Vinnerliste

I dag har vi testet AirZpa. Fetteren til Laybag (eller hva det nå enn heter). Første forsøk på å fylle den med luft, bekreftet våre mistanker om at videoene som florerer på nett er filmtriks. Det ble mye løping og veiving med den digre blå plastposen. Etter hvert fikk vi de sånn ca halvfulle med luft og det var på tide og testligge. Og når man er størrelse liten er det fort gjort å dette langt nedi sprekken. Fordelen med det var at jeg fikk smake litt på gresset og konstantere at det smaker gress, og at det håret som vanligvis henger rett ned, nå stod rett opp. Hei Radio Luxemburg. Etter litt mer veiving for påfyll av luft, så vekket vi opp alle byens parkmåker. Lyden av plastpose fikk de til å skrike unisont "hey party på en mandag". Så brått følte jeg meg som om jeg var i en scene i filmen "birds" og barndommens mareritt ble vekket til live. Etter endelig å ha fått dandert kroppen sånn passe oppi der, så kom det jaggu en politibil kjørende igjennom parken og opp til oss. Jeg kunne fra dypet av plastposen betrygge de om at vi hadde det helt fint. Jeg tror ikke de ble overbevist for de ble stående der lenge. Antagelig lurte de på om vi var høye som juletrær eller rømte mentalpasienter. Men de dro etter hvert. Og med litt mer øvelse så fikk vi sånn delvis kontroll på plastposene. Konklusjon? 47 % fornøyd før vi pakket sammen. Etter nedpakking ble scoren 43 %. Vurderer du å ta med en slik på tur så ønsker jeg deg all lykke til! Ikke ring meg om du får trøbbel.

Værvarselet fra Yr kan vel ikke ta feil? Meldt sol med litt småskyer inn i mellom... Overnatting på toppen av Torghatten er målet for turen. Så snart jobb og barnehage/skole er ferdig denne fredagen - setter vi kursen mot Torget og oppstigningen. Jeg kjenner dette fjellet som min egen bukselomme - og denne gangen går vi en litt annen trase enn vanlig, for å skape litt variasjon. Vi går rett opp fra vest inntil vi treffer på stien som går langs med lysmastene opp. Jeg har pakket en brutal tung sekk til meg selv - uten omsyn til vekt. 4 soveposer, 4 liggeunderlag, 1 ekstra sovepose, 1 tarp, 4 manns telt, 1 liter saft, 2 bokser pils, 1 fl rødvin (fredagsvin het den og på plastikk) 3 liter vann, alt av kokeutstyr og middag - frokost og også en del brødmat i tilfelle, 2 brennere og 2 gassbokser, kaffekjel - blant mye annet. Jeg tar teltet i bunnen av sekken - enkelt å få tak i først når vi kommer frem. Lill tar en 5 litersdunk med vann samt klær og noe annet stæsj. Ungene har bare med en sekk som de deler på - med kosedyrene sine i samt noe småtteri. 264 meter klyving opp med tung vekt på ryggen burde gå bra. Jeg og ungene på 6 og 7 er kjappest opp mot aksla. Jeg klarer ikke å ta det med ro mens vi går oppover - det er mer slitsomt å stå og vente på de andre enn bare å gå opp uten å stoppe. Lill er ute av trening og gikk langt bak hele veien opp. Det er en stadig krangling om hvem som skal gå først mellom ungene - altså det motsatte av det mange andre sliter med tror jeg. Vi blir enige om at den som bærer sekken skal gå først. Det regner ganske mye når vi går opp her - vi hadde optimistisk nok ikke tatt regntrekk på noen av sekkene, men det går heldigvis bra for den korte oppstigningen. Hurtigruten passerer - og det er egentlig et ganske kult motiv med den regnbuen - men vi fikk ikke opp kameraet tidsnok til å få tatt noe bra bilde.. Vi har vært oppe på toppen av dette fjellet noen ganger vi nå, men jeg anbefaler ikke turen opp "langs kjettingene" som er strekt opp - for unger som ikke er vante med å gå/klyve i fjellet. Vi har hatt noen turer opp her og som nevnt er problemet heller krangling om hvem som skal gå først. Jeg tar ingen bilder opp her - har nok med å klare meg selv - og jeg og Kasper kommer opp til toppunktet først. Det kommer samtidig et ungt svensk par som sier at vi definitivt har valgt oss en fin teltplass! Sekken slengt i fra seg i gresset - det kommer en ganske kraftig regnbyge akkurat når vi kommer opp, men det går veldig fort å få opp teltet. Vi klarer akkurat å få opp ytterteltet før jentene kommer. Begynner å få trening og ungene er virkelig hjelpsomme med å komme i ordning. Teltet ved varden - vi er grunneiere selv her. De klarer fint å blåse opp liggeunderlagene selv nå - med Exped bag'en. Det er tydelig at ungene er slitne for den ene morsomheten etter den andre kommer - blant annet sier de at om noen kommer for å grave seg ned til Kina fra teltplassen vår vil få seg en overraskelse når bare kommer ned i Torghatthullet! Vi lager oss en luksuriøs middag - derfor vi har med såpass mye vann - det blir tidlig stille i teltet. Det er ungenes natt nummer 6 i telt i år mener jeg. Det regner ganske godt om natta - men med enkelte glimt av sol - som er ganske typisk for årstiden. Ungene fyller ut toppturboka dagen etterpå - altså i dag Lørdag.. Mens jeg pakker inn saker og ting inni teltet - herjer ungene med såpebobler. Når jeg selv var "liten" gikk vi ofte ut på kantene av dette fjellet - som er svært loddrett. Jeg tror at jeg den gangen ble kurert for å gjøre det igjen. Derfor har jeg nedsatt forbud mot løping når vi er på denne toppen - og de må holde seg i nærheten av teltet. jeg bruker aldri å ta de med ut mot stupene. Jeg velger å gå en rute ned som er litt mindre ambisiøs enn den kjettingruta, men det innebærer allikevel ganske heftig klyving - og 2 steder må vi helt av med sekkene og lange de til hverandre nedover. Det finnes ikke antydning til høydeskrekk hos noen av dem - selv om stien mange ganger går rett ved bratte stup - så har det ingen betydning. Vi kommer helskinnet ned også denne gangen - og nå har vi gjort det. Men vi gjør det ikke en gang til akkurat her!

Nesten alene i finværet. Med bestyrerinnen på tur til hovedstaden, var det ingen hindringer for en langhelg på hytta. Men hindringer oppstår uansett, muligens. Torsdag regnet det hjemme, men i mengder oppe i fjellet. Veien til Hunnedalen ble sperret av jord og steinras. Mulig omkjøring – Sirdal – minst en time ekstra. Jeg tanket bilen hos GP`en på Sinnes. Det ble senere enn normalt før jeg var klar til å ta fatt på turen innover heia. Jeg slo også av en prat med en gjeng som nettopp hadde kommet ned fra heia og Blåfjellenden. De hadde først fått beskjed om ras og sperret vei på parkeringsplassen, og hadde et par timer å vente på transport. Noen ord om været. Sommer og sol. Flere ord om været. Det var et fantastisk vær hele helga. Sydentemperatur på dagtid, litt kjølig på morgenkvisten. Speilblankt på tjernet utenfor hytta om natten. Men noe vind om dagen– heldigvis, og bare noen få skyer. Hva med snø? Fortsatt fenner, men de hadde minket betraktelig i løpet av en uke. Nå er det bare noen litt lengre snøpartier helt øverst. Selv om Saftbekken fortsatt forseres på snøbru, er det bare dager før denne bekken kan steingås nede ved vannet. Ura rett etter Saftbekken er nok noe mer utsatt. Her ligger det fortsatt en god del snø, men det er greit å komme fram i ura. Jeg gjenoppdager den nødla stien hver vår her. Inne på hytta var det ikke folk i det hele tatt. Tomt. Og det kom ingen så lenge jeg var våken. Morgenen etter var det et telt rett utenfor hytta. Et par, nylig flyttet til Stavanger, og på oppdagelsesferd i våre heier. Været var i hvert fall innen hindring. Det ble litt jobbing, men rundt lunch kom det to karer som hadde startet på Flørli den dagen. De ville ned Fidjadalen. Det var nettopp Fidjadalen som var i skuddet denne helga. Alle som var innom hytta, kom enten opp dalen eller skulle ned dalen – utenom to jenter. Det tok turen opp på lørdagen for å gå tilbake søndag. Jeg trodde lenge jeg skulle bli alene på hytta natt til søndag også. Helt greit det – å være alene på hytta. I finværet skulle flere ha vært på tur. For fint vær? Det kom en gjeng nederlandske gutter – ungdom på rundt 20 skulle jeg tro. Ikke spesielt turvant og ikke kjent med ubetjente turistforeningshytter. Det kom omsider et par fra Hunnedalen. De kunne fortelle at veien gjennom Øvstebødalen var åpen, og at det ikke var nødvendig med omkjøring. Litt for sent til at jeg kunne ta ut – det fikk bli en natt til på Blåfjellenden. Sent på kvelden kom det to jenter opp dalen. Det hadde brukt mange timer i det fine været. Litt usikre på om det var mulig å gå over til Brådlandsdalen og ned. Det ble til at de tok samme vei tilbake. Det ble et par hyggelige timer i selskap med jentene. Det var litt mindre varmt på søndagsmorgenen. Jeg var oppe tidlig og fikk spist frokost, vasket og ryddet før andre sto opp. Før 10 var sekken på ryggen og jeg klar til å ta ut. Helt greit å gå. Merkbart mindre snø enn da jeg gikk inn. Ikke en kjeft å se, men sauene og sauefolkene på Fidjastølen var på vei inn. Sporene var tydelige. Det var antakelig uvandt å gå i varme – jeg glemte å drikke, og nesten nede kjente jeg at kreftene liksom manglet. En kald pepsi max i bilen ordnet den saken. En kjekk og fin helg var over – i strålende vær - hele tiden. Les hele artikkelen

Her ble det en kveldstur i går. Veldig stor fjære, altså mye fint å se på grunne områder. Fikk sørget for året juniruller også. (Det kan vel bli flere, men den obligatoriske er gjennomført.) Hele turen i bloggen HER.

Og i dag er jeg kommet halvveis, gitt - 6 av 12 turer "over vidden" i år er i boks Flott start fra Ulriken i ettermiddag, strålende turvær: Fint så se tilbake på den samme masten i det fjerne, midt i oppstigningen til Rundemanen en mil senere: Selv om det fortsatt var en og annen snøflekk liggende i nordhellinger på turen, føler jeg at våren nå har glidd over i sommer her - og jeg liker det

Trælneshatten opp er et lokalt motbakkeløp. 567 meter opp. Rekorden er noen og tyve minutter - noe vi ikke skulle prøve oss på. Vi har hatt en ganske aktiv helg og å avslutte med denne fjelltoppen - som er mer som en voksentopp å regne - hadde jeg kanskje ikke trodd. Men ikke en sur mine fra ungene på denne turen heller. De skulle på toppen uansett - og vi hadde kun en pause på vei opp. Noen bratte partier i starten.. Første pause. I bakgrunnen har man stedet Berg i Sømna kommune. God og passe stigning oppover Noen har malt varden på toppen ganske passende På turen nedover går det unna - og jenta holder på å jabbe hål i hodet på meg nedover. Skulle ikke tro at hun begynte å bli sliten.- Nei finne de vanskeligste partiene ned hele tiden.. En fin årstid nå.

Finfin telttur med hele gjengen i helga! Ørret ble det også

Nå er dette litt annet, men samtidig noe av det samme. I helgen lå det ute annonse her lokalt, der noen annonserte småmåke-egg til salgs. Det er altså den som heter fiskemåke, og som ikke står på listen over egg grunneiere/brukere har lov til å sanke. Folk påpekte at denne fuglen var rødlistet, men annonsen ble liggende. Jeg syntes det var interessant å sjekke hvordan ting henger sammen, så jeg ringte politiet for å høre hvem det var som skulle ha melding om slikt. Det var det de som skulle, fikk jeg beskjed om. Værsågod. Noen skulle ta tak i dette "på dagtid" etter helgen. Takk. Annonsen forsvant på et blunk like etter. Men politiet, som legger ut melding om at plenklipping er forbudt på søndager når de får klager på sånt, har ikke lagt ut et pip i politiloggen i denne sammenheng. Jeg venter i spenning på hva de gjør videre med denne saken.

Hadde en fantastisk fisketur i Fyresdal i helga. Les om turen her: https://isakfriluft.wordpress.com/2016/06/05/flott-fisk-i-fyresdal/ Blogg: https://isakfriluft.wordpress.com/category/hjem/

Som nevnt ovenfor så er det mye kunnskap om enkelte fjellområder, mindre om andre. Det er kommet store publikasjoner om fangstanleggene i Rondane, Reinheimen og Dovrefjell, men lite på Hardangervidda. De eldste daterte fangstgropene her til lands går tilbake til nøstvedttiden i eldre steinalder, ca 6000 f.Kr. Det fins ikke dateringer fra like gamle anlegg for rein, men det er jo samme teknologien.. Jeg har en mistanke om at du går mest på Hardangervidda, Tom42? Det er ikke datert så mange groper på Vidda. Et par oppe ved Krækkja/Finsbergvatn, og et par ved Dyregravshalli, ovenfor Solheimstulen. Disse har gitt dateringer fra yngre jernalder og middelalder. I Ryfylke og Setsdalsheiene er det dateringer tilbake til eldre bronsealder, sånn rundt 1500 f.Kr. Størstedelen av fangsten har foregått i vikingtid og middelalderen, da det ble utviklet en byøkonomi, med stadig større overskuddsproduksjon. Huder og gevir (i form av kammer) var ettertraktede salgsvarer som har blitt eksportert langt utover Europa. Den avbildede dyregrava øverst i tråden er mest sannsynlig 800-1000 år gammel. Stell pent med den

Skisesongen er ikke helt over enda! Kjørte opp til Kanndalssetra og parkerte der på 515m. Gikk 1km innover dalen og opp til 580m hvor det var bare å spenne på seg skia. Turen gikk opp til Staveskoren (1508m) mellom Ryssdalsnebba og Skjorta i Sunndal/Nesset kommune. Pga kjøligere vær de siste dagene fikk jeg ei nedkjøring på utrolig bra slusj imotsettning til forrige helg da det var mye varmere. Jeg måtte gå ett lite stykke med skiene på ryggen, men det er helt greit! Staveskoren til venstre Fra skaret med Staveskoren forut Utsikt fra toppen

Her ser dere hvilken farge jeg valgte. Veldig fornøyd med førsteinntrykket. Flott lys inne i teltet og fargen Sand tror jeg kommer til å passe godt til naturen her nord også. Flott og stramt innertelt med god takhøyde. Ytterduken blir nok krøllfri etter litt bruk og festing av barduner. Kjapt å sette opp og ta ned. Takk til Fjellsport for kjapp levering og hyggelig pris.

Med barnefri helg og godvær i bøtter og spann så fikk jeg huka tak i en av firmahyttene våres på Rauland denne helgen. Var delevis på impuls og hadde ikke vært her oppe før og således ikke kjent i traktene. Etter noen gode turtips her på forumet så ble kursen satt mot hytta på fredag ettermiddag. Planen var å bruke hytta som base for å være ute på tur hele helga, jeg hadde også bestemt meg for å prøve litt fiske, kanskje ørreten lot seg lure? Jeg ankom hytta ved 19 tida på fredag, den ligger oppi lia ved Holtardalen, såkalt ski-in/ski-out, selv om skiføre var heller dårlig så skulle det da heller bli hike-in/hike-out Jeg kastet øl og matvarer inn i kjøleskapet og la et par kalde bokser i den ferdig pakkede tursekken. Siden det begynte å bli sent så bestemte jeg meg for å ta bilen opp til Rauland høyfjellshotell og bestige Killingnuten, en topp på omlag 1155m på toppen av skitrekket der. Selv om det bare var snaue 1,5km til toppen så kunne jeg tydelig merke på kropp og ben at jeg hadde vært litt lite aktiv den siste måneden, blodpumpa hosta og gikk som et treskeverk å sa tydelig ifra om et noe optimistisk tempo oppover. Vel fremme på toppen var det uansett en flott utsikt og fjellene rundt badet i kveldssola: Det var ingen andre folk å se her oppe til tross for det flotte været, mange har sikkert andre planer på en fredagskveld. Jeg rigget meg til med litt fersk aeropress kaffe å kunne konstatere at livet er herlig når man kan være på tur i slikt vær! Det blåste ganske friskt så jeg bestemte meg for å finne vindjakka i sekken men hva har jeg selvfølgelig glemt på hytta? Joa, er ikke første gangen Larsen glemmer den jakka gitt! Finner derimot flisgenseren som gir en liten trøst, et godt stykke fra å være vindtett men varmer da noe Har med kamera og bestememr meg for å venta på solnedgangen som nå ikker er før nærmere 2230, med så fint vær som nå blir det sjeldent veldig spennende men det er noe skylag så får da tatt et ok bilde før det bærer ned igjen og hjem på hytta. Lørdag morgen på hytta sitter jeg og glaner litt på norgeskartet for å finne et turområde for en noe lengre dagstur. Etter litt frem og tilbake blir jeg enig med meg selv om å ta turen opp i Silkedalsfjella, det ser ut som et fint område med et fint høyplatå. Det er også et ørretvann der inne, Oksatjønn som jeg handler fiskekort til på inatur. Sekken blir pakket, noen øl finner veien oppi sekken og denne gangen er også vindjakka med! For å komme opp helt på toppen så går jeg drøye kilometeren opp til toppen av trekket ovenfor hyttfeltet jeg er i, det er en flott utsikt nedover når jeg nærmer meg toppen, her oppe møter jeg en hyggelig kar som kan melde om fine turforhold innover og rundt nutane som ligger her. Etter en liten avsjekk på kartet finner jeg ut at jeg vil bestige en av toppene her oppe, den høyeste er på 1177m og ser ut til å kunne gi et bra utsikt innover der jeg skal vandre. Etter snaue 2km er jeg på toppen og kan skue uttover platået å jeg kan se Oksatjønn der nede i det fjerne!: Det er ingen tydelige stier ned på fremsiden av toppen jeg er på så etter beste evne tar jeg meg nedover mot dalen, her nede merkes det at snøsmelting har foregått, det er ganske bløtt endel partier så jeg navigerer etter beste evne og ser etterhvert at elva som går her må krysses et fornuftig sted. Jeg finner ingen opplagte steder jeg kan krysse tørrskodd og siden det er så fint vær så bestemmer jeg meg for å ta av skoene og vade over. Det passer uansett med en pause å det er bare deilige å få kjølt ned føtter og lufta skoa. Jeg setter meg ned på andre siden etter en vellykket krysning uten uhell, åpner en boks øl som fortsatt er god og kald oppi sekken og kan igjen konstatere at livet virkelig kan være deilig! Etter en halvtimes tid hiver jeg på meg sko og sekk og setter kursen for Oksatjønn, i følge kartet skal det ettervhert være en merket sti lenger inn i dalen som tar meg siste biten inn. Etter litt trasking i terrenget og forsøk på å navigere utenom de værste myrhøla finner jeg stien. Herfra er det en lek å komme seg inn til vannet å jeg konstaterer samtidig at solkrem er en fin oppfinnelse jeg snart burde lære meg å ta i bruk Jeg rigger meg til, jekker en øl og nyter det fine vannet og det deilige været. Klokka er bare 16:00 og jeg regner med det fortsatt er litt tidlig for det store kveldsbettet men rigger stangen og prøver noen kast uten særlig mye respons. Etter en drøy time bestemmer jeg meg for å flytte til nordsiden av vannet. Her rigger jeg opp gassbrenneren og får i meg litt nydelig kaffe, sulten som jeg er tenker jeg å spise litt real turmat. Etter litt febrilsk leting i sekken kan jeg konstatere at maten nok ligger igjen på hytta! - du verden så vanskelig det kan være å få med seg de viktige tingene Selv om jeg var sulten så konstaterer jeg tørt at jeg nok overlever kvelden uten mat så fremt jeg har kaffe og kalde øl liggende i vannet. Etter å ha vært igjennom hele sluk og spinner boksen fisker jeg frem den trofaste rappala wobleren og jaggu sitter ikke en passe fin ørrett på omlag 300-400g etter noen få kast Det blir med denne ene ørreten og når klokka nærmer seg 22.00 bestemmer jeg meg for a pakke sammen sakene og begi meg på veien tilbake. Noen fine bilder ble det: Veien til hytta gikk unna på drøye timen og til kveldsmat ble det fersk ørret, nam nam! På søndag bestemte jeg meg for å ta turen ut til Kromvik og vandre opp den steinlagte ruta opp til Falkenuten. Et imponerende arbeid nedlagt av sherpaer og skikkelig mokkasinføre opp til toppen Flott utsikt her oppe: Så forøvrig et litt snodig følge på toppen her med skikkelige tursekker inkludert ski og staver Tipper de var noe skuffa over skiføret her inne - he he ! Bestemte meg for å gå ned til Møsvatn og forsøke fiskelykka. På veien ned snublet jeg jaggu over et rådyr som hadde forvillet seg på høyfjellet også. Vel nede så fisket jeg meg hele veien bort til selve Kromvik uten et eneste napp. Møsvatn var ganske nedtappet å sånn sett kanskje ikke optimalt fiskeføre Alt i alt en herlig helg på Rauland!

Første tur til fots opp på Novola. Kun noen få snøfonner som ligger igjen nå

Søppeltur i dag, til Haugesunds bortgjemte badeoase, Asalvika.

Sjekk ut turen jeg hadde til Fyresdal i helga, det ble noen fine ørreter! Se turen her: https://isakfriluft.wordpress.com/2016/06/05/flott-fisk-i-fyresdal/ Blogg:https://isakfriluft.wordpress.com/category/hj

Etter at jeg røyk på en drone som nytt leketøy/verktøy til video- og fotohobbyen så har det åpnet seg noen nye vinklinger. Her fra åpningen av det som er sommerens friluftsaktivitet nr 1 for min del, nemlig laksefiske i Finnmark:

To topper i dag. Kommunetopp i Holtålen/Røros først; Nyvollhøgda. deretter Rogne som ikke figurerer på noen liste, men som likevel var en nydelig topp. Helsikes stigning den første km, noe slakere mot toppen. Pause ved Hessjøen mellom de to toppene. En perle som hittil ikke har vært besøkt av meg. Kommer helt sikkert igjen!

Når jeg står for utdrikningslag, så blir det ut i det fri. Etter en hektisk tur rundt i byen på dagen med blant annet et besøk til Fangene på Fortet (gøyalt) så må man vekk. Kvelden og natta ble tilbragt i Oslofjorden og jeg fikk sove under åpen himmel igjen og til en sol som aldri gikk helt ned.

Nå var det så lenge siden jeg hadde gått en tur i nytt terreng at jeg bare måtte ta en tur. Hva med Skurvedalen? Denne dalen er planlagt innlemmet i et kraftutbyggingsprosjekt og i dag var olje og energidepartementet på befaring sammen med representanter fra Turistforeningen og Naturvernforbundet. I følge info fra Stavanger Turistforening skal dalen være lett tilgjengelig fra sjøen, men i dag tenkte jeg at jeg ville se om jeg fant en annen vei. De som var på befaring fløy sikkert inn med helikopter, og hvis disse politikerne er så lite fjellvante at de ikke kan gå så kan det godt tenkes at de ikke har evne til å forstå det de ser heller. Men jeg ville også inn og se på Skurvedalen og i dag formiddag så salet jeg opp og stilte meg i kø for å ta fergen over til Tau. Turen over gikk i henhold til ruta, men et stykke inne på veien oppdaget jeg at jeg trengte mer diesel. Det er langt mellom pumpene inne på Strandalandet så det ble å gjøre vendereis tilbake til Tau for å tanke. Med full tank bar det så av sted mot Songesand. Veien over til Songesand er nyere enn kartet mitt, Lyngsvatnet 1313 III, og derfor var det ikke så lett å finne ut hvor det var lurest å starte spaserturen. Jeg endte til slutt opp inne på Hatleskog hvor jeg ble sittende å studere kartet for å finne en lur rute opp på fjellet. Det er merket et par stier nordover fra Hatleskog men det er sikkert de bratteste stiene som finnes før du må bruke klatreutstyr, og jeg hadde ingen planer om å prøve meg på disse. Mens jeg satt der dukket det opp en annen bil med et godt voksent ektepar. De var ute i samme ærend som meg, men skulle ikke gå i dag, bare planlegge en senere tur. Det ble litt frem og tilbake og siden klokka nå var langt på dag så ble jeg rådet til å ta en tur inn til Sundmork. En støl som lå ca. 2 timers gange inn fra veien litt lenger nord. Dette skulle visst være en fin tur. Dette hørtes ut som et bra forslag og etter å ha utvekslet litt kartinformasjon, de hadde nyere kart enn meg, så snøret jeg på meg støvlene og trasket innover. Terrenget var relativt lett å gå og det vekslet mellom høyfjellsterreng og ung bjørkeskog. Faktisk et ganske fint sted å gå tur på en tirsdag. Vel inne på Sundmork ble det litt mat og etterpå kom fiskestanga frem. Jeg fisket både i Sundmorkvatnet og i Rundatjønna. Det var en del småfisk, men ikke noe å ta med hjem. Det var kanskje litt tidlig for de største fiskene enda. Det ble retur i samme sporet som jeg gikk inn, og da jeg kom tilbake til bilen viste klokka at jeg faktisk hadde vert ute i 5.5 timer. Vel gjemme kunne kona fortelle at det var merket sti fra Songesand og opp Skurvedalen via Bakken. Hvorfor tenkte ikke jeg på det? Jeg har jo gått hele Nordsiden av Lysefjorden to ganger og begge gangene har jeg overnattet på Bakken gård. Ja ja, da får det bli en ny tur en annen gang det er fint vær. Ung bjørkeskog - Og noe høyfjellsterreng. Sundmork. Er det noen som forstår hva som er så skremmende med rennende vann at det på død og liv må samles i et rør? Jeg trodde det bare var beveren som ikke tålte denne lyden. De som er like gamle som meg husker sikkert en sang som heter "Bare en blåveis" som ble sunget av gruppen Barock og hvor det nevnes en del enkle ting som er grunn god nok til å holde fred. Jeg er kanskje en enkel sjel, men jeg synes faktisk at både fioler og andre små ubetydelige ting som finnes i disse heiene er grunn nok til å la disse områdene få lov til å ligge uberørt. Men det er tydelig at tilbedelsen av Mammon nok er for sterk blant våre makthavere til at dette vil la seg gjøre. En mann skal en gang ha sagt: "Forlat dem for de vet ikke hva de gjør", Jeg sier "FORLAT DEM IKKE, DE VET HVA DE GJØR." Og nå får jernhesten overta. Og sannelig var ikke også fergemannen på plass helt etter planen.

Trikset er å få hjernen til å være der du fysisk er, til å ta inn omgivelsene med alle sanser og bearbeide inntrykkene - det er som en reset-knapp fra vante tankespor, enten det gjleder fastlåste utfordringer på jobb eller privat. Fotografering kan være en hobby som kan hjelpe med det - det å lete etter gode motiver, tvinger deg til å ha oppmerksomheten rettet mot de visuelle omgivelsene dine (og fortrenge de gamle tankesporene, forhåpentligvis?). Jakt kan sikkert ha noe av samme effekt, likeledes mer ekstreme oppmerksomhetskrevende idretter, vil jeg tro. Når lukter og lyder også slår inn på bevisstheten, da begynner det vel å bli "skogbading" utav det

Sjekket området jeg går på Hardangervidda. Det ser ut til at turen til høsten blir lang

Det er noen år siden (sånn ca 20) jeg levde i en hengekøye. Etter å ha klatret på meg ævver og vondter i noen uker på klatreloffen, så ble jeg installert i en hengekøye. Et par friends i fjellveggen og et tre bak, så ble jeg sjefssikreren på enkelte ruter. Og siden vi var flere i en gammel VW-buss fra 70-takket på tur, så bytta vi litt på å sove i køya ute. Jeg har også noen uker i seilskute bak meg der alle sov i køye i banjern. Skikkelige køyer i seildukslerret. Og jeg klarer fint å sove på magen i slike. Savner veldig å ha en hengekøye så en TTTM står høyt på shoppinglista nå.

Henviser til en tråd jeg har opprettet tidligere. Skal legge inn flere oppskrifter i denne.

Kan opplyse om at det er fine turforhold i rauland/vierli fjella, noen få snøflekker her og der men helt toppers turføre! Ble både Killingnuten, Falkenuten og en runde i slikdedalen med oksatjønn som fiskedestinasjon En flott turhelg, kommer en tur rapport med bilder etterhvert

Overnatting under open himmel, take 2 Turen gjekk til Nivane i Ørsta i lag med ei venninne. Klok av skade frå fyrste under-open-himmel-tur i år så hadde eg overlatt ansvaret for kjøkken til henne, OG handla inn fancy-smæncy augebind (beste 50 kr eg har brukt på lenge!). Lite visste eg at problema skulle kome frå ein annan kant denne gong. Etter å ha lagt meg til for kvelden merka eg nemleg at eg etterkvart låg på bakkenivå. Det er ein vesentleg skilnad på dei 7 cm underlag synmaten gir når den funkar, og dei 7 cm som manglar når den IKKJE gjer det. Lite søvn på utenatt nummer 2 og, med andre ord. Med unntak av sterkt skrantande nattesøvn var det ein flott tur! Høg trivselsfaktor med mat, snacks og øl og god stemning. For ikkje å snakke om enorme mengder kaffi i solsteiken. Og møte med eit rypepar påsjekker'n og flott solnedgong. Så får det berre vere at ein er sånn omtrent 7 timar i minus på søvn og har fått tidenes raudfarge i sola.

Ingen snøstorm i Innerdalen i dag tidlig (i motsetning til forrige besøk)! Det var vindstille på toppen, skyfri himmel og stekende sol. Det var igjen et par bratte partier med snø, så ikke alle synes Innerdalstårnet er helt klart ennå (flere snudde). Kjempefint tårn!

Nydelig tur til Rensjøen (Holtålen) i dag. Fortsatt is på deler av vannet som ligger på under 800 moh.

Er på hytta på Tonsåsen i helga og i dag gikk turen til Bangsbergatn. Andre verdenskrig er et tema vi stadig prater om på tur, ungene syns det er spennende å høre om og nettopp her var det store kamper i april 1940. Flott dag i fantastisk vær, det ble 1 mil og 300 høydemeter og mye fint terreng.

Tilbake etter et døgn ved Vigdarvatnet i Sveio sammen med kjekk ungdom!

I fjor fant jeg denne graven på en tarm som skilte det ene Sletteidvatnet fra det andre. Det som var fortvilet var at en del bilder fra den turen fikk jeg ikke åpnet da jeg lastet dem inn på datamaskinen. Jeg bad om hjelp til dette her på forumet, men dessverre til ingen nytte. Denne graven lå i en liten passasje mellom store steiner. På den ene siden var det murt opp en levegg som var ute av synet fra rein som antagelig ble drevet mot dyregraven. Dette var antagelig det du kaller for "Bågstelle" Om jeg lukker øynene og prøver å tenke hvordan det hele foregikk, så satt jegerne der og ventet. Og da det første dyret braste ned i graven stoppet de andre litt opp, og da! kastet de spydene sine og fikk mange dyr. Og som ikke det var nok. I panikken som oppstod var det en del dyr som snudde, og da fikk de som jaget sin sjanse. Fantasi eller en smule virkelighet? Og siden jeg mangler nettopp bilder av denne scenen må jeg dra opp igjen i år også. Og da skal jeg ta bilder med mobilen, Olymupsen og Go Pro. Og siden jeg har med en to tre fiskestenger, får jeg vel alltids tid til å prøve fiskelykken.

Jeg ser av premissene her er oppskrifter på tørket turmat. Men når jeg ser på en del av oppskriftene er det også relativt tunge og utørkede ingridienser som blir brukt, har jeg faktisk behov for å få definert begrepet tur. Er det en tur i det grønne en kveld, eller er det 8 - 10 dagers tur på fjellet? Om det er alternativ 1 så er det sikkert greit, men er rettene beregnet på langtur, melder hver fall jeg meg av. Du, Lindap som skriver så mye bra, vet like godt som meg at er det noe vi kan spare vekt på så er det dessverre maten. Jeg reiser hvert fall ikke på Hardangervidda uten å være forberedt på alle 4 årstidene. Av ferdigmat, er det eneste (som jeg husker i farten) jeg tar med meg, potetmos med melk, et par tre fiskesupper (lett å tilføre egen fangst). I pose pannekakerøre, ja, og så må jeg tilstå jeg har en pose sjokoladepudding, og en pose vaniljesaus (Ikke ferdiglaget). Og så drar jeg på et par Isteposer, og kanskje en pose Pasta de Parma., og kanskje et par pakker Pitabrød Men blir børa på min sekk over 19 kilo er lever nok sjokoladepuddingen, Pasta de Parma og Pitabrødet et farlig liv. Sist jeg var på tur etterlot jeg pitabrødet i en lun vik. Jeg tørker i mattørke og i stekeovn på ca 50 grader. For å sjekke om det er tørt nok ta jeg ut litt og etter en avkjøling putter jeg det i en plastpose og lukker den. Kommer det kondens er tørketiden for kort. Mine selvtørkede produkter er: løk, gulrot, egg, bønner i tomat, kjøtt , kjøttdeig og banan. Løk og gulrot bruker jeg direkte i fiskesuppa, egg og bønner, kjøtt og kjøttdeig må vannes ut. Mine retter er derfor: Fiskesuppe med løk og gulrot Egg og bønner og 1 pose potetmos Kjøtt og kjøttdeig + potetmos + kjemperetten "Sluring: Stek opp kjøtt. Legg det vekk så lenge. Kok opp en pose brun saus (mye å velge igjennom). Etter 5 minutter ha i 60 gram havregryn. Etter et par minutter til ha i kjøttet og kok/stek til det blir sånn passe seigt. Nam, nam) Har du ennå en brødblings igjen er det en god kombinasjon. Og kanskje det viktigste du føler deg mett lenge. Men la meg understreke at det som er styrende for meg er 19 kg. Og for å holde dette, pakker jeg sekken helt ferdig i heimen slik at den bare er til å ta på ryggen og labbe i vei. Uten å kjøpe noe på veien. For meg er det den eneste måten for ikke å stoppe på siste butikk og kjøpe på inpuls. PS. Da jeg begynte å tørke løk var jeg alene i heimen. Da min kone kom hjem var det hun som plutselig var alene, jeg og mattørken fikk inndradd oppholdstillatelsen og ble forvist til snekkerboden.

Jeg har allerede laget 10 poser med 2 porsjoner turmat. Hadde tenkt å fylle på med noe Real, men ble litt skremmt av det det koster i dag for 1 liten porsjon. Det jeg har laget er (flere av hver): - reinsdyrgryte - pasta med tomatsaus - pasta med ostesaus - paella (tilsett fisk) - asiatisk gryte - grønnkålstappe (tilsett pølse) - moussaka - chili con carne

Flott rapport og herlige bilder, Larsen!

Heisan. Jeg debuterte i hengekøye i helgen. Artig det. Fant to trær som stod 7-8 meter fra hverandre i vannkanten med en liten "bukt inn imellom. Tenkte det var idyllisk å henge der med rumpa over vann og et strå i kjeften. Nå hadde jeg aldri montert opp denne hengekøya før, men det fulgte med 2 x 2 meter tynt, elastisk tau. Så jeg surra et rundt hvert sitt tre og fikk festa stroppene til køya på høvelig måte. Fin svikt blei det i opphenget, men jeg turte ikke å ligge der særlig lenge, for bakdelen min befant seg ikke mer enn noen cm over vannflaten. Og de tynne stroppene ga meg ikke akkurat den store roen. Neste gang blir det noe rester etter et gammelt klatretau. Men, jeg lurer. Hva er egentlig de tynne, elatiske tauene til? Merket er DD-etellerannet. Med myggnetting og slikt.

Et annent moment med kvalitet på spole og kulelager er kast i spolen. De billigste snellene med et enkelt dårlig kulelager er veldig utsatt for å bli skeive. Dvs at selve stangen som spolen står på kan bøye seg. Over tid må man regne med at ei snelle kan få seg noen turer i bakken eller havne i klem i sekk eller andre ting, har selv opplevd hvor kjipt det er med kast i spolen Kjøper du sneller med god kvalitet og minst to kulelagre så vil den vare mye lengre.

Ser , men tilføyer: Tror ikke det er så mye lettpakkerbonuspoeng ute og går når det kommer til stykket. Opplever selverklærte lettpakkere som en inkluderende gjeng. For meg er pikkpakk alle slags spenner, klips og flate reimer som beviselig kan sløyfes, lommer uten særlig stretch, feite og relativt tunge stoffmerker med logoen til produsenten osv Hadde Bergans, Norrøna, Helsport, Fjellräven etc laget sekker etter samme lest som det vi MÅ bestille fra utlandet - hadde 99% handlet her hjemme istedet. Men når sekkene de lager fortsatt er "tradisjonelle og tunge", tvinges man til å handle over nett.

Warmpeace Viking 600!:) enough said!:)

Dæven så flott ørret da gitt! Så ut som en fint tur. Spørs om jeg ikke må en tur til Fyresdal i sommer - hehe

Ikke noe tur, men i går har jeg hjulpet med å lage en natursti i nærområdet. Det kommer til å bli fint og stien har både utsiktspunkt og en naturlig bålplass i en hule. En del av stien har i mange år blitt brukt som søppeldunk av en hytte-eier. Der har jeg stått i noen timer og ryddet og sortert avfall.

http://www.kulturminnesok.no/ Her finnes mange kulturminner!

Skal sjekke dem ut, hjertelig takk for svar

Det er kanskje ikke så dumt at mine blir stående i boden altså, så faller de i hvert fall ikke fra hverandre…

Skal inn med mine Nansen til xxl neste uke, delaminering og knekte stål kant fra tuppen og et stykke bakover. Folk jeg har møtt i fjellet og på vidda i år har veldig lite posetivt å si om Åsnes, og ser mange er godt over til Fisher, synes det er utrolig synd at norske Åsnes leverer så dårlig kvalitet.

Det mest spennende jeg har møtt på tur var fire elger som gikk etter hverandre i tog en gang. Men de ville ikke ha noe med meg å gjøre, så de snudde og marsjerte avsted i motsatt retning. Ellers har jeg møtt noen hysterisk sinte lemen. På tross av at jeg har gått i terreng med både ulv og bjørn har jeg ikke truffet på noen av delene, dessverre. Har gått mye alene, men er for tida mest i selskap med vofsen. Har nesten ikke møtt på folk i det hele tatt på mine turer, og i hvert fall ikke skumle menn. Det viktigste er kanskje å kjenne sitt kart og kompass - føl deg trygg på dette før du begir deg ut på langtur! Er dessuten fan av Lars Monsens Villmarksboka. Ser definitivt ikke på det som et problem å være jente på tur alene. I hvert fall ikke om man er langt ifra sivilisasjonen. Oslomarka har jeg forøvrig lite erfaring med.

Les innlegget på bloggen - Klikk her! Jeg har en tid vært på jakt etter et enda lettere telt enn Reinsfjell 2 Superlight til solobruk, samt til brukt der vi alle fire skal på tur, slik at vi kan dele oss i to telt. Etter at jeg solgte Bergans Helium Dome teltet som skal erstattes med Hilleberg Saitaris før neste vintersesong fant jeg plutselig en ny modell fra MSR som er forholdsvis lik som Hubba Hubba, men en del lettere. Dette så perfekt ut til både solobruk og sammen med et av barna. "Selvstående" med plass til to og to romslige innganger ned mot 1 kilo virket nesten for godt til å være sant. Jeg tok sjansen på å teste det og bestilte fra en tysk nettbutikk da det ikke er tilgjengelig i Norge. Etter få dager lå det på Posten. Dette blir et typisk "godværstelt" til bruk vår, sommer og høst på turer med lett sekk. Teltet er ekstremt kompakt og lett! På tradisjonelt amerikansk vis slås innerteltet opp først og ytterteltet tres over. Ikke noe problem så lenge det er oppholdsvær, men det er klart at det blir litt stusselig om det bøtter ned. Forøvrig er oppsettet svært enkelt. Man setter en plugg i hvert av hjørnene på teltet, trer stangendene i respektive "braketter" og klipser duken på plass på stanga. Dette tar et lite minutt. Ytterteltet legges så over, klipses i hvert hjørne og festes til stengene med borrelåsfeste. Det er fire bardunfester. Duken er stram og fin og alt tyder på at dette tåler en del vind. Innvendig er plassen som ventet. Litt lavt under taket for meg på 190, men noen kompromiss må inngås når vekta skal ned. Det er plass til to oppblåsbare Exped underlag (Testet med Hyperlite 7 LW og Synmat 7 M). Det går akkurat og langsidene skrår en del mer enn Reinsfjell Superlight. Lengden er tilfredsstillende med 213 cm og forholdsvis rette vegger. Luftingen ser ut til å fungere meget bra. Det er mye mesh i innerteltet som bør sørge for minimalt med kondens. Samtidig er bunnduken trukket godt opp på sidene så jeg er ikke bekymret for at det skal bli for trekkfullt. Etter to turer i vinter med Tor-Eriks Huskytelt som har ganske lik design med mye mesh i innerteltet har jeg selv erfart at det kan bli lunt og godt og at meshen sørger for minimalt med kondens. Kommer tilbake med en mer omfattende test når teltet har fått noen turer i sommer. Planen er å ta det med både på Hardangervidda og Femundsmarka. Det skal bli spennende å se om den tynne duken holder og hvordan det oppfører seg når vinden tiltar. Les innlegget på bloggen - Klikk her!

2 liter i følge exped. Ikke noe å snakke om til den tykkelsen å være altså.

Da er winterlite perfekt. Lav vekt og 4,9 i r-verdi. Fjellsport har tilbud på underlag pr dags dato.

Må bare slippe " grumpy old man" genet i meg ut litt. Alle disse " svarte " knivene , tacticool greier som faktisk også av og til har "tactilcal " som en del av produktnavnet , jeg kunne ikke tenkt meg å bære en slik kniv i fjellheimen. Som ett par andre har kommentert her , utseendet på kniven må være pent, og det mener jeg også. Jeg liker skandinavisk design, og også de amerikanske drop point designene. Aller helst vil jeg også ja en slire som holder kniven på plass uten trykknapper eller hemper. Det er det tryggeste . Slik sett er samekniven perfekt, men for stor som en beltekniv synes jeg.

Spennende lesning ja. Men det bør forskes mer. I dette eksempelet var det bråk vs stillhet. Så neste forskningsundersøkelse bør gå på stillhet i naturen vs. stillhet et annet sted, for eksempel lese en bok på et helt stille rom etc.