Vinnerliste

Regn og vind ødela ikke dagen. Normalt er det god utsikt over Sør Helgeland her på Kappfjell senderen men i dag var det hellet dårlige greier. Mot Sør. Majavatn ikke langt unna På toppen "Hei kom å bi med på bildet!" Animasjon

Ingen snø på vei inn til dette området, kom nettopp hjem. Overnattet i telt litt vekk fra Tomannsbu men så det varrimelig folksomt. Anbefaler støvler eller gode fjellsko med høye gamasjer, det er ekstremt gjørmete å oppgått langs stien. Fikk forresten en god ørret i Djupevatn...ny rekord for meg ihvertfall

Kneet mitt satte ikke pris på turene i Storlidalen i forrige uke, så nå består turlivet av småturer rundt hytta. Blir så lei..... Vil på ordentlige turer!!

Tror nok ikke jeg blir å bevæpne meg på tur, annet enn en liten kniv til praktiske formål. Jeg har bestemt meg for å prøve å gjøre noe med frykten. Jeg er altfor skvetten og engstelig av meg til at det er godt for noe. Redd for mørket og turer alene, ja, men også husredd om kvelden/natta, redd for de fleste hunder og andre store dyr... og jeg skvetter generelt til for den minste ting. Edderkopper var jeg også redd for, men tar nå de minste og opp i god størrelse uten å kjenne hjertebank. Jeg vet det høres superteit ut, men frykt er ikke noe å tulle med. Har jobbet bevisst for å bli av med edderkopp-frykten, og kan nå også stå i feks dyreparker og se på edderkopper uten noe problemer. Så jeg vet det nytter å prøve!

En tur ut for at kompis skulle få testa hengekøye. Knallvær ute nå . Fant desverre flere engangsgriller og en del søppel så ble ryddetur også. Og ja, den gule hang over den steinhaugen .

Avla Storvollhøgda i Holtålen (1016 moh) et besøk via ny (for meg) rute i dag. Ikke avskrekkende mange høydemetere eller km. så kneet aksepterte dagens tur uten ytterligere hevelse eller varige smerter (men ikke uten å vise sin misnøye på veien ned selvsagt). Sol det meste av turen, men en litt lei vind. Dog - en flott tur i nydelig terreng.

Turrapport Bjørndalstraversen 8. august 2015 Det viktigste først: det er nå snøfritt over traversen. Selvfølgelig er det en del fortsatt en del snø mange steder på ruta, men selve traversen er bar. Turen er fantastisk, men krever at man er vant til å ferdes i eksponert terreng. Utstyr: Sikringstau 25m Klatresele Noen karabinere, slynger og ATC 3 kamkiler og ett sett kiler 1 isøks og 1 snøanker Turklær og dobbelt opp med matpakke Tidsbruk: Totalt 11 timer Ca 3 timer til Andersfjellet Ca 1,5 timer Andersfjellet-Bjørndalstindane 1425 (start travers) Snaut 2 timer over traversen Ca 4,5 time på resten Disse tidene er inkludert pauser. Vi er 2 karer i rimelig god form, men forhastet oss ikke. Veivalg: Vi parkerte på parkeringsplassen ved Fossberg, rett før grusveien starter. Fulgte ruta som ligger på Ut.no opp langs steingjerdet på ok sti gjennom fin skog. Litt glatt og sølete da det hadde regnet ila natten. Stidelet ved vann 829 er markert med varde og herifra er det greit å bare gå rett opp til Andersfjellet. Fra Andersfjellet gir veien seg selv opp til høyde 1426 - Bjørndalstindane. Noe snø, men den var god å gå i og faren for utglidning lav da det heller ikke er voldsomt bratt. Traversen ga seg selv. Vi brukte sikringstauet til rapellering én plass. Opp den siste toppen på traversen holdt vi høyre på an sauesti og endte med å krabbe opp noen gressbakker og steinkløfter. Vi antok etterpå at dette ikke var det beste veivalget. Etter traversen over Juklevasskruna er det greit å gå i steinura utenfor snøen. På vei ned og over ryggen til Bjørndalsnuten gikk vi på snø hele veien. God snø å gå på. Ned fra Bjørndalsnuten var det fortsatt store snøfelt og bratt. Her var faren for utglidning rimelig stor. Anbefaler å ha med isøks eller et par lette stegjern, eller å ta det rolig og forsiktig, ned dette partiet så lenge snøen ligger. Snøen vekslet mellom myk og godt feste, til hard og glatt. Fra setra i Bjørndalen (vann 630), gikk vi på god sti med bruer ned til Murabotn. Dette veivalget skiller seg fra ruta på Ut.no. Stien var våt, men er godt tilrettelagt med tau i bratta og bruer over elven. I tillegg byr denne stien på flott natur med fossefall (for ikke å snakke om at man slipper å gå opp igjen særlig mange høydemetere).

Bikkja fikk sin første topptur i dag i en alder av 3 og 1/2 måned. Turmålet var Søtefjell 965 moh i Setesdal Austhei. 5 timer tok det i krevende terreng. 18 000 steg på måleren min. Sikkert 50 000 på den lille 4-trekkeren. Joda det tegner til å bli en god turkammerat.

Sorry, men jo. At det er teknisk mulig å spore deg straks du slår på apparatet (turn the key, turnkey), og at slik overvåkning faktisk skjer, er en ting. Men en smule paranoid blir det om du tror at noen faktisk finner frem til - og gjør bruk av denne informasjonen om lille deg og meg - i den hensikt å skade oss/ "ta oss".. Men men, en hver får veie denne "risikoen" opp mot nytten av å bli funnet og hentet ned av fjellet når man virkelig trenger det. "Godt de ikke kan spore meg" er vel nepp tanken som svirrer gjennom hodet når du ligger der oppe i ei steinur med brukket lårhals

Jeg har begge snellene. Biomasteren i 1000 størrelse og Stradic i 2500. For 'hvermansen' er det to forskjeller på disse. Det er vekta og utvekslingen. Begge mine sneller veier det samme, til tross for størrelsen. Stradic'en har større utveksling, og drar inn mer sene på hver omdreining. Begge har silkemyk gange og er en fryd å fiske med, og bremsen er silkemyk på begge. Jeg leser ofte at man får lengre kast med ei 2500 snelle, enn med ei 1000 snelle. Jeg er ikke istand til å merke noen forskjell på kastelengdene på disse to størrelsene. Når det gjelder ekstra spole, kan man få kjøpt dem løse, men de er relativt dyre. Om jeg skulle hatt kun ei snelle for innlandsfiske, hadde det blitt i 1000 størrelse. Biomasteren har overlevd ørret og røye på 1-3 kg Lykke til med valget.

Kort tur i dag, men tatt i betraktning at jeg var på jobb noen timer så er jeg godt fornøyd likevel. Hele turen i selvsagt i bloggen HER for de som også vil se resten.

Opp mot Bjørndalstindane: Traversen: Mot Bjørndalsnuten:

Nå er det vel ingenting som heter "unaturlig frykt". Det er begrunnet eller ubegrunnet frykt, for all frykt er narurlig. Noen er jo livredde edderkopper osv, ofte grunner dette i andre underliggende årsaker, men ingen regler uten unntak selvsagt. Man vet ikke bestandig hva folk kan ha vært utsatt for og derav traumer, som gjør at de handler som de gjør. Derfor synes jeg det blir litt tullete å si at de skal ta en realitetsjekk. Men å oppfordre dem til å sortere for seg selv hva som er en begrunnet frykt eller ikke hadde nok heller vært på sin plass. Vi er alle forskjellige, hva som er riktig for deg kan være helt feil for en annen.

Blåbærtur rundt Nordmyra på mandag, tur rundt Skjellbreia med kafferast på Grønlia tirsdag. Tur til Galdhøpiggen med 15 åringen torsdag. Reneste koseturen å gå i kø hele veien, kunne ikke klage på tempoet I morgen venter Vassfjellet med samme 15 åring, sammen med pølser og engangsgrill....

Helsport har jo tidligere hatt for vane å leke med vekttall. Det har de blitt tatt på mange ganger, og kanskje de nå har gått over på mål? Kun spekulering fra min side en lørdag kveld på IKEA...

Ja, det er jo ikke i dag men sist onsdag, ting skjer ikke helt umiddelbart her. Men da var vi en gjeng på tur med padleklubben. Mange ferskinger med og det er jo bra, men da blir det gjerne også en kort tur. Kort, men særdeles trivelig, og i flotte farger og omgivelser. Legger ved en smakebit her, så finnes resten som vanlig i bloggen – HER.

Jeg hadde en gang en litt spesiell "søppelopplevele". Jeg var medlem av en dykkerklubb og en dag kom en mann som hadde bygget om en fiskeskøyte til feriebåt og spurte om vi kunne hjelpe ham å finne igjen et stokkanker som han hadde mistet utenfor Tingholmen, et veldig populært sted for båtturister. Vi samlet sammen en passe gjeng med dykkere, og en søndag morgen dro vi til Tingholmen for å dykke. Det lå mange båter her, men det var god plass til vår båt, ok ikke lenge etter ankomst så var vi i vannet. Det var faktisk ganske overraskende å se sjøbunnen i dette området, Den var mer eller mindre dekket av plastposer i alle farger med søppel + en stein i. Båtfolket brukte faktisk sjøen som søppeldunk. Jeg svømte langs land, på ca. 15 meters dyp, like bak de båtene som lå fortøyd, og plutselig kom en sånn plastpose seilende ned fra overflaten. Jeg tok posen og svømte opp i håp om å se synderen, men inne i båten satt hele familien og spiste frokost. Ok tenkte jeg, jeg trenger ingen finnerlønn, og så kastet jeg posen tilbake i båten. Det siste jeg hørte før jeg sank ned mot bunnen igjen var et dunk når steinen i posen traff dørken i båten. Jeg satt en liten stund på bunnen og ventet på at posen skulle komme ned igjen, men den gjorde ikke det så lenge jeg var der. Men vi fant ankeret og eieren var fornøyd. Jeg vet en del mennesker fra gammelt av har brukt sjøen som avfallsplass, og det er sjøfartsmuseene ganske fornøyd med, men selv om våre uvitende forfedre gjorde dette så trenger ikke vi fortsette med det samme tullet. Vi er da vel siviliserte opplyste mennesker, er vi ikke?

Noen meter ovenfor Brekkekrysset kun for å teste myggnettingen. Mye bedre søvn uten irriterende insekter

Kjenner meg veldig igjen i flere av dine frykter. For meg var det og uaktuelt å dra på tur alene for 4-5 år siden. Mørkredd, angst for skogstroll og øksemordere skulle ta meg virket overraskende troverdig. En dag skulle jeg og brodern på overnatting med kajakk, Jeg var tidlig ute og bar utstyr og kajakk ned til vannet. Så tikker inn mld om at noe kom i veien og han kom ikke. En blanding av fluahet for å dra hjem til kone og barn og dette finnes jo ikke farlig fikk meg til å dra likevel. Jeg fant fort roen og fikk en magisk tur helt alene. I ettertid har jeg sluttet helt med å se thrillere og filmer som omhandler skumle ting i skogen for det fucker opp tankene om jeg vil eller ikke. Det har hjulpet utrolig. I dag får jeg ikke nok. Jeg elsker å være alene på tur og finner ikke skikkelig roen før jeg er alene. Vil anbefale deg som andre her å begynne med små dagsturer og utsette deg for det elementet du frykter i små doser. Nemlig alenetid ute. Trenger ikke være lange stunda. Prøv å finn noe annet å tenke på en øksemordere og voldtektsmenn. skulle gjerne gitt deg den tryggheten på Box men sånn funker det ikke. Du må bare jobbe med deg selv og forstå at det er ikke farlig og du er faktisk på det tryggeste sted. Bli vant til lyder og stillheten. Ønsker deg virkelig lykke til og håper du kommer dit jeg er nå. Da er det ingen vei tilbake. For øvrig tøft av deg å stå fram og si det åpent at du er redd. Det gjorde aldri jeg før jeg hadde overvunnet frykten. Fant da ut at jeg slett ikke var alene om den frykten og at mange i min omgangskrets hadde slitt med det eller gjorde... Igjen, Lykke til. Du fikser dette.

Tidligere i år investerte jeg i dette teltet og er genrelt svært fornøyd med vekt, volum og funksjon. Etter å ha benyttet det både rolige sommerkvelder i lavlandet og vindfulle kalde dager på hardanger vidda har jeg gjort meg noen erfaringer som gjorde at jeg har modifisert litt på teltet. Hovedproblemet er at Helsport har spart litt vel mye på barduneringer noe som kan gjøre teltet lite fleksibelt og sette opp på varierende underlag. Shoppet derfor litt utstyr på ebay og hos helsport og tenkte kanskje dette kunne gi litt inspirasjon til andre også Det finnes jo ikke et perfekt telt men man kan fikse litt selv! 1. Det første problemet (og største), her mener jeg rett og slett Helsport må få ordnet opp til neste versjon! Ytterduken ved hodeenden kommer i kontakt med innerduken uansett hvordan man setter opp teltet. Sier seg selv at når disse klistrer seg sammen ved regn eller fuktighet så blir det ubehagelig i teltet og vått om været er skikkelig ille. Dette løses ved og feste et ekstra bardunfeste i senter på nedkanten av ytterduken, deretter fester du en stump med bardunline i denne. Så tar du rep kittet som følger med teltet og teiper de to delene fast og trer ene enden opp i bardunfestet. På denne måten løftes duken klart opp ifra innerduken og du vil også få bedre ventilering. 2. Ytterduken på sidene blir veldig ofte slappe, spesielt om det er litt varierende underlag. Jeg festet derfor totalt fire bardunfester og line til hver av dukene. På denne måten blir alle dukene stramme og finne og de vil heller ikke blafre i vinden. Samtidig får du bedre plass i forteltet. 3. Bardunlinene som "henger" sammen på hver side kan ofte være vanskelig å få satt opp optimalt, endret derfor dette slik at jeg isteden fikk 4 uavhengige bardunfester. Dette gjør teltet lettere å stramme opp riktig og ungår og trekke ytterduken ned mot innerduken når du må stramme mye. Viktig å beskytte duken med en bit sølvteip eller lignende før du setter på bardunfestene til duken! De ekstra bardunfestene brukes ved behov og kan droppes helt hvis du finner en jevn plass å sette opp teltet Legger ved endel bilder som viser resultatet av modifiseringen

Kan også nevne at jeg mellom Djupevatn og Store Langevatn skremte opp en gigantisk Hubro med et vingespenn på minst to meter. Ved den røde prikken http://www.fjellforum.no/gallery/image/3653-/

Bruker Ikea sin selv, den forrige utgaven av Kavalkad. Den veier jo omtrent ingenting. Nye Kavalkad er vel litt tyngre tror jeg.

Jeg tror kavalkad holder. Jeg har brukt den i noen år nå, når vekt ikke er viktig, og den holder fint til bruk på gass. Uansett mye tykkere bunn enn enhver turpanne. Sist jeg var på IKEA kjøpte jeg meg kavalkad i topakk, en litt større (26cm) og en liten (20cm). Veldig fornøyd med den største her. Greit når man skal lage mat til flere. Den minste er fin til soloturer.

Kjenner til følelsen....

Har hatt stor glede av min stradic over år med fiske. God utveksling, og myk gange. Den tok kvelden for to kvelder siden under landing av en 1,5 kg, men det blir å erstatte den med en ny:)

Du skal ikke le av Ikea. Jeg kjøpte en ståltermos på Ikea for sikkert 30 år siden og det er den beste termosen jeg har hatt. Min jaktkamerat har brukt opp flere termoser med fine og dyre merker på. men de har ikke vert bedre enn min fra Ikea. Men jeg kjøpte også en gang et "stormkjøkken" fra Ikea. Det hette Jokkmokk og var totalt ubrukelig som stormkjøkken, men det var et par gryter som kunne brukes. http://www.fjellforum.no/topic/3756-jokkmokk-telt/

Med InReach så kan du fortell myndighetene at du trenger hjelp. At de også kan spore mobilen din er ikke til mye hjelp om de ikke også vet at du trenger å bli sporet opp akkurat nå. Forstår egentig ikke problemet. Redd for å bli sporet/overvåket?

Å bevæpne seg til fjells i Norge er også et tegn på galskap. Da er det på tide å ta en realitetsjekk... Men å ha en liten kniv tilgjengelig i teltet om noe skulle gå galt under fyring eller tilsvarende er helt forståelig.

Jeg skal gå fra Dølemo i Åmli til Hovden i Setesdal og har tenkt å nyte livet med både telting og fisking. Er det noen som har noen tips om gode fiskevann langs ruta og hvor man får tak i fiskekort til disse?

En vanlig bil holder, men kanskje ikke for de som skal kjøre inn til steder som er dårlig brøytet eller er øde om vinteren. Setter man seg fast med 4x4 så sitter man godt. Pinlig å måtte få hjelp fra lokale bønder.

Er det ikke plasthåndtak på disse da? I så fall helt ubrukelig til bålet.

Storspove hekker ikke i fjellet, den holder til langs kysten. Det er også en svært stor fugl, nesten på størrelse med en gråmåke. Så vidt jeg kan se, er den avbildede spoven betydelig mindre. Dermed er jeg fortsatt temmelig sikker på at det er en Småspove.

Tror det er storspove. Nebbet ser ikke så bøyd ut som på småspove. Min høyst lite vitenskapelige undersøkelse.

Det er nok en småspove ja. Ikke uvanlig hekkende ved vann i høyfjellet.

Småspove? http://www.nofmr.no/fotogalleri/vanlige-fugler-i-mr/smaspove-asgard-b-1690

Det er helt seriøst selv om det ser ut som spøk: Ikea Steka kostet under 30 kroner. Rå levetid, lettere enn svenske forsvarets feltpanne, og nonstick. Har slitt ut 2 på 5 år. dsk

Den typen uthuling som traktoslepene og også helikopter utgjør, får meg til å stille spørsmålet om det er en nasjonalpark i det hele tatt.

Veldig flott å se film fra turen som ble kortere enn planlagt, men innholdsrik nok likevel

På små sneller liker jeg best at bremsen sitter på toppen av spolen. Det gir snellene et lettere og mer kompakt design. Jeg har bevisst valgt bort Shimanosnellene på grunn av prisen. Jeg har alltid ment at det er like mye kvalitet for litt mindre penger i f.eks. en Mitchell Avocet eller en Shakespeare. Men det er vel med dette som med de fleste andre ting, "noen liker mora og andre liker dattera". Det er sikkert mange gode argumenter både for og imot uansett hva du velger. Du sier ikke noe om størrelsen på den snella du vil kjøpe, men uansett snelle, stor eller liten, så er det lurt å ta en tur innom en butikk og teste snella litt, helst montert på en slik stang som den skal brukes på. Ofte kjenner du ganske fort hvilken du liker best, og kvaliteten er det sikkert ikke så stor forskjell på. Tusenkroners spørsmålet er: Skal du fiske eller skal du få fisk? Jeg drar som regel ut for å fiske. Fangsten er underordnet og da er det ofte utstyret som teller. Akurat som med bil. Hvis alle bare hadde kjøpt den bilen som dekket deres behov best, så hadde det nok vert ganske mange Skoda stasjonsvogn på veien. Mange billige fiskestenger gjør sikkert jobben like bra som de dyrere utgavene, men så er det opplevelsen når du fisker. En lett og perfekt balansert fiskestang og snelle som sviver uten verken ulyd eller vibrasjoner er jo en liten nytelse. http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article768405.ece

Digger mine to Stradic Ci4 1000 men må si meg imponert over kvaliteten på min fars Biomaster..Rett og slett deilig i bruk! Men begge snellene mine har vært helt feiltfrie og supre å kjøre fisk på. Jeg handlet en ekstra spole til min Stradic *(600kr) men bytter svært sjelden. Har multi på alle sneller, Mono er ut for min del også da multi er morsommere å fiske med, knyte og kaster langt lengre. Bruker vanligvis 0.1 eller 0.12 men bruker du 0.15 så retter du ut krokene i stedet for å slite når du sitter fast;) Av og til så kan man begynne å lure på hva de putter i de her linene..

Jeg kjøpte Rarenium Ci4 2500 FB nå i våres og er veldig fornøyd med den. Jeg byttet fra forrige generasjon Rarenium. Ikke så store forskjellen, men den nye virker litt tightere. Grunnen til at jeg velger Rarenium er den lave vekta. 2500-snelle veier det samme som 1000-sneller i andre serier. Jeg foretrekker 2500-sneller på grunn av større spolediameter som gir lengre kast og større bremseskiver. Med Rarenium balanserer de godt med forholdsvis lette stenger siden vekta er så lav. Hvis vekt ikke er viktig for deg, så er det vel like greit å gå for Biomaster siden du der får med en ekstra spole du ønsker. Jeg var også før opptatt av ekstra spole, men etter at jeg begynte med PowerPro, har jeg aldri hatt trøbbel med backlash og lingnende, og har derfor heller ikke hatt behov for å bytte spole (PowerPro 0,13 holder til alt mitt fiske). Jeg tror ikke du kommer til å angre på at du går over til frontbrems. Helt overlegent i forhold til bakbrems, spør du meg.

Topptur på ski til Alnestinden i går sammen med @kpl, med start fraTrollstigen. Måtte bære skiene i 10 minutter før det ble skiføre til topps opp på 1665 moh. Så nå er Augustskituren unnagjort, og med det har vi vært på skitur hver måned hittil i år. Så da spørs det om det kan bli en septembertur også....

Jeg har en GoPro som nesten ikke er brukt. Denne filmen var inspirerende så jeg får vel skaffe meg litt monteringsutstyr, "selfistang" etc. og ta kameraet med på tur.

Jeg tror at jeg ville laget meg en opptrappinigsplan jeg hadde tro på, og prøvd å ta det gradvis. Kanskje begynne med å gå en definert tur du føler deg trygg på alene x ganger, deretter legge inn en matpause x ganger, deretter utvide turen/ta en annen tur, ta turen senere på dagen/ i tussmørket osv og deretter introdusere overnatting på et sted du i utgangspunktet føler deg trygg, så nye steder osv. Plutselig drar du på ukesturer i ukjent terrreng. Jeg vet det ikke fungerer for alle, men for meg er det noe nesten magisk med en skikkelig plan, helst nedskrevet og gjerne med avkrysning underveis. Da får jeg troen på at *hvadetnåer* skal gå.

Stenger kjøpes her: https://www.tarptent.com/cgi-bin/surfshop1/shop.cgi?ud=BAoBAQAJDAIFAxQXFx0XHQwJAQQBCgMIAggRFAAA&storeid=1&sortby=itemid&cols=3&c=detail.htm&itemid=91&bcount=1&fromcat=00011&categories=00011

Det eneste som har varig effekt mot irrasjonell angst er å utfordre den igjen og igjen. Tvinge hjernen til å slutte å fyre av alarmklokkene rett og slett. All angst forsterkes av unngåelsesatferd så jo mer man lar angsten "vinne" jo sterkere blir den på sikt. Er man redd for å fly så er det kanskje ikke noe problem. Det går fint an å ha et utmerket liv uten å forholde seg til fly. Andre typer angst utfordrer hverdagslivet mer og man bør vurdere å gjøre noe med det. Selv kan jeg kjenne et snev av mørkeredsel i blant. Spesielt de første par nettene på rypejakta når jeg bor alene i telt etter at jeg gjennom en lang sommer har vent meg på lyse netter og evigvarende solnedganger. Det gir fort litt kuldegys å gå ut av teltet for å late vannet i nattemørket, skimte noe som ser ut som både øksemordere og blodtørstige slagbjørner (som jeg egentlig vet bare er busker eller i høyden en forskremt reinkalv) Så hører jeg det knekke i en kvist bak meg. Brrr..Kuldegys nedover ryggen, knyttet neve og er klar til kamp på liv & død. Men det gir seg heldigvis raskt. Noen netter tilvenning så er det ikke skummelt med nattemørke lenger. Bare plagsomt. Lettere å rote bort ting, avhengig av kunstig lys osv. Nevnte "Villmarksjenta" (Maria Grøntjernet) har skrevet noen kloke ord og beskrevet sine erfaringer her bl.a.: http://villmarksjenta.no/?p=405

Ute igjen fra herlige, men vinterlige Børgefjell. Kurt hentet meg ved Storelva klokka to i dag. Det ble åtte dager der inne. Litt amputert, men dog en fin tur.

Ikke for å være flåsete, men fra barna har vært helt små så har jeg alltid sagt til dem at det farligste i Norge er....fantasien. Nå er ungene rundt 10 år, og hvis de blir redde så sier jeg bare "hva er det farligste i Norge...?" og da kommer svaret litt oppgitt fra ungene Virkelige farer tar jeg med dem etter hvert. Som Ulfkri sier, konfronter frykten. Jeg har hatt forbausende mange soldater som har vært mørkredd, men etter hvert har de forstått at det ikke er mørket de bør være redde for...eeeeh jeg vet ikke om den siste kommentaren der hjalp

De fleste gps'er så får du opp rutevisning og kart. Siden du vil ha en enkel og billig gps vil jeg anbefale Garmin eTrex 30. Denne koster 1599 på XXL, har både GPS og Glonass, fargeskjerm, støtter alle garminkart og kart fra frikart.no, lang batteritid, lav vekt og enkel å bruke. Ulempen i forhold til andre modeller er liten skjerm og ikke touchskjerm (stor skjerm tar mer batteri). Jeg har brukt min både sommer og vinter i halvannet år og er meget godt fornøyd.

Detta väger ju också nästan halvannat kilo MER än Nammatj 2 GT, och redan där var det ju ett tveksamt val, delvis just på grund av att det väger så mycket. Ellers enig i att två tält är idealet, men kanske det passar TS bättre med en ok kompromiss och endast ett tält.