndalsfjellet. Det var nettopp den ruta jeg tenkte Bestyrerinnen og jeg kunne forsøke oss på denne gangen. Både Mattisrudlå og Bjørndalsfjellet gir mange poeng – til appen på telefonen til Bestyrerinnen. Spørsmålet var om Bestyrerinnen kunne tenke seg å forsøke opp bakkene som ikke var helt grei forrige gang? Bestyrerinnen stillet villig opp til den foreslåtte turen. Hun mente at med bedre forberedelser (les frokost) så skulle det meste gå så meget bedre. Det var andre biler enn vår på Gramstad. Hele folket er på tur disse dager, og en god del tar turen til Dalsnuten, og noen harde sjeler går veien oppover mot Bjørndalsfjellet. Nå var nok været med på gjøre denne skjærtorsdagen til en utedag. Det var sol og nesten blå himmel. Vi manglet sommervarmen, men bakkene opp fikk oss likevel til å svette. Bjørndalsmyra var en ny rute for Bestyrerinnen. Vi hadde imidlertid ingen problemer med å komme opp til Mattisrudlå. Noen ganske få bratte steg det siste stykket opp mot den vanlige stien – det var alt. Det var andre på vei mot Bjørndalsfjellet, til og med kjentfolk. Vi hadde følge med to svensker et stykke, de lurte på om foreldrene ville ha klart å komme opp bakkene mot Mattisrudlå. Mellom Mattisrudlå og Bjørndalsfjellet er det noen småbakker både opp og ned. Et par plasser er det nesten nødvendig å hjelpe til med hendene, men for det meste er det en grei sti. Det tok ikke lang tid før vi kunne beundre utsikten fra Bjørndalsfjellet. I alle retninger. Snødekte fjell i øst, byen, Sandnes og havet i vest. På vei nedover, ble det avklart at to topper ikke var nok denne dagen. Bestyrerinnen vill ha med seg Fjogstadnuten i tillegg. Vet ble en pause i bunn av bakken, men kjeks og te. Den lille gutten som satt på farens skuldre fikk bare kjeks, og var glad for det. Turen over den lille «heia» mellom veien og Kvitemyr, gikk kvikt, og det tok heller ikke lang tid før vi igjen stå ved bilen. Bestyrerinnen var godt fornøyd med turen – og poengene. En kjekk dag med flott tur i selskap med Bestyrerinnen.

Du kan også supplere med en trangiapanne med litt større volum; https://www.widforss.no/trangia-lagerkittel-med-lock-4-5l-passar-25-serien?ref=google&gclid=CjwKCAjwx6WDBhBQEiwA_dP8re_b2UprfbYSb2ANJ0pQxomzSfHuQyG_XjJJGN39kr1WtElJhEVNvBoC2p8QAvD_BwE Hele 25-settet ditt vill passe opp i denne pannen, og således blir det totalt noe større "pakkvolum". Finnes også en tilsvarende panne for 27-serien (mener den er 2,5l eller så).

Aldri hatt et eneste gnagsår fra verken de skoene eller noen andre crispi fjell eller skisko. For meg, hører dette ut som et par sko om overhode ikke passer foten din.

Samme opplevelse som andre over her. Falketind tar inn vann etter bruk av ryggsekk, taping av membran har gitt seg på begge håndledd og borrelåsene på begge håndleddene har fått løse tråder. Min jakke er ikke spesielt hardt brukt. Jeg ønsker ikke å reklamere av den enkle grunn at jeg ikke ønsker å bidra til mer unødvendig forbruk og velger derfor å heller bruke min jakke helt opp før jeg velger en annen produsent neste gang.

Som vanlig spiste jobb av turdagene mine men jeg fikk til to netter på Hardangervidda. Satte opp camp litt innafor Solheimstulen etter turtips fra @Heriksi noen andres tråd. Deilig sol og første test av Tarra. Kunne gjerne vart lenger...

Jeg har i årevis brukt en Exped Bivybag Dul UL vindsekk. Den er stor nok til to personer, man kan bruke den som tarp, nødtelt, og man kan stikke ut hode og armer og bruke den som pauseplagg. Det er utvilsomt som pauseplagg den blir mest brukt, men da er den unødvendig stor, har for mange snorer, strammere, festepunkt, og mangler hette. Når jeg er på tur i fjellet gir en slik vindsekk veldig god varme når man trer den over seg, spesielt når man er våt, og det går fort. Når jeg er på padletur om vinteren er det helt genialt å gå i land og tre en vindsekk over seg uten å av vest og spruttrekk, det holder godt på varmen og hindrer fordamping og stort varmetap. Ingen av produktene i handelen er godt nok egnet, uten at de veier for mye og tar for stor plass. Jeg måtte lage en selv. - Er skreddersydd til meg. - Har hette - Har minst mulig strammere og ubrukte funksjoner. Den skal være rask og lett å ta på/av med hansker og votter. - Ikke er unødvendig lang. Med passe lengde blir den fin å gå litt rundt med også. Den må kunne snøres igjen rett under skoene. - Den må være stor nok til å kunne ta utenpå padlevest, tørrdrakt og spruttrekk. Og stor nok til ett liggeunderlag inni slik at man kan ligge inni lett sammenlrøket og bruke den som nødly uten at det blir for trangt. - Lett og ta liten plass. - Sterk nok til at jeg ikke trenger å være forsiktig med den. - Strikk i armene, ikke strammere som er tullete å betjene med hansker på hendene. - Den må være uten fór, for jeg tar den over våte klær og det blir fort kondens/damp i posen. Hensikten er at den ikke skal være pustende, for den skal stoppe fordamping og dermed det aller største varmetapet. Den skal også være mulig å ta på seg FØR man tar på dunjakken, så slipper man dunjakke som fort blir våt av svetten fra klærne under når man trekker den på i pausene. - Ingen glidelåser. Dette ble resultatet, jeg tror det er det beste plagget jeg har! Den er laget av vanntett 30D sterk ripstop nylon, og veier 190 gram 👍 Full funksjon som pauseplagg og nødbivuakk med kun 2 strammere som kan betjenes! Hetten er hjelmkompitabel. Det er særlig når man er våt, eller har vått yttertøy, og spesielt ved havpadling, at dette pauseplagget reduserer varmetapet mer enn noe annet jeg har forsøkt, på en rask og enkel måte

Når man av ulike grunner ikke får farta til fjells sjøl for tida, men abstinensene river i kroppen, er det å mimre over tidligere sprell en god substitutt. I det herrens år 2010 (a.k.a. mitt tidligere liv: uten unger, jobb, hus..) hadde ei venninne og jeg en fin tur over Hardangervidda i februar. Denne turen var ikke «bare» for forlystelsens skyld - Ane, som gikk 2.året friluftslivsstudie trengte en egenferd i studiepoenga – derav tittelen. Jeg takka ikke nei til en ukes pause fra transkribering og diktanalyse på engelskstudiet mitt. Her kommer turrapporten! Hvis over 10 år gamle turer er for utdatert til å skrives om, får den slettes. Søndag 21.feb står vi klare ved sørenden av Sønstevann, Imingfjell. En overlessa Fjellpulken Snerten og en tilsvarende overlessa, lettere modifisert barnepulk fra 70-tallet er våre følgesvenner for de kommende dagene. Sjåføren følger oss et stykke nordvestover før han ønsker oss god tur og snur tilbake til bilen igjen. Vi labber vestover over vannet og slår opp turens første leir på neset som stikker ut i Vikvatn. Fytti så tungt, og kaldt og jævlig. Kroppen min streiker helt, jeg er kvalm og svimmel. Ei natt med frysing og kaldsvetting gir lite søvn, og jeg tar meg i å savne transkribering og diktanalyse. Her er det nødvendig å gå litt tilbake i tid for en forklaring. Jeg hadde akkurat kommet hjem fra en to ukers studietur i York i England - les to ukers «pub-til-pub-vandring», hvor både frokost, lunsj og middag gjerne ble inntatt på pub (billig pint!), i vårlig klima. Vi tok jo den kulturelle delen av studiet på alvor, må vite. Jeg var knapt edru da flyet landa lørdag morgen, vi hadde hatt en heidundranes avslutningsfest kvelden før. Mye var ferdigpakka fra før vikingraidet over Nordsjøen, resten ble hivi i pulken innimellom noen sårt tiltrengte powernapper. Egg, bacon, hamburgere, chicken curry og usunne mengder øl ligger som en tung stein i magen og formen er antakelig på sitt bunnpunkt for tjueåra akkurat nå. Det er litt flaut å innrømme at jeg faktisk er fyllesjuk. Ny dag, nye muligheter – vi fortsetter vår labbing vestover. Havrebomber fra fryseren (rester fra Svalbardpåske to år før) som lunsj gir den ustabile magen litt å jobbe med... Ved Soltjønnhovda får vi øye på en liten villreinflokk oppi lia, kjekt! Vi glir nedover mot Mårbu og kveldssol-strålene glitrer i snøen. Det oppstår en liten interessekonflikt; jeg er sterkt frista til å tilbringe natta inne på hytta, når vi nå likevel er her rundt leirslagingstid. Få tørka den fylleangst-svette-nedisa posen min og nyte litt ekstra komfort. Ane er skeptisk, hun har sett for seg en egenferd av det edle slaget. Etter litt om og men (og mulig noen tårer fra meg) ender vi opp med å innta herberget. Kvelden avrundes med en yatzy-runde, og yatzy med seksere må selvsagt dokumenteres. Morgenrutinene våre på tur er godt innarbeida. Vi kjører «slaveordning» av matlaging og snøsmelting, med vaktskifte etter frokost. En annen fin greie er omhyggelig fordeling av rosiner i frokostblandingene. Jeg hæler ikke rosiner, men rakk ikke (orka ikke) å pelle ut alle rosinene fra mine «God Dag Frukt»-frokostrasjoner under mellomlandinga før turen. Disse plukkes derfor omhyggelig ut, og omplasseres til Ane sin frokost. Repeat hver morgen. Det er kaldt å komme i gang i dag også, men kroppen lystrer noe bedre, og vi har fint vær. På vei mot Austre Hettehove får jeg en sånn «åpenbaringsfølelse», en rus, som av og til slår til i møte med naturen. Fjellet er opplyst av morgensola, vi går fortsatt i skygge. Jeg kan lukke øynene og fortsatt kjenne tiltrekningskrafta fra fjellet. Blir helt satt ut av hvor stort det er, og hvor liten jeg er i møte med det. Får frysninger på ryggen som ikke skyldes temperaturen eller formen. Står sånn og bare nyter tilværelsen en stund, inntil føttene gir klar beskjed om at her er det bare å gå på videre for å få varmen. Følelsen forsøkes foreviget med kamera først, som vanlig uten å lykkes helt. ' "The smaller we come to feel ourselves compared to the mountain, the nearer we come too participating in its greatness. I do not know why it is so..." Arne Næss sr. "Jeg står i morgenlyset på høgda, aleine med mitt eget spor i nysnøen. Stillheten kimer i ørene mine, -jeg kommer liksom så nær meg sjøl. Så midt i sentrum at det nesten gjør vondt." - Hans Børli Et glimt av Gaustatoppen i det fjerne! Nå følger vi Søre Nordmannsslepa, og på vei over til Viuvatnet dukker det opp to enslige rein i lia. Vi slår leir helt i vestre ende av vannet, bardunerer godt – her ligger vi utsatt til. Det blir heldigvis en rolig natt, men også den kaldeste i løpet av turen. Dag fire setter vi kursen mot Lågaros – der har jeg aldri vært før. En stund skrår vi litt for mye sørover, men så finner vi riktig kurs, og kan innta en noget hustrig lunsj på utedassen til hytta. Vi ser en skiløper langt ute på Bjornesfjorden, første tegn til Homo Sapiens-liv så langt her på vidda. Vi fortsetter litt vest og ser spor etter en større reinsflokk ved Sørtjønnhovda. Videre dreier vi sørover i Flysjådalen, og slår leir ved den lille hytta Skardbu. Her dukker turens antakelig største faremoment opp; en sulten rødrev! Mens vi smelter snø og forbereder middag hører vi plutselig krafselyder utenfor teltet. Når Ane får opp yttertelt-døra ser hun rødreven; den gnager på pakkposen hennes med matrasjoner for resten av turen. 70-tallsbarnepulken har bare åpning bakerst, reven har klart å gnage hull i stoffet der framme hvor pakkposen lå inni. Den blir jaga vekk, og pakkposen blir med inn i teltet for natta. Neste morgen er rødreven der fortsatt, den er ikke akkurat folkesky. Sikkert litt av hvert av matrester å få tak i her ved denne hytta, den brukes vel av jegere om høsten. Vi sier farvel (den følger etter et lite stykke) og begir oss oppover motbakkene i Skardbu-Tjønndalen, over Tjønndalstjønnane og ned i Kvennedalen. Kvenna – den har vært min store frykt. Jeg er den heldige eier av en fullstendig irrasjonell, nevrotisk frykt for islagte vann. Respekten for elva Kvenna er stor, men antakelig noe malplassert i februar. Ane tilbyr seg raust å gå først, og jeg tasser etter på så lette skritt som mulig. Vi kommer oss helskinna over – selvfølgelig. Her er det sannsynligvis solide mengder stålis under snøen. Skuldrene synker og pulsen nærmer seg normalt ski-labbings-nivå igjen – den labre formen (som forklart innledningsvis) tatt i betraktning. Livet er atter herlig og bekymringsløst! Jeg overtar modig stafettpinnen i front bortover lia ved sørsida av Gunleiksbuvatnet. «Drønn!» - der raser snøen under meg – og jeg ser rennende vann! Noen febrilske stavtak seinere står jeg på fast snø igjen. Ane går i en bue litt ovenfor, og kommer fint over. Det er antakelig sideelva/bekken Merakkåi som spilte meg et puss. Dårlig gjort overfor en med solide nerver fra før. Nå venter en drøy stigning opp mot Saurflott. Vi slår kveldens leir rett sørøst for Brasfetnuten, ca 1300moh. Det har skya litt til i løpet av dagen. Middagene er et av dagens høydepunkt – her er det ingen REAL turmat, nei! Tørka fisk og kjøtt, tørka grønnsaker, og ris, potetmos eller pasta til. Ane kokkelerer med godt humør i ytterteltet. Kroppen har fått akklimatisert seg både til vinter og et aktivt liv nå, og jeg får en god natts søvn. Dag 6 fortsetter vi sørvestover, gjennom Urdeskard. Under lunsjpausa i østenden av store Urevatnet drar Ane fram ei pakke fra pulken – krydderkake med sjokoladetrekk! En orgasmisk opplevelse for smaksløkene, knekkebrøda og brunosten må pent finne seg i å vente litt. "Nu er jeg stålsatt, jeg følger det bud der byder i høiden at vandre! Mit lavlandsliv har jeg levet ut, her oppe er vidde, frihet og Gud der nede famler de andre." -Henrik Ibsen Temperaturen har økt litt, så det går an å sitte litt ekstra lenge og nyte. Litt hopp og sprett fra en stein blir det også. Store Urevatnet blir en psykisk påkjenning for meg, og nok en gang «bor» jeg rett bak pulken til Ane. Nedfarten til Nedre Hellevatnet blir en utfordring – det er flatt lys og vanskelig å se godt, og mange «terrengvariasjoner» som ikke kommer fram på kartet. Vi prøver å gå parallelt med elveleiet i syne, men der er det for bratt. Terrenget ned mot vannet består av flere «hyller», og det flate lyset gjør det vanskelig å se hvor bratt og langt det er ned bakkene. Min indre Ludvig dukker opp – «ække detta fali, a?» De fleste turvennene mine er mer av Solan-typen, som gyver løs på det meste uten særlig bekymringer. Ane er intet unntak. «Neida, dette går bra – vi prøver her!» Typisk nok blir disse karaktertrekkene ofte forsterka i møte med hverandre, en interessant studie i gruppedynamikk. Ved kanten på en utforbakke setter jeg meg på bakbeina – ned her skal jeg ikke! Jeg går litt bortover langs «hylla» for å se om det blir slakere der, mens Ane prøver seg. Det er ikke så langt bortover jeg går, og omsider finner jeg en nedfart som egner seg bedre for folk født og oppvokst i Indre Østfold. Jeg går i retning av der Ane må ha kommet ned, men ser ingen. Roper – hører ingenting. Fytti, for ei tabbe å dele seg sånn. At jeg ikke bare turte å henge meg på. Det er antakelig ikke mange minuttene jeg går der og leiter, men de føles lange – og jeg rekker å tenke gjennom de fleste mulige katastrofale scenarioer. Jeg har teltet i min pulk – hun har den fora jervenduken i sin. Varmt vann har vi begge, og godt med klær. Joda, vi tåler det om vi ikke finner hverandre umiddelbart. Der dukker hun heldigvis opp! Lenger bort enn jeg trodde. En Solan med litt mindre rak rygg, og et bekymra blikk. Det var et ikke ubetydelig dropp ned fra den skavlen hun dro utfor, og da hun landa i bunnen kom pulken etter og traff ene skuldra, som er bra vond. Vi er alvorstynga under ferden videre mot Hellevassbu, hendelsen setter en støkk i oss. Det er full enighet om at ei natt på hytta er helt innafor. Her tørker vi soveposer, ullkartanker (vi bruker det inni Varg Polar skisko) og pleier ski og kropp. Ane har en stygg blodblemme på en hæl, og skuldra er vond – men hel, heldigvis. Dag 7 har jeg ingen bilder fra, det er en klassisk «hette-dag» hvor det verken frister å dokumentere noe som helst, eller stoppe opp for pauser. Seinere får vi vite at forsvaret avbrøt og fikk ut soldater på vinterøvelse litt lenger øst for oss denne dagen, på grunn av været. Lunsjen blir inntatt i rusletempo. Vi treffer vårt første Homo Sapiens på nært hold, en nederlender som skal gå Norge på langs. De faste strofene om vær, føre og rute blir utveksla. Et staselig møte! Vi ønsker hverandre lykke til på resten av ferden. Turens siste leir slås opp ved østenden av Mannevatn. Satelittelefonen blir tatt i bruk for å ringe hjem til min mamma som har bursdag denne dagen, 27.februar. Litt unødvendig kanskje, men det må jo være bra stas å bli sunget for fra Hardangervidda over satelittelefon! Siste dag er en ganske kort etappe, men med like dårlig sikt og flatt lys (heldigvis mindre vind) enn de to foregående dagene tar det sin tid å komme seg ned til Haukeliseter. Her er det også mange terrengvariasjoner som ikke kommer fram på kartet, og lumske skavler. Vi bruker god tid og kjører for det meste Ludvig-strategien. Den siste nedfarten, fra store Venaretjønn og til fjellstua, skriver seg neppe inn i historiebøkene hva stil angår, her handler det bare om å berge kropp og utstyr ned helskinna. Omsider er vi der, ved porten. Egenferden er i boks! Totalinntrykket er godt; dette var en bra tur. Glemt er frysing, gnagsår, overdimensjonert frykt, melkesyre og bakrus; tilbake står lyset, fjellene, villreinen og krydderkaka. Rart med det der! Vi er fullt klar over at vi ikke lukter godt, men inntar spisesalen likevel – fullstendig uten dårlig samvittighet. Vi burde være mer enn kvalifisert nok til å få spise på en fjellstue! Burgerne smaker fortreffelig, og studieturen til York er et såpass tilbakelagt stadium at en iskald øl også settes stor pris på. Takk for oss, Hardangervidda!

Falketind-hetten er kanskje en slik "hjelm-hette"? Den er relativt romslig, men kan også strammes ned. Hetten er en av tingene jeg likte godt på jakken. Når hetta ikke er på og front-glidelåsen er dratt helt opp så blir hetten en høy, ganske tett krage/hals bak hodet, uten at innsiden av hetten er eksponert. I hvert fall betydelig mindre enn min eldre Falketind Gore windstopper/flex1-hybrid. Når hetta er i bruk virker den å være massevis beskyttende for elementene. Dog, kun testet i speilet så langt

Her er jeg veldig enig med deg. Jeg kjenner to personer som det fort kunne gått galt med i sånne typer uhell som dette. Nå hadde ikke de noen måte å få tak i hjelp på, men ble funnet av tilfeldige forbipasserende og fikk hjelp. Jeg lar min ligge i sekken på turer jeg er alene og ikke kan regne med å treffe på folk, også småturer, spesielt når ingen vet hvor jeg har dratt, og det er ofte, for jeg går ofte på måfå etter innfallsmetoden.

Har brukt mitt i mange år på vinter. Med fyring inne. Null problem

Nei, utvalget av stive skisko er jo ikke superstort. Jeg skal som sagt prøve alfa guard advance, den finnes jo i dameutgave og dameskoene til alfa er jo noe smalere enn herresko er min erfaring. Ellers er det vel alpina alaska, jeg syntes den var liten i størrelsen når jeg prøvde den i butikken så kanskje det er en mulighet.

Er tydeligvis enten eller med den skoen, "alle" jeg kjenner som bruker den er superfornøyd. Mine blir ikke bra, de blir bedre, men ikke gode. Nå går det relativt greit hvis jeg skal gå bortover, men med en gang jeg skal gå oppover eller dra på pulk så er det er mareritt med gnagsår. Alfa er neste på lista jeg skal prøve.

Del 1 skildring av en værmessig etterhvert noget utfordrende kryssing av fjelldalspartiet mellom Dividalen og Rostadalen i indre Troms. https://veidemannsblod.no/2021/04/02/vaer-og-uvaer-del-1/

Jeg har akkurat kjøpt https://www.fjellsport.no/gear-aid-mcnett-ga-aquasure-fd-28-gr-clear-28g.html?q=aquaseure de hadde det på packraft-sjappa også, men skulle ha noe mer Tenkte dette var lim, så jeg kunne lappe båten om det ble hull (fulgte med lapper)

Bruk i vei! Den benken jeg tok soveplass på var kanskje noen få cm. bredere enn de andre, men det fungerer nok fint på alle. Liggeunderlaget var litt bredere, men det gikk bra. Jeg sov overraskende godt på plassen

Jeg kjenner ikke packraften eller spruttrekket på den. På mitt spruttrekk til kajakk, så er det flere sømmer. Sømmene var ikke skikkelig tettet, så jeg gikk over med aquaseal fra undersiden. Det gjorde underverker. Nå kommer det mye mindre vann inn ved padling.

Jeg kjøpte meg først Alfa skarvet fjellskisko, da de utrolig nok hadde de i min størrelse, 49. Men etter et år eller to med masse trøbbel og smerter innså jeg at det bare var å kjøpe nye, og ta det som et bomkjøp. Min første tur i de nye stetind skoa var Josten på langs, fra Grotli til flatbreen. Det gikk uten problem! En lettelse! Kjøpte nye fjellskisko til min samboer til jul, men hun har ikke fått testet dem enda. Det ble fra crispi til alfa. Blir spennende og se hvordan det blir.

Ja, jeg har på ingen måte tenkt å velge hva du skal gjøre 😊 Poenget mitt var heller ikke spot (jeg har ikke spot), men at jeg føler meg mye friere når jeg har muligheten til å tilkalle hjelp hvis jeg skulle komme ut for noe. Jeg har aldri likt å dytte ansvaret for å tilkalle hjelp over på andre som må sitte å lure på og vurdere om noe har skjedd eller om jeg bare er forsinket fordi jeg måtte opp på en fjelltopp for å se på utsikten i finværet eller bortom et vann og prøve fiskelykken. I det hele tatt liker jeg ikke å måtte forplikte meg til å følge en plan når jeg er på tur. Jeg tipper du tenker omtrent det samme. SOS-funksjonen på Spot og dets like er et "sikkerhetsbelte". Man planlegger aldri med å bruke det. Man bruker det om planen går i dass.

Denne nye 3-lagsjakken i Rescue™-serien har vår beste membran, Hypershell® Pro. I tillegg kommer den med fluorkarbonfri BIONIC-FINISH®ECO for ekstra vannmotstand Står det på sidene deres, men til den prisen blir det rett og slett for dumt å ikke prøve. Så jeg slengte inn en bestilling så får vi se og sammenligne den med andre produkter jeg har når jeg får den.

Nei. Har de goretex, eller sitt eget membran? Synes de ser bra ut på bilder, så hvorfor ikke? Heldre og vikafjell har også fine plagg.

Jeg har ikke fått gnagsår i Stetind. Men på sist tur brukte jeg dampsperrepose mellom to sokker. Da ble det liten friksjon, slik at hælen kom lengre opp i skoen og all belastning havnet på hælen. Hælene fikk skrekkelig «bank», rett og slett. Jeg hadde ett lag med leukoteip, en compeed, og leukoteip over der igjen. Så ingen gnagsår, men skrekkelig vondt i helen etter alt trykket. Skoen er jo steinhard i hælpartiet. Prøvde med 1, 2 og 3 par sokker. Jeg kan ikke huske å ha opplevd dette med sokker uten plastpose, da henger hele foten litt mer fast.

Jeg har hatt Stetind i noen år nå. Spesielt på den ene hælen kommer det fort tilløp til gnagsår etter noen kilometer. Som deg har jeg prøvd å snøre vekk problemet, slik at det skulle bli minst mulig bevegelse for hælen, uten at det eliminerte problemet, men det hjalp vel noe. I år kom jeg tilfeldigvis til å prøve med to par tynne sokker innerst og et litt tykkere par ytterst på foten. Det virket veldig lovende på de treningsturene jeg hadde. Så det kan være verd å teste. Det spiller nok også inn at jeg nå merker at de er mye mer inngått i forhold til da de var nye. Spesielt når jeg går på barmark, der det kunne minne litt om å gå med alpinstøvler i starten. Men om det holder på lengre turer vet jeg ikke ennå. Eller om det likevel vil være nødvendig med Compeed eller taping for å forebygge gnagsår. Så langt har jeg bare brukt skoene til treningsturer lokalt på opp til i overkant av 10 km, og enkelte fjellturer av tilsvarende lengde. Aller mest til trenging, siden jeg ikke har følt noe behov for vanlig langrennsutstyr. Som andre her er jeg skeptisk til hvordan det vil fungere hvis jeg skal øke ambisjonsnivået til lengre turer over flere dager. Det må i tilfellet testes ut grundig i forkant, i en rundløype elle lignende der jeg kan avbryte når som helst hvis det blir for ille. Jeg har også fundert på å prøve ut andre sko, men har ikke kommet så langt ennå. Synes de ellers er veldig stødige.

Mine stetind har vært et mareritt siden dag en. Gnagsår x10. Jeg forsøkte å gå skoene inn hver eneste påske i 10 år uten at det hjalp. Turte aldri bruke skoene på lengre turer. Har aldri hatt gnagsår i alpina eller alfa. Jeg har nok en alfa fot. Tore

Det hadde nok ikke blitt så ille om man ikke hadde blitt nødt til å gå hjem igjen også. Hadde dessverre minimalt med gnagsårerfaring før det der og førstehjelpsskrinet hadde ikke det utstyret det har i dag. Det gikk mest på vilje de siste km til bilen

Har både Falketind jakke og bukse og begge er tette selv i skikkelig nedbør 😊 Veldig fornøyd

Tusen takk, da ble det hele langt mer forståelig. 👍🏻

Alfa er vel ganske brede sko. Crispi skal vel være smalere. Har en kompis som har crispi fjellsko som passer godt, men så kjøpte han seg et par Alpina skisko, disse er for smale til han. Så kanskje du skal sjekke ut de?

Hvilken gassboks brukte du? Det er et kjent problem at visse gassbokser ikke fungerer på visse brennere. Stiften som skal presse ned ventilen i boksen går ikke langt nok ned. Det er spesielt Coleman-bokser som er problematiske (jeg har selv opplevd det.) Hvis du har brukt samme kombinasjon boks/brenner før kan du sjekke pakningen/o-ringen rundt gjengene i den delen du skrur fast i gassboksen. Kanskje den er løs så du ikke får skrudd helt ned.

Herlig turrapport! Spesielt likte jeg de små diktene du krydret rapporten med. 👏💖Store diktere som med få ord beskriver fjellivets storhet. En storhet jeg tror alle vi som er glad i fjellet føler på når vi er ute, men som vi ikke klarer å sette ord på like elegant.

Jeg har en Arcteryx jakke på jobb, usikker på modellen. Har full skallbekledning derfra når vi er ute på redningsoppdrag. Spør om jeg ikke skal ta en nærmere titt på Beta SV... takk for tips

@tshansen Jeg har Arcteryx Beta SV str XL (du er vel også 2m høy så den passer deg) og liker denne godt. Bruker Trollveggen GTX når jeg seiler og liker den også. Har Falketind bukse og den virker være skjør og lite robust.

Det er veeeldig av og på. Bare få meter kan skille landskapet fra å være helt tørt og bart til å være en del snø og is fremdeles. Daler, skyggepartier og skyggesider av åser er spesielt utsatt for treg snøsmelting, noe jeg fikk irritert meg bra over et par ganger der jeg gikk og tråkket igjennom råtten snø Her er noen kontrastbilder, alle fra samme tur

En liten husmorferie på Lifjell tors-fre. Ble sluppet av på Grimås og hadde pakka for to netter. Valgte storsekk i stedet for pulk denne gangen. Bar skia opp de pratte bakkene fra Grimås, og gikk på universalklister fra toppen og innover - nydelig med både feste og glid! Nydelig vær. Satte opp teltet ved Blomtjønnan, ca 6 km vest for Hollane. Det var meldt en del vind utover kvelden og natta, så jeg bardunerte godt. Lagde middag, smelta snø og binga tre sendinger av Påskelabyrinten på nedlasta podkast. Sovna før sola gikk ned. Våkna rundt midnatt av vinden og at jeg måtte på do. Det ble en hustrig tur ut, hvor jeg ble velta overende i et kast. Vinden hadde dreia litt og kom inn rett mot «langsida» av Souloen, ved åpningen. Alt av nysnø som hadde kommet et par dager i forveien virket å samle seg som finkorna fokk inne i forteltet, og å oppholde seg inni innerteltet ga god massasje. Det ble lite søvn resten av natta. Jeg var trygg på at Souloen ville stå fint, ikke bekymra sånn sett - men det bråkte sånn, og jeg likte ikke all snøen som fant veien inn i ytterteltet. Vurderte en stund å pakke ned alt løsøre og prøve å snu teltet for å få vinden inn mot kortsida ved beina igjen, men frykten for å miste teltet avgårde gjorde at jeg slo fra meg tanken. På morran var det bare å grave fram løsøret i ytterteltet. Jeg orka ikke mekke noe på primusen, både mtp at den var bra pakka av snø, og at forvarming ute i vinden frista lite. Jakta på en god, forsvarlig løsning inne i teltet er i gang. Termosvannet fikk duge til frokostblandinga og etterpå ble alt pakket ned i sekken inni ytterteltet. Jeg tusla videre til Hollane, som dagens første gjest - og kjøpte Solo og en vaffel. Videre på ferden kom fellene på. Egentlig var planen ei natt til på fjellet på vei til Jønnbu, men behovet for en komplett vindstille natt vant - jeg ville hjem. lærdom fra turen: alt i ytterteltet bør pakkes ned / beskyttes for natta.. halvveis til 70 + ikke trent eller vært spes mye fysisk aktiv siste 8 år + storsekk ca 25 kg + kuperte fjell = heftig for kroppen. Gangen er fortsatt ikke normal, det gjør vondt ca overalt. Hofteleddsbøyerne, knærne og lår fikk kjørt seg, her var det visst mange muskler og sener som ikke har vært i bruk på en god stund. litt mer respekt for vinden og omtanke ved plassering av telt er ikke dumt. Jeg lå sånn til i en dal at det antakelig ble en trakt-effekt av de 15-16 sekundmeterne vind yr meldte om. jeg må finne en løsning for fyring av primus i Souloen, nærmere bestemt forvarminga (resten føles trygt nok). Å forvarme ute i kuling er liksom ikke et reelt alternativ voksing av feller er gull, takk til den som foreslo det her! Hadde betydelig bedre glid. pulk er å foretrekke framfor storsekk på ski for meg, tror jeg Dette er første gang i livet at jeg har kjent på at jeg begynner å bli gammel. Mulig jeg faktisk bør begynne med trening. Før var det et godt fysisk grunnlag fra mange turer gjennom sesongen, nå skjer det for sjelden. Både kropp og hode fikk kjørt seg, det var frykt for lårhalsbrudd i nedoverbakkene.. IMG_0255.MOV

Ble padletur til Stråholmen, Telemark - ca en time ut fra land. Gode campingmuligheter og en veldig flott liten øy å tusle rundt på!

Måneskinn over påskecamp på Nadjetjavri

Ha ha. Nei! Hvis kroppen produserte CO ville den forgiftet deg selv. Problemet med CO er jo nettopp at den fortrenger oksygenet i blodet slik at blodet ikke klarer å ta opp oksygen. CO binder seg lettere til og er sterkere bundet til hemoglobinet enn oksygen slik at når det først har kommet inn i blodet er det vanskelig å få det ut igjen (tar lang tid). Det man må passe på i telt (og også snøhuler) er nettopp å ha ei lufteluke høyt oppe i teltet. Det produseres jo alltid en viss varme i teltet (ut-pust, kroppsvarme) slik at lufta er varmere inne i teltet enn utenfor. Dermed vil det skje en utveksling av varm og kald luft oppe ved ventilen. Kald luft ramler ned i ventilen gjennom den varmere lufta inne i teltet og varm luft stiger opp i den kalde lufta rett utenfor ventilåpningen. Tetter man denne vil denne utveklsingen stoppe opp. En ventil bare nede ved bakken vil ikke hjelpe noe særlig, akkurat som at et kuldegrop i inngangen til ei snøhule ikke gir noen utlufting (den kan dog hjelpe til på utluftinga, at den går lettere). Man må ha en form for utlufting (ventil) i høyden. Det som er viktig er å passe på er at denne ventilen ikke tettes til av snø. Og det er meget viktig. At CO2-en man puster ut skulle legge seg nederst i teltet har jeg ingen tro på (så lenge den ikke er nedkjølt). CO2-en i lufta er mer eller mindre likt fordelt oppover i atmosfæren. Den ligger ikke nede ved bakken. Det er slik gasser er. Man kan få en midlertidig fortrengning når man har dårlig utlufting og en stor tilførsel av CO2, men CO2-en vil blande seg med gassen via diffusjon (og selvsagt også bevegelser i luftmassen). Denne utligningen vil ta tid. Men at man gjennom pusten skulle tilføre så mye CO2 til lufta at det ble vesentlig mer nede ved gulvet enn opp ved taket har jeg vanskelig for å tro. Da ville det jo være farlig å ligge på gulvet på ethvert rom der det ikke er utlufting nede ved gulvet.

En tur på Sandheia over Ørnfjorden på yttersia av Senja..

Du får flotte turbukser fra Vikafjell og Heldre på Sport Outlet og Sportnorge for noen hundrelapper. Vikafjell er noen av de klærne jeg er mest fornøyd med, og da har jeg en del fra Norrøna og Fjellreven å sammenligne med. Revolution race har også bra priser på en del. Magasinet sitt dovrefjell merke er også meget bra og gode priser.

Muligens har du allerede vært på tur. Men jeg vil allikevel tipse om hvordan jeg løste logistikken med min Ally kano nå i sommer. Jeg padlet fra Ivalo i Finland til Munkfjord/Neiden i Sør-varanger / Kirkenes. Kanoen sendte jeg som Norgespakke med posten. Dette kostet meg 316,- fra Bærum til Lakselv og 450,- fra Kirkenes tilbake til Bærum. Den store fordelen er at jeg slapp å styre med kanoen på flyplass etc. Jeg sendte den "post restante" til meg selv, da ble den liggende på "post i lekebutikk" i Lakselv til jeg hentet den ut og når jeg sendte den hjem så bestillte jeg hjemkjøring.....spør du meg er dette genialt

Det er flere faktorer som kommer inn her. Kroppsfasong, preferanser (noen liker "snug" fit på posen, andre ikke), søvnmønster (ligge urolig, på siden, ligge kun på rygg), om posen skal ha plass til klær inni (lett pose og bruke lag på lag når temperaturen synker ned mot/under posens temperaturgrense), osv. Mye større volum innvendig en det kroppen opptar gir teoretisk mer rom/luft å varme opp en når posen passer "akkurat" til kroppen. Men når lufta rundt kroppen inne i soveposen har nær samme temperatur som kroppen, hvor mye ekstra energi går med til å varme opp "tomrommet" da? Spesielt om posen er snurpet igjen i åpning rundt hode slik at minimalt med luft slippes ut/kald luft flyter inn. I tillegg bruker noen produsenter det Mountain Equipment kaller EXL som gir "stretchfit" på enkelte av sine soveposemodeller og dunjakker som da minimerer tomrom rundt kroppen. Soveposer kommer i mange bredder og fasonger, og hvor de eventuelt smalner av kan også påvirke sovekomforten (f.eks. bred øverst men smal nedover bena i kombinasjon med at man ikke sover med begge beina rett ut). Hva slags turer posen skal brukes til er også en faktor, mindre volum på posen gir mindre vekt å bære med, større volum kan gi mer komfort og fleksibilitet mtp bruk. Eksempler under er fra Mountain Equipment sine definisjoner av hvordan de utformer ulike soveposemodeller. (https://www.mountain-equipment.co.uk/pages/sleeping-bag-buying-guide) I tillegg kan hvor isolasjonen plasseres påvirke om den oppleves som kald eller varm. Sover du på f.eks. alltid på ryggen og har et godt liggeunderlag, så trenger du ikke mye isolasjon på undersiden av posen. Bilde under lånt fra Thermarest som eksempel. (https://www.thermarest.com/blog/lighter-warmer-zoned-zoned-insulation-explained/) Jeg hadde Helium 400 og 800 en stund, og var forsåvidt fornøyd med dem selv om jeg syntes at posene var noe trange. Siden jeg flytter meg side til side når jeg sover så roterte også soveposene innimelom og andre ganger ikke og det hendte da at jeg endte opp med hetta over ansiktet. Tilsvarende ble det veldig tvangstrøye på de turene jeg hadde behov for littegrann ekstra isolasjon (tynn dunjakke) når posen ikke opplevdes varm nok. Utfordringen da var at volum av meg og jakke ble såpass stort i Helium 800 posen at jeg garantert komprimerte dunet på enkelte områder i posen ut mot posens ytterstoff også på sideene/ovenpå slik at isolasjonsevenen ble redusert. Med en bredere sovspose som jeg har nå sover jeg mer komfortabelt, posen roterer ikke med meg når jeg snur meg side til side, og jeg har bra med rom til ekstra klær om jeg trenger mer isolasjon. Merk! Dette er ikke kritikk av Helium posene. De er gode poser, men var ikke helt optimal for min kroppsfasong, mitt sovemønster, og til mitt bruk for overnatting under ganske så forskjelige friluftsaktiviteter. OG om du er "nybegynner" på søk etter sovepose så se bort fra alle disse faktorene nevnt i innlegget her. Har soveposen en lengde som passer deg og en temperatursone som passer ditt bruksbehov, så funker den antagelig brillefint, og det er ikke mer å fundere på. Jeg har selv sovet veldig godt i sovepose noen tiår før jeg ble mer nyskjerrig (eller oppmerksom) på ulikheter mellom ulike soveposemodeller.