Vinnerliste

Godværsdager i Nord-Norge og de siste feriedagene må utnyttes. Tur til Vannøyas fineste fjell Tvinnarn 757. Opp ytterryggen, over en litt luftig travers før jeg tok den andre ryggen ned. 1.45 opp, og 1.30 ned. Flott fjell for de som er glad i stein:)o

Ny Fjelltrimtopp i kveld, Skavdalsfjellet (362 moh) i Nærøy kommune. Til sammen bare knappe 6 km, men en blanding av bratt og kupert terreng ispedd tung våt myr og kratt gjorde at jeg fikk puls på turen opp Fant ingen sti i det området jeg gikk, så det var veldig greit å ha GPS-en på mobilen med seg: Virkelig flott utsikt fra denne toppen, litt kronglete å finne frem til - mange rygger og juv. Fin tur, uansett

Begynner å bli en stund siden jeg husket å skrive her når jeg publiserte historier på bloggen. Så for å gjøre det enkelt, starter jeg med det siste først. En tur mellom Rostaelva og Svenskegrensa i Indre-Troms for å inspisere de mange små vannene i området. Resultatet av inspeksjonen er på bloggen under tittelen: Fisketur fra Rostaelva til Svenskegrensa

Siste tur med Ally denne sommeren er gjennomført i helga. Ingen lang tur, desto mer avslapping med god bok og drikke.

Hei, folkens! Her er siste oppdatering om situasjonen: Kona og eg var oppom hytta i dag. Det fyrste meg såg var då at folk hadde rive ned alle dei skilta me hadde sett opp med "privat veg". Vel, det er greitt nok, dei hadde eg tenkt å fjerne uansett (både av di det truleg har vore på kanten av lovverket å ha dei der, samt at dei kunne vere eigna til å provosere unødig). Det eg var litt meir overraska og skuffa over var at nokon òg hadde rive ned dei skilta eg hadde brukt for å indikere kor den alternative stien går. Dette er berre snakk om to blå piler, noko som absolutt ikkje burde provosere nokon etter mitt syn. No vel, det kan vel ha vore ein slags reaksjon på "privat"-skilta, men så vidt eg kan sjå så er det ikkje meir lovleg å ta seg til rette og rive ned skilt enn det er å setje dei opp. Vel, nok om det. Eg sette opp att skilta med dei blå pilene og let "privat veg"-skilta vere nede. Dei kjem nok ikkje opp att heller. På den positive sida så ser eg at ein del har begynt å bruke den nye vegen, men det er langt frå alle. Det eg har gjort no er å sende ein E-post til velforeininga i hyttefeltet som ligg nedanfor der me har hytte, for å prøve å få i stand ein dialog. For dei som er interesserte så er teksten frå denne E-posten ordrett sitert her (med unntak av at namn, stadnamn og anna som kan gjere det mogeleg å identifisere personar og stadar er fjerna): Neste steg er å skrive eit brev til kommunen om kva tiltak me vil kunne gjere for å avgrense ferdsla rett utanfor hytta. Eg legg nok ut ein kopi av dette òg når det er klart, for viss den prosessen eg går gjennom no kan vere til hjelp for andre i ein tilsvarande situasjon så er det ingenting som er betre enn det! Nok ein gong vil eg seie takk for mange gode innspel her i denne tråden, og ikkje minst for at så mange av dykk har ei forståing for at me ser på dagens situasjon som ugrei. Det er gildt å vite at ein ikkje har blitt heilt sprø og sær berre fordi ein ynskjer eit minimum av privatliv på hytta si!

For en stund siden var jeg på jakt etter et nytt telt fra Exped. Jeg har tidligere brukt Exped Carina 2, som jeg har vært veldig fornøyd med. Har vært litt usikker hvor mye vind det tåler, og jaktet på ett lett og vindstabilt telt også til bruk i høyfjellet. Etter noen telefonsamtaler og litt sjekking på nettet endte jeg ut med å velge det nye Orion 3 Ul teltet. Jeg har nå testet ut teltet flere plasser i Norge allerede, blant annet i Finnmark og sør på Hardangervidda. Jeg har gjort meg en del tanker om teltet, og i dette innlegget kan du lese om mine erfaringer rundt Exped Orion 3 Ul. Jeg mener dette teltet er det perfektet teltet for 2-3 personer, men jeg har likevel funnet noen så ting å pirke på. Jeg har laget en kort video hvor jeg vurderer og viser teltet:

Overnattingstur i Setesdalsheia, parkerte ved veien mellom Skafså og Valle, gikk i retning Hovstøyl, bevegde meg over til Fagerdalen før der blei runde og tilbake over fjellet. Fisketuren blei amputert når haspelsnella lå igjen hjemme, tok med fluestanga istedet, men med tidvis sterk vind var fisken aldri trua. Området har mange vann, kanskje ta med packraft en annen gang.

På tur nordover etter ferien svingte jeg av E6 ved Fauske og kjørte i retning Sulitjelma og Balvatnet. Sekk, telt og fiskestang lå klar bak i bilen, og fjellskoene ble styrt inn i Junkerdalen nasjonalpark. Det angret jeg ikke på for å si det slik. Et område jeg anbefaler på det sterkeste for den som liker sprek ørret på kroken. Historien kan leses her: Med fiskestang i Junkerdalen nasjonalpark.

Kosetur i Lillomarka for å fylle på vedlagre til dagsturer fremover Møtte "sophie Elise" også gitt

Mose og vatn. Skikkeleg vask når eg kjem heim. Såpe og våtserviettar utgår med mindre eg er lenge på tur, då eg får dårleg samvit av slikt. Dersom eg nyttar såpe prøvar eg nytte biologisk nedbrytbar såpe.

Husk nå bare på at våtserviettene må bæres ned igjen som søppel. Gjengangeren fra de fleste av sommerens turer var de "hvite" fillene som lå strødd overalt, på stien inn til Mannevatnet fra Haukeli fant eg en hel pakke av dem ved en forlatt teltplass. Svært lang nedbrytningstid og brenner dårlig. I avløpssystemet tetter de til det meste av rør og pumper, så dette er rent søppel.... Bruker tørt tørkepapir i fettete panner mens de fortsatt er varme, og elvesand som skrubb. Litt zalo på en liten flaske og en avklippet oppvaskbørste når det trengs. Svamp/skrubben er lagt igjen hjemme etter å ha lest hvor mye bakterier og grums som samlet seg i den (lukter ikke helt godt heller når den tas frem etter et par dager....) 😬

Håper du tok den helt ut når tilfeldighetene la alt til rette Jeg var en tur i Oslo og malte noen vinduer hos tanta mi. Fin tur.

Du, hello! Du skrev jo selv at du var usikker på om du ønsket å bli overbevist eller frarådet, men at du i utgangspunktet hadde landet på Trek. Hvorfor går du ikke da for det? Det vil alltid være "for og imot" et telt og annet du kjøper. Du kan stikke å kjøpe en bil til 500 000kr i morgen, men den er dessverre ikke like bra som bilen ved siden av til 1 000 000kr. Trek-modellen høres jo ut til å passe deg bra, og prisen er også god. Kjøp teltet, vær happy, og kom deg på tur 😀

Ny ti på topp tur, nr 19 av 20. Startet i Åsbygda og gikk opp til Nordmarka, Nesten til Øytangen. Heldigvis er det dyr i området og det hjelper på veksten. Regnvær ikke langt unna, men slapp å bli våt. Noen unger hadde startet på en hytte, og satt opp skilt i henhold til allemannsretten og tråden der😂 Var også en slags veivaksel i tre med akseltapper i metall som var brukt til portstolpe. Muligens fra en oppgangssag? Har igjen en tur opp til Gøranfisen, en lengre tur på 14 km og nesten 800 meter stigning. Greier ikke den som dagstur, så den blir med telt og fiskestang i løpet av høsten.

I dag på bloggen gjør jeg en grundig test på det nye Orion UL teltet fra Exped, et telt som jeg mener er helt fantastisk! Har ikke hatt det så veldig lenge (fordi det er så nytt), men så langt er det helt klart det beste teltet jeg har brukt noen gang! Jeg har også laget en video hvor jeg vurderer og viser det nye teltet:

Skulle være 14 dager i Femundsmarka, men vi ga oss etter 7. Hadde litt utstyrsproblemer og værmeldingen var godt under middels for de påfølgende dagene, så da var det like greit å gi seg mens leken var god! Skulle egentlig gå videre til Kratltjønnan og videre opp til Røavassdraget for å padle packraft ned mot Femunden. Hadde en fantastisk fin tur selv om fisket ikke ble like storslagent som man håpte på forhånd, og Naturehiketeltene ikke overlevde særlig lenge Ryggen min er glad jeg ikke tok med skikkelig kamera, selv om bildene hadde blitt enda finere å se på! Røvolltjønnan Første og største fisk på turen, tatt i Røvolltjønnan. Hvorfor barbeint? Fisken gikk inn i steinene og sleit sena. Bannet for meg selv og begynte å knytte på ny swivel. Da så jeg noe blankt som bevegde seg nedi steinene - sena hang såpass godt fast nedi der at fisken ikke kom seg videre! Da var det bare å kaste skoene og vasse ut for å plukke Solnedgang ved Korstjønnan Blankt lite tjern mellom Haugen og Korstjønnan Grøtåa. 100 grams på første kast med flue, ingenting de neste timene.. Solnedgang over Sætertjønna

Det ble gått flere juv og neste ut var "Det berømte" Kjøsterudjuvet på Åssiden i Drammen. Samme konstruktør som Asdøljuvet - vann som har vasket ut lettere bergarter for ca 10 tusen år siden. Her er det også veldig fint å bade på toppen. Litt større unger pleier å like å gå her siden det er litt klatring. Inngangen til Juvet er ikke merket, men det er bare å gå i bekken hele veien. Er det mye vann er det ikke mulig å gå opp. Juvet blir også brukt til teambuilding. Fra Wiki: Kjøsterudjuvet er et 10 000 år gammelt juv i Drammen. Revnen i fjellet er 1300 meter lang med en stigning på 250 meter. De loddrette veggene er opptil 60 meter høye, og juvet er bare 4 meter bredt på det smaleste. Kjøsterudjuvet ligger på Åssiden, parallelt med Drammen skisenter. Juvet strekker seg fra Gamledammen på toppen og ender i Kjøsterudbekken nederst. Artig dronefilm verdt å se😀

I bare ullblusen - selv om det var nedbør. I et par uker fremover vil jeg ikke kunne dra til Blåfjellenden. Bestyrerinnen har bestemt.... Da måtte det bli en tur fra torsdag til fredag. Og kjekt var det. Været er et tema som til stadighet blir dratt fram. Det har vært dårlig vær denne sommeren - så langt. Det har ikke hindret meg i å dra innover mot Blåfjellenden, men det har gjort at jeg ikke har kommet på andre langturer. Nå blir det en stund til jeg igjen kan dra til heis, og jeg håper været på slutten av sommeren vil være bedre enn det vi har hatt til nå. Det må jo omsider bli vær til den vanlige sommerturen fra Langavatn via Blåfjellenden til Flørli. Det var bedre vær i vente denne torsdagen enn det jeg har hatt de siste gangene. Nå slo ikke værmeldingen helt til , men jeg gikk turen uten å ta i bruk jakken. Bare det er verdt å nevne. Nedbøren, eller helst det som fly i lufta, var helst tåkeyr. Nok til å bli bløt på framsiden, men ikke så våt at det ble nødvendig med jakke. Trekken og tåka kom forfra - fra nordvest. Det var bare å håpe at vinden ville snu på tilbakeveien.... Og helt riktig vinden snudde, og kom fra sør på fredagen. Rett i mot som dagen før. Like våt helt øverst, men kaldere. Temperaturen var nok noen grader lavere på fredagen enn på torsdagen. Litt yr er ingen hindring for å få en kjekk tur innover heia. Jeg møtte også en del folk som kom fra hytta, og ble fortalt at det hadde gått folk innover mot Blåfjellenden. Det var forholdsvis tørt i marka. Nedbøren fløy i lufta og gjorde ikke steinene våte og glatte. Det var forhold til å gå raskt innover. Jeg prøvde å holde farten oppe. Og etter min mening så gikk det greit- forholdene og alder tatt i betraktning. I hvert fall var jeg inne på hytta noe kjappere enn jeg hadde tenkt. På hytta var alle rommene nede opptatt. Jeg måtte ta tilflukt på hemsen. Ulempen - og fordelen med hemsen, er at der viser himmelen ganske godt. Og sola står inn tidlig på morgenen. Denne natta var det stjerner inne i mellom skyene. Godvær om natta - du snakker om sløseri... Dagslyset vekket meg klokka 6 - klokka seks? Og jeg fikk ikke sove etter det. De var bare og komme seg opp og starte på frokost, vask, rydding og pakking av sekk. Alt ferdig i god tid før 10. Det startet noen før meg opp bakken. Og tempoet blir alltid preget av å se noen foran. Oppe på toppen måtte jeg jo holde tempoet oppe. Det ble en tur mot Hunnedalen i bra tempo. Ikke skikkelig fort - som er under to timer, men bra tempo. Da jeg nådde parkeringsplassen var klokka ennå ikke 12... Les hele artikkelen

Det er en rekke karakteristiske juv og renner i Oslofeltet. En av disse er Asdøljuvet naturreservat ved Sylling i Lier kommune. Juvet er som en vestlandsdal i miniatyr. Har du kjørt fra Drammen og opp mot Sollihøgda har du sikkert sett skiltet som står i en skarp sving. En artig tur, mere krevende hvis det har vært nedbør. Tok turen mens det var tørt tidligere i sommer. Når du kommer på toppen en det et flott vann - Asdøltjern. Her er det flere fine teltplasser på begge sider av tjernet. Det er mulig å kjøre opp dit via Engerveien som har en SMS - bom. Familier med små barn kommer da seg ut på telt tur i marka med å gå noen få meter. Dette er nok ikke veldig kjent.

Tur til Anse Major. Strand uten veiforbindelse helt vest på Mahe, Seychellene. Fra havnivå, opp til rundt 450 meter, ned til havet igjen, og samme veien tilbake. Ikke en tur å legge ut på i regnvær, sleipe steiner som fungerer som rutsjebane et par hundre meter rett ned frister lite for sånne som meg med adrenalinintoleranse. Men i fint vær er det en nydelig tur. Selv om 28 grader og luftfuktighet på 80 % ikke er for pyser. Men det er vi såklart ikke, Bestemor på 65, 17-åringen og jeg. Dit skal vi, til stranda der nede. Paradisstrand på paradisøy. Og så opp igjen...

Sagnet er faktisk sant. Ved enden av regnbuen finner man et Hillebergtelt..

Jeg bruker G-streng og løste problemet på den måten. Neida, bare fleipa Bruker Aclimas LightWoll boxere og har ikke problemer med de nå Edit: Om noen av forumets brukere fikk ett bilde på netthinnen som ble ubehagelig etter min første komentar så ber jeg ærbødig om unnskyldning!

Det enkleste er å slippe å ha med noe ekstra, så det går i lunkent vann, mose, einer eller lyng for enkel skrubbing. Er ting brent fast skrubbes gryta med sand (ikke nonstick belegg selvsagt). Brukte gryteskrubb (svamp) tidligere, men sjeldent nå til dags. Er for lat til å dra med spisebeger eller ta dobbel oppvask når jeg er alene, så spiser selvsagt rett fra gryte eller panne.

Man kan i noen tilfeller påvirke hvordan Auto funksjonen tar et bilde ved å endre på fokuspunkt, denne står gjerne på en innstilling der den skal fokusere så mye som mulig i bildet. Setter man den på "spot" fokus i senter av bildet og knipser et dyr på avstand skal den normalt sett ta mest hensyn til det som er nært fokuspunktet sammenlignet med omgivelsene. Det beste er om man eksperimenterer så mye som mulig med alle funksjoner slik at man lærer seg kameraet og hvordan det oppfører seg, selv små endringer kan gi store utslag i det endelige bildet. Vi tok nærmere 800 bilder med vårt nye Sony A6000 i løpet av de 3 første dagene vi hadde det. Det blir veldig mye tullebilder av det, men om man forsøker å huske hvilke innstillinger man brukte, eller noterer ned disse, så får skjønner man en del når man ser på bildene i ettertid.

Om hun var 67 år i 1955 var hun 85 i 73 - samme året som hun døde. Så hun gikk i 1963 i en alder av 75. Imponerende. For oss som aldri klarer å bli yngstemann av noe som helst, får posisjonere oss for å bli eldstemann i noe.. Den ruten ser spennende ut..

En pakke potemos gir ikke mye energi for en voksen mann. karbohydrat/vekt fordelingen er ok, men det skal mer til en bare karbohydrater for å oppleve metthetsfølelse og holde jevn energi over tid. Sånn rent subjektivt så er jeg like sulten etter et par timer om det er havregrøt, potemos eller annet når det i hovedsak er snakk om karbohydrater i maten. For å kjennes mett over tid og ha jevn energi foretrekker jeg en større andel fett og protein enn det som er konsensus blant mange villmarkseksperter. I havregrøten er det derfor rikelig mengde tørrmelk og et stort smørøye. Til potetmosen må det litt tilbehør til for å få en metthetsfølelse, og holde jevn energi over tid. Gjerne med en neve nøtter som dessert. Mitt motto er at alt smaker bedre med en skei meierismør

Tredje episode av padlingen min i Steigen på slutten av ferien er kommet på plass i bloggen nå, HER. Det ble en lang, men flott dag. Sist torsdag var jeg på padling med klubb og turlag, den turen er kommet HER. Vi fikk litt annet vær enn jeg hadde i Steigen, men turen blir jo som regel fin uansett, man er jo kledd for det.

Øvst: Slogen sett frå ferga. Nr 2: Utsikt Habostaddalen Nr 3: Smørskredtindane sett frå vegen opp i Brekketindmassivet Nr 4: Sunnmøre... Nr 5: Camp med Slogen i bakgrunnen

Du bør sammenligne priser på nett: Canon EOS 700D + 18-55/3,5-5,6 IS STM https://www.prisjakt.no/product.php?p=1752859 Canon EOS 700 https://www.prisjakt.no/product.php?p=1752858 Finn.no søk: https://www.finn.no/bap/forsale/search.html?q=Canon+EOS+700D&search_type=SEARCH_ID_BAP_ALL&sort=3 Et kamera til salgs til 3000 og 2 stykk til 4000 kroner....

Selv har jeg kamera i Aparture mode når jeg går rundt å trasker, da er lukkerhastighet og Iso på auto (innenfor visse parameter) skal jeg ha håp om å fange wildlife, har jeg kamera i shutter prioritet. Da ka jeg enkelt rulle på hjulet om jeg vil stille inn lukkerhastigheten, her er iso og blenderåpning i auto. Har du kamera i helt auto vil det basere seg på generelle instillinger og optimalisere bildet, som ofte er alt rundt selve dyret. Så unngå Auto mode. Hvilken lukkerhastighet som er best i forhold til diverse motiver må du bare google litt, samt prøve deg litt fram. Det blir litt prøv og feil som med alt annet vi må lære oss

Du år også kjøpt rimelige litt eldre Motorola 9505 og Iridium 9505A satelittelefoner på finn. Et abonnement på disse koster ca 7000,- inkl 500 ringeminutter pr 12 mnd. En billig forsikring for den som er mye på tur. Jeg bruker en slik og den fungerer bare hver eneste gang.

Hadde det vært meg, tror jeg jeg hadde blitt misfornøyd. Etter å ha gjort reasearch er det bedre å bruke noen kroner ekstra på å få det man vil ha, i stedet for å kompromisse. Telt er en investering og skal brukes i mange år fremover, da bør man være fornøyd.

Dette kom nettopp frem i et program på radioen. Jeg tror det var på P2. En forsker fortalte hvor avhengige de som forsket på fiskeoppdrett var av penger fra næringslivet, og med feil konklusjon eller resultater i en forskningsrapport som ble publisert så kunne de miste den økonomiske støtten og til og med jobben. Dette var det flere eksempler på.

Det er fordi kroppen vår sin energiomsetning er ganske komplisert. Per gram ren karbohydrat er det ca 4 kcal. Dvs i utgangspunktet ville 100g rent karbohydrat vært omtrent 400kcal. 100g sukker er 400kcal. Det er også forskjell i hvor fort energi tas opp. Og som en grov forenkling kan man si at raskt opptak av karbohydrater fører til at mengden karbohydrat i blodet (glukose) vil øke raskt, noe kroppen kompenserer mot ved å skille ut mer insulin som igjen bidrar til å frakte blodsukkeret inn i cellene. Energi blir lagret som glykogen eller fett. Regulering av sult og metthets-følelse er uhyre intrikat, og noe jeg kan altfor lite om i detalj til å forklare, men grovt forenklet (igjen) så vil en sånn rask stigning og deretter fall i insulin, sammen med andre hormoner gi fortere sult-følelse (hos enkelte), enn dersom opptaket hadde vært senere. Opptak av karbohydrat senkes dersom en tilsetter fiber, fett, eller proteiner. Havregryn inneholder mye fiber sammenlignet med sukker, mens potetmos, i hurtigpotetmosform, er nærmere sukker, enn havregryn. Og så kommer proteiner (i kornet) og fett, osv. Men det trenger jeg ikke å forklare. TL;DR alle karbohydrater er ikke like, og en kalori er nødvendigvis ikke en kalori når det gjelder sult/metthetsreguleringen.

Se på det på en annen måte! Da trenger du ikke å tenke på å kjøpe deg nytt telt på veldig mange år

Når jeg tenker meg om skulle jeg noen ganger ønsker jeg hadde to innganger, det hender det ikke er plass til noen ting selv med GT/CAMP

Ble helt til topps på Jønshornet også 😉 Fantastiske forhold i dag

Kanskje denne skulle vært under temaet "Barn på tur" - i hvert fall var jeg (altså barnet ) med min mor på hennes første "topptur" etter at det tredje hjerteinfarktet rammet for en måned siden, og turen gikk fint, den Vi la listen lavt, og valgte en lav topp i "Fjelltrimmen"; Abeltuva (164 moh) øst for Abelvær i Nærøy kommune. Egentlig kom vel listen litt høyere enn vi trodde, for selv om stien til Hestvika var høyst overkommelig, var det faktisk både bratt og tidvis ulendt (med utlagt tau) derfra og opp til Abeltuva. Men opp kom vi, i rolig tempo og flott vær - her skuer vi vestover mot bebyggelsen i Abelvær: Vi kom oss ned igjen uten uhell - og sanket til og med litt kantareller på vår vei. Mye stor og svært søt blåbær ble spist på direkten Vi konkluderte med at dette ble en flott tur som viste at såfremt man holder seg i form, og tilpasser ambisjonene litt, skal det mye til før man trenger å legge friluftslivet på is

Tur til Storviglen i dag, høyeste topp i Røros kommune med 1561 moh.

Jeg syns du er korttenkt. Enkelt og greit. Vel og merke - jeg har kun det du har skrevet å forholde meg til så det kan være dette blir skivebom, men du har nå engang bedt om råd. Først og fremst: Du skriver at "du har bare dette ene livet, og på mange måter må jeg gi opp de drømmene jeg har (...)". Bullshit. Du må ikke gi opp en dritt. Det eneste er at du må sette på en brems og en pauseknapp. Ut fra innlegget ditt fremstår du som en gutt rundt 25 år som tror at om han ikke får gjøre det han vil NÅ så blir det aldri slik. Forutsatt at du er ca 25 nå, så betyr det at du har voksne barn når du er 45. Da har du minst 30 år (45-75) på å stå i elva med vann til halsen på jakt etter drømmelaksen. Kanskje med to tre barn som er med på turen de også. Alternativt sliter du ut drømmene i en alder av 25 fordi du må oppfylle drømmen her og nå. Tenk fremover! Så: Hva gjør du egentlig hjemme? Tar du oppvasken? Tørker du støv? Vasker klær? Vasker/støvsuger inne? Holder orden i sko og jakker og lar turutstyr være i boden og ikke ligge og slenge over alt i stua og hvor ellers du har vært? På meg fremstår det som om du tenker mer på bikkja og laksen enn hjemmet ditt. Har du tenkt på hva du må fikse selv dersom du må flytte for deg selv? Eller sagt på en annen måte: Hva får du nå i samlivet som du mister når du flytter ut? Hva vinner du? Er gresset grønnere på den andre siden? Eller er det bare fiskefeberen som kan få litt mer medisin? Dernest: Dere har vært sammen i åtte år, bodd sammen i mange, og du føler at hun klager på en interesse du har hatt hele veien. Har du da gjort reelle forsøk på å få med deg dama ut, eller har jakt/fiske vært din greie sammen med gutta, uten at du egentlig har latt henne få ta del? Til slutt: Du skal bli pappa. Vil du være han som stakk eller vil du være han som var der?

Synes allemannsretten er bra jeg. Registrerer at Gittiamo ønsker å begrense allemannsretten og at flere her likte innlegget, dette synes jeg trist. Jeg mener også folk skal oppføre seg, og vise hensyn. Har hytte på lifjell i telemark, når jeg skal på tur følger jeg en merket løype på vei opp til høyfjellet. Like ved stien ligger en hytte ca 5 meter fra stien, men ikke nok med det litt lenger fremme skjer det igjen, en hytte ( seter ) ligger helt inntil stien. Det hadde vært trist om stien hadde blitt stengt pga dette. Er sikker på at de fleste her har godt på en sti som har godt tett opp til en hytte eller seter. Noen mennesker er frekke, å tar seg til rette om de er på tur eller om de er hyttefolk. Forstår heller ikke at folk blir mindre frekke ved å begrense allemannsretten. Folkeskikk og respekt for andre tror jeg ikke har forandret seg mye, synes det er like ille ( eller bra ) nå som før jeg. Håper Gaupe finner en løsning med kommunen som er bra for alle.

Jeg er en av som oppfatter ulovlige skilt som provoserende. Har lest de fleste innleggene i denne posten og synes det er mye her som er provoserende. Allemannsretten er viktig og vi må benytte den for å beholde den, ellers så kan den forsvinne. Virker som mange av innleggene her ønsker at allemannsretten burde vært svakere. Forstår at det ikke er greit at det går folk helt inntil hytteveggen når dere er på hytta, eller at de titter inn i vinduer. Kan jo gjøre noe som viser at dere er på hytta før turgåere er helt opp til veggen, eks kan være og henge noen klær på et tørkestativ.

Gikk opp Ulriken i Bergen på fredag ettermiddag, la meg til rette og nøt etter en lang jobbuke.

Har tilbrakt de to siste dagene med å gå Verdensarv-turen i Aurland, Sogn og Fjordane. Denne turen går fra Gudvangen til Dyrdal.

Gabby og jeg kikket på hverandre fredag kveld: Vi drar! Tursekken ligger alltid ferdigpakket i bilen så vi kan dra på spontanturer. Vi dro til Brønnerødtjern og gamblet på at odden var ledig. Det var meldt regn på kveld/natt, så det var den. Det regnet noe på natta men lørdag morgen var nydelig! Solen skinte også søndag morgen men det blåste adskillig mere så jeg droppet å fyre morgenbålet.

Endelig sommer i Nord! Stakk til Vågsøya (vest for Kvaløya) for å tibringe natta ute. Vågsøya har en perfekt lun vik for å komme inn med kajakk eller ankre en liten båt. På grunn av tidevannsforskjell må båten et stykke ut fra fjæra for å ikke "felle oppe". Gubben har lagt seg til med en tarp (nederst til høyre i bildet) som skal ta unna litt trekk og etter hvert holde mårrasola unna fjeset. Litt dis på vei inn fra havet. Heldigvis kom ikke tjukkskodda etter! (Sandøya, Risøya og Musvær). Godt å sove ute!

Overeksponering for hvite vinterbilder har fungert omtrent siden han duden gikk på vannet

Inreach er en fin mellomting mellom Spot og en fullverdig satellitt telefon. Sjekk ut Inreach SE.

Skrim - Omholtfjell Jeg har aldri helt fått helt taket på Ørret eller Brunørret om du vil, denne prikkete luringen av en rovfisk som har forbauset og trollbundet sportfiskere i generasjoner. Jeg har heller hatt mer lykke på den salte versjonen som freser rundt langs kysten vår året rundt. Fra neglsprekk og ising i ringene om vinteren til solbrent nakke og klamme lår om sommeren, har jeg alltid fått Sjøørreten til å bite på - til tider bra eksemplarer. Men Ørret i ferskvann, til skogs eller til fjells, har jeg sjeldent fått noe voldsomt ut av. En stekepinne eller to på noen hundre gram har det blitt, men aldri noe mer. Nå skal det sies at jeg aldri satser så besluttsomt etter Brunørret som jeg gjør etter Sjøørret, jeg tror at det er fordi det er en annen setting når jeg er på tur hvor jeg gjør andre ting og ikke kun er på fisketur. Men nå skulle jeg på en dedikert fisketur etter Prikkepetter på Skrim, og med ørretentusiast Jørn så satset jeg på at dette skulle bli bra Vi hadde satt av en tredagerstur til Omholtfjell området på Skrim, der er det mange gode fiskevann som ligger i kort avstand til hverandre. Jeg har vært på vandretur på Skrim flere ganger før og vet hvor flott det er der oppe, med variert terreng fra myr til trollskog til fjell. Jørn hadde ikke vært her oppe før og gledet seg stort til å besøke fjellet, vi hadde studert kartene og lagt en plan på hvilke vann som skulle besøkes. Sekkene ble pakket med alt det nødvendige samt godsaker til bålkosen, det er viktig å kose seg når man er på tur og skal man ikke gå altfor langt er det rom for litt ekstra vekt Vi kjørte på opp Lågendalen til Passebekk og inn til Skrim Nord hvor vi parkerte på parkeringen i enden av veien, turen tar ikke mer en drøy time med bil fra Sandefjord. Vi hiver på sekkene og starter å gå på grusvei langs Stulstjernet mot Omholtsetra, masse vak fra Ørret som plukker insekter fra vannoverflaten ønsker oss velkommen til fjells. Jeg kjenner på kroppen at jeg har lyst til å ta noen kast, men alt er pakket ned i storsekken så vi får vente til vi kommer frem til målet. Jørn er litt svett i luggen og stiller som modell etter vi har gjort unna kneika opp til platået. Etter noen kilometer er vi fremme ved vannet hvor vi skal ha leiren vår, Fjellsetertjernet. En skikkelig flott plass med helt geniale flate svaberg som stikker seg ut i vannet og danner en naturlig fiskeplattform hvor man kan fiske alle veier, vi ser umiddelbart noen vak og får trua med en gang. Jeg har stort håp om å perse på Ørret her oppe, noe som ikke er så veldig vansklig siden den er på fattige 300 gram Og vi vet at det er mye Ørret her oppe og flere av fin størrelse opp mot kiloen også. Vi får rigget leir og det er akkurat plass til hvert av teltene på hver side av odden - noe sparsomt med mykt dekke for å banke ned teltpluggene, men det er ikke meldt vind av dimensjoner så det går. Vi har begge selvstående kuppeltelt som vi flytter rundt på får å få utnyttet plassen best mulig, jeg har blitt veldig glad i denne type telt. Er så kjekt å kunne løfte det rundt og sette det ned der det står perfekt De veier relativt lite og liten plass tar de også, min Husky Sawaj 2 ligger på 2,5 kg og Jørn sin Helsport Reinsfjell Superlight 2 ligger på 2 kg. Min plass til venstre og Jørn sin til høyre, herlig å ligge så nærme vannet Pakket ut og ferdig rigga så setter vi oss ned og tar en ankerdram mens vi studerer vannet og ser på vak, det ser ut på flere av vakene at det kan være større fisk. Etter en liten stund så tar vi tak i fiskestengene og gjør unna noen nødvendig kast med favorittslukene for å få unna de verste abstinensene. Vi kjenner noen napp, men ingen fast fisk. Magen sier ifra at den vil ha føde så jeg fester en markklyse på duppen og hiver den uti, den får ligger der mens vi tar oss litt å spise. Jørn hygger seg med en liten en etter ankomst Etter litt mat så fisker vi oss rundt hele Fjellsetertjernet, vi overlapper hverandre mens vi går langs kanten og kaster systematisk på vak og plasser hvor fisken kan gjemme seg. I andre enden av vannet er det en gjeng fluefiskere som har gjort leir, de vader rundt på grunna og pisker fluene sine i håp om at Ørreten har lyst på insektimitasjonene deres. Sikkert irritert på vår blydenging og forstyrrelse av stillheten rundt dem så går vi videre forbi dem og fortsetter fiske på andre siden av campen deres. Etter en god runde så har vi nesten kommet oss rundt vannet før det smeller på hos Jørn, han vinker fornøyd til meg som står litt unna og indikerer at det blir Ørret til middag ikveld En fin steikefisk på rundt 400 gram blir landet i håven. Jørn sjekker ut en kulp rett ved Fjellsetertjernet uten hell Smørstekt Ørret sammen med vårløk og potetmos med bacon oppi til middag = nam ! Etter en heidundrende god middag så samler vi brensel til et kveldsbål, vi finner en lang furustokk som noen har hogd på fra før samt noen granstokker. Den blir sagd opp i passe lengder og kløyvd opp til ved, den er full av harpiks og den gode lukta av tyrived brer seg i nesa. Kvelden senker seg over Skrim og himmelen blir farga rød mens vi koser oss med bål, kaffe og attåt Morgenen etter bråvåkner jeg klokka seks og må ut av dunposen og teltet, det er grådig varmt. Jeg drar opp glidlåsen på teltet og ser en blå himmel med steikende sol på et blikkstille vann, det er morgenstund slik som vi vil ha det. Jeg rusler bort til teltet til Jørn og leker apekatt utenfor for å vekke han, jeg hører en liten latter og så har har han fått opp øyene. Idag skal det bli tur og fiskes hele dagen i alle vannene området har å by på, er rimlig klar for å få en fin Ørret til å bite på. Blikkstille morgen. Vi har planen klar og etter frokost pakker vi dagstursekken med fiskeutstyr, mat og drikke og setter kursen for Øyangen. Det er et godt ørretvann med tilhørende kultiveringsarbeid i en bekk hvor det lagt ut gytegrus og tilrettelagt for et godt ørretsamfunn, slikt gleder en fisker på tur. Vi kjører samme taktikken her ved å fiske oss rundt vannet og overlappe hverandre mens vi fisker langs kanten. Vi stopper på potensielt gode plasser og odder hvor det er bra å fiske fra. Jørn fisker fra en fin plass ved Øyangen i bildet til venstre og verdens største maurtue på 18 meter i bildet til høyre. Halveis rundt vannet kommer vi til en gammel bålplass hvor det er en holme uti vannet, det skaper et sund mellom land og holmen. Jeg tenker inne i meg at mellom der står fisken jeg er ute etter! Jeg stikker snuta ned i slukboksen og finner en klassisk Lilleauren 12 gram i sølv med røde og grønne detaljer. Jeg gjør et kast og sluken lander midt i det smale sundet, noen meter med sveiving etter den vanngjennomtrenging smeller det til i sluken. Jeg gjør mothugg og der sitter han endelig, jeg blir litt stressa men får finstilt bremsen slik at fisken får jobbe. Jørn er like bak meg og står klar med håven, rolig nå sier han og la den slite seg ut litt. Etter litt fighting og kjøring av fisk så glir den pent inn i håven til Jørn, en ny pers er satt på 520 gram Deilig! Denne blir middag ikveld Så glad kan bli av en halvkilos - meg selv og Prikkepetter. Etter vi har kommet oss rundt Øyangen så fortsetter vi ferden gjennom skog og myr til vannene Fiskelaus, Krokvannet, Taraldsvannet og Svarttjern før vi returnerer tilbake til leiren vår ved Fjellsetertjernet. Gode ni timer bruker vi på fisketur og resultatet totalt blir 9 fisk fordelt på oss to med 2 på meg og 7 på Jørn. Jeg tar nok en pers hvor vekta stopper på 600 gram. Den største til Jørn er drøye 600 gram den og. Dette var en skikkelig deilig turdag med masse fisking og utforsking i fantastisk natur Jørn er enig med meg at det er utrolig fint her oppe hvor ørretvannene ligger tett i tett som perler på en snor. Her fisker vi i Fiskelaus, ikke la deg lure av navnet Og her prøver vi å lure Ørreten i Svarttjern, fisk ble det her også. Ørret fra Fjellsetertjernet Etter en lang dag på tur så rusler jeg bort til en kulp bak en stein hvor vi har plassert noen kalde bokser med himmelsk godt innhold, plukker opp et par og slenger en bort til Jørn. Det må være den beste halvlitern jeg noen gang har smakt, Jørn er ikke uenig med meg i den saken. Etter litt mat og drikke blir vi litt sløve og tar en oss en liten siesta på luftunderlaget, det er deilig å sløve i skyggen av teltduken i et nydelig vær. Venstre: Jørn nyter til de grader en kald en. Høyre: Mine trofaste Viking Vetti II støvler har nok en gang gjort unna et godt stykke arbeid og holdt meg tørr på beina gjennom myr og gjørme. Resten av denne dagen går med til å fiske i Fjellsetertjernet og kose oss i campen. Vi fyrer bål til kvelden igjen og hygger oss til kroppen har lyst på sovepose. Dagen etter er det retur og på vei hjem stopper vi ved en minnestein som er satt for å hedre Tor Stenersen - jeg lar bildet under fortelle historien og lar det bli avslutningen på denne turrapporten fra Skrim Takk for følge.