Vinnerliste

Var på en to dagers tur i Steindalen forrige uke. Dalen ligger i Storfjord i Troms, på Lyngen-siden. Fantastisk område til både dagstur eller en natt i telt. Et hytteområde midt i dalen. Godt tilrettelagt for turgåere. Utsikt oppover i dalen, fra teltplassen. Troja ved elven. Det er en breelv. Så det er ingen fisk i den (tror jeg). Elvebunnen er kun leire. Derfor ser elven så blå/grå ut. Men vannet smakte fantastisk! Leir-kos. Frokost, før vi gikk opp til isbreen. Grus-høyden før breen. Ser nesten ut som et menneskeskapt steinbrudd eller noe. Men det er naturlig laget av breen. Den delen av breen som vi så, er kun en arm som går ned i dalen. Oppå høyfjellet er den mye større og strekker seg i flere rettinger. Vannet var så kaldt, at det var delvis dekket av is. Selv om det er 15 grader i luften. Husket alt. Utenom Alfa-støvlene som stod igjen i gangen. Så gikk hele turen med Adidas-skoene mine. Ikke å anbefale som sko-valg når man skal gå på isbreer. Men målt opp mot en ekstra tre timers kjøretur. Var valget enkelt. Dype sprekker. Noen var mange titalls meter. Neste gang skal jeg huske ordentlig fottøy og muligens is-broddene mine. Så får jeg utforsket litt mer. Vi var rimelig forsiktige, da vi ikke hadde sikkerhetsutstyr osv. Alt i alt en flott tur. Anbefales!

Da er første uken av rypejakta 2017 over- Dessverre ! På lørdag ble det til å gå opp til basecamp og kose seg utover kvelden. Fikk prøvd ut mitt Hilleberg Soulo med footprint for første gang. Dette var en udelt positiv overraskelse. ( Vi hadde mye regn og sikkert storm i kastene på natta, og jeg sov bekymringsløst) Søndagen regnet det hele dagen, og det var i alle fall det ikke YR hadde prediktert. Så jeg fikk svi litt pga. softshell bekledningen. På mandag var været så mye mye bedre. Rype ble det også på oss. Til slutt et farvel bilde fra jaktterrenget vi har brukt i mange mange år. Nå har gamlingen fylt 75 år og slike hardhaus turer er nok over for han.

En litt kjedelig dag på jobben på forsommeren i år ble jeg invitert til Finnmark av en kollega. Han skulle ta seg to måneder permisjon og tilbringe en del tid på hytta ved Stabbursdalen og lurte på om jeg, som var så glad i å gå i fjellet, ville komme en tur? Selvfølgelig ville jeg det og før dagen var omme hadde ryktet spredd seg og to til slang seg på. Jeg er egentlig ganske konservativ i turkameratporteføljen min og nå skulle jeg altså på tur med tre kolleger, gode kolleger riktignok, men jeg skal innrømme at jeg var litt spent, jeg hadde jo aldri vært på tur med disse før! En fjerde god kollega, en Lakselvværing i Oslo, ble invitert til lunsj"møte" for å gi oss litt tips og jeg spurte også om han kunne tenke seg å bli med, men det måtte han tenke på, han hadde tross alt ikke så mye ferie til gode. Onsdag 30. august fløy jeg til Lakselv med to kolleger hvor vi ble plukket opp av sistemann som hadde vært på hytta alene i en ukes tid og etter en kort stopp for å kjøpe litt gass, øl og knekkebrød stod vi på parkeringen ved Stabbursnes. Planen var at ruta skulle bli til mens vi gikk så lenge vi endte opp ved parkeringen på søndag. Omtrent 100m inn i skogen kom vi til en lavvo og ut av skogen kom Lakselvværingen. Selvfølgelig skulle han være med på tur! Men det hadde han holdt hemmelig for det skulle jo være en overraskelse! Han hadde allerede planlagt en rute som skulle ta oss innom gode fiskevann og spektakulær natur og som endte i barndomshjemmet hans der vi kunne få lunsj på søndag. Med fryktelig tunge sekker gikk vi av sted oppover langs vestsiden av Dilljohka og planen var å krysse denne senere. Hele onsdagen fulgte vi et ATV-spor som også var merket på kartet. Praten gikk løst og selv om sekkene var tunge av altfor mye godsaker var vi ved godt mot og vi slo leir i sjutiden. Fra starten av ATV-sporet, i det fjerne sees Lombola et populært sted å fiske laks. ATV-sporet var lett å følge, men også tidvis tung å gå i så vi gikk ofte ved siden av. Vi fulgte Dilljohka oppover på vestsiden, en kald og vill elv som kastet seg nedover i bratte stryk og fosser. Dilljohka gikk tidvis i dype daler langt under oss. Første kveld og vi var fremdeles nedenfor tregrensen så det ble bålbreik og øl så fort teltene var slått opp. Terningkast seks. Torsdag morgen våknet jeg 0830 og det ble morgenkaffe og skriving i turdagboka. Jeg hadde med eget telt og var glad for det! Dette var første turen jeg hadde med et gjenbrukbart kaffefilter. En titankopp med et slags varmetrekk fungerte som kolbe og det var ganske koselig å helle vann i filteret med jevne mellomrom. Kaffen ble helt herlig! Planen for dagen var å komme oss oppover Dilljohka og så få krysset denne ved et passende sted. Det skulle vise seg å være vanskeligere enn antatt, særlig med tanke på litt varierende fjellerfaring blant turfølget. Vi kom oss langt oppover elva, men aldri til noe sted hvor alle følte seg komfortable med å krysse. Dermed ble det endring i planene og en ny rute for hele turen ble lagt mens vi knasket litt nøtter og sjokolade. Vi fulgte ATV-sporet opp på snaufjellet og tok av sporet ganske raskt og skulle krysse fjellet og komme oss til Njahkajohka og etterhvert Stabburselva. Så fort vi kom opp på fjellet så vi ATV-sporet gå en annen retning og det var i grunnen ganske deilig. Endelig kunne vi gå våre egne veier uten å se dype spor og ødelagt grunn. Det ble avstikkere og småturer i alle retninger før vi bestemte oss for å slå leir i 19-tiden ved et fint lite fjellvann. Vi hadde vekslende vær, her langs reingjerdet ved Dilljohka. Endelig vekk fra ATV-sporet. Ingunjohka slynger seg nede i den grønne dalen. Glade vandrere på tur. Det er blå himmel, men det var kraftig vind og regnbyger. Vi passerte flere store og små vann på vår vei over fjellet. Utenfor ATV-sporet var det lite spor av mennesker. Etterhvert som vi kom opp i høyden fikk vi god utsikt! Grønne fjell gikk over i grå steinørken i det fjerne. Fredag morgen våknet jeg ekstra tidlig til tåke og et vær som fristet mer til telttilværelse enn vandring. Til frokost ble det en herlig omelett med paprika, bacon, soltørkede tomater og noen småtomater. Eggene fra omeletten kom fra mattørkeren til @Tom42 og smakte helt herlig Takk for maten Tom! Til min store fortvilelse hadde jeg glemt parmesanen hjemme og det lot jeg de andre få høre mens de spiste sin havregrøt. Vi kom raskt i gang med å vandre og fulgte etterhvert en vardesti ned fra fjellet. Vardene var tidvis fryktelig vanskelige å se, men vi visste hvor vi skulle så det var ikke noe problem. Vi kom oss ned til Njahkajohka, en sideelv til Stabburselva som også markerer laksens stoppestasjon. Helt inn hit kommer den altså, men ikke lenger. Det ble tid til avstikkere og pauser også denne dagen og på en avstikker fikk vi fisket nok mat til hele gjengen før vi på kvelden startet turen nedover Stabburselva på leting etter en leirplass. Ettersom det var blitt september var fisken i Stabburselva fredet, så fiskestanga kunne ryddes bort. På vei nedover elva passerte vi flere flotte kulper hvor jeg gjerne kunne tenkt meg å svinge sluken, så hvis jeg skal tilbake hit blir det definitivt i periode hvor det er lov å fiske. Vi møtte ingen folk og sporene etter folk var få og gamle, så helt her inne ved Njahkagorzi er det nok ikke mange laksefiskere som gidder å gå. Omelett fra tørkede egg og et stk Tom Spesial-tresleiv. God utsikt nordover - Stabburselva renner nede i dalen der et sted. Njahkagorzi - Stabburselva faller mange meter her. En av Stabburselvas mange rolige kulper - neste gang skal jeg fiske her! Når ditt største problem er at stekepannene er for små har det vært en god dag Lørdag våknet vi til strålende sol og planen var å følge elva lenger nedover til vi kom til en leirplass. Fra før hadde jeg lest her på Fjellforum at det skulle være mulig å gå langs Stabburselvas sørside, riktignok med litt klyving. Det viste seg å stemme bra, man kan følge elva, men det er ingen tydelig sti og vi måtte ofte høyt opp i terrenget for å komme videre og gjerne nedover igjen rett etter. Det ble klyving over steinrøyser og mange høydemetere opp og ned langs elva. Men for en natur! Stabburselva er virkelig en flott elv! Vi holdt godt tempo og etterhvert som vi nærmet oss Stabbursfossen ble stiene flere og mer tydelige. Det første partiet var det knapt et reintråkk, mens fra Stabbursfossen og nedover var det rene motorveien. Før vi visste ordet av det var vi nede i furuskogen ved Lombola. Vi hadde ikke møtt folk siden turens start ved parkeringsplassen, men her ved Lombola er det mye dagsturister og snart så vi de første. I det vi skulle til å lete etter en leirplass i 16-tiden fikk flere av oss den samme tanken: "Øl-salget stenger om 2 timer og vi er 1 time unna bilen. Vi kan rekke det!" - i stedet for å slå leir her bare 4-5 kilometer fra parkeringen ble planene endret igjen; vi handler øl og tar den siste natta på hytta ved Stabbursnes! Dermed ble det litt luksus siste natta, men det var det ingen som klaget på. Selv om turen var kort følte jeg at vi fikk sett mye av nasjonalparkens nordlige områder, dype canyons, ville elver, snaufjell og steinørken og frodige sletter. Før turen hadde jeg vært litt redd for mye ATV-spor og søppel etter å ha lest her på Fjellforum, dette så vi heldigvis lite til, det kan nok ha med områdene vi beveget oss i. Og det beste av alt? Turkameratporteføljen har blitt utvidet med fire nye personer! Litt nedenfor Njahkagorzi, vi måtte høyt opp for å kunne følge elva her. Dype kulper i Stabburselva. Turens første furutre - det så litt ensomt ut. Nede ved elva igjen, her kunne jeg også tenkt meg å fiske Bratte vegger markerte Stabburselvas nordside. Fra de mer lettgåtte partiene, her var det også litt sti. Selv om vi "fulgte" elva nedover så vi ikke så mye til den. Stabbursfossen, en siste utsikt ved turens slutt. Takk for turen og takk for at du leste

4 topper i den lokale fjelltrimmen for en nydelig dag

NOAH/Dyrenes Røst ++ div. andre .. same shit, different wrapping. Ser ut som klager på vedtak og anmeldelser er fulltidssyssel for den gjengen, de hadde nok funnet en grunn til å anmelde samme hvordan de hadde avlivet tenker jeg. Det neste er vel at de skal klage inn veterinærinstituttet for at de ikke får tilbake fuglen for å gi den en verdig begravelse. Jeg har full tiltro til at ettersøksringen/viltnemnda klarer å vurdere hvordan de skal avlive en svane uten unødig lidelse. Men men, politiet (som jo var tilstede etter hva jeg klarer å lese) tar sikkert en god vurdering på om de mener dette er noe man burde bruke ressurser på.

Mange flotte hunder her! Har selv ei jaktlabrador-tispe på 1,5 år. Hun er nå 20 kg blank og blir trolig ikke stort mye mer. Hun er en del forskjellig fra de vanlige utstillings-labradorene og krever en god del stimulering. Hun utrolig nett og spretten i kroppen, snur på en femøring. Flott tur-følge! ☺️ Flere bilder:

Fin fisketur i godt selskap i dag! Fiskefangst ble det også!

Blåfjellenden fram og tilbake. Det har blitt lite langturer dette året - så langt. Og det er ikke mange ukene til is og snø atter melder sin ankomst. Normalt skjer dette i månedsskiftet oktober - november. Med andre ord 7 uker igjen. Noen av ukene vil jo også bli brukt til andre ting enn langturer - det vil si korte turer... Denne helgen måtte jeg bestemme meg for enten å ta en tur inn til Blåfjellenden lørdag/søndag, eller frem og tilbake på lørdagen, for så å ta søndagsturen sammen med broderen eller Bestyrerinnen. Været avgjorde valget. De ble meldt om store nedbørsmengder på fredagen. Det var årsaken til at en fredag-lørdagstur falt bort. Lørdag ble varslet med lite regn og noe sol. Det ble derfor en tur frem og tilbake på lørdagen. Det gode spørsmålet må ellers bli: hvorfor så få langturer. En god forklaring er selvsagt omkjøringen gjennom Gloppedalen. Det betyr nesten en time lengre transporttid, og en god del ekstra kilometer, for å komme opp i Hunnedalen. Eller kan det bare være alt regnet vi har hatt i sommer. Selv Stavanger Aftenblad har fortalt at sommeren 2017 har hatt mer regn enn på mange år - 65 år ble nevnt... Det er i hvert fall helt sikkert at jeg er blitt mindre og mindre glad i å starte i regnvær, for å gå våt et par timer eller deromkring. Det hjelper ikke med dyre klær. Enten blir jeg våt av regnet - og det er kalt - eller så blir jeg våt av svette. Det er i det minste varmt - til jeg stopper. Det kan jo også være at alderen endelig gjør en forskjell. I tidligere tider var det ikke så mange som ble så gammel som meg. Folk levde ikke ofte til de ble over 70. De gikk ikke i heia i alderdommen - som begynte mye tidliger i "gamle dager". Jeg går fortsatt turer i heia, og regner med å fortsette med det i noen år. Langturer - flere dager med over 6 timer på beina hver dag blir det muligens færre av fremover. Det kan jo også henge sammen med at jeg ikke finner det like interessant å gå i dårlig vær, etter 30-40 år. Nok om det. På lørdag ble det en langtur. Frem og tilbake til Blåfjellenden er en langtur. Det ble, neste sevfølgelig, regn på tilbaketuren. Ingen dag uten regn denne sommeren. Det ble likevel aldri "surt". Selv med regn i mot og litt vind, var det hyggelig å gå over heia mot Hunnedalen. Tungt, men hyggelig. Innover gikk i bra vær. Sol over høstlandskap. Bjørkene i lia ned mot veien var alt blitt brune. Det lå blader på bakken. På bare to uker hadde høsten gjort sitt inntog og jaget vekk mye av grønnfargen. Det var et fint syn å se blåfjellenden i høstfarger. Det var sauer på Blåfjellenden, forrige uke var det sanking og denne uka var det ettersanking. Snar vil det ikke være flere bjeller å høre, og først til neste år vil det igjen være sau å se. På hytta lå det to par fjellsko - uten såler. Det er mange som sverger til de "gode gamle" militærskoene. Sålen bør i så fall sjekkes om skoene ikke er i regelmessig bruk. Sålen går ut på dato... Og akkuratt nå ligger det altså to par sko uten såler. Noen må ha hatt problem med å komme videre. For egen del var det helt greit å ta fatt på bakken opp og veien hjem. Det ble en fin langtur på lørdagen. Les hele artikkelen

Vi drar til Tafjordfjella, sa en kollega av meg. Jeg ble velvillig med, uten å helt vite hva jeg gikk til. Det viste seg å bli kjærlighet ved første blikk, tross dårlig vær og fire 1900+ moh. topper som aldri ble besteget, slik den opprinnelige planen var. Fra Tunga til Pyttbua var været dårlig, med både regn og mye vind. Dagen etter var det i det minste opphold nok til å få tatt et par bilder, før regnet igjen meldte sin ankomst. Her har vi så vidt startet på turen fra Pyttbua til Veltdalshytta. Vel fremme ved Veltdalshytta dumpet vi sekkene, før vi tok turen innom den artig lille Fieldfarehytta, som er en tro kopi av Kompani Linges krigskvarter. Her bodde det tre sabotører i perioden 1944-1945. Grunnet tåke droppet vi å gå Karitinden, Høgstolen og Puttegga, men tok turen tilbake til Pyttbua via Karihøa i stedet. Litt fisking ble det også tid til, og tre små ørret havnet på kroken. Den ene ble en del av et bedre Real turmat-måltid med laks og ørret. Tåka ligger lavt på dag tre, men selv tåke har sin sjarm. Tidlig oppe var jeg også til en forandring Heldigvis letter tåka og vi setter kursen mot toppen Høgtunga, mens vi ser oss tilbake på Pyttbua, hvor jeg tror vi satte Tafjordrekord i Yatzy, med hele åtte Yatzy i en og samme runde med tre spillere. Det er noe magisk med terningene på Pyttbua. Høgtunga er som alle andre topper i området fortsatt surret godt inn i tåke og vi legger derfor kurset om til Vakkerstøylen. Med et slikt navn må det jo være pent, og det viser seg at navnet absolutt ikke er noen tilfeldighet. Både hytta og området er rett og slett vakkert. Turen ned mot Vakkerstøylen byr på bratt terreng, noe min gode kollega får kjenne litt på. Av og til lurer jeg på om han på trass sender steiner rullende ned mot meg der jeg står og tar bilder. For å komme oss over vannet til Vakkerstøylen måtte vi ro ca. 500 meter x 3, slik at det fortsatt lå en båt på hver side av vannet når vi gikk i land på Vakkerstøylen. Men hva gjør vel 1500 meter roing når utsikten underveis ser slik ut.

Da har jeg fått mitt Helsport Mil1 telt. Veier 1,45 kg for bare teltet uten plugger (oppgitt til 980gr), med alt inkl veier det 2.2 kg. Ser veldig bra ut, gode solide løsninger, laget slik at vinden ikke får noe særlig tak, spesielt når begge fortelt er påsatt. Får du lagt ned liggeunderlaget får dette plass. Litt kult med sorte plugger og stenger, men kanskje litt upraktisk. Lavt under taket med sine 85 cm men det var kjent på forhånd. Har lagt det i bløt og tørket det, satt på snorer på pluggene, gorillatape på repstang. Neste er silikon på stenger og glidelåser, før det blir en felttest. Legger ved link, på det eneste jeg har funnet om det på youtube.

Bra at en del har dratt hjem. Ble såpass mange deltagere, at hver enkelt fikk litt lite tid på TV-en. Stian overlevde 7-8 dager på blåbær, før han dro?! I så fall. All creds til han. Krever litt viljestyrke det. Ikke for å henge noen ut. Men å prate om at folk blir å gi opp på julaften, klage på at det ble for enkelt, på grunn av at de hadde tarp og kniv. For så å ligge på stranden og sulte, uten å prøve en gang... Måtte le litt av hele situasjonen til deltageren.😂 Maren og Bekkis er flott på TV! De koser seg skikkelig i skogen og er helt klart sterke deltagere. Men har også en knapp på Jens. Har fulgt han litt tidligere. Han er godt vandt til å være alene over lengre perioder. Hvis noe knekker han, er det lengselen til hundene. 🙂

Hjemmelagede snøplugger i titan, laget av en sykkelramme! Flott gjenbruk😀

Tur til Ryten og Offersøykammen i dag. Mitt første besøk i Lofoten. Veldig spesielt her, vakker natur!

Ja rimelig umulig og direkte sammenligne så forskjellige telt. Når det er sagt så ser jeg at de høye terningkastene går til produsenter mange her er fornøyde med, MSR, Expeed, Hilleberg, Helsport og Fjellreven.

Ja, det holdt egentlig å lese første linja ... NOAH har anmeldt, de er ganske flittige på det området (uten å legge opp til noen større diskusjon om det så er jeg ingen stor tilhenger av NOAH). Det forbauser meg jo ikke at NOAH har levert en anmeldelse av "selve avlivingsmetoden" Vi får jo bare se om de kommer noen vei med det, jeg har mine tvil.

Hva!? Underbukse!? Jeg bruker G-strengen jeg, mye lettere, også kan den brukes som snare til å fange småvilt

Kunne ikke ramlet meg inn å ha bamsen oppå exped.... en av grunnene til å ha oppblåsbart er jo pga komforten. Og den forsvinner jo glatt når du legger bamsen oppå ja.

Et par bilder fra Lakadalen, det med mest gråvær er innover Lakadalen på vei mot Hansbu og det med litt blå himmel er samme sted, men motsatt retning mot Sandhaug... Skaret du ser på bildet med blå himmel er Rogdobrekko og bak der går Vestre Lakadal mot Sandhaug... har du syklet eller skubbet sykkelen opp til Rogdobrekko fra Sandhaug blir du belønnet med noen kilometer med tilnærmet flatt terreng i Lakadalen før veien blir røffere og terrenget stiger mot Lakadalsstrupen...

Bruker denne fra Biltema. Men husk at du ikke må søle, blir fryktelig glatt hvis du søler.

Var det ikke Synmat det var snakk om å bruke uten skum under her? Jeg har mammut light pump mat og den kan vel til en viss grad sammenlignes med Synmat, selv om det ser ut som Synmaten er hakket varmere enn Mammuten. Frøs med den + Bergans Senja Zero med temp rundt 0 til -2 første natt. Lånte et bamseunderlag den andre natta og sov varmt og godt. Jeg synes det virker å være forskjell med downmat + bamseunderlag enn bare downmat rett på bakken også, men dette er det jo bare å teste ut selv og finne ut om underlaget kan bli igjen hjemme eller ei.

Det er vel en sannhet i tråd med Trompetens uttalelser? 🤔😄 De oppblåsbare liggeunderlaga jeg bruker aktivt skal isolere mye bedre en f.eks. Bamse Extreme. Exped Downmat 9 har en oppgitt komfort temp på -38°C og Thermarest NeoAif XTherm har en oppgirt komfort temp på rundt -22°C mener jeg å huske.

Ser RE har skrevet mye rart her (i lange artikkler), men det er vel i samme "dur" som tidligere, så jeg gidder ikke engang å lese det. Har annet å gjøre. Har skrevet det jeg mener om denne saken.

Nei. Dette skal søkes om til kommunen, uavhengig av om det er løyve frå grunneigar eller ei. Ring kommunen og spør. NB: Byggeforbod på 100 m gjeld berre til sjø. Aktsomhetsplikt gjeld til vassdrag også. Kommunen kan setje lokale byggjegrenser til vassdrag i forskrift eller kommuneplan.

"Problemet" med våt sovepose fordi man kommer borti teltduken er nok overdrevet. Jeg er relativt lang og har aldri sett på det som noe stort problem i alle fall. Tipper dette kan være ett tema om man skal være på vintertur i 2-3 uker og lengre, da man ikke kan fyre i skikkelig i teltet pga rasjonering av drivstoff. Å dra en plastpose utenpå soveposen er i alle fall å be om trøbbel.

Hmmmmm.. dobbel utfordring! Da må jeg nesten finne en dag, og noe å fortelle, og evnen til å fortelle det! 🤤🤣

21. desember her Lurte litt på 24, men skal ikke være så ambisiøs! Utfordrer @Elisabethsk, @Walle, @borgern, @Miamaria, @Terka, @esw, @whistler, @svingen, @MagneJ

Jeg elsker min tykke dunjakke og bruker den ofte, ikke bare på tur. Nå er jeg en skikkelig frysepinn også da...men dunjakka holder meg varm uansett hvor kaldt det er. Og jeg syns aldri den blir for varm så lenge jeg sitter stille. Og hvor mye lettere er det ikke å slenge på seg en dunjakke kontra det å ta av og på seg ørten plagg, og "Huff nei det ble litt for varmt, ok av med skalljakka og av med fleecen, på med skalljakka igjen, uææh kaldt igjen!" Hehe...bare mine betraktninger da...

Mange bruker også en dunvest hvis det ikke er altfor kaldt og kan ikke få fullrost det. Hvis man skal raste og det er litt kjølig er en dunvest gull å ta på seg. Har man gått med sekk er man gjerne litt klam på ryggen. Da vil en dunvest hindre at du kjøles ned så fort som ellers. En lett dunvest lar seg også enkelt stappe ned i en litt stor lomme så den er lett tilgjengelig ved behov. Armene er mye mer bevegelige enn når man bruker en hel jakke. Likeså tåler man lettere å bli litt kald på armer og hender når resten av overkroppen er varm. Jeg synes personlig at noe av det beste med dunvest er at når du tar den av deg for å begynne å gå, så blir overgangen fra varm til kald mye snillere fram til du har gått deg varm igjen. Har du sittet med ei dunjakke utenpå litt fuktige klær så kan det føles skikkelig guffent når du tar den av og begynner å gå.

Hadde en fin tur i Fyresdal denne helgen som du kan lese om på bloggen! Høsten har kommet, fine farger og fin fisk!

Personlig liker jeg at den er litt lang og dekker rumpa. Kjekk å hive på seg men under de aller fleste forhold opplever jeg at man holder seg varm men nettig - tynn ull - mellomlag og skall. En dunjakke er kanskje mest et "komfortplagg" som man strengt tatt klarer seg uten men som gjør det stillesittende livet noe lunere / triveligere. Den er dessuten genial som pute - ganske herlig å vrenge den av seg og legge hodet nedpå. Synes egentlig den er mer komfortabel enn puta i senga hjemme men det KAN ha noe med situasjonen å gjøre

Det beror på... Jag har bara en dunjacka. Det var bergans tunnaste på den tiden jag köpte den. Dom har ännu tunnare idag. Jackan fungerar så länge man sitter still, t.ex. utanför tältet (inne i tältet där det inte blåser blir den för varm). Skall man ha den på när man går måste det vara -15 eller kallare, annars brinner man upp. Expeditionsjackor typ den som Memento mori visade här ovan är så gott som oanvändbara här i skandinavien. Uppe i nordnorges inland, eller i köldhål i Hedmark där det kan ramla ned under -20 kan den fungera, men inte annars. Alltså: Dun - bra för t.ex vinterfiske, hänga utanför för tältet på höst/vinter (minusgrader), sådana saker. Eventuellt som rastplagg på vintern. Att ha tunnt under och en tjock dunjacka när man går fungerar inte, då kan man liksom inte reglera isoleringen. Också: Tänk på huvvet! Mycket av kroppsvärmen går ut genom huvvet, så se till att ha bra huvudplagg! Mycket mer effektivt med en bra mössa och tunnare jacka än bara en tjock jacka.

Ja takk, begge deler. Under aktivitet bruker jeg lag på lag, fra ett lag til tre lag, avhengig av aktivitetsnivå. Ved pauser/inaktivitet bruker jeg ved behov en tynnere dunjakke/primaloft-jakke eller en tykk dunjakke ytterst, avhengig av vær og temperatur. I leir på vinterstid så byttes ofte skalljakka ut med den tykke dunjakke, ved mindee pauser på tur så brukes den/annen utenpå skalljakken som lag på lag.

Har samme som Memento, kjøpte den for ca rundt 3500,- på salg hos Xxl om jeg ikke husker helt feil. En meget god jakke med mange bra funksjoner som varmer godt. Min har dog blitt ca åtte år gammel og meget mye brukt, så fargen er ikke like rød lenger som Memento sin. Jeg er en rar en, så pleier å dra på turer når det er -20 og nedover, så jakken er som oftest med på både dagsturer, hytteturer og overnattinger i telt. Dunjakken kan til dels komprimeres i pakkposer som følger med jakka, så pleier ikke å ta stort mere plass en en typisk komprimert sommersovepose. Veide jakka nå, og den ligger på 1450g. Som også tidligere nevnt, så pleier man å ha jakken utenpå det vindtette plagget, så det er lurt å kjøpe et par størrelser større enn man ellers pleier å bruke. Jeg er størrelse medium og bruker dunjakke størrelse XL. +1 for at dunjakker og for det meste alt turutstyr er overpriset.

"Standardturen" etter jobb i dag, trodde jeg skulle rekke den uten regn - men litt over halvveis (på Olsokfjellet) ble det tydelig at nedbøren ville ta meg igjen - så da jeg tok "standardbildet" fra Holefjellet var jeg allerede ganske våt: Men når man går der våt av regn (og svette), i t-skjorte og shorts, og ikke fryser det minste grann - da tenker jeg at det fortsatt er rester av sommer her

Det er så mye å velge mellom , og jeg synes ikke de er så dyre. Jeg har selv hatt to Icom radioer , og det er gode radioer . Jeg har vært veldig fornøyd med dem. Det er viktig med ei god antenne som kan gi deg rekkevidden du trenger. Hvis den kommer med en liten stubb av ei antenne som standard , så spør hva set koster ekstra med ei " skogsantenne " som er noe lengre og gir bedre dekning.

Hei, En skikkelig god dunjakke er utrolig behagelig å ha med seg på tur på vinteren. Det være seg en dagstur også. Rett og slett for at det er mindre å dra på, man kan enkelt hive på seg jakka utenfor skall jakken ved en kort rast. Helt klart å anbefale. Fikk overtalt fruen i huset til å investere i dette for en del år siden, og hun skjønte plutselig hva jeg mente. Nå trenger det ikke nødvendigvis og være veldig dyr dunjakke for å være en bra dunjakke. Det er mye på outlet og div super tilbud ute til enhver tid. Og det er mange gode, pent brukte dunjakker til salgs også. Se etter jakker hvor mye data er oppgitt om jakken, dunsspenst, etisk dun etc etc. Det finnes dessverre en del "pop" produkter som primært er laget for de som skal vise naboen at man er masse på "tur" og har fænsy "friluftsklær". Har selv noen produkter fra slike produsenter gjennom profilklær mottatt gjennom jobber. Skuffende, spesielt med tanke på pris.

Min erfaring er at en tykk dunjakke stort sett er for varm, men uvurdelig når det blir skikkelig kaldt. Jeg har en gammel, god dunjakke som jeg bruker på turer der jeg forventer kaldere enn -15.

Bergarten er hovedsakelig en gneiss, die grønn-blå mineralene er kyanit (også kalt disthen) og påpeker på høytrykk-metamorfose. Jeg selv fant mye disthen en gang for tusen år siden i Skibotn/Troms, i nærheten av typiske ledsagende mineraler som granat, muskovitt osv. Disthen har egenskapen at Mohs-hardheten avhenger av ritseretningen (5,5 i c-/lengderetning og 7 på tvers) - nomen est omen her. Mere kann du finne her: https://www.mindat.org/min-2303.html Hvis du sjekker „Localities for kyanite“ helt nederst på siden finner du flere referanser til Troms. Hilsen, Philipp

Ulike strategier for å takle kulde/vind. Her har jeg med to hunder på tur. Begge er på bildet.

Gabby og jeg tok en helgetur på Kløsa i Østfold med kano. Vi padlet ut til en bitteliten øy og hadde den helt for oss selv. Det var kun en fin flat teltplass der, les kuppeltelt vennlig men det var helt perfekt for oss. Været var fint, noen få regndråper og lite vind. Det var noe trafikk på Kløsa av motorbåter og kanoer så det blir ikke noe "favorittsted" for mitt vedkommende men var absolutt verd en helg der. Stedet er veldig lett tilgjengelig, man kjører til en parkeringsplass rett ved vannet så det er såre enkelt å sette ut kanoen der.

For meg blir det feil å sammenligne så mange forskjellige telttyper, et VE25 ekspedisjonstelt mot superlight-telt. Jeg synes de enten skulle ha testet helårstelt mot helårstelt og superlight-telt mot andre telt i samme segment. Så testen får en tommel ned fra meg, men jeg er såpass storsinnet at jeg gratulerer Helsport-mafiaen med seieren 😉

Den fungerte utrolig bra, kokte kaffe og stekte pannekaker uten problemer. Vel nesten, litt høy effekt om man ikke passa på pannekaka. Brenner opp kvist fort, så man må ha litt kvist klart. Kjekt å bruke tjukkere pinner etter at det har blitt fyr. Har en bit av et ventilasjonsrør som passer perfekt rundt sylinderen. Må prøve å redusere effekten med den neste gang.

Byfjellene i Bergen.

Vi bor i leilighet. Uten garasje og med bare 5 m2 utebod må man være kreativ når man skal lagre utstyr til alle sesonger, verktøy pluss en fryser. I sommer tok vi oss sammen og kastet penger etter problemet. Ut med alt, et solid hengerlass på dynga, hvitmaling av vegger og hyller slik at det blir lyst og trivelig, nye plassbygde hyller og innkjøp av oppheng til ski og sykkel. Skiopphenget kosta flesk - i tillegg til at vi måtte investere i skistropper for en formue, men overgangen fra et mikadoh*lvete innerst i kråa til at vi nå må flytte på maksimalt tre par ski var verdt hver ei krone. To sykler i høyden tar mindre plass enn to i bredd. Med talje, snor og godt humør fikk jammen pulken også plass oppunder taket. Ei lita frostvakt skal sørge for luftsirkulasjon slik at vi nå kan tørre å lagre telt der ute også.

Ja å ekstra tullerusk blir det når vi mennesker skal utfolde våre følelser gjennom ville dyr! Kommentarfelt i media og facebook er jo gode eksempler på hvor forskrudd samfunnet vært er iferd med å bli! Det er dessverre alt for mange dyr som må lide pga mennerskers handlinger og interesse for ville dyr.

Enig. Døde svaner lider ikke og han er dessverre ikke første dyret som avlives pga menneskers handlinger. Trist Mange ganger har jeg ønsket at dyrevett bør inngå i pensum på barneskolen.

Grunnen til at nettopp havnesjefen er såpass aggressiv er for at den har blitt plaget, kastet stein på osv av unger og lokalbefolkning. Noe som gjør den ekstra galen når den skal passe på ungene sine. Denne saken er vel det beste eksempelet på hvordan media vrir på ting og tang for å lage click bait! Å i min bok, er det helt riktig avgjørelse at de tok livet av svanen!

Det er forskjell på om dyr/fugler utviser "normal" adferd" eller om de har en adferd langt utenfor normalen. Spesielt blir jo dette problematisk i områder nær mennesker. På meg virker det som denne havnesjefen definitivt har hatt en avvikende adferd og var mer en normalt aggressiv. Hvorvidt dette skyldes det ene eller det andre spiller liten rolle slik jeg ser det, altså vi må ikke bli helt paniske og legge alle våre menneskelige følelser over i dyra. På meg virker det som en helt logisk og riktig avgjørelse å ta livet av denne svanen. Det er selvfølgelig leit at det noen ganger blir slik men det er helt uunngåelig i noen tilfeller og heldigvis skjer det jo ikke så ofte.

Tja... er det usivlisert å jakte, eller er det fordi det er svane? Hva med "bambi" ?

Høh. Bruker underbuksa jeg..