Vinnerliste

Når jeg leser enkelte som komenterer her så kom jeg på ett treffende ordtak:

Siste helgen før første skoledag tok jeg med Eva (6 år) på tur i Romeriksåsen, Vi har 8-10 turer i Nordmarka og langs fjorden bak oss og ville prøve et nytt område - og en ny turform. Så vi leide kano via Finn.no og la i vei fredag kl 1500. Vi valgte Storøyungen etter tips fra venner, man kan kjøre helt frem og det er et passe stort vann for en kanotur. Det var mye folk der den helgen - men de var stort sett på veisiden mens vi var for oss selv på en fantastisk odde med bålplass, grei teltplass og masse blåbær. Merkelig lite døde trær i skogen rundt om, vi måtte lete nærmere en time før vi fant passe bålved. Fordelen med kombinasjonen kano og kjøre helt til vannet er a man kan ta med seg ALT - inkludert en stor presenning og masse tau og ekstra teltstenger. Og bra var det for det BØTTET ned natt til lørdag. Nå har jeg definitivt bestemt med for en gjør-det-selv-tarp som vinterprosjekt! × Du har limt inn tekst med formatering. Fjern formatering Vi ble på samme stedet til søndag, Evas første to-netters tur og MYYYE viktigere: Evas første ørret. Den smakte helt tipp topp med smør, salt og pepper. Neste tur er allerede om to uker, denne gangen til fots i Nordmarka.

Har de siste årene vært mye i skog og mark. Elsker det livet! Problemet er at jeg er veldig mørkredd. 34 år gammel, 100 kilo og et par tattoveringer er ingen hindring i å være redd. Så - jeg kunne godt tenkt meg å være med i et slik program, men jeg vet at det mentale nok hadde tatt meg nokså kjapt. Når jeg blir redd så går det ut over rasjonell tenking. For eksempel å konsentrere seg om alt fra å gjøre opp bål til å sette opp tarp. Men jeg føler meg ikke som en grønnskolling.

Ut fra det jeg har sett fra lignende konsepter så er gjerne ikke mat og ly det som blir hovedproblemet. Faktisk så er det mange drevne folk som kaster inn håndkledet rett og slett fordi de ikke takler ensomheten og går litt på veggen. Jeg har sett drevne folk som har både mat, skikkelig ly, varme/ild og som driver mye bushcraft prosjekter osv. Selv disse sliter etter endel uker/måneder i ensomhet. Det er klart at noen idioter er håndplukket til å feile tidlig men om man ser bort fra dem da Så det er ofte det psykiske som spiller størst rolle her, og det sier mange deltagere selv etter at de blir intervjuet. De sier ofte at de faktisk at den mentale delen med å være ensom, ikke ha noen å prate med, savne familie og barn osv osv. var det mest overraskende, men at de ofte var forberedt på alt det andre.

Ikke i dag, men i går. Fri dagens gjøremål for guttungen, kona og meg selv. Spontantur til Hvaler (Østfold) for å kjenne på sjølufta. Hadde med fiskestang og primus. En litt kranglete rygg de siste dager gjorde at jeg hadde mer enn nok med å holde meg oppreist, så fiskerensing ble guttungens oppgave. Her er resultatet av 20 kast fordelt på 2 fiskere. Det ble 3 på guttungen og 2 på meg, som etter et besøk i steikepanna ble delt på 3 turdeltakere. Slett ikke værst på en tirsdag formiddag.

Å spise sopp man ikke er helt sikker på hva er, er kanskje ikke så smart?

Jeg reagerer på at du ser ned på de pga manglende kunnskap i følge deg. Alle må begynne et sted og man skal ikke se ned på de som begynner, eller som tør å utfordre seg selv. Man skal heller gi de kudos for faktisk å tørre. Jeg synes det står respekt i at de tør. Jeg antar du føler du sitter med mye mer kunnskap enn de som er med på programmet. Men husk at du også engang i tiden var ung og uerfaren og full av pågangsmot. Dette pågangsmotet må ikke rakkes ned på, men bygges opp, så unge får lyst til å forsette å utfordre seg selv og å lære. Også enig i at dette går vel så mye på psyken som kunnskap.

Da er en veldig fin tur gjennomført med følgende etapper: Dag 1: Bil Oslo - Fagerheim. Går deretter fra Fagerheim fjellstue, forbi Krækkjahytta og videre i retning Kjeldebu. Vi slo leir ved Halnetjørna. Dag 2: Halnetjørna til Kjeldebu, hvor vi satte opp teltet 200 meter øst for hytta. Dag 3: Kjeldebu i retning Liseth. Vi satte opp teltet på en "haug" før vi passerte Grønenuten. Dag 4: videre til Liseth. Vi tok buss opp til Dyranut og overnattet på Dyranut fjellstove. Dag 5: buss fra Dyranut til Haugastøl, tog fra Haugastøl til Finse, hvor vi startet å gå ved 13-tiden i retning Krækkja. Vi satte opp telte ved et vann med et lite fossefall under Søre Midnuten. Elva som danner dette vassfaret heter Jøkleelva lengre opp. og antar den har samme navn der hvor vi teltet. Dag 6: via Krækkjehytta og tilbake til Fagerheim fjellstue. Samme kveld var vi tilbake i Oslo.

Packed weight til Hilleberg er absoulutt rubbel og bit som følger med (kanskje også inkludert vekten av instruksjonslappen). Så du vil ikke oppleve at det er noe som er utelatt i vekten som er oppgitt. Rep-sett er et stangledd og en hylse, dette har en egen lomme i stangposen og inkludert i totalvekten. Oh yes, den buede GT døra er en vinner! Jeg reiser meg opp og ut, eller trør inn og bøyer meg inn i mitt Keron 3GT. Med et trappetrinn i kuldegropa går du rett ut/inn av teltet som en prest. Nammatj finnes også i 2GT, da sparer du 300g kontra 3GT. Bredden i 2GT er 130cm i størsteparten av lengden før det skrår litt, det bør være nok plass til 2 på vinteren også. Siden alle stengene til Nammatj er like lange (i motsetning til mange andre tunnelltelt), er høyden lik i store deler av teltet, dette gir god romfølelse. Veggene i teltet er temmelig rette mellom stengene, det gir full utnyttelse av bredden der teltet ikke skrår. Like stenger gjør teltet raskere og enklere å sette opp. Høyden i forteltet er høyere enn i innerteltet bort til stanga ved døra, Svalbard f.eks er lavere. Dillemmaet ditt er egentlig at du også skal bære teltet på vinterstid. Da kommer vekt og pakkvolum inn som et veldig viktig moment. På den annen side så tenger du heller ikke alltid å ha plass til pulken i forteltet.. Nammatj GT trenger 22 plugger, jeg kan ikke skjønne annet enn at rett antall skal være 18. Keron 3GT har 22, og har en stang mer, det er 2 plugger ved stangendene og 2 til bardunene. 18 Hilleberg plugger i pose veier 254g og 22 veier 310g. På vinteren trekker du dette fra totalvekten. MEN, skal du erstatte disse med snøplugger veier kanskje disse ca 50g pr stk. 18stk blir da 900g, 22 blir 1100g, 26 blir 1300g (pro) og 32 (extreme) blir 1600g. Da blir plutselig antall plugger et vesentlig moment for totalvekten du må bære med deg. Ja, du kan bruke ski og staver, men da er du lenket fast i teltet når dette er oppe. Bæring gjør at du kanskje må ofre "et hav av plass". Da er Nammatj 2GT det du kommer best fra det med tanke på vekt og pakkvolum, og på tur alene burde det være nok plass. Jeg synes mitt Keron 3GT har for stort pakkvolum til å bære alene, dette vil du også oppleve med de andre teltene du har på blokka di, mer duk tar rett og slett mer plass. Mengden plass, hvor fjellstøtt det står og løsningene på Keron 3GT er fenomenale, men det er rett og slett "mye telt" i enkelte sammenhenger. Jeg har også Tarra, vektbesparelsen er kun 0.6kg mot Keron 3GT, men det tar mye mindre volum, har 18 plugger og er et kuppeltelt med innvendig plass som et tunnelltelt med rette endevegger. Det er plass til 2 i det på vintertur. Legger da sekkene i ene enden og lager grop og kokkelerer i andre. Forteltene er små og forsåvidt lave, men da er det ikke mer stæsh spredd utover enn det som er strengt tatt nødvendig Ps. last ned pitching instruktion til Nammatj, på s20 er det en bilde av en kuldegrop der underlaget til teltet av perfekt"igloo snø" med oppbevaringshyller ☺

Rast 1520 MOH bak noen store steiner, på stien opp til Rasletind 2105. Utsikt mot surtingssue

@tiur du sier grønnskolling som om det skulle vært et skjellsord. Måten du fremlegger det på virker utrolig nedlatende. Kan være jeg ikke helt skjønner din måte å kommunisere på 🤔 Og jeg ser ingen ting galt i å skryte av å ha sett isbjørn. Han der har sett og opplevd mye i sitt ikke for lange liv enda. Jeg digger han. Digger at unge mennesker utfordrer seg selv og tør å gå langt utenfor enhver komfortsone og gripe de sjanser en får. Og friluftsliv er mer enn å sitte og duppe ved et tjern med kaffekjelen sin

Her var det mange fine innlegg og blogger Her skal jeg absolutt ta turen innom oftere og lese alle de fine turbeskrivelsene. Vi er en familie på fire, med to barn på 7 og 3 år. Vi er glad i å være på tur. I sommer padlet vi Nordmarka på langs. Det var en tur vi vil huske for resten av livet. Turen krevde sin innsats av både barn og voksne, men mest av alt opplevde vi samhold og glede over være ute i den flotte naturen. Barn er absolutt ingen begrensning for friluftslivet, de gjør det bare enda mer spennende og innholdsrikt. Om noen har lyst å lese om turen må dere gjerne ta en tur innom bloggen vår: http://markablogg.blogspot.no/2017/08/kanotur-med-barn-nordmarka-pa-langs.html Følg oss på facebook her: https://www.facebook.com/markaglede/ Følg oss på Instagram her: https://www.instagram.com/markaglede/

Alle Helsport Patagonia blir levert med kuldegrop som standard.

Ingen Hilleberg? 😮 Da er det bare å kjøpe! Husk, enten er du med oss eller så er du mot oss 😂

Fra min gode venn finn: the North Face men's Himalayan parka i str XXL. Ca 30% av ny pris. Bompibom jakke til å ha utenpå Goretex jakka. Blir bra på Hardangervidda i januar og februar. Link

På Helsport patagonia heller døra i innerteltet "feil" vei. Trolig for at kondens/rim ikke skal dryppe inn i innerteltet. Eneste teltet jeg har sett med den løsningen. På Finse i januar føler jeg meg trygg i det. Dobble stenger og pulkpose er standard. Men er vel et meget bra vintertelt.

Godt poeng, jeg tenkte ikke så langt. Men det var greit å ha litt vedhogst som oppgave på lørdag, fisket var kun spennende i ca 15 minutter om gangen. Jeg lærer Eva litt grunnleggende regler- vi tar aldri bålved rett ved leirplassen, vi tar alltid døde trær og vi legger igjen en pen stabel til neste bruker hvis vi kan. Nå er det stablet nok til en flott bål, ferdig kløyvd, på den ene benken.

Ser ikke for meg at et TV-show med sære gamle gubber, som kan alt, ville dratt mange seere. Mye gøyere med unge mennesker som må prøve og feile og samtidig gjør det med et glimt i øye 😀 Synd det har blitt forskjellsbehandling da. Hvordan ble plassene fordelt?

Jeg er litt usikker på om du helt har skjønt konseptet her. For det første; om ikke alle så er i hvert fall en del av deltagerne håndplukket av programmet, de har neppe søkt selv. Jeg tviler på at produksjonsteamet ønsker 10 deltagere som virkelig kan overlevelse. Da vil programmet aldri ta slutt. For det andre; skal deltagerne være alene, så må de også filme selv. Da avgjøres kvaliteten på serien ut fra deltagernes evner. Jeg tror også at vi kommer nærmere inn på de enkelte, mindre skuespill, mindre påtatt seriøsitet. Fire-fem dager uten mat og sminke gjøre noe med en hver. Og så sparer de kostnader til produksjon. Alternativt blir 10 små Bear Gylls look-a-like. Personlig syns jeg det er synd at ikke alle har like forutsetninger. Ta Jostein og Stian. Den ene sitter midt på en strand, den andre i en vik med en elv som renner ut. Hva er sannsynligheten for at Stian ryker først?

Han har sikkert misforstått. Bruker munnen neste gang.

Ofte bra "bett" i regnvær, så selv jeg fisker da. Ellers er det ikke så nøye, om jeg gjøer noe som helst. Noe jeg gjør lite av, er å sove, er for opptatt av nuet, naturen og løse "verdensproblemene". Har jeg oppsatt leier, nyder jeg stillheten og naturen, så lenge det ikke er fare for at teltet blåser et vist sted. Har hendt jeg har hatt med meg noen enkle oppgaver på rolige kanoturer, som bl.a. forming av knivskaft, kun med kniv. Radio i div. størrelser (avhengig av tur) har jeg med, tilfelle det er dekkning. Da er værmeldig viktigst, dernest nyheter og kanskje musikk program. Men stillhet er en fryd, så den blir minimalt brukt. Mobil er avslått, hvis den i det hele tatt er med på turen.

Sleit meg opp på Sletteggen, Bergen i dag. Var tungt som f å gå opp i varmen med 17+kg sekk og ein kropp som ikkje speler på lag. Brukte nesten 2 timer opp. Starta nede ved vatnet. Fekk selskap av to hyggelege karar som topplanda nett når eg kom opp. Konge forhold, berre å pakke ut og komme seg i lufta. Kjekt med ein 2 timers flytur etter nesten ein månad meg pissvær. Klarte sjølvsagt å gløyme kameraet igjen heime så det vart berre potetmobil bilete, og ingen frå turen ned.

Mener å huske at på Svalbard 5 drypper smeltet rim/kondens inn i innerteltet fra skjøten mellom tunneldelen og kuppeldelen av ytterteltet. Det er der man sitter. Ikke noe stort problem men greit å ha med en mikrofiberklut.

Dette er jo en gylden regel om det er Ørret,Laks,Abbor,Gjedde osv. Folk flest tenker jo ikke på at det er ofte den store fisken som er hunnfisk. Det er jo de som gyter og fører livet videre. Fisken vil jo dø ut om man skal dra opp de største individene. Om vi prater om Abbor så er det ikke alle som har fått eller sett en Abbor på over 1kg. Om det er mye byttefisk i vannet vokser ofte Abboren seg stor. Om ikke så må Abboren knekke koden ved å kannibalisere seg. Dette gjelder jo andre fiske arter også ,) men det er ikke all fisk som klarer og knekke koden. Da får du vann med tusenvis av små fisk. Noen som gjør det kjedelig og fiske. Poenget mitt er jo det om man da får en større fisk. Så bør disse sette ut igjen med tanke på reprodusering. Stor fisk er jo som regel gammel å inneholder ofte mye kvikksølv. En ekte sportsfisker setter ut alle de store individene 🙂 I Sverige er de utrolig flinke til dette. Må si de ligger langt langt foran oss

Det røde festet er for å feste glidlåsen ved vind. I manualen står det at tverrstangen skal være over de to langsgående, men i instruksjonsvideoen til Hilleberg på youtube mener jeg han monterer tverrstangen under. Jeg har prøvd begge måter, men liker best å tre stengene slik som manualen sier.

Tucepi og Podgora. Den vanlige turen vi tar i "syden" går mot nord. Det er også mulig å gå mot sør - i syden.... Fra Markarska går det god sti - skogsvei, mot Tucepi og videre nedover langs kysten. Vi - Bestyrerinnen og min sønn og meg, har aldri gått videre fra Tucepi. Jeg har syklet mot Podgora, men ble stoppet av et fall som resulterte i grus-eksem på arm og albue. Med 14 dagers opphold i Markarska burde det være mulig å finne en dag for å utforske terrenget sør for Tucepi. Det kan ikke bare bli sol og sommer og sjø. Det bør også bli sol, sommer og tur... Søndagskvelden blåste det opp - skikkelig. Det blåste så badebukser og håndklær flagret fra balkongene. Kunne det passe med en lengre tur på mandagen. Morgenen kom med bare 25 grader. Ikke helt vindstille, men heller ikke så hatter og høy flagret. 25 grader og vind er behagelig - skikkelig sommer. Det måtte være mulig å komme et stykke nedover langs kysten på en slik dag. Vi hadde ikke helt planlagt utflukten. Vår datter med sin familie hadde vært på ferie et lite stykke syd for Podgora. Hvor langt det var til Podgora, for ikke å snakke om videre var vi ikke helt klar over. Det hadde vært kjekt å se stedet der barnebarn hadde feriert. Det fikk bli dagens mål. Var det for langt, eller fikk noen av oss problemer med sko eller føtter, så er det alltid mulig å ta en drosje tilbake. Og en drosje koster langt fra skjorta - ikke en gang skjortearmen - til nød skjorteknappene... Vi startet tidlig. Klokka var så vidt halv ni. Hjemme ønsker vi oss sol, her leter vi etter skyggen, men ikke fra starten. Da var temperatur til å leve med. Inn til havnene i Markarska og rundt til hotell Osijava om ligger helt i sydenden av havnen gikk raskt unna. Det kan være varmt her langs kaien - det fikk vi føle på tilbaketuren, men på morgenen var det bare vanlig sommer.... Stien tar opp mellom hotellet og kaien, og går til å begynne med i trapper. Her gjelder det egentlig bare å ta det med ro. Turen mellom Markarska og Tucepi går opp og ned - og opp og ned... Det er faktisk en seig bakke opp før det slakker litt av. I 30 grader og mer -som det ofte er - tar det på å gå fort. Vi kunne holde et greit tempo siden det fortsatt var tidlig på dagen, og mye skygge. Vi pleier å treffe en del folk her, men denne dagen var det få andre ute på tur. Selv syklistene manglet. Et stykke nedover mot Tucepi kom vi inn i et område hvor skogen hadde brent ned. Sorte svidde stammer og bartrær uten nåler. Skillet der det hadde brent og vanlig vegetasjon var ikke vanskelig å se. Halve trær var grønne og buskene hadde grønne blader. Det var et trist syn, men dessverre ganske vanlig her i Kroatia. Tucepi er en turistplass, med en lang strand. Det er ikke så mye folk på stranden her som i Markarska, men likevel nok. Veien videre mot Podgora går for det meste på strandpromenade. Et lite stykke går i terreng, og også her holder det til en del folk uten tekstil. Vi skulle til andre siden av byen. Det ble godt og varmt etter hvert, og en lang tur langs flate veien. Vi fant huset vi lette etter, tok bilder og snudde. Det ble noen pauser etter hvert, og en lang lunch i skyggen. Drosje tilbake ble overveid, men glemt etter hvert. Det var likevel kjekt å se havna i Makarska, og vite at det bare var vel en kilometer igjen, Colaen smakte ekstra godt da vi nådde hotellet. Nesten 20 kilometer, ikke mange høydemeter, men noen skikkelige bakker. Tid teller ikke på ferie.Les hele artikkelen

Strengt tatt har jeg ikke vært på tur med teltet enda, men jeg har prøveligget det med downmat 9 og sovepose. Det er tilstrekkelig liggelengde til meg som er 187 cm lang synes jeg, men nå bruker jeg å ligge på siden med litt knekk i knærne. Til sammenligning med Fjellheimen Xtrem som jeg hadde så har det lik liggelengde, men Nammatj er romsligere innvendig i innerteltet. Med like stangbuer skrår Nammatj brattere i fotenden enn Fjellheimen slik at en får mer høyde over en større del i innerteltet. Eneste bekymringen jeg har er om jeg skulle ha kjøpt GT i stedet, forteltet kan kanskje bli litt lite når dama er med, og kanskje et barn i tillegg. Samtidig blir det nok brukt som solotelt vinterstid og da har jeg nok plass, derfor valgte jeg uten GT for å spare 700 gram. Det har kun vært soloturer i sommer, så jeg har kun brukt enmannstelt 😊 Edit: nå får jeg sikkert så hatten passer fra Helsportmafiaen igjen😜

Det jeg lurer på er hvor mye disse folkene som så tydelig er uvant med lengre friluftsliv av denne typen leser seg opp på forhånd. Mye kunnskap og tips kan også finnes på YouTube. For eksempel bruk av tarp, fisking, spiselige planter m.m. På en slik ekspedisjon ville det etter min mening være lurt å sikre en god leirplass med ly, tørr ved under tak, og sjekke ut fiskemuligheter og andre ressurser så raskt som mulig etter ankomst. Det flotte været de er så heldige å ha ved ankomst varer ikke evig. Plustelig kommer vind, regn eller snø. Eller alt på en gang. Og det kan skje første natta. Den som ikke har kommet i orden da får et meget kort opphold. Men serien og konseptet er kjempebra. Så den danske serien og likte den godt. De norske deltakerne burde ha sett den før de dro, om de ikke var der samtidig.

Jeg tror også det er det mentale aspektet som er det tøffeste. Og selvfølgelig en kombinasjon med lite mat / ensidig kosthold. Den som er tøffest i hode vinner dette. Syntes forøvrig programmet virket lovende og jeg kommer garantert til å fortsette å følge med.

Takk for gode svar! Tok en dysenål og rensa i bånn av del 13 på bildet i linken. Det gjorde utslaget og nå fyra den tvert og går helt perfekt og blir med rett ut på tur! Takk for hjelpen! =) https://www.appliancefactoryparts.com/camping/coleman/m550b725.html

Viktig med veldig mye pumping. halvfull tank trenger kanskje 50 pump. Årsaken til dette er forvarmingssystemet som inkluderer "sugerøret" (plast greie) før ventilen. Dette har et lite hull som slipper ut luft fra tanken under forvarming slik at man fyrer med en luft/bensinblanding i starten. (full åpning) Etter ca 1 minutt så skal flammen være fin og blå, og man kan regulere ned. På et merkelig vis får vi etterhvert bare bensin, og ikke luft fra tanken. dsk

Min fastlege har alltid sagt at å ta tempen i øret, eller under armen kan gi en feilmargin på pluss/minus 1 grad. Og at det er det absolutt beste å ta den der bak. Uansett - likte serien, jeg. Sier aldri nei takk til program på tv som omhandler villmark. Samtidig så er det flott å få noe som ikke kun fokuserer på krangling mellom individer. Gud bedre jeg er lei sånt. Er jo selvsagt bare småtterier i forhold til originalserien "Alone", men kan vel ikke forvente noe annet her hjemme i lille Norge. Har hørt noen rykter rundt kontraktene som er skrevet for å kunne være med på den amerikanske versjonen, og noen av de punktene tror jeg nok ikke har gått igjennom rettsystemet her hjemme.

TS. Hvis du spør på vegne av en annen person, som selv ikke vet, bør hun nok holde seg hjemme. Eller bringe rikelig med mat og håpe på fisk. Det er ikke enkelt for noen å overleve selv en uke i norsk natur, uten medbrakt mat. Selv dyktige fiskere, kan gå dager uten napp.

I sommer fortsatte jeg videre på Massiv fra Finse, første dag på denne siden av Massiv gikk til Geitryggvatnet i ett ganske så grått vær, turen var likevel fin og jeg fikk meg en liten varm pause inne i Klemsbu der en gjeng med utlendinger som jobber på Finse 1222 skulle overnatte: Utsikt fra Sankt Pål ned mot Klemsbu og videre over mot Hardangerjøkulen. (Massiv) Dag 8: Finse - Geitryggvatnet Andre dag (eller niende alt ettersom) ble en våt, sur og kald tur til Iungsdalshytta, planen var ikke å gå dit, men det dårlige været og det faktum at jeg kom tidligere til mitt planlagte teltsted ved Austre Volavatnet gjorde at det ble en overnatting på hytte istedet: Mørke skyer over Iungsdalen. (Massiv) Dag 9: Geitryggvatnet - Iungsdalshytta

Vi bor i leilighet. Uten garasje og med bare 5 m2 utebod må man være kreativ når man skal lagre utstyr til alle sesonger, verktøy pluss en fryser. I sommer tok vi oss sammen og kastet penger etter problemet. Ut med alt, et solid hengerlass på dynga, hvitmaling av vegger og hyller slik at det blir lyst og trivelig, nye plassbygde hyller og innkjøp av oppheng til ski og sykkel. Skiopphenget kosta flesk - i tillegg til at vi måtte investere i skistropper for en formue, men overgangen fra et mikadoh*lvete innerst i kråa til at vi nå må flytte på maksimalt tre par ski var verdt hver ei krone. To sykler i høyden tar mindre plass enn to i bredd. Med talje, snor og godt humør fikk jammen pulken også plass oppunder taket. Ei lita frostvakt skal sørge for luftsirkulasjon slik at vi nå kan tørre å lagre telt der ute også.

Velkommen! Prøver å ha som tradisjon å fiske ørret på isen ved hytta til farmor og farfar om vinteren tillater det, med gulost på mark kroken. Har gjort det i vel over 20 år nå, med ett par mellomrom, blir fisk og like kjekt hver gang! Har ikke tenkt så langt frem enda, men takk for at du nå ga meg gnisten mot vinteren!

Det blir moro - men først høstjakt!

Enklere og billigere å kjøpe "originalen" Jeg ville heller komponert noe eget om jeg skulle laget egen rett. Bruk det du liker best og som gir en god sammensetning v næringsstoffer.

https://www.skittfiske.no/WebPages/Produkt/ProduktInfo.aspx?plid=259539 Skittfiske har detaljene 😃

Det ble nok ikke løftet opp, det ble sugd opp. Samme prinsipp som på en flyvinge. Ser du på hvordan et tunneltelt skal settes opp er det med den lave delen mot vinden. På en flyvinge er den høye delen mot vinden. Ser du arealet på en flyvinge på et stort fly er det utrolig at det letter. Riktig bardunering og pluggbruk er nok også viktig. 45 grader på pluggen gjør susen. Men en trist måte å lære dette på.

Våknet opp med utsikt over Gaustatoppen

Var på ein fjelltopp igår (Skruven), og gjekk då bortover ein egg, deriblant ein god del klyving. Stoppa opp to plassa for å ta panoramabilete, men greier ikkje å bestemme meg kva av bilda eg liker best. Nokon som kan komme med litt tilbakemeldinger på desse panoramabilda? Dette er tatt på Lisje Skruven, og du ser Skruven heilt til høgre i bilete. Skruven i Norangsdalen by Kim Sund, on Flickr Dette er tatt nedom Lisje Skruven, og du ser både Skruven og Lisje Skruven til høgre. Skruven i Norangsdalen by Kim Sund, on Flickr

Tatt med Samsung S8.

Når sommeren i Finnmark både er kort og kald, så er det kanskje like greit at stranda er bratt også... https://kart.finn.no/?lng=23.31546&lat=70.81094&zoom=16&mapType=normaphd&markers=23.31404,70.81112,r,Brukerdefinert

Kom tilbake til denne byen for to dager siden, Vancouver, en av Nord-Amerika's tettest befolkede byer.

Fra forrige ukes tur til Færøyene. Gásadalur

Vinteren på hell, ikke skiføre og ikke skoføre, men OK for en trugetur. Og siden truger er heller uvanlig her i området, så hadde jeg all plass for meg selv. Vinteren har vært så som så for oss som søkner til ytre distrikt på nord vestlandet,så her i forrige måned så kjøpte jeg meg et par truger - det skulle jeg ha gjort for mange år siden. Det var bare å spenne de på seg å labbe avgårde, tilsynelatende uten behov for noen tilvenning eller teknikk. Anbefales på det varmeste. Bildene er fra Ørskogfjellet og Høgsvora i bakgrunnen.

Pannekaker, som andre nevner, er fint som avveksling, passer veldig bra med bacon. Velg ekte røykt bacon, det holder lengre enn bacon med røyksmak. Har hatt pakker med slik bacon i sekken (ikke nedkjølt) i halvannen uke, stekte bare litt ekstra for å være sikker. Pannekakene kan også serveres med rørte blåbær som du enkelt kan lage med "litt" medbrakt sukker om du er på tur i bærsesong. Scones gir ferskt "brød". Scones melblanding som man bare tilsetter vann gir deg god brødmat selv langt ute i turen. Erfaringsmessig er det best å ta en "klatt" av deigen og presse denne ut til en flat pannekake i liten teflon stekepanne, har brukt en fra IKEA til 60 kr på flere turer selv. Vent til pannen har kjølt seg litt før du presser ut en ny, og vend flere ganger under steking. Bruk smør for en litt saftigere opplevelse, og bruk heller litt tid enn å svi yttersiden og få rå deig i midten. Til frokost spiser vi ofte havregrøt i porsjonsposer som vi lager i turkoppen på 3 dl. En god klatt med smør for de som liker det, en god dose sukker og kanel og diverse tørkede bær, rør godt om. På en god dag spiser jeg to slike til frokost. Holder ofte fram til lunsjtider. Toro suppe/gryterett poser + diverse utvalg av viltpølser (holder seg veldig godt selv uten kjøling) kuttet i terninger er en sikker vinner som fellesmiddag i min turgruppe, blir som oftest 2-5 slike på en 2 ukers tur. Fersk chili funker bra for de som vil ha litt "bit" i maten, pakk den godt og oppbevar i skygge/svalt sted så holder den også i mange dager. Fruktdrops er fint som supplement til vandring da det hever humøret, selv om det ikke nødvendigvis er noe næring av betydning. Godt humør gjør ofte at du kan dra noen ekstra kilometer før du stopper for dagen. Egg er datostemplet for romtemperatur i norge, så de holder "lenge" så lenge skallet er intakt. Husk salt! Som Prebb nevner så kan man bruke vanntette pakkposer til kjøleskap som man kan legge i en elv eller i en myr med litt torv på toppen, det er ikke nødvendig å grave. Hvis man ikke har rennende vann tilgjengelig så kan man pakke ting inn i et vått håndkle el. da vil solen fordampe vannet som tar med seg varme innenfra og "kjøler" det man har pakket inn. Dette er ikke veldig effektivt, men det man pakker inn får lavere temperatur enn omgivelsene i det minste. Det var det jeg kom på i farten. P.S Våre turer er som oftest alltid 2 uker sammenhengende, i år skal vi prøve på 3.

Etter å ha brukt mesteparten av mitt yrkesaktive liv som ingeniør innen oljerelatert virksomhet ble også jeg rammet av halv oljepris og halvering av antallet som jobbet i denne bransjen. Hva gjør man så? Jo man prøver å spille på de andre egenskapene og kunnskapene som man har og da tenkte jeg at det kanskje hadde vert interessant å selge friluftsutstyr. Jeg har jo ca. 40 år med brukererfaring innen flere typer friluftsliv og burde være et funn for en butikk som selger disse tingene. Etter å ha vert i kontakt med flere butikker av denne typen i området er det blitt mer og mer klart at de over hode ikke er interessert i kunnskaper om produktene som de selger, men om du er flink til å selge. Flink til å selge iskrem er tydeligvis viktigere når du skal selge ryggsekker enn kunnskap og brukererfaring innen fagfeltet ryggsekk. De gir blaffen i hva kunden tar med seg ut så lenge det koster så mye som mulig og hvis du i tillegg klarer å få kunden til å ta med noe mer, selv om han eller hun ikke trenger dette, så er dette kjempebra. De spør etter salgsresultater ikke produktkunnskap. Det er kanskje derfor at feks. XXL fungerer på samme måte som Rema 1000. Ta med en handlelapp og finn varene selv. Spør du noen på XXL et teknisk spørsmål om et produkt vil du med stor sannsynlighet kun høre "vettkje eg" fra en tenåring med erfaring fra en eller annen godtebutikk eller fra kjøttdisken på supermarkedet. Faghandelen med service og kunnskap er et for lengst gått over i historien.