Vinnerliste

Det vil nok aldri passere nåløyet og bli hengt på veggen i et galleri. Men for meg er det godt nok - hver gang jeg slår på PCen lyser det mot meg. Og skaper to ting: Et tilbakeskuende: "Gode minner". Og ett fremtidsrettet: "Det er på tide å pakke sekken".

Dette møter meg både på pcn og veggen (og kvalifiserer derfor kanskje ikke under Toms kriterier da jeg syntes det fortjente å henge på vegg i 120x80 cm over sofaen ;-)) Heldigvis sitter jeg sjelden i sofaen så jeg får sett det mye og det minner meg stadig om turforberedelser jeg må gjøre eller turer jeg ønsker å gjøre slik at jeg unngår å sette meg i sofaen enda en gang...

Etter høstens tur måtte jeg sende min Norrøna Svalbard sekk til reparasjon. Feilene var egentlig ikke så store. Den røde hempen var i ferd med å løsne, og den ene skulderstroppen måtte jeg ha reparert med en taustump, og en hurtigspenne var ødelagt, men lett erstattelig siden det var samme som på topplokket. Hadde det vært en skredder der jeg bor hadde jeg fikset sekken hos han. Jeg likte sekken veldig godt og var beredt til å betale for å få den reparert. Jeg leverte sekken der jeg kjøpte den, på min lokale sportsbutikk. Etter en tid fikk jeg en sms fra de med beskjed om at jeg kunne plukke en hvilken som helst ny sekk eller annet utstyr. Norrøna hadde sendt en kreditnota! Jeg valgte en Para Ranger. Sekken jeg sendte til service var ganske gammel og må vel kunne sies å vært brukt mye. Ikke bare på turer men på flyreiser og mange togreiser også. Men den har holdt veldig godt i hop de 4-5 årene jeg har hatt den. Jeg tror muligens at jeg har belastet den i det øvre området av tiltenkt bruk. Uansett er jeg superfornøyd med Norrøna sin kundeservice og også fornøyd over å ha handlet lokalt. Nå blir det å teste ny sekk på nyåret.

Akkurat det samme her med dette bildet som bakgrunn på PC skjermen:

Det konkurrerer ikke med andre bilder her, men denne utsikten vil jeg gjerne våkne til flere ganger. Det er bakgrunn på mobilen, så jeg ser det støtt og stadig og gleder meg til det blir skikkelig vinter igjen.

Her er bakgrunnsbildet på telefonen min, det er tatt 2.mai 2015 rett nedenfor toppen på Uranostind. Dette var virkelig "the Day of days". Dagstur som startet kl 09 fra FV53 mot Årdal litt forbi Tyinstølen der veien svinger vestover. -8 ved avgang på ca 1100m og vindstille, vi satt på toppen på 2157m i nesten en time. Jeg gikk uten jakke fra start og hadde ikke behov for å ta den på før jeg var helt oppe. Lengde 45km og ca 13 timer totalt.

En klisje fra meg. Bildet er tatt der jeg liker meg mest på den mørkeste årstiden. Får bare lysst til å skli avgårde på isen..

som de fleste andre, bakgrunnsbilde på både pc-en og tlf, midnattssol, furubål, enkelt liv. Rundt 6varmegradder når bilde ble tatt, 45min sener gikk sola bak den åsen du ser til høyre på bilde og temperaturen falt rundt 10 grader, sto -4 når jeg kom tilbake til bilen rundt 4 timer senere(i 3tia på morran riktig nok). I midten av august. Rundt 12 tia på dagen etterpå va de 14-5 varmegrader igjen.

Hver gang jeg bytter programmer på jobb får jeg dette bakgrunnsbildet opp på skjermen. Flott lys i det bildet, og det er fint å kjenne varmen selv på en gnelderfrostdag som vi har hatt denne uken.

Det er meldt kaldt i natt. så turen går ut på terrassen. Må jo få brukt den nye vinterposen min.

Jeg er tydeligvis en ekte sjøldigger, for jeg er ekstra glad i dette bildet, som da forøvrig ikke er tatt av meg, men regissert av meg. Jeg har en latterlig stor hunger etter solnedganger (og soloppgang om jeg slipper å stå opp tidlig. Eller i det hele tatt legge meg før sola står opp). Det er noe med energien som gir meg livskraft og påfyll. Og beste stedet å oppleve sola slik, er fra en fjelltopp. Ergo en ekstra stor drivkraft for mer utetid og flere fjell.

Dette minner meg på at jeg bor på Østlandet og at jeg må huske å bo i nord i mitt neste liv.

Topose-system. Billig, fleksibelt og praktisk med omsyn til kondens og tørk

På tur med turvenninna mi, Ulva. På Senja i fjor vår. Lykke. Kjenn nesten lukta av bålet, god og sliten i kroppen etter noen timers vandring:)

Soloppgang ja, det stemmer, @Gittiamo Nå husker jeg. Forrige var 22/11-16. Neste er 20/1-17 Ikke alt som er fordel med nordpå, @Martin HJ - hehehehehhe....

Forsåvidt enig, men kan jo være heldig med nordlyset på disse kanter også, oftere enn jeg i utgangspunktet trodde faktisk. Ses dog vesentlig bedre gjennom ei kameralinse enn med det blotte øye.

Enig i innvendingen, noen kompromisser blir det jo Mener det er opplest og vedtatt at syntet skal ytterst. Ettersom syntetposen er mindre sensitiv i forhold til fuktighet, vil den beskytte dunposen både mot drypp av is/kondens fra teltet, og flytte kondenseringspunktet fra din egen genererte fuktighet ut i syntetposen (ideellt sett). Se forøvrig de to knallene på vintertur jeg linket til i innlegget over, de skriver informativt om dette. Jeg tror vi tenker likt her, det blir nok enda et kompromiss. Samtidig: Dette "ekstra laget" vil vel skape ytterligere stillestående, oppvarmet luft, som jo på den andre siden kan bidra til å isolere ytterligere. Det er vel barnelærdommen i forhold til påkledning, i alle fall? Eg. mange tynne lag med merino, vindjakker og skall i stedet for én tjukk genser og skall? For øvrig er jeg helt enig at manfint kan sove i betraktelig mye mere klær enn undertøy, og at både bivy/fjellduk og innertelt/telt osv alle bidrar i enhver sånn utregning. Tenk system! Poster som sådan to illustrasjoner fra Clelland jeg har postet før: Det varmet et samfunnsviter-/humanisthjerte med mindreverdighetskomplekser

Ærlig svar: Ut og test! Men: det var egentlig litt interessant spørsmål... dessverre fordrer nok et fornuftig svar høyere kompetanse enn løse spekulasjoner med dårlig funderte premisser. Men jeg prøver litt: For det første: Alle disse grensene er tatt ut fra europeisk standard, EN-13537. Disse grensene er selvfølgelig akkurat så arbitrære som slike grenser nødvendigvis må være, gitt at vi snakker om mennesker her. Poenget er allikevel at "komfort" er ment å beskrive hvilken utetemperatur en 25 år gammel dame på 1,60 meter og 60 kg kan benytte soveposen i, og oppleve en komfortabel natts søvn. Jepp, såpass spesifikt. T-Lim er temperaturen en 25 år gammel mann på 1,73 og 73 kg kan sove 8 timer i mer eller mindre fosterstilling, uten å våkne. Dette forutsetter OK isolasjon mot bakken, og ett "baselayer", e.g. merino stilongs og skjorte. For å teste dette er det selvfølgelig meningsløst å bruke "folk", som jo er ekstremt subjektive (folk, ass), så man bruker temperatursensitive dokker som måler temperatur på forskjellige steder.. nå etterhvert dokker som også kan svette og så videre (men tror ikke de må opp klokka fire for å tisse). Altså: gitt ditt eksempel -- vi starter med en sovepose med -10 minus som "grense". Hvor mange grader "+" snakker vi om, egentlig? Utetemperatur -10 og komfortabel sovetemperatur INNE i posen? Jeg gjetter (veldig) villt på ca. 20 grader (kanskje lavere, men la gå for eksempelets skyld). Da har vi en "+" på 30 grader. Den andre posen er +7, ergo en "+" på 13 grader. Til sammen har vi da en "+" på 43 grader. Gitt min påståtte innertemperatur på 20 grader, går da sovesystemet nå til -23 grader. Dette blir selvsagt nesten garantert HELT feil. Enhver ingeniør med respekt for seg selv vil garantert finne en haug med feilaktige premisser i utregningen min ovenfor (Jeg finner noen selv også: den ytterste soveposen vil muligens ikke bli "tett" rundt deg hvis ordinær størrelse, 20 grader er sikkert feil, utregningene kan sikkert ikke være rent lineære, opplevd kulde er kanskje logaritmisk og kan ikke måles eksponensiellt og så videre...). Men kanskje det kan gi en grov pekepinn? Jeg koser meg! "Kilder" og videre lesning: https://en.wikipedia.org/wiki/EN_13537 https://en.wikipedia.org/wiki/Thermal_manikin Verdens beste artikkel for nybegynnere om sovesystemer: http://www.backpackingnorth.com/ultralight-makeover-change-your-bedding/ Joe Newton om to poser: http://thunderinthenight.blogspot.no/2011/04/thunder-on-tundra-gear-sleep-system.html Jörgen Johansson om to poser (samme turen som Joe): http://www.fjaderlatt.se/2011/04/finnmarksvidda-two-of-everything.html

Å nei, var det en kommafeil! Da tenkte jeg omvendt i dag og skrev en feil i avisa. Satte komma for at det IKKE skulle bli den veien. Skitt. Men hvordan skulle det vært da? "Det hele resulterte i halvannen times omvei, rundt hele vannet som er mer kuppert enn det så ut til på forhånd" blir vel ikke så mye bedre? Anyhow, jeg synes alle bildene deres til nå ser fristende ut, så jeg håper flere joiner inn med bilder i tråden.

Har en pointer, ho får på seg ulldekken, evt non stop dekken, og dyttes i posen min, evt har ho enten jervenhiet med fyll eller jervenduken Ho har det helt greit, har ikke sett atter ho savner den gode varme senga når a er på tur hvertfall Her med jervenduk og non stop dekken på Her har ho delt soveposen min, og er ganske morgentrøtt i -15 B

Usikker på om jeg syntes det er morsomt eller ei. Beklager så mye for denne grove kommafeilen.

Garmin kommer snart med 2 nye GPS modeller med inReach innebygget. Garmin inReach Explorer®+: https://buy.garmin.com/nb-NO/NO/p/561269 Garmin inReach SE®+ https://buy.garmin.com/nb-NO/NO/p/561286

hvor finner man kuperte vann?

Da er jeg muligens sistemann som opplever at stålkanten ryker på ski fra Åsnes innenfor denne produksjonstiden. Stålkanten løsnet midt på den ene Ingstadskia her i romjula. Etter et lite dypdykk i kvitteringsarkivet/haugen kunne jeg bekrefte at normal reklamasjonstid på produksjonsfeil ikke var over og tok så turen bort til XXL. Der fikk jeg hjelp av en kompetent kar som både kunne informere om at dette var et såppass kjent problem at butikkene selv tok vurderingen på reklamasjonen så man slipper runden med å sende inn skiene til Åsnes og at dette problemet forlengst skal være løst på nyere ski hvor innfestningen til stålkantene er forbedret. Etter et par minutter med tastetrykking ble det hentet ut nye ski til meg og bindingene ble flyttet fra de gamle skiene mens jeg ventet. Så selv om at det er kjipt når en ski blir ødelagt sitter jeg igjen med en positiv erfaring når det kommer til kundeservice på XXL og hos Åsnes.

Ta med ekstra sovepose. Modularitet og multifunksjonalitet: Kjøp deg i så fall heller en digg sommersovepose i nice dun (siden du jo ikke prioriterer vinter), og kombiner den med den du har. Pluss så på med ekstra klær du kan sove i (alt du har!), og planlegg en nødløsning ved å koke vann og ha i en Nalgene eller lignende, i en ullsokk mellom beina (DIGG). Dra eventuelt med deg europrisfleeceteppe du har sydd sammen til en liten ekstra pose (ca. kr 29,90), etc. etc. Skal du kjøpe mer ting, ville jeg heller lagt noe i en god dunjakke, dunbukse og dunsokker; mere fleksibelt, og nyttig selv på sene sommerkvelder i fjellet... For mere info om tankegangen: http://www.fjaderlatt.se/2011/04/finnmarksvidda-two-of-everything.html

Artig at du lager filmer, men du har veldig urolig filming. Blir ubehagelig og se på. I stedet for å sveipe frem og tilbake, eller opp og ned, så velg bare en retning. Regner også med at du er på egen eiendom når du feller trær. Det er vel ikke helt etter boka i allemannsretten hvis du "sanker" trær som står. Når du feller ser det litt amatørmessig ut når stubben er så lang. Fint at du ikke har musikk. Et tips - sjekk ut Craig m han filmer mye med en iphone 6s plus med bildestabilisator. Ca en time råfilm til fem minutter resultat. Artig kløveteknikk, men ikke særlig effektiv. Ser at du er en myk mann😀

Rakk en tur på skøyter i dag også, fine forhold. Har kjøpt inn turskøyter til maddamen, da kunstløpskøyter går dårlig på litt grov naturis. Hun har lovet å bli med på sin første vinterteltur til helgen. Tittet etter mulige teltplasser! Møtte i dag også to stykker på tynn is, uten noe å måle isen med, ei heller hadde de ispigger. Lokal avisa meldte at isen var trygg, så folk går uten å tenke. Målte 5 cm på et sted som den ofte er litt svak. Holdt selv å gå på en smell, hadde akkurat nok kokekaffe til en liten kjele😱

Jeg planlegger å gå fra Nordkapp til Lindesnes i sommerhalvåret i år. Har veldig lite erfaring med tur og friluftsliv, men masse god erfaring med å kaste meg ut i nye og ukjente situasjoner. Når det gjelder navigasjon har jeg forstått at det er en del ting jeg må lære før jeg setter i gang. Først og fremst: holder det å skaffe en GPS-dings (typ Garmin 64) eller bør jeg også ta med meg kart på papir (og kompass selvfølgelig)? Hvor lenge varer egentlig batteriene på GPS'er? Regner med at 10 dager blir det lengste jeg er helt utenfor sivilisasjonen, og det går vel kanskje en del batterier i løpet av den tiden? Har noen tips til hvordan jeg kan få tak i turkart, spesielt i Nordland, Troms og Finnmark (typ Norlandsruta, Nordkalottruta og noe mellom Kautokeino og Nordkapp), på en noenlunde rimelig måte? Setter ellers pris på alle råd og tips angående langturnavigasjon!

Har begynt å lage noen små filmer om friluftsliv og sånt så hvis noen her ønsker å lære mer ta en titt da Første video om å lage bål ! Takk for all støtte Mvh Ole

Her vil du få forskjellige svar, men min mening er at UQ er unødvendig hvis du har et liggeunderlag som funker (og det gjør de fleste i en hennesy). Men UQ er litt lettere, varmere, og lukker bedre rundt kroppen... samtidig er du helt avhengig av å henge i køya med underquilt, du kan ikke plutselig bestemme deg for å legge deg ved bålet i steden. Men isolasjon under kroppen er helt nødvendig, enten du bruker liggeunderlag eller UQ.

Det kommer du langt med.

Litt avhengig av hva du skal bruke den til så har jeg funnet det enklest å finte ut de fleste (også ny GPS) med gamle Mapsource. Hovedsaklig når det gjelder innlegging av kart. En del småfunksjoner ifm inn/ut med spor og ruter må du nok trolig likevel bruke BaseCamp til.... (I tilfelle du løser dine problemer med Mapsource) (Det har jeg liggende flere steder og kan sende via Dropbox eller lignende, men det liger vel fritt på nett en rekke steder....)

Mens jeg gjør det, og fikk motivasjon (dog neppe nok for det sitter LANGT inne) til å overnatte ute i vinter. Steike så fint.

Og lettere å få plass til om man ikke har pulk.

Støttes! 😂

Haha. Huffda. Men de jeg har prøvd går bare til knærne. Det holder det. De som TS linker til er lange. Ville satsa på de knelange

@pahatlem jeg synes du resonerer og skriver ganske så bra (uten å ha sjekket fysikken og matematikken i detailj). Hilsen en ingeinør med sansen for praktiske tilnærming og utprøving/feiling for å bygge erfaring (privat - ikke på jobb.. :D)

En kommafeil eller ikke, er ikke problemet, men dersom ord skal veies på gullvekt er det en viss fare for noen og en hver må legge inn årene - inkl meg selv. Og her var det mye å ta tak i. Årene?: alder. Årene?: Roredskap. Årene?: Blodtransport

Også med Aktoen da.

Neida rekommandert brev varsles med et lite brev faktisk. Der hentelappen gjemmes i en konvolutt i tykt papir. Så må man styre med å rive opp denne også gitt. Henter slike hele tiden pga jobb. Og selv om jeg er der minst en gang i uka så kan han ene fyren der brått finne ut at jeg har blitt et annet menneske over natta, og jeg må krangle for å hente ut posten. Snodig skrue det der...

Navn: Hardangerevidda mars 2016 Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2017-01-03 Innsendt av: Bård Haug Inntrykk fra min tur over Hardangervidda mars 2016. Alene med telt og sovepose i pulken. Fra Finse til Blefjell.Impressions from my trip alone over the Hardangervidda plateau march 2016. Alone with tent and sleeping bag on the sledge. Starting at Finse, ending at Blefjell. Hardangerevidda mars 2016

Avgang fra Finse. Deretter til Finsbergvannet og opp kneika og over til Krækja og videre til Sæltjønnslægret som var andre rast. videre tiul Raudhelleren det det var såpass heftig at jeg overnattet inne. Traff på to andre "pulk og telt" folk som også krøp innendørs. Derfra videre til mår, over til Imingfjell, opp til Lufsjå og videre mot Veggli og over mot Blefjell. Første del av denne turen er parallell med en tur jeg gitt i 2013:

Jeg vet ikke hvor du bor, men det er mange systuer, skreddere, og sydamer i Bergen. Hvorvidt de syr glidelåser på gtx-jakker må du høre med dem. Mange syr bunader og legger opp klær.

Ta kontakt med Goretexservice på Aukra, de fikser sånt. Du må dog sende inn jakken, men de gangene mine produkt har vært der har ting gått fort.

Navn: Skrim 2 Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2017-01-04 Innsendt av: Bård Haug Kort tur til Skrim med pulk og telt en veldig stille vinterhelg Skrim 2

Jeg er også forholdsvis tynn av kroppsbygning og 190 lang. Har god erfaring med "smale" dunposer. Har en Hagløfs -10 pose og en Mammut -1, dunpose som jeg syntes er helt suverene. Poser med mummy-form er nok det du skal se etter. Så kommer det jo litt an på budsjettet, men om du vil legge litt i det ville jeg kikket på f.eks. RAB Neutrino-serien.

Tør ikke legge for store planer. Hadde så mange - på mange områder (ikke bare tur) for 2016. Fikk jo bare gjennomført en liten del av de av ulike grunner. Men får jeg det som jeg vil blir det flere teltturer med ungene. Kanskje jeg kommer meg ut på noen soloturer også. Bli flinkere til å lage mat ute og spise ute, lære meg å fiske igjen og at både jeg og ungene får fisk. Det blir ingen utenlandsferie eller store reiser til sommeren så det som blir av ferie blir med telt. Jeg håper det dukker opp flere fellesturer med FF som det passer seg å hive seg med på. Det kan jo hende jeg burde ønsket meg en høvel til jul så jeg kunne fått ned høyden på den dørstokken da.. Og så var det det med høyden på plasseringen av lista. Begge deler er tidvis litt for høyt her.

Sommerferien på fjellet nærmer seg, jeg har en uke til rådighet etter å ha 'kastet' bort de to andre på pilegrimsferd i Spania (Camino Ingles / Muxia, fra Ferrol til Santiago og videre til Muxia). Ny sommer, nytt fjellområde, som vanlig, men jeg ender alltid opp med å returnere til Hardangervidda. Så tanken var egentlig bare surre litt rundt, med et spikret mål bare, å komme meg opp til toppen av Hårteigen. Nå har den 'jævelen' av et fjell ligget der og lokket meg omtrent hver gang jeg har vært på vidda. Men så begynte tanken om Massiv å gjøre tankegodset mitt forvirret. For de som ikke har fått med seg det, så er Massiv en ny rute som DNT har opprettet. Den starter på Sota Sæter og ender på Haukeliseter. På veien sørover går den gjennom fire massive fjellområder, Breheimen, Jotunheimen, Skarvheimen og Hardangervidda. Derav navnet, fire massive fjellområder. Noen her har kanskje forstått at undertegnede er svak for langdistanse-ruter. Så er det derimot sånn at det å komme seg til starten ikke er gjort i en fei. Ihvertfall ikke når bussen man tenker å ta er full og å utsette avreisen med en dag gjør tidsskjemaet litt for pressende. Så hva med å nattbussen istedet? Kan vel klare det en gang, selv om jeg totalt mangler søvn ved å gjøre det. Bussen stopper jo ikke ved Sota Sæter, som ligger rundt 3 mil unna. Kan gå, men på bilvei? Det går taxi, som på enkelte dager tar busstakst. Selvfølgelig ikke denne dagen, vanlig takst, en tusenlapp pluss minus. Nattbuss og tusen spenn? Nei takk. Løsningen? Snu ruten. Med det blir begge tankene iverksatt. Jeg har bare en uke til rådighet, men det burde være nok tid til at jeg klarer å komme meg til Finse. På vei fra Haukeliseter på den første dagen, klokken har passert fire på ettermiddagen. Første dagen starter sent på mandagen, bussturen fra Oslo til Haukeliseter stjeler en del av timene til dagen, men etter en matbit og øl på fjellstuen er jeg avgårde. Værmeldingen var ikke det man kan kalle lys, men i starten er det et behagelig turvær. Det kunne derimot ikke vare, i passet ovenfor Mannevatn blir det surt, vått og vindfullt. Ved Holmasjøen blåser det mye. Når klokken nærmer seg halv ni gir jeg meg, da har jeg gått i litt over fire timer. Etter Holmasjøen går man over en kolle, den gir god ly for vinden og jeg finner en grei teltplass ovenfor Sandflofossen. Regnet har gitt meg et lite vindu til å sette opp teltet i. Kjølig om kvelden. Jeg spiser middag ute før jeg trekker meg inn og får varmen tilbake, mens det begynner å regne lett utenfor. Noen ord om mat på turen. Denne gangen har jeg latt pakkene med real turmat ligge igjen hjemme. Istedet har jeg lekt meg litt med vakuumpakker-maskinen jeg har fått. Til middagene på turen har jeg stekt og tørket kjøttdeig, fordelt på fire pakker som jeg har vakuum-pakket sammen med mais og ananas. Laget fire poser med byggrynssalat i vakuum har jeg og. Og så har jeg delt opp to poser med Toro gryteposer i fire. Frokost og lunsj er kjedeligere, knekkebrød med pålegg (syltetøy og baconost). Har man regnet etter forstår man fort at dette ikke holder til hele uken, jeg har beregnet to dager på hytte for å slippe å bære for mye (som om jeg ikke gjør det fra før). Utsikt over Loftdokktjønn. Hjemmelaget real turmat, Toro pastagryte med vakuumpakket kjøttdeig, mais, ananas og byggrynssalat. Ovenfor Sandflofossen. Andre dagen bringer med seg noe lysere vær, fortsatt vekslende, men ikke like mye regn som gårsdagen. Dette blir en lang dag, jeg går til Grøndalsvatni, omtrent to timer etter Litlos i retning Hårteigen og Torehytten. Først en fin tur forbi Hellevassbu (andre stempel i det såkalt Massiv-passet, les mer om det på siden til Massiv) og så over til Litlos. Vakre områder å gå i, jeg har alltid likt meg i denne delen av vidda. På Litlos tok jeg meg en øl og slappet av i peisestuen før jeg gikk videre. Hvor jeg gikk videre var avhengig av værmeldingen, men på Litlos sa de at i morgen var det meldt samme vær som idag, bare varmere. Det kan bety muligheter for utsikt fra Hårteigen, så jeg avviker litt fra Massiv-ruten og setter kurs i retning det karakteristiske landemerket på vidda. Det er også en fin tur, stien er enklere å gå på her enn fra Haukeliseter til Litlos. Regnet kom først idet jeg slenger fra meg sekken for å sette opp teltet, typisk planlagt fra værgudenes sin side. Fortsatt kjølig ute, så etter middag føles det best å krype ned i soveposen og slappe av. På vei ned på snøen ved Årmoteggi. Teltplassen ved Grøndalsvatni. Når tredje dagen opprinner er ikke utsikten til en topptur lystig, den er relativ grå og mørk, skylaget ligger tungt rundt Grøndalsvatni. Nå har jeg allerede beveget meg i retning av Hårteigen, så å snu er det ikke snakk om. Noen timer senere står jeg på toppen av Hårteigen med et stort og bredt glis om munnen, timingen kunne nesten ikke vært bedre. Rundt meg kan jeg se Hardangervidda i alle retninger, skyene lettet såpass mye at over meg er det nå mye blå himmel og solen skinner. I horisontene er det mørkere derimot, men herfra kan de være så mørke de vil. Jeg får toppen litt for meg selv i starten, før flesteparten av de som sov på en overbefolket Torehytte dukker opp. Gitt været de siste dagene føler jeg meg heldig som får oppleve toppen på denne måten, så skiftende som det er og har vært, kunne toppen like fullt vært innhyllet i skyer nå. Etter noen timer er min tunge sekk på ryggen igjen og retningen satt tilbake til Litlos. Litlos blir min første av to planlagte overnattinger på hytte på turen. Overgangen fra å være mutters alene i teltet mitt til en folksom peisestue er stor, men maten er god (reinsdyrkarbonader) og kvelden blir hyggelig den. Litlos er en trivelig hytte som får litt ekstra kudos for å være den hytta som ligger lengst unna vei i Nord-Europa. Grytevatnet. Hårteigen. Utsikt fra toppen av Hårteigen, Hardangerjøkulen til venstre. På toppen av Hårteigen, strålende fornøyd. For min fjerde dag er planen ganske så lik som for den andre dagen. Jeg går til en betjent hytte og tar meg en pause der før jeg fortsetter videre for å finne et sted å telte. Idag sto Sandhaug for pause underholdningen. Denne dagen markerer også et skille på ruten, da man etter Besso kommer inn i det mer flatere og åpnere landskapet på øst-vidda. Også denne dagen var været vekslende. I starten var det et dust slør over landskapet, som ga det et eventyr-aktig preg. Det var færre folk enn jeg trudde på Sandhaug, jeg blir i peisestuen en god stund med noen kalde øl før jeg begir meg ut i et dystert landskap. Denne gangen går jeg ikke like lenge, startet og senere, etter litt under en time er jeg ved Reinsmyrtjørna hvor jeg sier meg fornøyd. Her har jeg knapt fått slått opp teltet, slengt inn sekken og satt meg inn i teltet før det begynner å høljregne utenfor. Jeg sitter jo tørt og godt inne i teltet, så jeg gjør ikke annet enn å smile. Smiler ikke like bra da jeg senere, etter et lite opphold i regnet, søler ut basisen for gryteretten til middag. Heldigvis hadde jeg fått tak i en pakke med spaghetti på Litlos (jeg så at jeg hadde vært for grådig med frokost og lunsj rasjonene), så det blir spaghetti med mye kjøttdeig istedet. Gikk opp til en ikke navngitt topp på 1445moh ved Bismarhei, fin utsikt, Hårteigen nå i horisonten. Neste dag går jeg til Stigstu, jeg finner ut at det vil gjøre siste dagen på turen mindre stressende hvis jeg slipper å tenke på om jeg kommer til å nå toget hjem eller ikke. Så jeg velger å ta min andre overnatting her istedet for på Krækkja. Denne dagen er litt kjedeligere, jeg liker meg bedre på vest-vidda enn her i øst, selv om det er fint nok her. Været har ellers blitt varmere. Flatere, enklere å gå, så jeg kommer relativt tidlig til den hyggelige private hytta Stigstu. Med god tid igjen av dagen går jeg opp på Skaupsjønuten (1414moh) som ligger bak hytta. Det blåser fint på toppen, men utsikten er tøff. Mørke skyer, mye regn, sol, men alt i horisontene. Det serveres fjellørret til middag. På toppen av Skaupsjønuten. Tåken dekker vidda om morgenen på den sjette dagen, den gled forresten inn kvelden før. Den ligger over heiene en stund, før utsikt titter fram fra skyene. Riksveien krysses og med det begynner fjellene å bli mer kuperte og steinete igjen. Halnekongen lokker, men jeg lar den få ligge i fred, for mye skyer som også har blitt lokket til toppen. Ved Krækkja bygges det på, jeg blir sittende å snakke sammen med en annen vandrer en stund, som viser seg å være gift med bestyrerinnen på Fagerheim Fjellstugu. Noen øl i peisestuen senere er jeg på vei igjen. Det er grått og overskyet, jeg går i omlag to timer og dumper sekken i østenden av Finnsbergvatnet. Kvelden blir den fineste på hele turen, det føles litt magisk når hele skylaget sprekker opp og åpner seg opp for blå himmel og kveldssol som stråler rett inn på teltplassen. Der og da føles det synd at det er siste kveld på turen, jeg kan sitte med ryggen til en stein mens middagen putrer på kokeren, etterhvert forsvinner solen med varme farger ned bak Helveteshorga. Tåke og ett lett regn lå tett om Stigstu om morgenen. Middagstilberedning i kveldssolen ved Finnsbergvatnet. Kveld ved Finnsbergvatnet. Teltet ligger i le for soloppgangen, men morgenen på den sjuende og siste dagen er det heller ingen himmel som innbyr til noen sikt mot solens oppvåkning. Fra Finnsbergvatnet går turen opp til Finse, i ett steinete og røft landskap med Hardangerjøkulen ved min side. Rett før der stiene fra Krækkja og Kjeldebu møtes kommer regnet, det er det kraftigste regnværet jeg har hatt mens jeg har gått. Men hva gjør vel det når jeg kommer til Finse og kan ta en varm dusj og sitte inne til toget går. Jeg kommer fram i god tid før toget går, det ruller faktisk et tog til Oslo ut fra perrongen idet jeg går opp til den. Nydusjet (slik at de andre togpassasjerne slipper svett vandrerlukt) og med tørre klær slapper jeg av på Finsehytta, snakker med en tysker som jeg møtte når regnet kom. Prøver de forskjellige mikrobryggene fra hytta. En eller annen stjeler sitteunderlaget mitt. Så tar jeg toget hjem igjen. Det har vært en fin tur. Været ble bedre enn ventet og meldt. Første gangen jeg omtrent har gått en 'pub' til 'pub' runde på fjellet. Hardangerjøkulen. Noen få ord til om Massiv. Ruten er spennende lagt opp og byr unektelig på flott natur. For meg gjenstår nå resten av Skarvheimen, så Jotunheimen og Breheimen. Tanken er nå å fortsette på ruten til neste år, fra Finse og oppover. Mitt største ankepunkt mot ruten er (dessverre) at den er for rettet mot de betjente hyttene. Det er vel og bra, luksus igrunn, men for meg og andre som kanskje ønsker å gå ruten med telt er det få plasser å proviantere på langs ruten. Skal man selge ruten til utlendinger, er dette noe man burde ha tenkt på. Å spise og overnatte på de betjente hyttene blir fort veldig dyrt, når man regner med at det tar rundt tre uker å gå hele ruten. Det sagt, så liker jeg tanken på ruten, for den går unektelig gjennom noen flotte, mektige og massive fjellområder. Les om hele turen på bloggen: http://tarjeiskrede.blogspot.no/search/label/Massiv

Takk for herlig turrapport! Får litt sommerlengt når slike bilder og videoer kommer på denne årstiden! Flyttet den til Fiskedelen av forumet. Om du ønsker å plotte den inn på turkartet kan jeg legge den inn under Turrapporter.

Jeg lærte at de gamle er eldst: