Vinnerliste

En liten uke til med tørking nå så tror jeg at jeg kommer til å ta i bruk den nye kaffe koppen. Gjorde noen små kosmetiske oppgraderinger på den i dag. Ble kanskje litt over the top, men vi får se hvordan det blir seende ut etter litt bruk (mørkner) Tenkte jeg skulle ha litt viking preg over seg, men vi får se om jeg ikke gjør det på en annen måte neste gang. Mulig jeg bare gjør som på håndtaket... Her ble det brukt kaffe med greit resultat og en olje dråpe på toppen for å få kaffe'n til å trekke skikkelig inn i kuttene.

Da er du der jeg var, så bra du tar steget selv anbefaler jeg tunneltelt, jeg har både tunneltelt og dome. Jeg liker muligheten til å kunne lagre bagasjen tørt, ha en plass å trekke under om det kommer en byge, kan sitte tørt å lage mat feks. Kan jo selvsagt ha med en tarpe utenom og alt det der. Men alt dette avhenger av smak og behag. Jeg bruker også kortere tid til å slå opp teltet om jeg er på tur alene. Her har du en som selger bergans teltet på Finn til 1000kr 👌🏻

Vel, kan jo hende det er noe genetisk. Min Oldefar var treskjærer og jeg har alltid hatt ekstremt glede i å putle på med kniv, øks osv. 🙈 Det er hvertfall en utrolig glede i å lage slikt selv. Dette er nok en hobby jeg blir å bruke noen timer på framover 🍻

Joda, dun har sine bruksegenskaper, positive og negative. Men det som er ille er å ha sett på tv om hvordan fjærkre blir behandlet, levende dyr blir ribbet for dun, mens de skriker,flakser og bærer seg, før de blir slengt tilbake på oppholdsrommet sitt frem til den nye duna har vokst ut igjen, og overgrepet med å plukke dun gjentar seg. Sånn går no dagan og livet til disse dyrene. Nå kan man få kjøpt dunsoveposer mm som har ett sertifikat om at duna er plukket av døde dyr. Jeg mener primaloft er ett meget godt alternativ til dun, spesielt i dette landet hvor det er så fuktig.

Den beste kaffen jeg har smakt på tur, var en kaffe fra Colombia, brent av Vertical Coffee (sveitsisk brenneri, fått gjennom Kaffebox). Den var lysbrent, kvernet på stedet og laget til som kokekaffe. Det var i 2018, til frokost på tur i Blereken i Rana kommune. Helt magisk. Tidligere var favorittkaffen nettopp Malabar, men er noen års pause smakte jeg den igjen og har sjelden blitt mer skuffa. Den smakte brent og bittert. Grunnen til det er jo selvsagt at jeg nå har skrudd særheten til 11 og kun drikker lysbrent kaffe (som Tim Wendelboe, Jacu osv.) Vanskelig å gå tilbake da. Men: det var med Royal Malabar det hele starta, akkurat som at Guinness for veldig mange var første steg bort fra industripils. Malabaren er - dersom den en brent bra - uansett bedre enn Ali, Krone, Cirkel...MYE bedre.

Jeg bruker Helsport sin, men jeg har for så vidt en skipose med glidelås som er lang nok til å romme teltet som kompis har benyttet ved et par anledninger.

Du trenger ikke å se symptomene på e hofter med forkalkning. Det er bare et tidsspørsmål. Slike hunder nyter man og sørger for at dem har et godt liv så lenge det er forsvarlig.

Gransfors Outdoor øks. Måtte til slutt gi etter for hypen...

Jeg kjøpte meg en ny tarp til jul, fordi jeg ville ha en mindre og lettere tarp som passer bra å kombinere med Hilleberg Unna. Jeg fant en som virket bra både i størrelse, vekt og pris, men jeg var litt spent på kvaliteten https://bikeshop.no/naturehike/nh19t001m/naturehike-cloud-map-ultralight-tarp-blå-240-x-290-cm-550-gram?gclid=Cj0KCQiAlZH_BRCgARIsAAZHSBlu-UvABnIJMbRwHiQkhY5TZOZU_KmzwX-sPglnENwOJBykKIhc1OUaAmGvEALw_wcB Den veier 550 gram inkludert 8 barduner, 8 plugger, og pakkpose som er glatt og romslig. Veldig lett å pakke ned! Samt egen pose til pluggene. Bardunfestene virker bra og solide nok, selv om jeg har sett mer krafige saker. Men disse holder nok bra nok, og ligner mer på skikkelige bardunfester enn kjipe bardunfester. Bardunstrammerne er noen av de smarteste jeg har sett. Du stikker bare enden på en bardun inn, og drar til ønsker lengde helt ned til 1 cm. Da kan du bruke de bardunene du vil, eller trekke de av når den skal pakkes ned om du ikke vil ha de fastmontert Den er 2,4 x 2,9 m, og passer perfekt til min Unna når jeg legger den med langsiden langs teltet. Den veier 330g for duken. 550 gram med 8 teltplugger, 8 lange barduner, og to pakkposer. Jeg trenger å ta med 3 plugger, og de 3 bakerste bardunene kan jeg ha meget korte, så vekten havner på ca 450 gram totalt. Stoffet er tynt, og stille i vinden. En del tarper er sydd slik at festene er ute i spisser, men denne er helt firkantet som en vanlig presenning, og da får jeg ett inntrykk av at stoffet muligenst ikke blir fullt like stramt når den spennes opp.

Hadde det artig med å lage en ny sluk! Så innså jeg jeg bare hadde gul lakk..! Vel den ble seende ut som en ananas 😆 tror dere det er no håp for å få fisk? Isåfall hvilken art? Tenkte prøve den i sjøen ! Hvis gangen er god tror jeg jeg skal lakke den på nytt i en annen farge ! Tips ?? 😃 Ta gjerne en titt på filmen av hvordan jeg lagde den.

Mine erfaringer med Bergans Compact Light 2, etter 6-7 års bruk (har andre telt også, så tror ikke det er brukt mer enn ca 50 netter: Bra: Svært enkelt og raskt å slå opp Tåler vind bra Ganske romslig i bredden til å være rent 2manns Dønn vanntett Romslig og solid pakkpose Bra lufting og bra avstand mellom inner- og yttertelt Skuffende: 1 bardunhempe løsnet i en ende (men knyttet barduen i stumpen som hang igjen og det har holdt bra) Patenten med kombinasjonen stofflommer / stangkopper til stengene er for dårlig; under oppsett må man passe godt på at stengene du trer inn faktisk holder seg i endelomma med forsterket stoff, før du strammer. Hos meg er det nesten hull i en stangkanal rett over forsterket område grunnet dette. Dette er mitt største ankepunkt, en designfeil som kan føre til hull om en ikke er påpasselig og litt mer kronglete oppsett. Men greit når man vet om det. Teltet er relativt kort i praksis siden fotenden er lav, potensielt sitteområde blir mindre. 1 glidelås viser nå svakhetstegn, zipper ikke alltid ordentlig. Alt i alt et bra telt og et ganske trygt kjøp etter min mening.

Det ligger et Exped Auriga på finn til 2000.- Det er en helt annen klasse enn McKinley sitt. Det har inngang i begge sider, en stor fordel når dere er to på tur. Exped er høy kvalitet.

400gram er ikke mye isolert sett på 1 ting. Men sparer du 400 gram på både telt, sovepose og sekk så er det plutselig 1.2 kg. Osv osv blir fort lettere å bære og mye dyrere å kjøpe.

Nja, dette er slik jeg ikke har allverden erfaring med. Mitt tomannstelt er rett i underkant av 3kg. Jeg har ikke hatt problemer med å bære dette med meg på tur alene vertfall, men det avhenger jo litt av hva en skal pakke med seg ellers av utstyr og mat. Om en er to på tur har jo en gjerne en ekstra sekk. med en god sekk vil ikke jeg tro 400g vil være natt og dag, men det er alltids noen som mener det motsatte 😅

Jeg har dette og er veldig fornøyd. https://www.outnorth.no/bergans/compact-light-2

Ville anbefalt deg å kjøpt noe av god, kjent kvalitet brukt på Finn, Helsport f.eks

Et supert tips for dem som ønsker seg et mer avansert redigeringsprogram er å sjekke ut DaVinci Resolve. Det er et program som blant annet brukes til å lage storfilmer, men er lekende lett å bruke og er utrolig nok gratis. Det finnes en betalt versjon som gir en del ekstra avanserte verktøy, men ikke noe folk flest har behov for. Edit: Så @tshansen allerede hadde nevnt DaVinci Resolve, så jeg beklager dobbel forklaring! Det virker som det er mange som beveger seg over på DaVinci for tiden, men det er også foreløpig en av ulempene med DaVinci, for hvis det er noe man lurer på så er det utallig flere forklaringsvideoer på YouTube, blogposter og forumdiskusjoner rundt Final Cut Pro og Adobe Premiere enn det er av DaVinci som frem til nå har blitt brukt av erfarne brukere.

Visste ikke brent aske smakte mindre godt enn sur tobakk! 🤭

Ja vi har nok litt sammenfallende sykdomsbilde. Så, gratulerer med ny kniv! - til oss begge. Enkel og stilren, me like! Valgte selv blå fordi...innbiller meg at det vil være lettere å finne den da.

Isfiske i fjelldalene dypt innover i indre Troms i slutten av desember kan være en frisk affære. Men det kan også gi gode opplevelser for den som trekker opp og ut på denne tiden av året. https://veidemannsblod.no/2021/01/11/langs-veidesti/

Har ikke funnet bra alternativ i norge. Men 40D (og 30D) ripstop fra e-bay har jeg brukt til teltposenposen, pakkposer, vindsekk og snart fotposer. Vindsekken er helt fabelaktig som pauseplagg til toppturer og havpadling. Jeg har skjøtet på litt i lenden, slik at den er lettere å dra igjen under skistøvlene når jeg har satt meg ned, så har jeg litt ekstra lengde til å trekke inn hodet.

Deilig følelse å se den digre haugen kjøre avgårde med ny eier. Latterlig diger og tung mtp den lave ytelsen. Comforttemp -17, egenvekt på 3kg og fyller halve sekken. Men er billig da. Til sammenlikning Feks Helsport Svalbard som jeg nå har, den har comftemp -29, veier under 2 kg, pakker 19 liter og er mye mer komfortabel. Alle her i huset har nå dunposer.

Ikea har også poser med glidlås (på godt og vondt i snøen). Jeg ville nok satt inn glidelåsen med silikonfett eller noe. Samme størrelse som vist på bildet, men litt tettere ift snø dersom du har åpen pulk https://www.ikea.com/no/no/p/frakta-bag-til-tralle-bla-90149148/

I tillegg til det Terka har skrevet er det å ligge i en dunpose en helt annen verden komfortmessig sammenliknet med en fiberpose. Jeg har forresten hatt Isbjørn selv btw.

I dette tilfellet er sekken pakket til topptur, og pulken er for basecamp. Derfor har jeg randoskiene på pulken, det var for lite snø i skogen til å gå på ski med pulken til basecampområdet. Hilleberg Unna bruker jeg til sånne korte overnattinger. Jeg får ingen snø i pulken, men uten trekk får man nok det ja. Til vanlig har jeg ting man trenger ila dagen i sekken, hvis jeg går på fjellskitur. Camelback, niste, ett halvt liggeunderlag, skredutstyr, primaloftjakke, skibriller etc.

Kan virke som vi har ganske sammenfallende sykdomsbilde Vurderte mye fram og tilbake om jeg skulle ta blå eller svart. Er ikke noen stor fan av coating på knivblad, men samtidig foretrekker jeg at grepet og lommeklipset er så diskret som mulig. En kombinasjon hadde nok vært ett klart førstevalg, men av de to så vippet det til slutt i favør av svart. Kvalitetsmessig er det bare å ta av seg hatten. Alt er tight, rett og smooth. Og skarp! Skarp kan man jo alltids fikse sjøl, men denne er både veldig bra slipt fra fabrikk og tynn bak eggen. Ikke målt, men det merkes godt ved bruk. Designmessig så er det nok mer en hverdagskniv enn turfølge. Linerlocken er helt grei å betjene med varme tørre fingre uten hansker, men bare såvidt. Litt kald eller sleip, så blir nok denne en utfordring. Detent er bra, og sikkert der de fleste vil ha den, altså litt stiv. Det er heller ikke optimalt med kalde og/eller glatte fingre, og vanskeliggjør diskre åpning. Denne skyter ut nesten uansett hvordan du betjener den. Det siste løser jeg enkelt, de gangene jeg har behov for å være diskre, med å skyve bladet forbi detent’en med en finger på hver side, før jeg fullfører åpning på vanligvis. Prøver å ikke handle så mye fra Kina for tiden, men ingen regel uten unntak 🙄

Jeg har en 4 år gammel hannhund på rundt 30 kg. Ved rutine-røntgen ved 1,5 års alder ble han diagnostisert med sterk grad hoftedysplasi (E) på begge hofter med forkalkninger. I tillegg hadde han vært tidvis halt på ett bakben, noe som viste seg å patellaluksasjon, dog mild grad. Nå er det sikkert noen som tenker at denne hunden må enten være overvektig, løpt flere marathon i valpeperioden, eller at foreldrene hans ikke er HD-frie. Når jeg fikk prøveresultatet gikk jeg mange runder med meg selv for å finne ut hva jeg hadde gjort galt for at hunden hadde fått så dårlige bakben. Sannheten er at jeg har fulgt alle råd fra oppdretter, pluss at jeg har erfaring med hund fra tidligere, men dette har jeg aldri opplevd. Hunden er helt normalvektig, og har alltid fått nok mosjon. Den har aldri blitt brukt til å trekke, bære kløv eller jogge (jeg er ikke et løpe-menneske selv). Stamtavlen er også fin, dette forsikret jeg meg om før jeg i det hele tatt kontaktet oppdretter. HD-indexen var heller ikke "ille", og det fremstod ikke som om dette var et stort problem hos rasen. Allikevel opplever jeg at HD-diagnoser "børstes under teppet", da dette ikke akkurat er noe oppdrettere vil markedsføre seg selv med. Frem til 3 års alder var han en symptomfri hund. Selv når patellaen gikk ut av ledd, ville han bare hinke videre på tre ben uten å gi en lyd fra seg. Jeg har også registrert at han generelt viser lite tegn til smerte om noen eksempelvis tråkker han på poten, børster han litt hardt på en vrien floke osv. Med andre ord kan det være at jeg har en hund som er "verdensmester" i å ikke vise smerte. sammenligner jeg han med tidligere hunder jeg har hatt viser min nåværende ikke smerte på den "tradisjonelle måten". Uansett; etter han fylte tre år begynte han å endre atferd. I starten tenkte jeg ikke at dette var relatert til hoftedysplasien, da jeg ikke hadde lyst til å lete etter symptomer kun basert på at jeg har kunnskap om hans diagnose. Jeg bestemte meg derfor for å observere hvordan han var i hverdagen og se om dette utviklet seg. Adferdsendringene går i all hovedsak på at han gikk fra å være en energisk unghund, til å bli en gammel, gretten, gubbe som ville ligge så langt vekk fra flokken hele dagen. Om han fant fram en leke selv, eller ble med på lek når noen bydde opp til det, var dette et sjeldent syn. Han mistet rett og slett livsgnisten i takt med at han ble mer og mer stiv i bakbena. Etter å ha observert han i en måneds tid tok jeg kontakt med veterinær, fikk tatt nye bilder og en undersøkelse av ledd. Bildene viste mer forkalkninger, tap av muskelmasse på ett lår og generelt mer slitasje. Han har nå også utviklet patellaluksasjon på det andre kneet. Konklusjonen ble at han skulle begynne på smertestillende, samt ukentlig opptrening av muskulaturen i vannmølle. Han responderte veldig bra på smertestillende, og plutselig var han sitt energiske seg igjen. Han er fortsatt stiv i bakbena når han reiser seg opp, og enkelte dager er han rett og slett ikke motivert for å bli med ut for å gå tur (dette er sjeldent, men det har hendt). Jeg kjenner han godt, og jeg kan se på han de dagene han ikke har det så godt som en hund i sin beste alder burde ha det. Det har også vært dager der han har fått mer mosjon enn nødvendig, da kan jeg tydelig se at han er preget på kvelden fordi det rett og slett ble for mye. Problemet er at slik mosjon var vanlig for han før, men nå ser jeg altså at terskelen hans er lavere for hva kroppen hans takler. I samråd med veterinær han vi konkludert med at operasjon vil bli for omfattende, da det gjelder både begge knær og hoften. Løsningen er rett og slett å trene opp muskulaturen i kombinasjon med smertelindring. Poenget med denne tråden er egentlig at jeg er usikker på hvor lenge det er forsvarlig for meg å fortsette slik. Jeg vil gjerne høre fra dere som har erfaring med hoftedysplasi (jeg vet at det er individuelt, men her står jeg på bar bakke). Jeg vil absolutt ikke vær en egoist som holder en hund i live lenger enn nødvendig kun fordi det er vanskelig for meg å ta en avgjørelse. Jeg vil at hunden min skal leve et liv uten hindringer og smerte. slik situasjonen er i dag så fungerer han fint i hverdagen, men han har dårlige dager der han ikke er helt seg selv. Det er en vurderingssak som kun er opp til meg, men jeg synes dette er forferdelig vanskelig. Jeg vil jo ikke at han skal ha vondt, men samtidig så er det ekstremt vanskelig å vurdere om han rett og slett er sliten, eller om det smerter fra hoftene som gjør han slapp på de dagene han ikke er helt på topp. Han kan ha dager der han er stiv i bakbena, slapp og sliten, men allikevel er han jo verdens lykkeligste når jeg kommer hjem fra jobb. Det er derfor jeg synes dette er så utfordrende. Han har selvsagt perioder i løpet av dagen der han får adrenalin og viser lykke, samtidig som han kanskje går med smerter jeg er uviten om. Det er også verdt å nevne at per dags dato har han flere "gode" enn vonde dager, der han oppfører seg smertefri. Det er selvfølgelig også en mulighet å øke dosen med smertestillende om det er behov for det. Samtidig har jeg et indre dilemma om det egentlig er riktig av meg som hundeeier å pøse på med smertestillende når kroppen hans prøver å signalisere at den ikke fungerer slik den egentlig burde. så til alle dere der ute som kanskje har noen erfaringer å komme med - det tas i mot med takk! beklager for den lengste tråden i historien, men her følte jeg det var mye forklaring som måtte ligge til grunn for å gi et så klart bilde som mulig av situasjonen.

Etter å ha lest gjennom tråden her, håper jeg da alle tips om eventuell mer "miljøvennlig" bekledning eller impregnering og blir rapprotert til moderator @Walle,,,,, (advarsel om ironi her). Veldig mange poster her handler om at noen spør om råd om et spesifikt produkt, så får de i tillegg tips om andre produkter og hvorfor de eventuelt er bedre. Jeg har lest flere poster om bekledning, hvor andre brukere har tipset om at de for eksempel foretrekker bomullsplagg i stedet for membramklær grunnet miljøfaktor, uten at trådstarter opprinnelig har spurt om dette. At @Fenrisfrøya kommer med et innspill om etiske perspektiver rundt det å velge "rett" dun om man ønsker det, synes jeg er helt innenfor. Hadde hun/han skrevet "du er en j.... idiot som velger dun" og så videre, hadde jeg vært tilbøyelig til å skjønne det. Som lest ovenfor her, har og trådstarter også kjøpt en syntetisk Anna bukse. Jeg har selv lært mye her inne og gått mange "aha" opplevelser om ting jeg kanskje ikke har tenkt på, som har vært med på å gjøre rett valg. Mulig det traff et ømt punkt siden du elsker dun som du selv sier over her, men jeg tenker at å rapportere innlegget pga det blir helt feil. Takk for meg, og god mandag!

Dunposer i Norge er ingen problem så lenge man er bevisst deres mulige begrensninger (da i all hovedsak sårbarhet for fukt). Mtp kondens om vår/sommer høst, vil det stort sett alltid være mulig å tørke vekk det lille av kondens som er kommet over natten. Enten ved å la den henge litt ute i vinden/solen, eller bare la den stå utrullet en liten stund før du pakker ned camp/når du har satt camp. Med mindre det er svært rått ute, tar denne tørkingen forholdsvis kort tid. Dette er også stort sett fint mulig om vinteren. Skal man på lengre turer på vinteren kan dog damsperrepose vurderes for å forhindre akkumulering av fuktighet over tid, som videre som fryser i posen.

You are quite right, Norge på langs is a concept spurred on the idea that one always should be able to walk the length of ones country. There is no "correct trail", no official trail marking and no stamp to be given in a book, or a permit issued before you leave. You read the map and make up your own idea of where you want to walk. If you don't want to do that work, you have to find someone who has done the trip before you and copy their GPS-track (if they have one and are willing to share). But then you will be doing their version of Norge på Langs, and not yours. So the hard way is to do the work and find the trail you should connect yourself. Exampel - Most people turn east (when going north) when they reach Jotunheimen, that way they won't have to cross Trondheimsfjorden. Likewise they cross through Sweden when they get as far north as Sulitjelma, the mountains on the Norwegian side here is quite strenuous with few paths and fare-able mountainpasses. The walk through Sweden on the other hand is well marked, and progress is easy to be made. Typically from Padlejanta to Abisko. That being said - the Norwegian Tourist-organization - Den Norsk Turistforening /DNT - (which is a private organization) mark many trails, and if you use the map at ut.no you will get a good oversight of what to expect. That page is in norwegian, but you might find GPS-tracks from Norge på langs there also. On this page you can find maps for Sweden.

Hei! Når det gjelder Canada så kan du kjøpe kart fra Maptown https://www.maptown.com/ Det koster mye å få dem til postkassen din og kartene er så som så når du kommer til virkelig remote. Jeg har løst det ved å skrive ut mine kart herfra: https://atlas.nrcan.gc.ca/toporama/en/index.html Her kan du også legge på ulike lementer på kartet etc. Lykke til!

Trist å høre om hunden din. Jeg føler med deg. For det første, HD og patela er genetisk. Her er det ingenting som du har gjort galt. Enten veldig veldig uflaks eller dårlig avl over tid er årsaken. Nå høres det her hardt ut, jeg hadde latt hunden slippe. For meg har en slik hund så sterkt redusert livskvalitet at det ikke kan holdes opp mot god dyrevelferd å ha den gående på smertestillende. Her fungerer ikke kroppen lengre. Hunder med E hofter blir sjelden eldre enn 3-5 år. Personlig kommer jeg fra å ha brukshunder som må fungere. Jeg har latt hunder slippe nettopp fordi at dens daglige livskvalitet blir for dårlig. Dem glimter til innimellom og en hund er alltid lykkelig når mennesket kommer tilbake. Men døgnet har nå 24 timer og kroppen skal fungere i alle dem. Det er trist og tungt som faen men dem har ingen andre enn eier som kan snakke for dem eller sørge for at dem har det godt. Hunden din vil i utgangspunktet ikke bli frisk eller bedre. Det er her kun snakk om å lindre. Dette er desverre de kalde fakta. Hunder er desverre eksperter til å skjule smerte. Det ligger naturlig i dem. Men når det er vondt nok til at man merker atferd forandring kan du regne med at hunden har mere enn litt vondt.

Nei. Det vil jeg ikke si. Kvaliteten er som andre tilsvarende merker i segmentet. Klättermusen er bra, men prisen reflekterer ikke så mye kvaliteten eller funksjonen, men heller de valgene klättermusen tar når det gjelder design og bærekraft. Det er imidlertid ikke sjeldent å se buksene til salgs for lagt mindre. De har også andre salopette (er det "bib" på svensk?) som er litt tynnere og ikke fullt så ekspedisjonsrettet. Anbefaler å se på hjemmesiden deres. De har også en Outlet der.

En WE Knife "Banter" lommekniv: https://www.lamnia.com/no/p/53658/kniver/we-knife-banter-foldekniv-blå-2004a for kniver, det jeg jo ikke nok av fra før.... Edit: Leste over det jeg skrev over her, og det fikk meg til å tenke på dette gode gamle rådet: " Proofread carefully to see if you any words out."

Nomaden i Oslo er vel en mulighet.

Jeg ruller bare sammen teltet uten pose, har aldri savnet det.

Takk for tips, ja, jeg tenkte det samme som deg KristianP, virker litt ekstra stress med ekstra pose i posen

Jeg hadde en nydelig natt ute i helgen! Gradestokken viste 15 minusgrader på det kaldeste, men det var godt og varmt i posen. Eller posene. Jeg hadde to soveposer. Fungerte veldig bra! Hadde også varmeflaske. De gav mye varme. Frøs ikke et sekund.

Jeg sydde meg en pose av ripstopnylon. Verdens enkleste prosjekt. To sømmer er alt som trengs, og en snor til å lukke med (men lukking er ikke vesentlig, er den litt lang bare brettes den tilbake). Min er rikelig stor til alle teltene mine. Glatt, myk og lett, så teltet sklir rett inn. Lukkes med en snor i enden, hvis jeg gidder å lukke den. Stiv skipose med glidelås? Joda, det kan fungere det også. Men glidelåser har en tendens til å ryke, eire, sette seg eller å høgge ett hull i teltduken. Og e teltreprasjon koster vel mer enn en pulkpose?

Da var neste prosjekt ferdig! Bare olje og litt voks igjen så er skjeen ferdig Jeg gjorde noen små endringer i forhold til å gjøre skjeen mer flat! Dette var egentlig mindre arbeid enn jeg først forestilte meg! Alt i alt veldig fornøyd med resultatet jeg ser også at jeg var litt uheldig med hvor i stokken jeg tok ut emnet, så jeg fikk litt ende ved på tuppen jeg frykter kan sprekke, men slikt er bare god læring. nå driver jeg å Googler litt viking mønster og metoder for å dekorere emnene når jeg er ferdig. Så får vi se hvordan det blir på sikt. neste prosjekt er en 30g kaffe skje (liten) også har jeg en kopp til jeg vil lage av en tre knute jeg fant i skogen hin dagen! Men dette var av furu. Usikker på hvor godt det er å lage kopp av

Hei. Jeg er stadig på tur og bruker mye kniv. Jeg lager også kniver selv og får endel tilbakelemdinger fra brukerne. For min egen del så går jeg alltid på tur med en helt vanlig tollekniv, 75 mm blad. Denne er god til det aller meste. Hvis det er bålsesong så har jeg i tillegg med meg en foldesag. Det optimale ville være å ha en god foldesag og en øks men jeg dropper ofte øksa på grunn av vekta. Tidligere gikk jeg alltid rundt med en stor Strømeng kniv. Denne kan som det sies brukes til det meste, dog kan den ikke etter min mening erstatte en god øks og jeg ble til slutt lei av at den hang å dingla i beltet, tung var den også. Det siste året har jeg laget flere kniver av typen "Hunter" etter en Brusletto modell. Først synes jeg ikke noe om denne kniven men kundene vil ha den fordi den, som de sier, kan brukes til det meste. Skal du skjære brød så trenger du ikke å skjære deg en runde rundt, slik som med 75mm tollekniven. Jeg lager endel samekniver etter en Mikkelsen modell som har total lengde på ca 26 centimeter, alstå 5,5 tommer . Denne kniven er etter min mening ganske optimal som turkniv. Du kan hugge opptenningsved med den, sløye, slakte, skjære biff, brød, ost, brie, smør og alt mulig. Det blir ikke så lett å kløyve ved med den, da må man opp i machete størrelse eller helst øks. Etter min mening blir det å velge kniv "hver si løst" som vintapperen sa, han drakk mens de andre sloss. God tur.

Jeg har Monsen Børgefjell og trives godt med denne. Den er litt hardt priset, men den veier litt og kløyver ved uten problem. Trenger strengt tatt kun den og tennstålet som følger med for å ta en tur i skogen for å fyre bål(dog med litt trening og forarbeid).

Okey. Hadde en topp tur der jeg gikk i bakken med et smell. ( is under snø som jeg ikke var obs på) og har ligget på sofaen i noen dager nå. Da må man jo finne på noe, og å søke etter det neste optimale teltet er jo et fint tidsfordriv..... "Uheldigvis" så kan man jo dessverre finne et telt som man må bare kjøpe da Ettersom Anjan 2 er i kun i rødt, ble det heller et ZPACS: https://zpacks.com/products/free-duo-freestanding-tent At det er 50 USD i rabatt hjelper like mye som paracet-close to nothing ....

Kan det hende at UT.no har endret noe allerede? Jeg har nemlig hatt problemer med å importere GPX-filer fra UT.no inn på Garmin Explore (nettsiden hvor man har kart og innstillinger til Garmin inReach). Etter mye søking viste det seg at Garmin er veldig ømfintlig for formatering og informasjon i GPX-filen og derfor er det mange som får feilmeldinger, slik @Skogens Stønn poengterer. Jeg løste det midlertidig med å konvertere GPX-filen fra UT.no til .kmz som er en Google Earth-fil (på denne nettsiden: https://www.gpsvisualizer.com/), og da fikk jeg alltid importert ruten inn på Garmin Explore uten problemer. Jeg prøvde igjen nå nettopp med GPX-filene fra UT.no og nå virker det som det skal. Så enten har UT.no gjort en endring eller så må Garmin ha endret noe. Har dessverre ikke de eldre GPX-filene jeg lastet ned fra UT.no, så får ikke sjekket om de er endret på. Har dere fortsatt samme problem eller virker det nå?

Varm opp vann og fyll opp en nalgenflaske før du legger deg. Flasken pakker du inn i en ullsokk eller lignende. Ta den med inn i posen og du har ekstra varmekilde.👍🏻

Et vanlig problem er at underlaget blir for smalt. I en køye som tttm vil den slutte tett mot kroppen ikke bare under, men også på siden av kroppen. Posen blir da trykket flat og man blir kald på skuldre og kanskje også hofter. Det kan derfor være lurt å øke bredden på underlaget med et ekstra liggeunderlag eller et par sitteunderlag. Evt underquilt, men det blir jo en litt større investering.

Jeg er veldig frysen. I minus to hadde jeg tatt. - bamse + oppblåsbart underlige med R-verdi 4 eller høyere - vintersovepose med en eller annen form for "forsterkning". Hva "forsterkning" betyr kommer an på hvor frysen du er, det kan være en lakenpose for eksempel. Siden jeg er frysen har jeg ofte en jervenduk utapå dunposen, eller en tynn dunpose inni vinterposen. - Sover i fleecebukse, ullsokker, ullleggvarmere, pluss to lag ull ovenpå, et tynt og et tykt. Pluss lue og skjerf. Dettte er overkill for mange folk, men kroppen min er altså i den frysne enden av skalaen.

Dem brukte BA5590 til å lade opp noen større hodelykter (sikkert duo), men endte opp med å bruke noen mindre hodelykter (taktikka?) fordi dem ikke hadde behov for så kraftig lys da de brukte termisk kikkert for å finne råkene.

Jeg velger å svare før jeg ser noen av filmene dine, så blir svaret om preferanser minst mulig påvirket og så generelt som mulig. Jeg er glad i amatør-naturfilmer som gjør at jeg kan relatere til det som skjer, f.eks at man noen ganger tar med tabber man gjør som at man har glemt noe utstyr og hvordan man er kreativ for å bøte på det underveis, at det kommer fram at man noen ganger er sliten og har litt lav motivasjon uansett hvor fine omgivelsene måtte være, at drittvær er en del av det å være på tur osv. Kort sagt at turene man drar på sjelden er 100% perfekte men er en god miks av mye forskjellige opplevelser. Vet jo av erfaring at det oftest er de mest positive tingene som sitter igjen i langtidshukommelsen uansett, til slutt. Så liker jeg slike små humoristiske innslag som f.eks Skogfar når han i stedet for å klippe bort noe der han snakker feil heller legger inn en kort liten hakk i platen loop av det han sier før han korrigerer seg selv, det blir ofte mer "ekte" enn filmer som er perfekt klippet uten ett eneste feilsteg. Andre aspekter er f.eks om man tar med et par setninger om historien til området man er på tur i hvis det har skjedd noe interessant der i tidligere tider, type skogsdrift, forsøk på bosetninger, hendelser under kriger osv, det trenger ikke være noe som er av allmenn historisk betydning. Andre ting kan være at man tar med litt om utfordringer med navigasjon hvis man har hatt det, det betyr ikke så mye at jeg vet hvordan jeg skal bruke et kart og et kompass, det er utfordringen(e) den som var på turen hadde som er interessante. Generelt liker jeg best filmer der den som er på tur snakker til kamera i steder for voice-over i etterkant, selv om de også absolutt kan være gode.