Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 30. des. 2016 i alle områder
-
Har vært på min aller første noensinne ever tur med hengekøye ... og holder det ikke for helt umulig at det kan skje igjen. Må bare øve litt hjemme i hagen først, for hvordan man skal buksere liggeunderlag, sovepose og seg selv til noe som ligner liggende stilling på skrå i den hengekøya, uten å dette ut .. det er for meg et mysterium, også hjalp det jo ikke at bikkja kom og ville være med i køya sånn i 4 tida. Vel, det gikk jo på et vis, for jeg frøs ikke selv om jeg tror bena var høyere enn hodet hele natta og vi hadde valgt den mest vindfulle leierplassen ved hele vannet Prøve med litt lengre avstand på trærne, i første omgang. Og får jeg ikke dreisen på det så får jeg kjøpe køye med lomme til liggeunderlag Stedet er Røkebergtjenna i Vestfossen.12 poeng
-
8 poeng
-
6 poeng
-
Gjennomførte TO turer i dag Den første var en solotur til Sulusåsen-toppen. Toppen ligger på 415 meter, så det ble ca. 250 høydemeter opp. Det første bilde viser utsikten mot Eikeren/Fiskumvannet og det andre et tatt mot Kongsberg sentrum (og klærne som henger til tørk...) På denne turen brukte jeg kart og kompass( Silva Expedition ) for å finne koordinatene, så ble de igjen lagt inn i GPS'n ( Garmin Astro). Funket fint. Den andre turen var en mer kosetur med de to minste på Kjennerudvannet. Det var mange som var utpå med skøyer, men jeg måtte "desverre" kokelere.....5 poeng
-
Den siste helga i november var det heftig lavtrykksaktivitet i havet utenfor Troms. Dermed var det bare å vende nesen innover landet og mot de lune furuskogene for to turklare jegere. Nye furubål skulle fyres...4 poeng
-
Ikke noe tur - kun en overnatting i hagen Måtte teste min nye bivy (Borah Snowyside), og med uavbrutt regn fra leggetid til jeg sto opp, var jo testforholdene gode. Heldigvis var vinden løyet før jeg gikk å la meg. Inni bivyen hadde jeg liggeunderlag (T-a-R Xtherm), en gammel fibersovepose og en oppblåsbar pute. Lå med rundt 15 cm åpning i glidelåsen i min "pustesone" - men mye fuktig pust gikk nok inn i bivyen istedet for ut gjennom den lille åpningen. eVent-stoffet ble jeg faktisk litt imponert av - det kjentes helt tørt ut på innsiden hele tiden Hadde egentlig forventet en god del kondens, men den kom kun på bunnduken av PU-/sil-belagt nylon og litt på glidelåsen (siste kan jo også være at den ikke er 100% vanntett). Siden bunnduken løftes lopp på sidene, kom det bittelitt kondensvann på kantene av liggeunderlaget og ytterst på soveposen, men det var ikke problematisk. Sov ikke veldig godt, uvant å ligge såpass trangt og innelukket - og nok en gang hadde jeg glemt ørepropper, så både regntromming, en og annen bil, diverse utendørs huslyder etc gjorde at søvnen ble litt stykkevis og delt. Men løsningen fungerer fint, og selv om sammenhengende regnvær helt sikkert kan møtes atskillig mer komfortabelt med annet utstyr, er det godt å vite at denne vesle pakken også duger Sånn så den ut på morgenkvisten:4 poeng
-
Jeg ble imponert over evnen til å reparere de pulkene Det var en flott og spennende serie, god romjulsunderholdning.3 poeng
-
Noen tar to runder. Det måtte bli en lengre tur onsdag enn de jeg hadde gått til nå i jula. Det hadde liksom ikke blitt noen «skikkelig» tur, bare korte turer og i nærområdet. Nå er en tur rundt Li ikke lang, nesten en mil og den går omtrent midt i Sandnes. Den gir likevel en smak av fjell. Og det er en god treningstur. Det har vi slått fast gjennom mange år og etter å ha tatt turen svært mange ganger. Fjelltur og treningstur i romjulen er helt greit, i hvert fall så lenge været oppfører seg. Denne dagen var det bra – til å være i slutten av desember. 6-7 grader, overskyet uten regn, og lite vind. Bedre enn det er vanskelig å huske – i desember. Klarvær betyr oftest kuldegrader, og onsdagen skulle, ifølge værmeldingen, bare være en liten kunstpause mellom lavtrykkene. Hvor mange ville det være på tur rundt Li en onsdag i romjulen. Jeg trodde ikke jeg ville være alene. Det sto en del biler på Dale, og ved kjettingene ute langs fjorden, møtte jeg to karer. Her er det enveiskjøring, så jeg måtte vente på at de kom forbi. Og vi vekslet noen ord – i forbifarten. For karene hadde det travelt. De var på sin andre runde rundt Lifjellet – omtrent 19 kilometer i tøft terreng. Jeg har av og til – på en god dag – lurt på å ta runde nummer to. Det har det aldri blitt noe av. To runder vil si omtrent 6 timer på beina. Opp og ned mange korte og en lang bakke. Til sammen ganske mange høydemeter. På en god dag – kanskje, en gang i framtiden? Det er uansett godt gjort av disse to karene. Det er en tøff tur å ta to ganger. Det som er litt spesielt om vinteren, er at det ikke «tørker» selv om det er opphold. Stien er våt, og steiner og svaberg er glatte. Nå virker det som om de nye skoene blir bedre og bedre på glatt berg, slik at jeg ikke så ofte glir ut, men fortsatt er det skikkelig hålkeføre enkelte plasser. Og våte røtter er alltid glatte, og gir noen overraskelser. Det var likevel en kjekk tur utover langs sjøen og rundt til Bymarka. Helt greit, faktisk. Opp bakken blir det selvsagt høy puls og pusting (og stønning…). Som alltid blir det «letter» etter hvert. Antakelig fordi jeg ikke tar i så mye, og fordi jeg etter hvert kjenner bakkene ganske godt. Det blir ikke noen pause på toppen lengre – det er liksom ikke behov for å stoppe opp. Selv saftflaska i sekken får ligge i fred. Turen tar to - tre timer, og den er ikke så lang at jeg kjenner behov for å hive innpå drikke. Det blir til gjengjeld drukket mye senere – Pepsi Max om noen lurte på det. Jeg møtte en god del folk nedover mot Dale. Det var ikke bare jeg som hadde funnet ut at en onsdag i romjulen kunne passe for en fjelltur. Hvor mange som gikk hele veien rundt vet jeg ikke, men de to karene som gikk to runder veier opp for mange som bare gikk opp og ned. Les hele artikkelen3 poeng
-
3 poeng
-
2 poeng
-
sukk .....eneste turen vi får her er på tredemølla. Er jobb i havet så ingen fjelltur her men fine dager å se utover det mektige havet å drømme seg bort i alle minnene etter di fantastiske turene jeg har vert på. Gleder meg virkelig til å komme i land å få ski eller truger på beina å gå innover det nydelige nådeløse fjellet . Vil ønske alle ei nydelig romjul. Nyt dagene på tur . bilde 2 fra en vakker morgenstund i havet . bilde 1 fra drømmetur tidlig i vinter .2 poeng
-
2 poeng
-
Hei Mang tråde om dette som Lpma sir. Men du kan prøve å lese noe her: http://www.utemagasinet.no/Utstyr/TEST-Ski-for-fjellet Ikke årets modeller, men vel den beste oversikt som finnes. Elgen1 poeng
-
Vegen inn til Skåpet (vinddalen) er vinterstengt. Ikke med bom men er en privat veg som ikke blir brøytet eller saltet. Så kan risikere og komme opp men ikke ned.1 poeng
-
Godt fornøyd med Norrøna. Skinn gir godt grep og god slitestyrke og den er enkel å stramme. Kanskje litt dyre? Vet også at vindvottene til Hestra har fått mye skryt.1 poeng
-
Måtte kjøpe inn noe av det som ikke lå under juletreet. Ull Sitteunderlag fra Trude Nistad Liggeunderlag Exped Synmat UL 7 M og Kartmappe Ortlieb fra DNT butikken1 poeng
-
@a_aa Foretrekker originaler jeg også. Både av gjenstander og folk. Aliexpress har jeg sluttet å handle hos. Ymse kvalitet på saker derfa, har jeg fått inntrykk av. Blant annet en stor og flott "Browningkniv" som mistet skaftet etter to-tre hogg i en einerbusk etter noe tørrkvist. Og en elektrisk "Ozonrenser" til å destillere vann med (kjekt hjemme når pumpa ryker og jeg må ut i gammelbrønnen etter vatten). Til tross for grundig melding om at jeg måtte ha for 220v. Endte jeg opp med en for 130v etter en måneds ventetid. Reklamere ble bare noe rot, men de skulle sende meg en ny. Det er to år siden, og jeg venter enda. Eneste jeg har mottatt er en påminnelse om å gi dem omtale på nettsiden. De venter enda.. Dessuten er jeg lite begeistret for måten Kina behandler hunder på under den der "hunde-eterfestivalen" de holder hvert år. Min egen lille boikottaksjon.1 poeng
-
1 poeng
-
Hadde kjøpt julegave til meg selv, men oppdaget at jeg hadde kjøpt feil Brynje trøye. Kvitteringen var selvsagt sporløst forsvunnet. Tok en tur i butikken idag. Fikk byttet ny uten problemer og fikk samme rabatt på den nyeste. God service synes jeg.1 poeng
-
Årets fjelltursesong går mot slutten for meg. Der andre gleder seg til å ta frem fjellskiene, sier jeg «takk for i år, vi sees igjen neste sommer». Men helt slutt er det ikke enda. Sola fortsetter å skinne over Trøndelag, og nysnø er hittil ikke observert i noe fjellområde nær meg, så fredag morgen var sekken pakket med alt jeg trengte for et døgn i fjellet. Jeg valgte telt denne gangen. Jeg ville være alene i fjellet. Denne helgen er nemlig siste åpningshelg i sommersesongen for de betjente hyttene i TT sitt rutenett, og med det været som var spådd, antok jeg at det kom til å bli fullt på hyttene. Etter en, til meg å være, uvanlig sosial sommer på fjellturfronten, ville jeg ha en solotur. Det er noe helt eget ved å være alene på tur. Naturen oppleves nærmere og tydeligere, og jeg kan høre meg selv tenke. Innimellom trengs det. Sylmassivet slik man ser det på veien mellom Stugudal og Nedalshytta. Allerede på veien opp fra Stugudal kjente jeg forventning og glede spre seg i kroppen. Utsikten innover Sylan og mot Skarvan og Roltdalen er ubetalelig, og man skal være bra følelsesdød om man ikke lar seg berøre. Turen startet ved Nedalshytta hvor det fredag formiddag enda var godt med parkeringsplasser. Til tross for det valgte jeg å parkere slik at jeg lett kunne komme meg ut dagen etter, uansett hvordan andre måtte parkere. Himmelen var blå, ispedd spredte skyer da jeg begynte stigningen opp den T-merkede stien mot Syltjønna. Det var relativt varmt i sola, men vinden hadde et umiskjennelig høstpreg i seg, så et stykke opp på snaufjellet måtte jeg dra på meg en ullgenser med vindtett front. Siden jeg forlot Nedalshytta hadde jeg ikke sett noe levende vesen, verken menneske eller dyr. Stien mot Syltjønna er lettgått, med klopper over (potensielt) våte områder. Så tørt som det har vært i sommer er det mange klopper som virker unødvendige nå, men fra tidligere turer, vet jeg at de er gode å ha i et mer normalt år. Landskapet er åpent og man ser vidt og langt, men jeg synes likevel ikke det er et kjedelig landskap å gå i. Det er alltid noen høye fjell eller vann å feste blikket på, og det bidrar til variasjon i det lettgåtte terrenget. Denne turen hadde to formål: Det ene var rett og slett bare å sove i telt og være alene på tur. Det er en deilig frihetsfølelse i det. Det andre var en topptur på Bandaklumpen, ett av Storsylens nabofjell. Bandaklumpen er et hesteskoformet fjell med ikke mindre enn fem topper fra 1376 til 1553 moh, og jeg ønsket å gå hele hesteskoen. Teltet hadde jeg derfor en plan om å sette opp inni hesteskoen hvis mulig. Og mulig var det. Jeg fant en relativt flat og tørr lyngrabb ved en bekk et stykke fra stien. Fin utsikt hadde jeg også mot Esandsjøen og Nesjøen. Godt fornøyd med valget av teltplass spiste jeg sen lunch etter at jeg hadde fått opp teltet og gjort klart soveplassen inni det. Alltid greit å få opp teltet med det samme man kommer til leirplassen. Klokka hadde rukket å bli nesten fire på ettermiddagen før jeg begynte på bestigningen av Bandaklumpen. Jeg siktet meg inn mot den nordre toppen (1380 moh) og kløv bratt oppover fra leirplassen. Litt steinur havnet jeg også i, men ikke noe som forårsaket problemer. Vel oppe er det relativt flatt over mot 1396-toppen som ligger litt sørvest. Herfra ser man ned på Syltjønna hvis man går ut på kanten av fjellet, og Storsylen virker å rage over fjellet jeg selv sto på. Fra denne vinkelen ser det nesten umulig ut å bestige Storsylen. Steinura virker stupbratt, og jeg kunne ikke helt forstå at jeg i juli hadde beveget meg opp og ned nettopp der. Ingen «walk in the park» akkurat, å bestige Storsylen fra Syltjønna. Fra 1396-toppen siktet jeg meg inn mot ryggen av 1553-toppen. Her er det drøyt 150 høydemetre som skal forseres på liten avstand, så det er bratt og en god del stein. Likevel greit å komme seg opp. Oppe på toppen er det storslagen utsikt i nesten alle retninger. Storsylen skygger selvsagt for utsikten mot nordøst, men det gjør ingenting for Storsylen er så fantastisk å se på i seg selv. Hele Syltraversen (fra Storsola til Nordsylen) er godt synlig og man ser langt innover i Sverige. Rester av en gammel hytte ligger også på toppen. Klikk på lenken for litt historie om denne hytta. Sola begynte nå å stå ganske lavt på himmelen, men jeg tok meg likevel tid til en liten kaffepause på toppen. Sol, varmt og vindstille på topptur i Sylan i september er ikke dagligdags kost og må nytes som best man kan. Dessverre kunne ikke pausen bli så lang som jeg ønsket. Turen rundt på Bandaklumpens topper hadde tatt lenger tid enn jeg trodde, og idet jeg begynte å bevege meg nedover i sørvestlig retning mot 1427-toppen innså jeg at jeg neppe ville rekke alle toppene før sola gikk ned. Å måtte ta meg ned den bratte skråningen på sørsiden av «klumpen» i tusmørke var definitivt noe jeg ikke ønsket, så idet jeg kom ned i skaret mellom 1553-toppen og 1427-toppen bestemte jeg meg for å komme meg ned i dalen med en gang. De to siste toppene måtte vente til en annen gang. Typisk meg presterte jeg å velge en høyst ugrei rute ned i dalen. Jeg havnet i et område fullt av skrenter og stein, men det er jammen ikke så lett å se når man står langt oppe, og på kartet så det helt greit ut. Skjønt… på vanlige kart med høydekoter på 20 meter kan man faktisk oppleve skrenter på 19 meter uten at dette gir noe utslag på kartet annet enn en enkelt høydekote…. Jeg kom meg omsider ned, men det tok tid, og jeg var tilbake ved teltet bare 20 minutter før sola gikk ned. Idet sola gikk ned så jeg 3 vandrere på stien på vei mot Syltjønna. De første og eneste menneskene jeg så denne dagen etter at jeg forlot Nedalshytta. Foruten disse tre, hadde jeg skremt opp to flotte ryper på Bandaklumpen, men disse var ikke videre interessert i noen nærkontakt med meg. Det var betydelig kjøligere da jeg kom ned til teltet. Heldigvis hadde jeg en leirplass hvor jeg hadde sola helt til den gikk ned (i motsetning til om jeg hadde teltet ved Syltjønna. Da ville jeg mistet sola mye tidligere), men direkte varmt var det likevel ikke i den lave høstsola. I tillegg hadde vinden frisknet til, så jeg tok på meg sommerdunjakka mens jeg kokte vann til dagens middag; chili con carne fra Real Turmat. Jeg er egentlig ganske lei denne typen mat, men når jeg har pakket sekken med alt jeg trenger av telt, sovepose, liggeunderlag, primus, gass, ekstra klær, sikkerhets/førstehjelpsutstyr og toalettsaker, så er det fint lite plass igjen til luksus som mat, og da er Real Turmat greit. Tar nesten ingen plass, veier lite og metter godt nok. Jeg trenger rett og slett en større sekk om jeg skal drive med dette teltlivet. Pga kulden og vinden krøp jeg inn i teltet rett etter at jeg hadde spist. Den lille gradestokken jeg har hengende på sekken viste 4 grader, men vinden nullet nok ut de 4 gradene, så følt temperatur var nærmere null. Heldigvis har jeg en varm og god sovepose, spesialdesignet for damer, så jeg fikk fort varmen i meg. Men sove, nei det fikk jeg ikke. Jeg sover aldri godt i sovepose, og denne kvelden verket i tillegg venstre kne. På turen hadde jeg knapt merket noe til knærne, men det tok ikke lange tiden ved teltet før jeg kjente at spesielt det venstre kneet hadde fått hard medfart på toppturen. Uansett stilling klarte jeg ikke å få det til å slutte å verke, så det var langt på natt før jeg omsider sovnet. Man skulle tro det ville bli bekmørkt i teltet når solen gikk ned, men nei… Det var en stjerneklar natt og etterhvert kom også en stor måne opp. Ikke helt full, men stor nok til at den lyste opp teltet med en dus nattbelysning. Hadde jeg orket å sitte mer ute denne natten, hadde jeg kanskje sett nordlys også, for det hadde visst vært et spektakulært skue rett på andre siden av Storsylen (fra Sylstationen). Tidlig neste morgen våknet jeg til nok en vakker dag. Skyfritt, men fortsatt en del vind. Sola hadde enda ikke rukket å komme opp over Bandaklumpen, så det var kjølig i teltet. Jeg ble derfor liggende lenge i soveposen med åpen teltdør mens jeg drakk kaffe, hørte på lydbok og kikket på utsikten. Kvart på ni så jeg de to første vandrerne på stien mot Syltjønna og Storsylen. Utover formiddagen skulle de bli mange. Jeg skulle ingenting annet enn å komme meg tilbake til bilen. Kneet var skitondt og alle planer jeg måtte ha hatt om en runde til Syltjønna og oppom Neklumpen på vei tilbake, måtte skrinlegges. Her gjaldt det kun å komme seg tilbake til bilen for egen maskin. Jeg hadde det imidlertid ikke travelt og latet meg lenge ved teltet. Vinden hadde løyet, så temperaturen begynte å bli riktig så trivelig. Jeg spiste frokost utendørs etterhvert, nøt utsikten og kikket på de mange vandrerne som passerte på stien 2-300 meter nedenfor meg. Samtlige på vei mot Syltjønna. I tolvtiden begynte jeg å pakke sammen leiren og halv ett var jeg på vei mot Nedalshytta. Kneet verket, men det gikk greit å gå. Jeg måtte jo tilbake til bilen, så det var bare å ta det med ro og unngå brå bevegelser og for mye vridning på kneet. Rett etter at jeg begynte å gå hørte jeg 4 skudd. Det hørtes ut som de kom fra Bandaklumpen. Kanskje rypene «mine» snart er noens middag? Sylan i høstdrakt. Utsikt mot Storsola og Ekorrdørren. Tilbake ved Nedalshytta konstaterte jeg kjapt at jeg hadde valgt rett da jeg valgte telt fremfor hytteliv denne natten. Parkeringsplassen var overfylt, og for å si det rett ut: enkelte parkerer som idioter, helt uten tanke for hvordan andre skal komme seg ut. Heldigvis hadde jeg parkert sånn at jeg klarte å lirke meg ut mellom en svær campingbil (som definitivt IKKE burde ha vært parkert der den sto) og en Audi som sto halvveis ute i veien. Teltplassen ved hytta var også stappfull med to store lavoer og 3 fem- eller seksmannstelt, så her hadde det nok vært folksomt i går kveld. Det kan virke som om knærne har bestemt at fjelltursesongen 2014 er over, men FOR en sesong det har vært! Supervær, superturer og mange flotte mennesker har jeg hatt gleden av å være på tur med. Har «plukket» noen topper i løpet av sommeren og utfordret min frykt for luftige egger og stupbratte steinurer, og er både stolt, glad og takknemlig for de opplevelsene jeg har fått i sommer, enten det har vært toppturer eller vandreturer. Nå håper jeg bare at knærne kommer seg med litt hvile, så er jeg tilbake i fjellet neste sommer. Helst før! Livet er for kort til å sitte inne! ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Original blogginnlegg med flere bilder finnes her: http://stifinner.wordpress.com/2014/09/14/telttur-med-innlagt-topptur-pa-bandaklumpen/1 poeng
-
1 poeng
-
Hei. Jeg har ved flere anledninger kommet over ungdommer i fjellet som forsøppler og lager faenskap. Jeg har ved flere anledninger sagt ifra og nærmest tvunget dem til å rydde opp - dårlig oppdragelse manifesterer seg på de merkeligste plasser. Min generasjon ( Jeg er da 29 ) - er nok siste generasjon i Norge med bittelitt respekt for det som er blitt bygget her i landet.1 poeng
-
Med sekken som ryggstøtte i forteltet kan man ha flott utsikt til kveldens forestilling1 poeng
-
Stille og klar natt på Middagsfjellet, Gullesfjorden en desembernatt. Hadde 2 starinlys som brant ved siden av meg gjennom hele natten uten å bli forstyrret av noe vind. Ganske så spesielt når man kryper over 800 moh. Tror jeg kan gå så langt å si jeg har aldri opplevd det her oppe i Vesterålen. Da er det vel på sin plass å ønske alle dere fjellfolk God Jul🎅1 poeng
-
En tur mellom gårsdagens svært solide og kjempegode svineribbemiddag og dagens ventende pinnekjøttmiddag (som sikkert blir like smakfull og mettende) - min fjelltopp nummer 10 blant de 14 i Fjelltrimmen som arrangeres av Rørvik idrettslag: Valøytind. Har dermed gjort meg fortjent til et krus Morgenen startet med strålende vær, lite vind og sol fra nesten skyfri himmel. Men skyene kom sakte sigende fra sør, og på toppen rakk jeg akkurat å se solen bli slukt av dem: Deretter var det tid for fjelltoppkaffekopp Gidder vanligvis ikke å drasse med meg AeroPress, kvern og hele kaffebønner - men Valøytind er en meeeeget overkommelig tind å bestige, og det er jo jul, for svingende. Så da tok jeg bryet med å lage en ekstra god kopp kaffe: En fin tur, som gjør at jeg ser fram til nok en tung middag med lett humør - muligens hjelper også tanken på andre runde av presangåpningen etter desserten Nyt romjulen, folkens - og er det drittvær ute, så er det sikkert plass til et turkart på stuebordet1 poeng
-
1 poeng
-
Det er en stund siden jeg har lagt ut en lang tur film men nå er tiden inne for å dele en ny film med dere her inne på Fjellforum. Tidligere i November spådde yr.no usedvanlig godt vær over en 4 dagers periode og det ble rett og slett for fristende. Dette måtte jeg utnytte meg av og satt kursen mot Justadtind. Håper dere liker filmen! Ps: Det er to grunner til at tittelen på filmen er på engelsk, først og fremst fordi jeg med tiden håper på å kunne legge på engelske undertekster slik at filmen når ut til flere. Også syntes jeg rett og slett at det høres flottere ut på engelsk😃1 poeng
-
50% på en del kart. https://www.kartbutikken.no/lagersalg_turkart 25 kronersmarked på kart https://www.kartbutikken.no/marked1 poeng
-
I en fjern fortid, så lenge siden at mye er glemt, var bestyrerinnen, Arild og jeg på fjelltur i Jotunheimen. Turen gikk fra (Gjendesheim) Memurubu til Glitterheim videre til Spiterstulen, og sist – Leirvassbu. Helt ordinært, og med både bra og dårlig vær. Vi så reinsdyr ved Russvann, og var temmelig alene mellom Spiterstulen og Leirvassbu, i sludd og regn. Midt i juli, så vidt jeg husker. Sekkene vi hadde var Bergans 40-50 liter med ramme. En stor forbedring frem for de gamle sekkene med A-meis. Regntøy og nikkers var den gang det vanlige. Skotøyet kan jeg ikke huske hva var, men mener det var noen billige greier… Uansett en fin tur. (Grunn til minnene er at jeg skanner gamle bilder, og det dukket opp bilder fra turen. Og muligens har andre også interesse av å se bilder fra en tur som gikk for 45 år siden.)1 poeng
-
Endelig har jeg klart å fått planlagt en tur til Øvre Dividal. Takk til eifu for inspirasjonen :-) Det er ikke bare å få alt til å klaffe, men nå er det meg og Ulva på tur. Gleden og spenninga er stor når vi skal ut i et område som jeg ikke har gått i før. Fredag etter jobb kjører jeg hjemmefra, og etter et lite stopp i Tromsø for å handle noen småting jeg mangler går veien videre mot Nordkjosbotn. Jeg tar korteste veien gjennom Tamokdalen. Jeg betaler for parkeringa ved Frihetsli, og kjører helt til fossbua. Da er klokka nesten halv åtte på kvelden. Det er mørkt, og jeg bestemmer meg for å overnatte der hvis den er ledig. Det er den, og jeg er veldig fornøyd med at jeg ikke skal gå å surre i mørket på leting etter teltplass. Jeg innrømmer at jeg tenker på bjørn..og jeg er snar å komme meg inn i koia;) Det er fantastisk å kunne komme inn, fyre i ovnen og ordne seg litt mat og kaffe. Koia er enkel, men den har ovn og enkle trebrisker, og jeg synes den er helt perfekt. Lørdag morgen er vi tidlig oppe, pakker sekken og kommer oss avgårde. Jeg kjører bilen tilbake til vetlenesbua, og parkerer der. Jeg tenker at det er bedre at jeg går et par kilometer ekstra nå enn når jeg returnerer via Høgskardet på mandag. Vi er veldig klare begge to. Ulva bærer kløv, og avlaster meg for 5-6 kg. Hun kunne sikkert hatt et par kg ekstra, men vi har ikke trent på mer vekt, så det er sikker like så greit. Etter noen kilometer på grusvei, er vi ved den innerste parkeringa, og vi begynner vandringa opp gjennom dalen på en tydelig sti. Når vi kommer til Ole Nergårdbua lager vi oss varm lunsj inne i koia, og får oss en liten pause før vi vandrer videre. Denne bua er utrolig koselig. Jeg veksler noen ord med noen damer som er på tur motsatt vei, de har vært på Dividalshytta, og tar matpausen ved bålplassen utenfor hytta. Jeg passerer Anjavasshytta, og krysser broa over elva. Jeg har ikke noen plan om hvor jeg skal slå leir, men tenker at jeg slår leir i god tid før det blir mørkt. Stien følger elva, og det er fantastisk flott å se den livlige elva som har gravd seg ned i gjennom terrenget. Klokka nærmer seg seks, og etter å ha gått mellom 12-13 kilometer denne dagen, kjenner jeg at det er på tide å slå leir. Jeg finner en nydelig plass på ryggen ovenfor elva, og slår opp telt og etablerer leir. Været kunne ikke vært bedre. Det er varmt og klart i det mørket faller på. Det danser også litt nordlys på himmelen. Så heldig jeg er. Jeg bruker tida på å samle ved, og nyter kvelden ved bålet..til Ulva plutselig spretter opp, og setter seg å stirrer intenst ut i mørket! Da kjenner jeg at jeg får litt ståpels, og selvfølgelig begynner jeg å tenke på bjørn. Jaja, jeg har jo sett på film at ulven ikke liker bål, så jeg samler enda mer ved, og satser at det samme gjelder for bjørnen. Hunden fortsetter å glo ut i mørket utover kvelden, og plutselig oppdager jeg det hun sikkert har været hele tiden. Noen kilometer bortenfor ser jeg at det brenner i annet bål. Etter å ha trukket inn i teltet når klokka nærmer seg ett, sovner jeg faktisk etter hvert. Enda bedre søvn blir det etter hvert, når jeg får hunden inn. Dagen etter er været fint, og det ordnes frokost og kaffe før leiren pakkes ned. Jeg skulle gjerne ønsket meg litt mer kosetid ved bålet, men jeg innser at jeg har ganske mange kilometer å gå så det er bare å komme seg videre i ni-ti tida. Jeg har hatt leir rett ved broa som går over Voumajohka ser jeg. Det er en tydelig sti som går videre, og jeg har Blåfjellet til venstre når jeg går. Jeg passerer Blåfjellet, og ser stien som går videre mot Voumahytta. Jeg kunne godt tenkt meg å gått dit, men denne gangen så strekker ikke tiden til det, så jeg lunsjer like ved stiskillet og fortsetter mot Anjavannet. Været er blitt litt hustrig, og det er duskregn i lufta. Det er et kupert terreng, og litt slitsomt å gå. Jeg finner ingen spesielt tydelig sti, så det er bare å traske i vei. Været blir gradvis verre, og når jeg kommer til begynnelsen av Anjavannet innser jeg at det ikke blir noen fisking der slik jeg hadde tenkt. Jeg har studert kartet, og funnet ut at jeg nok må komme meg i enden av Anjavannet før leiren slås for natten, hvis jeg skal ha mulighet for å nå siste ferga hjem på mandag kveld. Det blir en tung etappe langs vannet, og når vi er ferdig med å lete etter en perfekt teltplass er klokka blitt ganske mye, og det er skjømt. Jeg passerer noen rester av en gammel gamme eller lignende på let etter teltplass. Jeg planlegger mens jeg går, hvordan raskest mulig komme seg inn i teltet! Det går fort! Det blir ingen biff på verken meg eller Ulva, men jeg tar meg tid til å koke vann til en kopp kakao før jeg rømmer inn. Ulva står og stanger i teltduken mens jeg reier opp, og gjett om vi er glad når vi kommer oss ned i dunposen og jervenduken. Da er lukta av våt hund himmelsk, og brødskive med masse ekte smør og baconost smaker utrolig godt. Vi deler "hunderlig". Jeg henger en glowstick i taket, og lykken er komplett. Kroppen er sliten, og jeg kjenner at i kveld får bjørn være bjørn. Neste morgen våkner jeg rundt syv, og jeg lurer på om jeg tør å åpne glidelåsen. Gjennom natta har jeg hørt regnet på duken, og jeg ønsker så inderlig at vi skal få godvær på siste etappen. Jeg er skeptisk. Men når jeg glider opp duken, ser jeg den rosa himmelen, og kjenner lykkefølelsen boble. En flott plass å våkne. Spesielt når været var så nydelig. Bålet blir tent, bacon stekes og klærne tørkes. Jeg tar litt bilder, og leiren pakkes. Vi er superklare til å fortsette på de siste ca 15 kilometerne til vi er nede gjennom Høgskardet, og den siste kjedelige mila langs veien. Det er nydelig, og jeg må stoppe opp og ta bilder både her og der. Mens jeg sier til Ulva hvor utrolig nydelig det er, blir jeg nesten på gråten. Men det er vakkert. Så åpent og herlig. Jeg elsker sånt landskap. Mattajohka Vi krysser Mattajohka uten problemer, og jeg priser de gode høye jaktstøvlene. Vi fortsetter langs moreneryggene i retning Høgskardet. Det er stort sett veldig lettgått, og som regel har vi en sti å følge. Vi holder et godt tempo, været er herlig og kroppen fungerer. Da er det bare å vandre og nyte turen. Det er vel 4-5 kilometer fra vi krysset Mattajohka til vi krysser Sandelva. Det går en atv vei herfra, og et godt stykke videre. Dette bildet viser det eneste dyret med pels jeg så på turen..altså foruten Ulva. Men hadde den vært større, hadde den sikkert kunne ligna en bjørn Jeg lunsjer etter å ha passert Høgskardvatnet, og veksler noen ord med en som er på vei mot Sandelvvatnet for å fiske. Det er det første mennesket jeg har støtt på siden jeg var ved Ole Nergårdbua. Det er ikke folksomt i dette området nå på høsten, og kanskje ikke ellers heller vil jeg anta. Ned Høgskardet er det også en veldig tydelig fin sti, og når trekkhunden går bak går det veldig greit. Jeg kommer ned på veien, og har den kjedelige mila på vei igjen. Jeg ser også at jeg er nødt til å skynde meg for å rekke siste ferga hjem, så sekken blir lagt inni skauen og jeg går alt jeg er god for. Det blir litt jogging også, men det er absolutt ikke anbefalt i det fottøyet jeg har på føttene. Jeg er i rute, og de 9-10 kilometrene går unna på under to timer. Føttene og resten setter pris på å finne bilen. Jeg hilser på jaktlaget som holder til på parkeringa, før jeg kjører ned dalen. Totalt sett ble det vel rundt regna 55 kilometer på tre dager, og det gikk fint. Men neste gang legger jeg inn et par dager ekstra. Mer tid ved bålet og litt fisking. Alt i alt så er jeg fantastisk fornøyd med turen. Det å ha utfordra meg selv, både med tanke på det å være på tur alene, i mørket og ikke minst det å finne fram. Men så hadde jeg også en perfekt turkompis med meg, så jeg var jo absolutt ikke alene1 poeng
-
Nå spiser jeg ikke biff, men jeg er en flittig bruker av "trenger jeg den egentlig"-tankegangen. Dessverre er den vanskeligere å bruke når det gjelder turutstyr. Som jente burde jeg være lett offer for markedsføringskreftene, men jeg er fattig og prioriterer hardt. Jeg er rett og slett en motvillig konsument, og kjøper helst det jeg måtte trenge på Fretex. Thoreau sa; Beware of any enterprise that requires new clothes. Fjällrävens Anorak no.9 henger nå i skapet, dog kjøpt for halv pris på Finn fra en bruker som helt åpenbart knapt hadde brukt jakken, i alle fall ikke i naturen. Jeg anser det som et kupp og ikke et nederlag. Neste kamp; IKKE kjøpe nytt telt og ryggsekk. For det trenger jeg virkelig ikke enda! Forøvrig treffende innlegg, @Tom42!1 poeng
-
Produkt Helsport Reinsfjell Xtrem2 2 Levert av Helsport http://www.helsport.no/reinsfjell-x-trem Fakta fra leverandør Dybde begge fortelt 65 cm Bredde yttertelt 250 cm Høyde yttertelt 115 cm Lengde yttertelt 250 cm Bredde innertelt 120 cm Lengde innertelt 230 cm Høyde innertelt 105 cm Materiale yttertelt: 40D Helsport Superlight 1000 nylon ripstop Vekt telt: 3.500 g Vekt plugger: 150 g Vekt rep. kit: 150 g Fakta fra Fjellforum (Avvik +/-) Lengde innertelt 230 cm (0) Bredde innertelt 114 cm (-6) Dybde fortelt 60/60 cm (-5) Høyde innertelt 109 cm (+4) Høyde til nettinghylle 89 cm Vekt telt i pose 2740 g Vekt stenger i pose 763 g Samlet vekt uten plugger 3503 g Teltet leveres med aluminiumsplugger for 3-sesongsbruk 20 pluggfester ialt, av dem 8 barduner med innflettet refleks Testpersoner @qwer993 (Mann, 187cm) Testkriterier Brukervennlighet Funksjonalitet Vindstabilitet Ventilasjon Detaljer Vekt Pris Beskrivelse av teltet Helsport Reinsfjell X-trem 2 er et selvstående kuppeltelt egnet for vinterbruk. Teltet har to innganger, to like store fortelt, to ventiler og stormmatter. Teltet har tre stenger, to av dem er parallelle med en tredje overliggende stang kryssende 90 grader. Den kryssende stangen er forhåndsbøyd slik at de to forteltene får ganske rette yttervegger. Teltet skal være beregnet på to personer, men er testet som enmannstelt. Helsports beskrivelse av teltet: "Lett og romslig selvstående telt med to innganger, tilpasset vinterbruk" Testforhold Teltet er brukt av en person over 8 døgn fordelt på to turer på snaufjell. En tur sørover fra Tyinkrysset til Finse med pulk og en rundtur sørover fra Finse og tilbake med ryggsekk. Temperaturer mellom 0 og -20 grader, generelt lite vind og lite snøfall. Sterkeste vind målt ved teltet var 13m/s. Vurdering Reinsfjell X-trem 2 Oppsetting/nedpakking Teltet er enkelt å sette opp. Tre inn alle stengene forbi punktene der de krysser hverandre og ned i sokkene. Stram opp øvre stang og fest i stangkoppen. Stram så opp de to parallelle underliggende stengene og fest i stangkoppene. Stangkoppene har plass til doble stenger og holder bra på stengene. Pakkposene er rommelige og gir enkel nedpakking. Teltet er blitt brukt både med pulkpose og sammenpakket i ryggsekk. Ved bruk av pulkpose er teltet svært raskt å spenne opp og plassere, kanskje raskere enn tunneltelt fordi man slipper den ekstra operasjonen med å strekke ut teltet før man setter plugger. Teltet har reflekser innvevd i bardunene som gir godt gjenskinn i mørket. De fleste bardunene er "dobbelfestede" hvilket gir to bardunfester i ytterteltet pr plugg, og reduserer antallet barduner og flokemulighetene. For å unngå at bardunene floker seg ved pakking er det et strikkoppheng for hver bardun. Jeg synes ikke det var nødvendig å bruke disse strikkene. Bardunstammerene av plast er lette og enkle å bruke. Glidelåsene i ytterteltåpningen har store gripehåndtak som er greie å få tak i med votter. Teltet har to ventiler, en i hvert av de to like ytterteltene. En ventil sitter høyt, den andre lavere. Den høytsittende ventilen har mindre åpning enn den lavtsittende. Etter å ha testet forskjellige plasseringer i forhold til vindretningen synes jeg det var best å vende den ventilen som sitter høyest mot vinden, for å få minst mulig føyke inn i teltet. Ved vindsvake forhold som mye av testingen foregikk under, vil man forsøke å få vinden direkte inn gjennom en av ventilene, kanskje fortrinnsvis den høytsittende dersom vind og føyke skulle tilta. Telter man i terreng med en viss helning og ønsker å sove med hodet høyest, så reduserer dette fleksibiliteten i plasseringen av teltet. Man må da velge mellom optimal ventilasjon og beste liggestilling. Størst fleksibilitet i plasseringen av teltet gir derfor en vannrett teltplass, for eksempel nederst der terrenget har litt stigning mot alle kanter. Etter å ha spent opp og bardunert teltet er det tid for å spa ned stormmattene. Disse har god bredde og sitter godt i snøen. De har innsydde pluggfester som er romslige nok for bruk av ski og som fungerer bra. Å bo i teltet Å komme seg inn i teltet uten av føyka står inn i innerteltet går greit, selv om det er litt trangt når ytterteltåpningen skal lukkes. Etter å ha lempet ting og tang inni teltet er det tid for matlaging. Teltet har to fortelt med forhåndsbøyd stang som gir ganske rette yttervegger for mer effektiv arealbruk. Matlagingen foregår helst i forteltet på lesiden, med glidelåsen i ytterteltet åpnet ovenfra for utlufting av vanndamp. For å få litt ekstra takhøyde for brenneren i forteltet fjerner jeg noen centimeter med snø før jeg plasserer den. Er det lite eller ingen vind kan matlagingen gjerne foregå i forteltet som har høyt plassert ventil for å utnytte den naturlige oppdriften i teltet (konveksjonen), mer om dette under "Ventilasjon". Det er plass til snøhaug, brenner, kokekar, bensin etc i forteltet, i tillegg til en “fettfelle” for matrester. Posene med mat ble det for trangt til sammen med kokesakene, så de ble plassert i innerteltet. Jeg opplevde ingen problemer med å få plass til å utføre de rutinene jeg er vant med fra bruk av tunnelltelt med stort fortelt. Fotgropen måtte jeg droppe, men jeg ble vant til å sitte i innerteltet med bena i kors el.l for å styre brenneren. Alle åpninger inkludert ytterteltåpningene (når åpnet ovenfra) er enkelt tilgjengelig fra sitteplass i innerteltet ved matlaging og snøsmelting. Om man bruker bedding er det praktisk å sette seg rett på denne så er man i gang med matlagingen med en gang. Liggelengden i innerteltet er 230cm med skrå endevegger i både fot- og hodeende. Soveposen jeg bruker er 225cm lang målt på stuegulvet, og jeg opplevde at soveposen subbet mot endeveggene i innerteltet. Når jeg setter meg opp fra liggende stilling prøver jeg å unngå å subbe i den frossne kondensen på innerteltetduken. Det er mulig å ligge diagonalt for å unngå subbingen, men jeg falt ikke helt for denne løsningen. Innerteltet oppleves ellers som rommelig for en-persons bruk. Nettinghyllen som dekker mye av taket er nesten like bred som innerteltet og måler ca 50cm i innerteltets lengderetning. Sittende i teltet kommer hodet i kontakt med nettinghyllen, men så lenge hyllen er tom oppleves ikke dette som å sitte med hodet i taket på innerteltet, men heller å beskytte mot subbing i kondensen som henger i innertelttaket. Uten nettinghyllen oppleves takhøyden i teltet som stor. Døren i ytterteltet kan hektes opp ved å stikke en låsepinne gjennom en bardun-malje. Bruken av maljen fungerer bedre enn en løs hempe fordi det blir mulig å binde opp døren med en hånd (se bilde over). Ventilasjon Under mye av testperioden var det lite vind og - 10C til -20C. Dette er utfordrende forhold når det gjelder ventilasjon i telt. Det blir liten luftgjennomstrømming slik at fuktigheten fra pust og matlaging kondenserer og fryser i teltet før den kan luftes ut. Reinsfjell X-trem 2 har to ventiler, en høy og en lav, begge i ytterteltene. For å sørge for at snøføyka langs bakken i minst mulig grad kommer inn i teltet, plasserer jeg den høytsittende ventilen mot vinden. Koking og matlaging foregår da i forteltet på lesiden, hvor dampen har kort vei ut av teltet. Fordi dampen fra kokingen stiger opp er ikke den lavtsittende ventilen på lesiden til særlig stor nytte i utluftingen. Dampen må i stedet luftes ut gjennom ytterteltåpningen. Denne kan åpnes fra toppen slik at det oppstår en spalte der dampen kan bevege seg ut. Det er nødvendig å trekke glidelåsen ganske langt ned for å få tilstrekkelig stor åpning. En utfordring under bruk viste seg å være at vanndamp kondenserte og frøs til is i glidelåsen, slik at denne etterhvert ble vanskelig/umulig å bevege. Glidelåsen er av en fintannet type noe som antagelig ikke bidrar til å gjøre den spesielt motstandsdyktig mot ising. Fordi man ved matlaging sitter i innerteltet med innerteltdøren åpen, er det vanskelig å unngå at mye av teltet fylles med vanndamp feks ved påfylling av termos. Dette vil man oppleve også når man bruker tunnelltelt med lite fortelt om vinteren, i mindre grad når foteltet har større volum. Jeg opplevde endel ising på de nedre delene av innerteltduken i fot- og hodeenden. En høy og en lav ventil gjør det mulig å få naturlig konveksjon i teltet, det vil si at varm luft stiger opp og ut av den høyt plasserte ventilen, samtidig som kald luft trekkes inn i teltet gjennom den lave ventilen. Men effekten av denne naturlige oppdriften vil motvirkes av at luft trykkes inn gjennom den høysittende ventilen som er plassert mot vinden for å unngå snøføyke. I denne situasjonen ville jeg foretrukket at den lavtsittende ventilen i stedet var plassert høyt på teltet da dette i større grad ville bidra til utluftingen. Den høytsittende ventilen kunne også med fordel hatt større diameter, men jeg antar at konstruksjonsmessige forhold gjør dette vanskelig. Både høyt og lavt plasserte ventiler vil være utsatt for snøføyke. I telt med små forteltet vil ventiler i fortelt generelt havne ganske nær åpningen til innerteltet, også når det gjelder tunnelltelt. Den øvre ventilen i Reinsfjell X-trem 2 sitter ca 20cm fra åpningen til innerteltet så man må passe på å justere de fleksible innerteltåpningene ift føyke. Ved plassering av den lavtsittende ventilen mot vinden drar man i større grad nytte av at varm fuktig luft naturlig beveger seg ut av den høytsittende ventilen på lesiden der kokingen da foregår. Eventuell snøføyke inn gjennom den lavtsittende ventilen på vindsiden kan reguleres med myggnettingen eller lukking av ventilen. Jeg opplevde å få føyke inn gjennom ventilen dersom ventilasjonen skulle være tilstrekkelig, og foretrakk å sette teltets høytsittende ventil mot vinden. Innerteltdørene har 360-graders justeringsmulighet og heldekkende myggnetting, så det er som nevnt stort sett mulig å forhindre at føyka kommer inn i innerteltet. Er det lite vind og forhold for det, er det et poeng å lufte ekstra med ytterteltåpningene for å få ut fuktig luft. Vindstabilitet og styrke Teltet har kraftig 40D nylon ripstop i ytterteltet og tilstrekkelig lange barduner som reduserer muligheten for at pluggene løftes fra bakken. Stormmattene har pluggfester som også er tilpasset bruk av ski. Sterkeste vind på teltet under testingen var 13m/s i kastene. Dette er ikke sterk vind for et telt som dette. Teltet har forutsetninger for stor vindstabilitet, og antas å kunne håndtere det meste av vind. Annet Jeg spekulerer på hvordan teltet ville vært dersom alle tre stengene var forhåndsbøyd. Kunne dette gitt et telt med rettere endevegger også i innerteltet uten at vekten ble nevneverdig større? Men det er mulig dette vil gjøre teltet vanskeligere å spenne opp. Kunne teltet vært levert med snøplugger? 3-sesongpluggene som følger med teltet vil antagelig for de fleste brukere av teltet ikke være spesielt nyttige. Konklusjon Helsport Reinsfjell X-trem 2 er testet under moderat vind- og snøbelastning. Ved vindsvake forhold oppleves ventilasjonen i teltet som utilstrekkelig. Det blir fort behov for å ha ytterteltåpningene åpne selv når det ikke er stille, hvilket ikke alltid er praktisk eller komfortabelt. Det er vanlig at lite vind og sterk kulde gir kondens- og isingsproblemer i telt, men Reinsfjell X-trem 2 kunne nok hatt flere ventiler, for eksempel to til i innerteltet. Dette ville gi bedre ventilasjon når vinden skifter retning, bedre utlufting av damp og større fleksibilitet i plasseringen av teltet ved vindsvake forhold. Ved utlufting av damp gjennom ytterteltetåpningene oppstod betydelig ising i glidelåsene. Glidelåsene er av fintannet type, og glidelås av en grovere type kunne kanskje fungert bedre. Helsport Reinsfjell X-trem 2 er et solid vintertelt som gir trygge overnattinger i fjellet vinterstid. Det er vindstabilt, tåler snøvekt og har funksjonelle detaljer. Forteltenes størrelse er små sammenlignet med det mange er vant med til vinterbruk, men dette ble ikke opplevd som noen ulempe. Faktisk savnet denne testeren verken større fortelt eller fotgrop, og den gode tilgjengeligheten på alt innhold i teltet inkludert ventiler og ytterteltåpninger gjorde teltlivet effektivt. Hva skjedde med produktet etter endt test? Teltet ble sendt tilbake til Helsport etter testen.1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Ikke i dag riktignok, men det var denne uka i alle fall Tur fra Haukeliseter inn til Hellevassbu, 2 dager med ro og hvile der inne og så samme turen tilbake. Finfint på Hardangervidda litt regn på vegen inn og sen ankomst til hytta, en kveld med ordentlig ruskevær og tåke på starten av dagen når vi skulle gå ut igjen, men det klarnet opp etterhvert. Møtte endel reinsjegere .. men det var ingen som hadde sett noe rein. Jaja, fin tur og veldig trivelig hytte Hellevassbu.1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Da er ferien over, første dag på jobb i dag på nesten 4 uker - men jeg nekter å forholde meg til "striskjorte og havrelefse"-floskelen... Tok en liten rekognoseringstur på Damsgårdfjellet og Holefjellet i dag, og på tur oppover førstnevnte ble det litt matauk: Etter en fin tur, ble det derfor en sen men velsmakende middag med en creme fraiche-basert stuing av kantareller, karamellisert løk, div krydder/urter og søtpotetterninger ved siden av biffstrimler - selv om ferien er over, skal jo livet fortsatt nytes1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Skal få skrevet en ordentlig turrapport bare den neste turen til uka er unnagjort. Har tilbragt noen dager i Tarfala, beundret isbreene og månen samt vandret/klatret til topps på Sveriges 4. høyeste fjell Kaskasatjåkka 2071 moh. Panorama tatt rett på utsiden av Tarfalastugan (ja, jeg vet det ser litt merkelig ut, kamera _suger_ på å sy sammen panoramabilder) En nærmere titt på Kebnepakteglaciären Utsikt fra Kaskasatjåkka 2071 moh. midt på bilde ses nordtoppen på Kebnekaise, sørtoppen (som er høyest pr. dags dato) gjemmer seg litt i skyene. Fin måne over Tarfaladalen Onsdag kveld1 poeng
-
De 3 siste dagene gikk til Jotunheimen. 50km ca. Første dagen gikk jeg inn til memurubu. Så ble det surtningssue dagen etter. Brukte vel 6t50min opp og 3t 10min ned. Siste dagen gikk jeg til rasletinden. Merka de 24km og 1400 høydemeter fra dagen før kan man si.. 16km og 800høydemetre ble allikevel ikke så lange hefta, 5t30min ca. Hadde helt konge vær begge dagene. På surtningssue var det 23 varmegrader og vindstille, ubetydelige skyer. På rasletinden var det 30grader vindstille. Så ikke en sky!. Så lett rondane, muen og rendalsølen med naboer:)1 poeng
-
Tok med to kompiser opp til Trollheimen's høyeste fjell, Store Trolla (1850m) på onsdag da yr meldte 28c nede i Sunndalsøra. Knallbra tur, Store Trolla skuffer aldri med verken utsikten, luftigheten eller møre lår på nedturen. Turen har en lengde på 5,7km en vei, 1800 høydemeter fra bilen og opp. Fra toppen på Store Trolla.1 poeng
-
To turer i dag - strålende vær og ferien nærmer seg slutten, så da må man jo få litt ut av dagene Kjørte til Grong for service og registerreimbytte på den gamle Foresteren. Før jeg dro på tur, ble jeg enig med verkstedet om at det dårlige hjullageret neppe ble bedre av seg selv og at de skulle bytte det samtidig med resten av jobben - forhåpentligvis innen lunsj. Deretter bar det oppover grusveien opp til Husfjellet, og derfra satte jeg kursen mot Tømmeråsfjellet. Da klokka nærmet seg halv elleve og jeg fortsatt var anslagsvis tre kvarter fra Tømmeråsfjellet, bestemte jeg meg for å snu for å rekke ned igjen til 12-tiden. Gikk opp på nærmeste topp og tok et bilde over nam-nam-Namdalen Bebyggelsen i Grong delvis skjult av skogkledde Husfjellet, Geitfjellet oppe til venstre og Namsen buktende nedover mot sin os utenfor synsvidde: (Det viste seg at jeg kunne fortsatt videre til topps - servicen tok nesten 3 timer ekstra... Gammelbil er gammel bil, men jeg liker den gamle bilen...) Neste tur etter å ha kommet meg tilbake til kysten gikk til Væremsnubben (402 moh) for nok et klipp i Fjelltrimkortet. En flott kveldstur! Bildet domineres av Leka, Norges geologiske nasjonalmonument (øya er bikket nitti grader fra et geologisk perspektiv). Bak Leka ser man Vistenfjellene bak til helt høyre, med Torghatten litt foran. Til venstre for dem, ser man så vidt en tannrekke som er De syv søstre ved Sandnessjøen, 120 km unna Væremsnubben Til venstre bak for Leka ser man Vega: Deilig sliten i kveld1 poeng
-
Røskestadvannet. På søndags ettermiddagen pakket jeg kanoen og dro til Røskestadvannet. Jeg ble inspirert av noen turbeskrivelser fra en av brukerne på forumet her @Imp og siden jeg oppholder meg til stadighet på Klokkarstua så måtte dette vannet prøves. Min "syden/USA tur" i år ble noe utskiftning og utvidelse av turutstyret, deriblant en Ally kano. Sabla praktisk med en kano som kan pakkes ned i bagasjerommet. Når jeg har kajakken på biltaket må jeg liksom være innen synsvidde av bilen hele tiden. Mange har spurt meg om jeg har kano men ingen har spurt meg om jeg faktisk kan padle den. Svaret er nei. Jeg har vært på en vindfull kanotur med klassen en eneste gang i min pure ungdom. Det eneste jeg husker fra den turen er at "byungene" fikk vabler på hendene ganske raskt, det gjorde vi "bondeunger" ikke, vi var vant med litt annet arbeide enn å måtte gå ut med søpleposen. Hjertet synker litt da jeg ankommer Røskestadvannet og ser at det er en del andre mennesker der. Som min datter seinere sa til meg "Mamma, det må du da forvente på en søndag når solen skinner, ved et "bynært" vann. Javel da. Jeg begynner å montere Allyen, proff er jeg ikke da det kun er andre gang jeg monterer den men rekkefølgen har jeg i hodet så det skal egentlig gå greit. Et par kommer inn med kano 10 min etter jeg har begynt på monteringen. De er kjempehyggelige og har nettopp kjøpt seg ny kano selv og slår av en prat som går mere på sammenlikning av de to kanoene. Jeg har god tid og ingen hastverk så det er helt iorden og hyggeligt med en prat. Litt seinere går tre karer forbi. Jeg ber til Gud at de ikke vil stoppe opp for å se på monteringen, legge seg opp i ting eller enda verre, begynne og belære meg eller tilby hjelp. Hvis jeg ønsker hjelp til noe spør jeg pent etter det og jeg kan ikke fordra mannfolk som stiller seg opp i halvsirkel, folder armene i kors på toppen av magen og har det sosialt med å stå å se på og kommentere. Disse tre karene ser på kanoen og meg og kommenterer et eller annet om kanoen men går heldigvis videre. Takk Gud Jeg registrerer at det er litt mere vind end yr har meldt og er litt bekymret. Men jeg får lagt kanoen ut og padler rett inn til venstre i en bitteliten "vik" der jeg kan forske litt på hvordan jeg får kanoen til å lystre. Jeg har satt setet litt lenger frem, padler på knærne og den tunge tursekken har jeg tjoret fast i baugen for å få litt ballast. Jeg er veldig spent på hvordan den er å padle i forhold til kajakken og hvilke tak jeg kan overføre derfra. Selv i den lille viken tar vinden tak innimellom og sender meg fort sidelengs som et løvblad på vannet. En kar kommer inn i viken med kajakken sin. Jeg misunner han et kort øyeblikk for i kajakken vet jeg hva jeg driver med, det gjør jeg ikke i kanoen. Jeg spør han om vind og evt strøm ute på vannet, han ser på kanoen og bemerker at det er noe vind å være oppmerksom på med kano. Det ante meg. Jeg holder meg derfor klokeligt inne i viken og leker meg der til jeg kan presisjonsstyre kanoen som jeg vil, få den til å gå rett frem, snu på "femøringen" og stoppe. Jeg forsøker også å finne ut hvordan jeg skal korrigere for vinden når den plutselig tar tak. Det er egentlig vanskeligst. Jeg føler meg litt hjelpesløs uten senkekjøl eller ror. Men sånn er det, kano har ikke det, bare å venne seg til og prøve å gjøre det beste ut av det. Vinden løyer etterhvert og jeg våger meg forsiktig utpå og sørger for å holder meg på den riktige siden langs kanten slik at hvis vinden skulle ta tak så blåser den meg kun inn til kanten og ikke utpå midten av vannet hvor jeg ikke har noen planer om å oppholde meg som fersking. Men nå er det vinnstille og så nydelig og deilig at jeg bare kjenner at freden og roen senker seg innvendig. Fantastisk nydelig vann å være ved. Jeg forstår godt at det er populært. Jeg padler sakte oppover og bare nyter livet. Sulten begynner etterhvert å melde seg men på den lille odden der jeg kunne tenkt meg å spise, er det allerede en familie med noen barn som koser seg. Jeg skal selvsagt ikke forstyrre idyllen og kjører derfor kanoen inn i sivene og opp på bredden et stykke før odden og får satt over vannet på primusen. Maten er klar på no time og jeg setter meg tilbake i kanoen og nyter middagen der mens jeg ser utover vannet. Jeg fortsetter å padle til kl er 22, da har folk flest gått hjem men det er enda litt trafikk av biler. Jeg hadde en ide om å overnatte men jeg er utrolig pysete uten hund som alarm i teltet og dropper derfor tanken. Det er litt for mange folk der til at jeg vil klare å sove trygt. Jada, jeg vet sånn rent rasjonelt at folk flest er hyggelige og snille men dette vannet er såpass nært til "bystrøk" at jeg ikke har lyst til å ta sjansen på at en eventuellt "weirdo" tilfeldigvis skulle være i skogen akkurat den kvelden. Jo lengre unna folk og jo mer øde, desto bedre sover jeg på natta. Sånn har det vært i alle år. Det er nesten helt magisk å padle der så seint på kvelden. Månen lyser, det vaker mange ganger og jeg hører endene som kaller på hverandre. Fiskestangen er med i sekken men den får ligge enn så fristende det er. I dag er jeg bare ute for å lære å padle kano og det er ingen grunn til å ta noen sjanser på å drive med andre ting. Fiske kan jeg gjøre seinere når jeg har bedre kontroll og vet mere hva jeg driver med. Jeg plukker kanoen fra hverandre igjen i mørket, gidder ikke finne frem lykten, det trengs ikke. Jeg vil tilbake hit igjen snart, dette vannet fristet til gjentakelse.1 poeng
-
Fisketur til Samsjøen for å teste nytt telt: Holmeslet Backwood 2 (verdens største tomannstelt) Samsjøen(Sør-Trøndelag) har blitt tappet for myye vann i sommer! Så ikke bra ut, men men.. Teltet er verdens største tomannstelt, men det er fortsatt et tomannstelt. Ikke plass til mer enn 2-3 å sove i bredden. God takhøyde, rette vegger, stod stødig i sterk vind og regn. Luke i innerteltet er genial for matlagning. Solid yttertelt(!), men skal reklamere på innerteltet, da det hadde mye løse tråder, ene innerlommen var gått opp i sømmene, og ene festepunktet for tørkesnor falt av da jeg tredde en tråd gjennom ...1 poeng
-
Mikro-expedetion i Bærumsmarka idag efter jobbet. Jag har bara varit där en gång, på vintern (försässong). Då var det knøkfullt med folk med stor underhållning på parkeringen (kollisioner, fastkörning, dikeskörning etc). Mycket folk idag också jämför med vad jag är van vid i vestmarka, men folktomt jämfört med vintern. Kan finnas potential i området.1 poeng
-
1 poeng
-
I dag har det blitt en lang og fin dag i Nordmarka. Ruta ble Hammern - Kamphaug - Bjørnholt - Gåslungen - Liggern - Øyungen - Skar. Inkludert strafferunde på Skar (måtte tikke inn 18K før vi ga oss) og ekstra mye vekt i sekken. Sprettrumpetrim FTW! Gjennomsnittsfarten ble 5 km/t på våte stier. Vi har innimellom for mye energi Jeg har også en tradisjon med å slå hjul på Liggern, og denne ble opprettholdt idag også. Eventuelt påstartet i dag. Stil er viktig. Dette er noe jeg virkelig naila. I hvert fall antrekket. Skulle egentlig til hengebrua ved Bjørnsjøhelvete, men vi bomma på stedet, så den får jeg ta igjen senere. Har stort sett bare ridd i disse trakter, så gøy å gå her også.1 poeng
-
1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00