Vinnerliste

Nyter putringen fra denne fantastiske saken, nå på morgenen ☺️ Stemningsbilde fra i går kveld.

Favoritturen så langt i Tatrafjellene, fra Štrbské pleso til Rysy og så ned til Lysá Poľana. Fin, spiss topp. Gøyal og bratt nedstigning ned til Polen-siden med kjetting på alle utsatte partier. Det er veldig likt norsk natur, men fryktelig mye billigere å spise, drikke og bo. (: Ulempen er mengden folk, så det skal bli godt å komme hjem til den norske fjellheimen.

Kom ned i ettermiddag etter en flott, men fuktig tur i Etnefjellene. Første overnattingstur med valgfag friluftsliv jeg underviser er unnagjort. Utrolig kjekk ungdom å være på tur sammen med!

I dag har vi gått til Fiskløysa via Fiskløysåsen. Fin tur med ca 1/3 utenfor sti i veldig lettgått terreng. Spennende for både meg og bikkjene. Mye spor etter skogens dyr

Ikke på tur i dag, men i helga som var Arbeidshelg, men siden litjtupp skulle være hylende Belieber på lørdag og reiste fredag- tenkte mor at nå kunne hun komme seg på tur:) Skulle i tillegg se på en hytte på Oppdal- så da passet det godt med en tur til Blåhø igjen. Fryktelig knot med å finne den hytta lørdag kveld. Ble nesten svarte natta før jeg kom fram, ingen adresse å plotte inn.....men kl 21 sto jeg parkert foran hytta inn mot Gjevilvatnet. Ikke en kjeft å høre eller se, her måtte man bare bestemme seg for å ikke være mørkredd Opp i rett tid, og kl 0915 var jeg på vei. Gledet meg til en tur alene, men var mange andre som også hadde tenkt seg til Blåhø denne dagen. Smågrått , men helt greit vær. Begynte å blåse litt opp på veien. Oppe på toppen 1240. Der var det ikke værandes vær, så tuslet ned igjen og tok en matpause i le ved vannet. Mange med hunder på tur denne dagen, angret litt for at jeg ikke hadde tatt med meg bikkja mi- selv om hun ikke hadde dugd noe særlig som vakthund kvelden før Ned til bilen igjen ca 1530. Hadde da tenkt å ha min egen 3 retters middag før jeg dro hjem ( altså- et halvt eple til forrett, real som hovedrett og en stripe helnøtt til dessert ), men Belieberen varsla at hun var på Alvdal- så da satte mor snuten mot Trondheim og pizzabaking. Tror både datra og mora hadde ei toppers helg

Etter noen måneder med bruk har har jeg laget en kort video om et telt jeg kunne ha greid ut i det lange og breie om. Still gjerne spørsmål her eller i kommentarfeltet til videoen så svarer jeg ved anledning. Er litt travelt på jobb så noe kjempelangt innlegg av tekst er noe som må vente Uansett: Her har dere videoen:

Ble en tur til fjells etter ryper og fjellfisk i helgen 😊 http://turmannen.blogspot.no/2016/09/sommertur-i-september.html

Har ofte tenkt å lage en tråd der vi kan legge inn bilder fra småturene man går til daglig. De fleste av oss går jo småturer i nærområdet vårt - kanskje andre vil se hvor du bruker å gå, sykle, padle, ro eller løpe eller fly? Post gjerne på direkten - kanskje nevne hvor du er og hvor langt du har gått - kanskje en lokal fjelltopp? Edit 1 31 Juli 2016: Om du har gått en lang tur over flere dager og har mange bilder setter vi pris på om du heller skriver en vanlig turrapport. Da vil du kunne plotte turen på turkartet og det er lettere å søke seg frem til for andre senere. Edit 2 31 Juli 2016: Har opprettet et emne som heter "Jeg har oppdatert bloggen min" - post oppdateringer i bloggene her fra i dag av..

Jag har ortovox grönland som innervante. mycket nöjd på kalla dagar!

En lett tilgjengelig tovet ullvott som gjør jobben: http://www.ulvang.no/Produkter/Tilbehoer/votter/hammerfest_mitten/(color)/1110X

Bruker vanligvis Norrøna overtrekksvotter i bomull, eller et par fra Norrøna med GoreTex, i kombinasjon av tovet ullvotter. Jeg har tovet to par med ikke spesielt tykke ullvotter. Et par små og et par store. Har alltid det i sekken på vinterturer. Disse kan brukes enkeltvis, eller så kan jeg tre de store utenpå de mindre for riktig kalde forhold. Da fungerer de som et par riktig gode og tykke tovede ullvotter. Tovet parene samtidig og disse passer meget godt sammen. Fordelen med dette er at det tar kortere tid å tørke vottene enkeltvis og jeg har en rekke kombinasjonsmuligheter. Det innerste paret holder seg også dermed forholdsvis tørre selv om det ytterste paret er "isblokker". For tips om toving av votter ta en titt på denne linken: Overtrekksvottene brukes med vanlige tynne skihansker inni, det blir da noe varmere enn uten.

Jeg bruker en ull vott inne i en vindvott fra Norrøna. Disse er ganske lange og går et stykke opp på underarmen. Jeg synes dette er greit når man bakser rundt i snøen. Vindvottene er av bomull og min erfaring er at hvis det er så kaldt at du trenger disse vottene så er faren for at de skal bli våte ganske liten. Men i dag finnes det sikkert en del gode vindvotter i GoreTex eller lignende vanntette stoffer. Når ting som primus eller andre ting skal opereres så tar jeg vottene av og erstatter dem med et par ullhansker uten fingre. Disse brukes også en del når det ikke er så kaldt at det er nødvendig med tykke ull votter.

Har testet ut dette. Det er en del sikkerhetsgreier som gjør at dette ikke uten videre er å anbefale. 1 Overfylling medfører eksplosjonsfare, Mer enn 80% volum må ikke fylles av væske m.h.p. rom for ekspansjon. 2 Ventilene har begrenset levetid, slik at boksene ikke bør brukes alt fo mange ganger. 3 Boksene er følsomme for rust og mekaniske skader. 4 Det er mulig dette ikke er tillatt, selv om jeg ikke har sett noe forbud. ( Jeg har ikke gjort dette på flere år, da jeg nesten bare bruker bensin eller parafin. ) Dersom du av likevel skal gjøre dette så trenger du et godt ventilert sted =ute En adapter og en god vekt. Ved å sette den ene boksen oppå den andre så renner gassen ned over natta. (Har du forhåndslagret den tomme i fryseren går det fortere) Du må være sikker på at du ikke overfyller, der må du veie tom og fyllt boks, og være sikker på at du ikke får mer i enn boksen veide når den var ny. Kontrollere med såpevann på ventilen etter fylling kan være en ide, men gasslekasjer avgir fort en ubehagelig lukt. dsk

Uten å ha lest de andre kommentarene her nå så vil jeg anbefale Arc'Teryx Alpha SV Mitten. Har hatt den i 3 år nå, like vanntett enda og vannet preller like fint av. Innervotten er av fleece men er enkel å ta ut og erstatte med noe eget. Jeg mikser mellom et par tovet ullvotter og de originale fleecevottene alt etter hvor kaldt det er. Gode strammemuligheter både i håndleddet og i enden på votten gjør at den sitter supert både rundt hånden og lenger oppe der den skal tette rundt jakken.

@whistler, Hestra er et velprøvd alternativ for de kalde turene!

Jeg har disse Bergans skallvottene. Synes de fungerer fint, og er fleksible. Såpass romslige at de kan brukes utenpå både tynne og tykke votter, og hansker for den saks skyld. Liker også ta de er såpass lange at de kan danne en form for snølås mot armen. Litt uvant strammesystem til å begynne med, men fungerer fint når man har "knekt koden".

Hvilket bruk skal du ha på vottene, og hvorfor blir de våte? På skiturer bruker jeg utelukkende langrennshansker ned til -10, er det kaldere Swix hummerhansker. Av de førstnevnte har jeg som regel med et par ekstra i sekken, fordi det ikke fungerer å ta de av og så på igjen ved en litt lengre pause, evt hummerhanskenen som forsterkning om det blir litt for kaldt. Har investert i et sett Bergans Dermizax shell mitten med ull innervott, det er en slags "gummiert" overflate i stedet for skinn på grepsonene på de. Siden vinteren ikke har kommet har jeg ikke helt funnet ut hvilket bruksområde de kommer til å passe best til. Men når jeg absolutt ikke har tenkt å fryse, så har jeg et par "bas ass" Mountain Equipment Redline Mitt dunvotter. Etter å ha prøvd å være på Gaustatoppen i rundt -20 og rimtåke ble de kjøpt inn.. De ligger også i sekken om jeg anser det som nødvendig at de bør være med.

Av slike votter har jeg Black Diamond Merucy Mitt. De har separat inner og yttervott. Yttervott er vanntett. Innervott på disse er dog ikke ull. De har vært veldig gode, men de koster også en del. Det jeg bruker mest er dog hansker. Hestra Fält Glove. Skinnhanske med uttagbar innervott i ull. Disse har vært gode og varme. Bra skinn som tåler litt. De har ikke membran så de er da ikke tetter enn man impregnerer skinnet til. Kosta vel 1000 så de er ikke billige men synes alikevel det ikke er så ille for gode vinterhansker. Hestra lager også votter med uttakbart innervott i ull. Har dog ikke sjekket priser på de og har ingen erfaring. Alt er å kjøpe en yttervott som er vanntett og så bruke forskjellig ullvotter eller vanter inni. Har en slik kombo selv også med forvarets overtrekksvotter og en gode strikkavott. Ulempen med forsvarets yttervott er at det følger med skytefingre og så er den ikke vanttett lengre enn til snøring. I de fleste tilfeller nok men du stapper da ikke votten for langt ned i et pilkehull f.eks.

Jeg har brukt vindvotter av ren bomull, bomull og skinn, nylon og skinn, og membran. Alle passer til sitt bruk. Gore-tex er gull når snøen er våt, og bomull er best når du er i høy aktivitet i tørt vær. Skulle jeg kjøpt et nytt par tror jeg at det hadde blitt noen i gore-tex. Det viktigste er at de er lange nok til å gå litt opp på jakken. Som innervott kan jeg velge mellom hjemmestrikkede selbuvotter, tovede ullvotter (dårligst), linere i ymse utførelser eller dunvott. Sistnevnte duger kun til å sitte i ro med.

Jeg bare måtte sjekke dette noe mer, da jeg selv bruker GPS mye. Kunne det være multipath eller andre potensielle avvik som kan skje i GPS system? Men etter å ha lest litt mer om Oregon tester og målinger, samt tatt en titt på fix siden om firmware oppdatering og klager gjeldende Oregon, så er jeg ganske sikker på at hoved avviket ikke skyldes GPS systemet som sådan med mulig avvik, men selve Oregon. Garmin har hatt utrolig mye klager på Oregon 6xx serien, og det ser ikke ut til at de prioriterer å komme med vesentlig forbedret firmware heller, den underpresterer når den er i den typisk multipath situasjon (færre satellitter som tas inn), spesielt i nord-sør retning kan det gi 100+ meter feil, selv om den viser "5 meter nøyaktighet". Du får sjekke fimrware versjon, har du eldre enn v3.10 kan det være det blir bedre ved å oppgradere til 5.0. For de midt imellom ser det ikke ut til at det ligger inne noen presisjons fikser, men mye annet. Dersom dette ikke hjelper og du forventer bedre ytelse hadde jeg vurdert en annen modell.

Jeg har en Hagløfs -10 dunpose med kort glidelås (1/3 cirka). Posen er veldig bra, men det funker dårlig å bruke den når det er over 0 grader. Mangel på lufting gjør at den rett og slett blir for varm. Sånn jeg ser det begrenser det bruken litt og hvis jeg skulle kjøp tilsvarende pose i dag tror jeg nok jeg hadde gått for 2/3 eller hel glidelås. Fordelen er at du får en varmere pose for mindre vekt

Fortsetter "suksessen" med turrapport! I år hadde vi (altså datter på 4,5 år og pappa på 33,5 år) planlagt en litt "lengre" tur i fjellet til sommeren. Vi hadde også sett oss ut et litt hårete mål med å klare å komme opp på Syltoppen, som en videreføring av Forollhogna fra i fjor. Dette var ikke noe must, og vi er flinke til å forandre planer på null komma niks om vi ser noe ikke passer oss så godt som først antatt. Vi hadde pratet litt med de som var med oss på tur til Brungmarka tidligere på året om det var interesse for å bli med. Og jaggu hadde tremenningen min med familie lyst til å slå følge. Dette lovet jo virkelig godt! Det begynte å nærme seg Juli, og far i huset kunne å se slutten på den første runden med maraton jobbingen denne sommeren. Endelig skulle pappa komme hjem! Og turen skulle planlegges. Men, 5-6 dager før arbeidet var ferdig, plagdes far med massive mavesmerter som ikke ga seg. Legen mente at dette kom til å gi seg, far jobbet 4 dager til og fikk unna konsertene. Smertene forsvant så absolutt ikke, og det hele endte opp med en uke på sykehuset. Pluss en uke med heftig medisinering i etterkant! Kom det i hele tatt til å bli noe tur? Heldigvis hadde far i huset en kropp som tok saken i egne hender og ryddet opp så godt det lot seg gjøre. Og infeksjoner og betennelser forsvant relativt fort og tre dager på fjellet fikk vi til å klemme inn før ferien var over. Jeg tror far i huset ble gladere enn dattera akkurat i dette tilfellet. Vi planla litt, shoppet "luksus mat", diskuterte litt hva vi skulle finne på osv. Skulle vi prøve oss på topptur med 3 unger i alderen 3,5 til 5,5 år? Sekkene ble pakket til bristepunktet både med mat, godteri, snacks og klær. Også dro vi tidlig må morgenen opp til Nedalshytta og parkerte. 3 voksne, 3 barn og en labrador som tror han er fisk (eller noe annet som lever i vann). Dag1: bestod av noen timer kjøring, før vi spente på oss sekkene og begynte å gå mot Syltjønna. Et hårete mål for ungene med ca.8km vandring med sekk (dattera hadde tilbake lagt dette i fjor, riktignok uten sekk. Ungene gikk på med godt mot, tross de mørke skyene rundt oss. Og en temperatur som minte mer om Oktober enn Juli. Vi kom oss opp bakkene og over den første myra, der kom det jaggu regnvær og vind gitt. Ungene dro halsen sine over ansiktet og luene ned, på med hetten, og så naturlig nok ingenting. Dette tok jo litt tid... Nyblinde barn på tur i fjellet, med en labrador som badet i alle pyttene, dammen og vannene han fant. Vell, vell! Det gikk jo framover, men motivasjonen til de små fikk seg et par knekk med det været som kom. Men da vi plutselig kom over et spor etter noen sjørøvere, da ble det litt mer fart i sakene. De hadde mistet noe kvikk lunsj ut i lyngen også. Flaks for oss, fordi vi hadde veldig lyst på sjokolade! Vi ruslet og ruslet, lette etter sjørøvere, leste kart, fulgte kompass kurs (dvs, traff ikke nålen riktig, da var det like greit å vri litt på den snurredingsen). Vi måtte jo snart ha tatt igjen sjørøverne. Vi møtte flere som hadde sett dem for ikke lenge siden. Fram til syltjønna kom vi etter mange timer på tur, litt for mange. Været var på bedringens vei, men temperaturen var nå mer sammenlignbar med november. Vi fikk satt opp lavvoen, fyrt opp primusen og laget oss taco. Det falt i smak til alle. Ungene var noe forundret over å få servert taco på høyfjellet. Ungene kom seg i seng, lovlig sent. Vi voksne fikk slappet av med en pils og noe cognac, samtidig som vi så at skyene forsvant rundt oss. Kun noen enslige tåkeskyer lå rundt toppene i Sylmassivet. Det ble kveld på oss også. Vi hadde nok ikke planlagt en så lang etappe om vi skulle tatt turen engang til. Lærdom til neste gang! Dag2: Jeg har en filosofi om at når man er på tur, så tar ting akkurat så lang tid som det tar. Det hadde tremenningen min med familie også. Så frokosten ble lang og god, samtidig nøt vi en skyfri himmel, 10/13 grader varmere enn i går og lite vind. Ungene sprang rundt å lekte seg. Å jaggu så kom det en flokk med rein springende over kanten. Aldri sett så mange dyr snu spontant så raskt som de gjorde da de så ungene som herja rundt ikke langt unna. Dette var stas! Vi bestemte oss at en dag med en strabasiøs vandre etappe var nok, så topptur droppet vi fort. Vi så oss ut et vann 4-5 km unna, og vandret ditt. Ungene storkoste seg! Godt og varmt, sol, masse og se på. Etter noen timer vandring så laget vi pølser til lunsjen. Det smakte utmerket. Ungene utforsket området, mens vi voksne slappet av med en kopp kaffe og egentlig bare nøt tilværelsen. Etter en god pause, så spente vi på oss sekken igjen og tok den siste etappen ned til området vi hadde sett oss ut. Bare nedoverbakker, så deilig da gitt. Vi fikk følge av noen fugler som viste oss vei. Og endelig framme! De to jentene som tidligere hele tiden gikk først å sang, lekte og pratet. Skulle nå plutselig gå bak. Der satt de i et hyl i fra en annen verden. Hand i hand tok de i så hardt at begge stod på tær. Vi andre skvatt, for å si det mildt! "Vi skulle bare skremme krokodillen som ligger der i vannet". Ah, selvfølgelig! "Det var inderlig godt dere gjorde det altså!". Vi fikk opp lavvoen, ungene lekte og drev å skremte den der krokodillen osv. Hunden bjeffet og kjeftet på den der hunden som var i fjellet på andre siden av dalen. Jepp, det var hans eget ekko! Særdeles underholdene ettermiddag/kveld. I dag disket vi opp med hjorteskavgryte, et par kalde pils og genrelt latskaps liv. Ungene kom seg i soveposene og sovnet. I kveld kom det mygg! Store doser med myggspray, en fantastisk solnedgang og god temperatur gjorde at de myggene egentlig ikke ble så plagsomme som de kan være. Slaraffen liv, med noen flere kalde pils utover kvelden før vi voksne også fant soveposen. For en fantastisk dag! Dag3: Om mulig, så starter denne dage enda bedre enn i går. Varmt og fint! Nesten for varmt egentlig. Vi skal jo ut å gå med tunge sekker. Skitt au, finnes værre problemer. Nok en rolig start på dagen med en lang og god frokost. Ungene er på oppdagelsesferd, og fikk prøvd å ake på snø på sommeren, i bare trusa. brr!!! det var kaldt!. Men utrolig stas. Vi brukte lang tid på å pakke sammen i dag. Vi måtte jo nyte det her været! Omsider klarte vi å komme oss avgårde. Gårsdagens motiverte barn gikk på en kjempesmell etter bare 50 meter i dag. Det hjalp jo ikke på at vi skulle gå en del oppover nå på starten. Motivasjonsterapi etter alle kunstens regler begynte å løsne på humøret etterhvert som vi klarte å komme oss oppover. Ungene var slitne i dag. Hadde vi kanskje tatt i litt hardt med disse dagsetappene til de små føttene som også skulle bære en sekk? Neida, humøret kom tilbake! Til tider så holdt de tre små et så høyt tempo at vi med "luksus livet" i sekkene slet med å holde følge. Masse kos ble det i dag å. Mye spennende å se på. Etterhvert som vi gikk nedover så ble det en del mygg. Her hadde sjørøverne vært også fordi det lå en halvspist pose med godt&blandet rett ved der 5,5 åringen snublet og falt. Sett sånn flaks da gitt!? Ungene holdt et godt tempo nå, så vi kjørte på ned mot Nedalshytta. God planlegging (tidenes flaks) gjorde til at vi ankom hytten akkurat i det middagen ble servert. En god middag ble konsumert, 3-retters gjorde seg nå. Ikke minst isen og kaken som ble servert etter desserten! Vi pakket sekkene i bilene, far og datter tro tilbake til byen slik at far kunne dra på jobb igjen. De andre reiste videre til Sverige på ferie der. Dette ble jo en helt fantastisk tur. Noe kortere enn som var ønsket. Men kunne det bli stort bedre? Nei, denne turen var perfekt i år. Vi skal jo på noen turer i høst også, som kan bli litt lengre.

Hadde en liten fjelltur i helga. Opplevde alt fra snøvær til strålende sol. MEN, absolutt ikke ene eneste fisk... Mulig det er for tidlig enda?

Søndagens prosjekt ble å bestige Ø4 og Ø5 på Hovsnebba. Snudde på samme tid i fjor i skaret mellom Ø3 og Ø4 da det var vått fjell her med noe nysnø, Denne gangen kom jeg meg videre da det var mye mindre snø enn i fjor. Utfordringene sto i kø her, først og komme seg nede i skaret, så opp til Ø4, før skaret ned og opp til Ø5 ba på spenning! Skaret mellom Ø3 og Ø4. Ø3 til Ø4: På tur ned i skaret kom jeg til ett punkt kanskje 3m over bunnen hvor det smalnet veldig til og hvor luftigheten tok godt tak i kroppen med 1400m ned på den ene siden og 700m på den andre siden. Faktisk så den på 700m mest skremmende ut! Videre ned var berget formet som en bratt kniv, dessverre avrunda uten sprekker og tak på så jeg turte ikke å prøve meg noe sørlig på den. I stedet jobbet jeg meg ned ei smal sjakt mot nord. Her var det noe våt jord og gress, men fant etter hvert noen gode tak. Måtte 4-5m ned før jeg kløyv opp igjen til nederst i skaret. For å komme meg opp til Ø4 møtte jeg en loddrett vegg, men litt på nordsiden var det ei smal sjakt/sprekk som gikk ned mot skaret. Er bare snakk om 2m opp til noen gode tak, men få tak, skråstilt berg og svært høy luftighetsgrad gjør nok dette punktet til Hovsnebbatraversens nest drøyeste punkt (etter Tande). Hadde ett godt tak med høyrearma, men fikk ikke helt plassert venstre fot slik at jeg nådde opp til ett tak som lå oppi sprekka. Var vanskelig å se hvor god taket var, og derfor tok jeg ikke helt sjansen på å 'hoppe' opp. Kommer seg fortere opp her med bedre klatresko enn mine Crispi Skarvan som fort glir om jeg kun har 1cm brede hyller å tråkke på! Etter litt om og men fikk jeg plassert venstre sko slik at jeg kunne kontrollert løfte meg opp å ta tak i taket med venstrearma. "Yes" sa jeg til meg selv, for det taket var knall! Fra da ble det enkelt og det var bare å komme seg opp i sprekka og videre opp til Ø4. Fra Ø4 mot Ø5. Fra Ø4 gikk veien videre ned i ett nytt skar til Ø5. På tur ned i skaret kom jeg ned til ett taufeste over en hammer, kanskje 3-4m ned til fjellet. Her var det ikke mulig å klatre ned uten sikring, men jeg fant ganske fort noen fine sprekker vest for hammeren som tok med zikkzakk ned i skaret. Videre opp på Ø5 ble det ganske bratt klyving mellom store steiner. Her var det mye mose og noe nysnø så det var ganske glatt. Helt øverst var det en ganske artig smal sprekk jeg måtte igjennom for å komme meg helt opp. Hammeren som noen hadde klatra ned/opp. Jeg fulgte sprekka under ett stykke ut før jeg kløyv videre opp og over hammeren Profil av Ø5 sett fra skaret mellom Ø4 og Ø5. Utsikt tilbake på Ø4 og videre langs traversen fra toppen av Ø5. Fra Ø5 har man egentlig flere muligheter, man kan fortsette videre til Furunebba, eller gå mot Furuveita og enten gå ned Tjuvdalen, ned Furuveita eller tilbake til normalveien opp Hovsnebba under Kufonna. Pga. mye snø tok jeg retur samme vei og fikk klyvd/klatret meg litt mer kjent med skarene. I det jeg passerte Ø3 tikket meldingene inn om oppmøte ASAP på pub i Trondheim! Gikk effektivt opp til Hovsnebba hvor jeg signerte boka. Ble lett jogg/hopping ned til bilen, 1t 15min fra toppen og ned.

Satt hundevakt i helga, så ble en tur til Lille Presteskjær Fyr. Aldri vært der før. Ganske kult egentlig. Noen måtte kjøle seg ned litt i sjøen

Lørdagen startet med besøk hos Helsport i Melhus som hadde åpen dag. Det føltes som at hundrevis hadde møtt opp. Alle teltmodellene var utstilt på plenen, og når dørene åpnet, ble et par rimelige demovarer revet vekk fra hyllene. Turen gikk så rett til Innerdalen. Helt siden første gang jeg så Skarfjellet, visste jeg at jeg skulle opp hit. Utsikten måtte jo være fantastisk. Det var den. Samme kveld ble det nye teltet testet. For en som er vant med et telt på fem kilogram, var et Superlight-telt helt forbausende lett. Det vil ta noen overnattinger før jeg kan gi det en vurdering. På søndag drog jeg en svipptur innom Litldalen med bil for å studere nibbene og nebbene, og skjønte fort at ja, det var absolutt en god idé å besøke dem. Turen gikk fra Hoven opp til Litlkalkinn på fin sti (i motsetning til gårsdagen, hvor så godt som hele turen gikk på løs stein), og så var det trasking i snø opp til toppen nordøst for Hårstadnebba. Utsikten er den mest spektakulære jeg har opplevd. Den slår Romsdalseggen. På grunn av litt knapt med tid, stoppet turen der. Neste gang blir det besøk på selve Hårstadnebba og Langrabbpiken, skjønt det er fare for at stupet jeg gikk langs i dag faktisk er høydepunktet. Det er fare for at jeg drar til Sunndalen neste gang òg …

Dag 2 på grunnkurs hav er ferdig og kjæresten og jeg er de stolte (og meget slitne) innehavere av våttkort med oblat for "hav". Vil ikke akkurat si at jeg kan padle nå, men vi har iallefall lært litt grunnleggende teknikker samt redning om man skulle ramle ut av kajakken. Et grunnlag for å evt. bygge videre på med andre ord. Dagens tur gikk derfor i sjøen utenfor Øysand Camping til Gaulosen. Ikke så veldig langt, men greit nok for 8 ferskinger på sin første kajakktur.

Jeg og @Tor-Erik-L-77 har hatt en fin-fin tur med barna på Skrim i helga. Full rapport kommer etterhvert

I helgen var jeg 3 dager å fisket i Birtedalen. Det er lenge siden jeg har fått så mange fiskeopplevelser på en tur! Det er klart at fisken er sulten... Les hele den fantastiske turen her: https://isakfriluft.wordpress.com/2016/06/12/villig-orret-i-telemark-pa-kryss-og-tvers-i-birtedalen/ Her er noen bilder:

I dag ble det enda en tur der litt av oppmerksomheten var rettet mot utsyr, og ikke bare naturnyting. Av og til mistenker jeg meg selv for å kjøpe nytt utstyr for å ha et uangripelig teknisk formål med å ta en tur, bare for å ha et godt argument når mitt lateste hjerneområde argumenterer for sofa og at stier og fjell i nærområdet allerede er sett utallige ganger... Fikk jo første overnatting i Borah Bug Bivy natt til i går - den passet ypperlig sammen med liggeunderlag, pose og pute I dag ville jeg se hvordan bivyen passet sammen med min StS Nano TarpPoncho (kombinert tarp/regnponcho), og for å toppe det skulle den igjen settes opp med bruk av TrekPoden min (kombinert fotostativ/vandrestav). Gikk opp Gravdalsfjellet fra Nipedalen, og passerte en Viggohytte som virkelig begynner nærme seg ferdig - fint å se, og det var mye folk som ville se det der. Fortsatte videre oppover et lite stykke, gikk av stien og fant et fint sted å begynne med utstyret. Hadde med billig line fra Biltema som jeg kuttet til etterhvert som jeg trengte. Ville ha temmelig lav bakkant mot vinden (og regnet som jeg måtte forestille meg), men likevel litt høyde lenger fram - da var en renneløkke rundt halsen på regnhetten genial for å få den ekstra høyden. Det gikk ganske fort og greit: Staven i framkant er et 70cm karbonrør (kuttet av fra en Biltema vandrestav) som får plass inne i Trekpoden. Det ble slett ikke verst Gadd ikke ta frem liggeunderlaget og blåse opp det, det var åpenbart at det ville gått bra. TarpPonchoen er akkurat litt for liten (jeg er XL-størrelse, tarpen anslår jeg er optimal for en S, kanskje en M) til at jeg ville brukt den fast på turer der jeg forventer regn. Som en minimums-løsning om jeg skulle bli overrasket av noen byger på godværstur, er den imidlertid ganske så smart - det var faktisk trivelig å ligge under der . Hadde den vært 20 cm lengre og 15 cm bredere, tror jeg jeg kunne klart meg med en sånn på en ukestur i lavlandet, selv om det ble noen regnnetter. Pakket sammen da skyene ble mørke og truende (ble det lyn og torden?), og bega meg hjemover - men skyene trak seg stadig til siden, og da tok jeg meg god tid langs stien og nøt solen. Faktisk la jeg meg ned en stund og bare slappet av - minner meg om tittelen på en gammel Calvin & Hobbes-bok: "Lazy Sunday Book"

Tok med hunden å dro til mine besteforeldre bosatt på Meløy. Helgelandsbukken Stæra henter mat til ungene. Bestefar henter posten

Liten tur i går på gamle postveien mellom Liland og Navrestad. En lite gått sti med kulturminne skilt

Blir dårlig med planlagte turer med et definert mål om dagen, så tusler rundt (les: henger etter) på hundelufteturer i Nes og tar bilder Verste er at selv om jeg har kjøpt meg turkamera så er det ofte mobilen som blir med likevel og kvaliteten blir så som så .. men men, bedre enn ingen bilder blir det nå. Var ute på et lite fotooppdrag her en kveld, og det var så flotte skyer! Holde disse unna en vanndam er nesten umulig.

Har besøkt min fineste varde hittil, på toppen Eldsfjell i Egersund kommune! Flott varde, men aner ikke hvem som har bygget den. Ikke er det sti opp til den heller, noe som jeg synes var superkult, for på en måte var den litt hemmelig Også er det sinnsykt mye myrull i år! Aldri lagt merke til så mye før i alle fall. Hadde med en hel gjeng på tur, og selvsagt galningen(hunden ikke meg!): På vei ned var vi innom en slags heller, der var det bygget "vegger" av stein, og en eldgammel ovn som var nesten rustet i stykker. Vet ikke om det er for gjetere eller fra krigen, men spennende det også Så er det noe som sier meg at jeg snart bør investere i et bra kamera...

To topper i dag. Kommunetopp i Holtålen/Røros først; Nyvollhøgda. deretter Rogne som ikke figurerer på noen liste, men som likevel var en nydelig topp. Helsikes stigning den første km, noe slakere mot toppen. Pause ved Hessjøen mellom de to toppene. En perle som hittil ikke har vært besøkt av meg. Kommer helt sikkert igjen!

Trælneshatten opp er et lokalt motbakkeløp. 567 meter opp. Rekorden er noen og tyve minutter - noe vi ikke skulle prøve oss på. Vi har hatt en ganske aktiv helg og å avslutte med denne fjelltoppen - som er mer som en voksentopp å regne - hadde jeg kanskje ikke trodd. Men ikke en sur mine fra ungene på denne turen heller. De skulle på toppen uansett - og vi hadde kun en pause på vei opp. Noen bratte partier i starten.. Første pause. I bakgrunnen har man stedet Berg i Sømna kommune. God og passe stigning oppover Noen har malt varden på toppen ganske passende På turen nedover går det unna - og jenta holder på å jabbe hål i hodet på meg nedover. Skulle ikke tro at hun begynte å bli sliten.- Nei finne de vanskeligste partiene ned hele tiden.. En fin årstid nå.

Finfin telttur med hele gjengen i helga! Ørret ble det også

Skisesongen er ikke helt over enda! Kjørte opp til Kanndalssetra og parkerte der på 515m. Gikk 1km innover dalen og opp til 580m hvor det var bare å spenne på seg skia. Turen gikk opp til Staveskoren (1508m) mellom Ryssdalsnebba og Skjorta i Sunndal/Nesset kommune. Pga kjøligere vær de siste dagene fikk jeg ei nedkjøring på utrolig bra slusj imotsettning til forrige helg da det var mye varmere. Jeg måtte gå ett lite stykke med skiene på ryggen, men det er helt greit! Staveskoren til venstre Fra skaret med Staveskoren forut Utsikt fra toppen

Ingen snøstorm i Innerdalen i dag tidlig (i motsetning til forrige besøk)! Det var vindstille på toppen, skyfri himmel og stekende sol. Det var igjen et par bratte partier med snø, så ikke alle synes Innerdalstårnet er helt klart ennå (flere snudde). Kjempefint tårn!

Er på hytta på Tonsåsen i helga og i dag gikk turen til Bangsbergatn. Andre verdenskrig er et tema vi stadig prater om på tur, ungene syns det er spennende å høre om og nettopp her var det store kamper i april 1940. Flott dag i fantastisk vær, det ble 1 mil og 300 høydemeter og mye fint terreng.

Kveldstur i områdene ovenfor Klæbu sentrum i går. Bratt opp til Svarthammaren hvor vi kunne konstatere at sommerdisen har kommet og ødelegger for den lange sikten. Videre til Byatjønna før retur hjem.

Nå var det så lenge siden jeg hadde gått en tur i nytt terreng at jeg bare måtte ta en tur. Hva med Skurvedalen? Denne dalen er planlagt innlemmet i et kraftutbyggingsprosjekt og i dag var olje og energidepartementet på befaring sammen med representanter fra Turistforeningen og Naturvernforbundet. I følge info fra Stavanger Turistforening skal dalen være lett tilgjengelig fra sjøen, men i dag tenkte jeg at jeg ville se om jeg fant en annen vei. De som var på befaring fløy sikkert inn med helikopter, og hvis disse politikerne er så lite fjellvante at de ikke kan gå så kan det godt tenkes at de ikke har evne til å forstå det de ser heller. Men jeg ville også inn og se på Skurvedalen og i dag formiddag så salet jeg opp og stilte meg i kø for å ta fergen over til Tau. Turen over gikk i henhold til ruta, men et stykke inne på veien oppdaget jeg at jeg trengte mer diesel. Det er langt mellom pumpene inne på Strandalandet så det ble å gjøre vendereis tilbake til Tau for å tanke. Med full tank bar det så av sted mot Songesand. Veien over til Songesand er nyere enn kartet mitt, Lyngsvatnet 1313 III, og derfor var det ikke så lett å finne ut hvor det var lurest å starte spaserturen. Jeg endte til slutt opp inne på Hatleskog hvor jeg ble sittende å studere kartet for å finne en lur rute opp på fjellet. Det er merket et par stier nordover fra Hatleskog men det er sikkert de bratteste stiene som finnes før du må bruke klatreutstyr, og jeg hadde ingen planer om å prøve meg på disse. Mens jeg satt der dukket det opp en annen bil med et godt voksent ektepar. De var ute i samme ærend som meg, men skulle ikke gå i dag, bare planlegge en senere tur. Det ble litt frem og tilbake og siden klokka nå var langt på dag så ble jeg rådet til å ta en tur inn til Sundmork. En støl som lå ca. 2 timers gange inn fra veien litt lenger nord. Dette skulle visst være en fin tur. Dette hørtes ut som et bra forslag og etter å ha utvekslet litt kartinformasjon, de hadde nyere kart enn meg, så snøret jeg på meg støvlene og trasket innover. Terrenget var relativt lett å gå og det vekslet mellom høyfjellsterreng og ung bjørkeskog. Faktisk et ganske fint sted å gå tur på en tirsdag. Vel inne på Sundmork ble det litt mat og etterpå kom fiskestanga frem. Jeg fisket både i Sundmorkvatnet og i Rundatjønna. Det var en del småfisk, men ikke noe å ta med hjem. Det var kanskje litt tidlig for de største fiskene enda. Det ble retur i samme sporet som jeg gikk inn, og da jeg kom tilbake til bilen viste klokka at jeg faktisk hadde vert ute i 5.5 timer. Vel gjemme kunne kona fortelle at det var merket sti fra Songesand og opp Skurvedalen via Bakken. Hvorfor tenkte ikke jeg på det? Jeg har jo gått hele Nordsiden av Lysefjorden to ganger og begge gangene har jeg overnattet på Bakken gård. Ja ja, da får det bli en ny tur en annen gang det er fint vær. Ung bjørkeskog - Og noe høyfjellsterreng. Sundmork. Er det noen som forstår hva som er så skremmende med rennende vann at det på død og liv må samles i et rør? Jeg trodde det bare var beveren som ikke tålte denne lyden. De som er like gamle som meg husker sikkert en sang som heter "Bare en blåveis" som ble sunget av gruppen Barock og hvor det nevnes en del enkle ting som er grunn god nok til å holde fred. Jeg er kanskje en enkel sjel, men jeg synes faktisk at både fioler og andre små ubetydelige ting som finnes i disse heiene er grunn nok til å la disse områdene få lov til å ligge uberørt. Men det er tydelig at tilbedelsen av Mammon nok er for sterk blant våre makthavere til at dette vil la seg gjøre. En mann skal en gang ha sagt: "Forlat dem for de vet ikke hva de gjør", Jeg sier "FORLAT DEM IKKE, DE VET HVA DE GJØR." Og nå får jernhesten overta. Og sannelig var ikke også fergemannen på plass helt etter planen.

Det ble to turer på meg i helgen, en til lands og en til vanns. Foreløpig er det kun den som gikk til vanns som ligger i bloggen, HER. Knallflott vær, så det ble en ganske lang tur fra formiddag til ganske sen ettermiddag. Herlig, når det er så fint at man forlenger turen flere ganger. (Ikke minst, når man har muligheten til det, fordi man har sjåfør som kan plukke opp ett eller annet sted langs ruten.)

En fin helg inne ved hytta. Mange turer både til fots - på sykkel og med båt - og telttur av den enkle sorten for å komme oss ut. Teltplass ved Antons Plass - som er fantastisk flott teltplass og fiskeplass (og også bobilplass noe som en del utenlandske turister har fått med seg) nede ved samme vannet som vi har hytta ved. Det minker på sneen i Simskardet - Børgefjell Her ved den ene av to broer ved sommerparkeringen. Elva er ganske stor. Det er ikke farlig å få dene jenta med på tur - hun vil gå! Helt til vi kommer til en av disse strie bekkene som er sånn passe til at vi ikke gidder å gå over dem.. Rotrening. Starter med tau i gummibåten, men etter ikke så lang tid ror hun selv. Jeg glemte å gi henne et sitteunderlag - så det ble ganske så kaldt en viss plass - isen har akkurat gått Avslutter helgen med at vi fikk en ørret på 845 gram - rekord for året og artig for ungene å være med på å dra den opp.

Har delvis gått i fotsporene til @Anders Eriksen @SRM i går. Flensmarka! Fantastisk vær og avspasering fra kontorjobb = tur. Endelig ble det Flensmarka på meg også. Bare en dagstur, men bedre enn ingenting. Ikke en sjel å se eller høre. Kun meg og småfuglene. Dessverre ingen storfugl. All snø er borte (i lavereliggende områder) more or less, men stedvis særdeles vått og vårstore bekker.

Vart ei natt under open himmel på meg sidan vêret er så bra. Sein start, liten gåtur opp til forbi Dinglavatnet til fyrste og beste soveplass. Kjapp kveldsmat for å teste ut ny brennar som enda i at eg øydela heile greia. Typisk! Tusla meg heim i 5-tida då det vart for lyst til å bedrive noko meir soving. Trur det blir fleire netter under open himmel framover, men då med sånn fæncy-smæncy augebind for å få det mørkt.

Måtte jo en tur ut i dag også ... Så turen gikk til Bogerfløyta, fant en veldig hyggelig, men veldig ensom og veldig løs Golden Retriver på turen, hannhund .. så det var jo litt nervepirrende der en periode all den tid jeg har lånt bort hannbikkja siden tispa har løpetid. Ellers hadde vi en fin skogstur på 3,5 time sånn omtrent. Man kan i alle fall si det om Kongsvinger, at vi har fine turområder Noen i full blomst, og noen avblomstret .. men bra motiv kan det jo være likevel- Bogerfløya i Kongsvinger. Sara synes det er bortkasta tid å sitte på brygga og vifte med tærne, kom igjen! Dagens gode gjerning, hjalp denne over veien ... hadde så langt igjen at jeg syntes det var fælt å gå fra den på bilveien.. Selv om de er raske bare man ikke står og ser på dem.

Snart blir du hekta på utesoving @awesomevicc I dag lufta jeg endelig sykkelen igjen etter år med pause. Og jeg vet så inderlig godt hva gutta i bleiebukser og spandex tenker når de sykler forbi meg "har du hørt om Carbon eller?" Og en typisk kommentar jeg får fra de kule gutta "joa fin den sykkelen der, men min veier bare 437,34 gram" "du kan få mer presist gir enn det der altså" osv osv. Men jeg er råfornøyd med min sykkel jeg. Og jeg storkoser meg, til tross for at bare tre gir funker sånn passe greit og bakbremsen spratt veggimellom i første bratte nedoverbakke. Null problem. Jeg fikser og sykler smilende videre med min lille elefant på to hjul. Og selv om det ikke går fort så går det. Cluet er bare å nyte det fine været og skru opp musikken når knirkelyder fra sykkelen blir for intens. Så jeg brukte en time og tre kvarter på 2.5 mil. Men det var nesten to timer med mys

Har i hele år drømt om å sove ute under åpen himmel, så i går fikk jeg endelig fingeren ut, gikk 10 min inn i skogen og la meg ned. Var litt kaldt, selv med klær og sovepose som skal tåle i alle fall ned mot 0 grader. Sov sånn semigodt og stod opp halv 6 for å komme meg hjem og på jobb. Har 10 000 oppfølgingsspørsmål om utesoving/teltsoving/friluftsliv, så det får komme i en egen tråd med tiden

Får frysninger av å tenke på å bruke pulverkaffe/instant-kaffe. Det er enkelt og greit siste rangering kaffe. Presskanner og andre fancy løsninger? Uaktuelt når man er milevis uti ødemarka å drasse med seg. Når det gjelder kaffe er det det enkle og tradisjonelle som ALLTID er det beste. Kaffe tilberedes og nytes best slik! (Bilde tatt for noen dager siden på Finnmarksvidda):