Vinnerliste

Nærtur i fjellene ved Laksevåg på ettermiddagen, etter at skyene hadde ligget lavt til i 14-tiden. Plutselig ble det riktig fint vær, og da var det bare å klyve seg over dørstokken. Jeg holdt såpass god fart (småjogget hist og pist) over de første toppene at jeg kunne ta 15-20 minutter pause i solen på Gravdalsfjellet, og likevel rekke bussen hjem fra Nipedalen: Fin tur, godt å kjenne at jeg fortsatt kan holde tempo litt høyere enn ruslefart

Dagens tur gikk i Killingdalsområdet, ikke langt fra hytta. En rype og en orrhane + en haug småfugler var de eneste andre levende jeg møtte i dag. Det er i grunnen helt greit for meg Ikke et vondt ord om vinter og skiturer, men det ER deilig med masse farger i naturen. Elsker sommeren 😎

Istindlia, Målselv:

Borte bra, men hjemme best. Særlig når sommerfjellet viser seg fra sin beste side. Dagens tur gikk i Kjølifjellområdet. Ett av mine favorittområder i Trøndelag.

Planlagt tur: Fredag kveld, mål 1: Gå til foten av Bleia og overnatte. Lørdag, mål 2: Gå på toppen av Bleia. Lørdag, mål 3: Hente sekk på vei ned fra Bleia. Deretter gå til noen vann for å fiske og overnatte. Søndag morgen: Hjemtur. Har aldri vært i området før. Derfor skrev jeg ut kart over området på papir (og laminerte det da jeg var redd det skulle bli ødelagt av regn). Fiskekort ble kjøpt på Inatur.no. Kjørte direkte fra jobb i Oslo til Lærdal (ca. 29 mil), og videre opp mot Aurlandsfjellet (ca. 15 km). Veien opp til fjellet er veldig smal og mange svinger, noe utfordrende med møtende biler og ikke minst bobiler. Gåturen begynte ca. 18:00. Etter å ha gått i ca. 60 min uten sti, begynte jeg å bli veldig usikker på hvor jeg var i forhold til dit jeg skulle. Stoppet mange ganger for å se på kart, men greide ikke å se hvor jeg var og hvor jeg skulle gå. Første gangen jeg har hatt problemer med navigeringen. Ikke noe mobilsignal, og ingen app med nedlastet kart på mobilen. Fortsatte å gå, med mange stopp for å prøve å finne ut hvor jeg var på kartet, men til ingen nytte. Etter å ha gått i to timer, begynte jeg å bli lei og sliten i ryggen. Mørke skyer gjorde også at jeg ønsket å sette opp camp raskt. Etter hvert så jeg ett vann ved å gå litt lengre ned. Gikk ned og fant en grei plass til teltet. Skyene ble mørkere rundt om. Det ble noe regn i løpet av kvelden og natten. Lørdag morgen våknet jeg til det peneste fjellværet man kan ønske seg. Utsikten fra teltet viste en fjelltopp. Bestemte at det var toppen jeg skulle på. Mange snøflekker å gå over. Det verste var stein/grus som så trygg ut til å gå på, men som ikke var det. Gang på gang endte jeg opp med sko dekt av gjørme. Brukte et par timer opp. Norgeskart sier at toppen heter Grånosi, men litt usikker på om det er korrekt. Der fikk jeg god utsikt til området, og fjelltoppen Bleia som var mitt opprinnelige mål. Det var også mobildekning på toppen, og da fikk jeg sjekket været for neste dag. Det var meldt overskyet/regn hele natten og neste dag (søndag). Da jeg var tilbake i camp, var det godt å slappe av i et glovarmt telt. Tid til å plastre gnagsår på begge bein. Tanken på å stå opp neste dag og gå tilbake til bilen i regnvær, gjorde at jeg bestemte meg for å pakke sammen og dra hjem i finværet. Turen tilbake til bilen gikk greit, siden jeg nå hadde "lagret" oversikten over området i hodet. Men brukte likevel mye tid, da ryggen var veldig sliten og gnagsårene skrek ut i smerte. Dette var første gang jeg hadde kraftig undervurdert hvor langt jeg skulle gå første kveld, og høyden på "småtoppene" jeg egentlig skulle gå over for å nå første mål. Jeg hadde også gått veldig, veldig sakte, og var ikke i nærheten av der jeg trodde jeg skulle være. Men likevel en fin tur.

Spent på å høre hvordan rase dette er da jeg selv har eid brukshund og jakthunder i 28 år og klart å opprettholde båntvangen med samtlige. Uten at noen rundt meg har kalt det dyreplageri! Det har også kompiser med fuglehunder, harehunder,elghunder,trekkhunder og folk jeg kjenner med gjeterhunder. De eneste jeg kjenner som slipper hund i båndtvangstiden er de som trener/utfører redningshundoppdrag. Og de har jo dispensasjon!

Rydder litt for tiden. Tre årer til én packraft er litt mye. En ble solgt til en kollega. Pris: 1 flaske vin. Et golfsett fra 2005 gikk til en gammel kompis, det er minst 10 år siden jeg spilte golf - tok litt tid å innse at talent var fraværende... Pris: 1 flaske vin. Da tar jeg en skål for brukthandel, sjennialt

Kryssa av et par kommunetopper til fra lista. Søndre fjellsjøhøgda (642) i Stange og Årkjølen (641) i Nord-Odal, fin skogstur, dårlig utsikt hadde det ikke vært for utsiktstårnet på Årkjølen. Veldig greit med vanntette sko i dag

Hei Stian! Bra at du tar initiativ til et sunnere liv, og hva er vel da bedre enn friluftsliv. Jeg driver med utvikling og produksjon av friluftsutstyr bla. hengekøyer. Hvis du opplever utfordringer med den du kjøpte, vil jeg sponse deg med en skreddersydd. Den kan lages for å tåle det dobbelte av din vekt... Mvh. Terje Sagen

Jeg har barn som er hysterisk redd hunder, det er bare blitt sånn. De får helt panikk når de ser løse hunder og blir nærmest desperat redde. Utrolig slitsomt for oss, spesielt de hundeeierne som mener de har «snille hunder» som går løse - de gjør alt bare ti ganger værre...

Trist sak, og. Det er altfor mange av dem. Jeg er imidlertid en av dem som mener den generelle båndtvangen burde avvikles. Den er smør flesk. Den generelle aktsomhetskravet i hundeloven gjelder hele året: Det er de som ikke er bevisst dette grunnleggende kravet som skaper kaos uansett årstid. Her hvor jeg bor vasser jeg i rein, rype og elg året rundt. Det ville vært absurd å tro at jeg gjorde noe lovlig om hunden min sprengte rein 31. mars, men ikke 1. april. Like absurd er det å skulle sette bånd på hunden 1. april bare fordi kalenderen sier det, på en plass uten hverken vilt eller folk og med en hund man kjenner ut og inn. Så jeg bryter båndtvangen daglig og med god samvittighet. Jeg har en hund som må få brukt seg slik den er tenk å brukes, noe annet ville vært dyreplageri. Aldri hvor som helst eller når som helst, og hunden er vesentlig mer i bånd enn uten hele året. Men på en liten håndfull oversiktlige steder som jeg kjenner godt. Stedet i NRK-saken er jeg ofte, og det er et sted jeg aldri ville sluppet hunden. Jeg kjører samme linja enten det er januar eller mai, men i mai er utvalget av plasser enda mer innskrenket grunnet hekkende fugl. Hvis man hadde håndhevet det generelle aktsomhetskravet i hundeloven klarere så tror jeg det hadde fått ned antall hendelser året rundt. Da måtte hundeeiere ta et helt annet ansvar enn de gjør nå - uansett årstid. Det er heller ikke et ubetydelig antall skader som skjer selv om hunden er i bånd - 15 meter langline betyr ikke på noen måte at man nødvendigvis har kontroll på hunden.

Ja, supert å lese. Godt skrevet og vurdert. Det blir så jeg beholder Osprey. Liker den bare mer og mer. 😀

En grei tur, både til hytta og på returen. Spørsmålet blir ofte «når skal vi ta turen til Blåfjellenden?». Denne uka ble det tidlig klart at YR mente vi burde gå på torsdag, med retur på fredag. Disse dagene skulle det i hvert fall være brukbart vær. Broderen har opp gjennom årene laget sine egne tradisjoner, blant annet en tur til Blåfjellenden tidlig i sesongen. Han foretrekker å ta turen i fint vær, i det minste i tørt vær. Det er en annen tradisjon han også ønsker å holde ved like. En stille stund på terrassen uten for hytta med sigar og en dram. Vi ble fort enige om å dra oppover midt på dagen på torsdag. Det er ikke stort mer arbeid å handle inn for en person enn for to, og jeg står som regel for den oppgaven. Det eneste som virkelig kommer i tillegg er middagen. Denne gangen satset vi på «Fjordland» som vanlig. Og jeg fikk med med «medisterkaker» og ikke «kjøttkaker» som vi vanligvis bruker å ha med. Det ble en litt underlig opplevelse. «Medisterkakene» smakte i galt – de smakte ikke i det hele tatt. Totalt uten smak. Greit det og, men ingen stor opplevelse. Turen innover gikk som vanlig greit. Det ble tørrere i bakken innover. Det hadde tydelig regnet mindre inne i heia enn i Hunnedalen, Fossebekken bød ikke på problemer. Det var bare å ta noen lange steg. Det var heller ikke mye snø igjen, en enslig fonn. Vi gikk på snø bare noen få meter. Sommeren er kommet i heia. Sauegjerdene er oppe. Det er grønt for det meste, og rypemor,som lå på reiret de siste ukene har nå kyllinger. Det gror opp småbjørk over alt nedi dalene. Det er ikke nok sau i heia til å beite ned de nye skuddene. Det vil gro skikkelig til i løpet av noen år. Med sommerforhold gikk det greit å komme inn til Blåfjellenden. Vi gikk ikke helt å kikket på klokka, men da vi sto i stua, var klokka ikke mer enn 4. Det hadde ikke fått mer enn 2 1/2 time fra vi startet. Noe vi begge var fornøyd med. Det ble bare oss to gamle på hytta den natta. Vi fikk et hyggelig opphold. Broderen hadde sin stille stund på terrassen, og jeg fikk på plass kart i begge hyttene. Værmeldingen lød på bedre vær ut over dagen på fredagen. Det hadde regnet i løpet av natten, men ikke mye. Vi ventet til litt ut på morgenen før vi tok fatt på bakken opp fra hytta. En stigning på 150-200 høydemeter - i starten forholdsvis bratt opp. På turen inn hadde vi vinden i ryggen. Vi fikk litt sterkere vind på fredagen, og den vinden kom rett i mot. Selv i motvind på 10-12 m/sek ble turen mot Hunnedalen kjekk. Vi måtte ha på jakke. Det hadde blitt kaldt uten, men det ble en flott tur. Mye skyer og bitte litt sol, noen ganske få dråper i lufta et lite stykke, men egentlig uten nedbør. Bra forhold for en grei tur. Broderen var ganske godt fornøyd da vi satt ved Fossebekken på returen. Der ble det en liten drikkepause. Det er lite vits i å dra saften hele veien fra hytta til bilen... Broderen hadde gått langtur på mandag – Bynuten, og inn til hytta på torsdag, og var nå på vei tilbake på fredag. Han hadde gått mer «tur» på en uke enn på mange år – trodde han. Vi kom til bilen godt fornøyd med turen og med tiden vi hadde brukt over heia. Antakelig gikk vi fortere på returen enn innover. En grei tur. Les hele artikkelen

Jeg husker ikke eksakt, men det tok jo litt tid. Den årlige turen i Femundsmarka er til førstkommende tirsdag så da kan jeg jo ta tiden 😎

Yr meldte regn i hele dag, men siden de tok feil, så benyttet jeg meg av å stikke ut å teste fiskelykken på en "hemmelig" plass :p Mye vann i fossen og elva, samt "høyvann" langs vannkanten, så vanskelig å komme til de gode fiskeplassene. fjor høst var det nesten helt tørt i bunnen av fossen her og man kunne fint gå der uten å bli våt på skoene.. Begynte å fiske med en Sølvkroken Lillauren CD-sluk, men uten hell. Byttet så over til en Remen Møreungen Nordlys GL og da satt fisken med en gang Ikke akkurat stor fisk, men bedre med en liten fisk enn ingen fisk! Fikk og et par abbor, men de glapp før jeg fikk de opp, og like greit var det. Når snøret fikk en stor usse av en knute på seg og det begynte å regne tok jeg det som et tegn på at det var på tide å gi seg...!

Planen var Sunnmøre, men været villet ikke samarbeide (hørte riktignok noen rykter om at det ble bra likevel .. men hjelper ikke så mye når yr.no sier noe helt annet) Så da ble det Oppdalstraktene igjen, men er nok turer å velge i der så det er helt greit. Lørdag ble det tur til Bårdsfjellet med innlagt sving oppom Kvampiggen, så der fikk vi sannelig unnagjort to smultringer i Trollheimen på samme tur. Lørdag kveld var det teltliv inne ved Gjevilvatnet (begynner å bli godt kjent der) og søndag gikk turen til Allmannberget. Fin tur men møtte på noen mørke skyer med vått innhold noen meter fra toppen. Så ble noe bergrenset både utsikt og oppholdstid der oppe. Kjørte en tur oppom Orkelsjøhytta, det har stått på planen lenge. Ble ingen overnatting denne gangen, men har nå sett den i det minste. Fint område, den står på lista til en annen gang. Mandag var hjemreisedag, lekte litt turister på veien og hadde en stopp ved Magalaupet, hvor det vel ikke akkurat var badeforhold for tiden. Mye vann! Og på vei over Dovrefjell ble det en stopp på Hjerkinn og rask tur opp på viewpoint Snøhetta. Lurer på om ikke det var noen som mumla noe om "korte turer og godt drikke", fin helg i godt selskap var det i alle fall Takk for turen @graham @Elisabethsk og @Sig Man

Hadde en liten tur opp i setesdalsheiene i helga, fint vær på fredagen, deretter ganske trist. Hadde tenkt å gå opp på noen topper om været tillot det, men tett tåke til tider og mye regn gjorde at det utgikk. Så da ble det fisking i nærheten av teltet, og det endte med solid ørret rekord 😊😊 meget fornøyd med fangsten. 2,4 kg veide den

Ja og som du kan lese i artikkelen over var den ikkje optimal for meg, hverken passform eller bruksområde. Men dei to faktorane er jo ulike for folk. Det eg ikkje synes var bra nok var slitestyrken, og eg er ikkje den einaste som har fått erfare at den er dårleg. @Sig Man enda også opp med å bytte ut sin Baltoro (herremodellen) pga låg slitestyrke.

Vet ikke helt hvordan jeg gikk glipp av denne da jeg skrev forrige innlegg... Dette er nok sannheten for veeeeldig mang av oss, og til dels også meg selv. Problemet mitt er ikke nødvendigvis at jeg vil at alle andre skal gjøre noe mens jeg selv skal kunne fortsette som før, det er nok heller det at jeg innser at uansett hvor mye jeg prøver så kan jeg ikke redde kloden alene, så det ender opp med en mellomting mellom å forsøke å være miljøvennlig i tankegangen og samtidig stemme politisk på noen som antagelig kommer til å ville innføre mer restriksjoner enn hva jeg selv vil klare å frivillig legge på meg selv. Det er noe med at det blir lettere om alle må gjøre endringer i livet sitt fordi loven sier det, for da må også jeg følge etter. Det begynner å bli en stund siden jeg tenkte på skatter og avgifter, fine motorveier og optimalt rettferdig fordelingspolitikk. Ingen av disse tingene kommer antagelig til å være særlig viktige om ting begynner å kollapse rundt meg, eller min sønn når han en gang arver meg...

Vi er ALTFOR mange mennesker som bruker ALTFOR mye og reiser ALTFOR mye. Jeg gjør det lille jeg kan. Prøver å holde meg langt unna plastikk, kjøper ting som varer, og prøver å ikke kjøpe ting jeg vil ha men ikke trenger. Men folk tror det de vil tro. Bare se på kommentarene til omtrent alt på facebook, passer ikke artikkelen med det de vil tro så lager de sin egen mening. Jeg syns det er fjollete å ikke høre på forskere, og vet ikke om jeg skal le eller grine når folk stempler det som løgn og bedrag.

Mitt beste tips, uten å vite hva slags fysikk dere har, er å trene opp kjernemuskelaturen, beveglighet og beina samt å øve teknikken på å gå inn/ut av den i trygge omgivelser. Det kreves bittelitt av kroppen hvis man vil ha en trygg og stabil inn og utstigning av båten. Og det å bruke åren til å legge på tvers over båten som støtte er en selvfølge, samt rompa først prinsippet når man skal oppi er ofte en god greie Ellers lykke til, det er en drøm å bruke en packraft i friluftslivet.

Godt å høre jeg ikke stilte "tidenes tåpeligste spørsmål" i det minste. Får i det minste prøve ved en av de hjemlige sandstrender først - i sommervarmen, ifall det blir mer baksing og plasking enn strengt tatt ønskelig.

Og mange velger de med den «sannheten» som passer deres komfort best. Alle vil at alle andre enn en selv skal gjøre noe.

Får nesten ta med dette også. Bilde er 45 år gammalt og tatt på Hardangervidda et sted mellom Hein og Tuva seter. I dag har vi til og med 50 års bryllupsdag. Jeg starta tidlig.

Fasinerende å se at vi har så ulike prioriteringer og behov. 😀 Dette er et telt som kommer høyt på ønskelista for enkelte, men som er milevis unna min "liste".

Men vår klode

Mye fint vær, så lite blogging. Men nå ble jeg IGJEN sjuk, så da har jeg om ikke annet blogget en tur forrige helg, som gikk i nabokommunen. De har padleklubb men den har ligget litt brakk en tid, nå prøver de å få liv i den igjen. Så da tok jeg turen for å støtte opp, fin ble den også. Bilder i bloggen HER.

Brødrene på tur. Mandag er blitt turdag. For tredje uke på rad ble det ikke noe av søndagsturen. YR får ta mye av skylda. Meldingen for søndagene har vært dårlig. Nå har været blitt bedre enn meldt, men det er en annen sak. Bestyrerinnen var innstilt på en kort og enkel tur. Hun mente det ville være for bløtt i marka til en av de «vanlige» turene. For egen del var jeg ikke sikker på hvor turen burde gå. Jeg sendte en sms til broderen. Han kom tilbake med ønske om en tur til Bynuten. - Det overrasket meg litt. Både fordi jeg ikke hadde tenkt på den turen og fordi en tur til Bynuten etter hvert er blitt en langtur. Broderen har ikke hatt noen langtur på en stund, og har slitt både med knær og helsa forøvrig. Når forslaget var på bordet, hadde jeg lite valg uten om å godta dette. Jeg må innrømme at jeg ikke helt så fram til å gå opp og ned Bynuten. Bare opp hadde egentlig vært nok, men det mangler litt på at det er mulig.... Værmeldingen for mandagen var god. Det var sol og nesten blå himmel hjemme. I nordøst tårnet det seg opp med mørke skyer. Innover mot Høle fikk vi noen ganske få dråper på ruta. Jeg ble enig med meg selv om at vi fikk gå til regnet kom og så vurdere videre tur. Det ble aldri noe nedbør. Pinsen er ofte en god tid for tur. Om været er bra kan det være mye folk i løypa mot Bynuten. Det var alt en god del biler da vi kom til parkeringsplassen og vi kunne se en god del folk oppover i bakken. To ungdommer startet samtidig med oss, og vi holdt følge et stykke oppover «Lyseveien», men de dro kjapt fra i de bratteste bakkene. Vi har ikke kondisjon som 20-30 åringer lengre. Likevel ble det til at vi gikk forbi en del folk oppover. Det er heller ikke å legge skjul på at noen gikk forbi oss også. Det hadde regnet på søndagen, og det var fortsatt vått i stien. Med en mengde folk på tur, ble det opptråkket og glatt. På tilbakeveien skled jeg ut og havnet på rompa. Heldigvis uten andre skader enn på mitt eget selvbilde. Vi forsøkte å ta det med ro denne gangen. Forrige gang brødrene var på tur mot Bynuten – pinsen 2017, ble det bare en av oss som kom til toppen. Denne turen ville vi begge opp. Det ble til at vi stoppet noen ganger og snakket med folk. Det er alltid hyggelig å treffe folk i heia. Denne dagen var det – som vanlig – bare hyggelige og kjekke folk vi traff. Som vanlig snakket vi med noen som var på sin første tur oppover, og noen blir litt overrasket over hvor «tøff» turen egentlig er. Nesten på toppen var det en kar som tilbød seg å ta bilder av oss begge. Det er ikke så ofte vi opptrer på samme bilde. Nedturen ble helt grei. Totalt nesten 12 kilometer og 650 høydemeter på 4 timer. Godkjent for oss gamlinger... Les hele artikkelen

Her:

Pinsehelga innebar en del jobb for @TerjeH og fare for en del vind og regn. Dermed gjorde vi unna litt turing på fredags kveld ved å kjøre til yttersida av Kvaløya og gå en tur på Rundheia (Ti på topp - fin utsikt mot Storstolpan, men ellers ikke så spennende) og deretter gå på Brosmortinden for å spise kveldsmat. Jeg hadde ikke vært der før (mye på grunn av den elendige veien i retning Tromvik), så vi måtte nytte høvet mens vi først var i nærheten. Det er fortsatt store mengder snø i fjellene, så vi forsøker å starte sesongen i ytre strøk. For anledninga trakk skyene seg unna og sola tittet fram. Fantastisk fin lavterskeltur!

Overnattingstur i storjuvika på Nærøystein. Vår første overnattingstur uten samboeren. Så det ble en veldig lavterskeltur. Vi må jo begynne en plass😊 Parkerte rette ved itillfell vi ombestemte oss iløpe av kvelden/natten. Under legging så kom nabolaget på dugnad. Så da var det bare og stå opp og se på hva de skulle gjøre, ettersom de holdt på 1.5m fra telte. Spennende for ei jente på 2 år. Det ble hengt opp ett klattrenett og en stor "ufo"huske. Alt i alt en toppers tur for mor og barn. Jeg fikk sattopp telte for første gang og prøvd meg på primusen. Mye mestring og bare og fortsette og øve oss😁👌

Tok meg en liten tur i elva igår, det kan jeg trygt si var en suksess! 12kg veide beistet og er ny personlig rekord for meg Nå har jeg til sushi en god stund fremover!

Dag 10 Det er noe eget å ligge i en gapahuk og se ut og høre på regnet, vite at taket faktisk er tett, og at gulvet er helt flatt og i vater begge veier. Ble ei usedvanlig god natt, og tidlig kveld. Lå å hørte på Randulf og Rotmo. Tankene flyr og jeg tenkte på den mer kjente Hans Rotmo og tekstene hans. Æ har fire fine lænestola Og ein gammel parasoll mot sola Beste tomta i by'n (Du e heldig, du Ola!) Royal Garden ligg på motsatt side Og skjerme for slakteriet Polet, politistasjon og resten tå jorda Ligger i quilten og er vel på tide å stå opp. Veldig glad for at jeg turde å ta en kort dag i går med alt det regnet som kom i løpet av ettermiddagen kvelden. Lurer på hvorfor så enkle beslutning ofte er vanskelig å ta..... Nå er alt jeg har tørt, og jeg er klar for en ny dag. (Uten regn håper jeg) Nei, nå får jeg stå opp å få på kaffen.

Kom over et skilt med info om hvorfor det heter Ingaleden. Greit å lese slike skilt. Hoppet av denne leden ved Eidsberg Kirke. Også litt utnyttig info om at Magne Furuholmen, har aner herfra😂 hvis du velger alternativ rute! Lett å gå, men motbakke. Langslutt-bakken! Prøvde å finne ei hule, men det begynte å regne, ga meg derfor og gikk til: Det var skiltet til gapahuk, og nok et infoskilt ved gapahuken. Bra gapahuk, med ved og tett tak! Med yr som så slik ut, var valget enkelt Jeg blir her i natt😀 Ikke den lengste dagen, men jeg ligger an til å komme til Askim på søndag, en dag tidligere en beregnet, og da er post i butikk stengt. Så ingen grunn til å stresse og bli våt unødvendig. Edit: Tørking av utstyr - hjelper muligens litt selv om det er 8-10 grader

Stor åpne jorder, den sure vinden får bra tak. Men sola varmer. Det ble noen få meter på asfalt, så inn på små grus/traktorveier. Så inn på små stier igjen, veldig forbauset over hvor lite asfalt det faktisk har blitt i dag. Dagens hovedmål, post i butikk😀 Merker at sekken går fra veldig lett og opp med ca 4-5 kg med mat. Det betyr at delmål nr 2 av 6 er i mål. 🎉 Litt asfalt og inn i skogen igjen. Snakket med et par små gutter på 7-8 år, som laget en fallgrop for å fange dyr. De lurte på hva jeg skulle, og jeg sa jeg skulle ligge i telt. De viste om en fin plass. Fikk greie på hvor det var. Etter ca 30 meter dukket plassen opp! Komplett med sliten lavvo. Mer små veier og stier Endelig et skilt, viste ikke at det het noe her, men var her jeg hadde sett meg ut som teltplass. Spesielt skilt, dog for en meget god grunn. Her var det 100% frittgående høner/hane. Ikke ofte en ser dette. Greit å ha hund i band da. Hit kom jeg - helt etter planen. Appene er stort sett enige også om hvor langt jeg har gått. Et skilt viser trolig veien videre, må studere kartet i kveld. Fantastisk flott odde, dett blir en fin kveld. Status er at kroppen er like fin etter ei uke, ingen gnagsår, buksa passer forsatt, og klar for regnværet i morgen. Til og med 100% strøm på AirPods, DAB-radio, inreach og mobil! Alt etter ei uke på tur. Satser på at de to siste ukene også går etter planen.

Er jo ikke reodor felgen løsning da 😂

Hadde vært fint om de som har laget liste også la denne inn på sin profil, under mitt turutstyr. Gjerne med hvilke telt dere har hatt også.