Vinnerliste

Glemte jo det viktigste av alt.. jeg betrakter det som en nødvendighet, men mange ville nok betrakte det som tilhørende luksus-kategorien. Kosedyret mitt, en hvit (var i hvert fall, en gang) sel som har vært med på det meste siden jeg var ett år. Sånn, da har jeg kommet ut av skapet. Nå kan alle dere andre som også har med kosebamse på tur også komme ut. Regner med vi er flere!

Jeg forstår ikke hvorfor folk synes corona-reglene og anbefalingene er vanskelige, man må se på essensen av de de vil oppnå, nemlig at færrest mulig folk samles og sprer smitte, dersom man er alene eller sammen med de man vanligvis bor sammen med og ikke treffer noen andre, spiller det jo ingen rolle om man befinner seg hjemme, på hytta, på vidda i et telt eller i en hengekøye i skogen. Man skal bare ha minst mulig kontakt med andre folk, det kan da umulig være så vanskelig å forstå.

Bruker gamasjer fra Oslo gamasjfabrikk. Fadern kjøpte de før OL i 1952. Kun bytta strikk på de 😊

Nå spurte jeg ikke kompisen min hvorfor han syntes det var så vanskelig å forstå, siden jeg synes det er litt ovenfra ned å komme på det viset. Så det skjønner jeg ikke hvorfor er så vanskelig å unngå. Men jeg noterte meg at allerede når jeg har snakket med én person om det, så har vi altså tolket det ganske forskjellig. Det synes jeg i grunnen ikke er så rart heller, når essensen er at færrest mulig folk skal samles og spre smitte med å farte imellom, og fyren som legger det fram selv prioriterer å dra med fly hjem til Rogaland for å komme seg på hyttetur. Fordi han kan kalle det nødvendig arbeidsreise. Synes ikke det er det minste vanskelig å forstå at noen da synes budskapet er litt uklart, hvis man bare vil. Generelt synes jeg imidlertid informasjonen som er lagt ut denne gang er bedre og langt mer klar enn tidligere. Det var kort oppsummert det jeg argumenterte til kompisen min også. Så nå får han kommet seg på tur likevel, med god samvittighet han også. 👍

I dag er det mandag, dette skulle vert Dag 4 av turen min fra Finse til Haukeliseter. Men når jeg ser på værmeldingen, tenker jeg det er like greit at jeg er kommet hjem. Det er meldt mye dårlig vær, og derfor ble turen kortere enn planlagt. ————————————————————— Dag 1, Fredag: Gikk sørover fra Finse. Mye vind og lav snøfokk, men sol og eventyrlig skiføre med veldig god glid! Fant en lun teltplass ved Midtnutevannet, her lå også ett turfølge på 7 personer. Stille og rolig natt, litt vind i perioder, men helt magisk stemning! Dag 2, Lørdag: Våkner vind, men sol og god sikt, og etter frokost gir vinden seg. Det skal begynne å blåse i kveld, så jeg står tidlig opp for å sette teltet nær Krækkja-turisthytte før vinden kommer, jeg tenker at jeg vil ha god tid til å sette opp en skikkelig festning som jeg kan ligge i til uværet er over. Skiføret er fabelaktig og jeg sluker kilometer! Rett før Krækkja kommer voldsomt kraftig vind. Mye sterkere og tidligere enn meldt. Eneste som er åpent på korona-stengte Krækkja er utedassen. Der er ett gulv man kan sove på i nøden, men da frister teltet mer. FullSizeRender.mov Jeg bruker lang tid på å grave en grop til teltet og få slått det opp i vind og snøfokk. Jeg må stå på duken mens jeg graver ned snøanker langs teltet for at det ikke skal fly avgårde. Alt man slipper blåser bort på ett blunk. Jeg graver også opp en levegg som delvis pulveriseres av vinden. Der og da visste jeg ingenting om at turfølget på 7, som jeg traff dagen før, ble hentet ut av snøscooterpatruljer bare 100 meter fra der jeg lå. Det samme ble ett mindre turfølge rett ved, og personer nær Sandhaug. Men teltet mitt stod, så jeg var trygg og varm, og hadde gluvet på utedassen å evakuere til i verste fall. Det ble 16 timer i teltet... Dag 3, Søndag: Værmeldingen sier at hvis jeg er glad i motvind kan jeg fortsette til Dyranut, en av få hytter som ikke er corona-stengt, og legge meg inn der til tirsdag. Ett lite værvindu gjør det mulig å klare i dag selv om RV7 over vidda er stengt pga. vind, men det frister ikke så mye med hele mandagen å bare se ut hyttevinduet. Onsdag er det meldt takstein i kastene deler av dagen og jeg vil få sterk motvind og tett snøvær i fleisen på Fredag/Lørdag på siste etappen til Haukeliseter. Den delen er også ukvistet og bratt så da må jeg gå nærmest i blinde nedover. Blir jef værfast igjen i det området er alle hyttene corona-steng og det kan bli flere dager i teltet før jeg kan gå videre. For små marginer, synes jeg. Jeg utsetter resten av turen til en annen gang når været er bedre, og får i stedet en fin etappe ned til Haugastøl-togstasjon med vinden mest i ryggen. Der treffer jeg det ene turfølget som ble reddet ned fra rett der jeg sov i telt i natt. Pulkene deres hadde blitt tatt av vinden og rullet sidelengs mens de gikk (jeg har selfølgelig sørget for at det ikke kan skje med min ). Vindmåler i nærheten viste vindkast på opptil 27 m/s i kastene! Det er full storm det! 😎😎😎

Fjelltur på vinteren Det var vær for en søndagstur. Yr var helst gavemild med godvær, og det så ut til å bli både sol og lite vind. Fortsatt mangler det en del varmegrader. Det er kaldt. Denne vinteren har det ikke blitt så mange ganger rundt Lifjellet. Jeg gikk runden i forrige uke, og siden det som regel ble en tur i uka i tidligere år, så kunne det være greit å ta en ny tur. Tradisjoner er til for å følges. Nå har det helst vært lørdagsturer, og mange ganger ganske ensomme sådanne. De har hendt at jeg har gått runden uten å se et menneske. Hvordan ville det være på en søndag med flott vær? Muligens ikke helt overraskende var parkeringsplassen full. Det var biler over alt, og jeg var ikke en gang sent ute. Ikke så mye folk, men mange biler. Som vanlig tok jeg veien mot sjøen og så ut i stien. Selv om det ikke er frost og det i tillegg var tørt, gikk jeg «den andre stien» mot Revesdal. Den er ikke så godt merket, og det går litt opp og ned, men det er ikke bratt. I tillegg har jeg ikke noe i mot å gå alene – i disse koronatider. Kunne det være folk oppi Sprettraubakken denne gang. Selvsagt var det en gjeng på vei oppover denne bratte bakken. Blanke berget omtrent til toppen. I regnvær er dette ikke noe for meg. I stidelet for Sprettraubakken og stien videre mot Einerneset, var det fortsatt lukt etter brannen nylig. Det var ikke så spesielt mye som var brent, så denne gangen gikk det heldigvis bra. Det er den fjerde brannen jeg har registrert i området siden jeg begynte å gå turer her. Med fint vær og nesten tørr sti gikk det denne gangen lett å komme nordover og mot Lihalsen. Forrige gang jeg gikk turen var det frost i bakken i skyggen i nord. Denne gangen var det ikke spor av verken frost eller is noen plass. Stigningen opp til toppen – fra Bymarka og opp, har alltid vært en «utfordring». Etter å ha gått her noen ganger i år kjenner jeg bakken så pass godt at jeg tar det med ro i starten. Det tar tid å komme helt opp og det er mulig å få pulsen ganske høyt om det er ønskelig. På toppen fikk jeg øye på svarte og stygge skyer i vest, på vei innover mot Stavanger - og meg. Det så ut som om det hang nedbør under skyene, og jeg lurte på om det ville bli nødvendig med jakke. Heldigvis kom aldri styggværet inn til Li, og jeg fikk en grei tur nedover mot bilen. Fra toppen og mot bilen var jeg ikke alene. Det var folk omtrent hele veien. Noen i fin form og god fart oppover bakkene, andre satt med mat og drikke langs stien. Denne runden rundt Li hadde gått greit. Jeg kjente på beina at det fortsatt var mer å gå på. En forbedring i forhold til de forrige turene. Selv om turen ikke er stort mer enn 9 kilometer, bruker jeg omtrent 2 1/2 time. Det viser at det går litt opp og ned.

Problemet er nok at de folka som skriver reglene ikke ser for seg at det er mulig å dra på tur uten hytte. Hvor er dusjen og doen? Hvor er stikkontakten og TV'n? Hvordan skal jeg få bilen helt inn på hardangervidda, og hvem skal måke parkeringsplass til den ved siden av tøy-hytta? Sånt er da vel bare for lasaroner og uteliggere?

Mangle glemmer det. Det samme gjelder snusposer og sigarettfilter som er laget av plast. —————————————————— Mine luksusartikler: - «Nattflasken» - Ett ekstra liggeunderlag (brette typen) til å ha som gulv i teltet. - Oppblåsbar pute - Stol (på kajakktur). - Liten tarp når den kan brukes. - Ellers: jo færre artikler man har med, jo mindre rot og lettere pakning

En sånn liten pakke våtservietter syns jeg er gull å ha for å sveipe over skrotum med innimellom.

Teller vel ikke som turbilde når det er utsikten fra kontoret .. men er jo fjell da om ikke annet Ellers er det mye fint lys om dagen, får nyte solnedgangene mens man har dem.

Det er så lett å bli helt utstyrsgal, noen som vil dele hva de er ordentlig fornøyd med av litt eldre utstyr? Det som er velbrukt og velprøvd og fortsatt er favoritten? eksempel: jeg har et gammelt trangia stormkjøkken. Oppgraderte det til gassbrenner og ble så fornøyd at jeg solgte primus mulitifuel-brenneren som jeg alltid synes bråkte. Så utrolig mye stillere brenner og fantastisk at den passer rett inn i settet. Har brukt den ned i over -20 og da ble det riktignok lite futt, men på "vanlige" turer høst vår og vinter fungerer den helt tipp topp. Sekken min er en Norrøna integral-ca 20 år gammel, men den er skikkelig god og utrolig holdbar. Ingen slitasje på den (lurer på hva den er laget av egentlig..) selvsagt finnes det lettere og mer fancy men den duger utrolig bra. Var skitten og støvete etter et opphold på loftet men etter et såpebad ser den ny ut. Masse gode justeringsmuligheter. Eneste den mangler er hevbart topplokk. Gamle soveposen er derimot noe ordentlig drit, stor og tung og kald. Så der har utstyrfreaken i meg handlet ny.. 😁

En liten svipptur innom de sørvestlige deler av Børgefjell sommeren 2020. Av flere forskjellige grunner ble det ingen langtur rundt om i Børgefjell i 2020, men jeg fikk heldigvis tid til en liten firedagerstur i starten av august, innimellom en bursdag og en begravelse. Jeg valgte å kjøre til Smalåsen og parkere bilen der denne gangen, siden det er raskeste reisevei for meg. Planen var å gå en liten rundtur i de sørvestlige deler av Børgefjell, i områder jeg ikke hadde ferdes så mye i tidligere. Ruta gikk først opp til Jengelskardvatnet, langs sørsiden av Langvatnet og Jengelvatnet og videre ned langs Blyvatnet og Djupvantet, og deretter tilbake igjen på nordsiden av Rekarvatna og opp til Bleikarvatnet. Det var meldt pent vær en uke fremover med dagtemperaturer opp mot 20 grader, samt noen lette ettermiddagsbyger. Jeg hadde ikke noe annet mål med turen enn å rusle litt rundt de dagene jeg hadde til rådighet, ta bilder og fiske litt, og ikke ta for hardt i på dagsetappene. Nytt og spennende utstyr som skulle brukes for første gang på denne turen var et Therm-a-rest NeoAir Uberlite liggeunderlag som jeg hadde byttet til meg fra @Shun, samt en sammenrullbar 2L vannbeholder fra Cnoc. Bortsett fra det var det meste likt som på forrige tur. Jeg hadde planlagt innkjøp av proviant og finpakket sekken før jeg dro denne gangen, men jeg slengte som vanlig en ekstra pakke potetmos og litt sjokolade oppi proviantposen helt på tampen, sånn for sikkerhets skyld. Jeg tok en rask brif av kart og skilt ved den lille hytta ved parkeringsplassen, og slo av en prat med tre hyggelige karer som også hadde tenkt seg innover i sørøstlig retning og være der en ukes tid. Deretter la jeg i vei oppover den bratte lia og stien inn til hyttene på Namskrokan. Dag 1 Smalåsen - Jengelskardvatnet (~13 km) Det er lett å vite hvilken vei man skal gå. Totalvekta på sekken ble 8,5 kg, hvorav 2,2 kg er proviant. Endelig tilbake i Børgefjell! Det gås mye på klopper i starten. Koronastengte hytter på Namskrokan. Hengebrua over Storelva (Smeelehjohke). Et... interessant byggverk. Jeg tar en pause ved Mattishaugen for å prøve å finne den beste ruta over myrene opp mot Jengelskardvatnet. Framme ved Jengelskardvatnet, og jeg får øye på noen Helsport-telt ute på odden. Her er det noen andre Fjellforum'ere på plass allerede! Jeg finner en fin leirplass i sørvestenden av vannet. Det blir middag og en kopp te mens jeg nyter siste rest av kveldssola. Dag 2 Jengelskardvatnet - Djupvatnet (~16 km) Det blir sol og blå himmel i dag også. Plassering av teltåpningen er perfekt. Kaffe! En av de mange sandstrendene langs Jengelskardvatnet. Flere nydelige sandstrender. Men det spørs om det ikke er litt for kaldt i vannet for at fisket blir bra. Et tresifret antall kast i Jengelskardvatnet og Jengelvatnet resulterer i null napp. Jeg gir opp for i dag. Pause ved Jengelvatnet. Det er vel Litle Kjukkelen og Gæivenåsen som skimtes i det fjerne. Det er fortsatt mange og store snøfonner rundt Jengelvatnet, men det går heldigvis greit å krysse disse. Godt med litt avkjøling i varmen. Det er slettes ikke alle snøfonner som er trygge å krysse. Djupvatnet. Tilbake til min hemmelige villmarksdal hvor jeg hadde leir to år tidligere. Her er det veldig fint altså! Det er en regnbyge på vei, og det blir kartlesing, kaffe og chiligryte i teltet utover kvelden. Dag 3 Djupvatnet - Bleikarvatnet (~10 km) Skikkelig morratryne... I dag er det overskyet og litt kjøligere, og det blir nok en rolig dag med litt fiske og generell avslapping. Først litt frokost. Noen hilsninger må sendes til de hjemme. Fram med fiskeutstyret igjen. Favorittslukene! Fiske er bra denne formiddagen. Jeg tar tre fine ørreter i løpet av ti minutter. Får akkurat plass i gryta! Tidlig på ettermiddagen har skyene trukket unna og sola og den varme sommerbrisen er tilbake. Sko tørker raskt i dette været. Nå på dag 3 er rutinene for optimal pakking av sekk på plass. Posering foran kameraet før dagens marsj. Jeg prøver desperat å holden inn magan, men det går ikke. Jaja. Jeg kommer vel tilbake igjen enda en gang. Rast ved en av de 37 bekkene som skal krysses nord for Vestre Rekarvatnet. Dette er favorittdrikken på varme sommerdager. Et skikkelig velsmakende sukkerkick. På vei opp liene sør for Jengelfjellet. Fortsatt på vei opp liene sør for Jengelfjellet. Utsikt utover Risbekkdalen. Antagelig er det Karivatnan som skimtes i det fjerne. Som alltid er det mye brattere enn det ser ut til på bildet! Framme ved Bleikarvatnet. Det blir en liten siesta i teltet - som ses på den lille haugen på andre siden av vannet - før det blir en par timers fiskeøkt igjen. Det blir bare med et par napp og to små ørreter som slippes uti igjen. Det er fint å være her ved Bleikarvatn nå. Men utover kvelden våkner myggen for alvor, og lufta er full av mygg fra bakken og et par meter opp! Det er ikke annet å gjøre enn å søke tilflukt i teltet. Heldigvis kan solnedgangen nytes fra innsiden av teltet også! Dag 4 Bleikarvatnet - Smalåsen (~12 km) Jeg prøvde ikke å fiske inne i den grunne vika her kvelden før, kanskje det står ørret der? Jeg fikk plutselig et ekstra ledd på teleskopstanga da sluken satte seg fast i en stein på bunnen i den grunne vika. Jeg kjente at jeg hadde kontakt med bunnen og løftet stanga forsiktig men bestemt slik jeg pleier for å få sluken til å gå over, men stanga knakk med et høyt smell! Makan.. På tur nedover mot Bleikarlia. Kan det være sørlige deler av Lomsdal-Visten nasjonalpark som skimtes i nordvest? Der kan elva Namsen skimtes nede i dalen. Fantastisk flott natur her altså. Med enorme kampesteiner spredt utover, bekker omkranset av fjellbjørk, og eldgamle furutrær. Tilbake ved Storelva. Her kunne man godt spandert på seg en ekstra rad eller to med plank. Noe forteller meg at jeg begynner å nærme meg sivilisasjonen igjen. E6 og Nordlandsporten kan skimtes på andre siden av Smalvatnet. Og der var jeg tilbake ved parkeringsplassen ved Smalvatnet. Det var nærmest fullt da jeg kom, men nå er det bare to biler igjen. Fellesferien er over. Da var nok en fantastisk Børgefjelltur over. Neste på programmet nå er en dobbel hamburger med bacon på bensinstasjonen i Namsskogan!

Tipper de ikke har byttet bilde, de jeg målte på har sort-blank tåjern (ikke hammerlakk). De er kjøpt på VPG, men ikke i år, så skulle vel være samme du får. Her er bilde fra Voile.

På 3pin av "nye typen", dvs svart tåjern (ikke blått/grått hammerslag) er det ca 20mm fra platformen nederst på miderste pinne og opp til tåjernet. Tåjernet har en slags forhøyning under, denne stikker ca 1.5mm ned. Dvs mellomrommet er i størrelsesorden 18.5mm. Dette er i øverste posisjon.

Ok. bestilte en av hver av merkene nå så får jeg se hvilke jeg syns ser best ut. Evnt beholdes begge 😳

Bestilte uten tizip. Satt og lenge og lurte på den men kom til konklusjonen at eg foretrakk mindre vedlikehold over ekstra lagringsmuligheter. Kan se tizipen være kjekk om en drar på lengre turer men for min del er det hovedsakelig dags og en og annen 2-4 dagers tur så tror ikke eg har behovet.

Takker for svar. Blei til at eg bestilte en Microraft L pakke med åre og pumpe i tillegg til en flytevest hos packraftnorge.

Det er derfor de havner i søppelposen 😉

Nå har jeg vel og merke bare ett skallplagg fra Norrøna, men jeg er på ingen måte imponert over holdbarheten på min Falketind GTX-jakke. Ikke er den skikkelig vanntett lenger etter bruk av sekk og sømmene på begge borrelåsene på håndleddene løsner. Jeg er enig i at Norrøna har god kundeservice, og jeg kan sikkert få ny jakke hvis jeg klager, men det ønsker jeg ikke. Jeg vil mye heller at de skal produsere plagg jeg kan ha i 10 år fremfor å fremme bruk og kast mentalitet.

Vi er alle forskjellige og noen tolker ting bokstavelig andre ikke. Litt av problemet er at man kommer med mange råd og like mange unntak. Nordmenn flest lytter til fagfolk og vil unngå å gjøre seg selv til en kriminell eller bidra til ytterligere spredning, samtidig som man ønsker å leve så fritt som mulig innenfor rammene. Det kommer så mange detaljer at essensen du blir beskriver blir borte i suppa, i hver fall for min del.

Det er jo intensjonen som skal oppfylles i hovedsak ja. Så diffuse smådetaljer er mindre viktig enn smittevern.

Det er nok det ja, hytteforbundet i fjor var vist ikke helt inna for lovmessig. Samt at det mange nye hytte eiere i år

Håper det kommer turrapport eller noe lignende. :) Jeg har skaffet meg kart fra de områdene, men ikke lagt noen planer ennå. Så det hadde vært spennende å få se litt bilder og sånt og erfaringer derfra. :)

Sistnevnte for meg også. Når det gjelder førstnevnte, så kan det være at den blir oftere med framover. Prøvde nemlig å ha den med på siste overnattingstur, og så fylte jeg den ikke med like mye luft som jeg har hatt før. Det ble (for såvidt som ventet) en HELT annen opplevelse. Plutselig var den jo behagelig å ligge på. Aner ikke hvorfor jeg har fylt den full før, når jeg ikke har gjort det samme med pakkposer jeg har brukt til pute. Men det er i hvert fall et tips, hvis det er flere her som har gjort samme tabben selv om man egentlig vet bedre. Prøv litt mindre luft.

Det er per nå ingen hytteforbud. Blir merkelig om det skulle komme teltforbud, men du kan fint dra på hytta? Skal på telttur alene, burde blitt sponset av staten for dette, de liker ikke at folk er sammen

Gikk jaggu på noen smeller i dag også... 😷 Frekvensen på antall turer har gått opp en god del i det siste, og ullundertøy-settene mine begynner å bli litt slitte. Da ble det påfyll med Norrøna wool zip neck og wool longs, så har jeg flere sett å veksle mellom. Jeg liker at disse ikke er 100% ull, men har en mindre del med syntetisk stoff for holdbarheten og passform i tillegg. 100% ull-longsen jeg har fra Ulvang har vist seg å bli slitt hull i relativt fort. --- Og siden jeg da oppdaget at jeg hadde en del cash points i nettbutikken deres gikk jeg på en dobbelt smell på en Falketind Gore-tex jakke i outleten. Totalt Kr 2300,- for den jakken vil jeg ikke si er et dårlig kjøp, selv om det ble noe spontant. Min 5+ år "gamle" Falketind Windstopper Flex1 (?) er utrolig god å bruke (og brukes nesten daglig), men er desverre ikke den beste for mye regn. Så dette blir et fint tillegg (Sa han på en kjøpsforsvarende måte )!

Takk for gode tilbakemeldinger. Betryggende og tillitsvekkende. Jeg syns prisen blir for stiv for mitt vedkommende for bukse og jakke, men kanskje håp om at det blir noen tilbud etter hvert?

Jeg har termosen fortsatt som jeg kjøpte i Holmenkollen under ski-VM i 1982 den dagen Brå brakk staven! Korken er begynt å bli litt sprø så er nok bare reserve-termos (evt til terassebruk) men kan jo ikke kastes? Av det som brukes har jeg en norrøna 70l sekk fra ca 1995 når 55l sekk blir for liten (dvs om jeg skal på tur med telt og ikke gå så langt så jeg gidder sekk som veier 3kg - men bærekomfor er fantastisk så kjennes lettere ut). Jeg har også en turbukse fra Montane som er nesten 20 år gammel! Den kan gjøres om til shorts og har vært MYE på tur. Passform er bra til meg og den er lett og luftig. Nå har jeg begynt å spare litt på den siden den er rimelig tynnslitt - så brukes helst på de turene der jeg ser det er greit å ha shortsmuligheten - dvs de ekstra varme dagene.. Har ikke funnet erstatningsbukse med zip-off enda så den får brukes til den er helt utslitt (håper den revner hjemme og ikke mens jeg er på tur...).

Hvis du ønsker teste det i praksis så skal du bare komme og besøke oss nå. Var ute en tur og sjekket og røykeriet mitt står opp ned på plattingen sånn plutselig...

Sjeldan eg bygger vegg, då skal det vere nokså full pupp. Dersom eg bygger, bygger eg med to veggar, ein låg og høg. Legg ved to bileter. Eit med to veggar, eit med ein. Snø og vind jevnt frå ei retning. Du ser godt kvar "hovudtyngda" av fokksnøen har lagt seg. Vi slapp unna med latskapen på biletet med ein vegg fordi vi bygde han langt nok unna teltet. Elles er bileta dårlege for å illustrere høgde osv fordi murane er tilslipt og nedføyka ila natta.

Jeg er veldig veldig fornøyd med jakka. Brukt den i all slags vær på skitur, gåtur, snowboard og ATV kjøring og den presterer. Den beste måten å forklare jakka, er at du ikke merker den på kroppen. Snittet er medium vidt og langt, så perfekt i mine øyne. Den er vann og vindtett. Alt er solid og skikkelig. Min eneste klage, og da pirker jeg, er at de vanntette glidelåsene på luftingen under armene går litt tungt. Har også steilet med ATV i skogen og landet på ryggen med ATV over meg uten en skramme i stoffet på jakka, så dette virker å være veldig slitesterkt tross at det er såpass mykt og tøyelig. Kan trygt anbefale både jakke og bukse.

Har vært på innbruddsraid... Bergans Microlight jakke til 280,- ( denne var bare i S-lady type PINK- så gikk til datteren) Bergans Myrull jakke til 510,-

Jeg har telt på knappene om jeg skulle fortelle denne historien, men kom til at jeg skulle gjøre det. For den kan være til nytte. Og fordi det dreier som ett tema som i alle fall jeg synes er vanskelig. Risikoen med alkoholen, mot kosen så mange av oss her forbinder med den. Jeg i alle fall. Vi er to gode venner som i noen tiår har hatt som tradisjon å ha en vinterhelg ute under åpen himmel. Vi pleier å vente til ut i februar, for da er det litt lengre og lysere kvelder enn i januar. Noen få ganger har vi hatt med andre. Denne gangen hadde vi med en som vi begge har kjent siden han var en guttunge, og som var mye yngre enn oss. En særdeles trivelig kar som vi visste var en dreven friluftentusiast. Han er i slutten av tyveårene mens vi gamlingene snart er nærmere 70 enn 60 for å si det slik. Og vi var litt smigret over at ungdommen ville henge med oss en helg. Vi visste hvor vi skulle, hadde vært der før og visste at vi ville ha tilgang på rikelig med ved. En ekstra gunstig faktor denne vinteren var at det hadde vært langvarig kulde, så vannene var islagte med trygg is, noe som gjorde at turen gikk mye lettere. Vi kunne bruke 2 vann som motorvei fram, og gikk «på land» mindre enn en tredjedel del av turen. Turen på ski over vannene gikk som en røyk og ungdommen var selvfølgelig i mye bedre form enn i alle fall jeg var og mye bedre på skiene. Da vi kom til reisens mål hadde vi god tid før dagslyset forsvant til å rigge opp en tarp som gapahuk, lage til liggeplassene og begynne å få fram ved. Det er mye vissen tørrgran i område, og ungdommen og min kamerat begynte å få fram ved, mens jeg fyrte opp bålet og hengte en gryte over som skulle gi oss en sodd av rester fra hjortejakten. Noen vaner legger man seg til gjennom livet og både min kamerat og jeg liker god whisky. Og har alltid med oss en lerke hver. Jeg var nok først ute og foreslo en sperreskål nå som tarpen var oppe og det ble en liten skvett opp i koppen til oss alle tre mens vi lå rundt bålet og ventet på middagen. Så var gryten klar og vi spiste oss godt mette og syntes vi hadde det fortreffelig der vi lå tett opp i bålet. Etter måltidet dro kameraten fram lerken sin og foreslo dessert. Alle var fornøyd med desserten. Alt var perfekt. Været, vinden og temperaturen. Skyfri himmel og stjerneklart. Temperaturen hadde tidligere i måneden ligget ned mot 15 minus og vi hadde vært enige om at det var for drøyt for uteligging. For kaldt. Vi er ikke Monsen materiale og vi ville ikke fryse. Denne helgen var det meldt mer beskjedne 6 minus om natten, og det mente vi at vi kunne håndtere. Som vi ligger der og skravler og løser verdensproblemer spør ungdommen plutselig: «Liker dere Rom & Cola?» Jeg stusset litt. Alle liker jo det, men mixing av drinker er noe jeg forbinder med festing og ikke det vi holdt på med. Det burde ringt en advarselsbjelle der. Ungdommen trakk fram en 0,5L colaflaske og en annen plastbrusflaske som jeg jo skjønte det var rom i. Jeg hadde enda noe i koppen min, og sa derfor «senere kanskje». Kameraten takk ja. Det gikk ett par timer mens vi lå der med bålet, det hadde blitt mørkt og jeg merket jo at ungdommen strevde litt med konsonantene når vi skravlet. Flere alarmbjeller skulle ringt. Kameraten reiser seg og tar buesagen vi har med og sier han skal sage opp litt mer ved av det de har dratt fram. Jeg ligger igjen med bålet sammen med ungdommen og vi hører sagen jobbe en 20 meter fra oss i mørket. Jeg vet ikke hvorfor ungdommen bestemte seg for å reise seg opp, men da han gjorde det ramlet han så lang han var inn i bålet. Jeg skrek opp og for fram for å hjelpe han, men han kom seg raskt opp . «Ok, det gikk bra. Alt i orden. Det går helt fint» sa han. Jeg spurte om han brant seg, tente hodelykten min og ba om å få se hendene. Alt annet var jo godt pakket inn. «Må bare, må bare...» han snakket meningsløse ord mens han gikk ett stykke fra bålet. Jeg trodde kanskje han måtte pisse, men så ramlet han igjen og ble liggende i snøen på ryggen. «Må bare hvile litt» hørte jeg og min kamerat som ikke hadde fått med seg noe av dramaet med bålet kom springende. «Hva har skjedd?» Vi slet med å få kontakt og enda mer med å få han opp. Han var fullstendig sørpe og vi hadde ikke skjønt bæret. Det var 6 minus, mørkt, mer enn en time fra bilen og han kunne ikke gå. Huston, we have a problem. Vi ble enige om å bare køye og prøve å få han i posen. Har noen prøvd å tre en voksen mann som ikke er i stand til å gjøre noe for å hjelpe til, inn i en sovepose? Nå har i alle fall vi prøvd. Det var ikke lett. Det var i grunn umulig. Vi tok av støvlene og parkasen han hadde på. Og så begynte vi. Vi prøvde å be han hjelpe, «løft beina, løft baken, strekk ut beina, ikke løft knærne»... Vi kjeftet, maste og fikk dratt posen opp forbi brystet. Så nytte det ikke mer. Det fikk holde. Vi diskuterte faktisk litt om vi skulle ringe 113, det var god dekning på telefonen, men fikk oss ikke til det. Jeg hadde heldigvis rullet sammen ett godt tykt ullteppe som jeg hadde surret utpå sekken min. Jeg er litt frostmakk og planla å ha dette over soveposen min, men nå kunne vi trekke det over han. Vi tredde en lue på han. Så la vi oss også. Det ble ikke mye soving. Husker jeg våknet av det jeg trodde var kameraten min som var ute og pisset, men da jeg tente lykten så jeg at det var ungdommen som virret rundt i mørket på strømpelesten helt forvirret. Vi ropte på han, og han kom springende og ramlet rett ved siden av oss, mellom oss og bålet. «Er litt kald» mumlet han der han lå i snøen. Så var det på han igjen, prøve å børste snøen av og tre han i posen igjen. Det ble en lang natt. Da de begynte å lysne så jeg at han hadde trukket posen helt over hodet og dratt glidelåsen helt opp. Jeg slappet litt av da jeg nå skjønte at han hadde blitt så pass edru at han kunne hjelpe seg selv. Så jeg sovnet igjen og våknet ikke før kameraten var oppe og hadde tent på bålet og satt kaffekjelen over. Jeg fikk på meg klærne og stod opp. Kaffen smakte godt, men ungdommen sov. Vi skjønte vel etter hvert at han ikke sov noe særlig, men bare grudde seg for å møte oss og utsatte det så lenge som mulig. Vi hadde vondt av han og kameraten fant koppen hans, fylte den med kaffe og ba han strekke ut en hånd, så skulle han få kaffe på sengen. Han strekte ut en hånd og fikk koppen. Han var sønderknust og hadde selvfølgelig en alvorlig hangover. Det var ingen ende på beklagelsene og vi hadde vondt av han begge to. Han er ingen drukkenbolt, hvis han hadde hatt slike talenter hadde vi visst det. Vi kjente han godt, og også mange av vennene hans. Det kom fram etter hvert. «Jeg er ikke særlig vant med alkohol» sa han. Han sa også at han hadde tenkt en stund at han kanskje ikke tålte alkohol noe særlig. Alkohol er i grunn skumle saker. Jeg visste jo det fra før fordi jeg hadde lest det en plass. Men alkoholen har slik en veletablert rolle i livet mitt og har aldri skapt bekymringer for meg, før nå. Jeg har lært noe. Jeg blir ikke avholdsmann av dette, men jeg kommer aldri til å introdusere alkohol på en tur en annen gang, til personer som jeg aldri har drukket alkohol med før. Typisk nok sa han at han aldri pleide å ha med alkohol på turene sine, men siden vi hadde snakket om at vi likte en singlemalt rundt bålet, tenkte han at han måtte ta med noe. Det ble rom & cola for det hadde han smakt i ett bryllup. Food for thought...

Liten stemningsvideo fra innsiden av teltet Søndags morgen, og da var det rolige vindforhold sammenlignet med natten og kvelden. IMG_7112.MOV

Da er i så fall min luksusartikkel en stor powerbank. Den Anderson-saken veier 500g. Så kan jeg dure på med Netflix. Lastet ned på forhånd; good luck med å ha dekning. I fjor satte jeg opp teltet på en utsatt plass for å ha 4G-dekning for å se en Premier League-kamp. Da den ene stangen på Unna'en bøyde seg innover midt i førsteomgangen, ble jeg nødt til å flytte meg i le. Det går en grense på hvor die hard-supporter man er

Som vanlig har jeg sittet og puslet med pakklister før denne turen også, og selv om den ikke er så veldig forskjellig fra fjorårets liste legger jeg den ut her. 😊 https://lighterpack.com/r/adqp2j

Dette er "storsekken" min, en Helsport Fjellheimen 65 liter. I sekken har jeg en dun sovepose og det største teltet mitt, Ringstind Pro 2 samt mat og drikke, klær og Primus ETA Express, Helinox stol og en del ekstra greier. Det er god plass i sekken for turer fra 3 til 5 dager. Vi hadde en lettpakker tråd her for en tid tilbake, den synes jeg var nyttig. Begynn med utstyret du skal ha med så ser du hvor stor sekk du trenger. Ferdig pakket ligger vekten på sekken min på ca. 12 kg.

Du har stort sett rett. Jeg er 184 og trives greit i en vanlig Draumr. Akkurat i grenseland om jeg skal strekke ut maks, noe jeg sjelden gjør. De jeg kjenner som har brukt begge er mest fornøyd med XL selv om de passer greit i den "vanlige". De mener det er større plass og bedre komfort. Du MÅ ikke ha Amok sin i XL-køya om du finner tilsvarende langt underlag, men du bør absolutt ha et som matcher målene og sist vi "Googlet halve verden rundt" så var det ingen gode alternativer vi fant den gang. Du kan bruke XL-underlaget til alt annet du vil bruke et oppblåsbart til ellers, MEN sjekk ut innvendig lengde i favoritt-teltet ditt. DET kan by på utfordringer ettersom underlaget sånn +/- er 20 cm lengre enn de fleste andre underlag og dermed kan by på utfordringer lengdemessig Du bør ha LW-underlag i den normale køya. Ellers får du samme problem som du får om du ikke har langt underlag i XL-køya. Det vanker nok noen nye produkter skal jeg tolke infoen jeg har fått fra dem. De er imidlertid såpass hemmelighetsfulle at jeg ikke en gang fant ut om de vidferefører dagens model så jeg kan få tak i en til så hele familien har makent (i dag har vi en 3.0 også...)

Hmm, lurer på hvorfor mine Real er gått ut på dato.. Jeg blir også litt forlegen om jeg tar med en når jeg er på tur med andre, og mine poser har et annet design enn deres...

Slenger med youtubesnutt med utmerket forklaring på 3 gode knuter for oppsett av tarp. Video Mitt standardoppsett når tarp er eneste bolig. Hvis du bruker presenning kan du ta ett tau under hele greia i stedet for mønebardunene. Jeg synes noen teltplugger gjør oppsettet veldig enkelt. I dårlig vær kan du senke sidene helt ned til bakken. Bruker du tarp som supplement til telt kan du heve hele tarpen og ha den flatere, eventuelt skrått på en side og flatt på en.

Noen liker mora og noen liker dattera heter det visst. Noen hiver innpå en shot akompagnert av grimaser som ser ut som de holder på å dø, mens andre kjeler med drammen som om det var kona. Alkohol / etanol er en nervegift og faktisk så virker den på nervesystemet noenlunde på samme måte som antidepresive medisiner. Som sakt, noen drikker på gunn av smaken og noen drikker på grunn av virkningen. Etter en lang dag i fjellet virker en dram eller to ofte veldig avslappende, både på nerver og musklatur. De ytre blodårene utvider seg og hjetet slår litt fortere. Denne avslappende følelsen er det mange som setter pris på etter en slitsom dag og hvis den kan kombineres med god smak så blir det jo enda bedre.

Mats Douglas Melbye har skrevet en bok som heter "Friluftsliv i vinterfjellet". Der er det mye fint å hente på matfronten (som det jo helt sikkert er i andre bøker også). Jeg tillater meg å sitere en oppskrift på frokostblanding fra denne boken: " - 250 g havregryn - 100 g havrekli - 150 g corn flakes (knuses) - 20 g kokos - 50 g nøtter (hakkes) - 100 g rosiner - 15 teskjeer morsmelkerstatning (evt. tørrmelk) - 12 teskjeer sukker Vekten er ca. 700 g. Volumet er ca 1,4 liter. Næringsinnholdet per 100 g er ca. 400 kcal. Dette holder til frokost i 7 dager. Tilberedning 1) Tilsett blandingen ønsket mengde varmt eller kaldt vann. Dette blir en slags melk pga. morsmelkerstatningen. 2) Gi blandingen et oppkok med noe mer vann enn frokostblanding, og det blir en grøt med mye godt i! Velger du tørrmelk i stedet for morsmelkerstatning blir blandingen mindre søt og har ikke fullt så mange kalorier." Når 700 gram holder til frokost i 7 dager, er det vel rimelig å regne ca 100 gram per dag per person