Vinnerliste

Klarte å stikke av bittelitt tidlig fra jobb og da rakk man plutselig en runde bak huset for å se etter fjærkre. Det var ingen overraskelse at dette fjellet er døpt Steinfjellet. Det var greit med solid fottøy med kurant ankelstøtte når man skulle forsere disse steinrøysene hvor det meste av hulrom osv var dekket av snø. Fjellet strekker seg til 364 moh og er dermed ikke av de aller høyeste. Jeg tok hjemturen over her og ble faktisk usikker på om det er et fjell eller om det bare er en gigantisk haug med stein Det spørs om ikke noen har hjulpet naturen bare litt med plasseringen av dette "kunstverket": Det er ofte spennende å lete etter fugl og klokken går fortere enn man hadde tenkt. Når det ble omtrent så mørkt som dette var det på tide å lete frem 1 av 3 hodelykter som ligger i sekken til slike turer. Nedstigning i mørket er ikke det gunstigste her så som sikkerhet er det minst 2 hodelykter i sekken til en hver tid...

Liten fisketur i går, selv om det var grått og til tider regn. Fisken beit, men bare 2 av 5 holdt seg på kroken så man fikk de opp, men de to ble selvsagt sluppet ut igjen. Mye vaking, og to ganger kom var det en sværing som hoppet over vannskorpa og laget kraftige plask. Spørs om ikke man må tilbake flere ganger i løpet av høsten for å se om man får lurt denne store :p Siden jeg er lei av å drasse på stor sekk med mer fotoutstyr enn det man ofte bruker, så ble det bare mobilbilder denne gang Det er ikke størrelsen det kommer an på, selv om den er liten er gleden stor

Hadde ikke så mye tid i helgen men har fått til en liten overnattingstur til Tømmerholttjern i Østmarka. Akkurat nå nyter jeg morgenkaffen og sola titter frem.

For oss hundekøyrare er hausten kanskje den viktigste tida på året. Her legges grunnlaget for alt som skal skje når det blir alvor og vinter. Det legges ned utallege timar bak hunderompane og for å halde motivasjonen oppe både hjå dei to og firebeinte, må man innimellom gjere som eg og pelsane har gjort denne veka. Da har vi laga camp ved Hornsjøen på øyerfjell og trena rundt i vakre kontrastar i haustfjellet. Det gjer godt i hjarte og sjel. Øyerfjellet er faktisk ei perle om man gjer det sjansen. Her er eit rikt dyreliv, og i morges kom ein diger elgokse spaserande rett forbi campen. Han frykta ingen av oss verka det som. Eg høyrde det smalt oppe i lia nokre timar etterpå.

Nydelig dag i Gloppen! DEN fortjente vi, etter at bøttevis med nedbørsrekorder er satt denne høsten.. En fantastisk deilig tur til Eikeneshesten (1093moh) i Gloppen, Sogn&Fjordane. Ser mot Hyeneshesten og skjerdalen på andre siden av innløpet til Hyefjorden. Hovedløpet Nordfjord til høyre. Hyefjorden. Mot snønipa (1827moh), på Myklebustbreen i horisonten. Gloppefjorden og Sandane. Ryssdalshornet til høyre bak. Helst bakerst er Myklebustbreen og Snønipa. Nordfjord mot Stryn og Loen. Hestnesstøylen nede til høyre. Skåla i horisonten, antar jeg at det er.. Kunstig vann like bak Eikenesstøylen Krysset Nordfjord og Gloppefjorden. Ser Anda-Lote, fergeforbindelsen (E-39). Anda flyplass nede til høyre.Du er hvorfor området kalles "Anda"? Nordfjord er en av verdens fineste plasser, når været spiller på lag, spør du meg!

Ute å kikker på regnet idag...

Du kan jo kjøpe en Transporter, Expert/Proace eller lignende, men norske avgiftsregler begrenser deg i hvordan du kan innrede den som turbil. For det første har du ikke lov å fjerne skilleveggen mellom varerommet og førerhuset før bilen er 10 år gammel, og du har heller ikke lov å fastmontere seng, seter, stoler og lignende. Jeg har seng i min Expert, en vanlig rammemadrass på ben (god lagringsplass under senga), men den står løst på gulvet- det er lov. Et kombinert bord/oppbevaringskasse står foran i varerommet, mot skilleveggen. En sammenleggbar campingstol eller to er det også god plass til. Tross alle begrensinger i lovverket er det fullt mulig å lage en godt brukbar turbil av en vanlig varebil. Og det anbefales topphengslet bakluke, den er fin å sitte under når det regner.

Tok en spansk en. Har dratt til Spania for å optimalisere kroppen Løpetur i dag med påfølgende vandring langs kysten under noen (få) furu trær. Blir mye spansk drikke for erstatte væsketapet ja

I ånd med norske fjellpionerer, Slingsby, Mohn, Boeck, Keilhau, og dere andre, ærklærer jeg meg selv som førstebestiger av denne sten. Jeg har sogar overnattet på den en stormfull og våt Octobernatt for snart et år siden. Ærede Fjellforum velges over Instagram, Facebook og NTK, for beretning om denne bragd til det norske folk. 💪😁

Jeg tok meg tredagers til Skrim tidligere i uka hvor jeg gikk inn fra nordvest siden av området, parkerte ved Ravalsjø og gikk gjennom Skrimsdalen til østsiden av Skrimsvannet hvor jeg gjorde leir. Ikke noe spesielt med det utenom at jeg ikke har vært på denne siden av naturreservatet før og skal si jeg ble overrasket over hvor flott det var akkurat her. Jeg ble vel enig med meg selv at dette må være den flotteste delen av Skrim med gammelskogen tett oppunder Skrimtoppen, Breidstulfjellet og Styggemann. Men jeg hadde en såkalt perfekt morgen den ene dagen hvor alt klaffet, det er noe av det beste jeg vet når morgenstunden er hundre prosent fullkommen på tur. Våkner opp av meg selv etter gode åtte timer sammenhengende søvn i min gode Amok Draumr, det har såvidt begynt å lysne og ikke et vindpust er å registrere på tarpen som henger duggvåt over en stram line. Jeg lirker meg ut ut av posen uten å tryne rundt og føttene finner Skarvene som står i giv akt under fotboksen på køya. Jeg rusler under tarpen uten å subbe huet borti slik at tusen duggdråper blir til en iskald foss som plasker ned i nakken min. Det er ikke for kaldt eller for varmt, bare en fuktig tåkefylt luft som oser av høst med en temperatur som er akkurat der den skal være for å vekke liv i en trøtt mannekropp. Jeg strekker på legemet og loffer bort til bålplassen hvor jeg jeg hiver på litt småkvist og et par kubber som jeg la klare i går kveld, en fyrstikk tenner kilden til liv. Blikket mitt retter seg opp utover vannet i front av bålgropa og med ett går det opp for meg at dette er i ferd med å bli en morgen av den helt spesielle. Lyset begynner å bli av den magiske sorten, tåken blir indirekte berørt av en sol som ikke har kommet seg over horisontalen ennå og vannet ligger som et vakant speilbilde av omgivelsene rundt. Eneste lyden som er å registrere er den umiskjennelige trommingen til en hakkespett i det fjerne som rytmisk lager en takt til scenen som er i ferd med å utfolde seg. Det er nesten at jeg kvier meg når jeg skal fylle kaffekjelen med vann siden det vil lage forstyrrelser i harmonien i form av bølger på speilet. Jeg setter kaffekjelen inntil flammene og finner frem kamera i håp om å fange noe av dette underverket naturen har stelt i stand. Nå danser solen og tåken en dynamisk dans uten manus med kun meg som tilskuer, jeg føler meg privilegert til å være tilstede og få oppleve en perfekt morgen. Takk for opplevelsen.

Årets siste tur til Blåfjellenden for broderen. Broderen ville til Blåfjellenden. Han mente det kunne passe med en siste tur innover, og vi har i noen år hatt en slik høst-tur for at broderen skal få sagt «takk for i år». En god tradisjon, som selvsagt må følges opp også i 2018. Det ble litt kikking på YR. Tidlig i uka var det klart at været ville være bra onsdag – torsdag. For egen del hadde jeg allerede en avtale for onsdagen, så planen var å gå torsdag – fredag. Værmeldingen ble ikke bedre – snarere tvert om. Det skulle blåse opp mot stiv kuling, men fortsatt ville det være sommertemperatur og sol. I det minste på torsdagen. Fredag var det meldt oppholdsvær men skyet og fortsatt varmt. Vi er i midten av oktober. Sommeren er forbi, og det har vært hvitt på toppene. Vinteren er ikke langt unna, selv om det fortsatt er grønt og fint på markene nedover Øvstebødalen. Bjørka står brunrød, men fortsatt er det et grønnskjær på enkelte trær. Spørsmålet blir lett om vi skal kle oss etter dato, noe som betyr vinterklær i heia, eller etter temperaturen hjemme – sommer med over 20 grader. For egen del valgte jeg vinterklær. Selv med vind opp mot kuling, var det helt feil. Med sola i ryggen varm vind, burde jeg gjort som broderen og hold meg til mer sommerlig bekledning. Det ble varmt med «lang under».... Det er kjekt å være på tur i flott høstvær. Jeg gikk og kikket meg rundt på vei innover heia. Det var så pass lenge siden jeg hadde gått turen uten å måtte dra hetta ned over ørene, at jeg satte pris på å kunne gå uten jakke på i det hele tatt. Det er jo ikke mye liv i heia på denne tiden. Vi så noen småfugler, og det svevet en og annen kråke forbi. Vi fikk ikke sett ørn eller annen rovfugl denne gangen, men fortsatt svinser det en og annen lemen rundt beina. Vi passerte Leitevann, og kunne greit se at vinden langt fra var av kuling styrke. Det var hvite topper enkelte plasser, men ikke mer enn det vi har sett mange ganger før. YR har nok lagt inn en og annen korreksjonsfaktor for beregning av vinden her, som slår feil ut – i hvert fall om vinden kommer fra sør. Det var en ekstra gavepakke å komme til Blåfjellenden i sol. Hyttetunet lå og badet i kveldssola. Det var røyk fra pipa, og folk utenfor. Skikkelig hyggelig velkomst. I sollyset sto bjørka utenfor gylden og var et flott syn. Utsikten fra vinduet i stua, nedover Fidjadalen, var fantastisk. Bare det, vel verd turen inn. Broderen fikk sin – vel fortjente – sigar og dram på terrassen mens sola gikk ned. Med sol i mot og i le av vinden var det varmt og godt på terrassen. Enn skikkelig hyggestund mente broderen. Vi var ikke alene på hytta, og fikk en kveld med prat og godt selskap – som vanlig. Fredagsmorgen var det opphold - en stund. Vi kom av gårde som de siste, og da var det regn. Heldigvis fikk vi opphold det første stykket opp bakken, men på toppen kom regnværet i mot. I sør var det sinte svarte skyer, og det så ut som om regnet hadde kommet for å bli. Det regnet mesteparten av turen mot Hunnedalen. Selv med regn og vind i mot, var det helt greit med «sommerklær», gore-tex bukse og jakke med bare et tynt lag under. Det ble litt surt over kantene og øverst, men det var helt greit å være på tur. Selvsagt fikk vi det verste været helt øverst – som alltid. Selv med regn på tilbakeveien, var denne turen til Blåfjellenden sa avgjort en av de kjekke turene. Så sent på året, vel verdt å ta med seg. Les hele artikkelen

I anledning av at Byggforskserien fyller 60 år (for uinnvidde er Byggforskserien en serie publikasjoner som sier noe om hvordan man kan bygge bl.a. hus) har SINTEF utgitt en jubileumsanvisning for gapahuk: Midlertidig bolig uten bruksareal Til ettertanke.

Hadde en liten tur oppe i Marnardal her på Sørlandet i dag. Var oppe ved et nytt vann jeg ikke har vært ved før. Hadde en fin tur fram til jeg labba forbi ei hytte på vei ned mot bilen. Der møtte jeg noen gretne jegere som ikke var så fornøyde med at jeg var i skogen nå som det var elgjakt. Da må jeg innrømme at jeg svarte snerpent tilbake. Jeg hadde klare gode farger på meg, så jeg var ikke akkurat vanskelig å se. Men bortsett fra det hadde jeg en fin tur

Houdini har komfortabel ull/silke. Serien heiter airborn.

Som i Banff, for å transportere turister opp opp på bre og fjell? http://www.foremost.ca/foremost-mobile-equipment/wheeled-vehicles/terra-bus/ https://www.banffjaspercollection.com/attractions/glacier-adventure/experience/

Nei, ta det rolig 😀 Normalt støyer underburn mye, flammen flytter seg inn under den perforerte kappa/lokket. Hvis det ikke soter så skal du bare glemme dette. dsk

Jeg har nu i to somre kørt på tur-ferie i Norge, hvor det har været praktisk at kunne sove i bilen nogle af nætterne. Der er ikke mange små biler at vælge i mellem. Men jeg har gjort det i en Renault Twingo III, som er en lille bil med hækmotor. I den forbindelse har jeg tilføjet i år tilføjet en krydsfinerplade på 900 x 550 x 9 mm.

Fikk akkurat et par Hilleberg snøplugger i posten. Ser kjempebra ut. Gledelig overrasket at det er en metallkarabiner nå og ikkje plast som vist på alle bilda i nettbutikker. Gleder meg til å bruke de i vinter

Jadda! Oktober-overnattingen er jaggu i boks, like ved Liatårnet, den høyeste toppen i Fjell kommune: Etter 30 døgn med over 660 mm nedbør her i Bergen, fikk vi et par døgn uten nedbør og sommertemperaturer, før det er på'n igjen - denne helgen skal det visstnok komme opp mot 180 mm... Uansett, jeg fikk tatt i bruk godværsdøgnene til å ta en uteovernatting og holde utfordringen min høyst levende. I går dro jeg rett fra jobb med ferdigpakket ryggsekk (i underkant av 13 kg inkl mat og vann) til parkeringen ved Fjell festning, og la i vei oppover i firetiden. I shorts og t-skjorte 😎 I stedet for å vrenge til høyre da jeg nærmet meg toppen, tok jeg til venstre og gikk opp til toppen like nordvest for Liatårnet. Hadde en tanke om at jeg kunne få litt ly fra den sørøstlige vinden der, og satte opp Golite Shangri-La 1. Vinden økte på mens jeg satte opp, og i kastene var den såpass kraftig at jeg ble litt skeptisk - røsket skikkelig i teltet, og pluggene hadde ikke godt grep i lyngen. Tok derfor en rekognoseringsrunde for å se etter bedre alternativer ved toppen, men det ble enten våt myr eller enda mer vindutsatt. Siden værmeldingen meldte en halvering av vindstyrken mot natten, bestemte jeg meg for å gjøre det beste ut av den plassen jeg hadde - spikket noen lange "plugger" av noen greiner og sanket noen steiner på 2-4 kg for å holde plugger/fester på plass. Det holdt fint gitt og i ti-elleve-tiden begynte vinden å løye betraktelig, det ble lett dulting istedet for røsking. Jeg hadde droppet å fyre opp gassbrenneren i det knøttlille teltet mens vinden sto på, og hadde spist meg såpass mett på det medbrakte "koldtbordet" at jeg rett og slett ikke gadd å styre med det da det ble forhold for det. Da var det heller tid for litt surfing på mobil og lytting på DAB-radio, før søvnen tok meg. Natten forløp rolig, selv om jeg nok hadde god bruk for øreproppene - det var fortsatt et og annet vindkast som fikk duken til å blafre. Måtte selvsagt ut mitt på natten for å lense, det var varm luft og strålende stjernehimmel I sju-tiden brøytet lyden fra mobilalarmen seg gjennom øreproppene, og etter å ha hørt morgen-nyhetene og økende vind utenfor, rullet jeg sammen liggeunderlag og pute, og stappet de og soveposen ned i pakksekkene sine. Deretter åpnet jeg teltet og gikk ut, og kunne se over på morgenrødmen i øst. Pakket ned resten og gikk nedover mot bilen rundt soloppgang for å komme meg på jobb i rimelig tid - og måtte stoppe to ganger å ta av klær fordi det ble så forbasket varmt. Hjernen min hadde ikke skjønt at lufttemperaturen lå på 17-18°C og istedet tenkt "oktobermorgen=kaldt", og hadde følgelig insistert på mye varmere klær enn kroppen likte Var på jobb i nitiden, veldig godt fornøyd med å ha fått til en tørr og flott overnatting i denne syndeflodsperioden

Henger ting til lufting ute. Minimerer pels- og fjærarbeid/fjerning innendørs. Bruker en del latexhansker til "slakting". Og aksepterer litt kortvarige plager om det skulle oppstå. Det er det verdt med all den fantastiske trimmen man får og de gode råvarene man kan videreutvikle.

Å gå med Switchback blir aldri det same som å gå med traverse. Sjøl om telemarksbindingar med gå-modus er hurra på toppturar, framstår der som eit dårleg allround-alternativ til ein slik type bruk som skissert her.

Gikk for en ikke kledelig oransje;) da jeg overtenker litt på synet🤳🏼 til alle instajegerne der ute🤓🙈

Kan være plastbasillen ja. Den er ikkje stempla på sidene. Totalt veg ein rundt 65-67g for plugg, snor og karabiner.

Jeg klør ikke av merinoull, men jeg bruker ofte syntet-materiale innerst allikevel. Riktignok ikke polyester. Brynje sine netting-klær finnes blant annet i polypropylen. Jeg synes det fungerer rimelig bra, Det tar ikke opp noe fuktighet i seg selv, men måten trådene er laget gjør at de absorberer og frakter væske på en ganske bra måte. I tillegg tørker det veldig fort. I utgangspunktet så skal ikke bakterier trives så godt i PP, men jeg synes likevel det lukter litt fortere enn ull. Men det tørker som sagt fort, så det er ikke noe stress å vaske det på tur og få det tørt igjen. Jeg har ikke prøvd akkurat den kombinasjonen til vrtbr, men det finnes blant annet hybridprodukter som kombinerer ull og silke. Jeg har en trøye fra klättermusen som er slik. Det kan kanskje også være et alternativ.

Hatt et par modeller. En halvhøy hikingsko som het wings esky eller noe. God og lett sko til turer i marka men brukte de sjelden hvis det var fuktig eller vått. Altfor glatte på våt stein. Klart dårligste grep jeg har hatt på slike sko. Beste støvler jeg har hatt for vått føre var fra Viking. Har et par Alfa halvhøye og et par fjellstøvler med vibramsåle og de sitter bra på vått føre, men ikke fult så rå som Vikingstøvlene. Også brukt opp et par Salomom Speedcross. Gode løpesko med godt grep på grus og terreng men var der fuktig var det best å holde seg på grusvei. Slapp veldog lett på våt stein. Har siden skaffet et par inov8 claw275. De er en del bedre men alikevel ikke nok til å gi full gass over våte steinheller. Eneste jeg har prøvd av joggesko som sitter skikkelig er VJ Irock2. Det sitter spiker. Disse har en gummiblandig laget for å løpe i skog, de slites fort hvis de brukes mye på grus.

Har noen Salomon jeg også, kanonsko, men er på kanten til å være direkte farlig på våt stein/fjell/Berg....

Good old memories. Det var ikke god plass men perfekt for klatrere som ønskte å leve «the true dirtbag travelers life” Da var man hakket yngre og hakket mer fleksibel gitt 😂

I outleten til XXL i Strømstad så jeg en Leatherman Micra til 399, som gjorde at jeg kom på at man kunne bestille den til 199 i den norske butikken om man er medlem. (Må legge i kassen og logge inn for å få prisen) Så da fikk jeg også litt ut av svenskehandelen

Den perfekte turbilen ser vel slik ut?

Har vært på tur et par ganger med dårlig vær slik @mariuslarsn beskriver. Min erfaring er at jeg blir våt i gore-tex uansett. Hvis det ikke er fra nedbøren så er det fra egen svette. På topptur har jeg i de senere årene alltid hatt med meg en tørr trøye til jeg skifter til ved siste rast/toppen (litt avhengig av vind/kulde/etc). Erfaring nummer to er at dersom det regner så er føret så elendig at det nesten ikke er vits å stå på ski. Regnmettet snø = sugeføre. Dersom det er kaldere oppe så er jo det stor sjanse for at det er nysnø der, som er vesentlig bedre å kjøre på, men da får en liksom ikke utnyttet godt en dyr skallbukse. Jeg har brukt goretex-bukser for det meste, og luftet godt på vei opp, men det er ganske klamt, og de færreste goretexbukser gir meg den bevegeligheten jeg ønsker. Jeg trenger et par nye bukser i år, og jeg er veldig fristet av enten full softshell fra ME (fått anbefalinger om både epic og spectre), samt hybridbuksen i Lyngen-serien til Norrøna. Sistnevnte har avzipp-bar bib.

Jeg hadde noen salomon ett eller annet før. Skoen var god å ha på, men sålen var helt elendig på vått fjell. Det er mulig at de har en dyrere modell med en gummiblanding som har bedre grep, men det jeg lærte meg var å passe meg for sko som ikke bruker anerkjente såler F. Eks fra Vibram. Selv med Vibram bør en være oppmerksom. De billigeste skoene har ofte billige såler med dårligere grep. En vibramsåle jeg foreløpig har god erfaring med er Vibram mulaz, men det finnes nok andre som er vel så gode. Husk å spesifiser at du ønsker godt grep på stein når du leter etter sko. Typiske (fjell)klatre- og approachsko har ofte slike såler.

Så flott at gamle gode sliteren ikke trenger legehjelp Takk 👍

Leatherman Micra til 199,- hos XXL i helgen for deres nyhetbrevabonnenter, se: https://www.xxl.no/kupp. Sparer 154,- i forhold til billigste pris hos prisjakt nå. Fint lite multiverktøy, feks. til førstehjelpsposen - da den blant annet har både saks og pinsett og er både liten og lett (51g).

Det ble en kort fisketur uten fangst i ett ferskvann ikke langt hjemmefra, heldigvis er det bare 10 minutter til sjøen så prøvde litt der også. Ingen fangst der heller men ble jo en tur av det uansett

Endelig en dag uten regn! Daurmålsnibba (1135moh) i Gloppen. Mardalssøylen Gloppefjorden og Søreidsstøylen

Startet dagen med en liten padletur på Kolbotnvannet. Sol og stille vann.

Klippet fra kommentar på innlegget på Facebook, forøvrig fint at Tonje svarer på sitt eget innlegg. Anbefaler å lese gjennom de. Jan Eivind Danielsen: Du er ikke alene som sport og aktivitetsbloggere som ønsker å klassifisere deg selv som hardcore/ekte og stemple «rosa» gjengen (som ofte har flere følgere) som oppmerksomhetssyke wannabees. I klatring har vi en del «søte» middels sterke jenter med fine bilder som har flere følgere enn de skitne dødssterke introverte gutta. De dødssterke gutta misstenker at de søte svake jentene får alle sponsorkronene siden de har flest følgere. Sikkert noen sterke introverte skitne skamsterke jenter som tenker det samme. Men hvem har egentlig mest rett på følgerne og oppmerksomheten der ute? Hva er det folk er ute etter på Instagram? Er det drømmen, inspirasjonen, estetiske bilder eller dokumentar og reality? Har egentlig noen retten på sin side til å redusere andres bidrag i denne åpne verdenen? Eller er det en daglig konkurranse om å dele det som skaper lysten på mer? Her er Tonjes svar: Ser hva du skriver, men det var ikke fordelingen av sponsor potten jeg sikta til nå. For meg handler dette om at arenaer som friluftsliv og idrett skal gli over fra å være en sminkefri, lite seksuell og utseende presset greie til å skulle bli en del av det vi kaller for «rosa-blogger-verdenen». Det er så jævla viktig blitt å se bra ut på bilder selv på TUR, hvor man skulle tro at det er innafor å ikke nødvendigvis måtte se så dandert og «perfekt» ut. Det skaper et irriterende press hvor man føler på at en må ut med den beste versjonen av seg selv hele tiden for å henge med i tiden. Det andre er at - JA - jeg har et stort problem med å forholde meg til at fine bilder og pene gutter og jenter skal være veien å gå hvis du skal leve av friluftsliv fremover. Det handler ikke om å være hardcore. Jeg er IKKE hardcore. Men det handler om at hvis man skal være et forbilde innafor sport og friluftsliv, så mener jeg at en bør ha en bakgrunn for det annet enn flotte bilder av seg selv og trutmunn satt litt på spissen. Personlig lurer jeg på om vi begynner og bli gamle og litt sære, når «reklamebilder» på insta engasjerer oss såpass som det gjør. Forøvrig en flott himmel i kveld, hadde jeg vært på rett sted, kunne jeg fått en flott instabilde🤣

Det er også min erfaring. Jo mindre klær jeg har på meg, jo færre laiks...

Akkurat dette med skriveferdigheter får vi holde utenfor og er uvesentlig, men det kan kanskje være ironisk ment? Hvem bryr seg om skriveferdigheter lenger - i hvertfall på diskusjons forum der det går fort i svingene eller en blogg for den del. @Tonjeb hadde jo ellers mye god hjelp av oss her på fjellforum før sin NPL tur, og var et aktivt medlem her. Så dette får handle om tema - ikke person og flisespikkeri tror jeg.

Mengde likes på slike bilder avgjøres fullt og helt av mengden klær vedkommende har på seg

Kveldstur i Sørmarka i dag, kjentmannspost min nr 3 av 50. Flott vær nesten 20 grader og klamt. Gikk via Viertjern ene veien, flott plass, med do og benker. Bra tårnet stod rett vei, litt høyre venstre problematikk er kjent for oss som har merket. Her ble tårnet en rake... men bra merket om ikke helt etter standarden. Litt opplæring også. Nærbilde av skiltet under. Stod på flere steder. Det betyr at Sørmarka er ferdig. Kikkert og 100% klarvær er nok en fordel på denne turen.

Tja, Trøndelag og Dårlig vær er jo alltids en sikker kombinasjon...... Så da ble det dårlig vær under rypejakta. Planen var å ligge i telt, Men på veg opp til basecamp fant vi denne fine gammen/lavoen Må si at vi alle be glade da, spesielt undertegnede som skulle i utgangspunktet ha den VÅTE hunden i teltet. Ettersom det regnet er det helt ok å være under fast tak ifbm kokkelering og kos

Kjentmannsmerke min første tur av 50 mulig poster. Fikk selskap av Svein som er fastboende på Kleiva.

Det kommer lavtrykk. Derfor dro vi heim etter jobb, stappet i sekken og gikk et par kilometer opp til Movikvatnet. Baconomelett til middag smakte intenst godt. @TerjeHfikk prøvd en ny tarpvariant og brent litt bål, mens undertegnede fikk lekt med parafinbrenner. Fant akkurat nok tyttebær til en porsjon trollkrem når vi kom heim. Nedturen var perfekt timet slik at regnet startet når vi sto på parkeringsplassen og det var skjømt når vi gikk inn ytterdøra. Mydlandbacon - man slipper å smøre panna. Jeg var bare sulten og heiv meg i steikinga. Man plutselig hadde jeg en tarp over hodet. Tydelig at dette er et populært turområde. Tror det må ha vært en skoleklasse på overnatting nylig, for det var en del søppel (dopapir) og rot. Men vi greide å skrape sammen nok ved til bål, sjølv om saga var savnet.

Dagens planlagte tur var til Prestaksla over Eidsvågtraversen i Nesset kommune. Parkerte ved Meisalvatnet. Etter å ha gått i litt over et par timer, måtte jeg snu, da det var mye lengre enn jeg antok. Men uansett mye fin utsikt på alle kanter. Slo på GPS på vei tilbake, som viste 6,3 km (én vei). Det var trolig litt over én km igjen til Prestaksla før jeg snudde. Bildet viser Blånebu-hytta på Blåfjellet. Mye opp og ned. Én av mange varder som ble passert. Utsikt mot Eresfjorden.

Sitter å ser bort på sømnas høyeste knaus (lysingen)på 648 fra Bjørufjellet - 307. Skulle egentlig dit men veien var stengt på grunn av asfaltarbeid . Så det ble Mardalsfjellet i stedet som er 435 og dette på 307. Det er mye igjen av dagen så peiler meg mot et par til. Går opp GPS spor.. Så ble det ett fjell til - Ramntinden Sømna 240 flotte meter opp. Regnet kommer hvert øyeblikk.

FF- Familietreff i helga, opprinnelig planlagt til Venabygdsfjellet men etter noen vurderinger frem og tilbake flyttet til det sørligste stedet vi fant nedafor Trondheim uten varseltrekant på værmeldinga. Det ble Raudøra ved Gjevillvatnet. Trivelig gjeng, 10 voksne og 9 unger ble vi totalt. Heldig med været, 2 kvelder med fantastisk stjernehimmel, sandstrand (og sand over alt!) en liten utflukt lørdag, villmarkstv og marshmallows. Unga så ut til å storkose seg, og vi hadde det vel slett ikke ille vi voksne heller.

Denne helgen hadde jeg tenkt Hurrungane, men når værmeldingen endret seg og ble til regn og stiv kuling, ble det endring av planene... Det ble en 11 km tur fra Mathopen til Laksevåg i stedet - og det er jo langt fra det samme, men ei heller en fryktelig erstatning med høstværet her i Bergen Tok av fra hovedveien ved Hetlevikstraumen og gikk over Straumsfjellet (med nesten skummelt god utsikt over Haakonsvern), så ned forbi Bjørdalsvatnet og videre forbi et par presenningsshelter (ikke helt sikker på hva jeg egentlig mener om dem) til idylliske Svartatjørna. Så videre over Gravdalfjellet til en matpause ved Holefjellet - så videre til Damsgårdsfjellet og ned til Laksevåg. Nå går det fort med solen, skyggen har blitt lange allerede i halv-seks-tiden Det er så forbanna godt å bo i en by der en sånn liten tur kan tas med nesten null forberedelse

Da ble det en kveldstur til Damtjern i Nordamarka. Litt regn på veien dit. Men var helt på kanten av været, og heldigvis på rett side. Bare 2 biler i hele området! De gikk i hvitt utpå. Værmelding hadde nok skremt alle. Konemor kastet både sluk og stangtopp, jeg måtte ta en liten redningsaksjon. Gapahuk og lite bål, hjelper bra. Gikk til motsatt side for å komme unna vinden. Fikk en fin ørret også Entrecôte med bakt potet, grønnsakspakke alt laget på bål. Fisken ble forrett. Bål helt ved vannkanten. Forsatt ganske tørt, bjørkeved er fint, siden det ikke spruter. Ble veldig mørke skyer, og vi pakket sammen kl 20.30. Følte oss heldige, så bare 2 på sykkel!