Vinnerliste

Er det virkelig sånn at man skal forvente å få nytt produkt av en produsent om noe en har brukt i 10 år går i stykker? Og hvilken rett har man til å sutre i sosiale medier om en ikke får viljen sin?

Deg om det, kjipt for ungene dine kanskje, men det er ikke min sak. Selv hadde jeg med meg 24 tredjeklassinger på kanotur og overnatting i helga, ikke som noe #nattinaturen opplegg men fordi det var den helgen som passet. De færreste hadde padlet eller overnattet ute før, så hvis det ga noen av foreldrene og ungene den inspirasjonen som skulle til for å få et mer akivt friluftsliv så blir jeg kjempeglad. Turen var kjempesuksess forøvrig

Torsdag etter jobb fekk vi oss ein knallfin tur på Masdalhornet i Ørsta (977 moh). Ikkje alltid ein treng på dei høgaste toppane for den beste utsikta! Kanonfin tur, lett å gå og maksimal utsikt. http://lenesintur.blogspot.no/2015/09/mastodonten-masdalshornet-977-moh.html

Fineste fjellrekka jeg vet om - den som leder vei mellom Storlidalen og Innerdalen.

Stadig på tur. I dag til Høgeloft-1920 moh. Først ei halv mil på sykkel fra Osen på 1100 m og østover til 1300 m. Så steinrøys opp til 1800 m. Deretter parademarsj på snøfonner til topps. En utrulig fin dag i fjellheimen på grensa mellom Lærdal og Hemsedal. 5 timers tur. Rakk å få med meg Nystølsvarden 1296 m, høyeste i Gol også. Men det var bare en 2 timers tur.

Fatt mot dere gamlinger For et par år siden møtte jeg et eldre (svært eldre) ektepar på vei opp bjørkeskogen fra Synnerdalen. De bar tungt (særlig mannen), veldig tungt så det ut til. De skulle på telttur til Forollsjøen kunne de fortelle meg. Helt klart ikke lettpakkere dette. På vei ned fra toppen speidet jeg etter dem ved sjøen, men så ingen. Ikke så rart skulle det vise seg. De hadde kanskje beveget seg 1 km siden jeg møtte dem, men like blide. Jeg håper de fikk opp teltet før tordenværet satte inn. Moralen er: Hvis de kan dra på telttur i langt fremskreden alder, så kan dere komme dere til topps med kun dagstursekk

Jeg ringte like godt til Hovedredningssentralen og fikk verifisert følgende. Det må aldri trekkes i tvil at HR tar en SPOT melding på alvor! Videre fikk jeg følgende opplysninger: SPOT og lignende er privatbaserte systemer og er ikke en del av det offisielle nødnettet. En SPOT nødmelding (911) går til en sentral i Huston. De registrerer meldingen og tar telefonisk kontakt med (i Norge) nærmeste hovedredningssentral. De vil foreta en rask kontroll av opplysningene og i verksette en aksjon. Det må aldri trekkes i tvil om at en aksjon ikke blir iverksatt pga budsjett ol. På spørsmål fra meg opplyste han at de hadde utført redningsaksjoner som følge av en SPOT melding. Han opplyste også at de som hadde et såkalt PLB system var garantert at nødsignalet ville gå direkte til en HR.

Jeg har googlet litt Nattinaturen ble initiert av Norsk Friluftsliv, som er en sammenslutning av foreninger med friluftsinteresser - hovedsaklig for å skaffe politisk tyngde (litt på samme måte som at foreninger danner sammenslutninger i arbeidsliver, antar jeg). Målet var altså å få 50 000 personer i til å overnatte ute èn natt. Det er ikke hele Norge, det er verken "alle" eller uhorvelig mange - det er 1% av befolkningen. 1 av 100, de 99 andre er hjemme. Men hensikten med dèt, da? Var det bare for å skryte av tallet 50 000? Den lanserte forklaringen tidligere i tråden om at det var en slags konspirasjon for å øke salget av turutstyr ser ikke ut til å stemme, siden kommersielle interesser/bindinger glimrer med sitt fravær i både vedtekter og regnskap. Det aller meste av inntektene til Norsk friluftsliv er våre skattepenger - altså tilskudd fra det offentlige (Nattinaturen var arrangert med støtte fra Miljødirektoratet). Med en smule sunn(?) kynisme, kan man vel spekulere i om noe av hensikten med å arrangere dette, kan ha vært å rettferdiggjøre videre offentlig støtte ved å bli synlige i offentligheten... Det de imidlertid selv sier om hensikten er: "... I Norge er vi nemlig så heldige at vi har allemannsretten, som gir oss lov til både å høste, ferdes og oppholde oss ute. For naturen vår er viktig - og den er døgnåpen. Vi tar en #nattinaturen, fordi vi syns naturen og allemannsretten er viktig for Norge. ..." Poenget var altså ikke å få skogen full av telt, men å gi folk førstehånds kjennskap til bruk av allemannsretten - sannsynligvis for å sikre folkelig forståelse som motvirker eventuelle uthulingsforsøk av denne retten. Det er en hensikt som jeg synes er god. Jeg skjønner at det kan diskuteres om middelet - tusenvis av telt ute over det ganske land - for å oppnå hensikten er overkill, men min vurdering er at det er uproblematisk. Det er noen kvadratkilometer å dele på. Noen har jo også uttrykt at dette er tull, grunnet egne lange erfaringer med uteovernattinger - til det er å si at det er utallige arrangementer som jeg betrakter som irrelevante for meg, uten at det gir meg en god grunn for å karakterisere dem som tull. "The default position should be skepticism" har visst nok noen sagt - og jeg er tilbøyelig til å være enig. Men det er ikke det samme som å spekulere fram negative aspekter uten å ha skikkelige fakta i bunn.

Her er et Hillebergtelt som tydeligvis har vært utsatt for dagslys Bildet er en reklame for Hilleberg fra komplettfritid sine nettsider - kanskje endelig en reklame fra virkeligheten...

Jeg har hele tiden hatt inntrykk av at HRS tolket dette SOS signalet som et SOS signal. Samtidig som jeg forstår at de vil forsøke å finne litt mere ut av situasjonen, det kan jo være veldig stor forskjell i hvilke ressurser som skal settes inn for å hjelpe avhengig av situasjonen. Det som er betenkelsesverdig her er tiden det tok før helikopteret faktisk kom, og dette skal de jo gå gjennom nå for å finne ut hva de kunne gjort anderledes osv. Det er jo ikke til å stikke under en stol at det må sjekkes litt nøyere før man sender helikopter til en så folksom plass som Trolltunga, de får jo nok av "SOS" meldinger fra slike plasser gjennom året, som på ingen måte er en reell SOS melding. Det er uhyre viktig at vi forbrukere som kjøpe Spot, inReach, osv. vet hva vi kjøper. Vi kjøper IKKE et produkt som er direkte koblet til HRS. Jeg for min del har i vertfall konkludert med at hvis jeg en gang blir nødt til å trukke på SOS knappen, så skal jeg OGSÅ sende en tekstmelding til en jeg vet har mobildekning og be denne personen ringe til nødetaten for å forklare situasjonen og gi videre mitt inReach nummer for å ha direkte kontakt med meg. På denne måten, er jeg 100% sikker på at jeg får den hjelpen jeg trenger, hvis jeg en gang trenger hjelp. Og selvfølgelig: Vær forberedt på det værste, slik at man kan klare seg selv i det lengste uten å være avhengig av at helikopteret letter på sekundet.

Synes vel ikke at en produsent skal gi ut nytt telt etter 10 år. Alder kan jo dokumenteres med kjøpskvittering med bruk men antall netter er ikke så lett å sjekke. Har jo en reklamasjonslov i Norge som er på 5 år så utover det så er det ikke noe å hente. Men virker jo som Hilleberg har noe å lære på kundeservice da. Er ikke bare å skrive et svar til en kunde men også hvordan det skrives. Materialer blir slitt med tiden, og gjerne mister litt fleks. Tar vi til grunn at teltet er brukt 150 døgn så har hver overnatting kostet kr 40 hvis telt kostet 6000 da det ble kjøpt(vet ikke hva det kostet). Jeg har litt forskjellig telt men regner med at noen må skiftes ut etterhvert som de blir for gamle. Har ikke Hilleberg selv men har en opplevelse med Helsport sin kundeservice og den var meget bra. Har et Svalbard 3 som den gang var 5-6 år gammelt. På tur gravde bikkja istykker ene stormklaffen på yttertelt. Sendte mail til Helsport å spurte hva jeg skulle gjøre. De ba meg sende mål på den, noe jeg gjorde. Et par dager etter lå en ny klaff i posten gratis. Suverent gjort, dette var jo en "brukerfeil" Måtte fjerne den gamle å sy på den nye selv. Hadde jeg sendt det opp til Helsport hadde de sikkert tatt noen kroner for det men det hadde også vært en rimelig løsning.

Liker ikke at de skiller på "privat SOS" og vanlig SOS. SOS er SOS, og jeg håper det er det de kommer fram til når de gjennomgår rutinene rundt dette.

Når man betaler 10.000 for noe som etter sigende skal være førsteklasses kvalitet, så forventer jeg å få det. Å betale for en A-vare, og få en B-vare som man selv må kline inn med silikon med gjevne mellomrom helt fra teltet er nytt, er skivebom i mine øyne. Når produsentet i tillegg synes slikt er helt greit, så synes jeg de legger lista ganske så lavt, både når det gjelder kvalitet og service. At man ønsker å få den varen man er forespeilet og har betalt for kan da ikke være urimelig. Edit: Jeg kjøpte teltet hos Fjellsport, og de så heldigvis idiotiet fra Hilleberg ( uten at de kallte det for det), og sendte nytt telt med en gang de så svaret fra Hilleberg. Slik skal det ikke være sa de der. All honnør til FS!!

Forstår at historier om dårlig kundeservice som spres på nettet ikke akkurat er god PR. Men samtidig syns jeg nå det er noe søkt å forvente å få et nytt telt etter så mange års eie og bruk. Om et nytt telt i posten var svaret man fikk i slike saker, ja så er det nok mange gamle telt som ville komme ut av skapet og plutselig revne litt her og der.

Ifølge vakthavende på HRS vil alle nødmedinger bli tatt på alvor. Vi snakket også litt om denne saken du refererer til og dersom jeg forstod vakthavende rett fikk de en nødmelding via SPOT. MEN i tillegg fikk de så mange, tildels motstridende opplysninger eller som han sa: "Det ble virvlet opp så mye støv", at det tok tid å kvalitetssikre alle opplysninger. Dersom du er i tvil så ta en telefon til HRS, og spør dem direkte. Og hvis du fremdeles ikke stoler på SPOT, og har en siste utgaven, kjøper jeg den gjerne Men om jeg var deg, ville jeg holde en knapp på HRS's versjon om hendelsen og beholde den.

Hvordan har friluftslivet endret seg? Før var folk flest innstilt på at de måtte tilpasse seg naturen, nå mener veldig mange at naturen må tilpasses folk...

Gikk opp på Skålatårnet i går. Tåke på toppen. Bedre i dag. Hadde en hyggelig kveld i tårnet sammen med tyskere med tunge sekker.

Endelig tok jeg mot til meg og la avgårde på Gran Canarias svingete og smale veier. Montana Altavista (1376 moh) har ropt på meg siden jeg var her for første gang i oktober 2011, men turen opp til utgangspunktet er krevende. Enda mer så når de første milene tilbakelegges i mørket. Knappe 7 mil og to timers kjøring. You do the maths! Nydelig fottur dog - med flott utsikt vekselvis mot øst og vest. Tenerife med Teide sees godt når utsikten er vestover. På toppen (og enda mer så litt sør for toppen) er det megautsikt over den ville, vakre sørvestre delen av Gran Canaria.

Hm, spesielt. Hilleberg utgir seg jo for å levere kvalitetsprodukter. Så dyre produkter, og markedsføringen fra produsenten gjør at ihvertfall jeg som kunde forventer betydelig lengre levetid enn det der. Elendig kundeservice oppå det hele hjelper jo ikke på.

Har tatt en del kommunetopper på veg oppover østre Hedemarken. Så ble det en todagers rusletur Gutulia nasjonalpark rundt. Avsluttet lørdagen med en tur opp på Elgåhogna-1640 høyeste i Engerdal. Campet mitt syd for Elgå. Vet ikke helt hvor kursen går i dag.

Ble nokk en Møysaltur. Gikk halve turen før jeg slo opp teltet og resten dagen etter. Får tydeligvis ikke nokk av dette fjellet. Fikk endelig oppleve å stå over skydekket. Det har jeg ikke opplevd her oppe før

Uff. Her syndes det.

Takk for gode tips, jeg endte opp med å kjøpe Norrøna Recon Pack og har ikke angret et sekund. Denne sekken var uten tvil et godt valg for min rygg og til mitt bruk.

Det var vel kanskje myntet på behandlingen av innkommende SOS meldinger fra SPOT, Inreach eller lignende @Miamaria refererte til!? Jeg har selv en Inreach men skal ærlig innrømme at jeg ikke har tenkt så mye på hvordan SOS melding blir prosessert videre i systemene etter at Delorme har mottatt denne og videresent til nærmeste redningssentral. Har forstått det slik at Delorme sjekker oppgitt posisjon som blir sendt sammen med SOS signalet/meldningen og kontakter så nærmeste redningssentral, det være seg i Norge, India, eller Chile. Trodde det da gikk automatikk i at redningsaksjon ble iverksatt om en SOS melding kom inn. Det er jo betenkelig om SOS signalet må bekreftes i flere ledd før noe dette skal skje. Leste i en av trådene/nettavis at HRS har innkalt til drøftelsesmøte ang nødpeilesendere. Forhåpenligvis blir de enige om hvordan SOS meldingen fra slike nødpeilesendere skal behandles i fremtiden for å unngå forsinkelser slik som i saken på Trolltunga.

Synes det er foruroligende at de overlater ansvaret til folk som ikke har snøring på denslags. Greit nok at det ikke er sånn at de fleste har slike sendere, men det er da slett ikke uvanlig heller. Folk som skal ha ansvaret for redningsaksjoner burde virkelig ha kjennskap til såpass.

Snakket akkurat med HRS sør også. De sier det samme, det finnes ikke noen offisielle nød-mobiltelefonnummer. Men de har en mobiltelefon, som de kan bruke, når de har fått en nødmelding gjennom en av de normale kanalene. Men det er jo innlysende at dette oppsettet vil bli diskutert og muligens endret på i fremtiden, slik at de kan holde tritt med utviklen som skjer på det kommersielle markedet. Nå skal jo HRS legge om systemet sitt, og det vil kanskje være mulig å sette opp det nye systemet med et nød-mobilnummer. Men per i dag finnes det ikke noen informasjon om dette. Løsning, nok en gang: send tekstmelding til noen du vet har mobildekning, med så mye info som mulig, og deretter kontakter de 112 eller 113 (eller HRS, som jo også har et alarm telefonnummer som publikum kan ringe til)

Isolert sett en dum uttalelse men det kan også være en faktor av "lost in translation" her samtidig som vedkommende kanskje var litt sjokket. Jeg syns det er unødvendig med heksejaktt på en utvekslingsstudent. Hvis det er noen som fortjener drittslenging etter denne saken så er det politiet som krever mobildekning før de rykker uthttp://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Vi-ser-na-at-et-redningshelikopter-burde-blitt-sendt-tidligere-3434999.html

Jeg tror faktisk at det er prisen man må betale for at folk skal forstå hvilken ressurs uberørt/minimalt berørt natur er. Folk som ikke har et "personlig" forhold til den ser bare skog (=tømmer), vassdrag (= elektrisk kraft) og berg (kan det drives/bebygges/bli veier)? Vi må ha dette, men vi må i enda større grad ha folk som ser naturen i seg selv som en ressurs, ikke bare et potensiale.

Målet mitt var hovedsakelig å få frem en diskusjon og høre på argumentene til folk. Noe av villmarksslitasjen kan være av subjektiv karakter uten at det nødvendigvis ødelegger for artsmangfoldet, f.eks søppel i naturen, folk som kapper ned trær til bål, unødvendige bålplasser, myr som blir til gjørmehull, hytter som settes opp i områder der man kanskje ville ønsket å ha en mer isolert naturopplevelse. Ingen av disse tingene vil på en mindre skala ødelegge naturmangfoldet, men det vil gå utover naturopplevelsen til de som er ute. Det er nok mye mer å hente på å at turgåere har et bevisst forhold til hvordan man sliter på naturen enn at man slutter å være ute. Men dette er litt av problemet med masseturisme i villmarka. En viss andel av turgåere vil ha et dårlig eller uvitende forhold til naturvern. Spesielt de som ikke har erfaring fra å være ute i naturen. Jo flere man slipper til, jo flere av disse vil komme til. Du har et godt poeng, men i hvilken grad det å slippe store folkemengder ut i villmarken har noen effekt er vanskelig å kvantifisere og sannsynligvis ganske liten. Jeg har ingen ønsker om å forby friluftslivet, men friluftslivet har sjeldent vært mer populært enn det er i dag og det verner nok mer å begrense folkemasser til sårbare naturområder. Friluftslivet vil dø ut når mennesket dør ut. Folk vil fortsatt ha en personlig interesse av å være ute, og det er økonomiske og vitenskapelige interesser i naturen uten at man trenger en markedsføringskampanje for å få friluftsliv ut til hele landet. Spørsmålet er hvilken skala av menneskelig invasjon vi ønsker å utsette naturen for.

For meg ser det jo nesten ut som politiet ikke ante hva de skulle gjøre med en "privat SOS". Men, alvorligheten i dette får jeg inntrykk i av at de tar på alvor, og jeg antar at dette får (gode) følger innad i politidistriktene, ift opplysning og info og hva en SPOT/tilsvarende er, og hvordan den virker. Uansett hvor "teit" det høres ut. Her ikke på FF får man jo inntrykk av at "alle" turgåere har med seg en SPOT/tilsvarende.

På tur i fjellheimen på svensk side av grensa i nord, uten telefondekning, gikk det bare et par minutter (vel kanskje det var ca 10) fra jeg sendte tekstmelding til mottakere i USA og Norge fra min InReach SE til jeg fikk svar fra begge. Ble imponert av dette ja! Betydningen av at man har mulighet til toveiskommunikasjon illustreres godt i trådene om Trolltunga ulykken, der de ikke hadde samme mulighet med sin SPOT Gen3 sender og der politiet synes å ha ventet på bekreftende svar.

Den tuba ville truleg løyst problemet ditt, dersom du hadde tatt i mot tilbodet. Men du klager heller på dårleg service. Sjølv reknar eg hjelp til sjølvhjelp som mykje betre service enn att produktet skal sendast lange vegar og vera utilgjengeleg heile sesongen. Eg har aldri hatt bruk for kundeservice frå Hilleberg, men akkurat erfaringa di viser at eg truleg ville verte fornøgd med servicen dersom eg hadde hatt behovet.

Målerisk i Hjørundfjorden 22. juli 2015

@BJV Når du kontaktet Hilleberg, var det en reklamasjon eller et spørsmål om reparasjon? Slik jeg ser det så er det to måter å angripe en slik sak på. Med utgangspunkt i meg selv og min bror så er vi et godt eksempel på hva som lønner seg. Min bror er den typen som mener at angrep er det beste forsvar. Hvis han har kjøpt noe som ikke virker eller som går i stykker alt for fort, så båser han seg opp og "Dette skal de faenmeg få tilbake og jeg skal fa. . &¤#-:: ,! gi dem inn så de husker det". Han får som regel alltid problemer hvis han reklamerer å noe. Jeg velger en helt annen vinkling. I forbindelse med jobb så har et langt yrkesaktivt liv lært meg at det lønner seg å være løsningsorientert. Ved en reklamasjon så er det som regel ikke ekspeditørens feil at noe gikk galt og hvis man kommer tilbake med et høflig spørsmål om hva vi kan gjøre for å rette opp feilen så ordnes som regel saken ganske greit. Kanskje hvis du kontakter Hilleberg og spør om hva som kan gjøres for å få reparert teltet så kan det være at du får en tilfredstilende løsning. En av mine til dels meget perifere bekjentskaper knakk en gang en fluestang fra Vangen. Tilfeldigvis var en salgsrepresentant fra Vangen i butikken når han kom inn for å sjekke opp om det kanskje gikk å reparere stangen. Resultatet ble at han mottok en helt ny stang fra Vangen et par uker senere.

Er nok ikke helt enig med deg, Kjell Ivar. Det er lett å tolke ekstra tyngde som "kvalitet" og alle de kiloene jeg har spart (inntil 16 000 gram på en alminnelig fjelltur) skyldes ikke bare tynnere og svakere materialer, men i høyeste grad mer fornuftig planlegging og bruk. Lettere og mindre omfattende utstyr fører til mer orden og lettere tilgjengelighet. Og jeg begynte med nøysomme notater om bruk og vekt allerede tidlig på 80-tallet og flere av de listene har jeg ennå. Det mest irriterende er at alle grammene jeg har fjernet fra sekken har havnet på kroppen og attpåtil rentet seg litt... For meg har allikevel den største endringen skjedd i hodet. For 25-40 år siden sov jeg om jeg lå horisontalt noen sekunder uansett underlag (brukte ikke medbragt underlag de første 10-15 årene) og mat var bare noe (u)nødvendig herk. Og vannet eller elven måtte helst ligge bak alle blåner og helst være litt myteomspunnet og utenfor rekkevidde for de som fikk historiene om dem. Og fiskene måtte være mange og store. Nå er totalopplevelsen mer i fokus. Bruker god til på å finne og etablere leir. Fisken er mat. Stillheten er verdifull. Teltet er mitt hjem. Oppsummert er hele turen en totalopplevelse og nytelse jeg aldri lengre veier i antall kilo eller teller i antall vilt eller fisk. Ordspråket "ikke alt som kan telles teller og ikke alt som teller kan telles" passer godt til mitt friluftsliv. ​

Sommerens mest storslagne teltplass på Børgefjell.

Magisk kveld i Kratlland, Fembundsmarka 1. August 2015

Når fredag er fridag hører jeg Tresjøene rope. Jeg svarer med å pakke sekken og forte meg ut på tur. Som oftest går turen fra Kjærnsmo til Flolangen, og rundt Vestre Tresjøen på vei tilbake igjen. Myyye vann denne gangen, mange bekker små var blitt til en stor å, og det ble noen omveier for å komme over bekker og myrer. Men himmelen var stor og blå og vannet blinket og smilte. Verden var god for en stund.

Tur fra Budalen i Gauldalen til Forollhogna som kneiser 1332 moh. Fin tur i nasjonalparken. Litt basje på toppen men siden dette er en dobbel kommunetopp så var det bare greit. Heile turen gjekk kanskje på under 5 timer på god sti. Var faktisk dobbelspor på noen strekninger. Går trønderene hand i hand tro ? Møtte en gjeng i våte grilldresser som hadde fått en sluddbyge på seg og måtte snu. Optimister i septemberfjellet finnes fortsatt. Forollhogna er kommunetopp i Midtre Gauldal og Holtåle . En tur som absolutt kan anbefales.

Skulle på grottetur med en skoleklasse i dag, men på grunn av store nedbørmengder ble det en rundtur til flotte fosser i distriktet. Ikke rart at Flintoe og andre ble tiltrukket av Labrofossen! På turen traff vi også på disse revene; det er nok ikke alle som har en albino rev på jordet! EirikW

Har nå bytta ut mitt gamle Helsport Bygdin 3-camp med et Helsport Dovrefjell Light 3-camp. Fantastisk telt, som i mine øyne overgår Fjellheimen-teltene pga at de er så mye mer romslige (fire stenger i stedet for tre), og har betydelig bedre ventilasjon.

Morgentur opp til korset i dag. Kom opp dit rett etter at sola hadde "landet" på toppen. Varmt og fuktig på Gran Canaria så beste tiden for tur er omtrent ved soloppgang.

10-dagers tur over deler av Laksefjordvidda og Ifjordfjellet gjennomført

Tur til Skjevraknuten-786 moh og Honnvaren-757 moh i Bygland i dag. 550 høydemetere opp fra Byglandsfjorden. Var innom bombeflyvraket fra krigens dager. 5 engelskmenn og 2 canadiere omkom i crashet etter å ha blitt skutt ned av tyske jagere. 22000 skritt ble det i tildels kronglute og bratt terreng.

Tenkte jeg skulle legge ut noen bilder av meg og fattern fra ett eventyr i 1975 ,altså for nøyaktig 40 år siden denne sommeren. Vi padlet fra Grønningen øst for Snåsa over svenskegrensen og tilbake til Grønningen igjen via Jevsjøen. Mye bæring og strabaser. Noe som har vært vanskelig å toppe siden. Tror dette er villmark fortsatt. Fattern i dongeri , gummistøvler, flanellskjorte ( som var hverdagsskjorta den gangen ) og "vinteranorakken" . Den hadder mor sydd. Eneste dedikerte turplagget var hatten , som mor ikke likte han brukte ellers. På ett godværs bildet er det lave sko som gjelder og garantert ikke joggersko siden joggeskoen ikke var oppfunnet enda. Sikkert hverdags skoene hans. Kanoen var det store. Innkjøpt det året og min mor kom til å fnyse av den de kommende tiårene. Den var ikke billig. Og så var det den fantasiske fem år gamle ryggsekken hans. Jeg hadde lånt en sekk av en kamerat av fattern. Og for mitt vedkommende var det samme greia. Dongeri , islender og bomullskjorte. Og redningsvest tror jeg ikke folk hadde begynt å tenke på enda. Vi hadde ikke spist av kunnskapens tre den gangen og tenkte ikke at det var livsfarlig å legge utpå uten redningsvest.

I 2005 bestemte jeg og en kamerat oss for at vi skulle krysse Hardangervidda sammen . Vi hadde satt av to uker og da sier det seg selv at vi ikke skulle ha det travelt. Etter bare ett par dager begynte det å skurre. Jeg hadde vært på vidda mange ganger , ham ingen . Jeg hadde lyst å fiske , ville vi skulle ta en avstikker til Vestvassdalen og andre plasser jeg hadde vært før som hadde gjort meg lykkelig . Han ville fram til målet som var Haukeli. Allt annet var heft. Og så var han i mye bedre form enn meg. Det gikk opp for meg at vi hadde helt forskjellig mål for turen. Mitt mål var å være på Hardangervidda to uker og ende opp på Haukeli. Hans mål var å krysse Hardangervidda og kommer fram til Haukeli. To forskjellige ting. Den tredje dagen kom vi til at skulle vi fortsette å være kamerater, så burde vi skille lag. Og det gjorde vi. Jeg husker enda lykkefølelsen min da jeg så den røde anorakken forsvinne over horisonten vestover , mens jeg fant ut at jeg kunne like godt gå østover . Vi var begge fornøyd med løsningen og er fortsatt gode kamerater. Det er ikke alle som har det samme synet på friluftsliv."

Jeg har ikke kjøpt meg tørrdrakt til bruk som turklær, men det er pinadø ikke langt unna. Hilsen Trøndelag.

Det som har skjedd er at vi har fått bedre råd. Ta friluftsklær. Hadde du spurt far min i foreks.1970 , da var jeg 17 år , hva han brukte til friluftsklær , hadde han sett rart på deg og sagt " hæ?" Og kanskje spurt hva :mener du? Eller: hva er friluftsklær ? Og når du så hadde sagt dedikerte klær som er beregnet på å bruke ute i friluft , hadde han sagt at det var alle klærne hans, med unntak av blåsdressen som ikke ble brukt så ofte. På kalde dager brukte han varme klær , og på varme dager lettere klær. Og på blåsete , vindtette klær. Samme om han skulle til fjells eller jobbe i tomta. Fottøyet i fjellet i 1970 var gummistøvler . Som 17 åring hadde jeg hørt om at det fantes lærstøvler , og min far snakket drømmende om " den som hadde hatt det " , men det var hinsides hans og min økonomiske rekkevidde. Liggeunderlaget i 1970 var bakken. Jeg hadde med ett ullteppe som jeg brettet til underlag av og til. Min far kjøpte en flott 70 liters Bergan ryggsekk i 1970 som jeg tror kostet flere hundre kroner, altså bortimot ei halv månedslønn den gangen , til min mors store forargelse. Jeg arvet den og har den fortsatt. Den største forskjellen er at vi har fått bedre råd og kan tillate oss å ha klær og utstyr som er dedikert til en fritidsaktivitet . Svært uvanlig for en arbeider for 50 år siden . Men vi syntes aldri synd på oss selv i fjellet den gangen heller. Vi syntes vi hadde det kjempefint i fjellet og registrerte ikke at vi savnet noe utstyr. Det eneste jeg syntes jeg hadde altfor lite av var sluker . De var dyre og de ble da som nå , mistet alt for ofte...

Jeg har den. Når jeg skulle kjøpe testet jeg bl.a annet Bergans Alpinist, Powerframe og Norrøna Para ranger i tillegg. Bergans Powerframe ble for stor og massiv, ALipinist var god men litt voldsomt hoftebelte og ikke like stiv. Para passet ikke min rygg i det hele tatt. Men Recon satt som støpt. Jeg synes den har veldig god bærekomfort. Jeg liker også pakke alt inne i sekken, ikke ha en mindre sekk hvor halve pakningen er stroppet på utsiden. I og med at den er så stiv pga ramme så føler jeg den er som limt på ryggen, Gamle sekken var mer avhening og pakkes tett og riktig for at den skulle være ok. Recon er det ikke så nøye om bunnrom er helt stuffed da sekken er så stiv i seg selv. Den har en velformet hoftebelte som roterer så jeg blir lang mindre stiv over hoftene enn med en 70 liter(Osprey Aether) jeg har med mindre last. Har brukt min 2 sesonger nå og det er av de beste investeringer i turutstyr jeg har gjort. Jeg er ikke noen lettpakker så til slikt bruk har den vært veldig god. Femundstur i sommer hadde startvekt på 26 kilo og det gikk smooth fra Storvika og opp til Skogtjønna. Når jeg skal i marka så velger jeg 70 liter opp til 15 kilo, over det blir det Recon selv om sekk veier 2 kilo mer enn 70 liter. Den er så god å bære med vekt i forhold. Alt stoff på sekken er kraftig, det gjør at egenvekt å den blitrhøy. Men samtidig slitesterk. Tror jeg skal bruke den mye for å lage noe synlig slitasje på den. Er det noen ulemper med den....det blir mer til hvilket bruk man skal ha den. Den har jo høy egenvekt men ikke så mye mer enn andre storsekker som tåler tung last. Bygget kraftig for å takle stor last og være slitesterk Skal man gå veldig lange etapper er nok en mindre og lettere sekk å foretrekke men da bør man se på å pakke lettere generelt. Sekken har ikke så mange detaljer som en del andre sekker. Det jeg kanskje savner er langsgående åpning på hovedrom. Det er utelatt for å ha færre svake punkter når man bærer skikelig tungt. Men med strategisk pakking når man alt rimelig kjapt siden sidelommer er så store. Så litt etter hvor mye vekt du skal bære til vanlig. Er du stadig på 25 kilo eller mer vil jeg si det er et godt valg. Bærer du ikke mer enn 15-20 kilo vill jeg tittet på andre alternativer også. Men som med sekker generelt. Dra i en butikk som fører mange sekker og test litt. Selv om Recon sitter som støpt på meg er det ikke sikkert den gjør det på deg. Kan være du finner en annen modell du liker bedre.

Minus: Når den er tom veier den mer enn hele oppakningen min unntatt mat og drikke når jeg bruker min vanlige sekk. Pluss: God bærekomfort.. Trenger du så mye volum?