Vinnerliste

Ny, fin kanotur i Sunnhordland! Stemningsfull aprilkveld og -natt ved bålet.

Ikke i dag, men i går: En runde rundt hyttefeltet. I påska var det umulig å gå mer enn 50 meter pga det hersens kneet, men det går heldigvis sakte fremover med rehabiliteringen, så nå kan jeg gå opp mot en time i lett terreng uten st smertene tar rotta på meg. Ikke så mye som minner om vår her på fjellet enda, annet enn at snøen er borte fra veien. Gårsdagens tur gikk i tett snødrev og vind.

Tilbake etter ei natt i Kvitladalen

En flott ettermiddagstur ble det i dag oppover langs Nidelva. Gikk et bra stykke oppover og padlet meg tilbake med packraft i solskinnet. Ørret på kroken (og i stekepanna) ble det etterhvert også.

Tilbake etter overnatting på dnt-hytta Fjellhov sammen med datteren på seks år. Hytta ligger fint til ved Igletjønna i Frosta i Nord-Trøndelag. Godt egnet for både dagsturer og overnattingsturer med barn da den ligger kun 3 km fra vei. http://www.fjellforum.no/gallery/image/3416-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/3417-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/3418-lys-reinlav/

Jada, vi har vært på tur, og dette blir en rapport med en liten vri. Hurum har fått sitt første sprintrally og det måtte vi bare overvære. Jeg er ingen bilentusiast, men jeg har en 4åring og en mann som såvisst skulle ha med seg dette. Ungene og jeg tilbragte natta i skogen, for det ville de. Det var flere som hadde benket seg til på gode plasser og tydelig hadde tenkt samme tanken, men vi gikk litt inn i skogen og fant oss en rolig plass vekk fra festende ungdom og høy musikk. Dagen etter flyttet vi oss ned til utkikkplassen vi hadde sett oss ut. Det var herlig stemning med fint vær, folk som kom gående, syklende, folk som skravlet, rallydeltagerne som prøvekjørte løypa. Ungene fikk lekekamerater på besøk og vi voksne fikk likesinnede å snakke med. Grunneier som vi kjenner var en av disse, og helt tilfeldig hadde han nettopp felt skogen og det passet utrolig bra! Mange som hadde tent bål da en bil kom kjørende og formante folk å ikke tenne bål rett på bakken. Kun de med bålpanne og medbragt tønnegrill og lignende fikk tenne. Vi holdt oss til stormkjøkkenet denne dagen. Så begynte de å kjøre. Å GUD SÅ KULT DET VAR!! Voksne og unger helt i hundre!! Guttungen fikk lekekamerater fra barnehagen på besøk og det var stas. Gutta koste seg i soveposene. Her er det far som kjører og datter på 16 er kartleser. Det var rått, og jeg ble helt hekta. Det var rene Flåklypa-stemningen. Helt herlig Vi kom i prat med kjørerne av denne bilen som måtte ut av løpet da bilen gikk tom for strøm (!) Minsten ble stolt foreviget sammen med bilen.

Vettakollen i dag før jobb. Supervær! Bildet er fra mandag, enda finere i dag.

Lenger sør fristet det også å være på vannet i dag, på ferskvann vel og merke. Fisk ble det også.

Dagens 4 timers kajakktur i Ålesundsområdet i kanonvær

Bli med inn i barnas verden/tankegang og bli leken, skap morsomme historier og fortellinger underveis som forbinder omgivelsene og området dere går i. Det finnes mange krokete troll i en gammel furuskog, en stor mosegrodd steinblokk med hule blir fort et skognissehus og en akkurat passe pinne blir til et riddersverd - kanskje en pause for å ta en fektekamp? Kommer jo an på hvor gammelt barnet er og hva man gjør ut av ting, men blir gåetappen underholdene og interresant for et barnesinn går turen mye lettere. En annen greie er å finne checkpoints og slå på dem hver gang man kommer til en ny og rope CHECKPOINT, og det er om å gjøre å samle flest "checkpoints". Og disse checkpointene er, hvis man går på en merket sti, de røde Tène eller de blå merkene og noen steder stolpene som merker opp stien. Og selvfølgelig skryte av dem og fortelle dem hvor flinke de er til å gå og til å bære osv. Positiv holdning hele veien som løfter dem frem, og alt dette på en mett mage av langsomme karbohydrater, grovt brød med leverpostei osv. Sultne barn fungerer ikke og da er det ikke noe som er gøy for liten eller for stor

En ting som jeg syntes var veldig gøy som barn (på vinterstid) var at en voksen gikk foran et kort stykke og gravde ned flere depoter med noen godteribiter i en plastpose som han markerte med en pil. Så skulle barna "oppdage" disse underveis og grave de ut. Ellers har du den klassikeren "Nå er vi nesten er fremme." når man ikke engang er halvveis. Dette er egentlig mer irriterende enn motiverende, men samtidig en fast tradisjon på familietur som må videreføres.

Vås å sette navnet "nasjonalpark" på et naturområde. En park er noe menneskeskapt og har med landskapspleie å gjøre. Kall det naturvernområde og gi faen i disse moderne glassbetonginfohelvetene som settes opp i randsonene.

Det er nok tilrettelegging av naturområdene i Norge. Vi har knapt noen øde villmark der man kan være tilnærmet fullstendig borte fra sivilisasjonen.

Pause i fjellsida. Tatt første helgen i påsken. Er fra Rossdalen, Skarvheimen.

Trolsk stemning rundt Sognsvann i dag. Gikk Bislett-Sognsvann-Høgåsen med bikkja og tok T-banen hjem igjen.

Noen dager med ski på en mer soft-is aktig snø ved Røros er over. Kaldt om nettene - men usedvanlig varmt om dagene (tror jeg) - med opp mot 8- 10 varmegrader. Ungene begynner virkelig å få sansen for skigåing men de ønsker helst at det skal gå nedover hele tiden - på Røros er det ikke de bratteste bakkene og egentlg ikke så lett å motivere - spesielt ho minste. Så når skigåingen ikke er så spennende lengre er det ikke annen råd enn å hive seg bakpå brettet. Når vinden blåser kan det fort bli kjølig - så noen behagelige og passende dunjakker kan jo være gode å tre over hodet.

Et døgn ved Etnefjorden med svært høy turkomfort er unnagjort. Var fint i Etne i går kveld!

Takk for tipset, den føyk inn på Kindlen min nå! For andre som er interessert så er denne tilgjengelig gratis fra Nasjonalbiblioteket i form av ebok: http://www.nb.no/Tilbud/Lese-lytte-se/E-boeker-fra-Nasjonalbiblioteket

Hvordan klarer dere å motivere deres småbarn (2-7 år kanskje) til å gå? Jeg har sett mange foreldre legge opp turer i lett terreng - i håp om å de små til å gå. Kanskje starte med en lett skogstur bortover osv. Likeledes har jeg sett at mange lokker med godteri og kjeks for å få "fremdrift" - uten at det hjelper så veldig mye. Når målet ligger så usannsynlig langt fremme er det også lett å miste motet. Spesielt om pappa har en tom bæremeis på ryggen! Jeg har sett at mine små faktisk først blir skikkelig motivert når det blir litt klyving og litt bratt. Det er også de turene de husker aller best - nemlig der det er litt krevende. Her er noen småtriks som vi har benyttet (med vekslende hell) for å få opp dampen: spise skikkelig mat (brødskive) før man legger avgårde - styr unna sukker. gå mange barn i lag kan motivere alle til å gå på (type Barnas Turlag turer er fine). Ikke ha med bæremeis - men legg en bæresele i sekken som man kan benytte ved krise. Legg opp til små etapper og legg løypen slik at de kan finne sin egen vei oppover dit man skal. Det er mer motiverende å finne litt småklyving. Ikke vær redd for å stoppe før man når målet - barna bestemmer tempoet. Prøv allikevel å ha et klart mål for turen. Ikke la noen gå langt foran de andre - det er demotiverende. ta turer dit det er noe å se på underveis - ikke bare tett skog. Ikke la ungene bli for varme - det er lett å glemme. Noen flere lure triks?

Jeg har denne (med extention): http://www.equinoxltd.com/the-gear/outdoor-apparel/terrapin-ultralite-poncho-shelter.cfm Fungerer bra over sekk, og kan fint brukes som tarp. Kun et par knapper på hver side for å veksle mellom poncho og tarp. Seks festepunkter for barduner. Lett, husker ikke helt men ca. 2-300g

Jeg har både Nallo 2 GT og Unna. Skal jeg på vidda eller høyfjellet så syns jeg Nallo 2 GT er bedre grunnet forteltet. Unna er et veldig bra telt og som jeg bruker mye. Liker godt at det har sideåpning på turer i skogsbeltet og i godvær. Unna har jeg også brukt en del i skogen vinterstid. Skal du ha et telt ved bålet er Unna veldig snopt... Snakker vi høyfjell med dårlig vær og variert er Nallo 2 GT et veldig bra telt.

Fargekoder og markeringer ville gjort den mer interessant for en kløne som meg For øvrig noe andre produsenter kunne tenke på - alt som kan hjelpe i en stresset situasjon er velkomment. Eller lag enkle ting...

Fant denne tråden nå når jeg satt å vurderte å trykke "kjøp" på en forholdsvis lett (men dyr) sak fra Sea to Summit (uansett lettere en Jervenduken min), en ultra-sil tarp/poncho. Komplettfritid har denne + den halvparten så dyre nylon versjonen. Men nå tror jeg at jeg venter litt. Til det du skrev her om Helsport Fjellduken Pro: Var i kontakt med Helsport i forfjor om akkurat dette. Jeg sa de måtte gjøre noe med fjellduken, at den ikke er så lett å stå å famle med noe slikt i mørke eller sterk vind med mindre du har drillet bruken i samme grad som soldater driller montering/demontering av sitt våpen. De sa de var klar over det og at de vurderer å komme med et system med fargekoder, visuelle markeringer på glidelåser og armer som gjør det lettere å sette deler og glidelåser i hop til "poncho-bruk". Vet ikke om de har gjort noen slike endringer enda..men de vet nå om det

Hei! 22 år, budeia frå vestalndet frelst av friluftsliv å det å leva med naturen. har heila livet nytt gleden av naturen, og hatt glea av lengre turar, kryssa innlandsisen på grønland og gått noreg på langs. På leit etter ein/ei stødig ekspedisjonspartner. Med vilje til å gjera det umoglege, mogleg. Evnen til å sjå det fine med naturen sjølv når alt byttar imot. Nyte det å vara på veg, vel så det å vare over målstreken. Løysningsorientert. Hardfør. Gjennomsnittlig glad i kalde strøk og vinter. Godt humør. Relevant turerfaring. Intressert,turinfo!?: [email protected]

Et lite tips og en erfaring er at sti er mye mer motiverende enn monoton (grus)vei. Samt å ikke ta seg vann over hodet når det kommer til lengde på turen. Å dele opp distansen i etapper og vise på et kart hvor langt man er kommet og hvor målet er kan og være motiverende

I Finnemarka skal det være flere, selv om jeg selv vet om kun en. Men jeg tenkte på, din side av dalen. En er/var ganske nærme, men det er mulig den er grod igjen. Var mye der i gutte-og ungdommsårene. (Både der og en i Kjekstadmarka). Har ikke vært der på mange år, selv om jeg har vært i nærheten flere ganger. Og så er det en nord for Asdøl.

Det er fortsatt mye snø i Søstrene. Skal du gå alle toppene er det best å vente til sensommeren, august er en fin tid. I dag ser det slik ut:

Vi gikk turen i begynnelsen av Juni. http://kjiver.no/7sostre.htm Ville startet litt senere enn Mai, men det burde allikevel være overkommelig. Mye av de mest snørike partiene på nordsiden av Breitinden (stortinden) vil du se fra veien før du begynner turen. Der kan du fure ned - men det er veldig bratt og aller første gangen jeg var der var det ganske spooky ned der. Om snøen er hard er det nesten så man burde vurdere stegjern - jeg kan i hvert fall huske at jeg en gang syntes det var veldig bratt. Jeg anbefaler å gå fra sør til nord for å ha de 5 "letteste" til slutt. Slik jeg opplevde turen var de to første mest krevende. 1000 meter opp til den første - så mange lange snøfelt ned - før man må opp/ned igjen den bratte Kvasstinden. Begge disse oppstigningene var stort sett snøfrie når vi var der.

Dette var moro. Kombinasjonen av tur og show må ha vært flott. Er dette noe som kommer igjen eller var Hurumsprinten en engangsforeteelse?

Jeg tror nok det har en hensikt at noen områder er litt tilrettelagt. Kona er fra Canada, og vi farter rundt i nasjonalparkene der når vi er over. De har et bredt utvalg parker og noe som tilsvarer våre landskapsvernområder. Noen har rullestolstier, utlagt ved på tilrettelagte teltplasser etc etc Andre kan kun nås med fly eller lengre kanoruter. Nå er det jo mer plass i Canada enn her, men det er liten tvil om at et av formålene ved å verne natur er å gjøre flere bevisste på egenverdien til natur. Da må folk komme seg dit. Det blir for enkelt å si at mennesker med funksjonshindringer ikke har "en menneskerett å oppleve natur", for å sette det på spissen. Men man trenger ikke gjøre alle områder til et tilrettelagt parkmiljø heller. Dette er jo ikke nye tanker. Deler av Hardangervidda er jo uten DNT merking, noe som DNT selv innså på 30-tallet at var klokt. Børgefjell har ikke noen merkede stier i det hele tatt. Det må være mulig å få til begge deler.

Gikk en liten tur fra Solli til Myggheim i forrige uke, og det lå fortsatt en del snø igjen, men mye flekker hvor det hadde blitt bart også. Gikk fint å gå på beina

Noen tilføyelser. For de som er kjent, er det mange veier (og stier) som fører til Asdøltjærn, både syd, øst, vest og med litt omveg også fra nord. På vinteren er stedet tilknyttet løypenettet i Vestmarka (Nordmarka) og sommerstid er det skogbil-veinett, som også dekker fra alle himmelretninger. For de late, kan en kjøre helt frem til vannet, med bil fra Sylling og Enger gård (Bomveg). Bakkene er bratte opp så dert er nok få som sykler der, men en kan jo trille opp. Eller slenge sykklen på bilen. Rett før Asdøltjern, går vegen inn til veinnetetet (skogbilveier) i Nordmarka. Hender jeg kjører opp med bil, parkerer og trener hund, med sykklen på veinettet, bl.a. til Sandungen, m.m. Litt avveksling fra Finnemarka og Kjekkstadmarka. Fra syd, kan en sykle opp fra Lierskogen, via Rypeveien, så gjennon skogen til Bergsmarka, så Solli, videre til Asdøl. Eller fra Asker, Soli og så Asdøl. Eller fra hvilket som helst i øst, ved å bruke kun skogsbilveier. I tilegg er det flere stier, både merkede og umerkede. Kan nevne at langs skogbilveien (fra parkeringsplassen, nedenfor Solli gård), kan en finne (litt leiting) en minnestein, over de som ble drept i flystyrten i 72. http://no.wikipedia.org/wiki/Asker-ulykken Asdøljuvet er en opplevelse, men anbefaler vel egentlig å gå opp fra nedsiden. Hvis det er stor vannføring, må en regne med å bli våt på beina. Både Asdøljuvet og Kjøsterudjuvet (i Drammen), er beskrevet i en gammel tråd her. TS, er vel kjent. Så, dette er ment som en opplysning til andre.

De olika definerade vikterna finns för att kunna jämför sin egen packvikt, med baspackvikten kan man jämföra olika långa turer med varandra, till exempel en helgtur med en veckotur. Det är ju kul när man klarar komma under en "officiell" viktgräns, men det är ju sin egen tur man ska gå. Det bästa sättet att räkna lättpackvikt är i goda upplevelser på turen som inte blir forstyrret av en jobbigt tung säck.

Jeg mener å huske at wokpanna fikk mangt ett langt blikk fra de som hadde drøvtygget på noe som så ut som bløtlagt gresstrå med kjøttsmak Dessuten teller jo ikke vekta av maten

Har brukt bamse underlag og exped downmat i hennessey køyene, synes det var best og ligge med bamseunderlaget da den ikke bygger så mye i høyden. Var bare og legge underlaget samme veien som en selv vil ligge og der lå jeg godt hele natta.

Vi så det også på treffet i fjor hvor et par stykker tydeligvis var på ukestur mens et par andre helt klart bare var på en dagstur. Sånn sett var det nok noen vi passerte som tenkte at enten så var det litt uklart hva vi egentlig skulle eller så hadde vi fordelt utstyret veldig urettferdig.

Jeg bruke Bamse underlag (skum) tidligere, men fant at det ble for stivt og flyttet seg hele tiden.

Profilen var sist aktiv i november 2011, så vedkommende er nok long gone. Evt. fortsatt ute på tur da

Ein ettermiddagskitur til Melshornet, for å teste nye fjellskisko. Dei gamle Skarvet var utslitt, og eg har no kjøpt dei hakket meire kjørevennlege Crispi Stetind. Etter test er dei kåra til vinnarar.

Ein liten bålfyrtur Laurdag og ein tur på Helgehornet Søndag. Snøbyger frå sørvest.

Høgjæren med vond fot. Lørdagen ga en ubehagelig overraskelse. Gamle minner ble hentet fram. Om svinvonde achilleser. Og problemet oppsto temmelig plutselig - nesten uten forvarsel, men selvsagt på en “lang”tur. For en del år siden hadde jeg lenge store problemer med vonde hæler. Etter råd fra fagfolk, startet jeg med en øvelse hvor jeg senket foten med belasting. Det tok tid - lang tid - omtrent et ½ år før jeg en dag måtte spør meg selv om hvorfor det ikke lengre gjorde vondt. Det var ugreit å kjenne at hælen ikke var bra. Jeg har det siste halve året benyttet et nytt par sko, det er så vidt jeg forstår omtrent den eneste endringen jeg har gjort som skulle påvirke achillesen. Så nå har jeg et inngått på med Crispi sko til overs. Jeg får kjøpe nye Alfa Walk King. Søndagsmorgen var “ståa” ikke vesentlig endret. Det gjorde vondt å belaste senene bak i hælen. Skulle en slik filleting ødelegge for søndagsturen. Broderen tok kontakt på vanlig tid. Vi ble enige om å forsøke en lett og kort tur, og hvor vi kunne snu om det ble for ille. Høgjæren, Synesvarden og steinkjerringå kunne være passe tur mål. Det var vondt til å begynne med. Det ble litt bedre. Ikke bra, men tålelig. Vi tok stien fra Holmavatn, hvor vi parkerte, mot Synesvarden. Det gikk greit, men ikke fort. På Synesvarden måtte jeg vurdere videre tur. Var det lurt å gå med vondt i achillesen? Blir det verre? Kan det bli skikkelig galt? Det var ikke blitt verre, og vi fortsatte mot Steinkjerringå. Nede ved steinkjerringå gikk vi på kjentfolk. Jobbkollega med følge. Vi fikk en hyggelig prat og en liten pause. Det er alltid kjekt å treffe kjente. Til vi var nede ved Steinkjerringå hadde vi omtrent ikke sett folk. Mellom Steinkjerringå og Holmavaten var det mange familier på tur. Det er litt stas å se reaksjonen til småungene, når vi hilser i det vi passerer. Det er tydelig at ikke alle “voksne” hilser på unger. Nedover mot Holmavaten ble det igjen tid for å oppsummere. Foten var egentlig ikke blitt dårligere, og i hvert fall mindre stiv. Det betyr at jeg nok også i fremtiden ta turer selv om achillesen ikke er helt på topp. På parkeringsplassen møtte vi vår yngste bror. Han ville også ta en kjapp runde. Og i det er en fin vårtur å gå på Høgjæren. 　 　 　 　 　 　 　 　 　 Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

hei Dagens skitur med hundene på ca.15 km er unnagjort i Ålsfjellet. Må nå gå i kjørte løyper eller ferske scooterspor, da snøen begynner å bli råtten. Det er værst for hundene. Men påsketuren på Hardangervidda da: Gikk fra Dyranut noen km ned forbi Stigstuv og teltet der. Forlot kvisteløypen og fulgte vassdraget inn gjennom Skyttarbudalen og teltet noe før Rauhellern. Tilbake delvis på må få og kviste løype mot Stigstuv og teltet ca. 700 m fra den første plass. Alt dette var i bra vær. Siste dagen gil tilbake til Dyranut i noe mer skyet og usiktbart vær. Noe av turen fulgte vi en arbeidsløype til tungt anleggsmateriell, som var kjørt. Den unngikk bratte stigninger og nedkjøringer, hvilket passet meg fint med pulk på slep. det ble faktisk forholdvis kalt flere nette med ca. -14. Hilsen Elgen Hilsen

I disse dager er vi på dagsturer på de beste plassene i "bakgården" min langs blankskurte svaberg på let etter vårsprek fisk, særlig da Sjøørret som står i fokus - men Skrubbe er også veldig på hugget i April måned langs land. Adrian fikk endelig landet årets første blanke helt på egen hånd, samt en tjukkas av en Skrubbe som snuste på kilosgrensa til stor jubel fra en snart seks år gammel sportsfisker April er en herlig vårmåned!

I går ble det en virkelig nærtur på jobb (5 min å gå). Fiskekonkurranse i valgfaget jeg underviser. Én ørret på 28 elever i Skeisvatnet i Haugesund

Påska er over men finværet fortsetter og vi som kan, drar stadig på tur. Fånefjell 747 moh i Bygland ble dagens mål. 550 høydemetere opp fra Byglandsfjorden Bratt som f... oppover Siste 50 høydemeteren slaket det ut og snøen lå fast og dyp. Godt å ligge i solsteiken på toppen å sløve. Det ble t-skjorta for meg hele dagen. Bålet måtte selfølgelig fyres opp, om ikke annet enn for pølsene. Sparte litt tørrfuru til nestemann Siste del av nedstigninga fulgte den idylliske gamle postvegen i Setesdal.

Rundt Li – uten snø og is. Mandag er ikke turdag, men når det samtidig er 2. påskedag så blir det likevel anledning til å bruke beina. Nå var de samme beina ikke like friske og villige som på fredagen. Det kunne godt kjennes at jeg hadde vært ute på tur. Broderen hadde også kommet ned fra påskefjellet. Vi avtalte som vanlig hvem som skulle kjøre og når. Broderen stilte utenfor døra en del tidligere enn avtalt, så det ble litt kjapp avgang. Denne gangen uten å ha glemt noe vesentlig. Bare det er en oppmuntring. Det var fortsatt lavt skydekke og helst litt yr i lufta. På Dale var det ikke mange biler. Det trillet inn noen mens vi gjorde oss klar. Utover langs fjorden gikk det greit. Fjellet var tørt, og det var enkelt å gå. Og de første bakkene var jo greie. Vi kunne høre folk bak oss. Det gjør det ikke lettere å begrense farten i bakkene. Det ble litt pusting etter hvert. De bak, to damer, tok stien rett mot toppen i Revesdal. Vi fortsatte utover mot Einerneset. Og i småbakkene, ga pusten klar beskjed om at tempoet hadde vært for høyt. Vi måtte ta det med ro…. Det merkelige er at i den lange bakken fra Bymarka og til toppen – nesten 300 meter stigning, er det ikke vanskelig å holde jevn og høy fart. Antakelig henger det sammen med at vi ikke går over syreterskelen i det hele tatt. Nesten øverst gikk vi inn i tåkehavet. Skyene lå lavere enn toppen. Det ble litt kaldt, og vi tok på jakken. På toppen var det en hel gjeng på tur. Med løse bikkjer, som tok fart mot en annen hund som kom oppover – den i band. Og eieren synes vist at det var helt greit at hans hund var løs rundt den andre… Vi måtte ta en pust i bakken på toppen, men det kom seg med noe saft innabords. Bortover flyene på vei tilbake mot Dale møtte vi lite folk. Først ved Dalevann ble det folksomt, men da til gjengjeld et hel følge. Noen hadde pause ved vannet, mens andre var på vei opp mot Resasteinen. Siste stykket nedover mot bilen fikk vi tatt oss inn. Turen tar ikke lengre tid enn at det bør gå gerit på tross av stive og vonde legger og lår. Hjemme igjen, fikk jeg vite at vår yngste bror hadde startet på samme turen, en stund etter oss. Tenk om han hadde tatt oss igjen…. Det var adskillig flere bile på parkeringsplassen da vi kom ned til Dale. Nesten fullt hus. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Tittel på filmen: Lake Baikal- Solo Winter Expedition 2015 Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Lagt til: 04 april 2015 - 05:04 Hr Av: Scandicdream Kort beskrivelse: None Provided ...Coming soon. My trip on the Lake Baikal. 10- 23 March 2015- 705 km. http://www.mapmytracks.com/explore/activity/1810672 View Video

Jeg klarte jaggu å presse ut noen ord ja Håper det kan være til inspirasjon!

Så igjennom noen bilder fra sist sommer. Dette er fra Roligheten ved Åna-Sira. Tatt fra båten.

Den ruta er godt merket og oppgått. MEN: lær deg og tren på kart og kompass uansett. Mystiske ting skjer i regn og tåke, noe som har gitt opphavet til uttrykket "helt på viddene". Tror du kan slippe unna med et kart i 100:000. Sa jeg godt merket og oppgått? I 2012 var det lagt opp en ny sti litt etter Dyranut som skrår sørøst mer direkte mot Stigstuv. Merket og ok terreng, men den gangen ikke oppgått. Kan være greit å legge kursen rett ned til Gamlestølen og så opp Stigstuvdalen på god sti. Lettgått - du får noen lange stigninger, men ikke bratt eller klatring. Våteste partiet er siste 100 meterne til Hellbergshytta. Kalhovd dukker ikke opp før du står oppå hytta. Ned til Rjukan vil jeg anbefale taubanen. Ryes vei er fin, men 21 svinger tar sin tid. Finn busstasjonen på forhånd. Rjukan er sørgelig dårlig skiltet "für Touristen". Du skal forbi bensinstasjonen og over brua. Passerer du puben har du gått for langt. Åpner dessverre ikke før kl 1500. Mulighetene for snø er tilstede, men neppe sånn at den legger seg. Alt mulig annet vær kan det derimot være greit å være forberedt på inklusive sol og varme. Såpass behagelige etapper på gode stier at du ikke trenger telt, men noe á la en Jerven fjellduk (orginal) i tilfelle villspor, riktig dårlig vær eller ufrivillig overnatting er ikke dumt. For øvrig en fin rute for første alenetur - undertegnede burde ha gått den