Vinnerliste

Vi dro på en lite helgetur sist helg en god kamerat og jeg til kjente trakter. Ville bare ha en rolig helg uten mas. Ikke noe spektakulært. En liten time i en kano , så er vi langt nok vekke til at vi får ned pulsen. Det regnet litt inne i mellom så vi rigget til denne duken ved vannkanten. Og vi følte det var trygt å fyre opp ett bål.

Slenger inn noen stemningsbilder fra helga som var.☺️ Litt under 9 dager igjen til neste 4 dager på ski, som antageligvis blir de siste skidagene denne sesongen for min del. (Om ikke det blir noen i juni også. 🤔

Sekken ble pakket rett etter skoleslutt på fredagen, og det bar avsted tidlig neste morgen! Optimistisk til at våren er i komminga, valgte jeg å dra helt opp til Øvre Birtedalen (som er et godt stykke inn i landet). Innover mot leirplassen fikk jeg meg en stor overraskelse som gjorde at tidsskjemaet sprakk kraftig! MYE SNØ! Les innlegget her!

Her er beviset på at 6 personer så til de grader kan feilvurdere når man er engstelig for ikke å ha med nok mat. Dette var det som var til overs etter vi hadde lagt til side det vi trengte på 2 dagers turen tilbake til bilen etter 2 uker ute...

Det er kjekt med fart. Det er stor forskjell på broderen og meg, når det gjelder trening. Broderen trenger bare noen treningsturer for å komme i form. for meg går det månedsvis... Vi har hatt noen turer, hvor broderen virkelig har hatt det tungt. Det har gått fremover. Søndagsturen skulle være en litt lengre tur. Og helst med litt innlagt fart... Vi diskuterte å gå en runde på Li. Det ville antakelig bare ta et par timer og litt - nesten tre totalt. Skulle vi ta en treningsrunde og det ville passe broderen bra, så fikk det bli på høgjæren. På god sti og i god fart. Broderen ville teste formen. Vi dro til Toppdal. I mai kan været skifte, det er heller ikke sikkert YR får rett. Vi hadde med klær for det meste, Gore-texen er alltid med, men hva vi har utenom kan være litt forskjellig. Denne gangen ble det vindfleece fra start - og til slutt. Ikke det at vindenvar så spesielt sterk, men den vinden som var i kombinasjon med temperaturen gjorde at vi måtte ha mer på enn bare bluse og skjorte. Det var egentlig tørrere i marka enn det vi hade forventet. Det regnet skikkelig om natta, og likevel var bakken tørr. Typisk vårvær, ikke varm, men heller ikke kaldt. Overskyet og noen få dråper i lufta. For egen del hadde det blitt noen turer de siste dagene. Det ble ikke full fart fra start. Sikkert lurt, men ikke langt oppe i bakken mot Synesvarden gikk det i vanlig trav. Som ikke er "full fart". Det blir for tungt i tre timer. Nedover mot Holmavatn gikk det mer enn greit. Hva vi ikke helt kjente, var at vinden kom bakfra og hjalp til. Det kunne vi greit konstatere på veien opp... Denne gangen gikk bakkene i et bra tempo. Broderen hadde ikke problemer med å henge på, og bare helt på slutten måtte jeg ta det litt med ro for ikke å gå fra. Mellom Holmavatn og Steinkjerringå er det noen "greie" bakker. 4-5 på rad. De er ikke veldig lange, og heller ikke spesielt bratte, men - bakker. Og de ligger slik at det blir skikkelig intervalltrening. Vi hadde ikke helt bestemt oss for om det ville bli den "lange" turen eller en litt kortere. 3 timer eller 2 1/2 time. Vi valgte den lange, det vil si samme vei tilbake som vi kom. Vi traff jo da en del folk vi hadde sett tidligere, og noen kikket litt rart på oss gamle som kom i "full" fart. Bakken opp mot Synesvarden gikk ikke helt i samme tempo som tidligere på dagen. og den siste bakken opp mot "litla Synesvarden" (egentlig Kartakalven) var tung. Selv uten å gi på noe særlig kunne i hvert fall jeg godt kjenne melkesyra i beina. Nedover bakken snakket vi om hvor fort det egentlig hadde gått. Jeg mente det hadde gått unna på 2:55. Klokka nede viste 2:54... Nå er det bare 5-6 minutter raskere enn det vi har gått på tidligere. Og 5-6 minutter på tre timer er da ikke mye?. Det koste for oss mye, å ta inn noen minutter i "full fart". Vi var likevel enige om at vi kunne selvsagt ha gått fortere - et minutt eller to....Les hele artikkelen

Må jo tenke litt på de minste når man er på tur, maur kommer på besøk; Maur har fått brødsmule; Finner ikke kamera for øyeblikket, men bildene er tatt med en vanntett Pentax, tror det er WG-1. Her er det brukt mikroskop funksjon som har en så tett nærgrense at man kan hvile kamera på linse ringen som gjør at linsen er noe slikt som 2cm fra objektet på det nærmeste, og deretter kan man zoome. Dette er så tett at det ikke kommer lys inn så det er en ring av lysdioder rundt linsen så det skal være mulig å fotografere. Kan også filme, og klippe sammen 3 bilder til panorama. Artig sak som man ikke trenger å være bekymret for, men har begrenset kvalitet. Bildet av død Flått sier litt om hvor tett man kommer;

Fra Bondhusvatnet nedenfor Folgefonna i helgen som var.

Vinteren på hell, ikke skiføre og ikke skoføre, men OK for en trugetur. Og siden truger er heller uvanlig her i området, så hadde jeg all plass for meg selv. Vinteren har vært så som så for oss som søkner til ytre distrikt på nord vestlandet,så her i forrige måned så kjøpte jeg meg et par truger - det skulle jeg ha gjort for mange år siden. Det var bare å spenne de på seg å labbe avgårde, tilsynelatende uten behov for noen tilvenning eller teknikk. Anbefales på det varmeste. Bildene er fra Ørskogfjellet og Høgsvora i bakgrunnen.

Sesongstart med Fiskestanga

Jeg ble inspirert og har prøvd meg på en brenner selv. Jeg prøvde med "eksospotte wrapper" i titan, da jeg syns karbon-filt virket som en midlertidig løsning. Har kun testet dette en gang og tok ikke tid eller målte opp vann, var kun fordi jeg måtte teste raskt med en gang den var ferdig! Jeg syns det fungerte veldig bra! Kommer kanskje med en oppdatering på litt teknisk data etterhvert Jeg er også spent på hvor god denne "wrappern" jeg brukte som veke er, og hvor lenge den varer. Legger ved noen bilder av byggingen:

I dag ble det skitur i Kaperdalen i fantastiske forhold, tur til Bøvær og natta tilbringes i Ersfjorden. 😎👍🏻Senja

Tja.. Husker du den episoden med 71° N, der de startet på 7 søstre på langs? Da teltet de ved Helknavatnet - og dette tror jeg ville vært optimalt for dere også. Jeg ville da vurdert å bære teltet opp til Helknavatnet på merket sti, for deretter å bestige Breitinden derfra. Deretter Kvasstinden fra samme stedet. dette er egentlig ikke noen omvei. Så pakke i hop og gå resten. Vurdere å telte ved Grytfotvatnet på returen f.eks., men det er en del stein under veis. Noenlunde skissert her...Det er jo andre alternativer for vann å telte ved også...

Hvis de gamle reglene var mye bedre så kan det være at enten jeg eller brannmannen har missforstått noe et eller annet sted. I de gamle reglene var det faktisk fritt frem å fyre bål utenfor drivverdig eller drevet skog, bortsett fra hvis det av en eller annen grunn var innført et lokalt totalforbud. Dagens lov gir i utgangspunktet et totalforbud over alt, bortsett fra når den enkelte selv vurderer brannfaren til å være minimal. Det er det siste som gjør den nye loven hårreisende. Jeg har nevnt det før, men sier det igjen. Hva ville skjedd hvis en tilsvarende egenvurdering skulle gjelde for trafikkreglene. Jeg har gjennomgått sikkerhetskurs for å jobbe på plattform i Nordsjøen, mange ganger, og den branndelen som inngår der tar for seg mer enn et lite kaffebål. Jeg regner ikke med å oppleve verken brann i væsker eller gass ute i naturen, men etter disse kursene så får mann litt respekt for "den røde hane". Hvis man bruker hodet og ikke tenner åpen ild når det åpenbart er fare for spredning, og legger et eventuelt kaffebål på et sted der det ikke setter permanente merker eller er fare for spredning, så bør de fleste oppegående mennesker med fornuften i behold kunne brenne bål uten fare for storbrann. Husk bare at noen tresorter spraker og spretter mer enn andre når de brenner. F.eks. furu, og gnister som flyr med røyken eller på annet vis spretter ut fra bålet kan lett antenne tørt gress eller lignende. Husk også å slukke grundig etterpå. Jeg har opplevd å komme til en bålplass hvor det hadde vert folk dagen før, og litt tør never og litt blåsing var alt som skulle til for å få fyr på bålet igjen. Tenk hva som kunne skjedd hvis det var kraftig vind og ikke meg som hadde kommet og rusket opp i det gamle bålet.

I helga fikk jeg muligheten til å teste ut Ringtind teltet mitt for første gang på sesongens første overnattingstur. Været var fint og humøret på topp! Fisken var ikke bitevillig desverre, så joikabollene kom godt med😁 Må nok gå til anskaffelse av ett forholdsvis lite kamera med fin bildekvaliet, mobilkameraet duger ikke.

Etter en heller grå og regntung helg her på østlandet så var det gledelig når skyene endelig sprakk opp og sola titta frem nå i kveld. Da var det jo bare å smette inn i turutstyret og nyte en kveldstur opp til en av Lardals fineste utsikter og topp; Liåsen. Veien opp er ikke så lang men det er nesten 300 høydemeter på en kort distanse uten flate partier slik at den føles alltid tyngre en man tror Belløningen når man først kommer opp er en flott panorama utsikt over Svarstad!

Fikk gjennomført en av de store prosjektene mine denne uka, en 4 dagers tur inn i ett avsidesliggende område i Selkirk Mountains. Det ble overnatting i tømmerhytta fra 1920-tallet, fortsatt under 2m snø, og det tikker mai. Jeg fikk også besteget Mount Dawson på 3377m, Selkirk Mountain's nest høyeste topp. Totalt 54km på randonee, 4332 høydemeter.

Endelig er jeg klar - endelig er jeg ferdig med tørkeprosessen. For nå er maten i boks Hvert fall noe av den Det har tatt noen dager, men endelig var jeg ferdig. Og jeg kunne pakke vekk dehydratoren Vaske stekeovnen Og legge steketermometeret på plass Ikke minst steketermometeret var et viktig redskap. Termostatene, både i stekeovnen og dehydratoren kunne være lunefulle, men steketermometeret var til på stole på. Men før det hadde jeg tørket, potet, gulrot, rødløk, purre, kjøttdeig, kjøtt, bønner i tomatsaus og egg. Termostaten setter jeg på 50 grader og kontrollerer ved hjelp av (vha) steketermoteteret. Tørketid? ja, her strides de lærde. Etter 8 -10 timer sjekker jeg konsistensen , og er jeg i tvil putter jeg litt i en Zippose. dannes det kondens, er produktet ikke ferdig. Ofte tar det et døgn å tørke. En av grunnene til lang tørketid er at jeg denne gange skar alt opp i store biter. Tidligere har jeg fulgt rådene om å skjære opp i små biter, men fordi jeg liker å kjenne at jeg spiser, skar jeg som nevnt opp temmelig raust. Løken f eks skar jeg først i to, deretter snitte jeg den opp i skiver med ca 8 mm mellomrom. Båten som da ble dannet delte jeg kun i to. Gulrøttene kuttet jeg opp på tvers av fibrene (viktig), slik at bitene ble på 2 cm. Det samme med purreløken. Kjøttdeigen stekte jeg opp og her prøvde jeg å lage ganske små biter, før di havnet i en langpanne. Vekt før tørking. 400 gram. Ferdig tørket 101 gr Kjøttet. Hva skulle jeg velge. @Espen Ørudtipset meg om å skjære kjøttet i 1 x 1 x5 cm, og halvfryse kjøttstykket fordi det da var letter å skjære. Fant det perfekte kjøttstykket, Ytrefilet av svin, som skapt for formålet- han gav meg også oppskriften på en marinade, men da jeg fant ferdig marinade i butikkhyllen valgte jeg minste motstands vei og kjøpte 2 poser. Billige var de også. Og gode. Etter et dypdykk havnet kjøttstykkene på en rist, og så var det bare å smøre seg med tålmodighet. Men da de var ferdige oppstod et problem: Å stoppe prøvesmakingen. Deretter stod gulrøtter, løk og purreløk for turen. Gulrøttene og løken forvellet jeg siden de hadde levd et liv under jorden. Og her er det mye vekt å spare: Potene knytte det seg stor spenning til. Tidligere hadde jeg ikke fått dreisen på dem. Men gjorde denne gangen noen endringer. Kutte dem opp, som potetløv, men i 8 mm bredde. Forvellet dem i 5 minutter før de havnet på risten. 8 poteter 668 gram ble til 81 gram ferdig tørket. Deretter prøvekokte jeg noen biter, og etter å ha ventet i ca 7 minutter smakte det ok. Når man ser hvor stort svinnet blir på 14 gulrøtter og 8 poteter gjelder det å ha det i bakhodet når porsjonene skal lages. Så til slutt. Bønner og egg. Alufolie i en langpanne, ovnen på 50 grader, ovnsdøren på gløtt. Inn med bønnene. Deretter pisket jeg eggene sammen og helte blandingene på alufolien. Av og til skjøv jeg vha en stekespade litt på eggeblandingen. Eggene var ferdige når eggeblandingen var stiv - som knekk. Deretter var det å brekke den ut og lempe det hele i en hurtigmikser. Og mixe og mixe. Dette tar litt tid for jo mer pulver eggeblandingene blir, jo bedre blir resultatet når den skal spises. Det lønner seg også å helle en liten dæsj flytende smør i bunnen på alufolien hvor bønnene godgjør seg. Og her er jeg klar for prøvesmaking Litt parmesan i midten på omeletten. nam, nam Tilleggsopplysning: Bønnene trenger mer enn en time før de er klar for koking. vannmengde ca 2 dl. Eggene trenger bare max 1 - 2 dl vann Og så var det bare å fylle herlighetene over i plastposer. Grønnsakene puttet jeg i vanlige Zipposer og sugde ut så mye luft som mulig. Deretter la jeg dem i en isboks for transport og mellomlagret dem i fryseboksen. Siden det ville bli for vidløftig å pakke dem i enkeltposjoner, må jeg gjøre det på stedet. Kjøttet og kjøttdeigen fikk litt bedre behandling. En omgang i en vakumpakker, før de også delte samme skjebne som grønnsakene. Og nå er hvert fall det meste av maten ferdig, sekken er også snart klar for finpakking. Likevel, er det ett lite problem som må løses, for ikke å si kastes - og det rimelig fort om jeg skal nå målet; Det tidlige vårfiske på Hardangervidda

Hei. Vi er en liten familie som skal på fjelltur 19.-21.mai, hadde tenkt oss Blefjell området. Er det noen som vet om det lar seg gjøre nå, uten ski på bena? Evt. tips om andre områder som er uten snø nå? Er DNT medlem, så mulighetene er mange... Tenker oss ca. tre timer fra Oslo.

Ja prøvde den sykkelen jeg nevner, den virket å passe meg ganske godt. Blir prøvd igjen på torsdag ettersom jeg fikk et tilbud som han kunne holde til 18. mai. Den har også bare demper fremme (Jeg velger bevisst bort bakdemper siden sykkelen ikke er tiltenkt slik bruk) som kan låses for sykling på asfalt og hardt underlag.

Nei, har nok dessverre ikke det. Siden turene våre stort sett er 2 uker har vi med spekemat og forskjellige typer speke/salte "villmarks" pølser som vi kutter opp i terninger og har i forskjellige supper og gryteretter. Har for vane å koke disse lenger enn det som er angitt for å få dem litt mer tyktflytende og innholdet mer "mørt". Har også prøvd litt fram og tilbake med makaroni for å gjøre dem mer mettende.

Tror jeg har funnet løsningen. Testbrant rødspriten min og den brant helty fint i trangiabrenneren, uten nevneverdig røyk. Så helt på slutten flammet det plutselig mer opp, og svart røyk kommer. Brenenren er nedsotet i løpet av sekunder. Rødspriten min kjøper jeg i 5 literdunker, sp jeg pleier å fylle min på ei lita brenselflaske som ikke er gjennomsiktig. Denne må ha blitt forusenset en gang, og jeg kan svakt minnes at jeg engang fylte den med tadaa...parafin fra tanken på en annen 111 jeg har for å tømme denne til rengjøring. Det kan altså ha vært noen dråper parafin igjen da jeg fylte den med rødsprit. Npr jeg så tømmr ut rødpriten på ei tom brusflaske ser jeg en oljeaktig film, og rødspriten er uklar. Tror rett oglsett at oljen eller parafinen er det siste som brenner opp og det ble en nærmset tjæreaktig film i bunnen av brenneren... Avsted for å kjøpe ny rødsrput for å bekrfte dette i morra...i mellomtiden skal jeg gi meg selv en omgang juling

Jeg har pleid å ha med rå egg enten i toppen av sekken (i eggekartongen slik at de ikke blir knust) eller på flaske.

Jeg prøvde eksosbandasje fra Biltema som veke i en tilsvarende brenner, og den sota, lukta og smeltet, så det var ingen suksess. Håper du har mer hell med veka di. Karbonfilt er det beste vekematerialet jeg har prøvd så langt, og etter ganske hyppig bruk det siste året viser den ingen tegn til å måtte skiftes Ventilasjonshullene i kjelestøtta har jeg plassert rett over veka. Det gjør at veka tenner litt fortere hvis man må tenne brenneren "innenfra", og det virker som om mindre av flammene forsvinner opp på siden av kjelen når trykket innvendig øker. YMMV

Nice! Den eksos wrapperen funker sikkert omtrent likt som karbon filt. Men jeg skjønner ikke helt hva du tenker på med midlertidig løsning. Karbonfilten brenner jo ikke opp på noen måte, så den er ikke midlertidig. Vektmessig tror jeg kanskje karbon filt vinner? Du får teste litt og finne ut om du skal lage kjelestativet (tomat pureéń) litt lavere. Det blir en avveining på hvor mye energi som forsvinner med høyere flamme uten at du får noe igjen for varmen, kontra hvor fort du vil det skal koke og hvor mye fuel du gidder å bære på. Jeg har ganske lav flamme for er det noe jeg har nok av i skauen er det tid

Ja grøss og gru. Kjørte NED Vivassdalen til Middalsbu på ski i vinter og jeg tenkte mange ganger på hvordan det må være å gå opp her. Ser for meg det er tungt nok uten kano

Jeg leide en gang kløvhest (2004?) med fører fra Synken til Prestetjørni. For en luksustur. Ikke var så himla dyrt heller. Betalte kr 1200. Utrolig spennende å gå foran i urene - og finne den beste traseen, m a o tenke som en hest. Vurderer sterkt denne løsningen i år om det fremdeles er hest å leie i rimelig nærhet fra Synken - om jeg må gå derfra. Kommer til å kontakte turistkontoret på Rjukan eller "en eller annen" i Tinn kommune. Eller ved nærmere ettertanke er det nok noen her på FF som ved beskjed.

@virrma Du kan få se på eller låne mitt Scarp 2 om ønskelig.

Så på den maskinen du tenker på, og det er jo en de luxe utgave. Selv bruker jeg bare en billig sak fra Jula. For ikke å forglemme stekeovnen med varmluft. Men billig eller dyr dehydrator, det som er viktig er termostaten. Jeg sjekker alltid under tørkeprosessen, temperaturen på to steder, på nedre og øvre brett, med et steketermometer. Bruk litt tid på dette, og gjør det flere ganger under prosessen, for når væsken forsvinner endrer også "miljøet" seg. Når det gjelder tilsettinger/krydder er jeg i prosess på det også. Akkurat nå holder innholdet i et glass Onkel Ben sursøt på å godgjøre seg i stekeovnen. Dersom tørkingen lykkes kommer jeg til å tilsette en liten dæsj i potetmosen. Og blir tørkingen av sursøt saus vellykket, finnes det et utall av andre sauser. Ellers bruker jeg mye Torosauser som f eks en soppsaus. Men da må du ha med litt tørrmelk og gjerne flytende smør. -------------- Jeg har også nå tørket ferdig 0,5kg sopp som krøp til 63 gram. Og 40 gram chilli ble til 4 gram. Jeg har også kjøpt noen pakker "Rett i koppen" Vil prøve å tilsette f eks en halv pakke i potetmos. Som du skjønner er også jeg i eksperimentmodus, og er også spent på resultatet av å tørke rømme Regner med å komme tilbake over 17 mai og vil da legge ut noen erfaringer.. ------------ En ting er å tørke, det er den letteste prosessen. En helt annen ting er å klargjøre det tørkede produktet for spising. En tommelfingerregel er å vite hva f eks en potet veier før tørking. Og hva den veier etter tørking. Dermed vet du hvor mye vann du må tilsette. Deretter må man prøve seg frem, hvor lenge potetskiver må ligge i vann før koking. Jeg forveller potetskivene i 5 minutter før tørking. En grei metode er mens du er i heimen legge 5 skiver i vann, og la dem svelle i 10? min. Deretter koker du dem og tar opp en og en og smaker på dem...De første er helt sikkert seige, inntil ------ Tørker du egg, er de lettere å klargjøre for panna, om du moser dem i en hurtigmixer til de blir pulver. Til 3 egg tilsetter jeg 1,5 de vann og 1 dl tørrmelk, totalt 2,5 dl væske. Pisk av og til og la dem ligge "en god stund". Et vellykket forsøk var å tørke tomatbønner. Etter å ha tilsatt vann må blandingen ligge minst i 5 kvarter før koking. ------------------- Men som sagt etter 17 mai er jeg klar for noen avsløringer. Inntil da kan du jo prøve deg på en gammel tømmerhuggermeny. Dette er en av mine favoritter og som jeg lager flere ganger i løpet av en uke på Hardangervidda. Jeg kaller den "Sluring", men den har sikkert flere navn Stek opp 100 gram oppkuttet flesk 1 x1 x1. Legg dem vekk I stedet for brunost/pultost og vann bruker jeg en pose kantarellsaus. Tilsett vann, tørrmelk og en spiseskje smør og koker den ferdig i stekepanna. Har oppi 60 gram havregryn, og kok til det hele blir rimelig fast (seigt er sikkert et bedre ord) Deretter skal flesket oppi. Rør rundt, og spis. Nam, nam rett som er velsmakende og holder deg mett lenge. Lykke til Og husk, legg ut dine erfaringer

Det er ikke store forskjellen i kastelengde synes jeg, ikke mange meter i såfall. Jeg bruker forøvrig en 1000-snelle på 9-foten og en 2500 på 10'. Prøver forresten ut et nytt multisnøre for tiden på 1000-snella fra japanske Sunline. Det synes jeg er virkelig godt. Artig med fargekoder på snøret også som forteller hvor mange meter som er ute. Ble kilosørret i går kveld på nevnte stang, snelle og snøre :

Testet ut muligheten for å bruke Fjellduken Thermo som underquilt. Været var stille, med enkelte regnbyger, kjølig (natt til mandag).Sommerposen min er i tynneste laget nå på grunn av det vekslende været. Ene dagen stekende sol og sydentemperaturer, mens det dagen etter er full vinter. Derfor valgte jeg vinterposen. Uansett, jeg er veldig fornøyd med løsningen! Ble til at jeg lå til sent på natt og hygget meg med en bok. Var så koselig atte. Og det føltes som jeg hadde varmekabler i "gulvet" og helt opp på sidene. Mulig at "testen" ble forstyrret litt ut på morrasia da en liten buhund ble løftet opp i køya og la seg til rette i armkroken og snorket som en traktor på tomgang. Ble så varmt at jeg regner med å la vinterposen ligge hjemme neste gang. Måtte åpne den for å lufte ut noe av varmen. Men det var koselig å ha hundekreket med i hengekøya. Slik jeg har hengt opp duken blir den hengende å berøre bunnen av hengekøya når jeg ligger oppi. En annen ting er at det er mulig å legge et skumunderlag mellom jervenduken og køya, i stedet for oppi. Da ligger den lettere på plass. Som "backup" hadde jeg med et halvt Bamseunderlag. Ble bare brukt som dørmatte denne natta. Vet ikke helt om det er noe å satse på vinterstid, men vår, sommer og høst, kanskje. Fjellduken har jeg som regel med uansett.

Det er ikke vits å tro en gang. Det er garantert Syns ikke du skal være så bombastisk. Det er regn i USA også. Kjenner også et par som er veldig glade i sine "innertelt først"-telt til og med her på vestlandet

Må antagleig ha to skinn...om jeg legger et på langs i fotenden og et på tvers til overkroppen burde det funke...eventuelt bruke liggeunderlag i fotendenden...

En kveldstur for litt trim, og for å teste kameraet på min nye "Reasonably Priced Phone"; en Moto G4 Plus. Kameraet er milevis foran min gamle mobil, men den er også laaangt bak min Oly E-P1 (en av de første speilløse systemkameraene). Men til en pris på på under 1600,- der kameraet bare er en del av en helt grei pakke, så er jeg litt imponert. Under er først standardmotivet med Askøy fra Holefjellet, deretter Fyllingsdalen fra Olsokfjellet og Bergen fra Damsgårdsfjellet. Til slutt kom jeg på at jeg ville sjekke nærgrensen på fokusfunksjonen, og jeg kom da ganske nære blåbærblomstene (hjalp til med til dels kraftig beskjæring på det bildet): Fornøyd med turen, og fornøyd med kjøpet. Skulle gjerne hatt litt mindre størrelse og enda mer batterikapasitet, men siden jeg ønsker å holde prisen nede på noe som kommer til å få juling på tur, lever jeg godt med dette

Neste tur mens vinterføret enda varer. 14 mai og fortsatt fint å gå på ski til Breitinden (963) på Kvaløya Så vidt gåanes på sørpesny mellom tuene nederst, rimelig bratt i Bondslettskaret, så ned noen høydemeter før resten av turen på finfint vårpudder. Vindstille på toppen. Dalen opp mot Breitinden God sny å gå på. Bare å glede seg til nedfarta Fint på toppen av Breitinden. Vengsøya, Sandøya og Sørfugløya ut i havet. En flik av Tromsøya synlig bak Karl Johans nese (Store Blåmann) Fin styresny.

I går bestemte jeg meg for å utforske løypenettet litt øst i hjem-kommunen min Lardal. Et område jeg er lite kjent i men som har et rikt løypenett og veldig variert terreng. Siden jeg sjelden detalj planlegger veldig på dagsturer så gjorde jeg et kjapt estimat i kartet over en mulig rute som jeg antok var i overkant av 20km totalt. Ruta går fra døra hjemme og opp til Linsverkvannet-Hannevoldhytta-Lyngfjell-Trollsvann-Åletjønn-Åletjønnkollen-Brånafjell-Linverksetra-Svarstad Totalt så brukte jeg rett i overkant av 6 timer på hele turen. Jeg bomma litt på distansen da gps til slutt viste litt over 28km når jeg var hjemme igjen Kombinert med endel høydemeter og opp/ned stigninger så begynte beina å bli litt seige etter 20km, ved 25km var det ganske tomt og mye syre Til tross for endel regn og relativt våte forhold så er det garantert et område som skal utforskes mer fremover! I dag viles og heles legeme og tur utstyret vaskes og ordnes til neste tur!

Fortsatt 2m med snø uti mai her i Canada. Seint-på-kveld bilde av Glacier Circle Cabin.

Jeg bare nevner det, det kan være svært vanskelig å få fisk i Femundsmarka til tider. En kan gå en uke og nesten ikke få fisk, men en kan treffe bett og være heldig

Hei! Jeg har vært i marka i starten av juli i 2 år på rad. Har tatt båten til Røa, og fulgt røavassdraget nesten helt opp til rogen, for så å gå ned igjen og over til grøtådalen. Oppover røavassdraget går det veldig mye stor ørret. Spesielt i inn- og utos. virker som ørretten går mest i elvene og prøver å komme seg raskest mulig ned til femunden, siden det er mye stor gjedde i stort sett de fleste vannene i hovedvassdraget. Er også stor mulighet for harr. Gjedde er også garantert. Fisk gjedden nære land med relativt store sluker eller wobblere. Når det kommer til utstyr, så har jeg hatt veldig god uttelling på rapala. Gjerne noe ørrett lignende. for to år siden tok jeg en på 3 kg, og i fjor tok bror en på 1,5 kg. Har fisket veldig lite med mark der oppe. Det er også til tider veldig godt fluefiske. men skal du ut med fluestanga, er det lettest å gjøre dette i grøtåa. Finere flueelv finner du ikke. Den kan du følge langt, og huser ekstremt mye pen ørrett. Det fins også veldig mye småvann i marka. Som ikke har navn på kartet. her har vi funnet et par skjulte skatter, så det er bare å prøve seg frem

Vanlig behandling er kaldt vann de første minuttene (for å kjøle ned skadestedet fortere) og temperert vann etter det slik at en unngår hypotermi. Det gjelder spesielt ved litt større brannskader, eller barn. Kaldt vann over dit er dessuten veldig vondt. Prøv gjerne selv.

Ja masse vis av einer her omkring. Jeg orker bare ikke all jobbingen for å få tak i veden. Problemt mitt er egentlig at jeg har en kronisk sykdom som heter Morbus Chrons. Den gir konstant betennelse i tarmene, med diiare som resultat og mye smerter ...tenk deg 10 år med sydenmage....med på kjøpet da følger utmattelse. Slik at som oftest har jeg mer enn nok med bare å være der ute, og som regel har jeg svært lite igjen (ingenting) når det blir for en rast med med litt varmt i kroppen. Det hender jeg må ta meg en hvil bare for å få viljestyrken til å pakke ut ovenen å lage meg meg noe i det hele tatt. Og eneste grunnen tl at jeg komme rmeg ut er at den lille bagen min med utsyr for noen timer ute (et eller anna å koke vann med og i, drikkekopp og turkniv) altid henger klar i gangen...for må jeg pakke også, kan jeg bli såpass sliten i kroppen at jeg ikke orker å gå...du kan tenke deg hvordan det er når du har gåttt deg helt tom på fjellet. Sånn kan jeg ha det etter å ha pakket en liten dagstursekk hvis jeg må lete litt etter utsyr.). Så når jeg bestemmer meg for at nå går jeg en tur...må det skje der og da. På med støvlene og rett ut døra og inn i skauen...helst hver dag, og får jeg ikke den turen blir jeg bare verre. Og det er den koppen med varm sjokolade som drar meg ut... Så da forstår du at det bør være minst mulig pes med å skaffe seg brensel og få i gang et lunk på kjelen...disse små kvistovnene blir for mye stress, med leting ettter tørr ved, behandling av veden for å få den til å brenne etc, selv om de utvilsomt har sin sjarm, og ahdde jeg vært i bedre form, hadde jeg nok investert i en bush box. Men det får bli en enkel trangiabrenner, med tilbehør denne gangen. Antagelig blr den erstatet av en Kovea spider slangebrennersiden den og en gassboks vil passe nedi soloturkokestetet mitt og kan brukes det meste av året. Kunne vel egentlig bare tatt med en termos med varmt vann hjemmefra...men det å sitte der å varme seg litt vann til litt sjokolade eller en rett-i-koppen rett etc er i grunnen en del av turen som drar meg ut dit...

Det er vel ikke galt å lage god mat på tur? Og går man langt, så forbrenner man mye og må fylle opp. Mat smaker godt på tur. God mat smaker ekstra godt

Det er derfor man har røykeri bak huset Ellers vil jeg slå et slag for hjemmelaget Beef Jerky. Har laget 4 runder nuh og synes det blir kanon. Og mye billigere enn å handle ferdig. Og mye enklere enn de fleste frykter. Tørker foreløpig i stekovn og det har fungert bra, så bra at jeg skal utvide til å tørke andre ting også til turbruk. Jeg reduserer ca 1 kg kjøtt til ca 350g med Beef Jerky. Denne igjen kan jeg bruke som tilsetning i gryter, Real Turmat eller som snacks. Tørkede og røykede reinhjerter er også kanon som tursnacks, men det er nok for litt viderekommende (selv om selve røykingen kan sløyfes om man ikke er fan av røyksmak). Du trenger likevel en god tilgang til reinhjerter og det har de ikke akkurat på Rema 1000 Stabæk

Jaggu ikke lett å finne ekte røykt bacon i disse dager men det finnes noen få hederlige unntak

Sammen med den gode gjengen. Denne dagen var det svoger, svigerinne, bestyrerinne og - meg, som skulle på tur. Tidlig søndags morgen, spurte Svoger og det ville være mulig å bli med på søndagsturen. Det var ikke bare mulig men svært kjekt at svoger og svigerinne ville være med. Vi skal sammen til alpene en uke i sommer. I følge Helge - reiseleder, bør vi være i grei form for å ha virkelig glede av oppholdet i alpene. Det betyr treningsturer. Siden bestyrerinnen fortsatt er i "fast arbeid" og ikke pensjonist, så må turene helst gå på søndagene. Det har blitt noen turer så langt denne våren. Alt lørdagskveld, etter en sjekk av værmeldingen, ble det kart at Vådlansnuten ville bli søndagens turmål. Værmeldingen var klar på at det ville bli en fin dag. På morgenen hjemme var det ikke like sikkert. Overskyet eller tåke var det som vi ble servert. Med bakgrunn i erfaring, mente vi alle at det ville være blå himmel i heia. Og det var vi fikk. På parkeringsplassen var det varmt og ikke en sky på himmelen. På grunn av andre forpliktelser, måtte vi avgårde tidlig. Svoger og frue stilte velvillig opp - tidlig. Tørt i bakken og lite vind, gjorde i hvert fall starten på dagen til omtrent perfekt. Det er kjekt å gå når alt stemmer. Fredelig, nesten bare lyd fra småfugler og bekken. Ingen andre, selv om det var en del biler på parkeringsplassen. Godt turfølge og passe fart. Det gir en god start. Nå er ikke turen opp til Vådlandsnuten av de lengste eller tyngste, men så avgjort en "søndagstur" på oppmot 4 timer. Det g ir ikke mye mer enn 2,5 kilometer i timen, men her er terrenget så pass "tungt" at det er greit nok. Første turen oppover, gir som regel en liten overraskelse når det gjelder snø. Nesten alltid på første turen, og gjerne på andre turen også, ligger det snø i stien. Spesielt øverst. Toppen er jo tross alt på 802 meter over havet. Slik var det også i år. Den øverst fonna, i den lille dalen mellom Vådlandsnutene, var på plass. Bratt som vanlig.... Det var ikke mange utenom oss denne dagen på tur mot toppen. Vi møtte en håndfull - nok så nøyaktig. en av de vi traff, ansatt i Klepp Kommune, vår kommune, må være i mer enn bra form. Han hadde startet ved Madlandsvannet, og gått opp Tverromdalen, og da vi møtte ham ovenfor inndra Fisketjønn, hadde han ikke gått mer enn ca 3 - 4 timer. Sprekt gjort. Det skyet til utover dagen, og det kom noen små svarte skyer innover heia. Vi lurte på om det ville komme regn, men turen gikk uten nedbør. Det var noen øyeblikk med sol, hvor det var sommer, og hvor jeg savnet kortbuksa. Tidlig på 70 tallet tok jeg noen bilder fra en tur i samme området. Jeg tok noen nye bilder for sammenlikning. Den største endringen er selvsagt Fisketjønnbu som nå er vekk. Dette var en mye benyttet hytte på 50 og 60 tallet. Det var kø utenfor Turistforeningen for å sikre billetter til hytta i helgene. Om vinteren var det snø i Madland. Det var utfartsområdet for store deler av regionen. Folksomt var bare fornavnet. Det var kø av biler ned til gårdene på Madland. Bare historie i dag, men det er håp om at Madlandsheia igjen blir et utfartssted. I hvert fall virker det som om det blir mer og mer folk. Og flere tar turen rundt Rolighetsdalen og Hanklatjørna enn før. Det hjelper å T-merke stiene ser det ut til. Les hele artikkelen

Skal innvistere i kajakk og fullt utstyr til padling, Bruken vil bli Langturer og korte turer langs Finnmarks kysten og større innsjøer som Enare i Finland. Jeg er 179 høy pg 80 kg, har lite padle erfaring men tar ting fort, følte meg kjapt trygg i Kajakk første gangen jeg var på tur. Har fått en del tips og kommet frem til at det blir Båt med senkekjøl og ikke ror, for tiden heller jeg mot en Boreal Deisgn Bafin P2 men jo mere jeg leser om kajakker jo mere usikker blir jeg... Setter stor pris på innspil.

Båter med senkekjøl oppfører seg som regel som værhaner, dvs at de går opp mot vinden når du padler dem. Når skegen legges ned, endres disse egenskapene, slik at båten vil gå på tvers av vinden slik du beskriver at du opplevde i sidevind. Det er ingen poeng i å benytte skeg om du padler i motvind. Det vil virke mot sin hensikt.

Er helt nybegynner så kan bare gi innspill basert på meget kort erfaringsgrunnlag! Kjøpte meg en Boreal Baffin P3 (er en del tyngre og et par cm høyere enn deg) for et par uker siden, og er meget fornøyd etter noen turer på innlandsvann. Ut fra bortimot null padleerfaring synes jeg kajakken er lett å styre med styretak og/eller "carving"(eller hva det heter når man legger seg til siden). Savner overhode ikke ror, som jeg har prøvd såvidt for noen år siden. Når jeg skal padle langt og rett tar jeg ut kjølen og den blir vedldg retningsstabil, tar jeg den inn svinger båten veldig enkelt (nesten så jeg har tippa over noen ganger når jeg har tatt inn kjølen igjen og lagt over i sving, fordi responsen er såpass dramatisk forskjellig fra når kjølen er ute). I sidevind (fikk ganske kraftig vind på en av turene jeg var på med skikkelige kast) synes jeg kjølen fungerer fint til å korrigere for at båten vil legge seg opp mot vinden (men har dog lite å sammenligne med). Vær oppmerksom på at bakre lasterom ikke er så voldsomt romslig, da den både er lav bak samt at senkekjølboksen og vaieren begrenser plass og pakkemuligheter (men dagluka er ganske stor, og det er en del plass foran). For min del ikke noe problem da det ikke er aktuelt med turer med mer enn et par-tre overnattinger, men mulig det kan bli trangt om det skal være med utstyr og mat for lange perioder. Summa summarum er jeg egentlig i ekstase over kjøpet så langt, og tenker at dersom jeg i løpet av et par år med mer erfaring ønsker meg andre egenskaper kan jeg sikkert bytte ut kajakken uten at jeg har tapt mer enn noen få tusenlapper.

Det er en bra kajakk til ulikt bruk. Hvilken kajakk var det du kjapt følte deg trygg i? Det er stor forskjell på hvordan de ulike kjennes ut. Men om du generelt er vant med havet og tar ting fort, så kan Baffin absolutt være et godt alternativ for deg. Men om du skal padle på finnmarkskysten, langturer og større innsjøer, så bør du uansett ha deg et kurs og skaffe deg erfaring først. På kurs og padling f.eks. sammen med en klubb kan du jo få prøvet ulike kajakker, så kjenner du gjerne hvilken retning du vil gå i type kajakk.

Jeg hadde en Baltoro 95 som jeg valgte å returnere. Fin sekk og mange lure løsninger, men jeg ble ikke helt enig med bæresystemet. Jeg byttet fra Arc'teryx Altra 85 og bæresystemet her var langt bedre for mitt bruksområde (som involverer mye kupert terreng). Jeg synes heller ikke at størrelsen på 95L virket noe særlig mer enn 85L jeg hadde. Baltoro er nok i toppsjiktet, men den passet ikke helt til meg, og mitt bruksområde. Denali har jeg ingen erfaring med, men den virker å være litt enklere for å spare vekt. Mulig disse innsparingene går på bekostning av komfort, men jeg vet ikke. Mange av de lure løsningene fra Baltoro er også borte.

Ei øks til turbruk er ikke nødvendigvis ei god kløyvøks. Gode kløyvøkser er ikke nødvendigvis gode til annen hogging.. Veldig enig i at man må kjenne den i handa! For mange nye økser har for kort skaft, etter min mening. Særlig de derre plastgreiene til Fiskars. Man får ikke utnyttet effekten av den vekten øksehodet faktisk har når man bruker så korte skaft.