Vinnerliste

Forum på nettet har ofte mye innlegg, noe går ofte igjen uavhengig av type post. Her er mine betraktninger: Hvor mange fjellforumere trengs for å sette opp et nytt telt? 1 til og sette opp teltet og poste et innlegg under "Hva har du kjøpt nå" på at nå det nye teltet satt opp. 8 til og dele sine opplevelser om å sette opp et nytt telt, og hvordan det kunne vært utført annerledes. 5 til å henvise til hva som kan gå galt når du setter opp et nytt telt. 7 Medlemmer "som kan alt" som påberoper "seg" å jobbe innen fagområde, som vil påpeke mm vannsøyle, pu belagt silnylon duk eller kvaliteten på aluminiumen i stengene eller andre teknisk nerdete ting. 3 til å poste at dette har blitt lagt under feil kategori, og bør flyttes til kategorien "Bo og sove" 9 som vil hevde at vi alle bruker telt, og at disse postene er relevante for oss alle. 12 til å debattere hvilke metode som er best, hvor det er lurest å handle, og hvilke fabrikat en bør holde seg unna. 2 til å poste linker til aktuelle typer av telt som finnes 3 som skriver hadde vi ikke dette nettopp oppe i en annen tråd? 4 til å påpeke mangelen på stormmatter 5 som ikke liker at innerteltet blir satt opp først, selv om de aldri er på tur når der regner selv, og at teltet er enduks. 6 som sier "Google det" før du spør om telt her inne. 3 som lurer på om oppgitt vekt faktisk stemmer 8 som legger ut bilde av sitt telt, gjerne i Nordlys eller andre meget flotte forhold 1 "Han som alltid poster i alle tråder", til å spørre om ett eller annet, bare for å holde liv i tråden 5 som vil påpeke at Helsport servicene er best i klassen, selv om det handler om et helt nytt telt av et annet fabrikat 2 til å påpeke skrivefeil/grammatisk feil i postene over. 5 som syns at det unødvendig dyrt med telt som begynner på H 1 forum bruker som har googlet dette emne og fant det tilfeldig etter 7 mnd, og som spørr i samme tråd på nytt. Og starter det hele på nytt........ Ps: for husfredens del satte jeg ikke opp brukernavn på postene😂

Topptur til Trolltinden i Nesset for nest siste dagen av 2017. Utrolig bra føre og mye snø som ellers. Gjuratinden i Romsdalen

Skogen er bare skjønn nå! Tur til Ringkollen i dag med @kokken81, var med som kjentmann, siden det var hans første tur dit. Vi har hatt et lite opplegg, med smørekurs, test av ski etc. Fant ut at skia han hadde arvet av bestefaren som sikkkert var 25 år gamle, aldri kom til å funke. Vekta var feil med sikkert 15-20 kg alt før ryggsekken og yttertøy kom på. Det ble et par nye felleski på ham, og de måtte testes ut. Turen gikk til den flotte gapahuken ved Borgersetera. Har på gode dager, noe av den beste utsikten i område. Her er det øks, spade og ikke minst domuligheter. Flott tilrettelegging. Vidre gikk turen i megaflotte løyper som skiforeningen ved Løypebas Rolf Storbråten har kjørt opp. Marka blir ikke flottere en nå. Tok den bratte veien opp fra Kolltjern til topps 702 MOH . Det ble mat og kafferast med bål. Menyen var smakfulle pølser med mye kjøtt. Det har tydeligvis blåst bra på toppen, for det var føyket helt inn. Dagens tur var også en liten seier for min del, da jeg ikke datt en eneste gang... i motsetning til deltager nr 2😀

Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil. – Kardemommeloven

Nå har jeg ruslet rundt i naturen i snart 50 år, på alle slags turer både på topper og i daler, og jeg har faktisk kjøpt diverse nytt (og muligens fancy) utstyr etterhvert som det har blitt tilgjengelig og jeg har hatt råd. Jeg har blant annet snublet(?!) ned ganske bratte fjellsider på mine Fischer Europa 99 ski, og hatt fine turer likevel. I fjor vår lånte jeg randonnèski og prøvde den måten å ta meg ned fra bratte fjell. Dette ga sånn mersmak at jeg akkurat nå er i ferd med å utruste meg med sådant utstyr. At noen foretrekker å gå rundt på treski og i heimesydd bomullsanorakk er helt greit for meg, men jeg vil ha meg frabedt karakteristikker som går på hysteri fordi jeg av og til tar meg råd til nytt utstyr! (PS: jeg har også innlagt vann og strøm i huset mitt, og jeg foretrekker bil foran hest og slede!)

Utstyrshysteri er en grei ting å ha. Jeg var på handletur før jul - og var innom Norrøna. Der hang det jakke til 12.000,. og bukse til 10.000,- . Da kunne jeg fortelle bestyrerinnen at mine bukser til 3.800 faktisk er billige....

Det er greit at diskusjonen reises, men jeg synes hun der polfareren (husker ikke navnet) bommer ganske grovt, for det virker ikke som hun ser egenverdien i nedkjøringene. Jeg har gått på toppturer (og like gjerne nestentoppturer) med hovedvekt på nedkjøringene helt siden åttitallet. Først på fjellski, så telemark, og nå randonnee. Det nye utstyret har gjort at mange som tidligere ville stått i slalåmbakken nå går opp bakkene selv. I fjor satt jeg en times tid på Rasletind, kanskje den lettest tilgjengelige 2000-meteren i Jotunheimen. Det kom folk på skøyteski, markaski, fjellski, telemarkski, randonneeski og til og med splitboard. Fjellskiene er fremdeles i flertall. Ned igjen er det et salig skue. Noen banker ned i høy fart, mens andre krysser frem og tilbake og stopper hver gang de skal snu. Det er alltid noen oldskul telemarkere i falmet anorakk. Enkelte tar av seg skiene og aker på ræva i de bratteste partiene. Poenget mitt er vel ikke annet enn at de gamle brukerne av fjellet fremdeles er der. Og så har vi fått noen nye. Det er vel disse hun ikke liker.

Nå er vel ikke akkurat utrykket topptur veldig klart definert. Hvis du befinner deg i et landskap hvor høyeste topp er 250m og det ikke er andre topper i milevis omkrets så er jo det en lokal topptur? Samme om toppen er 250m eller 1000m. Man kan ikke definere topptur til å være kilimanjaro eller everest eksklusivt, det vil jo komme an på omraådet man er i. Ellers er det klart det er mye rart når det kommer til dette med fjellturer. Folk gikk f.eks toppturer med enkelt utstyr før Randone ble en motesak. Jeg mener uansett at fjellet har plass til mangfoldet som er så fremt folk utviser normal folkeskikk og godt bondevett. Det er tross alt ikke hvilket utstyr du har som betyr noe men at du har riktig utstyr til riktige turer.

Hey, jeg samler på 300meters topper, og er stolt av toppturene mine!

Hornstinden er med i den lokale fjeltrimmen, som jeg styrer litt med. Boken må telles opp. Det er sjelden eller aldri folk på denne toppen på vintrene, og med en god grunn. Det er veldig kupert i starten og umulig å gå på ski, så jeg spenner skiene opp på en ultralett sekk som duger bra som kompensasjon for bærerens voksende magemål! Det verste partiet er unnagjort og jeg kan spenne på skiene. Solen begynner å komme så smått opp. Det bærs oppover og endelig kommer solen.. herlig, men det er kaldt og skisporene mine er faktisk nesten borte når jeg renner ned igjen.. Treffer på en reinflokk som merkelig nok alltid går i fjelltrimløypa og bæsjer. Tenkte jeg skulle skrive til han samen og klage, men ville det hjulpet!? Ved varden.Kaldt og trasig. Teller over boka og legger den tilbake. En rype flyr opp foran meg på vei ned igjen. For meg nå er en slik tur i slike forhold det maksimale av hva jeg klarer på en dagstur. Noe må gjøres med fjellformen. Tør ikke tenke på kordan skiene ser ut under etter alle de steinene jeg kjørte over--

Hehe må nevne at deltager nr 2 bare datt 1 gang

tinder-angling, er det en digital versjon av DNT sine røde og grønne toppluer?

Godt innlegg om snobbifisering av friluftsliv, debatt på dagsnytt atten, 52:00 ut i programmet: https://radio.nrk.no/podcast/dagsnytt_atten Før kunne ein gå på fjellski ein tur på fjellet men når byfolk fann ut at det går faktisk an å gå utanfor preparert løype og skitrekk så må ein ha med seg nødpeilesender, skredsøker, abs-sekk og all mulig hjallagreier som gjer heile greia eksklusivt og spesielt, det er nemleg veldig viktig å ha gjort med det rette utstyret enn å gjera det med godt nok utstyr.

Åfaen 😳 burgere ja. Hmm. Skal ikke kjøpe et eneste skallplagg på flere år.

Veldig enig. Oppmerksomhet rundt (over)forbruk og motehysteri innen friluftsliv er helt topp. Men det er (dessverre?) ikke sånn at alt var bedre før. Det minner meg litt om de som mener sykkelhjelm og bilbeltepåbud er tåpelig, fordi det gikk jo bra med oss... Stort sett gjorde det det, helt til det ikke gikk bra. Sykkelhjelmer og bilbelter har reddet mange liv. Nytt utstyr er ikke bare tåpelig. Det hadde vært interessant å se forskning/statistikk som sier noe om antall ulykker/dødsfall i fjellet nå kontra tidligere tider, sett opp mot hvor mange som bruker fjellet.

Som min bestefar alltid sa.... Man behøver ikke selv være idiot, bare for alle andre er det Jeg orker ikke bruke mye krefter på å analysere hva folk bruker eller har av utstyr for å kose seg i marka. Vi er alle forskjellig å har forskjellige behov for "eksponering"... Det positive med at naturen er blitt inn, uansett hva du kaller det. Er at langt fler kommer seg ut på tur og nyter den fantastiske naturen vi har.

Jeg bor på Oslos beste midtkant og kan fint finne på å tinderangle jeg 😁 men selv Maridalsalpene kommer til kort der. Det vet jo Oslos tinderanglere allerede. Ullevållsetervandrere kommer nok ikke til å brife med slike uttrykk heller 🙂 Jeg tar meg uansett ikke nær av hva som blir skrevet her, selv med utstyr og lysten på tur er på plass. Men med dagens utstyr er det enklere for meg å nå toppene selv om jeg ikke må helt opp. Jeg legger ikke ut alt (men mye av det) på sosiale medier engang. Og ikke er jeg så unik på dette plan heller gitt. Ser ingen ting galt i at folk digger denne formen for friluftsliv. For meg er friluftsliv mer enn å stirre i et bål og spise Real turmat 🙂

Det ene bildet der var jo helt magisk @Tessatroll! Ungene forsvant på hvert sitt besøk, så da ble kveldens tur tatt alene. Snør og snør ute. Rimelig tungt på trærne.

Sunnmøre er eventyrleg om dagen, då vert det ski og tur kvar dag, og eit og anna bål i bikkjegården, medan det gode veret og snøen varer.

Klarte ikke å la være å ta bilde av fullmånen i går kveld 😀

Ja godt nyttår godt folk! Legger ut et av bildene fra fjellturen min i jula, tatt ved foten av langsua fjella ved langsubua. Sony A7 og Samyang 14mm.

2017 var et sjelden snøfattig år. I slutten av januar hadde jeg en ledig uke, og etter litt frem og tilbake ble det bestemt at turen skulle gå til Finse. Der var det nok snø ifølge hotellet der. Ikke mye å velge i, når det kom til steder med snø. Pakket slik som NSB hadde krevd. Plass bestilt til pulken fra Hønefoss til Finse. Knotete å ikke kunne ha en ferdig pulk, men fikk da alt om bord. Ikke til å tro at dette bilde ble tatt 25 januar, på Geilo. Lite snø også lengere oppover i Hallingdal. Mye overvann, og begynner å bli litt bekymret for snøforholdene. Dette er mellom Haugastøl og Finse. Ankom Finse, isete og rundt null grader. Snakket med et par lokale og isen var ikke trygg, var en dame som hadde gått gjennom for ca 14 dager siden. Traff en som måte reise ned da hunden hans sleit med såre poter på isen. Han hadde bare et råd "Hold deg på beina" det er iset og glatt over alt. Begynte å få litt bange anelser..... Gikk et par km på rallarveien, vondt å gå, hadde ikke trengt ski, men brodder. Ble ikke spor etter skia, og pulken skled sidelengs i hellinger. Slo opp teltet, problemer å få ned pluggene på grunn av isen/kraftig skare. Varmt i soveposen, alt for varmt.... hmm dette var ikke beregnet.. Litt vind og snø på natta, for så å gå over til regn. På morgenen var det 3 pluss grader og regn. Ser på bildet at teltet har strekt seg. Helsport Patagonia var teltet jeg brukte med dobble stenger. Et bra telt til sitt bruk. Helt glassert, skia nærmest er til tauet som jeg fester fast teltet til pulken med slik at det ikke skal blåse avgårde. Så langt kom jeg. Ikke mye å skryte av. Sjekket været, og det var meldt varme og regn i 3-4 dager. Vestlandsværet hadde slått til for fullt. Sola dukket såvidt opp. Tok en beslutning om å reise hjem, hadde ikke brodder med meg, og eneste mulighet var å søke opp i høyden, men pulk på 50 kg og bare isen går ikke bra. Fort gjort å skade seg, når en ikke er så god på ski. Utryg is på vann og ikke kvista løyper sammen med lite snø er ikke en trygg situasjon når en er på solotur. De sies at vi pakker våre frykter: min var mye løssnø, som jeg opplever som det mest krevede å forankre telt, særlig hvis det er vind. Hadde med lange snøplugger og snøanker. Møtte en utenlandsk turist på sykkel med ballongdekk med pigg, som syklet rallerveien. Hadde med CO måler som en test på turen, ga aldri lyd fra seg. MSR XGK ex er førstevalget på solo vinterturer, den minst skumle med tanke på kullos. Arbeidsgrop og snø klar til smelting. Buksa godt brukt, og lappet med teip. Alle bilder er tatt med Sonim xp7 turtelefon min. Måtte stå på den røde rottefella spaden for å komme gjennom skaren/islaget. Hadde med mat for 8 dager. Kom hjem med mat for 7 dager. Tåkete når jeg gikk tilbake til Finse. Det var en del som holdt på med kite på ene delen av Finsevannet. Bare slaps på perrongen, dette er ikke Finse i slutten januar i mitt hode. Muligens at vi må venne oss til dette fremover. Beina tapet etter alle kunsten regler. Ja, hva lærte jeg av en tur til Finse i januar: Ha med brodder! Du får fjellmannpoeng av kona ved å faktisk kunne snu på en tur Ikke hør ang snøforhold med noen som har økonomiske gevinster i det NSB er ikke veldig kompatibel med pulk, og forferdelig dyrt. Det er nettkamera på Finse Finse er veldig værutsatt og har oftere enn du tror vestlandsvær. Noe @tronn sikker kan bekrefte. Vintersovepose er alt for varm i 3 pluss og rått regnvær, blir klam, og 90 cm glidelås blir i minste laget. Alt utstyret var med og virket ok. Med tar nok bilen til Haldne fjellstue neste gang. Jeg prøver på nytt i år, nå med brodder på pakklista

Nå som det visst nok er vinter, passer det vel bra med et liten historie om en isfisketur til Lesjaskogsvatnet fra i fjor. Når det blir snakk om isfiske blir Jarle som oftest med, og denne gangen var ikke et unntak. Dette er jo alltid kjekt, men også litt frustrerende med tanke på at Jarle stort sett får både større og mer fisk enn meg. På den måten er han ikke akkurat ideell å ha med på fisketur. Men til tross for at jeg kunne se nok et nederlag i horisonten, skulle de bli stas å tilbringe noen dager ved furubålet på Lesjaskog. Etter et par timers kjøretur var pulken pakket, og vi kunne forsiktig bevege oss ut på isen for å lete etter en grei leirplass. Turen til Lesjaskogsvatnet ble en skikkelig latmannstur, og det var ikke mange hundre meterne vi gadd å gå. En forklaring på dette kan være at pulkene var fylt opp til bristepunktet med god mat og drikke. Med den vekten på slep, var det mildt sagt ikke fristende å gå lenger enn strengt tatt nødvendig. Skål for latskapen. Isfiske på Lesjaskogsvatnet. Lesjaskogsvatnet viste seg fra sin beste siden disse dagene. Strålende sol og ikke et vindpust. Da er livet behagelig for to enkle isfiskere. Dagene gikk med på å holde bålet i live, samle inn brensel og sjekke pilkestikkene med jevne mellomrom. Vi fikk rikelig med ørret selv om det ikke var av de største. Kan ikke helt huske hvem som fikk mest fisk, kremt. Men det er da ikke så nøye uansett. Det som er helt sikkert er at isfiske tydeligvis er eksotisk på Lesjaskog. Plutselig stod det en journalist fra Gudbrandsdølen på isen. Han hadde fått tips av butikkdama (der vi kjøpte fiskekort) at det var to sunnmøringer som skulle prøve fiskelykken her, og han øynet tydeligvis muligheten for et scoop. Etter noen spørsmål og bilder takket han for seg, og lovet å sende en kopi av avisen når artikkelen hadde kommet på trykk. Når jeg tenker meg om har den enda ikke dukket opp. Kanskje like greit, for jeg tror ikke vi leverte det mest spennende intervjuet. To trauste karer fra Sunnmøre som er glad i å fiske, det er vel begrenset nyhetsverdi i det. Nydelig dag. Pulken pakket og klar. Jarle tusler rolig på isen. Ingen har det travelt her i gården. Teltet ble slått opp på isen. Så skal det fiskes. Rød maggot funket bra her. Vedsanking i blåtimen. Bra start på dagen. Det fyres bål. You talking to me? Som vanlig var det Jarle som fikk mest fisk. Lesjaskogsvatnet er flott på vinteren. Tatt fra www.gd.no Det har blitt noen turer på Lesjaskogsvatnet etter hvert. Både sommer og vinter. Som en lavterskeltur er jo Lesjaskog helt glimrende, og er ideelt for barnefamilier eller andre som bare har lyst å oppleve flott natur på kort tid. Det kreves svært lite for å ta seg en tur hit. På sommeren er det ideelt å bruke kano, og man finner mange flotte leirplasser på flere av de små øyene på Lesjaskogsvatnet. På vinteren kan det bli rimelig kaldt på det verste, men tilgangen til brensel er så god at dette er ingen problem. Her kan man lage seg ei solid bålgrop, og nyte den herlige varmen som ett vaskekte vinterbål skal gjøre. Fiske er også rimelig bra, selv om vi har til gode å dra opp de største ruggene. Men et kjapt google-søk viser at det har blitt tatt stor fisk her tidligere. En fin måte å planlegge en tur på Lesaskogområdet er å benytte seg turplanleggings-appen outtt, eller gå inn på outtt.no. God tur. Se hele artikkelen

Havremopeder går ute hver dag hele året og spiser av vegetasjon som ikke kan brukes til så mye annet. Ikke spiser de soya fra regnskogen heller men lokalt for. Og siden de går ute hele året og spiser variert, så smaker kjøttet ekstra godt. Så bare spis hest. Jeg liker hestekjøtt 😁

Fin video for å lage flatmarksgrop. Smart og enkel måte å stable snøblokkene på. Snøsag er kjekt å ha, men fungere tålelig bra med tursag eller vanlig sag med flatt blad også for den som vil prøve Inngangen føyker igjen på et blunk, så er et nødly der en bryter gjennom taket når en skal videre. Snøen fyker rett over taket. Mulig bedre mulighet med lufting i taket med slik v form i forhold til nødly med ski og blokker for å lage flatt tak. Ikke egnet for å fyre i nei. Tett og dårlig sirkulasjon, så må passe på lufting i taket selv uten fyring. Noe bedre muligheter for lufting om den lages som kantgrop. F.eks. En kant som lages av turbulens rundt store steiner. Grave rett inn, tette taket og lage en dør lignende på snøhuler. Turbulensen vil sørge for å holde snøen vekk fra inngangen når det blåser, og inngangen tettes med sekk eller pulk.

Nå er dette kjøpt med midler han har tjent ved siden av jobb. Han trader på si. Så det er ikke medlemskontingenter som sponser denne leiligheten. Btw. Rødt kjøtt er forresten en av våre største klimatrusler. Kjøtt generelt. Så for hver GTX-jakke man kjøper, så må man kutte ut et viss antall kilo kjøtt 😁😁

Da var det på`n igjen med vinteren:) Beklager fotokvalitet fra min Nokia C2-01, eneste type telefon som virker i kulde. s

Eg plar ynskje debattar ring utstyr og hyesteri velkomment, men meinar samstundes at det er ein debatt som treng nyansar framfor motpolar.

Du hadde tillatelse fra grunneier når du satte opp teltet på bildet, sant?

Herlig dag i sunnmørsalpene!

Vårt vinterparadis på Hardangervidda. Tatt med enkelt lommekamera, men dagen var fin i alle fall.

Ble 6-7 km på ski over fjellet med ei vintergla venninne.Helt perfekte forhold med 40-50 cm sny, 6-7 kuldegrader, stilla og måneskinn😊

Da hadde det blitt få hamburgere på meg 😁😁

Så hvis du har jobbet som faen og hatt suksess i arbeidslivet så skal du ikke få lov til å bruke pengene etterpå eller mene noe i din nye jobb ? Trodde man ville ha flinke folk inn i ledelse rundt om kring jeg.

Ja, mye værre enn folk jeg kjenner som bruker penger på mye elektronikk, båter som brenner flere hundre liter diesel pr dag og muskelbiler. Er sikker på at det dør 25 pingviner og 2 isbjørn av forurensingen når den ene båten startes! Hmm, bør kansje se meg om etter ennå en Gore-Tex jakke

Motehysteri er selvfølgelig ikke verre i fjellet enn andre steder, men det er fjellet vi snakker om her. Og motehysteri er en uting, fordi det krever at man konstant bytter ut utstyret. Og det forbruket tåler ikke kloden vår.

Jeg vil påpeke at denne posten ikke burde vært publisert under generelt om friluftsliv. Dette med begrunnelse i at FF er et slags samfunn, og dermed burde posten vært publisert i kategorien: https://www.fjellforum.no/forums/forum/77-samfunnsdebatt/

Ja takk gud! Lat meg no inderleg sleppe den REALen

Vet av folk som kaller det topptur når de spaserer opp på en knaus på 250 meter...

Kjenner skullfelsen heilt hit eg også! Klar for eit vakkert vinterfjell og får.... meir eller mindre vinteren på Sunnmøre. Hvilket ikkje er spesielt sjarmerande når ein har drømt om blåswix og frostrøyk. Då lyt ein berre gjere som du; minne seg sjølv på at dette friluftslivet skal vere eit plussprosjekt, og ikkje eit minusprosjekt med tapt glede og potensielt tap av helse.

Flotte bilder👍 lav sol og klarvær er magisk.

Kanskje jeg skal skrive om sommerens forsøk på ukestur. Har ikke hatt skrivegleden inne siste årene i mangel på en skikkelig arbeidsplass, men jeg må vel få fingern ut og få gjort noe med det.

Der endret jeg tommelen opp til en pokal her. Det er så flott at noen faktisk gjør som du og Randulf, det kan andre lære av. For eksempel, når man sitter en gang og egentlig vet at det beste er å snu men opplever det jækla vanskelig å innse - og faktisk gjøre det. Da kan man tenke at "Nei, nå skal jeg sannelig være like klok som Memento mori og faktisk snu.", og så blir det litt lettere å gjøre det lureste og føle at æren er høvelig i behold. I hvert fall litt mer.

Ser at eg har hoppa fint over å angi mengde cornflakes, men det skjønte du kanskje

Setr at eg har hoppa elegant over cornflakes i lista. Men ja, med. 1 liter er mengda! Skal korrigere det inn i oppskrifta også

Da den planlagte nyttårsfeiringa i Dividalen gikk føyken grunnet influensa, føltes det akkurat passe krevende å vandre 500meter opp fra huset i dag. Med kikkert, liggeunderlag og bål var det lett å føle seg litt bedre, og særlig når 10 spekkhoggere svømmer frem og tilbake i fjorden nedenfor.

Intro Ringkolltoppen er Nordmarkas femte høyeste topp den er over 700 MOH, den har også meget god utsikt. Lett å komme opp på. Kjent turmål i distriktet. Tok en "snarvei" som ikke var pakket etter det siste snøfallet. Kunne gått rundt, men gadd ikke det. Pulken fint pakket. Flotte løyper opp, fra tåkedisen nedenfor. Samme sted som forrige bilde, bare tatt opp mot toppen. Bra jeg skulle den veien! Ullring som grillhytta heter er 8-kantet og har ildsted i midten. Artig å se ut på skyene som ligger under. Solnedgang. Gleder meg til natta. Natta faller på, var meldt klarvær, noe som ble innfridd. Nesten fullmåne. Se skyggene fra månen. Blir litt magisk med lys mot trær og snødekt torv på taket. Praktisk ildsted med grillrist, bygget for lite røyk, så det meste av varmen går ut pipa. Var alene i hytta, laget marinert entreqote med bakt potet og lange svidde søte paprika, kryddersmør. Lært av @kokken81 -Anbefales. Tar ca en time å lage. Hadde med Tarp, og et lite telt. Men minus 14 grader og trekk/litt vind rett inn der jeg hadde tenkt å ligge, gjorde at jeg tok bare en benk inne. For lite vind til at telttest hadde vært gøy også. Ingen kom - så jeg hadde alle valg! Føles veldig fint å være slik alene med flott natur. Morgenrød Løypene ligger klare. Førstemann så jeg ved 11 tia. I bygda ligger tåka. Ser så vidt toppen av finnemarka ved Drammen Sola skinner Fjelltoppene i "nærheten" Praktisk sak! Restedritern må være høyeste utedoen i hele marka!😂 Litt praktisk info: Bompris de tar kort 45kr Det er normalt ved i sekker til 100kr for hel sekk, du Vippser eller betaler via giro. Jeg brukte 3,5 sekk. Ferdig ved er luksus. Ca 1 km å gå på ski korteste vei. Mange valg så følg med hvor du skal. Havnet inni Ringkollstaffeten på vei ned. Måtte gå ca 50 meter i løypa motsatt vei. Dette er en tur alle kan ta, har du ski, sovepose, liggeunderlag (jeg brukte bamse skumunderlag og et skinn), fyrstikker og litt mat er du i mål.

Virkelig flott lys denne tiden på året, til venstre ses sjarken til min far 😊

Store Smørstabbtinden i blåtimen

Hardangervidda - Kalhovd Fruen og en venninne skulle på rideleir utifra Kalhovd turisthytte i siste del av Juli, og da passet det bra å ta en fjelltur i samme området med sønnen min Adrian. Jeg ringte en god kamerat som jeg har kjent siden vi var på Adrians alder, og spurte om han kunne tenke seg noen dager på Hardangervidda med meg og lillegutt - han hadde akkurat vært på europaturnè med samboeren sin og var klar for å fylle lungene med fjellluft fra den norske vidden. En enkel og leken fjelltur i flott natur med lavvo og gåturer i området, samt fiske litt i vannene i nærheten sto på plakaten. Samboeren min Trude og venninnen Anette hadde kjørt opp dagen før for å stille opp på et informasjonsmøte angående rideleiren, og vi hadde planlagt å møte de en av dagene på turisthytta. Simen, Adrian og meg selv hadde pakket storsekkene med utstyr, god mat og litt greier smågutter syns er ålreit å ha med seg på tur som; giraffen sin, Tom og Jerry kjeks (som forøvrig er en av mine egne favoritter siden barndommen) og et par tegneserieblader. Vi fyller opp bagasjerommet og brenner avgårde til Hvittingfoss - Kongsberg - Bolkesjø - Hovin - Austbygde og videre inn på den lange grusveien til Kalhovd. Etter drøye tre timer på veien så er vi fremme, en kjølig fjelluft blir dratt inn i nesegrevet og vi kjenner at vinden biter litt i huden. Ut av bilklærne og inn i ullundertøy og vindtette klær, etterfulgt av en liten visitt på turisthytta. De tidligere bestyrerne av Mogen Turisthytte, Kjersti og Petter, har tatt over driften på Kalhovd og vi slår av en liten prat med dem og takker for sist før vi anskaffer oss fiskekort og kjører videre sørover. Etter en liten biltur nedover mot et område med flere flotte vann i kort avstand til hverandre, parkerer vi bilen og tar pakningen på. Adrian har sin egen 18 liters sekk fra Mammut som med egne klær og utstyr veier litt over 2 kg, en grei vekt på sekken til en liten eventyrer. Vi setter kursen mot et av vannene på utkikk etter en teltplass. Det blåser ganske kraftig og vinden river i klærne våre, vi nærmer oss et vann som ser hyggelig ut og speider etter en mulighet for å finne litt ly av vinden som banker inn fra sørvest. Men finner fort ut at vi ikke kan være altfor selektive her, og siden vi har med lavvo er det greit å konsentrere seg om finne et tørt og et større flatt parti hvor vi kan banke ned pluggene. Å slå opp en lavvo i vind er jo ganske festlig i seg selv, hvertfall for de som står å ser på vel og merke. Men er man to om jobben så går det greit når man får tredd midtstanga opp gjennom hatten og temmet den ville duken som slåss for å ikke la seg boltes fast til jorda. Vi bruker alle tre radene med barduner på lavvoen slik at den står barsk og stram i vinden, Adrian er ikke sen med å komme seg innendørs etter at bunnduken er lagt og liggeunderlagene blåst opp. Stormduken får seg en lenke med steiner lagt oppå seg og en bålplass blir oppdaget ikke langt unna lavvoen, jaggu er det ikke noen som hadde lagt igjen en snau sekk med ved under noen steiner. Tørre og fine er kubbene, perfekt for et senere kaffebål Etter litt lavvoliv innendørs tar vi en tur langs vannet med stanga, vinden har roet seg noe. Adrian plukker ut fire utvalgte marker som jeg fester til duppen hans og så øver han seg på å kaste den uti. Etter et par sleivkast får han den litt unna land, meg selv tar til en 12 grams Lilleauren og gjør unna en serie med kast uten resultat dessverre. Vi koser oss ved vannet resten av dagen med fiske, utforskning av nærområde og Simen holder fiskesprettskole for de på seks år. En gammel pram blir oppdaget i nordenden av vannet som er i ferd med å råtne opp, Adrian er ikke sen med å gjøre den om til sin egen eventyrskute Dagen etter våkner jeg uthvilt i syv tiden, jeg stikker hodet opp av posen og ser at de to andre ligger og sover ennå. Et lite bustehuet stikker såvidt opp av soveposen sin, jeg drar ned glidlåsen litt og ser at Adrian ligger i dyp søvn. Jeg lar han sove og kose seg mens jeg står opp og kler på meg. Selv om solen steker så er lufta inne behaglig og relativt sval, takket være god lufting fra bunnen og opp gjennom hatten som står pip åpen. Lavvo er komfortabelt og har masse plass, men er et stort drass og veier endel - men på kortere avstander er det helt konge å bo i lavvo, spesielt med små barn hvis skulle bli dårlig vær og må være inne en stund. Jeg lister meg ut og henter vann til morrakaffen, fyrer opp primusen og lar den suse mens jeg sitter å nyter morgenstunden. Det er skikkelig fint vær idag, men ser i horisonten at det vil bli skiftende senere. Etter en times tid våkner de to andre til liv, og er klare for frokost. Vi to største kjører cowboyfrokost med stekte egg, tomatbønner og bacon. Minstemann får favorittfrokosten sin; en dynge havregrøt med blåbær, kanel og smørøye Etter maten er inntatt og alle er mette i magen, så er det tid for topptur for å se på utsikten. Vi kikker oss rundt og bestemmer oss for en topp som stikker seg opp på en høyde i terrenget, vi pakker ned litt godbiter og klær i sekken til Adrian. Vi skal over en bekk og det er fort gjort at vannet skvetter over støvelskaftet på de små fjellstøvlene hans i størrelse 30 , så ekstra sokkepar må med. Hansker klarte jeg såklart å glemme hjemme, men han får låne Simen sine selv om de er litt for store kan man si. Vi snurper igjen glidelåsen på lavvoen og trasker avgårde på reinlav gjennom vierkratt og lyng, noen av vierbuskene er nesten større enn Adrian som må jobbe for å komme seg gjennom der hvor vi ikke følger en sti. Da er det greit med Simen som bruker den lille Mammut sekken som bæresele og hiver Adrian over og gjennom de verste partiene Simen stopper ved en liten foss og fyller flasken sin, og så skal vi over bekken. Dette er spennende for en liten kar! Mens han holder fast i hånden min, finner han frem en vei på sleipe steiner på det grunneste partiet i det rennende vannet. En av steinene står litt for dypt og vannet renner over i støvelen hans, med et fortvilet pip roper han at sokken er klissvåt. "Ikke noe problem!", forteller jeg oppløftende, "vi har ekstra sokker i sekken din kamerat". Vel over så er det første mann opp til en diger steinblokk som hviler seg på toppen av et lite fjell, her tar vi pause og slenger den våte støvelen og sokken til tørk på den store steinen. Nye tørre sokker blir montert på små barneføtter mens en Snipe klemmer ut sitt monotone piiiiip og småfuglene venter spent på om den halve fullkorns polarbrødbiten i hånda til Adrian blir spist opp. Det blir den ikke, så vi legger den igjen på steinblokka og går videre til stor glede for fuglene. Etter en stund nærmer vi oss toppunktet som vi skal bestige og en flott utsikt begynner å bre seg rundt oss, man skal ikke mange høydemeterne opp før det blir en herlig skue utover viddeterrenget. Endelig oppe får Adrian klatre opp på en liten varde ved siden av den store kameraten sin Simen, han blir nesten like høy Deilig frisk vind blåser oss i ansiktet og solen skinner gjennom et spredt skydekke, vi setter oss ned bak en liten kant og tar oss litt å drikke og spiser litt godis i lyngen. Etter en stund med hygge på toppen er det retur til campen og stoppe noen steder for å ta noen kast med stanga. Ørreten uteblir denne turen, men det gjør ingenting. Adrian ser til stor glede en liten frosk i myrhenget som vi går over, han plukker den opp og finner ut at han selv har lyst til å være en liten frosk. Han hopper og kvekker over og ut av den fuktige myra, sikkert til froskens store forskrekkelse. Over bekken denne gangen går det fint etter å ha lært av feiltrinnet første gang, og jeg får tilogmed lov til å slippe hånden hans for å knipse noen bilder av den store elvekryssingen. Tilbake ved camp er det på tide å fyre opp det etterlengtede kaffebålet, Simen spikker opp noen mindre fliser og deler noen kubber for å få tent bålet. Adrian følger nøye med på prosessen og blir garantert en innbitt bålfyrer en dag Det ble tre fine dager på Hardangervidda i Kalhovd området hvor vi traff bra med værmeldingen tross endel vind den første dagen, regnet kom i store mengder etter vi dro. Vi fikk besøkt hestejentene og spist en fortreffelig tre retters middag på turisthytta også. Mattradisjonene fra Mogen turisthytte har bestyrerne tatt med seg over til Kalhovd, alt er hjemmelagd og alt smaker fortreffelig