Vinnerliste

Flotte forhold inn mot Simskardet! Utrolig gode skiforhold og blåswix føre. Kaldt med minus 10 og vindtrekk. @graham var med 😀 Mest imponert over de to små som ikke ville gi seg. Neste gang går vi til hytta ble det sagt🌞

Flotte forhold på Ble i dag. Vet ikkeom bildet klarer å vise at røyskatten gjør det samme som oteren og bikkja, koser seg i akebakken! EirikW

Turleiarar i DNT er basert på frivlilligheit, med få unntak. Guide er ikkje ein beskytta tittel, det kan kven som helst "kalle" seg (sjølv om det har vore gjort forsøk på å innføre omgrep som Naturguide som eit kvalitetsstempel ein får gjennom naturguideutdanning). Derimot om du tek utdanning og sertifisering gjennom Norsk Fjellsportforum, ymse internasjonale sertifiseringar, turleiarkurs gjennom DNT, så seier det noko om kva du skal kunne, og kva innhaldet i di kursing/utdanning er. Det er viktig å understreke att turleiarutdanninga til DNT er generell, og går ut frå ein del rammevilkår, som gjer at det isolert sett ikkje kan samanliknast med til dømes ei profesjonalisert fjellførarutdanning, eller veilederutdanning frå til dømes padleforbundet. Det skulle elles berre mangle, at det er forskjell på det som skal utgjere frivillig arbeid i ein organisasjon som har eit sett av rammevilkår kring turane sine, og på dei som skal føre profesjonelt, og som er forventa skal kunne handtere avanserte forhold. Elles er kursstigen til DNT både givande og lærerik, og ikkje minst eit rimeleg alternativ for å auke kompetanse. For den som er glad i å få med seg folk ut og gje dei fine opplevingar, er det ein fin stad og få prøve seg som turleiar.

Da ble det spasering i høyden hjem fra jobb denne fredagen også . Var meldt sol fra skyfri himmel over Bergen omtrent ved arbeidsdagens slutt - men meldingen slo ikke helt til, gitt. Skyer dekket toppen av Lyderhorn nesten helt fram til jeg startet på hjemturen, da løftet skydekket seg litt så toppen viste seg. Da jeg kom til toppen, hadde solen funnet et svakt punkt i det massive skylokket, så det var faktisk noen minutter med nesten-sol på toppen der - og langt ut mot storhavet lå øyene badet i sol. Var småekkelt å gå nedover derfra, sleip flytende snøslush lå overalt (måtte til med en skikkelig kjapp Snurre Sprett-dans for ikke å gå på trynet der et sted), og på tur mot Ørnafjellet tok jeg på regnponchoen da det ble regn i luften. Hadde tenkt en kaffestopp ved Ørnafjellet, men droppet det - tanken var jo en kaffekopp i ettermiddagssol, ikke i småregn og tett skylokk. Men da jeg etterhvert kom til Kvarven, akkurat der hvor veien slutter på toppen, begynte jaggu både sol og blå himmel å bli framtredende. Da gikk jeg ut på siden, fant en benk og fyrte opp Svea - og snart var en kopp kaffe klar til å nytes i lavt sollys Slappet av der en stund, før jeg tuslet ned ved Nutec og fortsatt hjemover. Det ble da en fin tur, selv om værmeldingen var vel optimistisk

Helgens tur gikk som sagt til Dividalen indre i et av Norges aller beste rypeområder og Røyevann. De av dere som er kjent klarer nok identifisere både vannet og rypeterrenget lett. Svar på spørsmålet til @Terka: Ja, for mitt bruk så holdt de kulde meget bra. Plasten sprakk ikke i 21-22 minusgrader. men nå stod jeg ikke akkurat å hoppet på de i kulden da. Men hverken lås eller lokk sprakk. De er forøvrig godkjent for matoppbevaring og mente det stod at de skal tåle nedfrysning? Uansett, så var dette noe helt annet enn kassene jeg kjøpte på Europris for samme pengen. De tålte ikke 20 minus for å si det slik. Så ut fra de 3 dagene jeg brukte de nå kan jeg anbefale de i kulde. Fordelen med å pakke i plastkasse er jo at man får enkel oversikt inne i teltet, samt at man får små bord. Enkelt å flytte utstyr inn og ut. Men klart, du får jo mer med deg i en kjempestor 155ltr pulkbag, dog ikke like oversiktlig. En annen ting er også at ting som normalt går oppi en pulkbag pga lengden, må puttes et annet sted enn i kassen. Dette kan gi utfordringer, men for min del så var dette tilfredsstillende for både isfiske og jakt. Hagla havnet in futteralet inne i pulkteltposen til Hilleberg. Turen gikk til et flott isfiskevann som har godt med stor røye med kvalitet i kjøttet grunnet god mattilgang. Men siden jeg ikke er noen utpreget ivrig isfisker, så holdt det med noen timers fiske uten et eneste napp før jeg ble lei. Så derfor frem til neste dags jakttur i området heller. Passe bra teltområde. Ble kjørt opp med scooter siden stigningen med pulk er en typisk 5-6 timers tur i bratt oppoverbakke. Det er meget høy skredfare i område så det er greit å få litt transportstøtte opp Kan ikke klage på utsikten. Vakker natur i solnedgangen. Teltet er et Hilleberg Keron 3 GT. Beste vinterteltet for en mann på tur med hund. Bruk av plastkasser som tåler litt kulde er noe jeg var fornøyd med. Har brukt bag tidligere, synes plastkassene var enkle og gode Dag 2 ble benyttet til jakt, men siden vinterjakten legger restriksjoner, så går det raskt å fylle kvoten på 2 ryper pr dag pr jeger. Så før lunsj etter ca 2 timers jakt var vel rypene skutt og det var bare å traske tilbake til teltet for å fiske litt og fyre primus. Det var veldig kaldt, ned mot 21-22 minus om kvelden/natta. Dagens fangst og en fornøyd bikkje som logget sine mil, mens jegeren logget ca 6,1 km. Det var altså avstanden som ble dekket for å fiske sine obligatoriske 2 stusselige ryper. Begge ble skutt på bakken og begge var fjellryper. Bikkja tok faktisk stand midt i en flokk en tid og først letta det bak bikkja, deretter foran han og til slutt fra siden. Rimelig forvirret hund som hadde stanset midt i en flokk med 8-10 ryper som lå i dokk...haha, jeg lo som bare det over bikkja da. Men han finner nå fuglen og tar stand så det er mer enn bra nok det. Det holder med et varmedekken og jervenduk med fyll for hunden om natta selv i 21-22 minusgrader. Han er like fornøyd. Lov å være litt sliten etter en dag på jakt og fiske. Her var det kveld og da snek kulden seg. Hunden fikk låne dunjakka for å varme seg litt. Dag 2 startet med litt fiske i ruskete vær, men værmeldingen lovte penere vær utpå dagen, men klokka 0700 snødde det kattunger, så da fisket vi litt innefra teltet. Boret hull å ytterteltet og hadde det godt og varmt. Grunnet veldig tidlige dager hvor rypekvoten ble fylt så blei det mye fyring med primus i telt. Jeg brukte en MSR Dragonfly, men bensinforbruket doblet seg jo siden jeg måtte fyre fra klokka 1400 til 1900 og vel så det om kveldene. Fant da ut at jeg ville få problemer om kulden skulle vedvare og rypelykken skulle vare slik også på dag 2. Så bestilte 1 liter ekstra fuel av en kompis som skulle opp ila dagen. Bra tenkt, hadde da nok fuel for å fyre leeeeenge. Rypejakten gikk i strålende vær og det var djævelsk bra med fugl. Bikkja tok stand på stand utover formiddagen, men dette var fjellrype som var vanskelig å komme inn på. Her er det utsikt nedover mot et veldig godt kjent røyevann i Dividalen. Bortover høyden her satt det jammen meg et par tre fjellryper og da måtte en av de si takk for seg gitt. Hunden hadd en perfekt stand og avanse. Jeg tok tiden på standen og han stod i mer enn 20 minutter. Veldig trygg og rolig mao. Rett etterpå hadde jeg litt flaks og 2 ryper lettet samtidig. Da ble det ordentlig double gitt. Tid for en kaffepause for å roe både jeger og hund. Flott utsikt og sola varmet godt. Men kald vind ja. Noen som ser rypa på bildet under her? Den er midt i bildet som en tydelig hvit flekk Ja, må vel ta med et fiskebilde også. Ble ikke noe røy denne gang, men jeg brukte vel feil agn eller var rett og slett for utålmodig? jaja, vi får se. På 3 dagers jaktkort ble det nå 5 ryper og det er jeg mer fornøyd med. Ja, det glemte jeg nevne. Har nå fått førstehånds erfaring i å feltlappe et Exped Synmat UL liggeunderlag. Det funket fjell det, siden jeg hadde god tid tok jeg likegodt og gjorde det iht bruksanvisningen. Det ble limt 3 ganger og klistra en lapp oppå. Ser ut til å holde bra. Det var glidelåsen til jervenduken som bikkja brukte som stakk et pittelite hull på ca 5mm. Jaja, tror ikke en vanlig Synmat hadde overlevd det hullet uansett. Litt glad for at jeg hadde med lappesaker (noe jeg forøvrig alltid har med).

Etter flere slitsomme dager på jobb hvor man virkelig kjenner på den kaotiske hverdagen av moderne tid melder behovet seg for å forlate det en for et øyeblikk, nyte livet slik man er skapt å gjøre det. Har en to dagers fri før arbeidshelg og det tar ikke lang tid før planen er spikret, det blir isfisketur på yttersida (Ringvassøya). Pulk og sekk blir nøye pakket, gleder meg stort til å prøve ut nytt utstyr som er handlet inn (Heatpal spritbrenner, Mammut King Size Pump Mat og ny sovespose). Været er upåklagelig, blå himmel og sol, idyllen er komplett når jeg ruller i stasjonsvogna utover øyriket. Endelig, jeg glir innover dalen med oppakkningen min mens Leo (en lykkelig eng.setter på litt over året) trekker ivrig i båndet. Det er tjukt av ryper så fokuset til bikkja er så som så i fht retningen jeg prøver å holde. Lyden av skiene og pulken som glir over snøen er magisk, det er lykke og idyll der jeg gliser fra øre til øre mens jeg speider utover et vakkert landskap. Så skjer det som ikke skal skje, en kort lyd av et feste ryker og all motstand fra pulken forsvinner. Jeg oppdager til min fortvilelse at festet mellom draget og hoftebeltet er ødelagt og kjenner øyeblikkelig et snev av irritasjon bygger seg opp, men kaster dette til side og lager en provisorisk løsning hvor jeg fester draget til sekken og tenker at dette er bare en liten utfordring som krever en praktisk løsning. Tråkker videre innover med litt mer motstand pga innfestningen av pulken, men det er overkommelig. Så er lyden der igjen, hullene på draget er så skarpe at de skjærer av tauet jeg fester med. Irritasjonen bygger seg opp, verken sol, blå himmel eller storslått natur kan gjøre noe med dette. Tanken på å snu slår meg, men jeg har bestemt meg for å dra på tur og på tur skal jeg da faen også. I ren irritasjon trekker jeg pulken for hånd etter meg, ski blir byttet ut med truger og jeg fortsetter innover. Det er blytungt og jeg får meg en skikkelig formsjekk, gjennomsvettet og med blodsmak i kjeften setter jeg camp litt tidligere enn planlagt. Jeg har i bakhodet at jeg må dra pulken for hånd tilbake også og gidder ikke dra nedover skogen til det opprinnelige målet for turen, men finner meg en fin plass som duger. Teltet kommer opp og utstyret inn før jeg tar isboret fatt og drar på isen, fisker litt uten noe lykke før jeg setter ut tre pilker og stikker til teltet. Det er på tur til å bli mørkt ute og magen forteller meg at det er påtide med påfyll snart, inne i teltet er det fin temp og jeg konstaterer at min nye Heatpal fungerer glimrende. Det er nok under ti blå ute nå, men med reinskinn i bunn og Mammut liggunderlaget oppå har jeg det ordentlig komfortabelt. Livet smiler og idyllen er tilbake, det er vindstille ute, stjernehimmel og nordlys som danser elegant innover dalen. Etter en kopp kaffe og litt avslapping i teltet stikker jeg nesa ut i kulda for å hente vann til matlaging og til morgendagen, Leo springer ivrig rundt omkring i mørket under stjenehimmelen. Livet er perfekt tenker jeg mens jeg fyller vann og trekker inn den kalde fjelluften som stikker i nesen. På tur tilbake til teltet roper jeg på bikkja men uten at noen hund dukker opp, jeg plystrer og roper flere ganger uten reultat. Dette er unormalt for en ellers så kontaktsøkende unghund, selv med en jaktiver over gjennomsnittet kommer han alltid inn på innkalling. Irritert over at middag blir utsatt får jeg på meg hodelykt og truger og vandrer i sporende til bikkja innover fjellet mens jeg kaller han inn. Etter en god halvtime roping og leting dukker det opp noe som ligner en hund men minner mest om en levende isklump. Bikkja har vært ute i vann! Han har blitt gjennomvåt og dressen er blitt et kompakt lag av is som dekker hele hunden. I redsel og frustrasjon roper jeg ut i den klare kvelden; HVA I HÆLVETE!! Bikkja er seriøst nedkjølt og det bærer i hu og hast tilbake til teltet, dressen må skjæres av hunden som rister og peser. Kommer oss inn i teltet og får av meg selv klærne, legger bikkje oppå meg selv inni min sovepose for å varme han opp. Det er som å ha en stor istapp oppå seg som rister, både Heatpal og Omnifuel går for fullt og det er sikkert 30 grader i teltet men føles som minus ti. Frustrert og forbannet på bikkje ligger jeg der og forbanner hele verden, vi er nå begge kalde og våte, soveposen min er våt og jeg er svært lite fornøyd med livet, Etter en stund har bikkja fått varmen og det er mer klamt i soveposen enn vått og kaldt, får på meg selv tørre ullklær og baller bikkja inn i varmetrekket sitt, en barnesovepose (som jeg heldigvis hadde tatt med om det skulle bli "bikkjekaldt" for kjøtern) og jakken min før jeg legger han på reinskinnet som ligger parallet med toppen av mitt. Til nå har det som kan gå galt gått galt, jeg åpner en øl som en liten trøst mens jeg koker vann til kaffe og mat, i dette øyblikket innser jeg at jeg faktisk like fort kunne blitt fri for hund, det kunne altså vært verre. Jeg legger meg på posen som er åpnet for å tørke så godt som mulig, finner frem boken min og leser litt mens vannet koker opp. Humøret stiger raskt ettersom varmen kommer tilbake og ølen blir tom, bikkja ligger ved min side og sover tungt, rypesteggen kjefter omkring ute i den klare vinterkvelden og livet er plutselig ikke så verst lengre. Maten smaker fortreffelig mens den skylles ned med en kald Bayer som heller ikke smaker fælt. Så glider jeg igjen posen mett og god, ligger på rygg og leser en tid før jeg slår av lyset og sovner så fort og tungt som en sliten kropp kan. Natta er svinkald utenfor, noe jeg finner ut når jeg våkner midt i natta og kjenner at noe øl må forlate kroppen. Det er sikkert mellom femten og tjue blå ute og på dette tidspunktet også i teltet, Leo åpner så vidt på et øye idet jeg karrer meg ut av teltet. Alt er plutselig magisk, stjeneklart, vindstille og et vanvittig nordlys som danser på himmelen over teltet mitt som står der som en svak glødepære av lykten som lyser på innsiden. Jeg er rask inni teltet igjen og faller like fort i dyp søvn igjen og våkner ikke igjen før nullsekshundre, denne gang av ei bikkje som ligger og rister ved siden av meg. Det første som slår meg når jeg åpner et øye å oppdager hunden som rister som et aspeløv er at han fryser fælt, men så hører jeg lyden av ryper springer i snøen før steggen setter i med sin fulle stemmeprakt. Den er rett utenfor teltveggen og dette vet Leo, han rister av jaktlyst og idet jeg kommanderer han til å legge seg ned hører jeg hvordan flere ryper tar til vingene. Dette er en fantastisk start på dagen, en opplevelse som får smilet til bre seg fra øre til øre på et morgenfjæs. Kaffen blir satt på kok, det mekkes egg og bacon til frokost (Leo får to stekte egg til sin store overraskelse) og livet smiler igjen. Jeg nyter starten på dagen i langdrag, spiser godt, drikker kaffe og bruker god tid i posen mens jeg fortsetter og lese i boken min. Turen blir avsluttet en dag tidligere en planlagt da engelsk setter i dyp snø ikke er særlig gøy uten heldekke på. Men vi fisker litt til uten hell, mistet en som hadde bitt på løpet av natten da hullet var frosset nedover (enda jeg hadde dekket det godt med snø) og ikke fikk den opp. På turen hjemover ser jeg sporene fra kvelden i forveien hvor Leo hadde løpt ut fra skogen og krysset isen, hvorpå han har løpt rett ut i ei råk. Antar han har jaget fugl og ikke tenkt annet før han havnet i vannet. Har hørt flere historier om unghunder som har druknet, falt utenfor fjellskrenter o.l i det ville jaget etter fugl. Det slår meg på nytt, det kunne ha blitt så mye verre resultat en det faktisk ble. Med dette drar jeg hjem i godt humør, selv om turen hjemover blir blytung da jeg må trekke pulken for hånd hele veien, men trøster meg med at det kan alltids bli verre Vel hjemme i sofaen sitter jeg og ler litt over hvordan turen utartet seg, men er takknemlig for opplevelsen og de nye erfaringer jeg har fått. Utstyret holdt mål selv om det ble mer styr enn planlagt, men på et magisk vis har man fått mer energi og klar for jobb helg i rus og psykiatri tjenesten. Livet i naturen er fantastisk, og enn så gale ting går er det bare å smile av det, for det kan alltids bli verre Ha en flott helg!!

Gode forhold og godt humør. Om det ikke helt er vår enda, så er det mye som minner om vår - på min tur rundt Li denne lørdagen. Småfuglene kvitrer, det er grønt i sørhellingene. Bestyrerinnen har hentet krokus i hagen og det var båter på fjorden. Fortsatt er det noen uker til bjørka står grønn. Og akkurat rundt Li er det noen plasse hvor bjørka kommer spesieklt tidlig. Det var ikke antydning til knopper på de bjørkene der jeg oftest ser dette først. Det var faktisk "fare" for frost om natten. Værmeldingen meldte ellers om oppholdsvær, helt skyet, og noen grader over null litt ut på dagen. Jeg trodde selvsagt på værmeldingen, men denne gangen tok de feil med noen grader, og sola tittet fram en del ganger. Nær null gir "vinterklær", dvs lang under - helt feil denne dagen. Det ble varmt i første bakken. Og ganske kjapt ble det lettelse i antrekket. Vindfleen måtte av, og store deler av turen gikk jeg i bare ullblusen. Det er vårtegn det... Uten frost og med forholdsvis tørre forhold, forsøkte jeg meg på "henget" opp i bakken, i stede for å gå nede langs sjøen. Det var en stund siden jeg hadde gått "oppe", og det var lett å se at denne stien er mer brukt enn tidligere. på grunn av slitasjen før og etter bakken ned til Revesdal, er det lett å se at mange går til toppen via bakken i Revesdal. Og det er ikke så mange som fortsetter utover langs sjøen. Denne dagen var det spor videre, og jeg kunne se et par opp Sprettraubakken. Etter det var jeg alene. Sprettraubakken har fått litt status som en grei vei direkt mot toppen, men den er egentlig bratt. Steike bratt.... På nettet ligger det en film der noen sykler ned denne bakken, jeg har problemerm med å gå, selv på tørt fjell. Ut over langs sjøen og mot Bymarka ble det etter hvert en skikkelig fin tur. Det har den siste tiden vært en del turer i dårlig vær, og når det endelig kommer en dag med bra vær, så er det kjekt å være ute i terrenget. I ullbluse og med tørre forhold kom godfølelsen. Jeg gikk plystrende gjennom skogen og oppover lia mot toppen. Oppe på snaue fjellet måtte vindfleecen atter på. Det ble en del stopp for regulering av bekledning, men denne gangen fikk det heller ta tid. Det var morsomt med fint dær - det gad god stemning. Det var andrte som også benyttet anledning til å komme ut i naturen. På toppen satt det en hel gjeng med voksne og unger. De hadde tydelig tatt turen opp veien, men når det ikke er mulig å gå ute i terrenget, så er tur langs veien en god erstatning. Det var selvsagt ikke mange ute en lørdag i mars, men for å understreke at det er forskjell på folk, kom det to karer joggende forbi. I lett trav. De hadde sikkert også tatt turen helt rundt. Det kjentes greit å avslutte turen nede på Dale i godt humør og i god stemning. En slik vårtur før den skikkelige våre er en gavepakke av de bedre. Les hele artikkelen

Jeg har også isborr med og har erfart samme som deg @Espen Ørud, legger man det for høyt så blir ballansepunktet feil. Systemet mitt er et pariserbrett rigget med stramme tauløkker rundt hele veien, deretter er det to strikker med hurtigkobling. Jeg bruker en 155l fjellpulken packbag med 3 plastbokser oppi. Kassene passer perfekt nedi pariseren og når man legger bag oppi så ligger hele greie meget stabilt, det bygger lavt og man får en jevn og stabil flate. Isborret legges på denne flaten og alt festes med de to strikkene. Deretter går beddingen oppå her som festes stram over med de tre biltema strikkene. Pulken min blir da både stabil og tipper sjelden.

For meg er det aldri noe alternativ å ha en halvoppblåst Exped noe sted i pulken. Til det har jeg for mange skarpe gjenstander som isbor, fiskekroker, glidelåsdragere osv rundt til at jeg sjanser på dette. Etter å ha vært på såpass mange turer at jeg kunne gjøre noen vurderinger var det et par omorgansieringer jeg ville gjøre. De fleste kom av ulemper på tur og også en del pulkvelt. Det jeg gjorde var: Bytte til lengre pulk (168cm Fjellpulken) for å ha lengde nok til å ha telt osv på toppen, og handlet inn pulkpose til teltet og Arctic Bedding til underlag/sovepose osv. Jeg har som regel med et tungt isbor som pga av fasongen har vært vrient å plassere. Og dersom det har blitt plassert høyt har det laget en del ubalanse pga tyngden. Nå kan jeg pakke lavere. Spesielt de tyngre komponentene er enklere å plassere lavt. Og sovepose og det som blir plasssert høyt blir spredd så bredt utover at det ikke lager ubalanse på samme måte. Etter å ha tatt i bruk det nye systemet så har jeg faktisk til gode å ha pulkvelt. Tidligere har jeg hatt opp til ca 15 velt på tur fram til camp en på en tur som kanskje tar et par timer på ski. Med 15 pulkvelt tar det en del lengre tid Ett tilleggsaspekt som ikke nødvendigvis kommer av Arctic Beddingen alene, men som en konsekvens av hele det nye "pakkekonseptet" er at ting går kjappere, enklere, tryggere og tørrere når man er alene og leir settes opp. Der jeg er mye på tur er dette relevant. Går man og har leir i mer skogkledde områder så er det ikke like kritisk... Jeg har ikke fått testet min HD i hardt regnvær på pulktur enda. Jeg ser for meg muligheten for å spenne skumunderlaget OVER Arctic Beddingen dersom det skulle bli sprutregn og man er nødt til å forflytte seg, jeg har alltid et sånn med uansett....

Flotte dager i Troms den siste uka, så det har blitt noen skiturer, og et par nye innlegg på bloggen om koiekaffe i Dividalen og topptur i Tamokdalen.

Godt tips er å kjøpe brukt! Då får du ofte meir for pengane enn om du kjøper nytt

En kompis er skomaker (men dessverre ufør) som tipsa meg om det. ☺️ Skomakrene elsker jo kontaktlim. Kontaktlimet er jo ikke stivt selv etter herding så smurte baksiden av støvelfôret med en pensel og lot det tørke over natten (uten at fôret kom i kontakt med noe) Kontaktlimet gjorde at fôret ikke raknet mer og så var det bare å sy forsiktig. Ble mere "hold" i stoffet er vel den greieste måten jeg kan forklare det på. Fungerte på mine støvler som sagt. At de gikk av med pensjon ett par år etter var ikke reperasjonen sin feil ☺️

En kombinasjon av nål og tråd samt litt kontaktlim fiksa mine som hadde samme skaden for noen år siden ☺️

Jeg kjenner flere som har hytte i området. Sender dem ei melding om de har sett/ hørt noe. EirikW

Uten anbefale den ift andre sekker du har nevnt så kan jeg ihvertfall gå god for Gregory Denali 100 ift løsninger og min rygg. Jeg er 175 cm, med litt lang rygg ift kropslengde. 😁 Kommer i 3 forskjellige størrelser på rygglengde. http://www.thealpinestart.com/2015/04/field-tested-review-gregory-denali-100-pack/ Sånn ellers så bruker jeg Arcteryx Altra 65 på soloturer og Arcteryx Khamski 38 på toppturer/dagsturer Altra'en er helt super å bære og kommer i 85l utgave om det dekker behovet. Selv gikk jeg opp fra gammel sekk på 79L til Denali'en på 100L da jeg bærer for 1 voksen og 2 små i sommerhalvåret (3 soveposer + 3 liggeunderlag ++). Du må nesten bare prøve, sekk blir litt individuelt og må passe din rygg, i tillegg til å ha gode løsninger (som vi andre kan tipse om.) Ved kjøp på nett kan du prøve hjemme og returnere om sekken ikke passer deg.

Jeg har også Power Frame og fant ut at vekta på den er for drøy om man ikke trenger å bære tungt (kjøpte min til jakt) Gikk for litt siden til innkjøp av en Osprey Xenith 105. Xenith veier det samme som Power Frame om jeg putter både Hillebergteltet og Exped LW liggeunderlaget oppi! For meg med dårlig rygg så var det ikke vanskelig å forsvare innkjøpet egentlig ☺️

I samme "båt" som deg Ulv, sikler også på denne til meg og bikkja.

Ser ut som Kaitum 4 GT også kan være veldig aktuell. Fine løsninger, feks å åpne hele fronten på forteltet, samt at det er lettere enn Keron. Sikkert noen aktuelle typer fra Helsport også. Skal sjekke ut det. Har bare en litt dårlig feeling, i og med at tilbakemeldinger fra kundeservice der ikke har vært noe bra. Litt dårlige svar og lite imøtekommende. Man tenker jo sitt da, hvis man kjøper dyre ting derfra og oppfølgingen ikke er noe bra.

Vi plukker vel den urbefolkningen som passer best til vår egen argumentasjon, gjør vi ikke😉

@The Lone Wolf , du bruker dette utrykket " utrydde " ganske ofte. Hvorfor det ? Ulven er jo langt fra i fare for å bli utryddet. At noen kanskje gir utrykk for at de ønsker den vekk fra jordens overflate , betyr ikke at det er dette vi drøfter her. Genuine ulvehatere har jeg enda til gode å treffe. Jeg er i allefall ikke en av dem , og jeg tror ikke det er mange av dem som frekventerer dette forumet heller. Hvis vi kan bli enig om en tese her har vi kommet langt : Det er forskjell på å drepe en ulv og å utrydde ulven som art. Det har vært drevet lisensjakt på ulv i Norge i mange år , og dette har ikke utryddet ulven. Siden du ikke er veganer , har vi allerede slått fast at du ikke mener det er moralsk og etisk forkastelig å drepe dyr. Da må også ulv kunne drepes , når hensynet til mennesker tilsier at dette er ønskelig. Og spesielt siden ulven ikke er i nærheten av å være en truet art. Vi dreper rev , bjørn , jerv og gaupa. Dette er også rovdyr som fra tid til annen tar livet av og spiser husdyr. Og dette med naturfolk , som indianere , er litt interresant ,siden du trakk fram dem. Indianerne befinner seg så langt vekke , at jeg synes det er mye mer relevant å trekke fram vårt egen naturfolk, samene. De har drevet reindrift i hundrevis av år antagelig , helt siden de fant ut at det var en sikrere måte å skaffe seg mat på enn å jakte på villrein som vandret. Hvordan tror du de ser på rovdyr ? Men når vi snakker naturfolk , så synes jeg en fjellbonde som lever av gården sin har like stor rett til å bli betraktet som en representant for naturfolk, som en same på en atv , eller Nec-Perce indianer som kjører rundt i bushen på en SUV. Jeg ønsker ikke å utrydde ulven. Jeg ønsker bare at vi skal ta minst like mye hensyn til mennesker som lever av naturen i Østerdalen , som vi skal til ulven. Det er mennesket som er mest truet akkurat der.

Kjøpte 4 sesongs utgaven av innertelt. Er litt saggete i endene og selv om det var strammet godt opp både i alle 4 hjørner og i taket som hjalp ikke dette. Lurer på om jeg skal sy på noen ekstra løkker på utsider som jeg kan stramme det opp i.

En liten kommentar/digresjon til dette. Jeg regner med at Nez Perz-indianerne, som de fleste andre urfolk, tradisjonelt sett er jeger og sankere, og ikke jord- og husdyrbrukere. Vi skulle slite bra med å opprettholde jordas befolkning basert på jakt- og fangstbaserte samfunn. Nå kan en sikkert argumentere for at befolkningen ikke er bærekraftig, og det er den sikkert ikke, men vi er nå en gang så mange som vi er. Så i mine øyne blir urfolks syn på naturen, i denne sammenhengen, interessant, men ikke så veldig relevant.Vi skal holde liv i en langt større befolkning enn det forskjellige urbefolkninger rundt omkring tradisjonelt sett skulle. I Norge har vi en urbefolkning som ikke akkurat er kjent for å se på ulvens tilbakekomst med blide øyne😉

Svarer på gammel tråd her siden topptursesongen snart tar av. 😊 I pinsa i fjor så var det folksomt på Lauvnostind, omtrent like mange der som på Dyrhaugstind. Det var veldig mykje telt i området rundt Turtagrø. Generelt opplever jeg en voldsom økning sammenlignet med f.eks. for 10-15 år siden. Men Hurrungane er og forblir et av favorittområdene mine mtp toppturer. Store Dyrhaugstind, Store Soleibotntind, Vestre Austabotntind, Lauvnostind ++ er fine og snille toppturer på vårsnø. ..og på fleire av toppene kan man øke luftigheten/utfordringene litt om man vil det, som på bildet nendenfor hvor det ble gått randonee + brukt stegjern og økser for partiet fra Lauvnostinden over mor Nørdre- og opp Store Soleibotntind før nedkjøring på ski. (Store Austabotntind bakerst midt i bildet, bildet er tatt fra Lauvnostind.) Edit: La inn et oversiktsbilde til (nederst) som viser litt bedre når det går fra "enkel" til luftigere på Lauvnostind og ryggen over mot Nørdre-. Store Ringstind til venste i bildet.

Jepp, det du sier her stemmer. Men det er ikke sauebøndene i Trysil som utgjør denne trusselen, for de "fortrenger naturen" mindre enn vi byfolk. Jeg vet ikke om deg , men jeg ser rundt her jeg bor at det skvetter opp firefelts motorvei, det graves , sprenges og bygges slik at rådyr, fasaner og andre dyr skvetter vegg i mellom. Her på Forus der jeg bor var det for bare 40 år siden en fin biotop for mange dyrearter og mye natur. Den er fortrengt av blant annet huset mitt og industri som har gjort Forus til en liten by mellom Stavanger og Sandnes. Drar du derimot østover og litt nordover finner du ett landskap som for en stor del er uendret de siste hundre årene. Og der bor disse menneskene som du frykter " skal fortrenge naturen".Og de har ikke lyst å endre den heller. De vil bare leve slik de har gjort før. You are barking up the wrong tree. Det er du(?) og meg som er problemet og ikke " de andre". Når du skriver " vi har ingen moralsk og etisk rett til å utrydde dyr" lurer jeg på hva du mener. Mener du at vi ikke har rett til å drepe dyr ? I så fall så må jeg få opplyse deg om at dyr drepes i industriell skala på Yara sine anlegg bare ett par kilometer fra her jeg sitter nå. Mange flere enn det som drepes i Trysil. Eller mener du at det er ulv vi ikke har " moralsk og etisk rett" til å drepe? I så fall , hvorfor ikke ? Hva gjør ulven så spesiell at den ikke kan drepes, når vi dreper så mange andre dyr ? Hele naturen er basert på å drepe hverandre. Om noen uker nå begynner ett av naturens store slakt , en massakre som ikke mange får med seg , når fuglene begynner å legge egg. Følg litt med og få med deg festmåltidet til måker , kråker , skjærer og ravn som aler opp sine fugleunger med andre fugleunger.Slik er naturen. Og jeg synes naturen er ok. Eller er du kanskje veganer som mener at mennesket står i en særstilling i naturen som den eneste arten som ikke har rett til det som alle andre i naturen gjør? Det er mange som mener det. Men siden det ikke er noen logisk grunn til slike meninger må det kunne karakteriseres som religiøse meninger. Og det er religionsfrihet i Norge. Man kan likevel ikke påtvinge sin religion på andre. Religionsfrihet slår begge veier.

Noe Robinson bør ha i hu når han mener at noen mennesker har fjernet seg fra naturen, kanskje han bør troppe opp hos Nez Perce-indianerne å erklære de som fjerne fra naturen - de veit nok hvor kjøttet kommer fra og hva naturen er.. Sitat: "Velkommen tilbake" fra indianerstammen Nez Perce I 1930-årene ble ulven utryddet fra vestlige deler av USA. I 1995 og 1996 ble til sammen 66 ulver fra sørvest-Canada utplassert i Yellowstone nasjonalpark og sentrale Idaho. Bestandene utgjør i dag over 500 individer. Da de første ulvene ankom amerikansk jord etter flyturen fra Canada, avholdt de åndelige lederne i indianerstammen Nez Perce en beveget "velkommen-tilbake-seremoni" for sine "brødre" - ulvene. Mange indianere i USA identifiserer seg med ulv fordi ulver i deres opprinnelige kultur ble ansett som positive, kraftfulle symboler og rollemodeller. Flere indianerstammer har fremdeles egne "ulveklaner". Indianerne mener ulvene fikk samme behandling som de selv fikk av kolonistene. Indianere ser derfor tilbake- komsten av ulv som tegn på at forbedring av indianernes situasjon vil komme. Sitat slutt. Dette synet på ulv er neppe noe "moderne" fenomen av folk som trur kjøttet kommer fra Mega og naturen er på Planet Earth.. Vi mennesker fortrenger natur over hele kloden, den største miljøutfordringen vi har er å verne naturen mot oss sjøl i en tilstrekkelig bærekraftig grad. Vi har ingen moralsk og etisk rett til å utrydde dyr, det vi gjør mot naturen gjør vi mot oss sjøl. Vi kan ikke skyte alt vi ikke liker, å erkjenne dette ville bevist et visst framskritt for menneskeheten anno 2017.

DNTs turlederutdanning er bygget opp av 4 moduler som til sammen gir øverste nivå i turlederutdanningen: DNT-ambassadør (modul 1) er det første og enkleste nivået, og er en utdanning for organisering og gjennomføringen av turer uten bruk av kart og kompass. Grunnleggende turlederkurs (modul 1+2) er det neste nivået. Dette er en turleder sommerstid med begrensinger til sti og vei i nærmiljøet. Sommerturleder(modul 1-3) er turleder sommerstid i høyfjellet, og det tredje nivået i utdanningen. Vinterturleder (modul 1-4) er det øverste nivået i utdanningen. En vinterturleder kan fungere som turleder ved alle DNTs arrangementer hele året. De enkelte utdanningsmodulenes varighet og tema: Modul 1 - DNT-ambassadørkurs (½ dag, 3 timer) - DNT som organisasjon Modul 2 - Grunnleggende turlederkurs (2 dager, 15 timer) - Orientering og veivalg Modul 3 - Sommerturlederkurs (5 dager eller 2 helger) - Turledelse sommerstid Modul 4 - Vinterturlederkurs (7 dager eller 3 helger)

Jeg handlet tidligere i år til Parispulken Oversnøringsstrikk med kroker Xcountry/Xplorer Varenummer 977 149,- Denne var genial å lage feste rundt hele pulken akkurat som på fjellpulken. Det rare er at jeg søkte etter den nuh på Fjellpulken sider, men kan ikke finne den der nå....

Packrafting store er i alle fall en seriøs aktør, har mailet litt med de tidligere, og de later til å ha veldig god service... om du er veldig på dette med pris, så kan du jo henge deg på å bestille en du kan lage selv :-)... Har ikke fått rota meg til å bestille enda, men må prøve det. http://www.diypackraft.com/. Eller så var det jo en rimelig båt du fant der da. Prisene må jo også gå litt ned på disse båtene, etterhvert som det begynner å bli mange seriøse produsenter nå.

Etter litt fram og tilbake, så blir Mammut tyin 5-season returnert i dag. Den blir rett og slett for klaustrofobisk for meg, og på de få vinterturene mine, kan jeg heller bruke warmpeace 600 inni en helsport alta wide. eventuellt bruke en cumulus comforter inni warmpeacen eller alta-posen. Så tror nok at ett 2-pose system er veien å gå, i allefall for meg

En warmpeace viking 600 inni Helsport Lom funkar i alle fall for meg ned til 15-20 minus alt etter enkelte varierande faktorar, så vert overraska om du ikkje held varmen

Jeg har brukt lignende bokser ifbm HV tjeneste og de tålte ikke spesiellt mye kulde før de sprakk.. Mulig de på bildet er bedre kvalitet men det får @rbhelle svare på..

"Røyk" på ett pipekjøp selv. Turpipe fant jeg plutselig nødvendig ☺️

Holder på å lage en menyliste, og i den forbindelse kom jeg over en artikkel jeg har sakset fra nettet, antagelig har den noe med boken "Friluftsliv året rundt" å gjøre. Noe nærmere en kildehenvisning kommer jeg ikke, og vet derfor ikke om artikkelen er lovlig å publisere. Derfor hadde det vært fint om noen kunne gi en korrekt kildehenvisning. Provianten De gamle garvede ishavsskipperne mente at den viktigste mannen i besetningen ikke var skipperen, men kokken. Spiser du ikke riktig og skikkelig, blir du sløv, uvøren og tar feilaktige avgjørelser. Frihet er sentralt i friluftsliv - frihet til å lage sin egen mat, frihet til å lage sunn, næringsrik og velsmakende mat som du selv har skaffet råstoffene til. Å lage mat over åpen ild er en treningssak, akkurat som å gå på ski, klatre i fjell eller padle kano.Vi drar på tur for å få en fin opplevelse, leve enkelt og nære naturen. Men - det er ikke ensbetydende med at vi skal spise kjedelig mat. På tur bruker vi gjerne mer energi enn vi gjør til daglig, og følgelig bør du legge mer omtanke i hva du putter i kroppen. Mat er en viktig humørstimulans. Provianten bør derfor være: velsmakende . innbydende . næringsrik Føler du deg sulten og matt i kroppen, forsvinner gjerne mye av turgleden. En bekjent fikk for noen år tilbake en lys idé. Han hadde oppdaget at marsipan inneholdt alle nødvendige næringsstoffer for en fjelltur. Han dro til fjells med flere kilo marsipan til en to ukers fjelltur. Etter en uke kom han hjem og har siden aldri smakt marsipan!

Under en langhelg i Lofoten sammen med gutta som besto av Skreifiske, sightseeing og sosiale begivenheter både dag og natt så fikk vi klemt inn en grei topptur opp Tjelbergtinden mellom Svolvær og Kabelvåg. Skikkelig vintervær på vei opp med vind og snøfokk, men det roet seg kjapt når vi kom opp og sola glimtet gjennom skylaget.

Du kan jo lage ditt eget oppvaskmiddel hvis du ikke vil dra med deg Zalo eller lignende stoffer hjemmefra. Bare ta en del av asken fra bålet og rør det ut i varmt vann. Så lar du vannet stå en stund til asken enten synker til bunnen eller flyter opp. Slå vannet over i vaskekaret uten å få med asken, eller sil bort asken gjennom et tøystykke. Dette vannet som er laget av asken er så alkalisk (lut) at det til og med fjerner sotet på utsiden av kjelene. Hjemme har jeg en vedovn med et stort glassvindu i døren. Dette glasset blir av og til helt tilgriset av sot. Tidligere brukte jeg stålull med såpe til å gjøre dette glasset rent med, men nå tar jeg bare noe aske fra ovnen og blander i varmt vann. Dette vasker bort sotet på glasset uten problemer, men skulle det være noe som er så fastbrent at det ikke går av så holder jeg dette bar vått en stund så løser det seg opp. Men du kan sikkert bruke både bakepulver og natron som også gjør vannet alkalisk, men det har jeg ingen erfaring med. http://www.dagbladet.no/nyheter/korsene-etset-seg-fast---presten-glemte-det-han-hadde-laert-i-kjemitimen/60433787 http://titanica-art.com/2013/03/15/10-bruksomrader-til-askepottaske/ @Tiur3 "Vet ikke noe, om denne såpen. Men generelt så er algeoppblomstring (med vannplanter, siv. m.m), et problem i Norge og såpe er vel hovedårsaken til at vann "gror" igjen. Men såpe filtreres bra gjennom jord (også blandinger av jord og sand), så hvis oppvaskvann kastes 20 - 30 meter fra vannkanten filtereres dette ganske greit." Noen husker kanskje hvordan tilstanden var i Mjøsa på 1960 og -70 tallet på grunn av store utslipp av blant annet fosfater. Mjøsa var på god vei til å gro igjen av alger og vannplanter. Dette var en av årsakene til at vaskemidler med fosfater ble faset ut til fordel for fosfatfrie vaskemidler. Det du beskriver er vel i realiteten et naturlig partikkelfilter. Såpe er ikke partikler og vil derfor ikke filtreres ut i jordsmonnet, men en del av stoffene i såpa kan kanskje tas opp i plantene som vokser der du slår ut vannet. Ellers vil de fleste stoffene som havner i jorden og som ikke tas opp i plantene, på et eller annet tidspunkt bli skyllet ut i vann og vassdrag.

Jeg har en kjele som jeg bare koker vann i. Stekepanna kan jeg stort sett bare bruke litt papir til å tørke ut fettet. Jeg har med bittelitt zalo til å ta vekk gris som jeg syns blir i overkant

Trangia er det eneste systemet jeg har klart å finne, hvor alt pakkes sammen. Kjeler, stekepanne, vindskjerm og brenner. Du veit, de "fleste" har et Trangia sett eller tre.. Primus har mange flotte produkter, men settene de leverer er egentlig ganske dyre vannkokere. Jeg har satt sammen flere systemer alt ettersom hvilken tur jeg skal på. For turer på Krokskogen, som er like ved der jeg bor, har jeg for en tur med en overnatting, et minimalistisk kokesett med en Primus kjele på 0,6 liter, eller Jetboil Zip. På turer på Hardangervidda skal jeg nå bruke Primus Spider Stove set med Jetboil stekepanne. Nesten en erstatting for Trangia, men ikke helt, men nære nok.Dette pakkes også sammen til et lite volum. Kjelen pakkes inn i vindskjermen, den røde plastboksen settes inn i kjelen opp i der legges brenneren. Jetboil stekepannen pakkes for seg. For meg funker dette bra. Det hele står støtt i forteltet på Ringstind teltene mine og vindskjermen fungerer bedre enn de fleste. Denne brennere kan også bygges om til multi fuel.

Hei.. Jeg har akkurat de samme erfaringene som Gisle... Jeg har lyst til å legge til et par erfaringer. Jeg foretrekker også stivt drag med en hund og nome ved 3. Ved to hunder så varierer det hva jeg bruker. Dersom jeg da bruker pulk uten brems og godt dresserte hunder som kan "gå bak" kommando så foretrekker jeg enkelte ganger et stivt drag på en hund og koble en hund ved siden av dette draget med hanefot... Det er også mulig å koble flere skiløpere på ekvipasjen som jeg bruker når jeg har med barn som ikke kan gå med hund aleine. Jeg har en liten video der jeg bruker denne metoden for de som er interessert: (hundekjøringa er vel litt ute i filmen) På denne måten kan hundene bremse pulken selv. Jeg foretrekker også å ha line fra hundekjørebeltet og helt fram i selen på hunden og ikke bak på pulken. Ved bruk av 3/4 hunder så foretrekker jeg alltid slede med håndbrems framfor pulk med håndbrems. Terrenget betyr også mye. På flate vidda eller i flate skogsområder er det ikke så nøye, men i svært bratt og ulent terreng er det veldig fint å ha mulighet til å stå bak på sleden. Så småsleder syns jeg det er fint om har såpass lange ski bak at man kan stå og bruke en skutermatte.

Elfin Lakes og nærmøte med bjørn Distanse: 20,9km | Høydemeter: 887m | Tid: 5 timer tur/retur En ny dag med flott vær i Vancouver. Jeg joina to lokale jeg har blitt tilfeldig kjent med og kjørte til Squamish en time nord for Vancouver. Etter en runde innom butikken kjørte vi opp til stien til Elfin Lakes starter. Jeg hadde på forhånd sett meg en ut liten topp, Round Mountain jeg kunne bestige, selv om denne ikke akkurat er så alpin. Det var en fin å meget lettgått sti som gikk oppover mot Round Mountain. Stien gikk først gjennom Nordamerikansk storskog, så utsikt var det bare å glemme å få før 6-7km etter stien da det åpnet seg opp. En fantastisk flott skue til mange alpine storfjell i rundt Squamish og i alle andre retninger. The Chief i Squamish Nede i Squamish så vi The Chief, kjent som verdens nest største monolitt av granitt. Fjellet og området i rundt Squamish er ett svært kjent område for klatrere og kalles ofte for "Yosemite North". Andre fjell som var markante var Sky Pilot Mountain i sør, en gruppe spisse alpine fjell på rundt 2000m. I nord og øst ligger høyere fjell og calderaer, rester av store vulkaner som fortsatt er aktiv. Atwell Peak på 2655m, ett fjell langs kanten til ett gammelt vulkankrater i Garibaldi Park. Atwell Peak og Mount Garibaldi (2675m) Storskog med Pilot Mountains i sør Zoom på Pilot Mountains Desverre så er det strenge regler for utmark i Nord Amerika, og langs stien til Elfin Lakes sto det skilt på skilt hvor det ble tydeliggjort at det er ikke lov å ta ett skritt utenfor stien. Vi traff på flere stivoktere som jobbet med stien og gir ut bøter til de som ikke respekterer dette. Ved Elfin Lakes var det i tillegg til skilt også targjerder langs stiene slik at man skulle se hvor det er lov å gå og campe. Det var bare å glemme å bestige Round Mountain, men nå var dette en såpass lite spennende topp at det gikk helt greit for min del å droppe den! Ved Elfin Lakes Pause på markert raste og teltplass På turen tilbake møtte vi ei binne med to unger noen hundre meter etter Elfin Lakes. Binna dukka opp på stien 6m forrran oss og ble like overrasket som vi ble. Men binna tok det helt med ro og ropte på ungene før hun tok en lett jogg ned i ura under oss. Hadde det vært på vårparten med yngre unger er det ikke sikkert at binna hadde tatt det like rolig som hun gjorde nå. Selvsagt lå kameraet i sekken akkurat da vi traff bjørnene, men fikk tatt ett par bilder av de før de stakk å gjemte seg i skogen.

Må nesten få legge inn Ally her også Eg har ein Cavalier King Charles Spaniel på 3 år som elsker å vere med meg på tur Ho er snerta og lita (7 kg) og kan puttast i sekken om det blir for vanskelig eller langt å gå. Litt utfordring hvis ho blir våt og vi skal på telttur...då må ho frotterast godt for vi ligg i same sovepose

Valpebilder burde ikke vært lov. Jeg får hull i tenna av så søte ting 😍

Jeg hentet min første hund på lørdag, en 8uker gammel Norsk Buhund som heter Ailo Håper på mange fine turer sammen

Jeg har en herlig finsk lapphund som blir to år i november. Super turkamerat som takler det meste bortsett fra dypt vann/svømme. Hun er med på fjellturer til fots og på ski, traver ved siden av på joggeturer og hun er med på jobb når det er mulig. Har såvidt begynt å venne henne til kløv, foreløpig bærer hun fire plastposer og en kvart kilo mandler på hver side. Flinke bisken! Mer tilbakeholden med å ta henne med på sykling ennå, det får vente til våren.

Denne jenta har vært bestevennen min i 8,5 år nå Fremtiden, blir nok ikke så veldig mye lengre, men håper på enda en sommer med mange netter i friluft

Jeg har akkurat fått min første hund, etter mange års vurdering av hunderaser og påvent av nytt bosted med mulighet for hundegård. Dette er Trap Line Fairbanks Nemi, eller Nemi i det daglige. Nemi er en Alaskan Malamute. Her er noen bilder fra 2 uker tilbake, når hun var 9 uker gammel. Siden den gang har valpeørene forsvunnet, og står nå rett opp slik de skal gjøre. Hun har også blitt litt større, og betraktelig mer sta og morsom.

Har bare en tur med den foreløpig, men syntes den fungerte veldig bra! Lett å børste av og kaste inn i teltet. Sparer tid når det er surt og kaldt. @AK74:Det er veldig god plass i beddingen. Jeg får Exped Downmat 7LW, Mammut Tyin Exp, stor du jakke og bukse og mye mer inne i trekket. I tillegg er det god plass i lommene på utsiden (HD utgave).

så blir en chihuahua på deg da

For 1,5 år siden fikk jeg en Lapsk vallhund. Ble så forelsket at i vinter måtte jeg ha en til. Storesøsteren til nr 1 en moren til nr 2. Faren til nr 2 kjente jeg også fra før og er verdens største sjarmør. Pga foreldrene valgte jeg å få en til før førstemann var blitt voksen. Hadde tro på kombinasjonen. Resultatet er et hakke galt, men også mykt, troll. Full av liv, nysgjerrighet og motor Nå har jeg to lapske hanner, en langhåret og en korthåret. Vi har det veldig fint sammen Begge trener spor, smeller og lydighet og elsker teltturer og snø Bedre kompiser finnes ikke.

Jeg har en Siberian husky valp, som skal bli min faste turkamerat Birk heter han

Bortsett fra det med vid åpning, så er det lite som slår Imsdal-flaskene. Ikke koster de all verden heller.