Vinnerliste

Mail fra Helsport idag, de kan bytte bunnduken for 650 pluss mva pluss frakt, synes ikke det var så verst. Evt kan jeg kjøpe stoff og tråd der og mekke selv / smiske med svigermor ( ca 100 pr meter, trenger ca 3 meter ). Et nytt outlet-telt / annet brukt telt er sikkert bedre teknisk men jeg får la affeksjonsverdien veie tyngst. Så jeg har sendt avgårde teltet til Helsports serviceavdeling idag.

Helga blei brukt på utprøving av nyinnkjøpt vintertelt. Turen gikk fra Finnefjell via Femvatnan og Fløttarhalsen ned til Børingsholla der vi lagde basecamp. Etter en bedre pannekakelunsj blei det topptur på Børingen (1073) og Børingen (1075). Tre klipp i poengkortet til det lokale turlaget. Det blåste opp i løpet av natta (og når man oppholder seg i ei "holle" så kommer nordavinden fra alle kanter) så vi fikk også testet hvordan teltet oppførte seg i vind og regn. At teltet blei slått opp i svak motbakke, slik at man fleire ganger i løpet av natta endte med hodet i nettingdøra, kan ikke teltkonstruktørene lastes for. Når fallvindene begynte å røske opp pluggene på morgenen fant vi ut at den varme frokosten fikk utgå. Dermed rakk vi å pakke sekkene og være i gåinga før himmelens sluser åpnet seg. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Ligger litt etter, men forrige helgs skautur sammen med @Tor-Erik-L-77 er nå ute på bloggen. Det ble en flott tur på gamle trakter med tyribål, fine topper, multer og litt tvilsom drikke. Klikk her for å lese :-)

Få barn. Og dra på tur alene. Da kjeder du deg ikke, du bare setter pris på freden og roen 😘

I går ble det tur til det nedlagte (forsøks) bølgekraftverket på Toftestallen på Sotra ved Bergen, ser nok noe apokalyptisk ut sammenlignet med andre turbilder

En vennlig sjel / produktdesigner hos Helsport sendte meg utklipp av originalbrosjyren. Artig. Scanned from a Xerox Multifunction Printer.pdf Skannet på en flerfunksjonsskriver fra Xerox.pdf

Djupedalseggane. Flott tur.

Her vanker det også vask av sekk gitt. Tok ikke sjansen på å henge laksen på utsiden så det blir vask av både sekk og innhold... Er for øvrig veldig veldig fornøyd med Osprey Xenith 105 - den er veldig god å bære laks i så lenge sekken ikke blir så mye over 25 kg

Det er en god stund siden jeg kom hjem fra telttur i Botswana i Afrika, men har fortsatt ikke skrevet om alt sammen. På bloggen i dag skriver jeg om andre delen av turen, hvor jeg ser på flere tusen år gamle helleristninger, bestiger en av få topper i landet og ser turens første Leopard! På dette bildet har disse Impalane sett noe som lurer i buskene, kanskje Leopard?

Mellom turer i august har det også blitt tid til litt jobb som instruktør og aktivitetsleder. Ikke ofte jeg skriver om jobb på bloggen, men denne gangen har jeg publisert noen bilder og litt tekst fra noen fine kanoturer på Målselva og litt andre aktiviteter. På jobb som friluftslivsveileder kan lese på Tursiden.net

Fin utsikt over Røyse. En flott gammel do vi passerte. Ruta vi gikk, 12,8 km ifølge iPhone, og 18500 skritt.

Det ble til slutt én ørret i håven i styrtregnet i morges. Fin tur til et av mine favorittfiskevann.

Akkurat slike kommentarer jeg blir litt provosert av. "i denne tråden er det mye rart"... Så du mener det vi har opplevd bare er noe vi innbiller oss?? Jo visst er teltet brukbart men når det ikke er mer holdbart enn et biltematelt så er det ikke noe jeg vil drasse med på en ukestur, helg heller for den saks skyld. Teltet skal ver safehouse der man skal få søke ly, hvile og tørke klær. Greit dere er fornøyd med teltet deres men ikke piss på andres oppfatning av det.

Etappe 4, fra Frihetsli til Ritsem (Akkajavre) 9. til 24. august 2015 Overnattinger: Ole Nergård bua (Statskog) Vuomahytta (Troms turlag DNT) Gaskahytta (Troms turlag DNT) Altevannhytta (Troms turlag DNT) Lappjordhytta (Troms turlag DNT) Gapahuken ved Vokterboligen (NOT DNT) Hunddalshytta (NOT DNT) Cunojavrihytta (NOT DNT) 2 netter Cunojohka (telt) Caihnavaggihytta (NOT DNT) Gautelishytta (NOT DNT) Hukejavristugan (STF) Sitasjavre (telt) Ritsem fjellstation (STF) Oppover langs Dividalselva fra Frihetsli, fantastisk fin natur. Det er søndag 9. august, og den 26. dagen på tur. Jeg er på vei oppover langs Dividalselva, og etter å ha passert noen tusen multekart den siste måneden, finner jeg endelig den første modne molta. Bred sti gjennom furuskogen, ingen tvil om at det ferdes en del folk her. Dette er skikkelig urskog, med tørre furutrær på kryss og tvers, og skogbunnen er myk om du tar av fra stia. Til de mest brukte leirplassene har Statskog kjørt inn vedsekker for å bevare furuskogen. Etter ei ukes pause i langturen, har jeg sendt familien sørover igjen og er i ferd med å koble tilbake til turmodus. Det pleier å gå raskt, og jeg gleder meg til noen dager i Øvre Dividal nasjonalpark før jeg skal videre sørover gjennom Narviksfjellene. Støvlene er nysmurte, klærne nyvasket og soveposen luftet. Her i indre Troms er det såpass kort avstand mellom åpne hytter at jeg kommer til å ta de fleste nettene under tak. En lokal gårdbruker i Målselv har gitt meg skyss opp til Frihetsli, og jeg har pekt ut Ole Nergård bua som et passende mål for kvelden. Skulle det være folk der, overnatter jeg i telt eller kan gå videre opp til Dividalshytta. På Ole Nergård bua er det ledig, og jeg har heller ikke møtt folk på turen opp hit fra Frihetsli. Bua ligger der den lå da Monsen/Strømdal feiret julaften her på sin klassiske Norge på langs-tur rundt 1990. Den ligger tett inntil Dividalselva, men er mørk og ganske skitten med vedovnen full av søppel, så jeg fyrer heller opp et kveldsbål på bålplassen utenfor. Det er en nydelig kveld med godvær, og jeg merker at det raskt blir mørkere om nettene nå. Myggen er av en eller annen grunn helt fraværende, og jeg har tatt med tapasrestene fra gårsdagens kveldsmat med familien. Her ved bua er det neppe spist mye oliven, chili og italiensk ost opp gjennom årene, men en gang må være den første. Og bålkaffen smaker som den skal. Vannføringen i elva er god, og det er mange fine kulper. Prøver noen halvhjertede kast med spinner i elva, uten å få kontakt med noe annet enn bunnen. En ny spinner sitter bom fast, og siden jeg ikke er så lysten på kveldsbad, velger jeg å stramme bremsen maks og gå bakover til snøret ryker. 8 gram mindre å bære i morgen. Like greit å vente med fersk fangst til matposen er mer slunken. Med elvesuset som bakgrunnsmusikk, blir det ei god natt i bua. Noen har lagt igjen et Pondus-blad som passende kveldslektyre. Jeg har valgt å vente med hodelykt til jeg får en forsendelse lenger sør, og leser i lyset fra mobiltelefonen. Kveldsbål utenfor Ole Nergård bua. Statskog kjører inn ved til leirplassene for å skjerme furuskogen. Et av målene med turen har vært å finne kroppens naturlige døgnrytme. Jeg våkner som vanlig i sjutida, og er på vei videre før ni. Her lukter det tyri og furuskog, fuglene kvitrer og ivrige ekorn raser opp og ned trestammene. Foreløpig er det ikke så mange moltene som er modne, men jeg spiser de få jeg finner. Hærens Ingeniørkompani har bygget bro over Dividalselva, den har stått i mot vårflommen hvert år siden 1984, så jeg krysser elva og følger Anjavassdalen i retning Vuomajavri og Vuomahytta. Naturen her er vill og fascinerende, med flotte fosser og en dyp elvecanyon. Jeg har alt for meg selv, inntil jeg rundt lunsjtid møter en underlig skrue som lukter britisk lang vei; med krittpipe, hatt og tweedbukse. Han er på langtur i motsatt retning, og forteller meg om en annen underlig fyr på Vuoma; en ung kar som fisker med selvlaget flåte styrt med liner fra land. Jeg kommer til Vuomahytta utpå ettermiddagen, der fiskeren tar i mot med røkt storrøye og et bredt glis. Flåten viser seg å være en liten konstruksjon av vedkubber surret med gaffatape, den fungerer som ei slags oterfjøl der den frakter fluene rundt på vannet, med en tapepatent som løser ut snøret når fisken tar, slik at storfisken kan kjøres fra fluestanga. Ikke så ulikt en plannerboard som man bruker ved trollingfiske fra båt. Flåtefiskeren byr på røkt røye med soppsuppe til forrett. Jeg takker ja til fisken, men er skeptisk til suppa. Det skal vise seg å bli et smart valg. Utpå kvelden får storfiskeren sterke magesmerter, og jeg ser ingen annen utvei enn å ringe AMK i Tromsø fra satelittelefonen. En halvtime etterpå har vi besøk av tre mann i rød kjeledress, de har brukt 24 minutter luftveien fra Tromsø, og tar med soppspiseren og en enorm mengde med pikkpakk. Jeg får drittjobben med å vaske hytta for spy og fiskerester, men er uansett glad for at jeg takket nei til å spise sopp plukket av folk jeg ikke kjenner. Jeg får ikke sove etter litt for mye action, så jeg tar heller en nattlig fisketur, uten at jeg får kontakt med storrøyene i Vuoma. Men de er her, det har jeg sett både denne gangen og da jeg var her på skitur i mars 2015. Luftambulansen bruker akkurat 24 minutter fra Tromsø til Vuomahytta. Soppspiseren kom fra det uten varige mén. Smårøyene i Gaskamus sto i kø for å komme på land. Sprøstekt smaker de nydelig. Turen videre går via Gaskashytta og til Altevannhytta. I elvedraget Gaskkamus vest for Vuoma står smårøyene i kø, jeg får 4 stykker på ti minutter, og kunne antagelig fylt en pose. Småfisken blir med til Gaskahytta, der det blir potetmos og sprøstekt røye til middag. Turen gjennom Gaskasvaggi er flott, med bratte fjellsider og etter hvert utsikt mot Altevannet. Turen gjennom bjørkeskogen langs Altevannet dagen etter er ikke så spennende. Jeg overnatter på Altevannhytta, og har et lite søppelprosjekt. Posen med ikke-brennbart søppel veier et par kilo, etter at jeg måtte ha en skikkelig opprydding etter han som forsvant luftveien fra Vuoma. Jeg har regnet med at det finnes ei søplekasse her hvor det både er båthavn og tett med hytter, men der tar jeg feil. Etter en times kveldsrunde på forgjeves leting etter ei søppelkasse, søker jeg kontakt med et par karer i båthavna som skjønner problemet og tar med søpla. På Altevannhytta er det god mobildekning, så jeg prøver å ringe datteren min på 11. Hun har ikke tid til å snakke med fatteren på tur, sånn er livet… Altevannet. En del myr langs Altevann, klopp i myra gjør livet enklere. Mens turen fra Gaskas til Altevannhytta ble en tretimers transportetappe, er det 25 km videre til Lappjordhytta. Været er ruskete, så jeg er mer innstilt på tak over hodet enn telt. Turen gjennom Salvasvaggi og Lairevaggi mot Lappjord blir en av turens aller friskeste, med kraftig vind, skiftende vær, flotte regnbuer, knallharde regnbyger og nysnø på toppene. Til og med et par minutter med sommervarme når jeg har passert vannskillet, så jeg får samtlige fire årstider på 9 timer, inkludert lunsj i den kombinerte regnponsjoen/vindsekken. Dette er virkelig en dag hvor jeg kjenner at jeg lever, og skydekket beveger seg så raskt at himmelen virker som en time-lapse-film. Jeg møter to godt voksne damer med kurs mot Altevann, men været innbyr ikke til lange samtaler. Da har jeg vel sett rundt ti personer siden jeg startet fra Frihetsli for fem dager siden, så det er ikke folksomt. 4 årstider mellom Altevannet og Lappjordhytta, fjellduken kan like godt være på hele dagen. Langs elva ved Salvasvaggi. Crocksene er gull verdt når jeg skal over elvene. Neglespretten gir seg etter hvert. Lappjordhytta er forøvrig en perle, med flott utsikt mot Torneträsksjøen. Jeg forsøker å overtale en tysker til å skrive seg inn i protokollen og betale 30 kroner i dagsbesøk, siden han har slått rot inne på hytta og nyter godt av varme, gass og andre goder. Jeg liker ikke å leke sheriff, men det må være lov å påminne folk om hvordan det tillitsbaserte systemet til DNT faktisk fungerer. Han forsvinner brummende ut i teltet sitt, og oppfører seg som den rake motsetning til en trivelig sveitser på langtur. Jeg har merket meg navnet, han har ligget en dagsmarsj foran meg på de siste hyttene, og jeg har blitt imponert over den fine tilstanden han forlater hyttene i. Sveitseren bærer med seg et 50 år gammelt speilreflekskamera og bruker fremdeles lysbildefilm og manuell lysmåler. Jeg er imponert, og det blir en lang fotoprat mens vi deler rester av te og hasselnøtter. Han har vært på tur i tre uker uten å proviantere underveis, og jeg skjønner etter hvert at han er vel bevandret i skandinaviske fjell. Jeg henter frem Sarek-kartet, der han har mange råd for ruter og elvekryssinger, råd som jeg skal få stor glede av om et par-tre uker. Et norsk par i sikringshytta er på tur nordover fra Hellemobotn, de forteller at de høyestliggende vannene i Narviksfjellene fremdeles er islagt. Da vet jeg litt om hva jeg har i vente. Det blir første tur i Narviksfjellene for min del, og jeg gleder meg til et enda mer alpint landskap og hytter som ligger høyere i terrenget. Fra Lappjordhytta mot Torneträsksjøen. Sveitseren starter tidlig neste dag, da har han allerede vasket over kjøkkenet og hugget tennved. En flott kongeørn seiler på luftstrømmene nedenfor Lappjordhytta mens jeg nyter morgenkaffe i hytteveggen. Gårsdagens ”all seasons” har kulminert med en skyfri himmel og sommertemperatur, et høytrykk som skal vise seg å bli stabilt liggende over fjellområdene i nord de neste to ukene. Ned mot Torneträsksjøen og grensegata treffer jeg reinsdyr i småflokker, og her møter jeg også glade svensker på dagstur. Mot Bjørkliden legger jeg turen innom rallarkirkegården. Her bygde rallarene malmbanen fra Narvik til Kiruna for et hundreår siden, og hadde neppe tid til å vandre i fjellene for moro skyld. Planen min er å ta ettermiddagstoget fra Bjørkliden til Katterat stasjon, og så fortsette turen inn i Narviksfjellene derfra. Dagens tog er av en eller annen grunn innstilt, men derimot går det en buss til Bjørnfjell, så jeg hiver meg på den. Heldigvis rekker jeg en tur innom landhandelen på jernbanestasjonen, som har elgkjøtt, is, cola, sjokolade og alt jeg ønsker meg. Og et par mellanøl som jeg kan smugle over grensa. Skikkelig harryhandel. Rallarkirkegården ved Bjørkliden. Lanthandelen på Bjørkliden har alt jeg trenger. Bussjåføren fyller hele bussetet og minner meg om de verste skurkene i Kruttrøyk, men han serverer kaffe og 40 år gamle fiskehistorier før han slipper meg av på Bjørnfjell. Derfra følger jeg rallarveien ned mot vokterboligen, som Narvik og omegn turistforening overtok for noen år siden. Den er låst og må bestilles, men NOT har bygget en veldig fin gapahuk 200 meter unna, med flott utsikt. Turen langs rallarveien fra Bjørnfjell og hit gir et imponerende innblikk i et lite stykke jernbanehistorie, det er stupbratt og skilt advarer mot steinblokker som kan komme deisende. Artig tur, jeg er nesten glad for at toget var innstilt. I gapahuken er det tørr ved som gir fyr i bålpanna, og jeg lager ei stor gryte med elgskav, løk, creme fraiche og mye annet godis, pluss en velfortjent svenskeøl mens en rød kveldshimmel varsler om nok en godværsdag i morgen. Turen langs rallarveien fra Bjørnfjell til Katterat er en leksjon i jernbanehistorie. Brua her ble bygget utelukkende for å ha muligheten til å sprenge banen ved et angrep på landet. Nå er banen lagt utenom brua. Takk til NOT for lån av gapahuken ved Vokterboligen. Noen gamle venner sørfra har avtalt å slå følge fra Katterat til Skjomdalen, 4 dager i Narviksfjellene. Jeg har lovet dem møkkavær og en tøff tur med våte elvevadinger, men de har ikke latt seg stoppe, og belønnes med shortsvær hele turen. Narviksfjellene viser seg virkelig fra sin beste side, med et mye mer alpint enn lenger nord. Hyttene er også fine, små, sjarmerende, og i motsetning til i Troms ligger de over bjørkebeltet. Lettgått langs den gamle anleggsveien fra Katterat til Hunddalshytta. Turfølget har med forsyninger til meg, og med tunge sekker velger vi å følge den gamle anleggsveien inn til Hunddalshytta fremfor stien over Langryggen. Hytta ligger virkelig fint til mellom høye fjell, og jeg skjønner at mange toppturentusiaster drar hit om vinteren. Turen derfra til Cunojavri er nærmere to mil, i lettgått og nydelig fjellterreng gjennom Oallavaggi, krydret med et par friske elvevadinger. Jeg har fått litt for høy selvtillit på vadingene og prøver meg på å krysse Oallajohka uten å ta av støvlene. Det går bra på steinene ei stund, helt til jeg går skikkelig på snørra og får ei skikkelig lårhøne, pluss får duppet kameraet i elva. Jeg venter to dager før jeg slår det på igjen, og det fungerer heldigvis som det skal. Lårhøna kjenner jeg i flere uker, som en påminnelse om at elvevadinger er tryggest med crocks på beina, langs bunnen og helst med vadestokk. På Cunojavri er sikringsbua revet, men det er kun et par belgiere i tillegg til oss, så det er plass til alle. Lovende vaking i innsjøen, og ørreten viser seg å være villig. Sprek ørret i halvkilosklassen blir kveldsmat, og vi bestemmer oss for å ta ei natt til på samme plassen. En dagstur med lett sekk til Storsteinshytta og brekanten der oppe er ikke noe dårlig alternativ. Hovedhytta der er låst og må reserveres, mens det er ei lita hytte med gassbluss og to senger. Vi koker te og nyter sola, utsikten er fantastisk med sammenhengende fjellområder mot Kebnekaise-fjellene og i alle himmelretninger. Det blir seint før vi kommer oss ned til Cuno igjen. DNT-hytta ved Cunojavri, virkelig et flott sted. Og med sprek ørret. Denne tomannshytta ved Storsteinsbreen står åpen, mens den større hytta her må reserveres. Det er tirsdag 18. august, og søringene blir hentet ved demningen (Vuostagorzi) øverst i Skjomdalen. Det blir litt for langt å gå til Caihnavaggihytta i dag, så jeg vader noen småelver og tar ei natt i telt ved Cunojohka. Jeg har fått høre at broa over Steinelva er ødelagt, så jeg går lavere i terrenget og vader der elva har delt seg i flere småelver. Møter en lokal fyr med fiskestang, han påstår at han aldri har fått fisk under kiloen her. Jeg har ingenting i mot kilosfisk, og prøver meg først på sildesluk og opphengerflue. Da det ikke fungerer, skifter jeg til favorittsluken, en 12 grams Kulpen fra bambusstengenes tid. Dagens nedtur blir at jeg mister den, og jeg velger heller å gå i hi for hissig mygg. Fire dager med mye folk er akkurat passe, og det er godt å avslutte dagen i teltet med kun elvesuset som selskap. På vei opp mot Caihnavaggi. På andre siden av dette vannet dukket jerven opp. Utrolig mye snø i fjellet til å være 19. august. Neste dag fortsetter jeg mot Caihnavaggihytta. Rett ovenfor vannet en kilometer før hytta (938 moh) blir jeg oppmerksom på et grått dyr som beveger seg raskt i steinura, 3-400 meter unna. Vanskelig å bedømme størrelsen på den lange avstanden, og først tenker jeg at det må være en fjellrev eller kanskje en ulv. Kikkerten avslører imidlertid at det er en reinskalv i fullt driv aleine. Årsaken til hastverket dukker straks opp; en jerv på reinsjakt. Jerven stresser ikke med å komme innpå, det virker som om strategien er å henge på til kalven ikke orker å løpe lenger. Her er oversiktlig med enkelte morenerygger, og jeg ser de flere ganger den neste halvtimen, før de blir borte. Jerven gir seg nok ikke så lett når den først har skilt ut kalven fra flokken, så jeg tipper den kan avslutte jaktdagen med ferskt kjøtt. Caihnavaggi. Klesvaska tørker på en time i godværet. Caihnavaggi får et halvt års forsyninger av gass og ved på et kvarter. Jeg synes Caihnavaggihytta er en av de fineste hytteplassene på turen. Den ligger på akkurat 1000 moh, høyt og åpent i terrenget, ved et lite fjellvann og med bratte fjell rundt, goldt og steinete, og fremdeles med mye snø. Været er utrolig, den siste uka har jeg knapt sett ei sky på himmelen, og jeg vasker tøy som er tørt i sola og vinden på en time. ”Sverige på langs”-Mats dukker plutselig opp fra intet, han startet i Skåne i april og har siden det fått flere tusen følgere på sin turblogg. Artig kar, han forteller at han har brukt Tyvek-kartet som akebrett nedover ei snødekt li, og viser meg kartet som er krøllete, men fremdeles like helt. Jeg spanderer en pose Real turmat på langtursvensken, som vandrer videre nordover mot Treriksrøysa det turen hans avsluttes. Isen går seint i år. Gautelisvannet mot Gautelishytta. De neste dagene i Narviksfjellene blir blant de beste på hele turen, med godvær, daglige bad og et landskap som kan ta pusten fra en. Jeg tar noen avstikkere, fint å forlate den merkede løypa innimellom, legge turen på andre siden av et fjellvann. Flere ganger letter det rype så snart jeg har forlatt stia, så fuglene vet nok godt hvor folk ferdes. Stemningen er god på Gautelishytta, der pensjonistene i NOT snekrer ny bu. De setter garn og lover fisk til frokost, men røya har andre planer. Etter ei natt med mye folk både på Gautelishytta og på Hukejavrestugan (STF), tar jeg av fra stien og følger vannene Kaisejavre og Guojujavri. Det er for varmt å gå midt på dagen, så jeg tar noen timer siesta og bading i samebyen ved Guojujavri, før jeg fisker meg nedover langs Lihtijohka mot Sitasjavri. Der bærer naturen sterkt preg av vannkraftutbygging, med stor demning og svære kraftlinjer i terrenget. Har et håp om skyss de to milene fra Sitas til Ritsem neste dag, men samene har visstnok fått forbud mot å skysse folk. Og den eneste bilen som passerer, gir full gass når jeg forsøker å gi tegn. Så det blir 20 kilometer rask gange på grusvei fram til Ritsem. Fjellstationen ligger ved Akkajavre, med den fjellkjeden Akka som utsiktspunkt mot Sarek. Ritsem bærer et visst preg av å ha blitt bygget som arbeiderkaserne under vannkraftutbygginga, men butikken er åpen, betjeningen trivelig, dusjen har varmt vann, senga er god og jeg får enerom. Ingen vanskelig beslutning å takke ja til rent sengetøy og stort håndkle for 150 svenske kroner. Hviledag er påkrevd, så jeg tar to netter her, før turen fortsetter inn i Sarek. Sein kveld ved Sitasjavre, der kraftutbyggingen har satt sitt preg. No wheel drive ved Akkajaure. Akka, inngangen til Sarek. Utsikt fra Ritsem fjellstation. Blir stadig imponert over folk jeg møter. Ei ung svensk jente har først gått ”Hvita bandet” på ski fra Treriksrøysa til Grøvelsjøen sist vinter, så nordover igjen langs Østersjøen før hun nå skal gå ”Gröna bandet”. Hun har gått hele turen aleine, jeg kjenner at det er mye å strekke seg etter. Men aller best er det å strekke seg i ei god seng og med skikkelig sengetøy, etter 41 dager på tur.

Fantastisk tur med draisine fra Veggli til nesten Rødberg og tilbake. Kjenner noen annen draisine utleie i Norge ? - gir meg beskjed, takk

I dag måtte vi i høyden for å få utsikt og sol siden alt var grått. Torstind, den lokale fjelltoppen for pinsel (bratta) og glede (toppen)😄

Er Ingen utpreget friluftsmann men håper det er lov å søke råd her likevel, siden jeg regner med at det er her man finner kompetanse på telt.. Har liggende et Helsport Børgefjell 2 (se bilde, ikke tunneltelt) som jeg fikk til konfirmasjonen i 1980. Er ikke mye brukt og prøvde å sette det opp for å se hvordan det tåler noen dager med regn. Ser ut som ytterduken holder tett etter nesten 40 år. Men bunnen i teltet er ganske tynn og ble raskt fuktig og da blir det utrivelig. Teltet har affeksjonsverdi for meg og jeg lurte på om jeg skulle forlenge levetiden og brukervennligheten på det med å mekke til en bunnduk/footprint til innertelt+fortelt. Men så lurer jeg litt på om noen kan svare på om fordelene med jeg et nyere kuppel/tunneltelt (brukt eller outlet) er så store at jeg heller bør kjøpe et nyere brukt/outlet telt til 1500—2500 kr? Realistisk bruk er vel bare 2-3 mcturer i året, og ingen polekspedisjoner. Et telt til 400 kr på Clas Ohlson dekker kanskje egentlig mitt behov men jeg har glede av å eie og bruke skikkelig utstyr så jeg tenker mer i retning av å kjøpe et brukt Helsport 2-3 manns telt, eller Helsport Tronfjell 2 på Helsport outlet. Vekt er ikke veldig viktig men vil gjerne ha litt innvendig høyde og et telt som er lett å rigge opp og ned. Gode råd mottas med takk.

Har tidligere brukt både kuppel og tunell på vinteren. Begge deler fungerer bra under typisk norske forhold. Foretrekker tunell på grunn av lavere vekt i forhold til plass og enklere oppsett i vind. Største fordelen med kuppekonstruksjon er at den er sterkere med tanke på snø på teltet (f.eks. om du bruker teltet som basecamp og går toppturer/dagsturer fra teltet). Med tanke på vind kan kuppel tåle litt mer fra alle kanter, mens tunneltelt er sterkest når vinden kommer mot kortendene. Men til vanlig vinterbruk vil et telt som Namatj være mer enn sterkt nok i norske vinterfjell. Det er også ofte mindre blafring i et kuppeltelt enn i et tunelltelt, men der spiller også barduneringen mye inn med tanke på blafring i tunelltelt. Namatj, og Keron, er solide telt du helt sikkert vill bli fornøyd med. Som du skriver er dørløsningen på Namatj genial på vinteren. Keron har samme dør, men er en anelse tyngre (og lengre utvendig om det har betydning). Liker best Keron, og lettvektsalternativet Kaitum, på grunn av inngang i hver ende og to fortelt for utstyr.

Hei Langgsua Nasjonalpark. Kjør til Liomseter og gå til Skardtjønna. (Nordre er vel det beste m.h.t fiske ) jenspetter

Hei Tror man kan leie dresin på Valdresbanen http://www.valdresbanen.no/dresinutleie/ mvh jenspetter

Tusen takk @Lompa og @tronn for flotte tips!! Har allerede tittet litt på det som dere nevnte og alt ser flott ut😀 Skal sette meg mer med forslagene og ta en eller to turer de neste ukene.

Skulle jeg kjøpt om igjen ville jeg prioritert rette endevegger og to innganger. Har i dag Svalbard (ikke pro) og er veldig fornøyd med det, men ser at to innganger og rett fotende er det jeg savner. Svalbard er litt mer knot å sette opp alene i sterk vind, men med litt trening er det ikke noe problem. Bare å plugge mot vinden så "hjelper" vinden deg å rette det ut. Du må imidlertid regne med en tur rundt teltet for å få tredd stengene helt inn. Hva med Keron? For tungt? Helsport Spitsbergen?

Slenger meg på denne da jeg gjorde en innsats i kjellerboden i våres... Med utgangspunkt i et par hyller kun på den ene veggen snekret jeg et par til, og laget stendere på den nakne motstående veggen. Nå har jeg en vegg med kun hyller fra topp til tå, til ymse utstyr, sko & støvler av ulike slag, flerfoldige hyller med gjennomsiktige IKEA plastkasser i ulike størrelser merket med innholdet, og soveposer, underlag og telt liggende helt på toppen. Motsatt side har skruer og stag montert hvor flere brett, ski, sekker i ulike størrelser, fiskestenger ol utstyr henger. Mørke områder er lyssatt med billige LED bevegelsesensor lys, helt genialt inne i kriker og kroker når du driver på og gir litt ekstra trivsel Hvordan man organiserer best sitt tilgjengelige areal blir ut i fra hva man har og hva man trenger. Jeg er mest fornøyd med å få gruppert likende ting sammen, feks alt som har med mat og tilbereding av det står i kasser ved siden av hverandre, bruker maksimalt av den tilgjengelig høyden og fått ting opp på vegg istedenfor stående på gulvet, og fått laget et system hvor hver ting har sin naturlige plass eller kasse slik at det er lett å finne frem og legge tilbake ting. Merkede plastkasser i ulike størrelser er helt genialt Hadde jeg ikke hatt kjellerboden hadde jeg lett kjøpt et eget skap til utstyr og gjort noe likende inne i leiligheten.

Syden og varme. Det blir vanligvis tur mens vi er i Markarska, selv om det ikke akkurat er hei og fjell. Nå mangler ikke fjell helt. Rett bak Markarska, ligger Biokovo med topp på over 1800 moh. Vi - i denne sammenheng - vil si Bestyrerinnen, eldste sønn og meg selv. Vi har bestilt for 14 dager, og for at abstinensen ikke skal bli for stor. må det bli noen turer. En av grunnene til at vi velger å feriere i Markarska, er turmulighetene. Ikke for å gå ekstreme turer, men mer for å kunne gå litt. Det blir tur omtrent hver dag. Vi går normalt til en strand 5 kilometer fra hotellet. Årsaken - trengsel.... Både ved bassenget og på stranden rett ved hotellinngangen, er det tett med folk. Den private komfortsonen blir utfordret. Det er folk til høyre, til venstre, foran og bak. Folk over alt. Ved å bevege oss 5 kilometer, blir det vesentlig bedre plass. Ulempen er selvsagt at vi må tilbake samme vei på slutten av dagen. I varmen. Vi kom på lørdags ettermiddag. Det ble ikke tur den dagen. En runde i treningsrommet fikk gjøre nytten. Innendørs trening med over 30 grader utendørs, høres ikke spesielt morsomt ut, men det er egentlig helt greit. Søndagsmorgen bestemte vi - det vil si bestyrerinnen - at det måtte bli den faste turen til Baska Voda. Omtrent 10 kilometer en vei. Mot nord begynner turen rett utenfor hotellet, og vi følger strandpromenaden. En liten bakke, resten rimelig flatt. Det er normalt ikke mange folk ute, så tidlig som vi starter. Vi tar ut rundt halv ni. Etter en liten time går stien ut i terreng. Hele tiden med sjøen og strand til venstre. Selv om det er få folk ute, er de beste plassene ofte alt opptatt så tidlig. Den første plassen vi kommer til, er et lite sted med fin stand og noen få huser. Men med egen konoba - kneipe. Hvor det er mulig å få mat og drikke. Stedet heter Bratus, og vil helt sikkert utvikle seg til et turiststed i løpet av få år. Nå er det fortsatt lite vestlige turister i Bratus. Jeg synes det er kjekt å bli gjenkjent og hilst med "dobar dan" når jeg kommer inn i butikken... For oss er det alt for tidlig med en stopp her. Etter en solid frokost på hotellet tar det litt tid før det er plass til påfyll. Det neste stedet er Promajna , Tidligere var dette et sted med noen få utleieleiligheter, men de siste årene har det ballet på seg, og i dag er det et feriested med masse folk og mange spisesteder. En vanlig turistplass, hvor vi også treffer norske. Mot Basko Polje går det en strandvei med fast dekke. Det er lett å gå, og bare varmen setter grenser for farten - et stykke- Nærmere Baska Voda, blir det tett med folk og mye turister. Et område mellom Basko Polje og Baska Voda er mye brukt av badende - uten klær - så turen passer ikke for folk med fobier... Baska Voda er et feriested som mange andre, men fortsatt med et vist snev av den opprinnelige landsbyen. Store hoteller har dratt mange folk til plassen, og også her vil det bli mer etter som årene går. Vi tok en pause. snudde og vendte nesen sørover, tilbake samme vei som vi kom. Turen er på nesten 20 kilometer, men på god vei eller sti, og uten særlig med bakker. En fin tur i varmen. Les hele artikkelen

Flott, Helsport lever som de lærer, policy er at produktene skal vare lenge og kunne repareres. Jeg har selv det lille blå nylon fjellteltet vi kjøpte i 1968. Det var en revolusjon da det kom, det kostet 300.-. Moro at en liten norsk familiebedrift kan klare seg.

Sjekk når bussen går fra Fagernes. Det er matservering på skysstasjonen, har bussen er opphold/bytte er det isåfall der.

Tur til Borgersetera, ved Ringkollen på Krokskogen. Må være den flotteste gapahuken i hele området, med utsikt over hele Ringerike. Du ser også Gyrihaugen fra nordsiden. Den er mest i bruk på vinteren, siden det går en flott skiløype rett ved.

Kult telt? For 650 hadde jeg helt klart fått Helsport til åmskifte bunnduk. Du kan også høre med de om de anbefaler noe ny impregnering av ytterduk. Spurte en amerikansk produsenr om det for et telt jeg har og de anbefalt Nikwax TX Direct spray. Ga det en runde med slikt og vanner perler av som bare der. Mye enklere å riste av vannet før pakking også.

Men hvor nærme er i nærheten av bilen? Et annet fint område er Øyerfjellet/Venabygsfjellet. Mye veier og parkeringsplasser her. Enkelt å komme seg litt over tregrensa. Også mange muligheter til å leie hytte gjennom inatur.no

Trist er vel ikke noe dekkende ord, men nå er jeg såpass gammal at det at unge folk ikke får leve opp det er for meg det mest meningsløse.her i livet.

Jeg bruker å si det sånn, tryggest er den som snur mens det ennå er skam.

Et tilbud via Facebook som var så godt at jeg bare måtte slå til

Artig å se litt eldre utstyr. Helsport syntes det er veldig morro og få inn gammelt utstyr å fikse. Ta kontakt med dem som andre sier!

Liker cuben fiber bra, men har vært litt skeptisk til det i tarp. Men ser at til å med de som ikke liker cuben sier det er bra på Tarp. Bestilling sendt til Zpacks, sammen med litt lett og flott tau, sammen med Karbonplugger må dette bli billig og bra, sett i forhold til vekt.

Ok. Jeg holder ikke ut. Hvis ingen andre gjør det, så må jeg: Pass på å få dem til å bruke en bunnduk som er vanntett og tåler barnåler. Beklager. Det måtte ut. 😝

Er strutseoljen kaldpresset?

En tur til Veten i Bardal, en spennende del av en 1000-årig historie.

Er akkurat kommet hjem fra en kjapp telttur. Fikk klemt inn en natt på fjellet mellom forpliktelser og regnbyger også ble det to fine ørreter med vekt mellom 500 og 600 gram. Dessverre fikk jeg fiskene sent på kvelden, så det ble medbrakt laks til middag Samtidig ble det en ypperlig mulighet for å prøve mitt nye Hilleberg Soulo kom hjem i tide før regnet skulle sette inn i dag.

To turer i går. Først fire timer i tung myr på leting etter molter. Ble til slutt 1,6 kg så dårlig "timesbetaling". Deretter ble det en ettermiddagstur til Skarven, listetopp i Holtålen. Mye myr og skrenter, men fin utsikt fra toppen. Brukte en time t/r (3 km).

Det finnes et svar på dette, men jeg vil nok inkriminere meg selv om jeg poster det. Dette er nok heller ikke arenaen for å ta den debatten. - Snoop Dog

Coca Cola tar rust 😳 En kompis sverger til edikk. Bare å senke stålet nedi og la det ligge der i ett døgn

Jeg kjøpte disse skoene rett før sommerferien. Jeg er veldig fornøyd med dem, og jeg har ikke hatt noen tegn til gnagsår siden jeg har begynt å bruke dem. Det er lett å justere hvor stram du ønsker dem, og den ekstra løkken gjør at hælen sitter ekstra godt hvis du trenger det. Selv har jeg variert med å bruke den eller ikke, og har funnet ut at jeg normalt syns det er best uten, da det kan stramme litt mye med den. Skoene er brukt ca. 10 ganger til nå, både på kortere turer på 2-3 timer, og dagsturer på opptil 10 timer, og flere dager på rad uten at føttene var vonde. Jeg har primært brukt dem i bratt terreng med lett sekk, både på fin tursti, steinete terreng og utenom sti i lavt gress og høye bregner. I forhold til Crispi Skarven og Alfa Walk King virker de smalere, ihvertfall da jeg prøvde dem i butikken. Både Skarven og Walk King fikk jeg ikke strammet slik at hælen ikke glapp. Så hvis du har smale føtter er de definitivt verdt å prøve. Jeg har ikke fått prøvd dem mye i flatt terreng, eller med tyngre oppakning, så vet ikke hvordan de håndterer det. Hvis du trenger sko i bratt og/eller steinete terreng kan jeg godt anbefale denne skoen.

På tur nordover etter ferien svingte jeg av E6 ved Fauske og kjørte i retning Sulitjelma og Balvatnet. Sekk, telt og fiskestang lå klar bak i bilen, og fjellskoene ble styrt inn i Junkerdalen nasjonalpark. Det angret jeg ikke på for å si det slik. Et område jeg anbefaler på det sterkeste for den som liker sprek ørret på kroken. Historien kan leses her: Med fiskestang i Junkerdalen nasjonalpark.

Det ble akkurat nok tid til et døgn på herlige Vigdarvatnet i Sveio nylig før regnet kom. Den store fiskefangsten ble det ikke, men avslapping, ja det ble det.

En artikel om att bo i världsarvet Laponia och 200 km från den närmaste supermarket.

I år var det duket for vår lengste tur noensinne, både i tid og distanse. Etter en tur til Grislehåen i 2014 fikk vi veldig lyst på en tur til Vonsjøen, og den opprinnelige planen var å gå til anskaffelse av hver vår Packraft og ta denne turen via Røa, Roasten, Grislehåen og derfra til Vonsjøen. Av flere grunner ble det med tanken, blandt annet var det en økonomisk vurdering fra flere i gruppen, i tillegg til at jeg og fruen kjøpte oss en kano. Etter mye fram og tilbake ble det besluttet at vi skulle kjøre fra Bergen til Kärrinsjön, parkere der for så å padle og bære fram til det som skulle være basecamp helt nord i Vonsjøen. Vi er ikke så veldig glad i turer med tett tidsregime, så i korte trekk var tanken å ha en ukes basecamp nord i Vonsjøen, og resten av tiden skulle brukes til å komme seg fram og tilbake. Hvis vi bare kom til å bruke to dager fram hadde vi kommet i konflikt med regelen om maksimalt 7 dager på samme sted, så da skulle vi ha to forskjellige base camps i Vonsjøen området, så en relativt åpen plan. Kjøreturen led litt av "bare litt til" prinsippet, vi skulle egentlig overnatte i Røros, men det endte opp med at vi kjørte hele ruten fram og ankom utpå natten. Satte opp teltet i en fei ved parkeingen på Kärringsjövallen mens myggen kjempet seg imellom om hvem som kunne komme først inn i munnen på deg. Men, det ble i det minste noen timer på puten. Neste dag var noe ustabil med været så vi kom ikke avgårde før i 16 tiden på dagen da vi ble trygg på at det ville være opplett en stund. Jo takk, vi kom til enden av håen der elven renner ned mot Rogen, fikk tatt en liten inspeksjon av den forestående bæringen før vi innså at her var det bare å få opp en tarp i en fei, det var mørke saker på vei på himmelen. Det kom en skikkelig haglebyge, men under tarpen hadde 5 personer det egentlig ganske fint der vi kunne holde kaffekjelen under ene hjørnet på tarpen og vente til den var full, det tok ikke lang tid. Det lettet opp etter hvert, men det var blitt såpass sent at vi tok en overnatting der. Vi var ikke akkurat imponert over avstanden vi hadde tilbakelagt, det kunne se ut til at Vonsjøen var lenger unna enn vi hadde sett for oss. Fin start på turen, skikkelig haglebyge Dag 2 rotet vi det til for oss selv, vi inspiserte ikke bæringen langt nok og endte opp med å bære, padle vel 200m, før det ble en ny bæring igjen. Hadde vi sette dette hadde vi nok bare bært alt helt ned til enden av den lille "fjorden" som er rett nord for Rogenstuagan. Vi fulgte nemlig elven hele veien ned til Rogen... Nesten framme ved Rogen På Rogen var det vind fra nordvest som førte til relativt mye bølger på østsiden der vi skulle padle sørover, så vi gikk i land ved Rogenstugan og satt opp teltene på neset sør for denne. Bølgene var nok ikke verre enn at erfarne kanopadlere hadde taklet det, men vi hadde ingen erfaring med padling i bølger/dønninger, spesielt ikke når det kom fra siden bakfra. Det var ikke rare framgangen, hadde vi tatt oss vann over hodet? Vi tenkte nok vårt alle og enhver. Ikke så ille inne i denne viken, men utpå gikk det hvitt Dag 3 bar vi kanoene og utstyret og kom oss utpå i le fra vinden rett nord for øyen som ligger sør for Rogenstugan der det er toalett, telplasser og lovlig bålplassm der vi gjorde vårt fornødne og snakket med det vi antar var et følge med nederlendere og franskmenn. De var veldig imøtekommende og sa vi kunne få teltlpassene om en times tid da de skulle videre. De hadde satt av 4 uker og skulle ende i Femunden i nærheten av utløpet til Røa. Vi takket høflig nei til plassen, vi skulle videre og prøve å få lagt litt avstand bak oss og utgangspunktet, vi ville prestere mer enn vi hadde klart til nå. Etter en del padling, og bæring der det ikke var noen skjerming for bølgene som kom inn fra nord endte vi opp på det siste store neset rett nord for den store øyen i sør øst, der man kan krysse over til Bredåholmene. Her ble vi liggende i over 24 timer og vente på at vinden løyet av nok til at vi kunne gjennomføre kryssingen. Det ble aldri helt rolig, men nå fikk vi i det minste bølgene rett forfra så det gikk fint uten noen form for dramatikk. Vi ankom gapahuken ved utløpet av elven fra Bredåen i 1-tiden om natten og slo leir her, brente et lite bål for kvelden, laget noe mat og saget opp ny ved. Tur for å ta bilder mens vi ventet på mindre vind, kryssingen av Rogen skulle skje på baksiden av øyen midt i bildet Dag 5 var betraktelig bedre men heldigvis overskyet og ikke altfor varmt, noe som gjorde den lange bæringen relativt overkommelig. Nå skulle det være gode muligheter for å komme langt avsted. Og det gjorde vi, hvertfall etter egen målestokk. Bæring opp til Bredåtjern, padlet over og ny bæring opp til et naust ved bredden av Bredåen hvor vi tok en liten pause før vi fortsatte og padlet sørover langs østsiden, ned til holmene i sør hvor vi krysset over til neste bæring opp til Läsjön, hvor vi slo leir for kvelden. Denne plassen var så langt det eneste stedet vi ikke møtte på andre turfolk, nede ved Rogen var det en del "trafikk", så nå fikk man endelig litt villmarksfølelse. Kveldskos ved bålet etter kryssing av Rogen Dag 6 startet med friskt mot, nå skulle det ikke være mye som kunne stoppe oss fra å nå målet, det var ikke uendelig med kilometer igjen, og det skulle etter vår vurdering ikke være et stort problem om det blåste opp igjen om vinden holdt retningen, vi ville få den inn forfra i tillegg til at vi nå kom inn i et område der det ikke var like lange avstander der bølgene kunne bygge seg opp. Läsjön ble unnagjort på relativt kort tid og vi fant et sted der bæringen over til Vonsjøen antagelig ikke var lengre enn ca. 150m med et lite høydefall. Endelig, der lå den, målet for turen og forhåpentligvid en kommende uke uten andre mennesker i umiddelbar nærhet. Jo takk, når siste bæring var unnagjort og vi skulle sjøsette på Vonsjøen, hva så vi? En person i robåt med fiskestangen ute. Jaja, vi får håpe de holder til i en av hyttene i sør på svensk side tenkte vi. Vi satte kursen mot nord og ankom et nes rett nord for Larsholm utpå kvelden i 6 tiden. Da vi gikk i land så vi en ny robåt end et lite stykke nord for oss, denne med to personer i. Da vi hadde fått alt på land oppdaget vi 10-15 relativt store fiskehoder som lå i gresset helt ut mot vannet. Var det personene i båten som tidligere på dagen hadde vært på land og sløyet dagens fangs? Den mest ihugga fiskeren i følget ble ved godt mot, hvis dette var standarden på størrelsen på fisken her skulle vi alle 5 kunne innta noen voksne fiskemåltider. Om det var de i båten som hadde fått denne fisken, eller hva de fisket med fant vi aldri ut av, men selv klarte vi ikke å komme i nærheten på fangste. For all del, vi fikk fisk, tilogmed en nydelig Røye på rett over 2 kilo, samt en del mindre Ørret, men ikke i nærheten av det vi håpet på da vi så fiskehodene. Framme med Bredåens bredder i nord-øst, klar til å ta fatt på turen mot Läsjön Her inne ble vi værende i 10 dager og så ikke et eneste menneske foruten to karer med en Ally og en liten hvit hund som kom bærende forbi et stykke unna campen vår. Vi antar at disse oppholdt seg i området ved Titjønna da vi såvidt kunne skimte en person som stod og fisket en dag vi hadde dagstur til Litlevonsjøvola på jakt etter noe mobildekning for å melde fra om at vi fortsatt var i god behold. Vi trengte ikke gå lenger opp enn at vi kunne se over til Litle Vonsjøen så hadde vi nesten full dekning (ikke data), noe vi synes var litt artig da ingen av oss hadde sett snurten av dekning på strekningen fra Rogen og opp til Vonsjøen. Framme ved Vonsjøen, klar for siste padle etappe mot basecamp På jakt etter mat, Vonsjøen nord. Vonsjøgusten til høyre i bildet, fjelltopp på svensk side Mobilkameraet er dessverre ikke motivet verdig, men det kapret i det minste stemningen Litle Vonsjøen sett fra steinuren på vei opp mot Litle Vonsjøvola Magisk stemning etter solnedgang (Tenk om man hadde med skikkelig kamera...) Det var merkbart at man var i høyere strøk, temperaturene var relativt lave og det var en god del vind her, enkelte netter var nok ned mot 5 grader, kanskje også litt lavere tilogmed. Regn ble det også en del av, men heldigvis hadde vi ikke flere dager i strekk med mye regn, selv om det var en del bygevær her og der, men med 2 stk. Helsport Ly tarp fikk vi det ganske så koselig selv med nedbør. Disse 10 dagene i seg selv er ikke så veldig spennende, de var litt rutinepreget, men det er nå en gang slik vi liker å være på tur, slappe av og nyte omgivelsene, spise god mat og snakke om livets små og stopre utfordringer, og ikke minst det å løse verdensproblemer mens man sitter henslengt in en Helinox Ground Chair mens man spiser popcorn laget på kvistbrenneren. Selv om det var mindre effektivt enn kvist så fungerte den overraskende bra med nesten utelukkende bruk av tørre kongler, og dem var det enorme mengder av. Turen tilbake til Kärringsjön bar preg av at det nærmet seg slutten av turen, folk hadde en litt annen motivasjon, antagelig fordi det nå var stort sett en transportetappe hvor målet var å komme seg til bilen og begynne på den lange kjøreturen hjem. Det tok ikke mer enn vel 50 timer med to overnattinger fra vi startet nord i Vonsjøen til vi la til "kai" ved Kärringsjön, mot omlag 140 timer på den samme distansen i motsatt retning. Vær og vind kan virkelig forlenge tiden det tar å forflytte seg... Selv om denne turen var såpass hard at beltet var blitt en del slakkere da det var over, sammenlignet med da vi startet gav det absolutt mersmak, og det er ikke fritt for at man har lyst til å bruke Kärringsjön som utgangspunkt en gang til og da ta turen nordover gjennom alle de små vannene her og opp mot nordenden av Rogen, gjerne med en tur inn mot Revsjøen, eller en lengre ekspedisjon sørover i Vonsjøen eller sørende av Rogen og langt innover i sverige, men så var det dette med alder og hva man orker, selv om 40 ikke er noe å snakke om må man jo innrømme at kroppen ikke er like myk og tilgivende som den var når man var 20. Vi får prøve å få unnagjort så mange som mulig av disse turene før det er for sent, før vi blir virkelig gamle og sitter der i et kjempetelt med feltseng og max komfort, på turer der man padler og bærer 10m fra bredden til der man skal bo

Dagstur i Femundsmarka fra Langen med lånt hund og kjæreste. Ja, det er kun hunden som er lånt da https://stifinner.wordpress.com/2017/08/07/en-snarvisitt-i-femundsmarka/

Jeg ville sett mer på hva man skal bruke bildene til enn hva kameraet faktisk klarer. Jeg sitter på forholdsvis dyre greier kameramessig. Og dyrt betyr også gjerne TUNGT. (Utrolig nok - på turutstyr er det gjerne omvendt). Det positive er at det blir bra trening da sekken selvsagt gjerne inneholder 5-8 kg fotoutstyr (stativ inkludert) Uten å forsøke å trekke noen av medlemmene her over noen som helst kam, så er min erfaring at de aller fleste har mye mer utbytte av å lære seg noen enkle triks enn å oppgradere kameraparken. (Unntaket er selvsagt om man f.eks bytter ut et stort tungt speilrefleks med et lettere kompaktkamera som gjør at fotoapparatet ofte er med og oftere er lett tilgjengelig) Det dreier seg ofte om et par små triks som lurer kameraet til å gjøre det du vil i stedet for dert kameraet vil. Og det er gjerne noen faste situasjoner der avstanden mellom fotografens ønsker og kameraets automatikk er avvikende. Et par av dem: 1. Vinterbilder blir grå. Grunn: På auto vil de fleste kameraer anta at summen av lyset i et bildet tilsvarer ca 30% grå. Derfor vil bildet utrolig nok bli likt om du tar bilde av et helt hvitt ark eller et helt sort ark. Kameraet vil regne ut kompensasjon som gjør at bildet blir ca 30% grå fordi dette er det som er gjennomsnittet i "et vanlig bilde". Løsning: Noen kameraer av nyere dato skjønner faktisk dette selv og kompenserer. Noen kameraer har en modus for "snø/sol/strand, som øker kompensasjonen og gir lysere bilde. Andre kameraer må du rett og slett overeksponere med og flytte eksponeringen til alt fra +1 til +2 2. Man får ikke sånne "skarp mann - uklar bakgrunn"-bilder. Grunn: Dette går på dybdeskarphet. Faktorer som påvirker dybdeskarpheten er: avstand til objekt, forskjell i avstand til objekt og bakgrunn, blenderåpning, brennvidde. Auto på de fleste kameraer tør ikke gamble på at noe i bildet ikke skal være skarpt og stiller seg inn så alt blir skarpt. Løsning: Noen kameraer av ny dato skjønner dette om det er et portrett f.eks. Noen kameraer skjønner dette om man slår på porterttfunksjon. Noen kameraer kan lures til dette ved å slå på macrofunksjon (ofte har den en blomst som ikon), zoome inn maks og heller rygge litt bakover for å få med det man vil. På manuelt:: Stor brennvidde (mye innzoomet), og høy blenderåpning (lavt f-tall) løser oftest oppgaven. 3. Feil stemning i bildet. Grunn: Kameraet "safer" og tar bilder på innstillinger som gjør at du ikke trenger tenke på å holde stødig osv. Løsning: i hvert fall innimellom. Bruk blitz i sollys (i hvert fall om du har folk med lyset bakfra med i bildet) og slå den av innendørs. Altså omtrent omvendt av kameraet normalt vil gjøre om det får velge selv. Du må da kanskje støtte kameraet på noe inne, men det gjør at du får den fargen på lyset som faktisk er i teltet, stearinlyset på hytta eller lignende og den stemningen det gir og ikke det knallharde hvite blitslyset... Det er selvsagt noen flere sånne grunntips på vanlige situasjoner der automatikken feiler, men dette er av de vanligste. Det gjelder som sagt bare å lære seg å finte ut kameraet når det ikke gjør som du vil.... Oida - ble litt revet med, men sikkert kurant tips for noen også i forhold til vurdering av kamera som dekker ens behov

Uff, det der er noe av det teiteste jeg har sett. Shorts, ikke sko og isøks. For en klovn.