Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 22. sep. 2018 i alle områder
-
Jeg skjønner at denne diskusjonen kommer opp. Men, som nevnt over her så foregår kursene i et område hvor vi har avtale med grunneier, nettopp på grunn av dette. Vi lærer også detakerne om sporløst ferdsel (og allemannsretten), og rydder opp alt før kurset er ferdig. Trærne som blir brukt i dette området er nesten utelukkende nedfallstrær, da det er mye av det i det der. Ja, vi har brukt tarp på noen kurs hvor det f.eks. ikke er lov å røre vegetasjon. Hensikten er uansett å lære folk hva de kan få til i en nødsituasjon, og gi de selvtillit til å kunne dra ut på tur alene senere – med telt/hengekøye/tarp og sovepose. Håper dette ga litt mer innsikt. Mvh, Bodil11 poeng
-
Hver mann si høne! Men over til saken. Instagram formatet gjør at ting blir bare fremstilt fra den siden som gjør seg best på et kvadratisk bilde. Dette er informasjon og inspirasjonskanalen til mange unge. En del grunnleggende informasjon blir utelatt, da det virker negativt inn på mange. Har ved et par tre tilfeller opplyst om at de de har lagt ut ikke er greit i forhold til allemannsretten eller helt klare brudd på hvorfor et sted er blitt vernet. Feks fyre bål rett på fjellet, når det er fjellformasjonen som er vernet. De bare blokker meg, så er problemet løst. I innlegget til Revir @Dilly, hadde det holdt med et par ord: med grunneiers tillatelse i samarbeid med grunneier Tror også at det hadde vært positivt i forhold til at flere hadde meldt seg på friluftskurs. På mine turer i Nordmarka dukker det opp en del slike hytter, gjerne med blått plast-tau. Allemannsretten er under press, spesielt i enkelt områder. Å ta seg til rette, slik at det ikke er hyggelig for de neste som kommer syns jeg ikke er greit. Og slike barhauger varer i ganske mange år, Ref hvordan hogstfelt ser ut.8 poeng
-
Selv om det sikkert i noen tilfeller kunne vært en fordel å være høy og mørk så er det helt klart en luksus å være kort, stutt og skalla når det kommer til telt 😂6 poeng
-
6 poeng
-
Romeriksåsen en gang på 90-tallet. Eneste verktøy var samekniv og en bit av en trekantduk, ingen tau, ingen sovepose. Krypinnet som er avbildet litt lenger oppe har forøvrig litt tynt lag med granbar for å holde regnet ute, tror jeg. Buschcraft" er greit det så lenge det foregår på en god måte. Også fint om de lærer folk å kappe trær nede ved bakken og legge igjen minst mulig spor. Men er jo selvsagt fare for at noen blir "inspirert" og begynner å drive skammhogst på skog ved populære områder. Og gjerne etterlater seg vaklevorne reisverk som henger sammen med plasttau.5 poeng
-
Bra at dere er ryddige ift grunneier. Og bra at dere får folk ut på tur. Håper dere får å tydelig inn tankesettet rundt sporløs ferdsel også, dette blir enda viktigere fremmover ettersom trykket på naturen øker. Det er en del populære camp-områder på østlandet som ser skamhugget ut nå. Men hvorfor lage en slik bivuac av greiner i en nødsituasjon? Antar dere også da har fokus på førstehjelp på tur? om ikke så blir det litt "gimmic"/trendy "bli med ut og bygg ditt eget shelter" over denne greia. En annen ting er de signalene slike bilder gir i sosiale medier; "Gå ut og bygg din egen hytte" Men det at man må avtale med grunneier, osv., når nok ikke like godt ut som selve bildene. Avsporing (Norge gror igjen): @whistler kanskje vi skal promotere tømmerhoggerkurs på fjellforum og og hjelpe grunneiere på dugnad? 😁 Rydding av grunn etter hogst er en selvfølge. Tømmer/ved kan grunneier få, om ikke man avtaler å gi det bort til et godt formål. #ryddkrattet #norgegrorigjen #tømmerhugger #trendy5 poeng
-
Akkurat hvor grensen går for allemannsretten er ikke helt klar. Jeg syns saken om den lavvoen oppe i nord er svært beskrivende for hvor uklart dette er. Les saken her: https://www.nrk.no/nordland/ulovlig-telting-blir-rettssak-1.7282553 Han tapte saken til slutt (noe som for de fleste vel synes åpenbart) https://www.ranablad.no/nyheter/lavvo-dom-star/s/1-93-5733942 Men dette viser vel egentlig at man kan gå veldig langt på annen manns eiendom, men ikke i næring selvsagt. @Dilly Jeg kjenner ikke til de kursene dere holder, men her i Norge har vi et eget urfolk som har ferdes i fjellene og skogene uten spesielt mye bagasje i hundrevis av år uten å sette spor etter seg (før nå). Hvorfor ikke ha kurs i gammel samisk kunnskap om lett og sporløs ferdsel tilpasset her vi bor? Dette bushcraft greierne virker som noe importert kunstig og unorsk.5 poeng
-
5 poeng
-
Som selvutnevnt grinebiter klør jeg meg i skjegget🤔 Hvem trenger å bygge A-frame shelter i våre dager for å overleve? Holder det ikke med vindsekk/fjellduk og varme nok klær for å «overleve» til hjelp kommer? 😊4 poeng
-
Jeg er ikke fan av bushcraft-navnet selv. Jeg ser bare for meg skjeggete amerikanske menn som har med seg en gammeldags sekk (eller en sekk med molle-fester), øks, sag, kniv, tennstål og et ullteppe. For å ikke glemme hatt! Ekte bushcraftere har en solid bushhatt. Men basert på det jeg har sett om dette kurset (f.eks. fra @Dilly sin insta) er at det ikke skiller seg vesentlig fra hva jeg lærte i Forsvaret. Vi bygget også gapahuk av granbar, lage OP med pinner og mose, fyrte bål uten fyrstikker, sov uten sovepose, spise lite og prøve å finne mat (for ordensskyld så gav de oss en svær fisk vi kunne ete da. Hvis vi fikk tilberedt den. Rå fisk var ikke helt "in" da). Nå er kanskje dette kurset enda mer fokusert på moderne friluftsliv og ikke bare overlevelse og rømning som det var i Forsvaret.4 poeng
-
Jeg har sekk med mollefester. I bålsesongen har jeg med øks/samekniv, foldesag og en solid beltekniv. Jammen bruker jeg hatt og tennstål også! Fordi jeg liker det. Men ullteppet er erstattet av en god sovepose. På turene kikker jeg automatisk etter mulige "nødly" alternativ selv om jeg ikke trenger det. Fordi jeg en gang KAN trenge det. Jeg mener at det er lurt å lære seg diverse knep som kan hjelpe i en vanskelig situasjon. Hvordan man bygger seg et ly for vær og vind med det man finner på stedet er aldri bortkastet. Jeg bygger ikke barhytter i hytt og pine, men jeg vet hvordan. Og i en kritisk situasjon løper man ikke ned til grunneier og ber om lov. Barseng under en tarp er da ikke så uvanlig? Så lenge grunneier blir spurt i forbindelse med trening eller kurs ser jeg ikke noe problem bare man skjærer grangreiner med litt omtanke, slik at et enslig tre ikke blir stående igjen som ei ribba høne. Ta litt her og der fra flere tær. Og selvsagt rydder man opp etter seg! "Leave no trace" er et glimrende motto ute i naturen.3 poeng
-
Vær trygg. Du er ikke alene som grinebiter 😂 Det er JEG som har fasiten 😂3 poeng
-
Da er det enklere å være grinebiter; all nymotens trender er styggedom og bør ses på med ett hevet øyebryn og stor skepsis 😉3 poeng
-
Nja, veldig mye av det som kalles bushcraft nå har vært standard opplæring i endel avdelinger i Forsvaret i mange år. Rota litt i bokhylla her og fant boka Overleve på naturens vilkår av Stefan Källman og Harry Sepp fra 2001. Så bushcraft er vel ikke noe nytt fenomen her i skandinavia. Vi har bare ikke brukt det amerikanske navnet på det3 poeng
-
Høst, med litt sommervarme og flotte forhold. Yr er igrunnen greit å ha. Det er helt i orden å kunne sjekke været noen dager fremover. Det gjorde jeg på søndagen etter en litt kort tur – i regn. Værmeldingen var lite positiv – men tirsdag skulle været være mer en bra. Sol og varme, selv om det ville blåse litt. Resten av uka skulle det være drittvær med regn og vind. Nå er tirsdagen normalt opptatt med styrketrening og møte i eldreutvalget... Gjengen av kamerater fra ungdomstiden møtes hver tirsdag for å lufte gamle minner. En tirsdag i midten av september med sol og sommer, må likevel brukes til en tur. Jeg hadde lenge tenkt å ta en tur til Taumevatn. Det er ikke en spesielt lang tur, selv frem og tilbake samme dagen – om turen inn til Holmavatn kan gjøres med bil. Dette er en tur jeg har tatt en gang i året de siste årene, og forrige gang var også en slik «inneklemt» dag på høsten. Været, fargene – og turen den gang var fantastisk. Det gjorde at jeg godt kunne tenke meg en slik tur i år også. Turistforeningen har gjort det enklere å komme gjennom bommen i Flatstøldalen. Jeg holdt likevel på å gjøre en stor feil ved å ta med bomnøkkelen innover. Jeg måtte snu et stykke inn i dalen. Klokka var 11 da jeg startet fra parkeringsplassen ved Holmavatn. Det var fortsatt fuktig, men sola var fremme, og det så ut til å kunne bli en fin dag, helt som værmeldingen lovet. Et stykke lengre framme så jeg folk. De var på vei tilbake fra Taumevatn-hytta. Kjentfolk. Det ble en liten pause og en kjapp prat før vi skiltes. Det er alltid hyggelig å treffe andre som har samme interesse for hei og tur som meg. Det er lagt ut en god del lemmer i stien innover mot Taumevatn. Men fuktighet på gamle sviller er ikke en svært god kombinasjon. De blir ofte svinglatte., så jeg gikk forsiktig. Jeg så spor innover, og det så ut som om jeg tok innpå, men jeg så ingen andre enn de jeg traff helt i starten, Det ble som vanlig en ensom tur. Nå ble det så pass fint vær ette hvert at jeg også brukte litt tid på å ta bilder. Helt som sist gang, var høstfargene kommet, og selv om det denne gangen blåste, så var det mulig å ta noen skikkelig fine høstbilder. Turen inn til Taumevatn, gå for det meste i bjørkeskog. Og selv om det ikke helt kan kalles skog hele veien, så er det bjørkekratt og bjørk som dominerer. Selve hytta ligger på litt under 800 moh, og er antakelig ikke langt fra det høyeste punktet på turen. Skoggrensen ligger her betydelig høyere enn det jeg er vant med fra terrenget rundt Blåfjellenden. Det gjør også at høstfargene kommer bedre fram på denne turen. Etter en kort stopp på hytta, tok jeg fatt på tilbakeveien. Fortsatt var det sol og varme, selv om det kom noe mer vind etter hvert. Det ble en skikkelig flott høst tur dette året også. Les hele artikkelen3 poeng
-
Kopierer denne fra en post for 1 år siden. Enda her blåser det ikke så veldig mye. Så oppfordringen må være å teste det teltet du skal ha på høyfjellet i vind, så du vet omtrent hva du kan vente deg. Det gjelder uansett telttype. Anbefaler alle som skal på telttur i vinter og se i hvertfall de første 10 sekundene av Vinterdrømmen på NRK. Bilde er skjermdump fra NRK, fant ikke annen måte å lenke det på. Her ser du helt tydelig hvor viktig det er å sikre teltet i pulken. Hadde han hatt et tau i andre enden også, hadde han sluppet mye blafring, men ikke fått så kule bilder 😂. Forøvrig anbefales serien, beste på lenge.3 poeng
-
Vi kjøpte en sånn (eller noe svært likt), demonterte, klipte av handtak og vips hadde vi to. https://www.jula.no/catalog/hage/utemiljo/griller-og-ildsteder/grilltilbehor/biffrist-733505/3 poeng
-
Norge gror igjen! Ingen fare om flere kutter ned litt småkvist og granbar. Men jeg er helt enig med deg, det er helt unødvendig og det blir et problem om mange gjør det i trafikkerte områder. Det gir heller ingen reell beskyttelse. Blir det mye regnvær er disse «shelterne» tilnærmet verdiløse.3 poeng
-
Da spurt Skiforeningen om å få bruke bilde mitt, ble også delt på FB. Firkantformat syns jeg ofte er mer krevende. Tok flere bilder av samme motiv med tanke på instaformatet. Ikke justert. Hadde også dette, men her har jeg justert en del, lyset ble feil, og tok bare et bilde, og et insekt fløy også forbi.3 poeng
-
Helt enig med deg, selv om jeg har forståelse for tilfredstillelsen det gir å bygge noe uten moderne hjelpemidler Jeg klarer altså ikke helt å bestemme meg for hvilken side jeg står i debatten 🤡😂2 poeng
-
2 poeng
-
Om dere går 3 på halvtau/trad, tenk i tillegg på plassering av tau for klatrer nr 2 og 3 slik at de ikke risikerer store pendler ved evt fall.2 poeng
-
Nord-Norge har vanvittig flott natur! For et par uker siden var jeg midt i dette paradiset rett øst for Bodø hvor jeg dro på en utrolig flott topp-tur klokken 5 på morgenen! Akkurat publisert video fra denne turen som jeg anbefaler å ta en titt på her:2 poeng
-
Hørte en historie om en som ikke fant igjen sitt sandfargede hilleberg... Om det er sant eller ikke vites ikke.2 poeng
-
Synes filmen virket grei nok jeg. Selv rager jeg 187 cm over bakken og kan ikke huske jeg har vært plaget med våt pose i fotenden, men så ligger jeg på sida med lett knekk i knærne og ikke på ryggen 😊 synes de var litt vel positive til sittehøyde, jeg liker høyde nok til å sitte oppreist greit og finner mitt Akto litt i det laveste laget, men i mitt Soulo og Nammatj synes jeg høyden er tilstrekkelig 😊2 poeng
-
eBay............! Bare å gi seg først som sist, det måtte jeg.. 26x32cm (har denne selv): https://www.ebay.com/itm/32-26cm-Outdoor-BBQ-Barbecue-Fish-Meat-Net-Mesh-Grill-Iron-Wire-Barbecue-Grill/332751353905?hash=item4d7986b831:g:UkoAAOSw42JZMRPg 20x40cm: https://www.ebay.com/itm/Barbecue-Wire-Mesh-Outdoor-Picnic-Cooking-Grill-Fish-Meat-Rack-BBQ-Tools-2PCS/142448911633?_trkparms=aid%3D555018%26algo%3DPL.SIM%26ao%3D1%26asc%3D52885%26meid%3Dca1397111d6a4b32ba5c870967fc9635%26pid%3D100005%26rk%3D3%26rkt%3D12%26sd%3D332751353905%26itm%3D142448911633&_trksid=p2047675.c100005.m1851 Mindre alternativ, men garantert for små..: http://www.reisegrossisten.no/shop/grillrist/ Ellers så er jo ristene fra den Biltema-grillen kjekke. Så på den selv, og ristene kan selvsagt taes ut. Beste alternativet jeg fant etter mye leting. Men endte som nevnt opp på eBay..2 poeng
-
2 poeng
-
Var detta gammeldagse greiene med å bruke hue også da, men det er en litt utdøende greie som ikke er helt inn lenger 😂2 poeng
-
Jeg påpekte det samme en gang og de opplyste vel om at de har spurt grunneier. Men enig i det ikke ville sett ut i skauen rundt Oslo om mange skulle sette i gang på dette viset. Er nok av forlatte bålplasser/ byggverk og presenninger som det er. Skjønner heller ikke poenget med at man ikke like så godt kan bruke en tarp da man uansett har med mange moderne hjelpemidler på bushcraft-kursene. At granbaren forsvinner på noen uker er jo en sannhet med modifikasjoner😊2 poeng
-
Kjempefin tur fra august er kommet i bloggen nå endelig. Padlet fra Stø til Nyksund, omvendt av Monsen-ruta, og til havs. En av de fineste, men mest utsatte turene vi har her. Med innlagt gastropub-besøk med herlig mat. Utsøkt tur på alle vis, selskap på turen hadde jeg til og med. Bildene ligger HER i bloggen.2 poeng
-
1 poeng
-
Jeg loggfører turer på min egen side https://fjelltrimmen.no/ Jeg har nok ikke sjans til å komme opp i samme antall som topptrimmerne her jeg bor. Jeg ligger langt utenfor listen med mine 74 bestigninger.. Målet mitt for året er å komme opp i 100 bestigninger, og det tror jeg skal gå bra, om det ikke legger seg mye is. Problemet for meg er at jeg ofte har rene arbeidsturer på turene mine, slik at jeg går flere turer hver dag. Det skal gå minimum 24 timer mellom hver bestigning, så jeg får ikke registrert de.1 poeng
-
Absolutt ikke noe å beklage, om ikke lenge er den nyeste tråden 3 år gammel og det blir byttet ut farger med jevne mellomrom😉 her har alle lik råderett til å starte nye tråder! Selv synes jeg det hadde vært artig med et custom-made Hilleberg Niak med en side Sand og en side Rød. Kunne bruke fargene mot de ulike elementene. Rød del mot morgensol kanskje, Sand mot sol på ettermiddag/kveld så men ikke koker når man skal inn i det. Vil men ha litt mer camo kan man sette Sand mot der man forventer folk vil ferdes forbi på en viss avstand, mens det kanskje kan være lurt å snu teltet så det er den Røde siden som vises når du skal komme tilbake til basecamp etter en dagstur! Bare noen tanker etter noen lørdagsbajere😉1 poeng
-
Jeg fatter ikke hvordan folk får sove flatt uten pute. Er ikke bare jeg som er rar hehehe. Men dette er kanskje uvesentlig for folk som er under 195, men for oss som raver over 2 meter har disse små detaljene veldig mye å si. 5 cm kan være det som fra å investere 10.000 i nytt telt og trives. Nei, dette syns jeg var dårlig av hilleberg, men greit at du bevisstgjør oss. Jeg hadde lett blir lurt av noe slikt uten å sette meg for godt inn i det selv1 poeng
-
1 poeng
-
Been there...done that. Jeg hadde 2 par av den gamle typen Viking Boa, som jeg reklamerte på i tur og orden (sålene gikk sund på begge, innen det var gått et år), før jeg fikk pengene tilbake. Brukte pengene til å kjøpe et par Viking Boa Light, og etter 3 uker begynte "mønsteret" på disse å løsne. Tok ikke sjansen på å beholde dem, og returnerte dem. Min sønn opplevde nøyaktig det samme med sine 2 par Viking Boa av den gamle typen: sålen ble splittet/løsnet, han fikk Boa Light i bytte, og bruker disse enda....inntil videre Synd, for jeg likte den Boa-mekanismen veldig godt, og Boa light-skoene satt godt på foten, og hadde godt grep. Før jeg leverte tilbake Boa Light-skoene gjorde jeg en del research på hvilke sko som hadde godt grep også på vått føre (våt stein, røtter, gjørme, vått gress etc). Endte opp med Salomon X Ultra 3 GTX, og etter 2 måneders bruk er min erfaring at de sitter som spikret omtrent på det som finnes av underlag, og mønsteret på sålen er såpass grovt at det ikke tettes opp og mister grepet selv om man går i gjørme/sørpe. Fungerer også helt fint til hverdagsbruk, på asfalt, grus, fliser etc. Skoene virker generelt mer solid enn Viking-skoene. Snøringen på Salomon-skoene er ikke like enkel og bra som på Viking Boa, men det fungerer jo greit, bare litt mer knot (man må/bør surre opp lissen som blir til overs og putte den opp i den lille lomma foran på skoa) En ting som er greit å være oppmerksom på om du skal kjøpe denne skoen (kanskje gjelder dette Salomon generelt, vet ikke): du må gjerne gå opp ett skonummer i forhold til det du er vant med. Selv har jeg feks. "alltid" brukt størrelse 45. Kjøpte først størrelse 45 1/3 i denne skoa. Syntes den satt litt tett, men tenkte at den kanskje ville gå ut litt. Det gjorde den *ikke*. Dro tilbake og byttet den til størrelse 46 (takk og lov for "bli fornøyd garanti") og det ble meget bedre. X Ultra 3 finnes vel også som "middels høy" sko, X Ultra 3 Mid. Hadde jeg dr*ti penger skulle jeg kjøpt et par med slike også (kanskje etter lottotrekninga i kveld....vi får se)1 poeng
-
1 poeng
-
Ingen dum ide. Jeg har flanellskjorta klar men mangler litt på skjeggveksten 😂😂😂1 poeng
-
NRK hadde foresten en Ut i Naturen episode fra survivalkurset til oppklaring på Setermoen i 1996. https://tv.nrk.no/serie/ut-i-naturen/DTRF75008096/19-12-1996 Advarsel: Inneholder kapping av trær, sanking av mose, bål, slakting, komatøse østlendinger og Flesvik.1 poeng
-
1 poeng
-
Den veier så godt som ingenting og er tilsvarende spinkel. Men når du har brukt opp den eine har du fortsatt den andre igjen.1 poeng
-
Kjøpte enn sånn her på xxl. Ser at de ikke har den på nettbutikken men de hadde den i butikk tidligere i sommer. https://www.coghlans.com/products/camp-grill-87751 poeng
-
(Kopiert fra "Hvor har du vært på tur i dag"-tråden, 2018-06-09) Månedsuteovernatting i juni er herved i boks Det ble Gullfjelltjørnane denne gangen: Startet fra parkeringsplassen i Hausdalen på ettermiddagen og gikk til oppstigningen av Sydpolen (Søndre Gullfjelltoppen), tok halvannen time oppover den drøye stigningen. Mer snø enn ventet mot Gullfjelltjørnane, men ingen problem. Fisket meg et stykke rundt det største - vurderte en vading for å komme over et sted, men vatnet var såpass iskaldt at jeg feiget ut og fortsatte rund baut til jeg fant en teltplass med skygge fra øst. Null fisk, null napp. Fikk satt opp innerteltet på Golite Shangri-La 1, ytterteltet fikk ligge i sekken - og oppsettet ble feiret med ost, fenålår, rødvinspølse og selvsagt rødvin. Noe skal man unne seg når man ikke får "gjøre opp ild" på snøflekkene Solen nådde teltet i halvnitiden neste morgen, og selv om jeg sto opp, var det labert tempo i leiren til nærmere lunsjtider - det var Dab-lytting og lesing, litt bruk av fiskestangen, tørking av sovepose (en hektisk aktivitet, som alle vet). Rundt lunsjtider hadde jeg pakket sammen og begynt på returen - med mål om å dyppe sluken i de andre tjernene og å få sett nærmere på Gullfjellfossen, før turen gikke nedover mot bilen. Slukdyppingen gikk litt som forventet - null fisk, null napp - på hele turen langs tjernene så jeg ikke et eneste vak. Kanskje bare et rykte at det er fisk her, så folk kan oppleve det kontemplative ved å sitte i vannkanten og kaste en sluk utover vann og dra den inn igjen? Ikke dumt dét, men ta med mat! Etter at "fiskingen" var over, gikk turen via Gullfjellfossen tilbake til standardløypa i Gullfjellet, som viste seg å være befolket med prustende folk med startnummer på brystet - hadde ikke fått med meg at "Gullfjellet opp" gikk i dag. Heldigvis var det ikke lange biten jeg gikk mot strømmen i løypa - etter Korketrekkeren brøt jeg av mot Toro, og fulgte ryggen nedover mot Brekkedalen, og så til parkeringsplassen igjen. En flott tur i et vær vi begynner å bli bortskjemt av1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Tur over Uranostraversen i går og til innsteget for Pionerruta opp til Falketind i dag. Summen av vått fjell etter regn i natt, tett tåke oppover Falketind og verkende kne gjorde at jeg tok valget om å snu. Noen turer er helt ok å spare til man har med godfølelsen. 😊 Sløving, lunch, og venting ved innsteget til Pionerruta i håp om at tåka over oss skulle lette slik værvarselet sa. Dert gjorde den definitivt ikke. 😜1 poeng
-
Høsten kommer fort i Nord-Norge. Etter måneder med lyst hele døgnet, tar det bare et par uker før naturen skifter farge og natta er mørk. På slike netter frister det å ligge på en fjelltopp og se nordlyset danse.1 poeng
-
Produkt Osprey Xena 85 L Levert av Jarbeaux sport AS Veiledande pris kr.3 000,- Fakta frå leverandør Storleikar: Ein storleik, justerbar. Vekt: 2,35 kg. Volum: 85 L. Fakta frå Fjellforum Vekt 2,4 Fakta om testperson Kvinne 35 år 166 cm og normalvektig Van med å bere tung sekk, i variert og til dels krevjande terreng Punkt til vurdering Bæresystem og passform Lommekonfigurasjon, festemoglegheiter Brukarvennlegheit Praktisk bruk sett opp mot "kva sekken lovar" Handtverk og materialar (ver og vind) Vekt mot volum Pris Om sekken Sekken er retta mot lange turar og ekspedisjonar, i fylgje leverandør. Den er utvikla og satt opp for å kunne bere tung last, med hoftebelte som er førehandsforma, justerbar rygg og ventilert ryggpanel. Sekken skal vere sjølve kulminasjonen av Osprey sine kunnskapar, opparbeidd gjennom 40 år. Å kjøpe sekk Når ein skal kjøpe sekk er det mange omsyn å ta. Bruksområde med omsyn til type tur og terreng, behov for lastekapasitet, detaljar og tekniske finesser vert ofte diskutert opp og i mente. Likevel er det eit omsyn, som tronar over alle; passform. Om ein sekk ikkje høver eins anatomi, er det til sjuande og sist knekkande likegyldig kor lett eller tung han er, kva lommer som finnast, og kva type materialar som er brukt. Ein vond sekk er vond, og han er vanskeleg å diskutere med. Prioritet nummer ein ved sekkekjøp er altså prøving. Gjerne over tid. Kanskje kan ein låne maken til den ein vurderer kjøpe? Å gå ein tur i marka med sekk på 20 - 25 kg, over ein dag eller to, eller fleire timar i strekk, plar ofte luke ut dei minst aktuelle sekkane ganske raskt. Elles er det å nytte seg av butikkane sin 100% fornøyd garanti. Om testen Sekken har bak seg i overkant av 15 bruksdøger både sommar og vinter , i alt av ver og vind, både på ski, bre og vandretur. Testar er ikkje spesielt "fintfarande" med utstyr, det vert brukt som det er meint; som eit verktyg på tur. Vurdering Bæresystemet er enkelt å justere rygglengda på, men kan med det same framstå som litt "skjørt". Borrelås har alltid gitt den effekta på meg. Som vanleg må eg etterkvart innrømme at det funkar, når ingeniørkunsten bak resten av bæresystemet er bra. Bærekomforten er god, og eg ville kalle den særs god når ein tek eigenvekta på sekken med i reknestykket. Eg tenkte ei stund at skulderreimane og hoftebeltet verka litt "mjukt", og frykta at det skulle bli for lite tak i det når vekta auka, men det viste seg også å vere feil. Denne sekken toler fint last på 30 kg utan at det vert ukomfortabelt. Med omsyn til passform er skulderreimane på denne sekken tilpassa damer. Det vil seie at dei står litt tettare og er noko smalare. For meg gir det alltid eit lite klyp i musklane over skulderbladet i starten. Det opplever eg ikkje med herresekkar. Dette skuldast nok mi noko breie ryggtavle meir enn det skuldast passforma på sekken. Reimane går seg som regel til ved litt bruk, og "legg seg" breiare. Hoftebeltet er kanskje det beste eg har prøvd, og ber tunge bører godt utan å klemme hverken på setemuskulatur eller gi ømme hofter. Plassert korrekt sitt det veldig godt, og "motarbeidar" ikkje kroppens mekanikk på nokon måte. Dette er veldig deilig å gå med, spesielt når ein er van med store/breie herrebelter som anten klemmer på setemusklar eller kjem heilt opp under ribbkassa. Ein har også godt med stramming å gå på, så ein slepp problemet med at ein etter to dagar på tur, når magemusklane har trekt seg saman, ikkje har meir å gå på. Eg personleg likar at det er ei glidespenne på skulderreimane som ein kan justere vinkelen på toppstrammarane med. For meg har det litt å seie for å få hoftebeltet til å gripe kring hoftene i staden for "å trykke ned" i dei. Det har ikkje denne sekken. Til meg høver vinkelen som han er, men den som treng ein annan vinkel, må til med nål og tråd, eller ei anna form for fiksering. Lommer og festemoglegheiter er etter mitt syn, ved sia av det komfortable hoftebeltet, denne sekkens store styrke. Detaljane er mange, og for den som verkeleg vil ha lang-lesnad, tilrår eg å gå inn på Osprey sine sider for oversikt. Eg omtalar her det eg opplever som kjernepunkt i bruk. Xena har Osprey si eiga løysing, "Stow-on-the-go", for å kjapt kunne pakke vekk eller ta fram vandre- eller skistavar. Meshlommene på sidene gir reint faktisk plass når du er på farten, og ein får ting nedi dei sjølv om sekken er full. Lommene på hoftebeltet er romslege, og ein får plass til også den største av dagens smarte telefonar. Ei hanskekledd hand kjem også enkelt til. Ei lomme er i mesh og den andre i tett ty. Ingen av dei med vasstett glidelås eller stoff. Topplokket har tradisjonell opning mot nakken, i to etasjar, og lommene er romslege. Det kan takast av og brukast som rompetaske. Ei lita sitteplate ligg på innsida av det, for den som synes det er greit å kvile ein rumpeball i slengen. 4 hemper for karabinere/tau/ekstra feste oppå lokket. Sekken har ikkje opning i front, men på kvar side. Desse funkar greit, men gir ikkje same oversikt som ei frontopning. Eg hallar likevel mot å seie at det er greit, då framsida er så godt løyst at eg ikkje trur eg ville hatt den på noko anna vis. Der finn ein to isøksfester, to romslege "halvmånelommer" og ei meshlomme utanpå desse igjen. Isøksfesta kan nyttast både til spade og isøks, og ein får fint frå seg desse utan at dei er i vegen når ein treng noko i sekken eller lommene. Halvmånelommene er romslege, og ein kan enkelt skilje eventuelle brenselsflasker frå resten av oppakninga. Dei vil då vere lenger vekk frå ryggen, enn til dømes om dei var plasserte i sidelommene. Det vil seie at det dersom resten av oppakninga er lett, kan vekta av flaskene gi drag bakover. Eg tenkjer likevel at ein i dei fleste tilfeller der ein har med fleire tunge flasker av type fuel, thermos osv, er på ein tur som også krev ein del anna utstyr, og vekta i sjølve sekkerommet stabiliserar dei kiloane som er i ytterlommene. Har ein lettare sekk, kan ein jo også plassere flaskene i meshlommene på sida. Det er då verdt å tenkje over at dei ikkje er "innelåst" ved ferdsle i til dømes bratt snøbakke. Meshlomma i front har bra strech, og på linje med dei på sidene, tenar den faktisk til noko, også når sekken er full. Xena har opning nedst i fronten, for enkel tilgang til det som ligg der. Hovudrommet har moglegheiter for deling, til våt og tørr sone. Alternativt kan ein dele det av om ein ikkje har nok "fyll" i botnen (typisk sovepose), og ynskjer unngå eit sekkerom som heng å sleng nedst, med små tunge gjenstandar. Reimane nede på framsida er i kortaste laget for telt eller skumplastunderlag med litt volum. I tillegg er dei feste berre på framsida, altså går dei ikkje under sekken. På det viset mistar ein høvet til å la tyngre utrustning som ofte havnar på utsida, i alle fall på starten av turen, trekke sekkens tyngepunt ned,men i staden vil det drage bak. Dette er eit minus på skiturar. Kompersjonsreimane på sekken er gode, og sekken eignar seg av di også greit som dagstursekk, ved til dømes avstikkar frå basecamp, dersom rompetaska vert for lita. Alle glidelåsdragerar på Xena er hanske-og vottevennlege, og glidelåsa kiler seg lite. Sekken er enkel å forstå, og slik brukarvennleg, til tross for mange detaljar. Ein treng ikkje ver ingeniør hverken for å gjere justeringar, eller pakke den. Fasongen på sekken gjer likevel sitt til at ein ved skitur skal tenke på å plassere vekt i sekkerommet rett, slik at han ikkje vert topptung eller baktung. Dette av di han er noko lang og smal. Kva gjeld praktisk bruk vs "målsetting" for sekken frå Osprey, synes eg dei langt på veg har lukkast. Det første som slår ein når tek i sekken og byrjar forske litt på han, er at han verkar enkel, men likevel full av velplasserte detaljar. Ved bruk viste dette seg også å stemme. Han funkar fint til utstyrstunge turar, der ein kan få med seg mykj både inni og utanpå sekken, utan at noko er "i vegen" for kvarandre. Dette er kanskje ein av dei få sekkane eg har prøvd i denne storleiken som ikkje får meg til å sakne den gamle storsekken av typen med gigantiske sidelommer, men med ei eigenvekt på 4 kg. Eg synes dog literane er "små", samanlikna med til dømes Gregory Deva 80 L. Ved pakking av akkurat samme mengde bagasje, rommar Gregoryen meir. Så, med tanke på bærekomfort og løysingar på sekken, vil eg seie at han held den han lovar. Men, eg synes litrane gjerne kunne vore noko meir romslege, på ein sekk som lovar å ta deg til "the end of the world". Materialar og kvalitet på saumar verkar så langt bra, men det skulle jo også blott berre mangle etter berre 15 bruksdøger. Eg har registrert klager på slitestyrken på tyet til Osprey, utan å ha erfart det sjølv. Når ein tek i materialet i hovudsekkerommet, kjennes det noko kraftigare enn til dømes på Gregry Deva. Om det likevel skulle vere slik at slitestyrken er låg, kan det vel tenkjast at det er prisen ein må betale, for så mykje komfort for relativt lett vekt? Vekta på denne sekken ligg hverken høgt eller lågt, samanlikna med andre sekkar med omlag same volum, sjølv om eg er usikker på om den held 85 L. Sett opp mot bærekomforten og dei gode løysingane derimot, synes underteikna likevel at vekta må seiast å vere i nedre sjiktet. Prisen på denne Ospreysekken plasserar han hverken blandt dei dyraste eller dei rimeligste. Med 3 000 kr som veiledande, ligg han nokså midt i mellom. Komfort og praktisk bruk tilsvarar etter mi meining det du kan finne i langt dyrare sekkar, men det kan tenkjast at dei dyrare modellane er hakket meir slitesterke, og noko romslegare. Testers erfaring er at få sekkar i tilsvarande eller lågare prisklasse kan matche bærekomfort, men dette er sjølvsagt også individuelt betinga. Oppsummering og konklusjon Underteikna vil plassere Osprey Xena 85 L i kategorien "komfortabel allrounder, med gode og gjennomtenkte løysingar, til ein overkommeleg pris". Graden av bærekomfort er høg. Pluss for gode lommeløysingar og akseptabel vekt. "Små liter" og noko korte reimar trekk ned. At sekken er smal og lang gjer at den kan vere utfordrande å pakke til skitur, der er ein gjerne vil ha lågt tyngdepunkt. På den andre sida gjer måten den er løyst på med fester og lommer, at den høver veldig godt til utstyrtunge turar, som til dømes vårskiturar på bre. At den er smal gir også rom for aktiv stavbruk og fridom for røyrsle i overkroppen. Dette skjedde med sekken etter endt testing Testar opplever at denne sekken gir ein bærekomfort som er så bra, at den enda som den "utvalgte" sekken til ei Grønlandskryssing hausten 2017. Den skal få legge "kilo til motoren" på veg opp brefallet på austkysten, og bære all last ut Austmannadalen på vestkysten, dei tre siste dagane av turen. Test vil verte oppdatert etter endt tur. Alle foto er frå leverandør eller underteikna.1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00