Vinnerliste

Skrevet i lag med @arnnie1980 - lang rapport, finn frem kaffekoppen Årets store tur for @steingrd og @arnnie1980 skulle bli en kanotur i Øvre Pasvik med hver av våre eldste unger, Gustav og Marie (begge 7 år). Turen hadde vært planlagt lenge, og det hadde vært mange kvelder med lesing på Fjellforum, pakklister og dagdrømming til stille vann langt der nord. Til tross for lang planlegging så ble det noen hektiske kvelder de siste dagene før avreise og det var deilig å kunne sette seg ned fredag kveld og se at sekker av varierende størrelse endelig var klare for morgendagens flytur. Dag 1 - Fra Oslo til Ellenvannskoia Flybillettene var kjøpt i god tid og takket være Øvre Pasvik Camping hadde vi også sikret transporten fra Kirkenes Lufthavn Høybuktmoen og inn til Svartbrysttjørna ved grensen til Øvre Pasvik nasjonalpark for en billig penge. I Kirkenes kunne vi konstatere at hverken padleårer eller fiskestenger var lastet ombord på flyet. Vi ble glade for at sekker og kano var fremme og med overprisede Sølvkroken-stenger fra nærmeste Esso og padleårer fra campingen dro vi oppover mot Pasvik. Det ble tid til en liten stopp på Coop i Svanvik hvor vi gjorde de siste innkjøpene før vi tok en turiststopp på 96-høyden for å titte over til den russiske byen Nikel. I 14.00 tiden var vi fremme ved parkeringen ved Svartbrysttjørna. Temperaturen her øverst i dalen var langt høyere enn nede i Kirkenes! Ungene fant raskt hver sin pinne og gikk over i spikke-modus, mens vi voksne monterte kano og forsøke å få et lite overblikk over alt som var med. Pipene i Nikel spyr ut røyk Endelig fremme! På plass ved Svartbrysttjørna Gode gamle Ally, døpt Elvegris av ungene Svartbrysttjørna fra parkeringsplassen Padlingen over Svartbrysttjørna gikk greit - det var deilig å være i gang! Med ungene trygt plassert på sine faste plasser i midten av kanoen og svære ryggsekker samt to voksne kan man trygt si at vi hadde nok last! Målet for dagen var Ellenkoia, vi padlet over til sydsiden av Svartbrysttjørna og vi fant raskt stien som førte oss videre mot koia. Vi var spente på å utforske skogene litt, så vi slang sekkene på ryggen og tok beina fatt fram til Ellenkoia, deretter ble det en tur tilbake for å hente kanoen som vi bærte til Tørrfurutjern og padlet det siste stykket mot Ellenvannet. Fiskingen startet allerede ved parkeringsplassen mens kanoen ble rigget. Gustav fikk en abbor i Svartbrysttjørna og Marie fikk en harr i Tørrfurutjern på det første kastet fra kanoen. Turen var så vidt i gang og dette lovet godt for fisket de neste dagene! Unger som får fisk er stort sett fornøyde unger. Kvelden ble tilbragt foran bålet sammen med et hyggelig ungt par fra Tana. Vi skravlet, bladde i hyttebøker (og fant flere FF’ere), slukket tørsten med noen øl og kjente midnattssolens varme. Første dag hadde vært en kjempesuksess mye takket være det flotte været, det hadde vært noe helt annet å starte turen i regn og vind. Fulle av takknemlighet for supert vær og med massevis av forventninger til en uke med opplevelser tok vi kvelden og la oss i Ellenkoia rundt kl 01.00. Svartbrysttjørna fra sydsiden, der stien til Ellenkoia går Gustav fikk turens første fisk i Svartbrysttjørna - en flott abbor! Ellenvannet lå stille denne lørdagskvelden “Legendariske” Ellenkoia, flott sted å tilbringe noen netter. Her er det gass og ved og god plass. Dag 2 - Ellenvannskoia til Grenseparvasshytta Fra dagboka til @steingrd: Arne steker bacon, ungene spikker og jeg sløver. Søndag morgen startet sent, det var vel strengt tatt mer formiddag enn morgen, og det skulle bli standard for resten av turen. I tolvtiden ble det servert frokost bestående av store mengder bacon og eggerøre og de første koppene med kakao og kaffe gikk også ned. Vi tok livet med ro og ryddet oss sakte ut av koia mens ungene lekte. I 14-tiden var planene lagt, dagens mål skulle bli Grenseparvasshytta inne ved Finskegrensa. I strålende vær padlet vi kanoen sydover på Ellenvannet og vi tok oss god tid. Ved Tjørnholmen gikk vi i land for å utforske litt, her var det en liten kolle som ga oss en grei oversikt over ruta. I 17-tiden var vi fremme ved koia, dette var en flott plass kunne vi raskt konstatere! En uthvilt gjeng klar for nye eventyr Strålende vær denne dagen også Liten pause for å klatre litt på Tjørnholmen i Ellenvannet Forsering av brua mellom Parvatnet og Grenseparvatnet, ungene ligger i kanoen Grenseparvasshytta Etter at området var utforsket og noen knekkebrød med leverpostei var delt ut fant vi ut at kvelden ennå var ung og i 1830-tiden var det på tide å ta en tur til Finland! Det kan jo høres ut som en lang tur, men ettersom grensegata bare lå drøye 500m unna koia var det ikke det. Vi vandret litt oppover grensegata til første grenserøys, ungene lærte litt om Finland, grenser og andre verdenskrig (et tema vi alltid vender tilbake til på tur). Det hadde vært lite fisking, så middagen ble Real Turmat rundt bålet samt litt spekepølse. Leste som vanlig i hytteboka, her er det bare en bok, mot 6-7 bind på Ellenkoia! @arnnie1980 fant naboen sin i hytteboka, en artig overraskelse. Kvelden ble fylt med bålpreik, kortspilling og annen lek. I 23-tiden var Gustav sliten og la seg, mens @arnnie1980 og Marie tok seg en padletur for å prøve fiskelykken. Det ble ingen fisk, men Marie fikk hvertfall padlet litt. Grensegata mellom Norge (venstre) og Finland ved Finskebukta. Denne gjelder vel ikke lenger satser vi på. Over reingjerdet og så er man skikkelig i Finland Kveldstur Dag 3 - Dagstur til Treriksrøysa Et av de få målene vi hadde for turen var å komme oss til turist-hotspotet Treriksrøysa. Planen var å padle fra Grenseparvasshytta og deretter ta beina fatt, det vil si ca 7 km padling og deretter gå 3 km rett sydover til vi traff på grensa. Vi pakket lett og lot storsekkene stå igjen og startet padleturen i solskinn og mange varmegrader, ca kl 12, men da vi nådde Skinnposevatnet var det blitt mørke skyer og innen kanoen var ved Dagvatnet var bølgene blitt store med skumtopper. Det ble en halv times pause i lyngen med litt sjokolade mens vi ventet på bedre vær før vi padlet videre. Uværet hadde definitivt gitt seg da vi trakk kanoen på land og bega oss mot russergrensa og det var nok rundt 22-23 grader da vi vandret gjennom urskog og myrer og steinrøyser på vei mot grensa. Spennende å gå utenom sti, her så vi to blant annet bjørneruker! Ved Treriksrøysa var vi alene, her var det hverken grensejegere eller turister. Det ble tid til en liten lunsj før det dukket opp to soldater med vedsekker. De ble litt forfjamset over å se oss der og de måtte raskt frem med radioer for å melde om at her var det folk. De var litt nysgjerrige på hvilken vei vi hadde tatt ettersom ingen hadde merket at vi kom! Etterhvert kom det også noen turister som vi slo av en prat med, de kunne fortelle oss at fiskestenger og padleårer surret rundt på bagasjebåndet på Høybuktmoen i Kirkenes... Uvær på vei fra øst På vei mot Treriksrøysa @arnnie1980 forsøker å navigere oss vekk fra myrer og vann Obligatorisk Treriksrøysabilde - Norge til venstre, Russland til høyre bak røysa og Finnland til høyre foran På vei tilbake til Grenseparvasshytta hadde vi som vanlig en sluk hengende bak kanoen. Ved Parvatnet hogg det på en kjempegjedde på Gustavs sluk og etter å ha jobbet noen minutter med den fant vi ut det var best å håve den fra land. Her snakker vi skikkelig julegrisgjedde. Vi padlet inn til en øy i nærheten og jobbet med å slite ut gjedda på våre altfor dyre Sølvkroken-stenger kjøpt på Esso. I det vi var klare med håven, det var egentlig bare å lene seg fram, gjorde gjedda et siste utras og denne gangen røyk sena. Detaljene egner seg ikke å skrive om her, men ungene lærte hvertfall noen nye ord og uttrykk og vi snakket ikke bare pent om Sølvkroken-Esso eller SAS for å si det sånn. Kl 20.30 var vi “hjemme” i Grenseparvasshytta igjen, ungene hadde blitt lovet å få se en film på mobiltelefonen til @arnnie1980 og dermed var det duket for Grenseparvasshytta-premiere på Star Wars Episode V. En regnskur dukket opp fra intet, så det ble middag inne i koia, makaroni med ketsjup og rødvinspølse samt Real Turmat, og så trakk vi ut for et lite kveldsbål med tilhørende preik og fanteri. Ut på kvelden mista @steingrd nok en stor gjedde, denne gangen var det ikke sena som røyk heldigvis, det hadde vi neppe tålt! @arnnie1980 måtte ha et minutt for seg selv mens han forbannet Esso-fiskestengene Vi nærmer oss brua og dagsturen er snart over Dag 4 - Hviledag ved Finskegrensa Etter tre dager med mye reising, padling og vandring var det på tide å ta en hviledag. Vi trivdes så godt her inne ved finskegrensa så vi tok beslutningen allerede kvelden før at neste dag skulle tilbringes her ved koia med korte utflukter og mye fisking. Fra dagboka til @steingrd: Dagen startet med at @arnnie1980 av alle var førstemann oppe, men hva han dreiv med er litt usikkert for det var hverken kaffe, bål eller frokost klart da vi andre stod opp. Skal sies at han la seg igjen og sovna når vi andre stod opp. Før frokost tok enkelt seg et friskt og kjapt morgenbad, noen dyppet stjerten mens andre satt uti og latet som det var varmt. Vi tok det det særdeles rolig og dro ut på en liten padletur i 14-tiden for å utforske Grenseparvannet. Det ble dratt opp masse abbor og harr og lunsjen, de siste restene av knekkebrød og leverpostei, ble inntatt på finsk side av grensen innerst i Finskebukta. I Finland ble det fisket mer i en liten elv, her ordnet ungene abbor helt selv for første gang, helt fra kasting til håving, flott samarbeid. Her fikk vi faktisk dekning på telefonene og ungene fikk ringt hjem til mødrene sine. Kvelden gikk med til kortspill, steking og spising av store mengder abbor og harr i flere omganger, mer fisking og bålpreik . Superbra hviledag! Morgenbad - ganske kaldt vann. Frokostblanding - musli, havregryn, tørrmelk og sukker. Slå over varmt vann og vent 5 minutter. Digg! Det ble mange måltider foran bålet i løpet av turen. Gustav i usedvanlig avslappet stil @steingrd slapper av foran bålet To stolte unger som fisket, kjørte og håvet fisken helt selv Bra samarbeid! Det ble mange panner med abbor og harr Dag 5 - Grenseparvasshytta til Ellenvannskoia Det var blitt nest siste hele dag på tur og det var på tide å komme seg nordover igjen. Som vanlig sov vi lenge, helt til 11 og som vanlig var @arnnie1980 først ute med å være ferdig pakket. Sånn er det alltid. Planen for dagen var å padle til Ellenvann og finne seg et sted der til teltet eller muligens ta inn på Ellenkoia hvis den var ledig og hvis det passet. Vi padlet en liten omvei til den innerste biten av Skinnposevatn, mistet en gjedde som gikk på mens vi dorget. Innerst i Skinnposevatn fant vi en liten koie som var stengt. Inntok en liten lunsj der og utforsket området litt. Fra dagboka til @steingrd: Rett nedenfor koia så Arne og jeg en gjedde ute i vannet bare 1m fra land på grunna. Ble stående å beundre den en stund. Magisk å se den der nede i sitt lille revir, helt stille, upåvirket av oss. For å spare oss for noen kilometer padling la vi kursen mot det smaleste partiet mellom Ellenvannet og Skinnposevannet, her bærte vi kano og bagasje over til Ellenvannet. Helt kurant bæring på ca 100m og mye tid spart, dessuten fikk vi sett nye områder av Ellenvannet på denne måten. Pakking - alt i hver sin vanntette pakkpose, et slags system. Greit å sitte i midten med ansvaret for sjokoladerasjonene Lunsj ved en koie ved Skinnposevatnet Ved bæringen over til Ellenvannet Etter en rolig og fin padletur endte vi til slutt opp i Ellenkoia som stod tom. Her ble det en herlig middag bestående av pannekaker og nugatti, tilberedt på gassblusset i hytta. Vi utforsket området litt og et lite stykke nordover fant vi en kolle med god dekning og det ble tatt nye telefoner hjem til mødre og besteforeldre. Greit å få sagt at vi har det topp og at alt er bra! Dette var første dagen med skikkelig plagsom mygg. Da kvelden kom tok @steingrd og Gustav en padletur på Ellenvannet for å slippe unna det verste, det vaket rundt oss på alle kanter, men i kveld var ikke fisken interessert i Møresilda i rød og bronse som vi hadde hatt så stor suksess med de andre dagene. Terrenget her byr på mye som må sjekkes nærmere Gassbluss i Ellenkoia Pannekaker! Kveldstur på Ellenvannet Vanskelig å legge seg når midnattsola lager så fine netter Dag 6 - Fra Ellenvannskoia til festmiddag ved Svartbrysttjørna Siste hele dag startet med flott vær, nok en gang. Vi hadde utrolig mye bra vær på turen, det kunne helt klart vært verre! Ettersom vi ennå ikke hadde hatt en eneste natt i telt var det den eneste planen vi hadde i dag, det vil si, planen var å forflytte seg nærmere Svartbrysttjørna og sette opp teltet. En såpass kort etappe er jo ingen sak, så vi tok livet med ro. Mens vi holdt på rundt bålet kom tre karer innom Ellenkoia. Det viste seg å være tre hyggelige karer fra Alta og Hammerfest som hadde leid seg inn på en koie ved Svartbrysttjørna som var på dagstur inn til Ellenvannet. De var til sammen seks stykk, alle kokker, og etter noen kaffekopper og en hyggelig prat så endte det med at vi ble invitert til middag hos dem samme kveld! Det takket vi selvsagt ja til og da de dro fikk vi beskjed om å “komme innom i kveld”. I det vi skulle til å dra kom et voldsomt uvær fra sør. En kano er ikke det beste stedet å være i når det lyner og tordner, så det ble noen ekstra timer i Ellenkoia mens vi venta på at været skullet passere. Tiden gikk fort, radiolytting og kortspilling var det vi fylte den med. Et par timer senere lå vannet blikkstille igjen og vi padlet ned til Svartbrysttjørna via Tørrfurutjern. Der var en fin plass rett ved en gapahuk. Tiden hadde gått fort og klokka var blitt 20.00! Ettersom vi ikke hadde noen formeninger om når middagen skulle være fikk vi teltet opp i rekordfart, deretter ordna vi soveposer og liggeunderlag og 20.30 var vi i kanoen igjen og padlet så fort vi bare kunne. Ved hytta ble vi tatt i mot nede ved vannet, de kunne fortelle at middagen nettopp var ferdig. Snakk om flaks! Fra dagboka til @steingrd Det ble en utrolig hyggelig kveld med mye skitprat og fantastisk mat og drikke. Makan til gjestfrie karer, de bød på alt som var og de fikk oss virkelig til å føles som gamle kjente. Middagen var saltkjøtt av lam, med poteter, løksaus og en himmelsk kålrotstappe. Helt klart bedre enn Real Turmat i teltet! Et telt som bærer preg av å være satt opp i stor hast… Dag 7 - Hjemreise Siste dag skjedde det ikke stort. Vi hadde avtalt med campingen at vi skulle plukkes opp 14.00 ved Svartbrysttjørna. Ettersom vi hadde lagt til oss litt upraktiske soverutiner var vi ferdig pakka, spist og klare for å padle 13.30 og det holdt akkurat. 14.00 sharp var vi fremme ved parkeringen og eventyret i Øvre Pasvik nasjonalpark var over. For denne gang!

Debuterer som "blogger" med denne rapporten fra Hardangervidda. Mest for egen del, samt familen, men det kan jo være av interesse for andre også. Les gjerne turrapporten her: http://www.gjetrang.org/blog/hardangervidda-2015/ Tilbakemeldinger, ris og ros tas i mot med takk. Ellers følger rapporten under, litt rar i formateringen Fra 19-22. Juli hadde jeg, Tor-Erik, Øyvind og Tintin vår første «langtur» på Hardangervidda. Turen har vært planlagt lenge og vi gledet oss som guttunger til noen stressfrie dager med kun fokus på basisbehovene… Dag 1 – Kalhovd til Syvretjønni Søndag 19. Juli pakket vi bilen til Tor-Erik og satte kurs mot Kalhovd. Turen som har vært planlagt lenge var endelig i gang. Jeg og Tor-Erik er vante «skaumenn», men har ikke så mye erfaring med lengre turer i høyfjellet, så dette skulle bli spennende. Selv i midten av Juli kan fjellet været mer lunefullt enn en senhøst-dag i skogsterrenget vi er vant til. Øyvind har heller ikke mye erfaring med høyfjellet, så «langtur» i høyfjellet er nytt for alle sammen. Tintin – min strihårete dachs er med. Tintin er vant til tur og jeg er ikke bekymret for fysikken, men han har stort jaktinstinkt og jeg er spent på om det kommer til å bli mye «stress» i camp. Forhåpentligvis slapper han av etter lange dagsetapper. I bilen på vei til Kalhovd finner Tor-Erik ut at han har glemt mellomlagsplagg. Fleecejakka er lagt igjen hjemme etter siste-liten-ompakk. Han har i utgangspunktet bare ullundertøy og skalljakke. Etter litt frem og tilbake kommer han frem til at soveposen får duge som varmelag i camp. Både jeg og Øyvind har pakket bare det absolutt mest nødvendige og har ikke ekstra mellomlagsplagg å låne bort. Vi ankommer Kalhovd turisthytte rundt klokka ett, får på oss sekkene og går med friskt mot i retning Mårbu. Planen for dagen er å gå 10-15 kilometer for å starte pent og finne en fin leirplass når vi syntes det passer. Etter noen kilometer kommer vi til en liten elv som er for stor til å gå tørrskodd over. Vi tar sjansen på å ta av støvlene og gå barbeinte over. Passeringen går fint og det passer bra med lunsj på andre siden. Føtter tørkes og den første lunsjen inntas. Gleden over å være i gang er stor. Vi pakker ivrig sammen igjen og trasker videre. Etter cirka 15 kilometer ser vi oss fornøyde i det vi kommer til et lite men idylisk vann, Syvretjønni, cirka 5 kilometer sørøst for Mårbu. Første leir etableres og livet er herlig. Vi har kostet på oss et par halvlitere i sekken, alle sammen. Det smaker nydelig! Vi knekker begge to og tenker at sekken er enda en kilo letter i morgen. Tintin virker til å være litt sliten etter dagens marsj og han får krype opp i jervehiet sitt. Tidligere har han ikke vært så interessert i posen men nå slapper han godt av inne i posen og jaktinstinktet ser ut til å være satt på pause. Været er bra og temperaturen fin. Lite vind betyr en del insekter og myggsprayen gjør ikke særlig forskjell. Jeg og Øyvind slenger på myggnettet under capsen. Jeg husker imidlertid at jeg har tatt med myggspiral og fyrer optimistisk opp en, midt i leiren. Både mygg og knott skygger banen og gjør høyfjellslivet enda bedre. Tor-Erik plages lite av myggen og gjør noen kast med fiskestanga. Etter en timestid kommer han fornøyd tilbake med en fin steikeørret. Ørreten blir kveldssnacks før vi tar kvelden. Før turen har jeg testet et Therm-a-rest Xlite liggeunderlag på bare 350 gram. I lettpakkerhodet mitt hadde dette vært for perfekt, men det viser seg å bli for lite for meg og jeg har derfor heller tatt med det trofaste, ekstremt komfortable Exped Downmat Lw7, på tross av stive 1100 gram. Det angrer jeg ikke på nå. Det er kjølig og underlaget er utrolig komfortabelt. Jeg sovner raskt og sover godt. Tintin koser seg i jervehiet. Bilder fra dag 1: Dag 2 – Syvretjønni til Viuvatn Vi våkner til flott turvær i åttetiden. Det vil si, jeg og Øyvind våkner da. Tor-Erik har nok vært oppe et par timer allerede. Vi tar en rolig morgen med kaffe og frokost. Hverdagsstresset begynner å forlate kroppen og vi bruker god tid på å bryte leir. I 10-tida er vi klare for neste etappe som planlegges i retning Lågaros. Etter snaue fem kilometer går vi innom Mårbu for en liten prat om værmelding og føre. Værmeldingen har holdt seg og det er varslet en del regn dagen etter. Vi får også greie på at det er folk ute for å legge ut bru over neste elv. Forhåpentlig er de ferdige innen vi kommer. Hvis ikke blir det omvei og vading til livet. Jeg benytter sjansen til å ordne litt på føttene. Jeg bommet litt i går med for løse sokker og for løst snørte støvler så den ene hælen har fått litt juling. Plastrer godt opp og satser på å holde det i sjakk. Vi forlater Mårbu og går videre i retning Lågaros. Terrenget er stort sett lettgått og vakkert. Vi ankommer elva og ser at brua er lagt ut. Tørrskodde og fornøyde rusler vi over. Etter noen kilometer kommer vi til en flott bekk der det passer fint å ta lunsjen. Mat ordnes og føtter sjekkes igjen. Vi pakker sammen og går videre. Terrenget endrer seg litt og det stiger nå jevnt og trutt. Vi møter etterhvert på et par som kommer fra Lågaros. Det første de spør om er om brua er lagt ut. De blir strålende fornøyde når de får nyheten om at de slipper å vade til livet. Vi treffer ikke mange mennesker hver dag, men de man treffer er alltid blide og hyggelige og det er ålreit å kunne utveksle litt informasjon om føre og veivalg. Etter en dagsetappe på litt over 19 kilometer sier vi oss fornøyde i det vi går langs Viuvatn. Fint, passe stort vann med fine campmuligheter. Teltet opp, mat til bikkja og så ble det avslapning i sola til den gikk ned. Jeg våkner i to tiden på natta og hører det regner godt. En del vind er det også. Deilig å ligge tørt og godt i teltet når uværet herjer utenfor. Jeg sovner raskt igjen og sover godt til morgenen. Bilder fra dag 2: Dag 3 – Viuvatn til Lågaros Vi våkner forholdsvis tidlig på morgenen og alle er enige om å ligge litt på været. Det blåser godt og regnet pisker. Vi har ikke dårlig tid og ser ingen grunn til å bli våte og kalde. Klokka blir to på ettermiddagen før vi kommer oss avgårde. Det regner og blåser fortsatt, men det roer seg gradvis utover dagen. Uansett er ikke været særlig trivelig. Vi fryser så fort vi stopper opp og vi nøyer oss med å gå til Lågaros denne dagen. Når vi nærmer oss kommer en ivrig hyttevokter som lurer på om vi ønsker å overnatte på hytta. Vi forteller at vi satser på telt og hyttevokter meddeler at hytta uansett er full. Like greit. Teltet er topp, uansett vær, så fort det er kommet opp. Vi rusler litt forbi Lågaros og finner oss en OK teltplass. Det er kaldt og vi fryser, så teltet kommer opp i ekspressfart. Ihvertfall mitt og Tor-Erik sitt. Øyvind blir ikke helt fornøyd med teltplassen, men får det etterhvert opp. Øyvind er egentlig ikke helt fornøyd med sitt nyinnkjøpte Helsport Ringstind Superlight. Han syntes det er for lite og litt for «slapt» i vinden. Jeg har full forståelse, min allergi for tunelltelt tatt i betraktning. Tor-Erik er imidlertid veldig fornøyd med sitt Ringstind Superlight. Det beviser bare at meninger og opplevelsen av slikt utstyr er høyst individuelt. Alle trekker raskt inn for middag og for å få igjen varmen i soveposen. Tintin syntes synd på seg selv og legger seg rett ned i jervehiet. Det ble bare drøye 10 kilometer i dag. Jeg koser meg i teltet, spiser og studerer litt på kartet for siste etappe ned mot Mogen. I utgangspunktet hadde vi planer om å gå fra Mogen og over til Kalhovd igjen, men ser våre egne begrensninger og velger å legge opp til at Mogen blir siste stopp til fots. Tor-Erik har fått en betennelse i leggen og beinet er ikke særlig godt å gå på. Jeg er forsåvidt i OK forfatning, men føttene er ømme etter tabben på dag 1. Mogen etter en total distanse på 65 kilometer virker fornuftig. Øyvind er i desidert best form av oss og kunne uten problem gått tilbake til Kalhovd. Jeg skulle også klart det greit, men det hadde tatt litt mer tid enn vi hadde sat av til turen. Dag 4 – Lågaros til Mogen Planen er å ta Fjellvåken fra Mogen til Skinnarbu 14:45. Vi må derfor komme oss avgårde i god tid fra morgenen. Jeg sover godt som jeg pleier og blir først vekket av Tor-Erik i åttetida. Vi har cirka 20 kilometer til Mogen og burde egentlig gått allerede for å være på den sikre siden. Litt over ni kommer vi oss i gang. Øyvind er utålmodig og begynner å gå. Problemet er bare at retningen ikke blir sjekket. Øyvind begynner å gå på røde T-er og tenker ikke noe over det. Tor-Erik og jeg henger oss på etterhvert som vi blir klare. Jeg stusser heldigvis ganske raskt og sier at jeg tror vi går vestover, ikke sørover som vi skal. En kjapp sjekk på kartet avslører at vi er på villspor. Vi snur og går på kompasskurs mot Gjuvsjå. Det koster oss 2.5 kilometer ekstra. Ingen sure mine av den grunn. Det dårlige været fra i går henger igjen litt, men vi trasker på videre og skydekket blir gradvis lettere. I dag føler jeg meg veldig bra og har masse overskudd. Kommer nok av at vi bare gikk 10 kilometer i går. Terrenget er først ganske greit. Litt steinete, men forholdsvis lettgått. Etterhvert blir det imidlertid våtere og våtere. Vi kommer inn i et skikkelig myrete og vått parti og det suger krefter ut av beina. Når vi etterhvert kommer oss til Gjuvsjåen blir det lettere og vi begynner snart å se nedover dalen mot Mogen. Vinden avtar og terrenget er nydelig. På noen få kilometer går vi fra forblåst høyfjellsterreng og kommer ned mot tregrensa med trivelig småbjørk, høyere temperatur, mindre vind og terrenget går på svaberg et godt stykke. Nærmere Mogen kommer vi inn i spredt småbjørkskog og fin sti. Det merkes at dette er «dagsturterreng». Her er det til og med klopper over myrene. Cirka en halvtime før Fjellvåken har avgang kommer vi ned til turisthytta og møter på en hyggelig kar som lurer på om han skal kjøre ned sekkene den siste kilometern. Vi takker glatt ja og får en deilig sekkfri kilometer. Litt venting og så er det på båten. Beina er møre og det var perfekt med en båttur nå. Etter en liten halvtime trekker vi ned i «salongen» og ser det står «Øl» på menyen. Fristelsen blir for stor og vi kjøper hver vår halvliter. Aldri noensinne har en halvliter smakt så godt! Selv ikke den som ble bært med i sekken til første kvelden var i nærheten. Vel fremme på Skinnarbu får vi tak i en Taxi fra Rjukan Taxi som velvillig kjører oss tilbake til bilen på Kalhovd. Utrolig trivelig sjåfør og god service! Eventyret er over for denne gang. Litt deilig, litt vemodig. Det er definitivt ikke siste høyfjellsturen. Det meste klaffet, både med mat og bekledning. Sett i ettertid var det lite unødvendig i sekken, med unntak av litt mye mat. I tillegg kommer nok Tor-Erik til å huske mellomlagsplagg neste gang. Det ble totalt i underkant av 65 kilometer i svært varierende terreng og vær. Neste gang legger vi nok på en dag og får enda bedre tid til å fiske og leve det gode liv i camp. Bilder fra dag 4:

Topptur til Høa (1188 moh). Gikk over Høa på returen og ned til Lontjønna. Returnerte derfra på T-merket sti mellom Storli og Kårvatn. To stk mennesker møtt på turen, så det er ikke akkurat køgåing her i Trollheimen (om man unngår Trekanten hvertfall). Feilberegna lengde og antall høydemetre mellom toppen på Høa og Lontjønna. Makan til mange mikroraviner som jeg måtte opp og ned.... Kneet ble lagt på is så fort jeg kom meg tilbake til leiligheten for å si det sånn. Men utsikten fra Høa på en godværsdag... det er verdt litt smerter altså.

Kona hadde kjøpt klær til minstemann, som forresten nå er lenger enn faren sin, fra Stormberg sin nettbutikk, og selvfølgelig var det noe som ikke passet. Stormberg har da den greie ordningen at varene kan byttes eller returneres i Stormberg sine butikkutsalg og derfor befant jeg meg i dag i en sånn butikk. Vi fant ikke noe som passet minstemann så da benyttet jeg muligheten til å gjøre en god handel. En Stavskar dunvest ble resultatet og jeg slapp unna med å bare betale kr. 200,- Resten var allerede betalt av kona for varer som ble levert i retur. Så i dag fikk jeg ikke bare lov av kona til å kjøpe turutstyr, jeg fikk faktisk kona til å betale halvparten. Ikke verst det.

Så til spørsmålet fra Lijenta: Vet ikke om dette er til hjelp, men noen ganger når jeg går tur har jeg knapt med mat med, men har gjerne en spekpølse + litt mandler og nøtter i sekken som jeg spiser litt av i ny og ne. Føler at dette gir både energi og metthetsfølelse som varer lengre enn raske karbohydrater. Ellers så blir det å gjøre som polfarere og andre villmenn gjør når de legger ut på langtur, spise seg litt opp slik at man har litt ekstra fett på kroppen før man går, da tåler man vel bedre litt ensidig/fattigslig kosthold en stund.

Jeg ville bedt de om å legitimere seg. Deretter dokumentere evt rettigheter eller eierskap. Det kan alltids være noen som bare har bestemt seg for å bølle...

For en tid tilbake kjøpte jeg meg et apparat som skulle kunne tørke all slags mat, og det var mange fine lovord å finne om denne maskinen her på forumet. Men jeg beklager å måtte si det: "Waste of time and money". Jeg endte opp med å gi den bort til en her på forumet som tydeligvis var mer interessert i tørket mat enn meg. Med utgangspunkt i det du beskriver at du kan spise så kan du lett lage deg mye god mat. Hvis du skal ha mat med på en ukestur så kan du f.eks. prøve å vakuumpakke en del ting. F.eks. brød og grønnsaker i porsjonspakker. Grønnsakene kan godt være så hele som mulig siden de utvikler en del gass som blåser opp pakken etter et par dager. Hvis du bruker grønnsaker som ikke er skrellet eller kuttet opp så blir denne gassutviklingen mye mindre. Brød holder ikke en hel uke. Jeg forsøkte en gang å ta med et ferdig oppskåret brød med ekstra lang holdbarhetsdato, men den 5. dagen var skivene så sure at de ble kastet og forhåpentlig vis spist av sauer eller andre dyr, eller kanskje de rett og slett ble til kompost. Kjøtt og fisk holder mye lenger hvis du steker eller koker det hjemme og vakuumpakker det før det blir kaldt. Egg med helt skall holder vanligvis fint en uke, men hvis du er redd for å knuse dem så er det bare å koke dem hjemme før du drar. Da holder de garantert en uke. Ikke vær redd for å spise mat som "har gått ut på dato". Mange matvarer holder mye lenger enn det som står på pakken og husk at matvarer som er merket "best før" ofte holder seg bra både uker og måneder etter den best før datoen som står på pakken. Best før angir bare den tiden produsenten garanterer varen 100%. F.eks. så har honning nærmest ubegrenset holdbarhet i lukket emballasje, men mattilsynet forlanger datomerking og Norges Birøkterlag og Honningsentralen anbefaler best før 18 måneder etter høsting. Mat er ofte det tyngste du har i sekken på en ukestur og det finnes en del poser fra f.eks. Toro, hvis du kan spise det, som med litt fantasi og tilsetninger kan gi god mat. F.eks. Bergensk fiskesuppe + et par nyfiska ørret blir kjempegod mat. Gul ertesuppe med hjemmelaget fårerull og litt ekstra timian er et lite herremåltid. Ellers er jeg litt svak for indrefillet. Det trenger ikke være så dyrt som det høres ut til. Du får førsteklasses indrefillet fra Uruguay eller Argentina til like over 200,- pr. kilo hos Rema 1000. Skjær den i tynne skiver og stek skivene raskt i olje på litt høy temperatur i en stekepanne. Så kutter du diverse grønnsaker i tynne biter og gir dem samme behandlingen. Vakuumpakk kjøtt og grønnsaker hver for seg og de vil holde fint i flere dager i ryggsekken. Når godsakene skal spises så blander du dem bare med en ferdigkjøpt saus, østerssaus, voksaus eller hva som helst med god smak. Spises med ris eller nudler hvis du kan ha det. Jeg vet ikke om du kan spise havregryn, men havregryn kan lett erstatte en del brødmat. Havregrøt kokt på vann med en liten klype salt og lit sukker, rosiner og gjerne også litt gresskarfrø, solsikkefrø etc. gir en bra start på dagen. Det finnes også porsjonspakker med havregrøt, men jeg personlig synes de er litt små. Det går lett både to og tre pakker til frokost. http://www.klikk.no/helse/kosthold/tester/article753266.ece

Med forbehold om at "Aktiv i Oslo" har tolket allemannsretten riktig så: Du har rett til: bla.. bla.. bla.. å kjøre på og parkere bilen langs privat vei Med mindre eier har forbudt det En må jo da anta at så lenge det ikke er opplyst om annet så er det fritt frem å kjøre og parkere der. Skal grunneier forby noe så må han nesten opplyse allmenheten på det på en eller annen noenlunde effektiv måte. Det nytter liksom ikke å sitte hjemme ved middagsbordet og fortelle ungene at man har bestemt seg for at allmenn ferdsel langs veien er forbudt. Et skilt må man nesten kunne kreve.

I følge medieoppslag nå nylig er det i alle fall ikke populært å campe på kirkegårder og i private hager. Vanlig høflighet og omtanke kommer man langt med. God tur!

Til Blåfjellenden. Forrige uke var det Kåre, denne uka var det broderen. Værmeldingen var ikke snill. Det var snakk om regn både onsdag og torsdag. Nå måtte broderen ta sin hatt å gå tilbake - på onsdag, slik at tilbaketuren torsdag ville bli en solotur. Nåja - litt regn har aldri skadet…. Innover på onsdagen var det overskyet. Truende skyer hang over oss, men behold sitt våte innhold. Vi fikk en fin tur over heia. I passe pratetempo. Selv om det nok tar noe lengre tid enn før i bakkene, kom likevel den gode turfølelsen etter at vi hadde gjort unna de første bratte kneikene. Passe tørt, passe fart, passe temperatur og godt selskap, hva mer skal til for å få en fin tur? Sekken kunne muligens gjerne være noe lettere, eller hva? Det er aldri vanskelig å finne noe som burde vært annerledes. Men turen fra Hunnedalen til Blåfjellenden er den samme som alltid. Det er kjente - og kjære - steder langs stien. Skiltene som måtte ordnes i vår. Merkingen som ble gjort for mange år siden - vi merket selvsagt mye bedre og riktigere enn dagens merking. Ølbakken og saftbekken. Snøbrua som nå er vekk. Her hadde jeg pause med min datter for en evighet siden. Og en plass blåste lua av hodet. Den gang var det bare min yngste og jeg som var på tur. Mange gode minner. Og som kronen på verket dukker hytta ved Blåfjellenden opp over kanten. Lav og trygg og innbydende for trette vandrere med Fidjadalen som et blikkfang i bakgrunnen. For meg som har vært her inne utallige ganger, er det likevel en kjempefin opplevelse, nok en gang å få besøke hytta. Det er alltid en viss spenning ved ankomst. Er det mye folk på hytta.? Hva slags mennesker vil vi få treffe denne gangen? Gamle, unge, fjellvante eller folk på sin første tur? Par eller enslige. Det vi ikke lurer på, er om folkene vi vil treffe er greie, og kjekke. Så godt som alle vi treffer på hytta er kjekke, omtenksomme og tar hensyn til andre. Det har hent at noen, spesielt etter en lang tur i kulde og regn, oppfører seg litt ugreit, men det tar seg ofte fort inn. Denne gangen var det ingen på hytta. Vi ble alene. Hyggelig det og, Vi fikk en skikkelig prat ut over kvelden mens skumringen senket seg. Det ble aldri tent lys den kvelden. Det blir garantert en av de kveldene på Blåfjellenden som vil bli husket. 　 　 　 　 Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Jeg har gradvis gått over til å bruke staver nå i sommer. Årsaken er at jeg er for tung, og at belastningen på knærne gjerne blir for stor. I tillegg pakker jeg altfor tungt. Jeg tror neppe at jeg går raskere, snarere tvertimot. For knærne og balansen har stavene vært en merkbar forbedring. Jeg opplever også risikoen for fall som mindre med stavene. For min del har stavene ingenting med lettpakking å gjøre, da jeg nok heller må klassifiseres som en tungpakker. Det siste har jeg tenkt å gjøre noe med.

Nå skal ikke jeg starte noen diskusjon om blyhagl, men i de områdene jeg har jaktet mest vil nok ikke blyet fra hagla bety så veldig mye. Hundre tusen mål og 5 -10 haglpatroner i året kan vel ikke sies å være et forurensningsproblem. Men andre steder som f.eks. Grudavatnet på Jæren hvor det kanskje fyres av noen tusen patroner hver sesong innenfor et begrenset område og hvor svaner og gressender plukker småstein på bunnen av vannet hele året så kan nok bly representere et større problem. Det er funnet døde svaner på Jæren som tydelig er døde av blyforgiftning. Men fordi om naboen min gir blanke i å holde naturen ren så trenger ikke jeg gjøre det samme, og fordi om naboen min bidrar til utslipp av nok CO2 til at han kunne startet en brusfabrikk, så trenger ikke jeg å gjøre det samme. Det er hver enkelt sin samvittighet det kommer an på og jo mer kunnskap folk får om farene ved forurensning jo større er muligheten for at de tar til vett.

Ta en gassboks og sjekk hvor mye den veier. (trenger ikke være full, du skal bare vite hva den veier nå). Gå ut og kok opp én liter vann. Gå inn og mål hvor mye gassboksen veier etter at du kokte en liter vann (finn differansen). Så er det bare å dele gram gass i en full boks med gram det tok å koke én liter. Andre ting å tenke på: Temperatur på turen, vindforhold, spesielt i forhold til hvordan det er når du måler hvor mange gram/liter for å koke opp vannet.

Kjøp en pakke med Esbit-tabletter og undersøk om det er noe for deg på en billig kjele hjemme før du tar det med på tur. Esbit-røyk er noe av det ekleste jeg har vært borti. Det føles som et kreftfremkallende industriannlegg i tablettform som legger igjen en kjemisk damp på bunnen av kjelen. Den ekstra vekten av alkohol er verdt det i mine øyne.

Også gin da gitt @Imp! Takk for hyggelige ord

Jeg bruker dette. Veier ingenting (118g totalt). Lett å flatpakke, slik at det ikke tar noen plass. Fin som skjærefjøl også. Jeg bruker bare tallerken og dyp bolle. Kan kjøpes her blant annet: http://www.backpackinglight.co.uk/practical/QB108-109.html

Det ble gin til turrapportlesing her, takk for at du delte bilder og ord fra noe som så ut som en kjempefin tur. Ungene lyser av turglede. Jeg ble inspirert til å kaste blikket litt lenger når det gjelder å planlegge turer

Flott tur rapport! Pasvik er en herlig villmark! Anbefales virkelig på vinteren!

Siden det er lørdagskveld, så droppa jeg kaffen og gikk for hvitvin til turrapporten. Det gikk gulle godt Heldige unger som fikk være med på tur i et Pasvik som viste seg fra sin beste side! Herlige bilder!

http://www.garmin.com/no//TOPO-Experience-PRO-v3/

Helt klart. Svamp er standardutrustning! EirikW

Nei, men det er det enkelte jaktlag som gir beng i.

Hjertelig takk for en flott turrapport. Jeg har ikke vært på høyde 96 siden 1992. Det frister med en tur tilbake!

Norrøna Svalbard Flex1 bukse og Ulvang Rav genser til damen, samt en Haglöfs Skarn bukse til meg

Var jammen perfekt til ettermiddagskaffen også denne Herlig rapport, så ut som en skikkelig drømmetur for alle sammen. Pasvik må oppleves en dag kjenner jeg. Ble hvertfall skikkelig tursugen, godt det bare er en skiftperiode igjen til det blir en ukestur på meg. God sommer videre

Jeg vet ikke når hytta ved Blåfjellenden kom , men den var der for mer enn 20 år siden. Vi dro inn til den første gangen første sommeren den var i drift. Husker det var en gjeterhytte tvers over dalen, der noen sauegjetere holdt til og som likte å komme over og være litt sosiale når de så det var folk der.

Blåfjellenden ja. Har mange minner derfra og bare gode. Stort sett. Men siste turen min dit må vel være for mer enn 20 år siden. Jeg må likevel fortelle om en av turene som var for 24 år siden nå. En god kamerat av meg og jeg selv , med gutter på samme alder , fikk den gangen den ideen at vi skulle ta med oss en gjeng unger og unge tenåringer på en eventyrtur som innebar en overnatting ved Blåfjellenden. Før turen skulle avsluttes ved Månafossen der mammaer skulle komme og hente oss. Vi gav guttene våre lapper til å dele ut til kamerater der vi ganske enkelt skrev at alle som ville kunne være med. Eneste betingelse var at de kunne gå selv og kunne bære sin egen sekk. Og at alle måtte ha med maten de skulle spise , samt sovepose og liggeunderlag. Vi hadde planlagt en telt overnatting i Fidjedalen, og sørget for at det var telt nok med slik at alle fikk plass. Det vi ikke regnet med var hvor mange som ville. Og vi skulle nok vurdert noen av dem som uskikkede. Men det var nok mange foreldre den gangen som bare var glad for å få en ungefri helg og rasket sammen/lånte utstyr til ungen og sendte dem avgårde. Turen ble ett eventyr , men nok også ett mareritt for noen av ungene. Husker det røynet på tålmodigheten min den ene natten ved Blåfjellenden med bråk og småkrangling noen unger mellom helt til morgenkvisten. Men vi fikk gjennomført selv om det var regn stort sett hele turen . Guttene mine ler enda av disse minnene i dag , når vi minnes turen. Men så hadde jo de vært med før og visste hva en slik tur innebar. Jeg lærte noe der. Jeg har hatt med unger som ikke er mine siden også, men jeg har lært meg å gjøre bedre research med hensyn til hva de kan klare. Og blitt flinkere å instruere unger , der foreldene åpenbart ikke har peiling på hva som kreves. Jeg husker ene gutten den gangen , der moren hadde kjøpt to flintsteker til han, for middag de to dagene. Og det eneste vi hadde med oss til å koke på var to Trangia stormkjøkken .

Eg er ingen lettvektspakker, men då ein del av turane mine går føre seg i alpint terreng, kan det være greit å tenke litt fornuftig kring vekt på enkelte turar. Eg har ved nokre høver brukt kortare oppblåsbart, av typen frå rompa og opp, saman med lang skumplast. Eg har også gjort andre vegen, brukt eit relativt lett oppblåsbart underlag i full lengde, og hatt med eit halvt skumplast. Båe delar funkar gull. Har brukt Exped downlite 5, i xs og m. Edit: Downlite 5 eller Downmat lite 5 eller kva den no heiter i M, Downmat 7 UL XS. Downlite 5 i XS er ønsketenkning.

Virker som du har møtt på et par som bare var ute etter å markere seg. Da jeg reiste sørover etter en tur med hund og sykkel til Nordkapp, stoppet jeg for overnatting i veikanten på en fjellovergang. Da jeg våknet morgenen etter dukket det opp et elgjaktlag som tydelig viste at jeg burde komme meg pokkerivold raskest mulig, til tross for at jeg forklarte at jeg ikke skulle ut i terrenget. De så da også sykkel og henger bare noen meter fra veien. Men så er jo elgjakta hellig, da, og ingen må gå i veien. Selv ikke en reisende langs E6 som kun vil overnatte i veikanten.

Nå har ikke jeg posen foran meg men mener å huske at 1 eller 2 skjeer gir 2 dl. I alle fall, det står på esken. Bruker dette melkepulveret selv når jeg er på tur.

Flotte bileter frå noko som verka som ein flott tur!

Kloke ord. Da jeg var liten ferierte vi noen ganger på en øy som heter Finnøy. (Kanskje noen har sett sommerbåten til NRK som nettopp var der.) Da vi skulle ut for å fiske rodde min far en ekte færing laget av tre og i den båten var det et øsekar som det som regel alltid var bruk for. Jeg har to kanoer og i begge to ligger det et litt mer moderne øsekar, nemlig en stor svamp. Denne er fin å ha når det skvetter litt fra bølger eller regner. I kanoen blir det sjelden så mye vann at det er nødvendig å øse, men det lille vannet som kan samle seg på bunnen er nok til at bagasjen kan bli våt eller at det blir lite trivelig å stå på kne og padle.

Takk for alle svar. Jeg tar med en stor og en liten gassboks, og håper at veden min er på plass. Nå er sekken pakket. Klarer nok ikke å holde vekten på sekken, men det er mye bedre enn før likevel. Skal bare ta ut smør og prim fra kjøleskapet og kjøpe ett brød. Og ikke å forglemme; hente Golden Rettriveren Lizz. Og som jeg har gjort i det siste, droppet all snop. Det ble likevel spist opp første natten. Har fått litt vonde knær og skuldre etter hvert, for å si det mildt, og da sover jeg dårlig - og trøstespiser. Monday: "1307 - here I come".

Du kan også bruke viking melkepulver, selges i store gulaktige esker. Ikke alle butikker har det, men selges ofte ut på landet. Vi bruker dette også til frokost i frokostblandingen eller havregrøten.

Är delvis enig med dig, som skydd mot regn är Recon overkill, Bergans Superlett håller dig lika torr, till bråkdelen av priset, liksom det finns ett antal regnställ under halva vikten mot Bergans som gör detsamma om pris och/eller vikt är prioriteten. Vid gång på led eller lågväxt terräng går tveklöst Recon bort. Om man vill ha ett plagg som passar när man måste ta sig genom höga buskage eller krypa fram under en jakt så skulle jag inte välja Bergans. Med det sagt, jag tror att minst 90% av alla som köper en Recon betalar för en trygghet som ligger i det överdimensionerade, jämför med alla byfolk som köper en SUV istället för en vanlig kombi för att de några gånger om året åker till hytta och har 300 meter grusväg den sista biten. För den som verkligen behöver den suveräna slitstyrkan i ett Reconställ är det värt de pengarna det kostar, för andra är tryggheten eller ganska enkelt imponatorvärdet värt tusenlapparna i mellanskillnad.

Tur til Bårdsgardskamben (1150 moh). Toppen ligger mer eller mindre rett bak (og rett opp) her jeg bor i noen dager, så turen startet ikke herfra. Bårdsgarden derimot... det er et fint startsted for mange fine turer i Trollheimen. Jevn stigning mer eller mindre hele veien opp. Det kjentes godt i knærne på veien ned Og staver... som liksom skal være så fin avlastning. Spør du meg, så er de bare i veien. I stedet for å plassere to bein, kjennes det som å måtte plassere 4 bein. Det beste som kan sies om været er at det var variert. Det verste at det fjernet mye av utsikten som er noe av det vakreste jeg vet i hele verden på en godværsdag. https://stifinner.wordpress.com/2015/07/31/bardsgardskamben-1150-moh/

Synes ideen med å blande bly i bensinen, slik at det fint fordeles ut i lufta vi pustet med CO var en utmerket ide . Jeg har desverre sluttet helt å rydde etter folk som forsøpler, om jeg ikke får betalt for jobben eller at andre er med på å hjelpe slik at det ikke går upåaktet hen, type dugnad. Dette pga en episode jeg opplevde med en tidligere kollega, han var riktignok fra Romania, men bare oppfatningen og holdningen hans ga et nytt perspektiv på hvordan folk tenker, selv Nordmenn generelt. Vi jobbet ved en offentlig barneskole, og en dag da vi var på vei inn kastet han bare kaffekoppen rett fra seg på bakken helt uten videre. Jeg sa at han ikke skulle forsøple osv, men han svarte som så at "han bare lagde arbeid til folk så noen skulle ha noe å gjøre". Ja det hjelper å rydde opp, men hvis man aldri lar folk ta følgene av det de gjør og alltid rydder opp etter dem uten å gjøre et eksempel ut av det, så lærer de ihvertfall aldri. Heldigvis, så kan jeg huske at temaet om forsøpling generelt noen ganger blir tatt opp i media. I år så har jeg også vært lite på tur, men har som oftest sett lite eller ingen søppel. Likevell møtte jeg nylig på gamle hermetikkbokser i midten av en nasjonalpark, og måtte også gå videre på den eneste teltplassen ved et vann, fordi at noen hadde lagt igjen en delikat mengde med toalettpapir. Nå må ikke folk missforstå meg og tro at jeg ikke liker at man rydder opp etter andre. Jeg setter stor respekt i folk som gjør dette.

Kan ikke du si hva du ikke kan spise? Jeg har mange allergier og en del intoleranser selv og vil gjerne ha noen å utveksle ideer og erfaringer med. Selv kan jeg overhodet ikke spise gluten, alle kornsorter, mais, soya, erter, løk, nøtter, eggehvite, gjær. Spiser havregryn på tur siden jeg ikke blir såå dårlig av de. Enkelte grønnsaker kan jeg tåle varmebehandlet men ikke rå, men intoleransene er egentlig uvesentlige siden reaksjonene på enkelte av de er så små at jeg kan gjøre slike unntak innimellom. Siden jeg ikke kan spise en eneste ferdigpose, tørker jeg en del mat. Det er helt ok egentlig, men herregud det hadde vært lettvint med en realpose i ny og ne! Jeg lager og energibarer, krydderblandinger, frokostblandinger, "brød" og slikt selv, spiser mye hurtigris og tørket kjøtt og spekepølser om jeg ikke orker å tørke noe på forhånd. Forøvrig syns jeg ikke det er nødvendig å være så kvasse, for det finnes allergikere som er så plaget. Men det er viktig å skille mellom allergi og intoleranse.

Jeg har tørket brokkoli ved å kutte i smp biter, koke til spiseferdig og deretter tørke. Jeg bruker et tørkeapparat, men stekeovnen oppnår det samme. Blomkål har jeg kokt ferdig og most til blomkålpuree. Første gang tørket jeg hele pureen på et bakebrett og tok det med som suppe, men det løste dårlig opp. Ved siste forsøk har jeg kjørt den tørkede pureen i en blender, slik at det ble pulver. Dette legges i en ziplockpose, sammen med tørket skinke eller kalkun brødpålegg. Tørke skrivene enkeltvis og kuttet i små firkanter. Karri en en gog smakstilsetning i turmat, men du får bruke det du tåler.

Har vært på min første "lange" alenetur fra tirsdag til torsdag denne uka. Turen gikk opp fra E8 ved finskegrensa i Skibotndalen, langs Didnojohka og opp til Biedjojávri. Ett ganske stort vann, på ca 830 moh (startet på 410moh). Planen var å komme til Biedjojávri tirsdag, slå opp telt og sove, og fortsette videre innover fjellet på onsdag. Men da jeg våknet på onsdagen ristet det i teltet og regnet slo hardt ned. Ble en inne-dag, ganske kjedelig men hadde heldigvis med meg boka 12 turer med trøkk så hadde jo litt å gjøre, i det minste. Det regnet konstant gjennom hele dagen, og vinden var også relativt hard hele dagen. Torsdag hadde regnet roet seg, men vinden var øket. Tror teltet (Bergans Trysil 3) var helt på bristepunktet, men det holdt seg heldigvis. Gikk ned i 17 tiden, og bruke en time mindre ned enn opp. Ble vel halvannen mil med vandring totalt, ikke mye, men for en utrent kropp, med 23kg på ryggen, var det mer enn nok. Alt i alt, en litt mislykket tur, men fikk iallefall utført min lenge etterlengte alenetur, og jeg tror nok det kommer til å bli flere av de i årene fremover, selv om det er dørgende kjedelig å sitte alene i et telt i over ett døgn pga uvær. Men fikk jo testet det nye liggeunderlaget fra Mammut, som imponerte meg, og lærte også at jeg ikke trenger å ta med meg alt for mye mat Blir ny tur til uka om været blir bedre, men ikke alene da. Får hive med noen amatørbilder fra turen.

Ella! Nytt familiemedlem og turkompis!

Skal prøve å få gjort det litt oftere, godt å høre etterspørsel

Ble toppturer i Lyngensalpene og en 5 dagers vandretur på Hardangervidda de siste 10 dagene. Flott vær i nord, men litt av alt på Hardangervidda. Mye snø for å være midt/seint i juli overalt. Tinnhølen - Sandhaug - Lågaros - Rauhelleren - Tinnhølen (89km totalt) på Hardangervidda. Bål på gang, undertegnede til høyre. Utforsking av steiner å øyer på Laken Greit å stikke innom ei hytte å senke skuldrene! Så ble det en topptur til Kristianstinden (1324m) i Lyngen. En tur som var mer krevende både i tid å fysisk enn antatt. Mye fin klyving av alle vanskelighetsgrader, men mye løse steinmasser og bergmasser. Passe luftig å utsatt, noe som jeg likte godt. Dessverre mista jeg bildene fra siste del av turen pluss de jeg tok etter denne toppturen. Holmbukttinden (1666m) til venstre og Kristianstinden (1324m) til høyre. Mye erosjon ved startet av turen Noe godt hører med! Ble også en kort gåtur til en lett liten topp på Holmevassfjellet. Flott utsikt til Piggtinden herfra.

Når det gjelder bredden på fottøy synes jeg det kan være hensiktsmessig å i tillegg snakke om formen på lesten. Flere skoprodusenter markedsfører sine sko som brede, men så å si ingen er brede nok framfor tåballene til å la tærne (mine) være i sin naturlige posisjon - rett fram. De eneste unntakene er Vibram Fivefingers og helt åpne sandaler som f.eks. Huaraches. Alle andre sko snevrer inn foran tåballene slik at tærne i større eller mindre grad blir presset sammen. De fleste føtter blir bredere foran tåballene, i motsetning til de fleste sko. Altra sine skomodeller virker alle å være laget på samme lest. Jeg har mange Altra-sko, og jeg tror den største forskjellen i hvordan skoa er på foten ligger i materialvalg og sømmer. Altra sine sko er middels/brede, og det beste med formen deres er at skoa på innida er ganske rett helt fram til tuppen, slik at stortåa får plass til å peke rett fram. Altra-sko er likevel ikke bredere enn at jeg med mine noe brede føtter alltid føler lilletåa blir pressa/nummen, og jeg sliter hull på skoa ved lilletåa. Skoa er nokså rektangulær, mens mine føtter er mer V-formede. Av Altra-modeller vil f.eks. Lone Peak og Superior være passende. De er terrengløpesko, men ingen av Altra sine sko er noe som helst vanntette. Vibram Fivefingers produserer noen modeller som har både grovmønstret såle og noe/helt vanntetthet. VFF vil ofte kunne tilpasse seg en rekke fotbredder på grunn av bruk av stretchmateriale, men jeg tror nok de mer vanntette modellene vil være stivere. Jeg har nettopp anskaffet "Lontra" til bruk på fjelltur der forholdene tillater det. Grov såle og vanntett. Hvis du ser bort i fra at Jörnkängan sine støvler er så langt i fra lave som du får dem, så er de likevel de fjellstøvlene jeg har prøvd som gir mest plass til tærne og har bred lest. Jeg har selv "Vandrer", som satt best på min fot. "Original" virka litt mykere i steget, men var for meg for romslig i ankelpartiet.

Denne boka her f.eks. gir deg en del svar: http://www.adlibris.com/no/bok/torka-mat-gor-din-egen-friluftsmat-och-ta-vara-pa-svamp-frukter-och-bar-9789186773816 Det har vært flere diskusjoner rundt dette på fjellforum før. F.eks. denne: http://www.fjellforum.no/topic/27010-t%C3%B8rking-av-kj%C3%B8tt-og-hygiene/

En trenger ikke å ta alt på en gang! Gå en uke om gangen i sør, ta en pause hjemme, gå en uke, ta en pause hjemme, når du nærmer deg avstand til folk, då kliner du til med 2-3 uker etc. Jeg vil påstå at du ikke dauer av å ikke ha alt på stell midtsommers i sørnorge (hvertfall langs grenseland), gjør feil etc. det lærer du av. Enig med Larsdx, det ligger i hodet. De som har lest mine kommentarer om hun HVU-jenta som skulle gå 3 mila for første gang, jeg sier igjen om dette, det ligger i hodet. Det minner meg om en kameratgjeng som skulle seile jorda rundt, ingen hadde (nesten) satt sine bein i en seilbåt og hadde stor bekymring om hva, hvor, hvordan etc. da var det en erfaren seiler som skrev (det var i et forum det og ); i dette (seil-) forumet vil dere få mange tips, men når dere har seilt konstant 2-3 måneder da har dere mer erfaring enn de fleste som er på dette forumet. Nå skal jeg vokte meg for å si at ingen her på forumet ikke har vært minst 50-100 dager i telt , men det jeg prøver å si er KJØR på. Du er såpass tilpasningsdyktig at det kan du lære deg selv. Få litt tips, men heller ikke for mye, da blir du bare nervøs og at du synes at du ikke kan nok til å starte. Legg hovedvekt på å lære prinsipper og nød-ting. Slik vi går tur i Norge, slik gjør de det nødvendigvis ikke i utlandet, men de er faktisk også på tur...og overlever Ikke gjør det for komplisert, min ENESTE bekymring med tanke på å være på tur er at jeg synes at jeg har alt for lite fritid og penger til å holde på med dette hele tiden!

Vi er vel forskjellige. Personlig kan jeg stramme så hardt at jeg heller får lyskebrokk før det gjør vondt i hud/fettvev.

Maggi med gressløk og melk. Kun vann og smør, og litt salt. Helt topp til fisk og annet proteinrik føde. Masse energi å hente i en pose potetmos.

Hvis man ser på nordmenn generelt, så er det rimelig få som liker å dra på telttur. I min vennekrets, så er det faktisk ikke en eneste en som gjør det. Endel venner drar på hyttetur, og noen få går på fjellturer. Å tro at det bare er asiater som er anderledes er litt rart i mine øyne. Gikk på en tur arrangert av DNT som 7-åring, og det var veldig sosialt, samtidig som man fikk oppleve fin natur. Turen gikk fra hytte til hytte, så ikke noe telting og det var store fellesmiddager osv. Du må nok inngå noen kompromisser hvis du vil ha med deg kona på tur.

I et område ikke langt fra Røros har min farfar fisket siden 50 tallet.. Denne turen ble lagt til noen av de samme fiskevanna. Turens hovedmål var å gi en 8 år gammel nevø, en god turopplevelse. Samt sørge for at han fikk fisk. Mitt hovedmål var å prøve ett av de fire vanna jeg ikke hadde vært i før. Bortsett fra det ene fiskemålet, var jeg mest med som kokk, sherpa og barnevakt. En overkommelig oppgave, som jeg visstnok taklet bra... Da er vi igang. I den første pausa fikk farfar en stjerne i boka! Så var det bare å labbe videre Siden vi var fire stk, inkludert sherpa, bar vi med oss Lavvo på denne turen. Første natta hadde vi kuldegrader! Så litt ekstra varme på kvelden var godt! Den største fisken veide, snaut 8 hg. Jeg lurte noen mindre, og fikk høre det!! Kartopplæring. Det er hardt å være på fjellet! En kanon tur som best oppsummeres slik: