Vinnerliste

Sjekk ut det nye innlegget på bloggen hvor jeg reiser inn i den svenske villmarka for å fiske på isen og sove i telt her!

Turen gikk til Skrim denne helgen også. Det var 16 gradere varmere på Raje i dag i forhold til forrige helg, det bar skiføret tydelig preg av. Flott utsikt fra Styggemann, både østover mot Oslofjorden og nordover mot Jonsknuten, Blefjell og Gausta. EirikW

Det er stort sett lite med reaksjoner fra folk når jeg sier jeg skal på tur. Definerer jeg turen og sier at det kun skal være meg og hunden, ja da sperrer de øynene opp. De spør stort sett om ikke jeg blir redd. Svaret er jo like klokkeklart som alltid: Hva i alle dager skal jeg være redd for? Jeg storkoser meg i fjell og dal alene, det er terapi for kropp og sjel. Jeg er vel strengt tatt ikke alene heller, jeg har med meg verdens beste venner på 4 bein! Samme spørsmål runget gjennom luften på Fredag, da jeg fortalte at jeg pakket til en helg i fjellet med den ene hunden vår. "Blir du ikke redd?" Nei,jeg gjør ikke det. Bikja sto å så på meg med glede i øynene, han trippet opp og ned på stedet, gikk frem og tilbake til døren og hadde alle indikatorer på at han forsto hva vi skulle ut på. Barn og mann fikk ett "hadebra" kyss også vandret vi avsted. Jeg, hunden og tursekken. Destinasjonen var ikke så alt for langt hjemmefra. Vi er heldige og har fjellet rett rundt oss på alle kanter,så med en god time vandring er vi på opptil flere fine plasser og kan gå videre på ulike topper derfra. Vi koset oss der vi gikk, fjellene lyste opp i horisonten, det var masse snø på toppene. Snøen gjorde at hele heia lyste opp,og jeg burde knapt ha på hodelykten. Etter en god time var vi fremme og jeg fant ut at det beste var og få gang på bålet med en gang. Jeg kjente fort at det var godt på minussiden, og fikk det bekreftet da gradestokken viste 16 blå! Jeg tok på Umbro (hunden) ett dekken og gode potesokker,og lot han løpe løs og kose seg mens jeg satt meg ned i posen ved bålet, fant frem kaffekoppen og bare koset meg. Det var stjerneklart og måneskinn,helt vindstille. For en luksus! Umbro kom også bort å ville få litt varme fra bålet: Etterhvert ble det tid for å finne frem både kjeks og mer kaffe,og litt kjøtt til Umbro som nå ga klar beskjed om at det begynte og bli i overkant kaldt. Gradestokken krøp fremdeles nedover så jeg la på han ett tykt vinterdekken og la han godt plassert i jervenduken liggende på ett ullteppe hvor han fikk resten av kveldsmaten sin servert med varmt vann over. Han ble åpenbart svært fornøyd med avgjørelsen,og sovnet bare noen minutter senere. Jeg var alt for opptatt med å se på stjernene og nyte roen og stillheten,så jeg sovnet ikke før det var langt på natt. Vedlig lykkelig og fornøyd med den gode posen min som holdt meg god og varm tiltros for kulden! Tidlig neste morgen våknet vi til soloppgangen. Like kaldt og fint fremdeles, bare å få gang på bålet igjen og få i seg litt kaffe! Det er rart hvor ydmyk og glad man blir av slike turer. Det og kunne sitte å se inn i bålet,tenke og reflektere,mens det eneste som kan forstyrre tankene er hunden som leker i snøen. Etter x antall kaffekopper så var det på tide å gå nedover igjen. Solen strålte på himmelen, og vi koset oss der vi gikk tilbake i snøen med solen i ryggen! Nå ser vi frem til flere turer fremover,både med og uten ski på beina

Jeg beregner en liter i døgnet - da har jeg som regel god trening av å trekke en del bensin hjemover også Jeg hadde helt sikkert klart meg med halvparten, men det er (dessverre) sjelden jeg er på turer lengre enn 5 dager så..... (og så har man jo med solid margin om det skulle skje noe) I og med at jeg ikke bryr meg om bittelitt ekstravekt på pulkturer så har jeg mesteparten i fuelbottels tilhørende brennersystemet. Så slipper jeg bekymre meg for at noen sparker til en plastflaske med skiskoen eller er uheldig med staven om de skulle finne på å hjelpedytte pulken over en fonn med staven... Jeg bruker litersflasker for å spre risken og har disse i drybags, helst stående og som regel helt bakerst i pulken for å utnytte det rommet som blir naturlig bak en sånn kasse når man skyver den helt bak.... Kjører matkasse omtrent av samme type som over. Ellers har jeg stort sett alt fordelt i drybags, så jeg tror jeg kunne crashet med en tankbil uten at det ble krise Jeg pakker soveavdelingen for seg selv på toppen av pulken i Arctic Bedding... Tror det oppsummerte mine drivstoffvalg på en kurant måte...

Jepp, mest fleksibelt med 1 liters flasker. Som @whistler sier om du pakker hver enkelt inn i et par ekstra poser så burde det ikke være noe problem. Forøvrig så organiserer jeg også det meste i pulken med 3stk slike plastkasser som @JonDee refererer til. 3stk slike passer perfekt i fjellpulken bagen og ligger da pent på bunnen av pariser pulken igjen. Setter du av en plastkasse til kun mat så holder du den beskyttet uansett.

Ikke noe snøsmelting her, vi får tvert imot påfyll! Skulle egentlig i marka i dag, men når det er manko på sikt er det enklest å følge fjæra. Så det ble en tur til vanns isteden.

Morsomt at den ser ut som en spiralloff, men ellers kan jeg ikke skjønne hva man skal med en slik? Den er like tung som et tremannstelt og like trang som en bivvybag. Jeg klarer ikke å se av videoen eller bildene om det er bygd inn noen slags værbeskyttet ventilasjon, men hvis ikke kommer det til å bli en forferdelig blaut loff i løpet av natta. Og blaut loff er sørgelige greier. "Stengene" går også tilsynelatende rundt hele loffen, dvs at man må ligge på dem. Mulig jeg bare er for lite tactical av meg til å forstå at dette er et supert produkt, men for meg ser det tilnærmet ubrukelig ut.

Fyring inne i et telt har mange momenter ved seg og endel gjør det konsekvent ikke mens andre gjør det hele tiden. Det viktigste om du skal fyre inne i teltet er at du kjenner brenner og utstyr meget godt. Alle systemer har sine særegenheter og "spesial" prosedyrer. Selv fyrer jeg og @whistler alltid inne i innerteltet men vi kjenner da utstyret veldig godt. Som nenvt tidligere om man har et system med plastbakker i pulken så fungerer disse meget bra som et opphøyet "bord" i midten av teltet. Når jeg og @whistler er på tur sammen så har vi derfor totalt 6 plastbakker i midten av innerteltet teltet mellom oss. Dette danner et meget stabilt og godt "bord" hvor brenneren står på med tilhørene monteringsplate for brenner og fuelflaske.

Forslag til fiskestang.og.opbevaring af!! Bruger: Eagle Claw Trailmaster Spin Fly - er en alsidig stang som er let at transportere, da den er 6 delt. Håndtaget er specielt i det man kan tage den nederste del af og vende håndtaget, så bliver spinnestang til en fluestang. IM-7 kompleks klinge / Titanium oxid øjer / Kkork håndtag / Graveret aluminium hjul holder • Smuk, polstret rejseetui medfølger - Længde når stangen er sammenfoldet: 41 cm - Længde.: 7 fod - Kastevægt som spinnestang.: 4 - 14 gr. - Kastevægt som fluestang.: #5/6 Vægt: 165 gr. Opbevaring: Plastrør Let og stabil. Højden kan indstilles individuelt ved at dreje. Lågets sekskantede form sørger for, at den ikke ruller væk. Findes i størrelsen: Ø 45mm / Ø65 mm / Ø70 Den yderste del skæres over, og forlænges til den længde der passer stangen, brug f.eks. et tyndt stykke plast (stift) og de tre dele tapes sammen med gaffatape. Der er kun lige plads til alle 6 dele, men de kan være der..!! Forhandler: http://www.boesner.dk/opbevaring-praesentation/opbevaring/andet/plastik-tegneror

I Aktoen føler jeg at jeg må tenke meg om to ganger. Knepper bort innerteltet, fyrer den opp ute med 4-takt og har den montert på plate, mens jeg forsiktig tar den inn "på halv fart". Og når en har kokt opp vann e.l. husker jeg alltid å regulere flammen ned før man flytter kjele eller panne. Til kosefyring i Aktoen synes jeg det er nok med Primus Micron Lantern evnt. på vintergass. PS: Har vært på kurs hos brannforebyggende i Kristiansand hvor vi fikk se potensialet i 110gr. vanlig campinggass. Jeg synes på ingen måte at @Radiosugge overdriver her. Dette er fakta og noe vi bør vite potensialet til. Vi er mer bevisste på eksplosjonsfaren til bensin til primusbruk enn gass, for eksempel. Vi må våge å bruke det riktig. Hvis dette skremmer vett av noen, tør jeg ikke tenke på hva vedkommende må tenke når en trailer passerer på veien Det er selvfølgelig farlig å leve, en kan dø av det ................

Ja dette er et system jeg er veldig fornøyd med. Maten deler jeg opp i pakkposer med ulik farge, så etter hvert som turen skrider frem får jeg bedre og bedre plass i pulken. Spesielt primuskassen fungerer veldig bra, ikke minst fordi primusen er veldig godt beskyttet, ferdig montert og det er gjort på 1 min og få den i gang. Og like kjapt og pakke den ned. Her går det akkurat med lillebroren 40x30x12. Og så har jeg alltid med en komplett primus i back up, komprimert pakket. Det bør være fast inventar for en tur på vidda

En kjapp rundtur. En sørgelig historie - det ble ingen lang søndagstur denne uken. Og verre var det at helsa til broderen var årsaken. Men det ble tur, selv om den ble kort og bratt... Det begynte bra, selv om været ikke var på vår side. Broderen tok en saltomortale i bakken langs sjøen ved Dale i fjor. Han har ikke riktig kommet over den hendelsen, men denne lørdagen, ville han igjen utfordre skjebnen. Og selv om jeg hadde gått rundt Li på lørdagen, var det ikke noe problem med en ny tur på søndagen - om broderen overvant motviljen mot denne spesielle turen. På Dale var det ingen ting som tydet på problemer, men ikke langt utover begynte broderen og streve. Det gikk ikke helt slik det burde, og ikke slik vi er vandt med. en sjefsbeslutning om å snu ble tatt - etter litt diskusjon. Ikke lenge etter sto vi i Revesdal og kikket opp bakken, skulle vi ta den veien? For i det minste å ha hatt en liten tur. Broderen var den som foreslo, og han var også den som måtte sjekke hva som var mulig... Vi tok opp bakken - og fortsatte opp mot Øksendalen. Dette er den korte veien fra Dale mot troppen. Bare noen få kilometer opp - og tilbake. Jeg mener turen bør kunne gjøres på et par timer for de fleste. Det er lenge siden jeg har gått i denne brekkå. Sist gang var ned, og den er ikke blitt mindre bratt med årene. Nå tok vi det med ro, men opp denne bakken er det ikke mulig å komme uten å bruke krefter og pust. Det gjaldt øyensynlig ikke for ungene vi hadde foran oss. Ikke mer enn 5-6 år, men full fart oppover, med faren etter. Han med den minste på ryggen. Nå tok ungene en pause i ny og ne, men totalt brukte de ikke mye lengre tid enn oss. Vi har noe å se fram til - det vil ikke gå fortere etter som årene går. Vi kom nå opp, og fortsatte mot stidelet som viser vei mot toppen eller mot Dalevann. Opp "den fordømte bakken". Nå har jeg ikke helt klart for meg hvor mange høydemeter det er opp bakken fra Revesdal. Det må jo være mindre enn fra Bymarka og opp til toppen. Likevel kjentes det langt og tungt ut. Sannsynligvis fordi vi ikke er kjent med bakken og hvor bratt den egentlig er. Det er bare enkelte plasser - i "henget" at bakken mot nord er like bratt. Vi tok ikke mot toppen. Nok er nok. Vi satset på Dalevann og bakken ned mot Dale. Det var fortsatt is både i "den fordømte bakken" og i bakken ned mot Dalevann. Mindre enn på lørdagen, og denne gangen enklere å gå rundt. Jeg viste hvor vi skulle gå. Det ble ingen lang tur, men på sin måte kjekk nok. Det er helt greit å ta en snarvei, spesielt når den er både lang og bratt. Så får vi se om broderen kan henge med senere - det blir spennende. Jeg håper det beste....Les hele artikkelen

Da ble den en GSI gitt. Virker robust ja og noe helt annet enn Trangia frypan. I alle fall ikke noen bulker etter prøvekjøring på Coleman 442

Jeg bruker1-liters flasker for å spre risikoen hvis det skulle gå lekk, samt enklere å plassere enn en femliterskanne. Pakker flaskene inn i dobbelt sett med plastposer og lar dem stå oppreist bakerst i pulkbaggen. Maten har jeg i plastkasse, så den kommer ikke i kontakt med fuel om det skulle bli lekkasje Alt annet er forsåvidt også pakket i plastkasser eller drybags, så faren for skade er minimal.

Flere måter å gjøre det på. Selv så bruker jeg en plast kasse fra Clas Ohlson, SmartStore 40x30x19 cm. Legger da 1 L fuel flasker oppi denne. Da blir det plass til 7 L + nattflaska. Denne kassen har jeg brukt i flere år og den passer utmerket i pulken. Benytter slike kasser til primusen og "Teltkassa" også, veldig ryddig og greit. Går man forbi DNT hytter er det bare å kaste tomflaskene etter hvert som de blir tomme. Kassene blir selvfølgelig noe sprø i kulden, men de har faktisk klart seg til nå, dessuten beskytter plastflasken i seg selv også. Har aldri hatt lekkasjer. Og skulle det bli en lekkasje havner fuelen i en kasse og man kan ved nød bruke den. Bruker selvfølgelig lokk, selv om det ikke fremkommer av bildene. Da kan man stable andre ting oppå, for eksempel i pulken.

Legg en papplate på toppen før du lukker igjen eska. Da risikerer du ikke den som åpner pakken setter kniven i soveposen. Jeg snakker av erfaring - fikk en dunjakke i posten, den var stappet ned, uten trekk, i ei lita eske, og lukket og teipet. En sjette sjans sa meg at her skulle jeg være forsiktig. Hadde jeg åpnet eska på vanlig måte med en kniv, ville jeg skjært et 30 cm langt rift i jakken.

Her i Kongsberg var det nok med sol, så solbrillene på Snøsmelting JA! Ca 10+ Minstemann tok noen runder i skiløypa på stadion( Heistadmoen) før mat og drikke.

Og det er sevlsagt akkurat da - når man har lagt ut alt av baggasje, men ikke pakket i pulken eller tatt ned teltet at det begynner å snø. Vi kjenner jo tross alt Murphy. Men alle var enige om at det hadde vært en fin tur!

Snøen smelter i rekordfart. Såpass heftig snøsmelting i skogen i dag så jeg håpet på å unngå de største isklumpene i hue. Heldigvis kom jeg tilbake med hue i beholde om enn noe våt i luggen tåka har ligge tjukk i Oslo alt for lenge nå, så idag ble det tur til Tømtehytta for å komme over tåkedotten nede i sentrum, og for å se om beina holdt. Noe de ikke gjør... Men fysøren så vakkert det var i skogen i dag 😍

Problemet er ikke panna, men varmekilden. Vekt: 1 156 gr. Vekt 2 980 gr Brensel: 0 gr

Det ser ikke ut til at jeg lærer, men nå har jeg gjort det igjen og det er ikke første gangen. Jeg har kjøpt fiskesnelle på Biltema. For en del år tilbake var fiskesnellene fra Biltema nesten ikke verd å se på en gang, men like vel kjøpte jeg en trolling snelle for mange år siden. Den imponerte faktisk, men da plastdelen på sveiven begynte å bli litt løs viste det seg at det ikke var mulig å få tak i verken deler eller ny snelle. Den var utgått. Så kjøpte jeg en ny trollingsnelle fra Biltema. Ny modell. Denne var nesten ubrukelig. Bremsen var alt for slakk og lot seg ikke stramme og dette førte til at spolen ikke holdt seg i ro når jeg fisket. Det rant ut mer og mer snøre for hver gag jeg rykket i pilken, og når det kom fisk på så måtte jeg bremse med tommelen inn på spolen. Lærte jeg av dette? Nei! Neste snellekjøp på Biltema ble en lien haspelsnelle, Predator, og tro det eller ei, den var faktisk også en snelle som jeg lett anbefaler til de som er mer opptatt av fiske enn av utstyret. http://www.biltema.no/no/Fritid/Fiske/Stenger/Fiskesnelle-Predator-2000033772/ Siste Biltemakjøp ble en duplikatorsnelle, Jerkbait. Denne snella har jeg nettopp utstyrt med en passe mengde 0.20 monofilament snøre og førsteinntrykket er faktisk veldig positivt. Det eneste jeg merket meg er at den legger mer snøre på venstre side enn på høyre side av spolen. Nå har jeg liten erfaring med slike duplikator sneller og det kan tenkes at dette retter seg noe under bruk. Jeg ser frem til å få testet denne snella en gang ut på våren. http://www.biltema.no/no/Fritid/Fiske/Stenger/Fiskesnelle-Jerkbait-2000034803/ Men hvorfor kjøper jeg slike sneller når jeg bruker tusenlapper på det fiskeutstyret som brukes når jeg drar på fisketur for å fiske, ikke for å teste? Kanskje av samme grunn som når jeg kjøper sko. Jeg har flere dresser og bukser og enda flere sko. Forskjellige klær krever forskjellige sko og forskjellig fiske krever forskjellig utstyr. Kanskje derfor at jeg har over 20 fiskestenger og , ved siste opptelling, 18 par finsko.

For et års tid siden knipset jeg dette bildet da jeg nærmet meg Ulriken etter å ha gått "Over vidden" i gummistøvler påsatt brodder. Støvlene var litt for trange med med ullsåler og tykke ullsokker i, og jeg ble utrolig sliten av å stadig ha sunket ned til knærne på turen. Men likevel en utrolig flott tur - og når jeg ser bildet, blir jeg alltid minnet på min intense lyst til å spenne på meg et par ski jeg ikke har og suse avgårde: Men det har ikke blitt skikjøp ennå, gitt - og årets Bergensvinter har uansett ikke gitt mange skimuligheter lokalt. For en uke siden ble den snøfrie tørrfrosten avløst av plussgrader og regn, så foreløpig må drømmen kompensere for den gjenstridige virkeligheten

Kan ikke si at jeg merker noen forskjell mellom Ikea og Rema sine poser med dobbel zip egentlig. Kansje de gulaktige fra Ikea er bittelitt tykkere,

Nei egentlig ikke. Det kan være store krefter i sving, og det må nesten være et dedikert system som gjør at ballongen henger fast i sekken, og at stekken henger fast i deg. De fleste slike sekker har en stropp man har i skrittet, samt svært solid hoftespenne og skulderstropper. De ville ikke kunne klart å kvalitetssikre ballongsystemet på tredjepartssekker. Det finnes dog sekker med avtagbar ballongmodul, men da må du ha samme produsent i ballong og i sekk.

Endte opp med å pakkei søppelpose oppi ei bananeske. Også gaffateipa jeg over hullene. Syns det ble ganske bra jeg. Fikk oppi to soveposer og et "selvoppblåsbart" liggeunderlag.

Har du sett på ABS Vario? ☺️

Dette er en tullete holdning spør du meg. Du kan fortsette med disse usannsynlige "hva hvis"-situasjonene i det uendelige. Sannsynligheten for 25m/s når det meldes 3 er liten. Tar du i tillegg høyde for at UL-telt mest sannsynlig vil klare seg (om enn en noe ubehagelig opplevelse) så er du veldig safe. Det er umulig å ta høyde for alt. Tar du med hjertestarter i tilfelle hjertestans? Hvor mye ekstra mat? 3 dager? 20 dager? Nok til å overleve en istid? Tar du høyde for at en mus kan spise opp maten din mens du sover? Dette er satt på spissen, men mellom disse ekstrempunktene er det en gråsone. Om du velger å være forberedt på 0,009%-tilfellene og jeg på 0,010%-tilfellene så syns jeg vi begge skal få lov til det.

Jeg regner en halvliter i døgnet inkludert kosefyring. Og så tar jeg alltid med litt ekstra

Och vad gör man om prognosen inte st¨mmer och det blir 25m/s istället för utlovade 3? Jag skulle aldrig våga ge mig ut på vinerfjället och ha med mig utstyr baserat på väderprognosen. Men det finns tydligen folk som är betydligt mer riskbenägna än vad jag är. Oftast går det ju bra...

Nå er det en stund siden du skreiv turrapporten, men jeg kjenner meg så godt igjen i reaksjonene på at man går alene!! "Blir du ikke redd??" er standardspørsmålet omkring mine alene-turer. Det eneste å være redd for er om man skader seg utenfor allfarvei og mobildekning. Derfor tar jeg svært få sjanser når jeg går alene, alltid sikker på at jeg vil klare meg en natt eller to ekstra ute i villmarken. Ellers satser jeg på at alle ville dyr er mer skeptiske til meg enn jeg til dem (ulv, bjørn jerv, gaupe osv). Mennesker lukter jo ikke så godt

Da har du sikkert gjort den klassiske feilen som jeg og flere andre har gjort, med å ikke huke av på "alt innhold" før du trykker "søk". Forsøk det og resultatet blir ganske annerledes Du har ikke så god plass nei, men en tur på polet og et par tynne gjør sikkert susen Vet at flere bruker brødposer også.

norrøna recon

Idag var jag tvungen att fuska igen, för att få ordentlig eld. Ja, jag vet att man inte skall göra så, men det är blött och svårt att få tag i vettigt bränsle. Fusket är dock väldigt effektivt. Och billigt. Och lätt. Tag ett telys. Värm upp det så att sterinet smälter. Tag en well-papp remsa, ca 25x100mm som är rullad som en cylinder och proppa ned i det smälta stearinet. Låt svalna. Perfekta små saker att ha med på tur för att tända sur ved, tända upp i kaminer etc.

Jeg har søkt etter erstatning for min Norrøna Svalbard 100 som jeg aldri fikk tilbake fra reperasjon - og har bestemt meg for å kjøpe en 80 i samme serie. Jeg har sidelommene liggende fra min gamle sekk... La inn søk etter en slik sekk på Finn, og jammen tok en kar kontakt. Han hadde en som ikke var brukt. Jeg visste at sekkene var solgt for 1500,- på supertilbud på XXL, så jeg bydde han 1000,-. Han sa at han ville ha 1200,- og det var for så vidt også helt OK for meg. Så nå er nok en sekk på vei i posten.. Hvor mange sekker trenger man egentlig Men jeg har funnet ut at de sekkene man virkelig liker godt blir mye brukt.

Vi kom oss ikke så langt i dag - kun fra Øvre Eiker til Sørkedalen forbi Bogstad. Der har en god venninne hytte med mannen, og vi hadde en playdate med barna. Total lykke. Grillings, aking og utedo ☀️❄️ høydepunktet var visst å få kaste alt mulig rart på bålet, inkludert brenne bolledeig og snø... Neste uke bringer med seg en uke alene på Blefjell - glær mæ 😍😍😍

En grei tur i februar. Jeg er god til å bekymre meg. Spesielt om været. Det ble en god del bruk av YR både fredagskveld og lørdags morgen. Det hjalp lite å sjekke nettet. Det ble fortsatt meldt om regn utover dagen på lørdagen. Regn og varmegrader. Det første ikke ønsket, men det siste varmt tatt i mot... Lørdagsmorgen var det kun 3 grader , og det var overskyet, men så langt ikke nedbør. Det fikk bli en tur rundt Li. Det tar 2-3 timer, og i regn blir det omtrent passe.Som treningstur på vinteren passer en tur rundt Lifjellet godt. Det blir egentlig ikke så mange kilometer, eller høydemeter - for den saks skyld, men det gjemmer seg mye mellom koter og meter på turen. den er langt fra en enkel tur på noe over en mil. Det er vanskelig å få til mer en ca 4 kilometer i timen, selv i "full" fart. Det hindrer selvsagt ikke noen ungdommer å løpe runden på halve tiden.... Som sagt - en grei treiningstur på vinteren. Innover mot Dale, var det ikke mye vinter, og heller ikke antydning til nedbør. På Dale var det tørt. Ville nedbøren holde seg vekk til jeg hadde kommet skikkelig i gang? Det ble bedre enn ventet. Jakken måtte av, og jeg gikk i bare skjortearmene. en kjekk ting på vinteren.Jeg håpet selvsagt å komme på nordsiden før det kom regn... Det holdt til jeg kom over skogen i lia mot toppen. Selvsagt fikk jeg været rett i fjeset på toppen. Litt sludd og vind - ørlite utrivelig. Ikke lenge etter, bare et stykke ned i bakken mor Øksendal, ble det igjen riktig levelig. Jeg møtte et par i bakken ned mot Bymarka. De spurte om den korte veien nedover, og jeg nevnte hvor de burde se etter stien. Jeg håper de fant fram. På toppen var det folk. Det så ut som de fleste hadde kommet opp veien, og at de skulle tilbake samme vei. Nedover var det også bare noen få mennesker. Alt i alt en litt "ensom" tur - helt i orden for min del. Det gjelder sikkert bare meg, men jeg får ofte været i fjeste på toppen. Denne gangen var det så bra forhold store deler av turen, så totalt var det helt greit. Nede i bakken mot Bymarka, er det fortsatt rester av oppmålingen for "monstermaster". Skikkelig greit at det ikke ble noeav disse. Jeg så ikke fram til å få deler av vinterturen ødelagt av master og ledninger. At det fortsatt står rødmalte stikker igjen og at "fremskrittet" har lagt en del trær flatt, får heller være greit.Det var ikke mye is igjen langs sjøen, det var litt i henget øverst i bakken opp mot toppen. Myrene var frosset og det var is på småvannene. I den "Fordømte bakken var det som vanlig is, mens stien ned mot Dalevann var dekket av is. Her var det nødvendig å ta en god runde rundt. En kjekk tur, i mye bedre vær enn forventet. Les hele artikkelen

Fikk tak i riktig o-ring på Biltema. Size 3/8" x 9/19" Etter silikon behandling gikk den greit inn og nå fungerer 111 T fint igjen Blir nok å ha med seg en eller to O-ringer som reserve ja!

@can, slik som du beskriver formålet så hadde jeg nok valgt en stødig gassbrenner, f.eks. Optimus vega eller lignende. Men jeg regner med at gass er som å banne i kirka ?? I så fall hadde jeg sterkt vurdert Svea 123 ( les egen tråd på forumet om den) så da har du i alle fall messing behovet dekket. Og brukt rødsprit som forvarming samt en underplate av kork.

Helgetur med Magnus. 10-12.02.17. Fredag: Slang bilen full av utstyr, møtte Magnus på coopen. Snø i lufta. Kjørte til Esso Jevnaker og opp til Tverrsjøstallen og parkerte. Snødde godt nå. Spenner på oss skia, jeg med pulk og han med sekk. Blitt nesten mørkt så planen er å finne en fin plass enten ved Tverrsjøen eller ved Skarvvatnet om vi finner en vei ned. Ikke kjent i området. Etter en liten bomtur i skauen ender vi opp i skogkanten ved Tverrsjøen. Heldige med plassen og finner god tørr ved. Blir pølser på bålet etter teltene er satt opp og maggoten i hullet. Snøværet gir seg utover kvelden og vi skravler og fisker til sent på natt. Lørdag: Våkner til helt blå himmel i nord og skyer mot sør. Lett snødriv i luften. Sjekker pilkestikkene ! Ingenting på meg, men to ørreter på Magnus på morrakvisten. Sitter å fisker en stund til og jeg får en ørrett og en abbor som begge slipper tilbake ned i mørket. Blir ikke lenge før vi pakker sakene og vender nesen mot Ølja. Skyene i sør har bestemt seg for å slippe litt mer snø, men det gir seg fort. Når vi har kommet til Ølja har været klarnet helt og vi tar en lunsj helt sørøst på Ølja. Fantastisk vær, passe kaldt og ingen vind. Ferske spor i snøen etter elgku med kalv. Trærne står snøtunge og solen får snø til å falle av. Lurer hele tia på om det er ei sinna elgku på vei ut av skogen! Etter en runde oppom Øljehytta for å se setter vi nesa mot Bristol vest for Ølja, en liten tømmerkoie fra 1930-tallet som har vært flyttet flere ganger. Denne koia har svært enkel standard med benker og illsted i midten. Ikke noe mer. Ingen ved på hytta så ut i skogen bærer det. Får samlet en god del tørr ved og fyrer opp. Innser fort at døra ikke kan være lukket. Selv med god fyr og god varme fra bålet fylles hytta med røyk og vi må sitte kroket mens vi varmer oss. Lite hell med fiske, temperaturen har krøpet ned godt under -10 og vi tar tidlig kvelden og satser på bedre fiske på morgenen. Søndag: Fantastisk vær og jeg må si jeg er imponert over hvor mange som er tidlig ute på ski. Ikke vanskelig å forstå for dette må være en av årets flotteste dager i marka så langt. Veldig kaldt i hytta så kommer oss ut og sola gir varme. Drypper av taket og kommer oss ned på isen. Ett eneste napp resulterer i en liten abbor. Har egentlig ikke trua så vi finner skia og staker kursen øst over Ølja, ned myrdraget til Johannes-tjernet. Borrer noen hull, men ikke noe napp. Vi er nok ikke de tolmodigste fiskerne. Koser oss i sola en stund før vaffel på Tverrsjøstallen blir for fristende. "Tar ikke kort?! Krise ! Å, dere tar vipps? Bare å skrive ned navn og nr på en lapp ja" For en fantastisk løsning og må si den vaffelen var helt super! Med vaffel i handa er turen over for denne gang. Takk for turen! Her er noen bilder.

201 buer og burester i Folldalsfjella. Denne lille flotte boka bestilte jeg fra Alvdal bokhandel. 22 av buene står åpne og er lagt inn i oversiktskartet.

Jeg har lest noen slike testresultater, men jeg kan ikke huske eksakte referanser. Da blir det igjen min synsing; Bensin har merkbart lavere energiinnhold, og gir da et litt høyere forbruk, siden jeg ikke er gramteller så konkluderte jeg med at for meg var det uten betydning. Variasjonene mellom parafin-dieselkvalitetene en neppe målbare utenfor et laboratorium, det er avhengig av brenner, soting og hvor høy effekt du har. Rødsprit derimot, (har testet på Optimus 111T) hadde et høyt forbruk, og jeg oppfattet det som lavere makseffekt, absolutt ikke noe å anbefale. Da må vekta kompenseres med å benytte spesiell spritbrenner. (Trangia? ) Vekt/ytelse har jeg valgt å se bort ifra. Selv om jeg er en gjerrigknark så finner jeg det helt uvesentlig med prisforskjellene på drivstoff, det utgjør mindre enn en krone pr dag om jeg fordeler det på hele året for vår familie. Sikkerhet?? Er utstyret i god stand, og brukes rett så skjer det ikke noe, men slik er det ikke alltid så ved brann: Gass og bensin antenner lettere. Fetere drivstoff brenner bedre når det først brenner. Gass ødelegger minst av maten, oljene mest. (Diesel?) Hold det adskilt! Det er trygt for primus og flaske å rulles inn i soveposen, men hva medfører søl da? Betjening, oppfyring, forvarming?? Gass er relativt ukritisk brukt blant "folk flest" Bensin har bedre kuldeegenskaper... Det ender opp med det subjektive spørsmålet: Hva føler du.... Etter mange å med redsel mot bensin så er det faktisk det jeg nå bruker mest, men på sommeren blir det Trangia med gass. (Jeg har fått ei kasse med gassbokser som må brukes opp, og bruker adapter for blå-boks) Kun for nostalgi og krise er parafin (tennvæske) i bruk. dsk

Har noen faktisk testet dette med lavere drivstoff forbruk? Altså er det en reel forskjell som betyr noe? Den eneste klare fordelen med lampeolje/fritidsparafain jeg kan se er at den har mindre eksplosjonsfare og muligens marginalt noe billigere men ellers vinner alkylat lett...

Har ikke akkurat den modellen. Jeg har Phantom 32 som da er en pose for sommerbruk. Ny modell av den er vel den som heter phantom spark 28 nå. Har brukt posen 4-5 år nå og er veldig fornøyd med den. Ikke noe dunkekkasje å snakke om, et par dun i løpet av sommeren. Den er ganske vid som er en grunn til at jeg valgte den. Er god og varm og vil vel si at temperaturangivelse er riktig. Brukt den rundt 0 uten å fryse. Eneste er at glidelås kan henge seg fast i stoffet men hvis man vet det og drar zipper riktig så går det fint. Er jo en ting jeg har opplevd med andre poser også.

Ja, M-dyse og bensin gir merkbart mindre effekt enn parafin. Skifter du til G-dyse får du mer effekt, men forbruket øker deretter også. Men det er ikke noe problem å bruke M-dysa med bensin, det tar jo bare lenger tid å koke opp vann. Det blir slik når en dyse skal kunne brenne flere typer fuel Jeg finner at med bensin og M-dyse er det enda viktigere med skikkelig vindskjerming, synes brenneren er mer utsatt for vind med den lavere effekten. Dog er ikke dette et problem ved bruk i telt. Bildet er mitt, bilde ble knipset da vi fyrte opp Optimusen for å tørke klær og varme oss etter en kald og fuktig padletur på Femunden. Gebyr skal du slippe, min kjære 111C er så god at den fortjener å skinne litt på internett

Da jeg plutselig en dag satt med 3 gassbrennere, ble en sporenstreks gitt bort til en trengende - man trenger da absolutt ikke mer enn 2 gassbrennere, må vite! Dessuten balanserer 2 gassbrennere helt ypperlig mot de 2 bensinbrennerne, de 2 spritbrennerne og de 2 tablett-/kvistbrennerne Nå skal de sies at kulde/varme og termodynamikk har interessert meg helt siden før studiedagene mine - og det var innenfor det feltet jeg en gang skrev "diplomen" min. Så jeg kan vel hevde at det er mine faglige interesser som gjør at jeg bør ha en variert samling av brennere. Men det vil bare delvis være sant. Jeg oppfatter at det i tråden ligger en slags uuttalt forståelse av at det aller beste er å ha minst mulig turutstyr. Det er jeg uenig i. Det beste er å ha nok turutstyr og å ikke ha ubrukt turutstyr. Nok til å ivareta sikkerhet, til å gi tilstrekkelig komfort/trivsel og ikke minst til å gi gode turopplevelser og -minner (og turopplevelser er vel i seg selv et I-landsfenomen). Alle opplevelser er individuelle, og da finner jeg det enkelt å akseptere at noen individer tar andre utstyrsvalg enn meg for å oppleve det de ønsker når de legger ut på tur. Og jeg ønsker også forskjellige typer opplevelser på forskjellige turer i forskjellig terreng til forskjellige årstider, som også gjenspeiler seg i hvilket utstyr jeg velger til hver enkelt tur. Men det å ha mye og variert utstyr, er ikke det samme som å skifte ut utstyr ofte. Tvert i mot - det vil jo bli temmelig dyrt. Enten man har mye eller lite utstyr, er det å ha utstyr med god kvalitet som man vedlikeholder og bruker fornuftig, atskillig mer bærekraftig enn den som kvitter seg med fullt brukbart utstyr pga feil snitt, feil farge, feil logo, feil legering for så å fylle opp med siste nytt.

Når jeg våkner opp etter en knallgod natts søvn, dra opp glidelåsen til teltet og kikker ut på utsikten, da er teltet, soveposen, liggeunderlaget og alle andre greiene betalt. Ikke med penger men med opplevelsen. Så får det heller være at jeg ikke har en Louis Vitton veske.

For et I-lands problem! Hør på oss da! "jeg har en brenner til korte turer alene, en som jeg bruker på litt lengre turer der jeg trenger mye effekt, en jeg bruker til å lage litt mer mat til flere på .....", "jeg har et telt til å bruke på sommeren, et som jeg bruker på høsten, et jeg bruker på vinteren, et jeg bruker alene, et jeg bruker med kompisen min, osv". "jeg har en bukse til vår, en til sommer, en til høst, en til regn, en til kald vinter, en til varm vinter ....". Tenk over det, og det er helt sinnsykt. Men! vi er et ressurssterkt folk, vi liker luksusen med det å ha spesialtilpassede produkter. Vi unner oss den goden det er å slippe å "plages". Jeg er til dels slik selv, som de fleste andre her inne er. Problemet er, slik jeg ser det todelt og som en del andre også har poengterert, er det mange "forståsegpåere" som rakker ned på andre sine løsninger. Og mener siste skrik er best og at det er "umulig!" å bruke en "slik dings" til dette. Får man prentet inn dette til folk, så tror hele verden at man faktisk MÅ! ha flere brennere og det må være siste skrik (jeg har bare en, holder i bøtter å spann for meg, men kunne alltids tenkt meg en til) og at man MÅ! ha fire telt (jeg har tre, og det passer utmerket til min familie sitt bruk) som igjen må være årets oppdatering fordi den er best. Denne måten å tenke på er også uten tvil noe som produsentenes behov for inntekt har "påført" oss. Og det her helt klart at moten og det faktum at det er et stort marked, har truffet friluftslivet hardt også. Oppdateringer av utstyr kommer hele tiden, og det er dessverre som oftest til det dårligere. Fordi et produkt skal selge, ikke nødvendigvis fungere. Dette gjenspeiler seg ellers i samfunnet også, antall salg er viktigere en funksjonalitet og kvalitet. Det gjenspeiles jo til dels i profilene til forskjellige produsenter også. Miljøprofilene skifter jo neste like fort som siste farve. Alt etter hva som er populært i media. Bel kanskje litt rotete det innlegget her, men... sånn ble det

En tidlig morgen i Trillemarka i midten av september. Våkner av orrhanenes buldring borte i fra lia, det er høstting på orremyra. Storlomens villmarksrop ljomer gjennom disen over speilblankt vann. En god måte å våkne på. Det knitrer under fjellstøvlene når jeg forlater teltet, frosten setter sitt knugende preg på omgivelsene. Frostdisen har innhyllet gammalskauen i sitt mystiske slør. Så dukker morgenens første varmende solstråler over åsene i øst. Konfrontasjon.

Jeg har prøvd meg på denne turen før. For to år siden ble kameraten forhindret, og jeg var syk uken før turen. Den gangen kom jeg meg til Finse da jeg var over det verste, men var for svak til å gjennomføre. I fjor førte manglende eller feil utstyr (hos kamerater ) til retur eller avkorting av to turer. I år la skjebnen inn et dødsfall i turkameratens nærmeste familie, to dager før turen. Det var interessant igjen å føle på kroppen hvordan det mentale presset økte da jeg ble klar over at jeg skulle gå alene. Å gå alene er etter min mening ikke mye annerledes enn å gå med en kamerat. Terrenget er det samme, været er det samme, vekten på pulken er kanskje noen prosent større, rutinene i leir med telt (mindre og lettere), brenner osv., er stor sett de samme. Med gode rutiner, kan man godt være mer effektiv på en alenetur. Men selv om det praktiske er ganske likt, så merket jeg likevel en ekstra kribling i magen. Skulle noe skje så er jo ting vanskeligere. Jeg pakket i allefall med en god del mat i tilfelle uvær, tror det ble opp mot 8kg til sammen. Finsehytta Jeg ankom Finse rundt tolv, og brukte en drøy halvtime på vannfylling og litt ompakking. Kursen over Finsevannet la jeg mer vestlig enn vanlig, for å prøve å gå rundt haugene på andre siden av vannet. Det var ganske vellykket, litt lengere, men litt flatere. Opp bakkene gikk det greit, og første leir ble som vanlig ved Brattefonnvannet. Jeg er som regel ganske tom når jeg kommer dit. Det kan være flere som har det sånn, for på andre siden av en haug lå det et kompani med fire med parispulker. Når jeg treffer et større antall parispulker ved Finse, innbilder jeg meg alltid at det er hvitserk-folk som trener til grønlandstur. Særlig hvis de har en arctic bedding på toppen. Brattefonnvannet er nok et dårlig sted for plassering av telt. Mitt inntrykker er at det alltid faller en hard vind ned fra jøkulen. Derfor bygget jeg en levegg foran teltet. Det angret jeg på hele natten. Antagelig var det turbulens fra leveggen som ga en kraftig blafring i teltduken. Teltet hadde nok greid seg greit uten levegg. Kaitum 2 med levegg Neste dag var sikten ganske bra. Jeg pakket min arctic bedding, som jeg skulle prøve på denne turen. Så tok jeg den raskeste ruten over Midtnutvannet mot Krækkja. Den andre ruten ned Jøkleelva er mer spennende, men jeg ville komme litt raskt igang. Føret var ok, og fellene under amundsen bremset ikke altfor mye. Arctic bedding på pulken Jeg fulgte i sporet etter parispulkene, som hadde valgt en god linje ned mot Finsbergvannet. Så opp bakken og over Drageidfjorden og Storekrækkja. På vei over Storekrækkja ble sikten gradvis blitt dårligere, og var nå bare et par hundre meter. Da parispulkene tok mot Fagerheim, gikk jeg mot Båtstjørnet og Halnefjorden. Jeg krysset veien noen kilometer øst for Halne fjellstue. Så bar det vestover langs veien et stykke, før jeg skrådde nedover mot Halnefjorden, der jeg slo leir. Lyset var flatt og føret var trått med fellene på, og var det ikke mye gli nedover. Ved Halnefjorden, ikke så mange kilometerene fra riksveien, var det eneste stedet jeg fikk god fm-dekning i løpet av turen. Telt og pulk Neste dag krysset jeg Halnefjorden og tok letteste vei mot Rauhellern over Skaupstjønna. Jeg hadde ikke gått lenge før tåka kom og sikten ble redusert til mindre enn 100 meter. Ved Tormodfloti var det mye spor etter rein, men sikten var dårlig og jeg kunne ikke se noen. Men den sjansen fikk jeg senere på turen. Temperaturen lå på rundt minus 10-15 disse dagene, og tåka fikk det til å kjennes kaldere. Utsikten de første dagene Uten gpsen så ville jeg ikke kunnet fullføre turen. Halve dag 2, dag tre og dag fire var sikten så dårlig at jeg ikke kunne orientert etter kartet. Jeg gikk kontinuerlig etter gpsen, og hadde den lett tilgjengelig på skulderstroppen til pulkselen. Uten den ville jeg måttet ligge i ro og vente på oppklaring, for deretter å avbryte. Likevel ble ikke rutevalget alltid optimalt med gpsen, det er mye grums mellom kotene i kartet. Været var i det hele tatt så kjedelig at jeg ikke tok en eneste sitte-ned-pause hverken dag 3 eller 4. Jeg hadde kjeks og knekkebrød i brystvesken, og gikk og spiste istedet jevnt hele dagen. Ting og tang lett tilgjengelig For å slippe å skifte batterier underveis, og fordi nimh ikke fungerer i kulde, så brukte jeg et "hjemmesnekret" lipo-batteri. Det har en levetid på nesten 50 timer for denne gpsen, og veier halvparten av tilsvarende kapasitet i AA-batterier. Batteriet ble eksponert for 10-15 kuldegrader, og drev gpsen fint hele turen. Ulempen er kabelen til gpsen, men for meg fungerte det bra. lipo-batteri til gps Det bar videre forbi Rauhellern, der det ikke fantes et menneske. Rauhellern i tåke Planen var nå å gå Geitvassdalen, Slettedalen og Grasdalen videre mot Rjukan. Dette er en flott rute jeg har gått før, men pga den dårlige sikten så valgte jeg å holde meg til "landeveien" over Mårbu. I dårlig sikt er det selv med gps vanskelig å vurdere hva som er beste ruten, vurdere skredfare, skavler man kan falle ned fra osv. Derfor fortsatte jeg i tett tåke landeveien mot Mårbu. Ved en anledning så jeg to karer foran meg. De var i bevegelse, på kryssende kurs. Etter et minutt eller to, så jeg at det var to ca 40cm høye busker jeg hadde sett. Flere ganger trodde jeg en liten skavl var et stort fjell. Etterhvert ble jeg ganske sliten av alle synsbedragene og den dårlige sikten. Ned mot Mårbu bedret sikten seg noe, men denne reinflokken er likevel vanskelig å få øye på: Ja faktisk, en reinflokk ved Mårbu Det var så lite snø før Mårbu, at det var vanskelig å finne vei igjennom ura. På Mårbu traff jeg noen hyggelige jenter som kom fra Ustaoset, og vi tok delvis følge på resten av turen. Sikten holdt seg dårlig, og etter å ha tatt fellene av skiene (burde gjort det før) ble Mår krysset på godt under to timer. Jeg gikk for hardt på, og ble svett som bare det. Leirplassen ved Stegaros ble litt ubehagelig nær hyttene, for det var så lite snø på Kalhovdfjorden at det var umulig å slå opp telt der. Nå klarnet været opp, og temperaturen sank raskt. Ulltrøya fra Mår-kryssingen ble en isklump som aldri ble seg selv igjen. Om morgenen målte jeg minus 26 grader. Minus 26 om morgenen Her er et bilde som viser hvor god plass det kan bli i det lille ytterteltet på Kaitum 2 når man graver snøgulvet 10cm ned. Hadde jeg hatt stormklaffer på denne delen av teltet (lesiden), så ville jeg kunne gravd helt inn til teltduken og gulvplassen ville blitt enda bedre. Yttertelt Kaitum 2 med saker og ting Var været flott, men med minus 25 og 9 m/s gjaldt det å bruke så lite tid som overhodet mulig på å få ned teltet og komme av gårde. Tåladdene i neopren reddet definitivt tærne, som var presset ned i litt for små hardfrossne støvler. Utsikt innover Kilsfjorden. Mellom Kilsfjorden og Gøystavannet tok jentene meg igjen, og da vi alle syntes vi hadde for lite bensin igjen til nok en ute-natt i ned mot minus 30 grader, så la vi kursen mot Hellberghytta. Planen var vinterløypa opp fra Strengetjønnan, men der fikk vi oss en overraskelse, for Strengetjønnan var åpent vann. Nedtappingen av vassdraget var antagelig så stor, at det som er en fjordarm, var blitt til en elv. Isblokker stod 3-4 meter til værs, og topologien stemte ikke lenger, hverken med kart eller gps. Isblokk på Gøystavannet Det var tegn til å ha vært vann på isen flere steder rundt oss, så med en viss nervøsitet ble innløpet mot Strengetjønnan krysset. Kursen ble så lagt mellom Gryvlenuten og Undornsnuten, det var tungt men virkelig flott å komme opp i høyden. Vi så to reinflokker og spor etter rein over alt, og var glade for at vi hadde forlatt vassdraget. Litt opp i høyden Etter å ha vedlikeholdt gnagsårene noen timer i nylig skuterkjørt og kvistet løype, var jeg sjeleglad for å komme frem til Hellberghytta i skumringen. Hellberghytta Det er utrolig hvor uthvilt jeg følte meg etter en natt i varm hytte, kontra kaldt telt. Opptil seks timer leirbygging og leir-rydding ble byttet med komfortabelt hytteliv. Løypa til Gvepseborg og Krossobanen ble unnagjort på en drøy time. Dessverre bestemte jeg meg for å droppe taubanen og forsøke "veien" ned. Jeg tenkte å unngå å ta av meg pulken og spare bæring. Det viste seg å være veldig dumt og bortimot livsfarlig, da bekker hadde islagt stien og området på begge sider av denne, flere steder. Ved siden av stien gikk det gjerne flere titalls meter nesten rett ned. Med minst fire av- og på-koblinger av pulken, kom jeg meg ned med skiene i hendene og hjertet i halsen. Slik så gpsen ut etter å ha logget hele turen fra Finse til Rjukan (Gvepseborg). Finse-Rjukan i følge gpsen Alt i alt ble dette ingen kosetur. Det var ganske hard jobbing det meste av tiden. Kulda kryper mye raskere inn når gjennomsnittstemperaturen er ti grader lavere enn feks i påsken.

Snella trenger ikke være så stor. Den gjør vanligvis jobben bra om den er liten. Små sneller er ofte lettere og har en jevn lett gange og god balanse. Mitchell Avocet er gode sneller til en grei pris, men vil du spandere litt mer så kan du gå for en Shimano. Daiwa lager også rimelige sneller, men jeg har ingen erfaring med disse. Abu lager også både gode og mindre gode sneller men skal du ha kvalitet fra Abu så må du nok betale litt mer. Kjenn på snella i butikken. Kjenn om den har en jevn og lett gange, virker fast uten slark av noe slag og at balansen er fin. (Du kan ofte kjenne forskjell på to like sneller av samme merket.) Den ene spolen kan godt være så grunn som mulig.(Reff Abuspolen på første bildet.) Multi snøre er veldig tynt og bygger lite på spolen. Spolen bør helt være helt full og når du kaster så bør det ikke minke for mye. En høy grunn spole er bedre enn en lav og dyp spole. Abusnella lengst til høyre på det første bildet synes jeg er litt klumpete på grunn av bremsen og den doble sveiven, men den går lett og fint og brukes stort sett bare til sjøfiske. Her er noen eksemplarer fra min egen snellesamling og her kan du tydelig se hvordan spolen forandrer seg opp gjennom tidene. Og til slutt min siste anskaffelse. En Mitchell 304 fra en gang tidlig på 1960 tallet Det beste med de gamle snellene på bildene er lyden. Lukk øynene og sveiv sakte rundt og så kommer bildene fra barndommens fisketurer, en barndomstid som jeg ønsker at langt flere barn i dag burde få oppleve.