Vinnerliste

Det går mye tid når stiene blir borte. Fremdrifta går ned til 1/3 av normalt. Men så ikke noe mere til oransje merking, så det valget var rett. Lett å gå igjen når det ble stor sti. Været er surt, vind og sol omhverandre. Ikke helt lett å kle seg. Tok korteste vei. Lett å gå i en gammrl lysløype dom tydeligvis er mye brukt. De har lagt wire for en papirfabrikk som duk, ser ikke ut. Burde vært kavla i stedet. Men er velkommen tilbake i det minste. Husket den gamle vitsen. De som kommer fra Kypros blir kaldt kyprioter, men hva kalles de fra Idd? Vet fortsatt ikke svaret. Det var åpent pga komf, og var innom og fikk fylt opp vannflaskene, vann er en stor utfordring. Mye større enn tenkt. Veldig tørt. Ble noen hundre meter på asfalt, måtte passere over: Jernbanen. Her var det skiltet, men den veien jeg skulle sto på baksiden. Vi som har satt opp og bestilt skilt - vet at høyre og venstre er viktig, har gleppet her. Lett sti igjen. Kom inn på et merke med Olavsleden. Må lese meg litt opp på den, kan gi en bedre rute enn tenkt. Hit har jeg kommet, enda et stykke igjen til dagens mål ved Erte. Flotte åpne områder med furuer. Gøy og lett å gå på.

Forvidde furuer er alltid fascinerende, hva er historien bak? Lynnedslag? Helt ute av proposjoner. Nok et skilt med Olavsleden. Er jeg på en ufrivillig pilgrimsreise? Men her peker den feil vei. Blir litt forvirret av disse, får det ikke helt til å stemme i hode, men noe må man jo tenke på.... Dette er beste vannkilden på 6.5 km i luftlinje. Bare gugga. Bekken er tegnet inn som ganske stor på kartet. Det er utrolig tørt. Kom til et kryss og måtte velge høyre eller venstre. Begge deler litt vei først. Slitent hode og valgte feil, havnet i hogstfelt. Burde ha snudd....... Kom ut på andre siden og der var stien brei og bra merket. Jeg gjør mest feil på slutten av dagen. Her er Ertehytta bra merket. Ble noen km og skritt i dag også. Litt mer usikkert vær i morgen. Må se på hvilke rute jeg velger ned til Halden i morgen. Halden er første delmål. Her ligger en poste restante pakke og venter på meg. Hit kom jeg - helt etter planen. Så er i rute. Sitter i sola, med mye tøy på da det blåser. Lader med anker 21w solpanelet. Ligger fint til. Har flott teltplass, klart vann, sol og 2 streker med 4G, og snart er kaffen klar 😀 Nyter livet🤩

Dag 4 Voknet til sol på teltet kl 8.30. Har vært en bra natt, beste hittil. Føles ikke så kaldt, så enten har kroppen tilpasset seg været, eller så har det ikke vært så kaldt. Tipper rundt null. Ikke verdens beste plass, men det beste jeg fant mens det regnet. Mye pollen i vannet og generellt veldig lite vann, er en liten utfordring. Nesten alle bekker er tørre. Ligger 1 meter unna stien. Men var eneste stedet det var plass til et liggeunderlags størrelse og flatt nok. Måtte justere underlaget med ting jeg har med. Så på bilde til @Iddefjording at det må være en bålplass her, og med riktigere lys og oppholdsvær hadde jeg en mistanke om hvor den lå. Gikk inn denne stien/hesteveien. Der var bålplassen, greit å vite til neste gang. Mer krevende navigering så langt i dag. Stien er grodd igjen. Lite spor å følge. Men kom på en ok sti, veldig bra merket, men er ikke på kartet. Og finner ikke helt ut hvor den går. Valget blir da, enten følge den bra merka og satse på at den går til lysløypa, eller følge den gamle stien. Jeg fant ut at jeg ikke tok sjangsen på den orange merket. Her bortover går den merkede, men 90 grader feil. Mulig jeg får svaret om et par km... Status på kroppen er ok, ingen gnagsår, tipper samme vekt, og ikke sår i kroppen.

Denne toppen dukket opp. Like etter kom et flott infoskilt. Bygdeborger er artig, men tok ikke turen opp. Men merker meg stedet. Rart med bever i lakseelver. Trodde de ble fjernet derfra? Her har di bandasjert trær med netting, må være for å hindre bever. Har ikke sett dette før. Fin sti på begge sider av elva, men ingen fisket. Var vissnok ikke lov før 23 mai. Må jo være et perfekt sted å fiske! Mer lettgått stier dukker opp, men landskapet endrer seg. Det er skog. Gamle hesteeier, bygget opp rundt nuter. Her var det et flott område med mye siv, men ikke lett å ta bilder av. De er høye, ca 2.5 meter, hold telefon så høyt jeg kunne og tok bilde. Naturlig hellere også, minner litt om landskapet rundt Sandefjord. Mer siv og litt åpning. Mer lettgått og vel merket sti. Lette å gå og følge enn dette blir det ikke. Nok et naturreservat. En gammel grensestein? Her var det ikke noe skilt, så jeg er like blank. Men delen jeg har gått i så langt, passer vel bedre inn under Sverige ? Var en rart lyd lenge, lange rør som slo i vind og bølger. Tok av den godt merka stien og fulgte ruta jeg hadde laget, mye mer krevende. Havnet inni et enormt grustak/bergverksanlegg. Tipper veggen er 60 meter høy. Men de ansatte overhalte en eksenterknuser, og fikk litt råd på mulig vei ut. Og det hjalp. Litt mer krevende egen navigering. Stedvis vanskelig å finne stien. Her minner landskapet om Telemark. Mistet stadige vekk stien. Tegn etter gammel gruvedrift, midt innpå fjellet. Det blåste surt, og kom litt haggel/snø. Fant heldigvis igjen stien, men merkingssystem var veldig slitt, syns så vidt på første treet. Kom over denne flotte furua. Tenkte på @Tom42 som liker naturlig bøyd virke, denne hadde vært perfekt til en struts. Inn i skauen, heldigvis mer lettgått, begynte å bli sliten. Litt myr også, men ganske tørr. Da kom jeg hit som planlagt. Det er så tørt at jeg må finne teltplass ved et vann. @Iddefjording som jeg møtte på bussen fra Halden bor ikke langt unna. Da er jeg overhalveis til Halden, som er første delmål. Har trua på at dette går bra, men har lyst til å prøve å gå lenger. Men er en lang tur, så viktig å styre seg. Fulgte slavisk merking i går, her hadde jeg kunne spart 850 meter om jeg hadde vært mer våken. Men oppdaget det for seint. Lett å la seg lure av god sti og bra merking..... Blir kaldt i natt også. Edit: Har gått med stillongs i hele dag. Enkel lørdagsmiddag - men var ok. Dagens høydepunkt, var møte med denne. Sto i ro i sikkert 30 sekund før den snudde.

Så utrolig kult å følge med! Ekstra stas og se at du bruker Topokart-appen så flittig også, det varmer en utviklers hjerte Fun fact, jeg har vært med å utvikle den nye versjonen av Posten sin sporings-app som ble nevnt på første post. Nyt det og gratulerer med overstått! Gleder meg til neste oppdatering!

Helgetur i Kongsvingertraktene denne helga også. Hengekøyenatt og et forsøk på å fange soloppgangen på Dronningens utsikt, ikke av de helt storslagne og litt småkjølig. Satt og så uværet komme, fasinerende men hadde liksom ikke helt bestilt snø og haggelbyger. Forflytting til Rafjellet (kommunetopp Kongsvinger 576 moh) og hytta på toppen får bli kveldens residens. Et par fine og ganske korte spaserturer, gode stier og uten fælt mange høydemeter å forsere ( @Sig Manhar ikke helt bestemt seg for om de teller som tur enda tror jeg) Fin helg

Her var plassen i le. Litt slitent, men ok. Gikk 100 meter og dette dukket opp. Her var det wc og sikkert mye mere . Fiske forbudt - tyder på en bra plass😀 Jada - her var det gapahuk Flere bord. Sånn går det når enn ikke er kjent😂 Flott gangbru over elva Men beregnet for fiske, siden det var rekkverk bare på ei side. Det var her jeg burde rastet, og ikke hundre meter før. Kaldt må gå med vanter. Varierende terreng, lett og fint å gå. Litt skumle skyer. Regner på alle kanter, men ikke der hvor jeg er. Men surt, og sur vind. Mer lettgått atv vei. Bever med halvferdig jobb, så ikke noe mer arbeid den hadde utført. Lakseelv, så den ligger vel tynt an tipper jeg. Turens minste varde, blir nok kastet i vannet i løpet av sommeren. Fant dette, rett ved der jeg slo opp teltet. Storfisk i elva her. Ble noen skritt i dag også. Pumpa funker veldig bra, og sparer meg for litt jobb. ligger ved et flott vann, og i utosen. Hit kom jeg, og fikk litt regn, men ikke så mye. Fikk opp teltet før det kom. Plassen jeg hadde tenkt, var for langt unna vannet og bare Stein, perfekt for selvstående telt.

Jeg kjøpte Helsport Alta junior Flex til minstemann i familien da han var 5 år. Han er nå snart syv og stor for alderen.Han og faren er godt fornøyd med den. Den er ikke billig, men jeg synes han måtte ha såpass når han skulle begynne tur livet sammen med farsen sin. De er ivrige turfolk og har ofte to Huskyer med seg på tur. Har vært prøvd ned mot 0, innendørs i ei kald marka hytte.

Lørdagsrundtur. Etter en tung tur på onsdag, føltes det riktig å ta en lang tur på lørdag, Yr snakket om bra vær, selv om de mente temperaturen ville holde seg lav, og det ville blåse opp mot 10 m/sek. Nå hadde det ikke regnet spesielt mye. Det ville antakelig være tørt i marka og frisk bris har aldri hindret en tur. Her var det bare å pakke sekken og komme seg av gårde. Jeg var bare ikke sikker på hvor jeg skulle gå. En tur rundt Li ville selvsagt være mulig. Det var egentlig også tid for å ta mot Resasteinen og videre til Lifjellet og rundt. Det er en 5-6 timers tur. Jeg tror ikke det ville være «tilrådelig», tenk om akillesen igjen sviktet. Det var nettopp på en tur rundt Resasteinen og Lifjellet det gikk «galt» i 2014, og da tok det lang tid før jeg igjen var klar for langtur. I fjor sommer – sensommeren, gikk jeg Paradisskaret, Mattisrudlå, Bjørndalsfjellet, Fjogstadnuten og Dalsnuten. Det ble en tur på over to og en halv time. Den gang sa jeg til meg selv at denne spesielle turen godt kunne erstatte en og annen tur rundt Lifjellet. Det var på tide å gjennomføre planene fra sommeren 2018. På høy tid, egentlig. Med andre ord ble det en tur til Gramstad. Med stor ny parkeringsplass var det ikke vanskelig å finne plass til bilen. Da jeg kom tilbake, var det så pass mange biler at den gamle parkeringsplassen hadde vært full. Det var med andre ord mange på tur denne lørdagen. Det var ikke så mange som tok mot Paradisskaret. Jeg traff bare en kar som kom i mot i den bratte bakken opp mot Mattisrudlå, Først på vei ned fra Bjørndalsfjellet begynte jeg å treffe folk. Nesten som vanlig traff jeg jenter på tur alene. Denne gangen var det tre på tur. Det er virkelig kjekt å se at jentene tar ut, men hvor er gutta?. Treffer jeg «gutter» på tur alene, er det som regel gamle travere som meg – godt opp i årene. Tørt i bakken lite vind uten om på toppene og gode forhold gjorde det lett å komme til Revholstjørn med fortatt lyst på en bakke – opp til Dalsnuten 150 høydemeter over meg. Jeg startet raskt oppover mot toppen. Det kom en del folk imot – de yngste bare 2-3 år... Jevn fart gjør susen i bratte bakker, og her er det laget skikkelige trappetrinn et stykke oppover. Jeg kunne se en masse folk på vei mot toppen over Lundamyra, på vei fra Gramstad. De tok peiling på den «nye» stien mot toppen. Jeg hadde aldri gått den veien mot Dalsnuten, og lurte på hvordan stien opp egentlig var. Den gamle stien går over bratte fjellet og krever noen lange steg og helst en tur på buksebaken et par plasser. Ikke helt noe for oss over 70.... Jeg gikk ned et stykke og mot den «nye» stien. Her var det masse folk, mye unger av alle aldre. Alle på vei mot toppen. Denne stien gikk mot fjorden og rundt toppen og opp. Ingen plass var det bratt eller vanskelig. Noen lange steg, selvsagt, men egentlig helt uten problemer. Jeg forstår bedre nå hvordan så mange tar turen mot Dalsnuten. Det ble ikke noe langt opphold på toppen. Jeg tok tilbake samme vei som jeg kom opp, og det gikk kjapt ned til flaten, og det tok ikke lange tiden før jeg igjen sto på parkeringsplassen. Jeg mente det hadde tatt noe under tre timer, og må være en tur på i underkant av en mil, men med en god del opp og ned. En fin gjennomkjøring før sesongen. Nå mangler bare en langtur eller to. Les hele artikkelen

Ikke meningen å fornærme, men folk har forskjellige synsvinkler og preferanser. Og det er faktisk interessant å høre på hvorfor folk tenker og ønsker som de gjør. Det er påfyll for egne refleksjoner. Så det burde absolutt være rom for å lytte til andre enn generiske og tekniske vinklinger. Derfor foretrekker jeg helt klart tråder her med mer høyde under taket 🙂

Living the dream.... Så gøy å lese. Så inspirerende. Jeg får ikke til dette alene nå når jeg er singel, men kanskje sommerferien med barna neste år....nå ble det mye tanker og idesverming her... Gøy å se at du går gjennom Østfold, hjemfylket mitt 😍

Det var et lite hjertesukk egentlig fordi når noen spør om råd så kommer det noen ganger så mye "rart" som ikke er i nærheten av hva trådstarter spurte om. Tror vi kan heve kvaliteten på forumet hvis vi er noe mer disiplinerte. Mulig jeg har traumer fra ungdommen. Da det var norsk stil til eksamen rota jeg med ofte bort. Jeg skrev godt, men det var ikke svar på oppgaven, som moder'n sa "Per Fredrik du må lese oppgave tre ganger"

Lekte litt i Excel med en ren og enkel matematisk tilnærming (den har vært nevnt i andre tråder). Den tar utgangspunkt i at man kan fastsette en temperaturrating som er verdiløs, i den forstand at du kunne sovet godt selv uten sovepose ved den temperaturen - og under har jeg satt dette til 20°C. Den interessante egenskapen ved en sovepose blir da antall grader mellom 20° og soveposens TempRating - den differansen er det som er viktig når den brukes i tillegg til en annen pose. Hvis man har en Pose 1 med TempRating på -10°C (vår-/høst-pose) som man gjerne vil forsterke med en Pose 2 med TempRating 0°C (sommerpose), så ser man at -10-kolonnen og 0-raden i tabellen ovenfor møtes i en cell der det står -30 Dersom Pose 1 og Pose 2 og poseeieren passer optimalt til hverandre, burde kombinasjonen altså ha en TempRating på ca -30°, en grei vinterpose På samme vis kan man finne resulterende TempRating for temmelig mange andre kombinasjoner. MEN: Ikke ta dette for gitt. Test først, gjerne 5-10 grader varmere enn det tabellen viser i første omgang. Spesielt når TempRatingen passerer -30°C er det svært fornuftig å ikke stole på tilfeldige duder som poster tabeller på internett...

Dag 3 Har sovet bedre i natt, la meg med ull som @rayun sa. Har såvidt vært kuldegrader vel jeg tro. Voknet til dette været. Klart og fint, men sur vind. Et ok sted å spise frokost. Mye fugler i dag også Slo opp teltet i ly, og inni skogen. Litt mye lyd fra elva, men ørepropper hjelper. Så jeg ligger i et naturreservat. Mye fine skilt og info som er kjekt å få med seg. Pilgrimsleden sine skilt gjør navigering enkelt. Berby er en gamel hovedgård. Enda mere fugler. Vegkamera, tollvesenet ? Egne sære fartsgrenser - EU variant? Her er jeg nå. Ja alt er tatt med IPhone XS Max. Fant en plass i le, hvor jeg ser hovedgården og med ok nett, og sola varmer. Men sola kommer å går. På tide å labbe videre.

Har så å si ikke noe datadekning. Men kom så langt som plan var. Ligger i nordenden av Rødsvannet. Har masse fine bilder som jeg får laste opp senere. Fikk til dette på 105 kB etter et par forsøk.. Det er kjølig, vært litt regn og torden. Men alt ok, men anger på at jeg la la igjen den lette dunjakka. Ingen gnagsår, og klar for ny dag i morgen. Føler meg heldig som får til å reise på en slik tur. Gjør godt for både kropp og sjel. Mye lyder i fra fugler i området, og så en flott harepus i fullt firsprang også i dag. Nyter livet.

Dyrespor etter hjort. Varierende landskap, lettgått og bra merket. Mulighet til å bade, men frister ikke tipper det er 7-8 grader i lufta, og sur vind. Veldig bra merket. Her har de merket slik at du ikke går igjennom selve gårdstunet. Ekte bygda! Syns jeg hører banjoen i det fjerne. Litt grusveier innimellom. Må ha vært en gammel campingplass, men jorda var dyrket. Litt utkant - bytter ikke skilt i utide. Ser ut som en flott fiskeelv. Alltid bra fiske hvis det står fiske forbudt. Kjempestor Eik - nesten 2 meter bred stamme. Bra merking. Regner på alle sider av det jeg er. Men jeg er like tør. Litt skog, fortsatt lettgått og fint. Artig bru laget av 3 flate steiner. Det er utrolig tørt, nesten ikke vann i bekker. Mer fiske, hva knæk og Bræk som står med gult nederst betyr vet vel de lokale... Fant en ok plass i ly fra den sure trekken. Fikk spist litt. Dårlig dekning, prøver mer senere i kveld

Da ankom jeg Halden som tenkt. Litt regnværskyer og kald nordavind. Går i tshirt og har med fleece og ytterjakke. Men gnager litt i bakhode, burde jeg tatt med ei dunjakke til rast? Er meldt så vidt kuldegrader. Får heller ha på meg nattulla om det kniper. Har med lue, hansker og tynne Zpacks yttervåtter. Artig på toaletten på jernbanestasjon. Her hang denne kassa og den hang høyt. Ved men side stod ei voksen dame, som var ca 150 høy. Jeg måtte glise, hun lurte på hvorfor. Jeg sa les på toppen av kassa. Det er bare for voksene, og hun måtte stå på tuppa for å lese det. Hun lo godt😂 Da jeg gikk for å spise mens jeg ventet på siste flexx bussen, så jeg at det gikk en buss til Holtet. Da kunne jeg spart over en time.. men måtte spise. Da jeg har bursdag i dag, og helt alene ble det pizza etter fritt valg. Greit å ha litt slik før all Realttypen mat, som det ofte blir på en slik tur. Litt artig skilt når en er like før start på en tur. Vill du virkelig dette😂 Føles bra og komme til start som planlagt og gå de første meterene. Måtte en liten tur inn i EU😀 Tilbake i gamle landet, til å med uten pass 🙈 Du er på landet når hønene nesten er midt i veien. Lett å gå og ikke vanskelig å finne starten! Her er tydeligvis et knutepunkt hvor norske, svenske og pilegrimsleden møtes. 4 typer merking! Den blå-grønne veien går her, kjørt her mange ganger med mc. Utrolig med infoskilt Hver led har sitt system Veien har sitt Pilgrimleden har sitt Gode kart, hadde hørt at dette område var bra merket. Enda mere info lokale ting også. Kart omtrenti skala en til en. Disse kartene er til god hjelp, dette blir en bra start på turen😀 Litt flotte blomster også. Flott bro over elva. Elgåfossen er flott og høyeste fossefallene i Østfold. Elva er grenseskille. Blir betatt av en slik flott start på turen. Bra skiltet. Møllestein ligger her også. Litt artig med flagg på brua, nok en tur over i EU. Toppen av fossen. Har slått opp teltet i bunn for der var det bord, vann og toalett ca 2-300 meter unna. Men gikk opp for å se på fossen, sola dukket opp og det var litt dekning her. Blir tidlig kvelden. Da går sola ned🌞, klart og fint. Blir nok ei kald natt. Står på toppen og ser ned på teltet 😀

Drister meg til en aldri så liten turreportasje fra denne vinterens litt lengre tur. I år gikk turen gjennom deler av Skarvheimen og nordlige deler av Hardangervidda, nord om RV 7 altså. Opprinnelig var planen å gå fra Breistølen på RV 52, men grunnet kombinasjonen av sterk vind og lite snø i terrenget på avreisedagen endret vi startpunkt til Geiteryggen på RV 50. Som tidligere så blir det ingen A til Å fortelling, men jeg lar et utvalg bilder få hovedfokus og kommenterer heller under bildene. Turen var en lørdag til lørdag tur og ruten vi gikk var fra Geiteryggen via Lågheller til Finse. Derfra videre en runde som grovt sett gikk via Kjeldebu, Halne, Krækkja, Finnsbergvatnet, det ble selvfølgelig også en og annen avstikker underveis, før turen ble avsluttet ved Haugastøl. Som turfølge hadde jeg som så ofte før kameraten min Jens og flokken med mine trofaste grønlandshunder. Lunsjpause ved Omnsvatnet. Surt og kaldt, men det gjorde godt med litt næringsinntak før vi ga oss i kast med den bratte oppstigningen fra vatnet. En god soldat hviler når han kan. Grønlandshunder er ofte flinke til dette, særlig hunder som har vært med på langturer tidligere. Sleden er ny av året. Jens og jeg har bygget en stor Nansenslede til bruk på langturer. Denne typen slede ble utviklet av Fridtjof Nansen før han krysset innlandsisen på Grønland i 1888. Sledetypen er senere blitt brukt av så godt som alle norske polfarere, forskere og fangstmenn helt frem til vår tid. En solid, men likevel smekker og lett slede. Den tåler store lass, men er fortsatt god å kjøre og flyter forbausende godt i snøen. Denne typen slede er ikke i sortimentet til noen produsenter i dag, vil man ha en må man bygge den selv. Vår slede er en 5-bukkers slede, er litt over 3,5 meter lang, 70 cm bred og har et lasteplan på nesten 3 meter. Den veier litt over 35 kg med styrebøyle og bremse montert. Uten disse er den omkring 25 kg, nesten nøyaktig det samme som Roald Amundsens sleder brukt til Sydpolen i 1911. Etter at skimaker og snekker Olav Bjaaland hadde bygget dem om vel å merke. Før det veide de over det dobbelte. Sleden er bygget i ask og vi har brukt fire helger sammen, i tillegg har jeg brukt en del ettermiddager og kvelder aleine. Vi begynte med en stor rundstokk, fikk den grovkappet på en lokal bygdesag og tørket materialene i to år. I vinter gikk vi i gang med oppsplitting, dimensjonering og så endelig produksjon av de enkelte delene til sleden. Sleden består av omkring 40 enkeltdeler. Alle komponenter i tre er surret sammen med polyesterline/flaggline som erstatning for tidligere tiders rålærsreimer. Å ha god kontroll over en stor og tungt lastet slede med et stort spann med sterke hunder framom, samtidig som du selv løper på ski, krever en del erfaring. Du skal ha oversikt over terrenget, kontakt med hundene, erfaring nok til å vite når du skal bremse og ikke minst når du helst bør slippe bremsen for å styre unna en hindring. Det blir en helt annen øvelse enn å stå på en liten og nett slede i aluminium og plast langs en hardpakket løpstrasé. Det første vi gjør når vi stopper for dagen er å tråkke telplassen. Det andre vi gjør er å spenne opp langkjettingen og sette ut hundene. Langkjettingen er festet i hver ende til et snøanker i form av en kraftig furuplanke som graves ned og blir liggende på tvers i snøen. Dette er trolig det enkleste, men likevel ett av de sikreste snøankrene som finnes. Langkjettingen strekker vi ut slik at den blir stående tvers på teltet. Da blir belastningen fra hundene fordelt på begge ankre når de alle rykker i enkeltkjettingene sine for å komme nærmere teltet og oss. Dette skjer stort sett kun under foring, men da er til gjengjeld iveren stor og potensialet for kaos enda større om de skulle rykke et anker opp. Åtte hunder som vikler seg sammen i en langkjetting blir en heftig floke å rydde opp i. Man kan også risikere at hundene blir stresset og skremt når de floker seg sammen og at de dermed kan begynne å slåss i panikk. Uten mulighet til å trekke seg unna hverandre kan det ende svært stygt. Når hundene er på plass reiser vi teltet og flytter inn. Her er en typisk leirplass med sleden tett på teltet for å få kort vei med bagasje, og langkjetting på tvers. Alt som ikke er i teltet er nedpakket i sleden. Enkelt, ryddig og oversiktlig. Alt du ser her er mitt! Gisle ved inngangen til Såtedalen. på vei gjennom Såtedalen. Nytt møter gammelt. Jeg har ingenting imot bruk av skuter til nyttekjøring som dette, men innrømmer villig at villmarksfølelsen forsvant litt når vi kjørte videre i skutersporet. I løpet av turen stopper vi innom Finse der det står en kopi av Roald Amundsens Framheim. Framheim var overvintringshuset Amundsen og mennene bodde i gjennom den lange harde vinteren på Rossisen i Antarktis i 1911, mens de ventet på syd-sommeren som skulle gjøre det mulig å kjøre til Sydpolen. Det står en nesten autentisk kopi på Finse og jeg må innrømme at det ga et lite kikk å stille seg opp fremom Framheim med tidsriktige hunder og nesten tidsriktig slede, for en aldri så liten fotosesjon. Dessverre er Framheim flyttet et lite stykke siden sist jeg var på Finse og stå nå rett fremom hotellet og ikke rett fremom/nedom stasjonsbygningen som sist. I tillegg var Framheim snudd med inngangen motsatt vei. Men skit au, vi fikk da bilder foran Framheim. Ivrige hunder og hundekjører på vei ut fra Finse en forblåst og sur dag. Vi slo leir oppunder Blåisen, en av armene fra Hardangerjøkulen. Det var fortsatt surt og gjorde godt å komme seg i teltet den kvelden. En av de fascinerende tingene med grønlandshunder er de sterke overlevelsesegenskapene. Hele hunden er både fysisk og mentalt skapt for å klare seg under noen av de mest ekstreme forhold som finnes. På bildet her ligger søskenparet Truls og Skog (oppkalt etter Truls Svendsen og Cecilie Skog) på 11 mnd. De er ute på første langtur i høyfjellet, men er født med kunnskapen om hvordan de best skal holde varmen i ruskeværet. De kveiler seg sammen med ryggen mot vinden som den største selvfølge og lar seg føyke ned av snøen. Om det er mye snø som dekker dem, vil de med jevne mellomrom reise seg opp, riste snøen av seg og legge seg ned igjen. De vet instinktivt at de ikke skal la seg begrave av for mye snø. Skog lurer litt på hva fotografen driver med i det sure været. Legg merke til hvordan snuten som har vært skjult under halen, og høyre kinn som har lagt an mot bakfoten er fri for snø, mens resten av den isolerende pelsen er dekket av et fint dryss snø som ikke smelter. Man ser her også hvor godt pelskledd ørene er, enda et utviklingstrekk hos polarhunder. Skog og de andre grønlandshundene overlever ikke bare en iskald vinternatt, de er skapt sånn at de også klarer å våkne restituert og godt uthvilt neste dag. Arbeidsinnsatsen er derfor akkurat like stor på turens siste dag som på den første. Foringstid. Jens har blitt verdens mest interessante person. På denne turen foret vi vekselvis med frosset råfor i form av Vom & hundemat, og med tørrfor med høyt energiinnhold. I tillegg fikk hundene rent fett, nyretalg fra storfe, for å øke energiinnholdet. På denne tyren fikk hannhundene oppunder 4000 kcal pr dag, tispene noe mindre. De dagene hundene fikk tørrfor fikk de også drikke i form av skyllevann fra våre egne middager, omkring en halvliter pr hund pr dag. Når hundene spiser animalsk råfor med høyt nok fettinnhold, klarer de seg godt uten tilført væske. Vanninnholdet i foret sammen med snøen de spiser i løpet av dagen holder væskebalansen i orden. Med tørrfor liker jeg å tilføre minst en halvliter til hver hund for å holde væskebalansen oppe. Dette er faktisk viktigere i skikkelig kulde enn i påsketemperaturer. Hundene blir nemlig ikke like varm/tørst under arbeid i kalde forhold, samtidig som den tørre kalde luften gjør at de mister temmelig mye fuktighet gjennom pusting. Indikatoren for væskebalanse er fargen på urinen. Fargeløs-lys gul urin er ok, mørk gul-oransje urin er et faretegn. Nedsatt ytelse er en av ulempene ved lav væskebalanse, mer alvorlige er at svært lav væskebalanse kan føre til nyreskader hos hunden. Til vår overraskelse oppdaget vi at vi over halvparten av dagene på turen hadde 4G-dekning. På leirplassen noen km unna Krækkja turisthytte hadde jeg bedre dekning enn jeg har hjemme i min egen stue. Følgen er jo selvfølgelig at vi både oppdaterer og sjekker sosiale medier underveis, noe jeg for noen få år siden aldri ville trodd jeg skulle gjøre. Om denne utviklingen er positivt eller negativt får bli opp til den enkelte å vurdere. Kveldskos. Hundene får mye oppmerksomhet på fjellturer der vi er sammen nesten hele døgnet. De gjør en kjempeinnsats med å frakte alt utstyret vårt og fortjener hvert sekund av kos de får. Tidlig morgen ved Drageidfjorden. Det så ut til å bli en svært fin dag, men to timer senere var det whiteout og vi så ingenting rundt oss. Vi kjørte på oppdagelsesferd innover Svartavatnet og Svartevasstjønna kun styrt av GPS og lederhundene. I litt bedre sikt mot slutten av dagen kjørte vi videre til Finnsbergvatnet og slo leir. - Kanskje du skal legge bort kameraet og heller finne frem hundematen? Min nydelige, arbeidsvillige og kronisk sultne gjeng. Jens er godtatt i hundenes øyne. Ikke at det nødvendigvis skal så mye til for å bli det, men det er alltid kjekt å bli satt pris på. Teltet vi bruker er et Helsport Spitsbergen X-Trem 4 Camp. Vi har fått satt på ekstra bardunfeste i «mønet» på hver ende og en pipe i taket for ekstra lufting. Det siste er noe vi er svært fornøyde med og som gjør at utfordringene med kondens blir betydelig mindre. Inne rigger vi oss så det blir komfortabelt å leve i telt over lengre tid. Vi har hver vår faste side av teltet med to kasser i midtgangen; en kjøkkenkasse med proviant, bestikk og diverse, og en primuskasse med primuser, kasseroller og brennstoff. Mellom de to kassene har vi to primuser som durer og går for snøsmelting, matlaging, klestørk og kosevarme. Litt luksus skal en unne seg når en reiser med grønlandshunder og storslede innover fjellet. Soloppgang ved Finnsbergvatnet. Soloppgang ved Finnsbergvatnet. Gjengen er klar for nedkjøring til Haugastøl. En vel gjennomført tur er over og tankene går allerede til neste vinter og neste tur.

@Terka, neida, det opplevdes ikke upassende (Den, som kun tar spøg for spøg og alvor kun alvorligt, han og hun har faktisk fattet begge dele dårligt (Piet Hein)) Men måtte jo svare likevel

Strandsnegler er ikke å forakte dampet i tang og saltvann. Så veldig mett blir man nok ikke. Å lære seg noen enkle og lett gjenkjennelige sopparter er lurt, f.eks. kantarell og piggsopp er vanskelig å ta feil av. Jeg bommet dog litt på denne, men var ikke langt unna og spiselig var jo denne også (gul trompetsopp/trompetkantarell):

Jeg har en 9" kjøpt i 1990 etter at jeg på en eller annen måte mistet den første. Siden har det blitt en blank (standard 8"), og en 7" old fashion med tjærebehandlet skjefte og blånert blad, og nå altså den nye 5" med blankt blad. Hadde også en 8" med "søringsperre", men ga den bort til naboen. Like ikke den der borrelåsen på slira. Borrelåsen sluttet selvsagt å fungere når den hadde samlet nok rusk og rask. En solid trykknapp hadde vært bedre. Liker godt disse med blånert blad jeg, men er ikke så sikker på at det blir riktig på en kniv som skal være "old fashion". Blånerte de bladene i "gamle dager"? Vel, samma det. Elsker samekniver. Brusletto Villmann er en god hugger, men neppe noe mer på grunn av utformingen på bladet. Mener jeg. -men nå stikker jeg av før moderator kommer og tar oss fordi vi prater kniv i en tråd som ikke handler generelt om kniv. Dessuten sier hundene mine at de må ut og tisse..

Ja, samekniven er vakker fordi den er gjennomført funksjonell, basert på generasjoners praktisk bruk. Form følger funksjon. Ikke noe dilldall. Personlig liker jeg de med sort brunert blad, men det er en smakssak. Jeg har bare 8-tommere, men ser absolutt fordelen med en litt mindre modell til sitt bruk. Skal stikke innom Strømeng og ta en titt på utvalget neste gang jeg er i de trakter. Jeg har en 30-40 år gammel Strømengkniv som har trengt ny slire og messingring, skal få dem til å fikse den i samme slengen

Det står mye rart på internett . Skal vi forstå det slik at samene som bærer samekniv er nybegynnere i knivbruk? Det er nok slik at de som mener at det å bære samekniv er tegn på at man er nybegynner i friluftsliv, selv er usikre nybegynnere, men hysterisk redd for å gi inntrykk av at de er det... Jeg bruker samekniv på tur fordi det er den kniven jeg liker best å ha med på tur. Verre er det ikke

Husk også at det bare er Nalloen som gir den gode hilleberg følelsen 😉 Hver gang jeg bruker et av de andre teltene mine (helsport), tenker jeg at hilleberg har bedre løsninger på stort sett alle detaljer. Det kan godt være at Fjällräven også gir den samme følelsen av kvalitet i alle ledd, men det vet jeg ikke.

Ramsløk er knallgodt, jeg bruker det mye. Den er lett å lære seg. Man må bare finne den Ellers er det mye du kan sanke, anbefaler denne boken 😊

Jeg husker noe som vi kalte for surblad.

Du kan koke te på nyutsprungne blader fra bjørk. Så kan du spise maur, så vidt jeg forstår det eneste insektet du faktisk ikke trenger å koke/steke først, i tillegg er det også noen småsnegler du kan spise. Har enda tilgode å prøve noe av dette selv, men skal prøve bjørkeblad te i år tenkte jeg. Husker også noe vi spiste som barn som vi kalte surstrå, men vet ikke hva det er. Tapt kunnskap fra barndommen der altså.

Den største ulempen med Abisko Lite vs Nallo 2 slik jeg ser det er at førstnevnte er 10cm lavere i hodeenden.

Innsatsen gir resultat slik ser det ut i går

De har tynnere duk over teltet, men tykkere duk nede ved kantene. Det er, såvidt jeg har skjønt, mest å tjene på pakkvolumet på å gjøre det slik. Abisko tilsvarer red-label i bruksområde. (Spol til 30 sekunder, dette er Abisko shape, og kuling er barnemat for teltet, omtrent ikke bevegelse i stenger (jeg har satt strikk på barduner) )

Her er et bilde fra i vinter, tatt ved tjernet du overnatter ved

Dag 2 Det var et soldrevet lys i fossen, ikke lett å ta bilde av i natt. Det var ei kald natt, må ha vært noen kuldegrader. Kondensen inni teltet føres til is. Men sola sto opp kl 9 og da var det vel på tide å komme seg ut av quilten. Veldig glad jeg hadde med dem syntetiske dunlua. Er på grensa til hva utstyret greier av kulde siden det var litt vind. Blir det kaldere. Går det utover søvnen. Hørte på uteliv som jeg har lastet ned på podcast før jeg dro. Men duppet nok av litt så episoden med Jens må jeg høre en gang til. Gikk helt fint å høre på @Sovjetunionen😀 Anbefaler uteliv podcastene 👍 Platypusen hadde stått ute og var full av is. is også på jetboilen. Frokoststell, tørking av qulit og lading i bakgrunn. Jetboil som vannkoker. Startet å gå kl 11. Fint vær, litt sur vind. Denne ligger rett ved fossen. Mulighet til å sove inne om det kniper. Til å med en stol å sitte i... Bra merket og lettgått. Er i gauperåde. Litt mere skyer, skal bli overskyet i løpet av dagen. Denne var det ikke mye liv i. Det skyer til. Så mye har det skyet til med jeg har sittet her. Hit har jeg kommet, stoppet her, siden det var sol og dekning. Har bare vært E og ikke noe data.

Klar her også. Friska opp litt kasteteknikk i dag

Kortreist mat er bra mat. Å fange/jakte/fiske maten sin selv er en god ting. Vi snakker mye om fiske og jakt her på forumet, men hva med andre spiselige ting i naturen? Bær er jo nam. En annen selvsagt ting er sopp - men da bør du jo vite hva du driver med. Men hva med planter og blomster? Jeg er kjent med nesle-te og salat fra løvetann. Har også planer om å lage te på furunåler på sommerens fisketur. Men er det noen her med andre tips eller kompetanse på området? Jeg skulle gjerne visst om det var mye mat jeg intetanende gikk forbi på turene mine. Håper på en bokstavelig talt spiselig tråd med kanskje noen bilder attåt?

Helt uvesentlig selvfølgelig, nevnte det bare fordi jeg satt her med spesifikasjonene til begge brennerene foran meg (fører egen oversikt over kjøpt utstyr).

Fenix 5s har diameter på skjerm på 30 mm, FR 235 er på 31 mm.

Stengene til shape er ikke tynnere i enden, det er samme stenger som på nallo, utenom at hovestangen (den lengste), er ett hakk tykkere. Det er duken nede som får størst belastning/strekk - og mest slitasje. Abisko bruker 20D og 40D, mens Red lablel bruker 30D. Trådtykkelsen er dog mindre vesentlig enn rivestyrke og hvor mye duken bråker i vind og regn. Men som du sier, spesifikasjoner er spesifikasjoner. Duken over hele teltet er til sammen stor, og belastningen blir fordelt på masse duk. Jeg tenker det er helst sømmer og innfestninger som er risikomomentet, samt duken langs kantene. Prøvelappene av redlabel duk, og triplerip 20D er nesten umulig å rve i stykker med hendene, selv om man klipper ett solid hakk i dem. Og riften går ikke videre. Knallsterk begge deler. Det er hva slags bruk teltet er laget for og tåler som er viktig - ikke spesifikasjonene på en komponent. Og at man liker utformingen etc.

Siden jeg bare har ei eneste skuff med diverse turkniver, måtte jeg ha en kniv til. Har en stund vurdert en Brusletto Hunter, men siden jeg har så stor sans for Strømeng-knivene (har flere av de store) ble det til at jeg handlet en Strømeng 5". Den er på størrelse med en Hunter, og passer glimrende som beltekniv. Og da slipper man muligens antydninger om å være "nybegynner" (som jeg har lest et sted her i forumet) fordi man har en samekniv på hofta. Og siden jeg nå var på besøk i nettbutikken til Strømeng ramlet helt ut av det blå en kaffepose opp i handevogna. Dyr, men skitt au. Nå lukter det helig av kaffe i dagstursekken hver gang jeg gjør den klar for ny tur.

Ja, abisko shape 3. man kan rulle vekk hele forteltet, eller bare deler av forteltet. Og man kan rulle vekk ytterteltet i fotenden for fenomenal ventilasjon på sommeren. Ruller man vekk hele forteltet må man åpne ytterdøren før man gjør det, for det er vel egentlig ikke en påtenkt funksjon når teltet ble laget ser det ut til. Noen cm mer i høyden enn abisko lite har det, men for høye personer hadde det nok gjort seg med litt til. Høye personer trives nok bedre i Abisko Endurance eller tilsvarende.

Ja jeg innser at jeg ikke kan gå for Suunto og Garmin. Hadde håpet det fantes noe mindre der. Polar er nok ikke så dumt da.

Men vekten på Nallo 2 og Abisko lite 3 er ganske lik, sånn sett er Lite større. Realistisk kan man legge på 100 gram for repkittet og to ekstra stangledd etter min erfaring på fjellreven, vet ikke om det samme gjelder for Hilleberg. Men hvem trenger en 50 grams tube seam sealer på tur?...

Har brukt Fjellpulken pose til mine når de var små, deretter Helsport Alta Jr, og nå Warmpeace Viking 600 i Short og Reg størrelse. Alta Jr passer fortsatt med god margin, men Warmpeace posene pakker mindre og veier mindre. Størrelsen Short og Reg på Warmpeace posene er valgt ut fra at de skal dekke antatt høyde opp igjennom tenårene. Vinterstid har de enten ligget i Alta Jr mellom to voksne og med en isolert fjellduk over, eller i doble soveposer. Alta Jr inni Warmpeace 600 posen var en vinner nå i vinter.

Står å skal pakke sekken og her kan man altså se forskjellen mellom beastmaster og Exage s.t.c.te:

Ikke bruk tid på disse 5,5 cm store klokkene. Det har du rett og slett ikke plass til. Uansett hvor fine de ellers måtte være.

Tur har det vært, men om det er fjell eller ei kan diskuteres. Tror jeg og Yr.no er ganske enige

Nei. Fokuser heller på plasten! Bare på den lille timesturen jeg gikk i dag plukket jeg en bærepose full og enda var det rikelig. Det du risikerer her er det som er problemet med hundeposer, at folk bare lar de være igjen i marka - med bajs i! 😖 Lær heller folk å bære den ikke resirkulerbare søpla si tilbake.

Sist helg startet med et par dager med vårtemperaturer med opptil flere siffer. Yr.no fulgte opp med alle varseltrekantene de fant (bortsett fra skogbrann), så for å unngå all fare for åpne elver, sørpeskred o.l. tok vi rett og slett en tarpovernatting i fjæra. Fylte sekkene på fredagskveld med god mat og varme klær og spaserte en heil kilometer utover Lyfjorden. Toretters middag på bål og stormkjøkken (inkludert en aldri så liten Mack-øl) smakte fortreffelig. Man husker sjelden å ta bilde før maten er spist. Kuldegrader om natta blei avløst av morgensol og bålkaffe servert i soveposen av @TerjeH. Formiddagen gikk ellers med til de samme aktivitetene som vi ville gjort heime: Sitte i hver sin godstol under pledd, drikke kaffe, lese bok og surfe på Internett. En gang etter 12 gikk vi tom for kjeks og fant ut vi måtte returnere. I Bellvika kunne vi gjøre unna dagens samaritangjerning ved å plukke opp to haikere. En arbeidsinnflytter fra Oslo hadde besøk av en kanadisk kompis. De hadde vært på hyttetur i ei utleiehytte og blitt forledet av ruteopplysninga til å tro at det går busser på yttersida av Kvaløya på en lørdag. De skulle fått lov å bruke et par timer på å spasere inn til byen... Solnedgang fargelagt av sandsky fra Sahara. Eller var den blitt avløst av skogbrannskyer fra øst? Passelig årstid for å sove ute i fjæra. Fuglene har ikke startet hekkinga på ordentlig ennå, så det eineste som forstyrret nattesøvnen var en enslig rypestegg og et par isras oppe i fjellsida.

Namatj har i alle fall myggnetting, både til dør og ventiler.

Da har du jo skaffa deg tisseflaske, så da mangler bare drikkeflaska 🤣🤣

Kontaktet Importør angående problemet i første tråd. Svaret forklarer godt hvorfor det er så mange ulike erfaringer, og mange med eldgamle underlag som fortsatt er like gode. Svarene kan muligens være nyttige for flere enn meg, så her er et lite utdrag: Er det en forklaring på at skilleveggen mellom luftkanaler ryker? Ja det er det heldigvis! Årsaken til dette er en svakhet i materialet som er brukt mellom mattens underside of overside - altså veggene i kanalene. Dette er en gummifilm som skal være fleksibel. Denne filmen har vist seg for svak til å tåle normal bruk. Det er ikke lamineringen som løsner, men faktisk materialet i seg selv som gir etter. EXPED har tatt dette problemet svært alvorlig, å brukt mye energi på å finne en løsning på problemet. Det har de heldigvis gjort, og fra og med all produksjon fra 2017 og nyere ser vi ikke lenger dette problemet. Særlig har det rammet matter produsert i 2015, men også noe i 14 og 16. MEN altså - vi ser ikke disse reklamasjonene på nyere matter. Exped opererer med garanti på 2 år for UL produkter, og 5 år for andre produkter. Kommer problemer med at skillevegg løsner inn under garanti? Vi behandler alle underlag som har " poppet " som garantisaker (- så sant det ikke ser helt superslitent ut da.) Vi har også utvidet garantitiden for UL matter til 5 år når det gjelder akkurat denne problematikken. For å godkjenne reklamasjon ber vi om dokumentasjon i form av bilde av matten oppblåst, bilde av lotnummer ( ved utventilen på den grå siden) samt modell. Sluttbrukere tar dette gjennom butikken der de kjøpte matten( det er der de har ett kundeforhold), og butikken tar saken med oss. Svarene stemmer ganske så godt med egne erfaringer og erfaringene i denne tråden. Problemet er kjent hos Exped og importør, og de har tatt det på alvor. God service og garanti på liggeunderlagene, og har ikke selv opplevd problemet med nyere underlag.