Vinnerliste

Godværsdager i Nord-Norge og de siste feriedagene må utnyttes. Tur til Vannøyas fineste fjell Tvinnarn 757. Opp ytterryggen, over en litt luftig travers før jeg tok den andre ryggen ned. 1.45 opp, og 1.30 ned. Flott fjell for de som er glad i stein:)o

Ny Fjelltrimtopp i kveld, Skavdalsfjellet (362 moh) i Nærøy kommune. Til sammen bare knappe 6 km, men en blanding av bratt og kupert terreng ispedd tung våt myr og kratt gjorde at jeg fikk puls på turen opp Fant ingen sti i det området jeg gikk, så det var veldig greit å ha GPS-en på mobilen med seg: Virkelig flott utsikt fra denne toppen, litt kronglete å finne frem til - mange rygger og juv. Fin tur, uansett

Begynner å bli en stund siden jeg husket å skrive her når jeg publiserte historier på bloggen. Så for å gjøre det enkelt, starter jeg med det siste først. En tur mellom Rostaelva og Svenskegrensa i Indre-Troms for å inspisere de mange små vannene i området. Resultatet av inspeksjonen er på bloggen under tittelen: Fisketur fra Rostaelva til Svenskegrensa

Siste tur med Ally denne sommeren er gjennomført i helga. Ingen lang tur, desto mer avslapping med god bok og drikke.

Hei, folkens! Her er siste oppdatering om situasjonen: Kona og eg var oppom hytta i dag. Det fyrste meg såg var då at folk hadde rive ned alle dei skilta me hadde sett opp med "privat veg". Vel, det er greitt nok, dei hadde eg tenkt å fjerne uansett (både av di det truleg har vore på kanten av lovverket å ha dei der, samt at dei kunne vere eigna til å provosere unødig). Det eg var litt meir overraska og skuffa over var at nokon òg hadde rive ned dei skilta eg hadde brukt for å indikere kor den alternative stien går. Dette er berre snakk om to blå piler, noko som absolutt ikkje burde provosere nokon etter mitt syn. No vel, det kan vel ha vore ein slags reaksjon på "privat"-skilta, men så vidt eg kan sjå så er det ikkje meir lovleg å ta seg til rette og rive ned skilt enn det er å setje dei opp. Vel, nok om det. Eg sette opp att skilta med dei blå pilene og let "privat veg"-skilta vere nede. Dei kjem nok ikkje opp att heller. På den positive sida så ser eg at ein del har begynt å bruke den nye vegen, men det er langt frå alle. Det eg har gjort no er å sende ein E-post til velforeininga i hyttefeltet som ligg nedanfor der me har hytte, for å prøve å få i stand ein dialog. For dei som er interesserte så er teksten frå denne E-posten ordrett sitert her (med unntak av at namn, stadnamn og anna som kan gjere det mogeleg å identifisere personar og stadar er fjerna): Neste steg er å skrive eit brev til kommunen om kva tiltak me vil kunne gjere for å avgrense ferdsla rett utanfor hytta. Eg legg nok ut ein kopi av dette òg når det er klart, for viss den prosessen eg går gjennom no kan vere til hjelp for andre i ein tilsvarande situasjon så er det ingenting som er betre enn det! Nok ein gong vil eg seie takk for mange gode innspel her i denne tråden, og ikkje minst for at så mange av dykk har ei forståing for at me ser på dagens situasjon som ugrei. Det er gildt å vite at ein ikkje har blitt heilt sprø og sær berre fordi ein ynskjer eit minimum av privatliv på hytta si!

For en stund siden var jeg på jakt etter et nytt telt fra Exped. Jeg har tidligere brukt Exped Carina 2, som jeg har vært veldig fornøyd med. Har vært litt usikker hvor mye vind det tåler, og jaktet på ett lett og vindstabilt telt også til bruk i høyfjellet. Etter noen telefonsamtaler og litt sjekking på nettet endte jeg ut med å velge det nye Orion 3 Ul teltet. Jeg har nå testet ut teltet flere plasser i Norge allerede, blant annet i Finnmark og sør på Hardangervidda. Jeg har gjort meg en del tanker om teltet, og i dette innlegget kan du lese om mine erfaringer rundt Exped Orion 3 Ul. Jeg mener dette teltet er det perfektet teltet for 2-3 personer, men jeg har likevel funnet noen så ting å pirke på. Jeg har laget en kort video hvor jeg vurderer og viser teltet:

Overnattingstur i Setesdalsheia, parkerte ved veien mellom Skafså og Valle, gikk i retning Hovstøyl, bevegde meg over til Fagerdalen før der blei runde og tilbake over fjellet. Fisketuren blei amputert når haspelsnella lå igjen hjemme, tok med fluestanga istedet, men med tidvis sterk vind var fisken aldri trua. Området har mange vann, kanskje ta med packraft en annen gang.

På tur nordover etter ferien svingte jeg av E6 ved Fauske og kjørte i retning Sulitjelma og Balvatnet. Sekk, telt og fiskestang lå klar bak i bilen, og fjellskoene ble styrt inn i Junkerdalen nasjonalpark. Det angret jeg ikke på for å si det slik. Et område jeg anbefaler på det sterkeste for den som liker sprek ørret på kroken. Historien kan leses her: Med fiskestang i Junkerdalen nasjonalpark.

Kosetur i Lillomarka for å fylle på vedlagre til dagsturer fremover Møtte "sophie Elise" også gitt

Mose og vatn. Skikkeleg vask når eg kjem heim. Såpe og våtserviettar utgår med mindre eg er lenge på tur, då eg får dårleg samvit av slikt. Dersom eg nyttar såpe prøvar eg nytte biologisk nedbrytbar såpe.

Husk nå bare på at våtserviettene må bæres ned igjen som søppel. Gjengangeren fra de fleste av sommerens turer var de "hvite" fillene som lå strødd overalt, på stien inn til Mannevatnet fra Haukeli fant eg en hel pakke av dem ved en forlatt teltplass. Svært lang nedbrytningstid og brenner dårlig. I avløpssystemet tetter de til det meste av rør og pumper, så dette er rent søppel.... Bruker tørt tørkepapir i fettete panner mens de fortsatt er varme, og elvesand som skrubb. Litt zalo på en liten flaske og en avklippet oppvaskbørste når det trengs. Svamp/skrubben er lagt igjen hjemme etter å ha lest hvor mye bakterier og grums som samlet seg i den (lukter ikke helt godt heller når den tas frem etter et par dager....) 😬

Håper du tok den helt ut når tilfeldighetene la alt til rette Jeg var en tur i Oslo og malte noen vinduer hos tanta mi. Fin tur.

Du, hello! Du skrev jo selv at du var usikker på om du ønsket å bli overbevist eller frarådet, men at du i utgangspunktet hadde landet på Trek. Hvorfor går du ikke da for det? Det vil alltid være "for og imot" et telt og annet du kjøper. Du kan stikke å kjøpe en bil til 500 000kr i morgen, men den er dessverre ikke like bra som bilen ved siden av til 1 000 000kr. Trek-modellen høres jo ut til å passe deg bra, og prisen er også god. Kjøp teltet, vær happy, og kom deg på tur 😀

Ny ti på topp tur, nr 19 av 20. Startet i Åsbygda og gikk opp til Nordmarka, Nesten til Øytangen. Heldigvis er det dyr i området og det hjelper på veksten. Regnvær ikke langt unna, men slapp å bli våt. Noen unger hadde startet på en hytte, og satt opp skilt i henhold til allemannsretten og tråden der😂 Var også en slags veivaksel i tre med akseltapper i metall som var brukt til portstolpe. Muligens fra en oppgangssag? Har igjen en tur opp til Gøranfisen, en lengre tur på 14 km og nesten 800 meter stigning. Greier ikke den som dagstur, så den blir med telt og fiskestang i løpet av høsten.

I dag på bloggen gjør jeg en grundig test på det nye Orion UL teltet fra Exped, et telt som jeg mener er helt fantastisk! Har ikke hatt det så veldig lenge (fordi det er så nytt), men så langt er det helt klart det beste teltet jeg har brukt noen gang! Jeg har også laget en video hvor jeg vurderer og viser det nye teltet:

Skulle være 14 dager i Femundsmarka, men vi ga oss etter 7. Hadde litt utstyrsproblemer og værmeldingen var godt under middels for de påfølgende dagene, så da var det like greit å gi seg mens leken var god! Skulle egentlig gå videre til Kratltjønnan og videre opp til Røavassdraget for å padle packraft ned mot Femunden. Hadde en fantastisk fin tur selv om fisket ikke ble like storslagent som man håpte på forhånd, og Naturehiketeltene ikke overlevde særlig lenge Ryggen min er glad jeg ikke tok med skikkelig kamera, selv om bildene hadde blitt enda finere å se på! Røvolltjønnan Første og største fisk på turen, tatt i Røvolltjønnan. Hvorfor barbeint? Fisken gikk inn i steinene og sleit sena. Bannet for meg selv og begynte å knytte på ny swivel. Da så jeg noe blankt som bevegde seg nedi steinene - sena hang såpass godt fast nedi der at fisken ikke kom seg videre! Da var det bare å kaste skoene og vasse ut for å plukke Solnedgang ved Korstjønnan Blankt lite tjern mellom Haugen og Korstjønnan Grøtåa. 100 grams på første kast med flue, ingenting de neste timene.. Solnedgang over Sætertjønna

Det ble gått flere juv og neste ut var "Det berømte" Kjøsterudjuvet på Åssiden i Drammen. Samme konstruktør som Asdøljuvet - vann som har vasket ut lettere bergarter for ca 10 tusen år siden. Her er det også veldig fint å bade på toppen. Litt større unger pleier å like å gå her siden det er litt klatring. Inngangen til Juvet er ikke merket, men det er bare å gå i bekken hele veien. Er det mye vann er det ikke mulig å gå opp. Juvet blir også brukt til teambuilding. Fra Wiki: Kjøsterudjuvet er et 10 000 år gammelt juv i Drammen. Revnen i fjellet er 1300 meter lang med en stigning på 250 meter. De loddrette veggene er opptil 60 meter høye, og juvet er bare 4 meter bredt på det smaleste. Kjøsterudjuvet ligger på Åssiden, parallelt med Drammen skisenter. Juvet strekker seg fra Gamledammen på toppen og ender i Kjøsterudbekken nederst. Artig dronefilm verdt å se😀

I bare ullblusen - selv om det var nedbør. I et par uker fremover vil jeg ikke kunne dra til Blåfjellenden. Bestyrerinnen har bestemt.... Da måtte det bli en tur fra torsdag til fredag. Og kjekt var det. Været er et tema som til stadighet blir dratt fram. Det har vært dårlig vær denne sommeren - så langt. Det har ikke hindret meg i å dra innover mot Blåfjellenden, men det har gjort at jeg ikke har kommet på andre langturer. Nå blir det en stund til jeg igjen kan dra til heis, og jeg håper været på slutten av sommeren vil være bedre enn det vi har hatt til nå. Det må jo omsider bli vær til den vanlige sommerturen fra Langavatn via Blåfjellenden til Flørli. Det var bedre vær i vente denne torsdagen enn det jeg har hatt de siste gangene. Nå slo ikke værmeldingen helt til , men jeg gikk turen uten å ta i bruk jakken. Bare det er verdt å nevne. Nedbøren, eller helst det som fly i lufta, var helst tåkeyr. Nok til å bli bløt på framsiden, men ikke så våt at det ble nødvendig med jakke. Trekken og tåka kom forfra - fra nordvest. Det var bare å håpe at vinden ville snu på tilbakeveien.... Og helt riktig vinden snudde, og kom fra sør på fredagen. Rett i mot som dagen før. Like våt helt øverst, men kaldere. Temperaturen var nok noen grader lavere på fredagen enn på torsdagen. Litt yr er ingen hindring for å få en kjekk tur innover heia. Jeg møtte også en del folk som kom fra hytta, og ble fortalt at det hadde gått folk innover mot Blåfjellenden. Det var forholdsvis tørt i marka. Nedbøren fløy i lufta og gjorde ikke steinene våte og glatte. Det var forhold til å gå raskt innover. Jeg prøvde å holde farten oppe. Og etter min mening så gikk det greit- forholdene og alder tatt i betraktning. I hvert fall var jeg inne på hytta noe kjappere enn jeg hadde tenkt. På hytta var alle rommene nede opptatt. Jeg måtte ta tilflukt på hemsen. Ulempen - og fordelen med hemsen, er at der viser himmelen ganske godt. Og sola står inn tidlig på morgenen. Denne natta var det stjerner inne i mellom skyene. Godvær om natta - du snakker om sløseri... Dagslyset vekket meg klokka 6 - klokka seks? Og jeg fikk ikke sove etter det. De var bare og komme seg opp og starte på frokost, vask, rydding og pakking av sekk. Alt ferdig i god tid før 10. Det startet noen før meg opp bakken. Og tempoet blir alltid preget av å se noen foran. Oppe på toppen måtte jeg jo holde tempoet oppe. Det ble en tur mot Hunnedalen i bra tempo. Ikke skikkelig fort - som er under to timer, men bra tempo. Da jeg nådde parkeringsplassen var klokka ennå ikke 12... Les hele artikkelen

Det er en rekke karakteristiske juv og renner i Oslofeltet. En av disse er Asdøljuvet naturreservat ved Sylling i Lier kommune. Juvet er som en vestlandsdal i miniatyr. Har du kjørt fra Drammen og opp mot Sollihøgda har du sikkert sett skiltet som står i en skarp sving. En artig tur, mere krevende hvis det har vært nedbør. Tok turen mens det var tørt tidligere i sommer. Når du kommer på toppen en det et flott vann - Asdøltjern. Her er det flere fine teltplasser på begge sider av tjernet. Det er mulig å kjøre opp dit via Engerveien som har en SMS - bom. Familier med små barn kommer da seg ut på telt tur i marka med å gå noen få meter. Dette er nok ikke veldig kjent.

Tur til Anse Major. Strand uten veiforbindelse helt vest på Mahe, Seychellene. Fra havnivå, opp til rundt 450 meter, ned til havet igjen, og samme veien tilbake. Ikke en tur å legge ut på i regnvær, sleipe steiner som fungerer som rutsjebane et par hundre meter rett ned frister lite for sånne som meg med adrenalinintoleranse. Men i fint vær er det en nydelig tur. Selv om 28 grader og luftfuktighet på 80 % ikke er for pyser. Men det er vi såklart ikke, Bestemor på 65, 17-åringen og jeg. Dit skal vi, til stranda der nede. Paradisstrand på paradisøy. Og så opp igjen...

Sagnet er faktisk sant. Ved enden av regnbuen finner man et Hillebergtelt..

Jeg bruker G-streng og løste problemet på den måten. Neida, bare fleipa Bruker Aclimas LightWoll boxere og har ikke problemer med de nå Edit: Om noen av forumets brukere fikk ett bilde på netthinnen som ble ubehagelig etter min første komentar så ber jeg ærbødig om unnskyldning!

Det enkleste er å slippe å ha med noe ekstra, så det går i lunkent vann, mose, einer eller lyng for enkel skrubbing. Er ting brent fast skrubbes gryta med sand (ikke nonstick belegg selvsagt). Brukte gryteskrubb (svamp) tidligere, men sjeldent nå til dags. Er for lat til å dra med spisebeger eller ta dobbel oppvask når jeg er alene, så spiser selvsagt rett fra gryte eller panne.

Man kan i noen tilfeller påvirke hvordan Auto funksjonen tar et bilde ved å endre på fokuspunkt, denne står gjerne på en innstilling der den skal fokusere så mye som mulig i bildet. Setter man den på "spot" fokus i senter av bildet og knipser et dyr på avstand skal den normalt sett ta mest hensyn til det som er nært fokuspunktet sammenlignet med omgivelsene. Det beste er om man eksperimenterer så mye som mulig med alle funksjoner slik at man lærer seg kameraet og hvordan det oppfører seg, selv små endringer kan gi store utslag i det endelige bildet. Vi tok nærmere 800 bilder med vårt nye Sony A6000 i løpet av de 3 første dagene vi hadde det. Det blir veldig mye tullebilder av det, men om man forsøker å huske hvilke innstillinger man brukte, eller noterer ned disse, så får skjønner man en del når man ser på bildene i ettertid.

Om hun var 67 år i 1955 var hun 85 i 73 - samme året som hun døde. Så hun gikk i 1963 i en alder av 75. Imponerende. For oss som aldri klarer å bli yngstemann av noe som helst, får posisjonere oss for å bli eldstemann i noe.. Den ruten ser spennende ut..

En pakke potemos gir ikke mye energi for en voksen mann. karbohydrat/vekt fordelingen er ok, men det skal mer til en bare karbohydrater for å oppleve metthetsfølelse og holde jevn energi over tid. Sånn rent subjektivt så er jeg like sulten etter et par timer om det er havregrøt, potemos eller annet når det i hovedsak er snakk om karbohydrater i maten. For å kjennes mett over tid og ha jevn energi foretrekker jeg en større andel fett og protein enn det som er konsensus blant mange villmarkseksperter. I havregrøten er det derfor rikelig mengde tørrmelk og et stort smørøye. Til potetmosen må det litt tilbehør til for å få en metthetsfølelse, og holde jevn energi over tid. Gjerne med en neve nøtter som dessert. Mitt motto er at alt smaker bedre med en skei meierismør

Tredje episode av padlingen min i Steigen på slutten av ferien er kommet på plass i bloggen nå, HER. Det ble en lang, men flott dag. Sist torsdag var jeg på padling med klubb og turlag, den turen er kommet HER. Vi fikk litt annet vær enn jeg hadde i Steigen, men turen blir jo som regel fin uansett, man er jo kledd for det.

Øvst: Slogen sett frå ferga. Nr 2: Utsikt Habostaddalen Nr 3: Smørskredtindane sett frå vegen opp i Brekketindmassivet Nr 4: Sunnmøre... Nr 5: Camp med Slogen i bakgrunnen

Telting og ørretfiske på Sørøya - den grønne øya i nord Halv ni om morgenen reiste jeg til Kjevik i Kristiansand og fløy via Gardemoen (Oslo) til Alta i Finnmark. På turen var pappa og to gode turkompiser med på tur. Vi hastet oss ut av flyplassen i Alta etter å ha fått bagasjen vår, målet var å rekke en tidlig ferge fra Øksfjord til Hasvik på Sørøya. Fra Alta flyplass leide vi en bil med god bagasjeplass, den måtte ha plass til fire store tursekker pluss handbagasje. Fra Alta tok det godt over en time å kjøre til Øksfjord hvor ferga til Hasvik drar. Kjøreturen til Øksfjord var en kamp med klokka, men dessverre dro ferga ide vi ankom kaia! Da var det bare å vent i Øksfjord i 3 – 4 timer før neste ferge kommer! Etter en lang lunsj i den eneste restauranten i det lille tettstedet, gikk vi om bord på ferga. Klokka var halv ti på kvelden da vi ankom Sørøya. Utsikt mot havet! Etter en herlig fiskesuppe i Hasvik hos hyggelige bekjente (tusen takk for det, den smakte herlig), dro vi til andre siden av øya, innerst i Dønnesfjorden. Herfra startet turen, klokken halv tolv på natten. Siden det var så seint gikk vi ikke særlig langt første dagen, og endte på Krokvantnan, en distanse på to kilometer. Sekkene føltes tunge og stigningen var bratt. Vi gikk opp to hundre meter på to kilometer. Første leir Vi satt opp teltene ved Krokvatnan klokken et på natten, men det var fortsatt lyst som dagen. Jeg monterte stangen og prøvde noen få kast før jeg la meg i teltet, ingen napp. Neste dag i 10 tiden dro vi av gårde med fiskestengene i handa mot Gjertrudvatnet. På veien stoppet vi og fisket i Kristianvatnet, Jarlvatnet og Vegvatnet. Her var det fin stekefisk å få! I sørenden av Krokvatnan fikk vi rundt ti ørreter, alle litt under 5 hekto. Her har jeg på første fisken på turen! Vi stoppet ved Kristianvatnet spiste sprøstekt ørret og nudler, fin turmat! Stekt ørret er alltid godt I Jarlvatnet fikk vi også fin fisk, veldig blank ørret. I Vegvatnet var det derimot ikke noe tegn til fisk, men det skal sies at vi ikke fisket der så mye. Jeg vet at det er fin fisk der. Blank og fin Vi lagde leir i nordenden av Gjertrudvatnet, et stort vann med fin fisk i. Jeg prøvde å fiske i kulpene nord for vannet, men der fikk jeg bare småfisk på 100 gram. Utover kvelden gikk vi en tur langs østsiden av vannet og opp til Langvatnet. På veien dit, ca midt på Gjertrudvatnet hadde jeg på en ørret som helt sikkert var over kiloen, men søren, den datt av! I Langvatnet vaket det som besatt, det var fisk i alle størrelser, en helt klart flere sværinger over og rett under kiloen. Trolig på grunn av klekking av en type innsekter, var de ikke interessert i sluk eller spinner, dessverre hadde jeg ikke tatt med flue eller makk, det lå i leiren. Klokken var ti på kvelden og jeg hadde kun fått et par stekefisk, ingen av de svære. Men det var såpass langt tilbake, så jeg måtte stoppe å fiske for dagen. Etter en herlig havregrøtfrokost bestemte vi oss for å bli samme plass en dag til da det var så mange fiskevann i området som fristet. Vi pakket opp to av sekkene og dro ut på en lang dagstur. Først fisket vi oss langs Gjertrudvatnet og prøvde noen kast i Langvatnet, samme plass som dagen før. Vi dro opp et par fine stekefisk før vi bestemte oss for å bevege oss over i nabodalen mot øst. Her har det vært slåsskamp! Vi gikk over Rundhaugen og bratt ned mot det navnløse 159 vannet og videre nord mot 165 vannet. Her var størrelsen på fisken enda mindre. Hvis du er interessert i å få fisk på hvert kast, bør du besøke 165 vannet, men det var bare småfisk da. Den største jeg fikk i disse to vanna var på rett under 3 hekto. Videre fisket vi i vannene mot Jarlvatnet og krysset over på nordsiden av Middagsfjellet til Vegvatnet. Her var det ikke noe fisk å få. Vi hadde fått nok av stekefisk på turen, så det ble stekt øret og potetmos på middagsmenyen, det smakte herlig! I teltet på kvelden kjente jeg at beina trengte litt hvile før morgendagens etappe, jeg hadde faktisk gått nærmere 30 kilometer denne dagen! Midnatt på Sørøya Neste dag gikk vi nordvest over mot Jutulvatnet. Her tok vi bare noen få kast før vi gikk videre opp heia vestover mot noen navnløse vann nord for Mattisvatnet. Ved et vann på ca. 350 meters høyde sørvest for Sluskfjellet satt vi opp ny leir. Kan du se leiren og telta? Jeg vil ikke røpe nøyaktig hvor dette vannet ligger siden det er såpass lite og har stor fisk. Hvis det blir fisket for mye her vil det skade bestanden. Største på turen så langt! Etter få kast fikk kompisen min en flott ørret på nærmere 7 hekto, og like etterpå fikk faren en hakke større. Fin fisk! Disse skulle i fiskesuppa til middag! To fine fisk litt under kiloen Disse var turens største fisk til nå, og flere ville ikke bite. Jeg har snakket med en som har dratt opp ørret nærmere to kilo i dette vannet! Litt ulik farge Neste dag klatret vi ned heia sør for Sluskfjellet, en veldig bratt hei! Her fisket vi oss vestover i vannene på 184 og 174moh. Fin stekefisk i disse vannene, jeg hadde også napp av en sværing her, trolig over kiloen. Dette var siste dagen på turen og jeg hadde enda ikke fått fisk over kiloen. Veien hvor bilen som skulle ta oss med tilbake til Hasvik var kun to kilometer unna. Jeg hadde tenkt til å pakke sammen fiskestangen for turen, men lot være da vi passerte et veldig lite tjern. Jeg var veldig usikker på om det var fisk her, men etter noen kast rykket det kraftig i andre enden av snøret! Jeg kjente med en gang at denne var svær! Ut fra rykkene tippet jeg fisken ville veie over kiloen. Jeg fikk litt panikk da jeg ikke hadde håv, den hadde pappa. Jeg ropte høy og pappa kom løpende med håven. YYEEESSSS!!!! Ny rekord!! Største på turen!!! Etter ti minutter så jeg fisken inne ved land, det var den største jeg noen gang hadde hatt på! Den var skikkelig sliten, jeg dro den sakte mot håven og pappa fikk håvet den opp på land. Jeg brølte til: YYEESSSS!!!!! Den ble veid til nøyaktig 1250 gram! Yesss, over kiloen, ny rekord for meg! Tenk at jeg skulle få denne i siste vannet på hele turen! Jeg vil ikke røpe akkurat hvor dette vannet ligger, fordi det er så veldig lite. Men jeg kan si at det ligger sør for Sluskfjellet. Denne karen ville hilse på vei hjemover De siste to kilometerne gikk fort, vi snakket om alle opplevelsene vi hadde fått på turen. Vi var veldig fornøyde. Det gøyeste for meg var den store fisken, helt klart, det er alltid gøy å få ny rekord! Tilbake etter en fantastisk tur! Vi sov en natt i Hasvik før vi dro hjemover til Sørlandet tidlig dagen etter, da mener jeg skikkelig tidlig. Vekkerklokken sto på 05.00, vi måtte rekke ferga som gikk 06.00. Denne gangen rakk vi ferga og flyturen hjemover gikk fort. Jeg må tilbake til Finnmark! Sjekk ut flere slike tur-rapporter på bloggen min her! Sjekk ut videoer fra turene mine her! (Abonner gjerne på kanalen, det setter jeg stor pris på:) Følg meg på min offentlige facebookside her!

McMurdo fast find på meg og. Men eg ser no, når me før ein skitur har supplert med InReach i tillegg til denne, pluss satellitt og VHF, at den InReachen er skrekkeleg praktisk om det sku vere noko, og den er jo fin for å ta imot vermelding osv. Likevel er eg usikker på om eg vil kjøpe ein sjølv.... Eg har ein tendens til å mistrives med for mykje utadretta kontakt på tur. Og skulle eg trenge bistand, til dømes ved avansert førstehjelp i påvente av hjelp, så treng eg dei på tråden, og då er ein tlf betre slik eg ser det.

Kompakt Systemkamera kategorien kan være verdt å se nærmere på, tror det er den @tronn sikter til Ikke erfart selv, men har en god kompis som har særdeles dårlig erfaring med Sonys (manglende) servicetilbud når ting går gale - såvidt jeg skjønner så er ikke det et engangstilfelle.

Det finnes zoomobjektiver som er vel så gode som mye fastoptikk, men da snakker vi kostbare zoomer - 15-30.000 kanskje. Mange yrkesfotografer bruker dyre zoomobjektiver, enten fordi oppdragsgiver betaler, eller de regner med å tjene det inn etter hvert. Yrkesfotografer setter stor pris på fleksibiliten en zoom gir. Men innen samme prisklasse får du vanligvis bedre kvalitet med fast objektiv enn en zoom, fordi det er mye mer komplisert og dyrere å konstruere et zoomobjektiv av høy kvalitet. Tungt og stort blir det gjerne også. Poenget er at den gamle sannheten om at fastoptikk alltid er bedre enn zoomer ikke stemmer helt. Som de fleste andre sannheter...

Du bør sammenligne priser på nett: Canon EOS 700D + 18-55/3,5-5,6 IS STM https://www.prisjakt.no/product.php?p=1752859 Canon EOS 700 https://www.prisjakt.no/product.php?p=1752858 Finn.no søk: https://www.finn.no/bap/forsale/search.html?q=Canon+EOS+700D&search_type=SEARCH_ID_BAP_ALL&sort=3 Et kamera til salgs til 3000 og 2 stykk til 4000 kroner....

Du år også kjøpt rimelige litt eldre Motorola 9505 og Iridium 9505A satelittelefoner på finn. Et abonnement på disse koster ca 7000,- inkl 500 ringeminutter pr 12 mnd. En billig forsikring for den som er mye på tur. Jeg bruker en slik og den fungerer bare hver eneste gang.

Dette kom nettopp frem i et program på radioen. Jeg tror det var på P2. En forsker fortalte hvor avhengige de som forsket på fiskeoppdrett var av penger fra næringslivet, og med feil konklusjon eller resultater i en forskningsrapport som ble publisert så kunne de miste den økonomiske støtten og til og med jobben. Dette var det flere eksempler på.

Det er fordi kroppen vår sin energiomsetning er ganske komplisert. Per gram ren karbohydrat er det ca 4 kcal. Dvs i utgangspunktet ville 100g rent karbohydrat vært omtrent 400kcal. 100g sukker er 400kcal. Det er også forskjell i hvor fort energi tas opp. Og som en grov forenkling kan man si at raskt opptak av karbohydrater fører til at mengden karbohydrat i blodet (glukose) vil øke raskt, noe kroppen kompenserer mot ved å skille ut mer insulin som igjen bidrar til å frakte blodsukkeret inn i cellene. Energi blir lagret som glykogen eller fett. Regulering av sult og metthets-følelse er uhyre intrikat, og noe jeg kan altfor lite om i detalj til å forklare, men grovt forenklet (igjen) så vil en sånn rask stigning og deretter fall i insulin, sammen med andre hormoner gi fortere sult-følelse (hos enkelte), enn dersom opptaket hadde vært senere. Opptak av karbohydrat senkes dersom en tilsetter fiber, fett, eller proteiner. Havregryn inneholder mye fiber sammenlignet med sukker, mens potetmos, i hurtigpotetmosform, er nærmere sukker, enn havregryn. Og så kommer proteiner (i kornet) og fett, osv. Men det trenger jeg ikke å forklare. TL;DR alle karbohydrater er ikke like, og en kalori er nødvendigvis ikke en kalori når det gjelder sult/metthetsreguleringen.

Se på det på en annen måte! Da trenger du ikke å tenke på å kjøpe deg nytt telt på veldig mange år

Du er utrulig flink til å få tatt bilde av fantastiske øyeblikk @graham!! 😄

Kanskje denne skulle vært under temaet "Barn på tur" - i hvert fall var jeg (altså barnet ) med min mor på hennes første "topptur" etter at det tredje hjerteinfarktet rammet for en måned siden, og turen gikk fint, den Vi la listen lavt, og valgte en lav topp i "Fjelltrimmen"; Abeltuva (164 moh) øst for Abelvær i Nærøy kommune. Egentlig kom vel listen litt høyere enn vi trodde, for selv om stien til Hestvika var høyst overkommelig, var det faktisk både bratt og tidvis ulendt (med utlagt tau) derfra og opp til Abeltuva. Men opp kom vi, i rolig tempo og flott vær - her skuer vi vestover mot bebyggelsen i Abelvær: Vi kom oss ned igjen uten uhell - og sanket til og med litt kantareller på vår vei. Mye stor og svært søt blåbær ble spist på direkten Vi konkluderte med at dette ble en flott tur som viste at såfremt man holder seg i form, og tilpasser ambisjonene litt, skal det mye til før man trenger å legge friluftslivet på is

Hvis elva er dyp og/eller strømmen sterk, er det aller viktigste å finne rett sted å krysse. Jeg bruker kartet aktivt og sikter meg inn på steder jeg tror det kan være greit å krysse og leter evt etter alternativer. Jeg har aldri krysset elver som har vært så dype at jeg måtte svømme. Når selve krysningen skal gjennomføres går jeg med støvler på beina hvis det er ruskete og jeg har tung sekk. Tar av meg sokker og tar ut såler i forkant, og strammer buksa best mulig. Har vurdert å bruke lave gamasjer, men det har ikke blitt til det. I senere år blitt glad i å gå med staver, og synes det er veldig nyttig ved elvekrysning også. Hvis jeg skal ha med meg barn, påvirker det selvsagt vurderingen av hva som er forsvarlig. Jeg pleier i så fall å gå over med min sekk først for å sjekke forholdene. Går så tilbake, tar hennes sekk og lar henne gå på skrå bak meg, sånn at jeg kan skjerme henne fra strømmen og hun kan holde i meg.

Støtter denne, kanskje noe av det viktigste. Det kan også være lurt å tenke på hvor mye støtte man har i skoene kontra vekten på sekken, gjerne også bruke en stokk el. til å støtte seg og ikke surre sekken helt fast til kroppen, hvis du faller og det er litt kraft i elven kan du fort bli ført med nedover, så jeg vill hatt den slik at den var kjapp å få av om jeg skulle snuble.

I dag har mine to minste og jeg vært på nærtur. Og disse turene blir det mange av fremover! jeg fikk lyst til å teste pressenningen fra Biltema, men oppdaget at jeg hadde kjøpt den minste i farten, så denne ble veldig liten. Vel, vel. I morgen kjøper vi en som er større . Det er bare 500 meter unna husveggen vår. Vi pakket liggeunderlag, "tarp" og laget pizza og dro av gårde for å spise lunsj i skogen. Og jammen så vi ikke både tuser og troll der! Vi fant ulike bær og sopp og masse annet gøy vi ikke hadde tatt oss tid til å bry oss så mye om før nå. Tilslutt fannt mminstemann en glassflaske som vi tok med oss hjem, og begge guttene var opprørt over at noen kunne gjøre dette med naturen... Det ble en lang samtale om forsøpling, brannfare osv. Lærerik, og utrolig bra lunsj i det fri. Og mor fikk dekket litt av behovet for uteliv mellom regnskyene. I kveld sa barna: Kan vi gjøre dette igjen i morgen mamma? Dette var så utrolig fint! Å, ja, det skal vi når vi så klart! Nå har mamma lært: Det er det enkleste og nærmeste som oftest er best for de små 😍. Vi lager også turdagbok, og dette gjør at vi legger merke til flere detaljer der vi er, for ungene er flinke til å minne meg på at vi må ta bilder så vi får det inn i turboken vår (som er fysisk ringperm med bilder i, og som de elsker)

Dro til fjells 1. juli med ett par kompiser. Fantastisk vær og knallbra fiske. 5,1kg fisk fordelt på 4 flotte og knallrøde ørreter. Største bikka akkurat 2kg. 😄 Skal opp igjen på fredag. Det er flott å bo i Finnmark. ☺️

Har tilbrakt de to siste dagene med å gå Verdensarv-turen i Aurland, Sogn og Fjordane. Denne turen går fra Gudvangen til Dyrdal.

Gabby og jeg kikket på hverandre fredag kveld: Vi drar! Tursekken ligger alltid ferdigpakket i bilen så vi kan dra på spontanturer. Vi dro til Brønnerødtjern og gamblet på at odden var ledig. Det var meldt regn på kveld/natt, så det var den. Det regnet noe på natta men lørdag morgen var nydelig! Solen skinte også søndag morgen men det blåste adskillig mere så jeg droppet å fyre morgenbålet.

Microeventyr ftw. Jeg sitter jo ikke på ræva selv om jeg ikke har tid til skikkelig tur fortiden. Urban kajakking. Bare å ta kontakt om dere vil bli med på tur ned Akerselva

Mottatt teltet og satt det opp i hagen, positivt overrasket over den tilsynelatende gode kvaliteten! Vekten på 2,5kg var reell. 15 kraftige aluminiumsplugger på 18cm, og aluminiumsstengene virket å være av god kvalitet. Samme gjelder bådeinnerduk/bunn og ytterduken som var kraftigere/tykkere enn jeg forventet. Ok å sette opp alene, men klønet litt med stengene da det var mye motstand for å få de inn. Fulgte med en aluminiumshylse på ca 12 cm sammen med stengene som jeg ikke forstod formålet med, noen som vet? Plassen inni var som forventet. Ikke lengre enn hva det burde være for en på 181cm. Ok for to voksne som ikke er redd for å ligge tett. Grei plass til én stor sekk i fortelt, to store sekker vil nok blokkere inn/ut. Koking i fortelt med gassbrenner til nøds ok hvis døren festes så den ikke kan blåse ned i brenneren. Synes jeg fikk mye telt for 800,-!

Inreach er en fin mellomting mellom Spot og en fullverdig satellitt telefon. Sjekk ut Inreach SE.

Jeg har flere typer ullundertøy, og bruker ull både sommer og vinter, til turer og til sykling. Når jeg bruker ull under sykkelklærne så blir det mye vasking og det er ikke tvil om at Janus tåler mye vask uten å miste fasongen. Jeg har også noen billige ulltrøyer fra IRIS Sport som jeg kjøpte på XXL kun for å bruke til sykling. Disse trøyene er litt tynnere enn Janus, men ser faktisk ut til å tåle mye vask uten å miste fasongen. Jeg har også en ulltrøye fra Aclima med hette og lomme på magen. Dette er den trøya jeg liker best å bruke på tur. Det er ofte nok med bare denne trøya under skalljakken på de fleste turene både vår og høst, men jeg har ikke prøvd den i skikkelig kalt vintervær enda. Det er viktig å vaske ull riktig. Det kan være nok med et vask med feil vaskemiddel og så er tøyet ødelagt.

Skrim - Omholtfjell Jeg har aldri helt fått helt taket på Ørret eller Brunørret om du vil, denne prikkete luringen av en rovfisk som har forbauset og trollbundet sportfiskere i generasjoner. Jeg har heller hatt mer lykke på den salte versjonen som freser rundt langs kysten vår året rundt. Fra neglsprekk og ising i ringene om vinteren til solbrent nakke og klamme lår om sommeren, har jeg alltid fått Sjøørreten til å bite på - til tider bra eksemplarer. Men Ørret i ferskvann, til skogs eller til fjells, har jeg sjeldent fått noe voldsomt ut av. En stekepinne eller to på noen hundre gram har det blitt, men aldri noe mer. Nå skal det sies at jeg aldri satser så besluttsomt etter Brunørret som jeg gjør etter Sjøørret, jeg tror at det er fordi det er en annen setting når jeg er på tur hvor jeg gjør andre ting og ikke kun er på fisketur. Men nå skulle jeg på en dedikert fisketur etter Prikkepetter på Skrim, og med ørretentusiast Jørn så satset jeg på at dette skulle bli bra Vi hadde satt av en tredagerstur til Omholtfjell området på Skrim, der er det mange gode fiskevann som ligger i kort avstand til hverandre. Jeg har vært på vandretur på Skrim flere ganger før og vet hvor flott det er der oppe, med variert terreng fra myr til trollskog til fjell. Jørn hadde ikke vært her oppe før og gledet seg stort til å besøke fjellet, vi hadde studert kartene og lagt en plan på hvilke vann som skulle besøkes. Sekkene ble pakket med alt det nødvendige samt godsaker til bålkosen, det er viktig å kose seg når man er på tur og skal man ikke gå altfor langt er det rom for litt ekstra vekt Vi kjørte på opp Lågendalen til Passebekk og inn til Skrim Nord hvor vi parkerte på parkeringen i enden av veien, turen tar ikke mer en drøy time med bil fra Sandefjord. Vi hiver på sekkene og starter å gå på grusvei langs Stulstjernet mot Omholtsetra, masse vak fra Ørret som plukker insekter fra vannoverflaten ønsker oss velkommen til fjells. Jeg kjenner på kroppen at jeg har lyst til å ta noen kast, men alt er pakket ned i storsekken så vi får vente til vi kommer frem til målet. Jørn er litt svett i luggen og stiller som modell etter vi har gjort unna kneika opp til platået. Etter noen kilometer er vi fremme ved vannet hvor vi skal ha leiren vår, Fjellsetertjernet. En skikkelig flott plass med helt geniale flate svaberg som stikker seg ut i vannet og danner en naturlig fiskeplattform hvor man kan fiske alle veier, vi ser umiddelbart noen vak og får trua med en gang. Jeg har stort håp om å perse på Ørret her oppe, noe som ikke er så veldig vansklig siden den er på fattige 300 gram Og vi vet at det er mye Ørret her oppe og flere av fin størrelse opp mot kiloen også. Vi får rigget leir og det er akkurat plass til hvert av teltene på hver side av odden - noe sparsomt med mykt dekke for å banke ned teltpluggene, men det er ikke meldt vind av dimensjoner så det går. Vi har begge selvstående kuppeltelt som vi flytter rundt på får å få utnyttet plassen best mulig, jeg har blitt veldig glad i denne type telt. Er så kjekt å kunne løfte det rundt og sette det ned der det står perfekt De veier relativt lite og liten plass tar de også, min Husky Sawaj 2 ligger på 2,5 kg og Jørn sin Helsport Reinsfjell Superlight 2 ligger på 2 kg. Min plass til venstre og Jørn sin til høyre, herlig å ligge så nærme vannet Pakket ut og ferdig rigga så setter vi oss ned og tar en ankerdram mens vi studerer vannet og ser på vak, det ser ut på flere av vakene at det kan være større fisk. Etter en liten stund så tar vi tak i fiskestengene og gjør unna noen nødvendig kast med favorittslukene for å få unna de verste abstinensene. Vi kjenner noen napp, men ingen fast fisk. Magen sier ifra at den vil ha føde så jeg fester en markklyse på duppen og hiver den uti, den får ligger der mens vi tar oss litt å spise. Jørn hygger seg med en liten en etter ankomst Etter litt mat så fisker vi oss rundt hele Fjellsetertjernet, vi overlapper hverandre mens vi går langs kanten og kaster systematisk på vak og plasser hvor fisken kan gjemme seg. I andre enden av vannet er det en gjeng fluefiskere som har gjort leir, de vader rundt på grunna og pisker fluene sine i håp om at Ørreten har lyst på insektimitasjonene deres. Sikkert irritert på vår blydenging og forstyrrelse av stillheten rundt dem så går vi videre forbi dem og fortsetter fiske på andre siden av campen deres. Etter en god runde så har vi nesten kommet oss rundt vannet før det smeller på hos Jørn, han vinker fornøyd til meg som står litt unna og indikerer at det blir Ørret til middag ikveld En fin steikefisk på rundt 400 gram blir landet i håven. Jørn sjekker ut en kulp rett ved Fjellsetertjernet uten hell Smørstekt Ørret sammen med vårløk og potetmos med bacon oppi til middag = nam ! Etter en heidundrende god middag så samler vi brensel til et kveldsbål, vi finner en lang furustokk som noen har hogd på fra før samt noen granstokker. Den blir sagd opp i passe lengder og kløyvd opp til ved, den er full av harpiks og den gode lukta av tyrived brer seg i nesa. Kvelden senker seg over Skrim og himmelen blir farga rød mens vi koser oss med bål, kaffe og attåt Morgenen etter bråvåkner jeg klokka seks og må ut av dunposen og teltet, det er grådig varmt. Jeg drar opp glidlåsen på teltet og ser en blå himmel med steikende sol på et blikkstille vann, det er morgenstund slik som vi vil ha det. Jeg rusler bort til teltet til Jørn og leker apekatt utenfor for å vekke han, jeg hører en liten latter og så har har han fått opp øyene. Idag skal det bli tur og fiskes hele dagen i alle vannene området har å by på, er rimlig klar for å få en fin Ørret til å bite på. Blikkstille morgen. Vi har planen klar og etter frokost pakker vi dagstursekken med fiskeutstyr, mat og drikke og setter kursen for Øyangen. Det er et godt ørretvann med tilhørende kultiveringsarbeid i en bekk hvor det lagt ut gytegrus og tilrettelagt for et godt ørretsamfunn, slikt gleder en fisker på tur. Vi kjører samme taktikken her ved å fiske oss rundt vannet og overlappe hverandre mens vi fisker langs kanten. Vi stopper på potensielt gode plasser og odder hvor det er bra å fiske fra. Jørn fisker fra en fin plass ved Øyangen i bildet til venstre og verdens største maurtue på 18 meter i bildet til høyre. Halveis rundt vannet kommer vi til en gammel bålplass hvor det er en holme uti vannet, det skaper et sund mellom land og holmen. Jeg tenker inne i meg at mellom der står fisken jeg er ute etter! Jeg stikker snuta ned i slukboksen og finner en klassisk Lilleauren 12 gram i sølv med røde og grønne detaljer. Jeg gjør et kast og sluken lander midt i det smale sundet, noen meter med sveiving etter den vanngjennomtrenging smeller det til i sluken. Jeg gjør mothugg og der sitter han endelig, jeg blir litt stressa men får finstilt bremsen slik at fisken får jobbe. Jørn er like bak meg og står klar med håven, rolig nå sier han og la den slite seg ut litt. Etter litt fighting og kjøring av fisk så glir den pent inn i håven til Jørn, en ny pers er satt på 520 gram Deilig! Denne blir middag ikveld Så glad kan bli av en halvkilos - meg selv og Prikkepetter. Etter vi har kommet oss rundt Øyangen så fortsetter vi ferden gjennom skog og myr til vannene Fiskelaus, Krokvannet, Taraldsvannet og Svarttjern før vi returnerer tilbake til leiren vår ved Fjellsetertjernet. Gode ni timer bruker vi på fisketur og resultatet totalt blir 9 fisk fordelt på oss to med 2 på meg og 7 på Jørn. Jeg tar nok en pers hvor vekta stopper på 600 gram. Den største til Jørn er drøye 600 gram den og. Dette var en skikkelig deilig turdag med masse fisking og utforsking i fantastisk natur Jørn er enig med meg at det er utrolig fint her oppe hvor ørretvannene ligger tett i tett som perler på en snor. Her fisker vi i Fiskelaus, ikke la deg lure av navnet Og her prøver vi å lure Ørreten i Svarttjern, fisk ble det her også. Ørret fra Fjellsetertjernet Etter en lang dag på tur så rusler jeg bort til en kulp bak en stein hvor vi har plassert noen kalde bokser med himmelsk godt innhold, plukker opp et par og slenger en bort til Jørn. Det må være den beste halvlitern jeg noen gang har smakt, Jørn er ikke uenig med meg i den saken. Etter litt mat og drikke blir vi litt sløve og tar en oss en liten siesta på luftunderlaget, det er deilig å sløve i skyggen av teltduken i et nydelig vær. Venstre: Jørn nyter til de grader en kald en. Høyre: Mine trofaste Viking Vetti II støvler har nok en gang gjort unna et godt stykke arbeid og holdt meg tørr på beina gjennom myr og gjørme. Resten av denne dagen går med til å fiske i Fjellsetertjernet og kose oss i campen. Vi fyrer bål til kvelden igjen og hygger oss til kroppen har lyst på sovepose. Dagen etter er det retur og på vei hjem stopper vi ved en minnestein som er satt for å hedre Tor Stenersen - jeg lar bildet under fortelle historien og lar det bli avslutningen på denne turrapporten fra Skrim Takk for følge.