Vinnerliste

Gratulerer @espenh . Flott at et norsk fjellbilde ble plukket ut av apple som bakgrunnsbilde på nye iPhone! http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Bergenser-tok-bakgrunnsbildet-til-den-nye-iphonen-3194555.html http://500px.com/photo/55498814/the-milky-way-above-demmevass-by-espen-haagensen Det er bare å bøye seg i stjernestøvet og gratulere Det kan jo være en spore til å ta gode bilder utover høsten/vinteren for oss andre også.

Med nytt utstyr fra Zpacks fristet det å teste både seg selv og utstyret på en tur med litt lengre dagsetapper enn jeg normalt pleier ha. Onsdag kom pakken med nytt telt, sekk, bukse og jakke fra Zpacks og samme kveld var sekken ferdig pakket etter å ha slått opp teltet et par ganger i hagen og sett at alt var som det skulle. Værmeldingen så også bra ut når jeg sjekket tidlig i uken, nesten så det var litt for godt vær til å få testet utstyret skikkelig. Totalt kom sekken med alt utstyr før mat og drikke på 4,8 kg, det er vel strengt tatt 0,3 kg tyngre enn ultralett, men med klær og sovepose for norsk høyfjell i september bør det vel likevel være innafor. Totalt med mat og en halvliter cola var startvekten på ca 8,5 kg. For de som måtte være interessert i full pakkliste: http://lighterpack.com/r/rwdbh Dag 0 Torsdag etter jobb setter jeg meg på bussen til Bergen og videre med natttoget til Finse. 01:30 natt til fredag stopper toget på Finse stasjon og jeg er klar for tur. Med hodelykta går jeg forbi finsehytta og over dammen. Etter en times gåing i mørket finner jeg en ok teltplass og setter opp teltet. Neste morgen våkner jeg til soloppgangen. Flott å ha god utsikt fra teltet uten å trenge stå opp, noe jeg savnet i tunnelteltet jeg hadde tidliggere. Dag 1 Finse - Bjoreio (37 km) Kommer meg avgårde kl 8 og går mot Kjeldebu, en utrolig flott rute selv om det er noe kupert enkelte steder. Sliter litt med høyrekneet deler av dagen pga det kuperte terrenger, men etter en ibux og en støttebandasje rundt kneet går det bedre. Nesten hele dagen har jeg utsikt mot Hardangerjøkulen først i vest og senere bak meg etter som jeg nærmer meg Kjeldebu. Kjeldebu ser folketom ut og jeg fortsetter raskt ferden videre mot Dyranut hvor det blir en kopp kaffe og et kakestykke før jeg går videre mot Bjoreio. Litt etter broa over Bjoreio finner jeg meg en grei teltplass for kvelden. Klokka har blitt 8 og jeg har hatt 12 timer på beina kun med noen småpauser innimellom. Tross knevondt gikk det veldig greit, utrolig hvor lett det er å gå med så lite på ryggen. Dag 2 Bjoreio - Grotflott 37 km Neste morgen våkner jeg igjen til soloppgangen. Koker meg havregrøt før teltet blir pakket og turen går videre mot Sandhaug, egentlig hadde jeg tenkt å gå om Hadlaskard, men pga knevondter valgte jeg å gå den noe lettere ruten om Sandhaug. De to milene til Sandhaug går veldig greit på lettgått sti og delvis traktorvei. Når jeg nærmer meg Sandhaug begynner været å bli gråere og det kommer også noen regndråper. Det blir en kort stopp på Sandhaug før jeg går videre stien mot Litlos. Terrenget her skifter ganske fort karakter etter at Besså er passert. Det blir litt mer opp og ned og fin avveksling fra det flate partiet inn mot Sandhaug. Det blir også mer og mer regn utover kvelden og etterhvert må også regnbuksen på. Går forbi tre stk som har teltet rett ved stien midt mellom Sandhaug og Litlos, de er de eneste jeg treffer etter Sandhaug. Selv går jeg noe lengre og har bare en liten mil igjen til Litlos før jeg setter opp teltet. Dag 3 Grotflott - Borda 30 km Neste morgen er det fortsatt gråvær og det regner godt hele dagen. På Litlos er jeg innom for en liten kaffekopp. Bestyreren har sendt avgårde de siste gjestene og det er siste dagen det er åpent for i år. Han forteller meg at det er ventet enorme nedbørsmengder mot natten og jeg antageligvis kan forvente meg ei våt natt i teltet. Det regner allerede gått når jeg går fra Litlos og ruten går også litt mer sydøst og jeg får vinden rett i ansiktet. Heldigvis holder jakken tett og jeg er god og tørr hele veien. Kneet har heldigvis blitt bedre denne dagen, antageligvis hjalp det godt med en dag i lettgått terreng, men nå begynner jeg å kjenne smerte på forsiden av leggene etter to lange dagsetapper dagene før. Det er lite fristende å ta pauser i det sure været så når jeg kommer til Hellevassbu stikker jeg innom hytta for å varme meg litt og få i meg noe mat. Treffer et par fra Tyskland som også har gått fra Finse, de startet for 7 dager siden, men har gått en noe lengre rute om Torehytten og gått fra hytte til hytte. Etter en kort stopp på Hellevassbu går jeg videre noen km, men det er ikke så lenge før smertene i leggene blir så store at jeg ikke orker å gå lengre så jeg finner en teltplass for natten øst for Borda. Regnværet har roet seg noe når jeg slår opp teltet og jeg håper det verste har gitt seg. Men det går ikke lenge etter jeg har krøpet ned i soveposen før deg begynner å hølje ned og slikt fortsetter det hele natta. Dag 4 Borda - Haukelister 20 km Klokka 4 våkner jeg av at det er noe vått i teltet. Jeg kjenner etter hvor det kommer fra og ullskjorta jeg har brukt som hodepute er klissvåt, den ene armen ligger ned fra liggeunderlaget og mot bunnduken, der er det masse vann og jeg ser fort at det er vann rundt inni hele teltet. En pakkpose har ligget på kanten av bathtuben slik at vannet har kunnet renne inn. På utsiden av bunnduken er det imidlertid enda mer vann og der er ca 10 cm dypt vann. Alle klærne og mye av utstyret er vått, eneste som er noenlunde tørt er soveposen og klærne jeg har sovet i. Jakka og buksa har også ligget oppå sekken så de er heldigvis tørre. Kameraet lå nede i vannet, så det har jeg enda ikke våget å skru på. Tror ikke det er mange telt som hadde holdt vannet ute på en så dum teltplass, så her kan en nok ikke skylle på teltet, kun på en dårlig valg av teltplass. Jeg bruker snyltekoppen til å øse bunnduken for vann og prøver å sove litt videre fram til det blir noe lysere ute, så lenge soveposen er tørr er det ikke så mye mer jeg kan få gjort før det blir lyst uansett. Klokka seks står jeg opp og får pakket sammen utstyret og jeg tar fatt på siste etappe mot Haukeliseter. I etterpåklokskapens navn er det lett å se at dette var et særdeles dårlig valg av teltplass... Leggene har ikke blitt mye bedre av en natt med dårlig søvn så de kilometerene mot Haukeliseter blir tunge og smertefulle. Ved Mannevatn tar de to tyskerne fra hellevassbu meg igjen og de tilbyr meg noen 600 mg ibux. Disse hjelper på de verste smertene og resten av turen går noe bedre. Men etter en lang og hard tur var det deilig å komme fram til Haukeliseter akkurat tidsnok til å rekke bussen hjem. Bet nok over litt for mye med lange dagsetapper, men jeg kom nå fram og det er det viktigste

Siste fjelltur i årets sommerferie ble lagt til nord-Troms. Et fjellområde med noen vann som angivelig skulle inneholde ørret, måtte utforskes. Jeg tok med meg min 15-årige nevø, for å løsrive han vekk fra den elektroniske verdens nedbrytende monotoni. Vi lå tre netter i et baseområde, som vi fisket og undersøkte områdene rundt. Vi kom i kontakt med noen lokale, som bedrev kultivering der, og som ga meg mye interessant informasjon om området og vannene rundt. Fiskemessig lyktes vi godt, selv om de virkelig store ble igjen på fjellet. Jeg stanset opp på seks ørreter over 1 kilo, som ble saltet lett i buken og båret ned. Skal nytes utover vinteren! Kommer garantert til å besøke dette området igjen. For det er fantastisk natur her. Og potensialet er formidabelt for å få kontakt med fjellfisk i flerekilosklassen.

For meg er det et etisk spørsmål om vi skal ha matproduksjon i utmarka eller ikke. Jeg mener vi skal det. Dagens kjøttproduksjon er direkte skadelig for miljøet/klimaet. Storfe fores på kraftfor (for det meste korn) som ellers burde vært menneskemat. Et lam som slaktes på høsten har gått stort sett hele sommeren ute og spist av det som vokser naturlig. Det er særdeles økologisk, og ikke minst bærekraftig. Vi burde øke uttaket fra utmarka. Både i form av jakt og beite. I dag blir utmarka sett som et rekreasjonslandskap, hvor bondens dyr er fremmedelementer. Det er de ikke. Dagens sauebeite er en del av en 5-6000 år lang tradisjon her til lands. Det har til alle tider vært en kamp mellom villdyr og bufe, og det har blitt drevet aktiv jakt på rovdyrene. Når vi i dag slipper rovdyrene tilbake i naturen, må vi være klar over at vi samtidig begrenser mulighetene for en bærekraftig og økologisk matproduksjon. Jeg vil herved slå et slag for å gjenreise synet på den norske utmarka som et produksjonslandskap!

På Horrungen og ser utover Reinheimen, Tafjordfjella, Jotunheimen, Dovre, Rondane osv... Er godt inn i dag 10 på turen fra Tafjord med @Walle.

Blir ikke det det samme som å si at fysikere og astronomer må høre på prestene for de vet best? PS burde ikke leder for Norges småbrukarlag heller invitert til sammarbeid med både forskere og rovdyrsforkjempere i steden for å ta på seg offerrrollen "vi føler oss kriminalisert og mistenkeligjort" fordi forskere legger frem tall som viser at 4-9% av erstattning for dyr antatt tatt av rovdyr er dokumentert tatt av rovdyr? Debatten og problemstillingen burde heller dreie seg om HVORDAN vi skal få plass til begge(næring og rovdyr).

Sidespor kanskje, men det har med hund og sau å gjøre. En kollega har harehund og driver med harejakt. Hunden må være "saue ren" for å kunne slippes på jakt. For å få hunden sertifisert må den trenes opp og dette gjøres hos lokale sauebønder. Hunden får på strøm-halsbånd og slippes sammen med sau i en innhegning. Hvis den "prøver" seg på sauen trykker man på en knapp og hunden får støt. Når den slutter å jage sau i innhegninga får den sau-ren-sertifikatet. Nå løper hunden etter alle sauer den ser i skogen, men er livredd for den gården hvor den har vært på trening.....

Selvfølgelig. Jeg synes det er arrogant av bønder å mene noe annet. Det er og har i all min levetid vært et mysterium at bonden, for det første har lov til å slippe dyra sine på offentlig vei* med den risiko det medfører, og samtiditig ha rett til erstatning. Og ikke er det av staten han/hun får erstatning, men av den stakkars trafikanten - som i beste fall kommer fra sammenstøtet uten personskader (motorsyklist mot sau i tunnel har ikke alltid så heldig utfall). *I områder hvor de kan eller vil vandre til og oppholde seg på/ ved offentlig vei

Ble ett Hilleberg Anjan 3 på meg. Skal få testet det ut så fort det kommer

Hei Det er flere her inkl. meg selv som gjerne vil gjete for en billig pæng. Sauene er ut fra ca. st. Hans til nå - 1. okt avhengig av lokal sankepraksis. Det blir ca. 3 måneder a ?? kr. fordelt på kanskje 25 medlemmer av et sankelag. Men @Fjellbokken sir at Det trengs 2-3 gjetere pr. gårdsbruk ?? Nå kan det vel gjetes på ulike måter. De fleste sankelag fører noe tilsyn med sauene. Ofte en helgetur på skift/dugnad for medlemmer av sankelaget. Dette kan intensiveres voldsomt med en fast gjeter med hund som beveger sig rundt i det relevante terreng og viser "menneskelig aktivitet" - gjerne i de lyse sommernetter - for å skremme de nattaktive rovdyr. Gjeteren kan for al del gjerne spille sekkepipe eller horn som de italienske alpejegere, for å gjøre så mye bråk som mulig. Samtidig registreres sauenes bevegelser og syke og døde sau rapporteres. Turister og løshunde avvises. Dette kan etter min mening gjøres på sankelag nivå, hvor alle medlemmer bidrar økonomisk fx. etter antall sau på beite. Sådan ekstensiv gjeting må være innenfor økonomisk rekkevidde, men vil øke tilsynet voldsomt og formentlig nedsette rovdyrtapet en del. Nord for Gyrinos vannet mellom Ål og Hemsedal er mange sau fra mange sauebønder ute hele sommeren under tilsyn av en gjeter muligens med en assistent og sauehunde. Og han får noe mer enn "billig pæng". Men det oppfattes altså som lønnsomt. Intensiv gjeting med en gjeter med flokken rundt sig og et par hunde som ved Betlehem i jule evangeliet og i søreuropa er selvfølgelig mer mannskapskrevende og eksisterer kanskje der, fordi man også melker sauene (saueost!) Det er utført flere (subsidierte) forsøk med gjeting bl.a: PROSJEKT VOKTERHUND I OPPLAND 2006 Praktisk feltarbeid med vokterhund i Ramshytta gjeterlag, Ringebu Av Kjell Smestad, 2653 Vestre Gausdal og Bacheloroppgave: "Erfaringer med bruk av vokterhund i et rovdyrutsatt beiteområde for sau" Arne Otto Sandmo fra 2010 http://www.viltkamera.no/wp-content/Bacheloroppgave-2010-Arne-Otto-Sandmo.pdf Så det finnes altså en del data om dette. Hilsen Elgen

Sist helg ble tilbragt på telttur sammen med min samboer Anniken og @kpl. Vi dro til Kvistdalvatna i min hjemkommune, der har grunneierlaget et lite naust med både båt og garn som en kan bruke. En del garnfiske de siste år har resultert i fisk av god kvalitet. Vi dro etter jobb på fredag og campet til søndag. Selv om vi kunne ha overnattet i naustet valgte vi å ligge i telt. Helgen ble brukt til å fiske fra båt, sette og dra garn, gå topptur og bare kose seg i godværet. Vi fikk mye småørret på garn, de største tok vi på stang og vi fikk spist mye fisk i løpet av helga. På tur innover dalen. Etter halvannen time var vi ved målet. Opp med boligen før vi setter garn og lager middag. Undertegnede er i gang med middagen. Toro jegergryte med kjøttdeig av hjort er smaskens turmat. Resultat etter en runde i rundt vannet med båt. Anniken har fått fisk, og det før hun kommer seg ut på vannet. Fiske fra båt. Bacon til frokost. Campen vår. De største tok på sluk, småfisken tok vi på garn. Fiskekoteletter. Anniken lager fiskesuppe. Kaffe og sjokolade. Småørreten er av god kvalitet. Månen kommer opp over Hardfjellet. Kveldsstund i naustet. Leggetid. Anniken fisker. Undertegnede på tur hjem på søndag I fjor hadde vi hatt i alt 22 flått på oss da vi kom fram til naustet(http://www.fjellforum.no/topic/29057-en-flått-søndagstur-en-liten-rapport-om-en-storveies-dag/), denne gangen bare et par stykker. Det er tydelig at den tørre vinteren med lite snø og lite nedbør i vår og sommer har tatt knekken på mye av utysket.

"Dette er i grunnen en god tanke, men hvis det ikke er mulig å få ropt inn verken hunden eller hundeeieren, for å få kontroll på hunden som springer rundt og dreper flest mulig sauer, så må jo bonden ha lov til å skyte hunden." Varselskudd er også en mulighet og da slipper i tillegg liv å gå tapt for folk som er litt vel lette på avtrekkeren. Et høyt skudd er nok for å få de fleste hunder til å snape ut av jaktmodus eller ihvertfall nok til at man får den lille oppmerksomheten som trengs for at hunden skal høre innkallingen. Personlig syns jeg det blir feil å skyte alle som "kommer i veien". "Forskere og politikere må også i større grad begynne å høre på sauebøndene. De vet best." Jeg mener også at de som forhandler lønn for meg vet best, arbeidsgiveren er ikke enig. Mye vet sauebøndene best, men det betyr ikke at man skal være helt ukritiske til det de sier, spesielt ikke når deres sannhet spriker så enormt fra forskningen.

Selv om jeg nå må sies å ha passert middagshøyden hva alder angår så kan jeg fremdeles huske min farmors lammerull som alltid kom på bordet fra høsten og frem mot jul. Enten som pålegg på brødskiva eller som middagsmat. Det er bare en måte å få tak i denne nå og det er å lage den selv. Ja selvfølgelig kan den sikkert også kjøpes i butikken men det blir ikke helt det samme. Det er lett å lage lammerull og i en av mine oppskriftbøker står det at den kan holde seg fra 8 til 14 dager hvis den oppbevares kaldt. Da må den vel også tåle noen dager i ryggsekken. Det er vel med denne som med vilt. Det handler om grader x timer. Jeg lager lammerull på en relativt enkel måte. Slagside / svange av lam. Fra sau så blir der ofte en del mer fett. Litt ekstra kjøtt til å fylle den opp med. Salt, pepper, Timian og kanskje litt andre krydder hvis du liker det. Rulles sammen til en tykk pølse og syes eller surres sammen. Så legger jeg den i saltlake 3 - 5 dager før den kokes. Etter koking legges den i press ca. et døgn slik at den blir fast og fin. Så deler jeg den i passe stykker og vakuumpakker den før den fryses. Denne pølsa kan brukes som pålegg på brødskiva med rødbeter og majones eller den kan varmes i en gryte med gul ertesuppe og spises til middag. Etter min mening en kjempefin turmat. En pose gul ertesuppe fra Toro, litt ekstra timian og en bit fårerull. (Rullepølse.) Lages ferdig på primusen på få minutter. Dette er vel tradisjonsmat for fjellfolk? Det er sikkert mange måter å lage denne rullen på og her er et par oppskrifter som jeg fant på nettet. I noen gamle oppskrifter står det at du skal bruke salpeter og i noen nye står det nitritt eller nitrittsalt. Dette kutter jeg ut. Salpeter kan være giftig hvis brukt feil og nitritt vet vi lite om men brukes stort sett bare for å bevare rødfargen på kjøttet. Gelatinpulver bruker jeg heller ikke. Den henger vanligvis godt sammen uten. http://www.matprat.no/oppskrifter/tradisjonell-norsk-mat/lammerull/ http://www.aperitif.no/Oppskrifter2/kokebok/kjoett/julepaalegg/God-gammeldags-lammerull

Ser du igjen nevner oppgaven til Otto Sandmo, som et forsvar til bruk av gjeter og vokterhund. Og jeg vet ikke om du kan like lite om bruk av statistikk som han gjør. Eller om begge forsøker, å gjøre gjeting mer gunstig enn den virkelig er. Jeg har mange ankepunkter mot oppgaven og måten den er utført på og bruk av tallmaterialet. Jeg ser også mangelfull beskrivelse og dokumentasjon på hvordan de har kommet frem til tallmaterialet. Men jeg skal likevel anta att tallene i tabell 1, er riktig. Tar for meg noen ankepunkter. Jeg skal i første rekke kommentere O.M´s bruk av statistikk. Og litt om bruk av forhåndsdata (tapstall fra 8 foregående år), lite representativt antall sau og som i hovedsak beitet på snaufjellet. Selv om noen forsøker å beskrive resultatene, beiting i blandet terreng. Hjelper ikke om terrenget var blandet, når dyra oppholdt seg på snaufjellet neste hele tiden. Alle som har lært om statistikk og bruk av dette, vet at en skal være kritisk til unormale resultater og bruk av slikt i statistikk. Tabell 1. viser unormalt høyt tapstall for 2001 og da å bruke dette i statistisk materiale (og tabell), da det vises til tallmateriale for KUN 8 år, er forkastelig! Hadde tallet vært som en del av materiale fra minst 30 – 50 år hadde det blitt noe annet. Da kan en også ta med unormale svingninger. Men ikke, når det dreier seg om så få år! Så tapstall fra 2001, skulle ikke vært tatt med i tabellen, eller i utregning av gjennomsnittstall. Og da faller hele fordelen med gjeting bort. Gjennomsnittstallet for de 7 andre årene, blir da 31,8 %. Tapstallet (prosent) for 2007 er 31 %. Og de to neste årene ble gunstigere. Men som rapporten beskriver, så var det nok på grunn av kortere sesong på utmarksbeite. Og det var i begynnelsen og i slutten av sesongen tapstallene var høye. Da er det ikke lenger helt reelt, å sammenligne med tall fra før forsøkene startet. Forutsetningene ble endret! At seinere utplassering og tidligere innsankning, har hatt en betydning for tap, er riktig. Henholdsvis 8,8 % og 11,2 % gir et snitt på 10 % for de årene. Men det blir feil å bruke dette i statistikk, for å se betydning av gjeter/vokterhund, kontra tidligere år. Undrer likevel på hva som hadde skjedd på sikt, når bjørn (og andre predatorer) lærte at sauene var i området til andre tider. J Nevner likevel at de tre siste år så var så var snittet på 17 %, mot mitt tall på 31 %. Men hadde man hatt kortere beitesesonger FØR forsøkene ble startet, så hadde nok også tallet 31 vært betydelig redusert. Selv om tall fra et år er tvilsomt, legg likevel merke til at tapstallet for år 2007, er sammenlignbart med snittet for tidligere år. Ingen bedring! Så, dette er ganske tvilsom dokumentasjon og bruk av statistikk. Vil også nevne at antall sauer som ble gjett, var veldig lite og lite representativt for næringen. Det kan være ganske tilfeldig om et lite område og en mini-besetting, får rovdyr problemer. Og jeg undrer på om disse hundene hadde forsvart sauer de ikke kjente. Det er vel også godt kjent at det er relativt lite tap på snaufjellet, hvis en ser bort fra områder med en del jerv. Det er i skogen, rovdyrtapene kommer! Og hva med de som kun har sauer/tamdyr i skogen? Det er heller ingen lønnsomhets analyse, lønn til gjeter, investerings kostnader og kjøp og drift (for kostnader, veterinær, m.m. og kanskje kun 4 -5 års brukstid) av hundene, GPS, m.m. Bare lønn til gjeter ville i følge oppgaven til O.S., beløpe seg til ca 100 tusen kr. To hunder ca kanskje 30 – 40 tusen som valper og for/stell i 2 – 3 år før de kan brukes og brukstid kanskje 4 – 5 år. Og dette for en liten besetting på ca 100 sauer? Undrer på hva dette kjøttet skulle ha kostet. Tror det skal mange gjetere og hunder til, for de som har 2 – 5 hundre sau på skauen. Og personlig så tror jeg det er håpløst, for i skogen så sprer sauen seg og det er uoversiktlig.

Obs! Høg CUIN hjelp ikkje dersom ein har vore sparsam på dunmengde. Då kan ei jakke med lågare CUIN men større mengder være like varm. Men litt tyngre, og litt mindre komprimerbar. Mi erfaring er likevel at CUIN over 600 i EU målestokk held lenge til kvardagsbruk. Why go alpine if you aint goin to the alps (dårleg formulert men du skjønar. Also, mange går på ein overkill når dei skal kjøpe dunis, og trur at alle treng den lette Raben til 4500 kr)

Er det en umulig tanke at det finnes sau samtidig med rovdyr? Er det vanskelig at holde hunden i bånd i saueområder? Kan saubonden likavel holde på rifla en stund og prøve noe alternativt likavel? (Noe mange sauebønder sikkert gjør). Jeg plages ikke med sau når jeg går tur. Liker sau, både i skogen og på tallerken. Liker tanken på at skogen er i livet med et økologisk mangfold. Jeg synes ikke at truede dyrarter skal bort på grunn av sau, men mener ikke at det må være et "enten eller spørsmål." Jeg synes at de store riksveiene skal være sauefrie og at dette er saueeierens ansvar. Sjelve påkjørseln er bilførerens ansvar. for øvrig er vi langt fra Monsen nå. Tråden bærer jo hans navn...

Eller kanskje lønnsnivået i Norge generelt er før høyt så forbrukeren kanskje ikke har råd til å kjøpe det produktet egentlig koster? Subsidier til matproduksjon kan sees som forbukerstøtte. Grunnlaget er disktriktspolitikk og et spørsmål om graden av selvforsynthet, blandt annet. Jeg tenker med sauehold som med andre subsidierte næringer (Subsidier: økonomisk bidrag for å opprettholde et visst produksjonsnivå) ; et spørsmål om politisk vilje til å opprettholde næringen. Andre subsidierte næringer i Norge: Oljeindustrien, Hurtigruten, pressen/media, bokbransjen (ca 60 kroner pr utgitt bok), teater, filmproduksjon, kinoer - ja, listen kan fortsette. Det det er haugevis av næringer i Norge som mottar subsidier/statsstøtte både direkte og indirekte, og mange av disse befinner seg i byer, ikke i utkantstrøk. Men det kommer ikke like godt frem i debatter/media, subsidier er også er en del av hverdagen vår på veldig mange andre plan.

På min vndring sør i gjennom Nordland/Sverige var det helst søppel av det store slaget. Jeg reagerte første gangen jeg så en bunt med sammenrullet gammel gjerde med mange gevirer i. Hvilke lidelser har ikke dyrene gjennimgått. Det var mange slike bunter - alle med gevir i. Var også en 25 L dunk med Diesel - full sådan. Jerven eller måren hadde gnagd hull på toppen . En spade - når går menneskelige etterladenskaper fra å være søppel til å bli kulturhistorie..

Etter en del avsporing er det på tide å pense inn på hva som var min intensjon med denne tråden, nemlig en utvidet utstyrsrapport om Helsport Ringstind Light 2 2014 modell! Jeg har hatt mine to første netter i teltet i helgen. Ikke så mye å snakke om, pent vær og ingen nedbør - men jeg la merke til at det er reflekser på bardunene, så teltet er mye lettere å finne i lyset fra en hodelykt enn mitt gamle var.

Fjellbokken, for å sei det sånn så har egentlig ikkje sauebøndene råd til å drive med sau. Difor er næringa subsidiert av skattebetalarane.

Det er lite polstring ja, men pakker mann rett bør det ikke være behov for det, men rammen tar av for det verste så blir ikke som en rammeløs sekk. Klart så lette sekker blir alltid et kompromiss på noe, men mye av vekta vinnes på å bruke svært sterkt, men lett cubenfiber samt ramme i carbon. Du skriver du holder til på Sør-vestlandet, er du innom Stavanger en gang kan du alltids få prøve min på ryggen.

I dag kom det et 2014 modell Helsport Ringstind Light 2 i posten. Jeg har et eldre Ringstind 2 telt fra før og er veldig fornøyd med det, men jeg kunne tenkt meg noe lettere. Derfor kjøpte jeg tidligere i sommer et Ringstind Superlight 1-2 for lettere turer, men jeg solgte det etter to turer pga at det var alt for lite og trangt for min smak... Derfor kom jeg inn på tanken at jeg skulle holde meg til mitt gamle Ringstind 2, men jeg kom til å kikke innom helsport sin hjemmeside en kveld jeg satt og surfet, der fant jeg Ringstind Light 2 i ny modell av året som ble påstått og være opptil 30% lettere enn før og med oppgradert ventilasjon som gjorde teltet til et firesesongers telt. Jeg var skeptisk til dette, men bestilte ett likevel. I verste fall får jeg et telt med ventiler jeg kan lukke, noe jeg savnet på mitt gamle telt. Jeg veide teltet og satte det opp på plena nå i ettermiddag. Pakket i posen. 1644 gram! Helsport oppgir 1,6 kg på hjemmesida, så dette er innafor. Samme størrelse som mitt gamle Ringstind, men 0,4 kg lettere. Behagelig å kunne lukke igjen luftingen på innerteltet, det går ikke på mitt gamle Ringstind 2. Denne ventilen kan heller ikke stenges på mitt gamle telt. Etter førsteinntrykket er jeg kjempefornøyd. Da gjenstår det bare å se hva teltet tåler av bruk, det er tynnere og lettere duk enn mitt gamle. Teltstangen er DAC featherlite og den regner jeg med tåler bønna. Jeg kan også nevne at jeg byttet ut pluggene med DAC V-pegs som jeg hadde liggende, har aldri likt pluggene til Helsport noe særlig...

Rødøya 1-2 from Jan Inge Nilsen on Vimeo. Jeg har en kjenning som til stadighet legger ut fine videoer fra flyveturer han tar i fjellene rundt her. Jeg syntes denne her var i en særstilling spesiell - og tenker litt på at det sikkert kan være kjekt å ha en slik fallskjerm om man har dårlige knær. Kommer i hvert fall ned

No problems. Har gode knær.

@Tiur3 Hei Takk for påpeking mht statistikk. Jeg har på ingen måte gått grundig gjennom statistikk mm. i de nevnte rapporter og som du nevner kan man sikkert forholde sig kritisk til det. Mitt poeng var at gjeting er forsøkt rapportert (flere andre rapporter på nett) og ikkeurpøvd, som det delvis fremgår i denne debatt og fra Monsen. Helt enig i at det er i skogen de store problemer er og svært vanskelig å gjete/vokte effektivt der. Hilsen Elgen

kniv? med gravert navn?

Hva med ett gavekort på xxl? Så kan vedkommende kjøpe det som trengs Her ønsket vi oss gavekort på xxl til bryllupet vårt, som skal brukes på vinterutstyr nå

Ein heil del på tilbud på Helsport sin outlet om dagen. Både kraftige og lettvekts.

Se der ja, takk for svar! http://nn.wikipedia.org/wiki/Devontida Jeg mistenkte at det kanskje hadde relasjon til Euramerika ja. Mtp. Bømlo og eksistensen av amerikanske bergarter der. Rart at disse bildene ikke er bedre markedsført i reiselivsnorge. Det er jo helt fantastisk å se på!

Var jo et stykke å gå det der. Krever trening selv om man skulle gått uten sekk på ryggen.

Har jo hatt endel turer i år og trener endel styrke utenom, men merket det jo godt at senene i leggene ikke var klar for vedvarende belastning over så lang tid. Har enda veldig vondt i senefestene til forsiden av leggene. Lårene og kondisen hadde imidlertid mye mer å gi. Uansett en interessant erfaring. Har planlagt å gå en lengre tur til neste år (JMT i USA) så det gir meg en del erfaringsgrunnlag for hvor lange dagsetapper jeg tåler og hva jeg bør trene på.

Kriterier for gode dunjakker er ting som fyllgrad og type dun. FOr min egen del er egenvekt og ikke minst passform veldig viktig. Får man ikke dunjakker med tykkere ytterstoff lenger ? Jeg ser av Bergans jakka @ost linker til og med min H/H dunjakke at de har tynne, glinsende ytterstoff, noe jeg selvsagt også har merket meg de siste 7-8 åra etter at dun ble poplært i hverdagsjakker igjen. Men jeg har også en Fjällreven dunjakke anno ca 1982 (med tilhørende snitt). Denne har tykt "militær stoff", og tåler garantert hardere bruk, ikke minst å sitte rundt bålet....

Flott tur, ser ut som dere fikk spist rikelig med fisk. Takk for at du delte turen med oss.

Prisklasse? Jeg gikk for denne sekken og er fornøyd: http://www.magasinet.no/display.aspx?menuid=314&prodid=16373 Lydløs, billig og sitter helt greit på ryggen. Har ikke de største kravene til bærekomfort på jaktsekken da den ofte ikke er så tung. Finnes også uten sidelommer. Inkludert rypenett til å feste på.

Ser at en kar til stadighet tipser om gode dealer på sportsdeal.no (eller noe slikt) i røverkjøptråden. Det kan jo virke som han har intersser i den siden siden alle innleggene handler om hvor godt fornøyd han er, og hvor bra dealer de har. Er slikt greit?

Jeg har også blitt lurt av den på xxl. Den har vært utsolgt i evig tid nå og at den ikke er fjernet fra nettsiden dems er en skam. Du kan jo alltids kontakte dem og høre når de får den inn. Jeg tipper at de ikke tar den inn lenger. Om du går inn på nettsiden dems så ser du at de ikke lenger fører ajungilak (eller mamut som det kanskje heter nå). Jeg googlet soveposen og fikk opp samme side som deg. Da hadde jeg allerede posen, men samboeren ville også ha. Det ble en kortvarig lykke Han har en Bergans Rago som gjør samme nytta, men er litt større i pakkvolum, så han gidder bare kjøpe om den er veldig på tilbud. Jeg fikk den ganske rimelig på fjellsport, men er ikke ofte jeg har sett den på tilbud. For meg ihvertfall, bør soveposen tåle litt vann siden jeg har to hunder som gjerne legger seg oppå. Har ikke brukt den ute i regnvær, men disse våte dyra har ikke klart å få soveposen våt Dunposen jeg bruker i tillegg om vinteren er denne http://www.skittfiske.no/WebPages/Produkt/ProduktInfo.aspx?plid=75779 Har "stjålet" den av samboeren, men kjøper vel en egen om den noen gang blir billig. Har sett på mange andre poser, men finner ingen som kan sammenlignes. Bruker lakenpose i tillegg til sovepose, litt fordi jeg syns det glatte stoffe i soveposer er litt ukomfortabelt, litt fordi det skåner posen, og litt fordi det gjør det lettere å regulere temperaturen. I sommer f.eks var det altfor varmt på fjellet. Da hadde jeg bare soveposen over bena og under meg (på shield går glidelåsen bare halvveis ned, men det er glidelås på begge sider). Så kunne jeg ha lakenposen over meg (liker å ha noe over meg når jeg sover). Ligger gjerne på magen med armene utenfor posen og da er det ofte også godt å kunne dra lakenposen over armene. Den er også lett å sparke av seg om det skulle bli for varmt. Bortsett fra at reactor blir litt statisk så er jeg nesten litt forelsket i den lakenposen. Og det beste, det er plass til shield, lakenpose og sphere spring i kompresjonstrekket til shield Jeg har exped downmat. Sendte en mail til sportsnett og sa jeg skulle ha et underlag som jeg kunne bruke ute og som tålte hunder og da ble jeg anbefalt dette. Er veldig fornøyd. Det er på ingen måte slarkete. Jeg har ingen UL versjon så vet ikke hvordan de er. Det eneste er at den integrerte pumpa er en tålmodighetsprøve så jeg kjøpte pumpbag. Funker veldig bra

Det ble ikke Stutaheia. En kveld på Blåfjellenden er noe jeg ser fram til med glede. Jeg har tilbrakt mange kvelder på hytta i selskap med andre og enkelte ganger alene. Denne kvelden var det ikke så fælt mange folk på hytta. Det kom tre karer opp dalen. De var fra Tyskland, og hadde overnattet i telt nede ved Mån. De tok gjerne inn på et rom. Men etter å ha sett på priser og regnet på totaler, ble det en omlegging av planer. Teltet ble slått opp nede ved elva. Rett før mørket kom sigende, kom det 4 stykker fra Hunnedalen. Det var to mødre med hver sin unge. Den ene hadde avtalt med Turistforeningen at hun skulle være hyttevakt fredagskvelden. Det er kjekt at noen tar på seg ansvaret for driften av hyttene. Og det er nødvendig – av og til. Denne kvelden var det en gjeng ungdom som nok hadde en litt avvikende oppfatning av hva som menes med «ro klokken elleve». Og de ble oppfordret til å finne køya i totiden. (At de fortsatte praten rett utenfor hytta er en annen sak. Men bare prat og litt latter, ikke fest og basar.) Og lenge etter at det var blitt mørkt, kom det 3 + 1 jente fra Hunnedalen. De hadde alle sammen gått feil opp ved vaet. De tre jentene som var sammen var helt upåvirket av problemene, og fant seg fort til rette. Den ene jenta – eldre og voksen, hadde med hund. Som stort sett fikk gjøre som den ville. Men ikke inne i hytta. Hun virket også noe usikker på hvordan ting skulle gjøres. Alt ordner seg selvsagt. På annekset kom det også folk lenge etter at det var blitt mørkt. To jenter fra Flørli. De hadde sett hytta før det ble mørkt og hadde bare gått i mørket den siste biten. Er det en ny trend for jenter på tur, det å komme til hytta etter at det er blitt mørkt? Høsten er kommet til Blåfjellenden. Det lyser gult i maka. Bladene falle fra bjørka og rognebærene er helt røde. Selv om det var varmt så lenge sola var framme, ble det kjølig ut over natta. Fortsatt er det grønt og frodig enkelte plasser, men i høyden, over 800moh er det brunt og trist. Fortsatt er det noen gode uker igjen av tursesongen, og så lenge det ikke har vært frost, vil det være en del blader igjen på trærne. Morgenen kom med regn. Som lovet av værmeldingen. Broderen sto for frokosten – som vanlig. Jeg hentet vann og begynte på rengjøringen. Vi burde liksom kunne komme oss av gårde tidlig, men som vanlig – ting tar tid. Og så kom regnet. Det var egentlig meningen at jeg skulle ta turen over Stutaheia tilbake til Lortabu. Regnet, og det at broderen kunne kjøre meg opp til bilen avgjorde saken. Det ble den vanlige turen over til Hunnedalen. Vi ventet litt, men det så ikke ut som om det ville holde opp å regne. Etter en liten diskusjon, ble vi enige om å ta ut. På vei opp bakken, var selvsagt ikke regnet så ille som det så ut. Oppe på brinken fikk vi vinden og regnet i ansiktet. Det var så avgjort ikke dagen for høy hastighet. Jeg tror vi begge var ute og skled flere ganger, og bare flaks gjorde at jeg ikke lå langflat i sorpa. I anledning værmeldingen – som var god, hadde jeg bare med en gammel lett to-lags Gore-Tex jakke. Og det var så avgjort mulig å kjenne forskjell på denne jakka, og min vanlig Norrøna Dovre. Hetta på Norrønajakken er tettere til ansiktet og står bedre. Armene er lengre og beskytter fingrene mot regn. Glidelås og klaff er tettere og slipper ikke gjennom regn og vind. Sist men ikke minst så er Dovrejakka lengre og går nedforbi rompa. Min Norrøna Dovre er så avgjort verdt prisen i forhold til den lette jakka. Det var tydelig mer regn i hunnedalen enn lengre inne i fjellet. Nedover dalen randt det over alt, og elva var stor. Og fra annet hold fikk jeg greie på at det faktisk ikke hadde regnet i det hele tatt, i Espedalen litt lengre vest. Så vi var tross alt heldige som slapp unna det verste været. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Jaja. Da får vi konkludere med at jeg har vært gal siden 2010.

Meg og packraften min på tur.. Så var det endelig tid for alenetur. Klarsignal for avreise gitt fra mandag ettermiddag. Værmeldinga sier at jeg nok får regn iallefall den første kvelden og gjerne litt neste dag og, men så klarner det opp til å blir bare overskyet. Helt perfekt! Målet for turen har vært klart lenge nå. Jeg vil finne ut om det er mulig å padle øvre delene av Kvina eller Kvine. Start er satt til Håhellervatn. Via Rågeloni til Øyarvatn og deretter bare følga Kvina nedover til Kvifjorden. Derfra gå til Gaukhei og padle nordover mot Håhellervatn igjen, via Søra- og nordra Monsvatnet, Sandvatnet og Øyuvsvatnet. Underveis skal det selvsagt fiskes, og troa på at premiefisken biter er STOR! Klokka er blitt 18.00 innen båten er rigga og pakka å jeg vinker farvel til bilen. Parkerte på rasteplassen ved Håhellervann. Det er ganske surt og litt regn i lufta i det jeg legger utpå. Padler ganske hardt for å holde varmen, og for å i det hele tatt komme noen vei i motvinden. En sluk henges på slep i god tro. Der blir den hengende ganske så ifred! Gjør ikke lange etappen ut av dagen, og i sydenden av Håhellervatn finner jeg en fin plass å slå leir for natta. Prøver noen kast på kvelden fra land og men overaskende lite aktivitet. Sovna tidlig etter litt kveldsmat. Natta var ganske kald. Kan vel skylde på en godt brukt Helsport Alta LT og et skumplast underlag bare. Våkna grytidlig morgenen etter til tjukk tåke og lettere regn inne i teltet. Ble en slapp morgen med mye kaffe. Men etterhvert letta tåka til en fin dag. Fra Håhellervatn måtte jeg bære båten ned til Rågeloni. Det var ikke så lange stykket. Her padler man forbi flotte sandstrender og flotte innos. Angret nesten litt på at jeg ikke telta her om natta. Her var det og tid for første fisk på kroken. En liten ørret som måtte hatt selskap av mange flere for å fylle ei steikepanne. Det vaka tett og fisken tok villig på flue og. Alle jeg fikk svømte videre. Måtte bære forbi et lite stryk under ei hengebro mellom Rågeloni og Øyarvatnet. Her stod sauene å kikka dumt på meg. Skjønner ikke hvorfor? Sydover i Øyarvatnet gikk det trått. Motvind og plaskebølger. Gjorde vel og 10 bytter på hva jeg hadde i enden av snøret bak båten, for det var ikke antydning til liv her heller. I sydenden av vannet ventet en litt lenger bæring til nedsiden av demmningen. Det ble med et roligere i været når jeg kom ned i "elva" og etter ei lite stund kom sola og ut en liten tur. Det gikk ikke fort nedover resten av dagen heller, det var så fint at jeg ofte bare lå å dreiv å kikka meg rundt. Et par småbæringer til ble det og før jeg fant en fin plass i Kotådalen å bosette meg for kvelden. Morgenen etter våkna jeg til strålende SOL! Dette blir en HERLIG dag! Videre nedover måtte det en del bæring til, forbi fosser og små demmninger. Men og lange loner og vann som kunne padles. Her fant jeg og noen små stryk som kunne padles, MEGET morro for en komplett amatør. Fikk testa om packraft er så solid som det sies. Og jeg tror på det iallefall. Ble over mange stein, istedet for rundt dem. Laga en liten video med GoPro som kan ses her: https://www.youtube.com/watch?v=v6nkO50apgo Nede ved Langlona ble det igjen stillevann å padle. Her var det uhorvelige mengder meget bitevillig fisk. Ok størrelse, men desverre tynn og mager fisk. Tydeligvis overbefolket. Her tok jeg og en avgjørelse på å gjøre om på ruta mi litt. Har ikke tro på at stort mer av elva er padlbar, å velger derfor å pakke ned båt å traske østover. Målet for dagen ble dermed Skrubbhusvannet. I kulpene oppover var det plenty av fisk, og jeg fikk samla meg nok til å få ei god fiskesuppe. I fiskerus gikk tida fort og jg måtte plutselig innse at jeg måtte finne teltplass i mørket. Det var ikke i overflod av egnede plasser, så teltet ble satt på den tørreste delen av ei myr Men det var nå iallefall mykt . Morgenen etter var det igjen strålende vær og mulighet for tørking av litt utstyr og klær Båten ble blåst opp på nytt for å padle lengden av Skrubbhusvannet med sluk på slep. Atter en gang resultatløst fiske. Skylder selvfølgelig på forholdene, tilnærmet vindstille og sol er vel ikke optimalt. I enden av vannet ble båten pakket ned i sekken igjen for å "klatre" over Dansarfjellet og komme meg ned til Søra Monsvatnet. Herfra skulle jeg etter min tro kunne padle helt opp til nordre enden av Nordra Monsvatnet. Nå hadde det og blitt en liten trekk som gav meg medvind hele veien. På toppen av Dansarfjellet. Båten rigges igjen ved Søra Monsvatnet Padlinga over Monsvatna gikk som ei kule. Måtte bære opp et lite stryk mellom de bare, ellers klarte jeg å padle resten i motstrøm. Dagen ble avsluttet med en bæring opp til Sandvatn hvor jeg slo leir i herlig kveldsol. Neste morgen ble det kjapp nedpakking av leir. Litt fiske mens jeg padla over Sandvatnet, selvfølgelig resultatløst. Bæring opp til Øyuvsvatnet. padla kjapt inn i vestenden hvor det vokste helt enorme mengder fine store blåbær. Tok meg en liten time med rumpa i været å plukka meg et lite kilo. Fint å ha til pannekaker første morgenen hjemme igjen. Deretter bar jeg båten ned til Håhellervatnet og la ut på siste lille padleturen tilbake til bilen. Ganske nøyaktig 4 døgn på tur. Helt utrolig fornøyd med packraften og turen i det hele P.S Første turrapporten min...

Så hyggelig at Spiterstulen tilbyr saksopplysninger. Saken er imidlertid ikke om det er tillatt å kjøre henger på veien eller ikke. Det slo vi jo fast i første innlegg, og jeg er den første til å legge meg flat for at vi ikke stoppet for å lese den lille skriften på skiltet. Da måtte vi reist hjem igjen, og dere hadde hatt nærmere 2.000kr mindre. Saken er at vedkommende bestyrerinne har en oppførsel som er fullstendig uakseptabel i møte med sine ansatte og gjester. Dette er ikke snakk om en liten uoverenstemmelse, eller en diskusjon hvor man har litt ulikt syn. Min opplevelse var å bli trakassert på en måte jeg ikke har opplevd andre steder. Derfor velger jeg å bruke min forbukermakt, og tar pengene mine andre steder. Jeg tror egentlig ikke noe på at vedkommende er motakelig for konstruktiv kritikk, til det har disse historiene pågått for lenge. La meg i likevel få lov til å hjelpe dere før noen blir skadet der oppe. Det er sannsynligvis en jordfeil i dusjen i hytta ved teltplassen. Jeg fikk støt da jeg kom borti metallet på blandebatteriet. Høres ganske farlig ut for meg, men jeg orket ikke tanken på å møte vedkommende en gang til hvis jeg skulle si i fra da. Nå er dere i alle fall informert.

Jeg er nok enig at en vindmaskin ikke gir noen absolutt fasit på hvordan teltet fungerer under virkelige forhold, men det gir en veldig god pekepinn. Jeg tror uansett at stormmatter på sommerfjellet ikke kommer til å bli aktuelt for min del. Har full respekt for at andre tar andre valg, men jeg tror jeg fortsetter med det som har fungert svært bra for min del

Var vekten på teltet med eller uten plugger? Setter stor pris på slike informative utstyrsrapporter som denne. Ikke bare viser du frem produktet, men du påpeker forbedringene fra tidligere utgaver og hva du forventer av denne. Det gir meg som potensiell kjøper langt mer informasjon enn når jeg leser på hjemmesiden til produsenten. I dette tilfellet er jo det Helsport, og jeg er ikke begeistret over siden deres så dette var kjækomment på flere måter.

Deler ikke samme bekymringen. Klart grunnopplæringen bør være den samme. Mann må alltid kunne bruke kart og kompass når mann ferdes i fjellet. Men ser ikke helt problemet om mann velger å bruke GPS og kanskje en satelittsender i tillegg. Selv går jeg mye alene i fjellet på steder det ikke går mye folk og selv om jeg aksepterer risikoen så er det en ekstra sikkerhet å kunne trykke på knappen om noe skulle gå galt. Når jeg har med meg spotten så avtaler jeg aldri faste tidspunkter for tilbakemelding da jeg vet at det er en viss usikkerhet her, sier også ifra om at manglende meldinger fra spotten aldri skal utløse noen leteaksjon. En slik sender vil jo også betraktelig forenkle en redningsaksjon om uhellet først er ute. I forhold til andre duppedingser så må folk få lov til å bestemme selv hva de vil ha med. Om noen liker å høre litt på mp3 eller lommeradioen før de legger seg om kvelden, eller om de vil lytte til klukkinga fra bekken som renner utenfor teltet må være opp til hver enkelt. Selv liker jeg å ha med meg en kindle på tur og i sommer ble det noen kjedelige kvelder i teltet de dagene været ikke var helt på sitt beste når denne tok kvelden første dagen.

På denne siden står det ihvertfall at det går en buss fra Åndalsnes Skysstasjon hver dag kl 09:30 fra 1. juli til ca 30. september: http://www.visitandalsnes.com/index.php?option=com_zoo&task=item&item_id=76&lang=no

Forstår sauebonden, forstår hundeieren, forstår Monsen. Forstå det, den som kan...

Båndtvang på hund vart innført fordi hunden er ein reel fare for husdyr og fauna, i motsetning til ku og sau. Eg kjenner mange sauebønder, samtlige har hatt skader og tap grunna laushund. Dette var hunder som ikkje gjekk fint attmed eigaren sin. Og ja, ein skal ikkje ta lova i eigne hender, men faktisk følgja norsk lov. Av ein eller anna grunn er sauer oppfatta som trege, dumme og for å ikkje klara seg i norsk natur. Alle som har vore med ein tur i vestlandsfjell og sanka sau veit at dei verken er trege eller late, men tvert i mot spreke, raske og særdeles gode til å ta seg fram i ulendt terreng. Med unntak av ein stor sauerase så er sauen svært godt tilpassa å gå ute i utmark og ulendt terreng. Og at sau er dumme, hallo! ta ein kikk inn i augene til ein setter... der er det tomt

Ja klima og naturmessig så ser eg samanlikningsgrunnlaget. Men dersom du ser på landbruket i USA og canada så er det nokre vesentlege forskjellar. Det er enorme areal og enorme husdyrbesetningar som ligg hovudsakleg i præriebeltet. Dersom ein i norsk landbruk skal gjerda inn innmark og innmarksbeite og beite dette, kvar skal du då henta vinterfòret frå? I praksis vil dette sei at ein bonde må redusera vinterfora dyr radikalt, og med det kjøtproduksjonen. Og ikkje gløym at det i noreg er store utmarksareal der det ikkje er konflikt mellom utmarksbeite og rovdyr. No er dette ein tråd som diskuterar Monsen sine spørsmål til sauenæringa kontra hundehald. Sauenæringa er vel ikkje noko problem for hundehald så lenge hundeeigarane føl norsk lov?

Skivebom av Monsen! Før jeg forklarer vil jeg bare si at jeg overhode ikke støtter denne avlivingen av hunden. Det er helt forkastelig. (Spesielt med tanke på at det er en gjeterhund, og neppe en hund som ville angripe) Men, det Monsen gjør er å lage en stor suppe av alt som har med sau å gjøre, og dermed stille denne sauebonden til ansvar for hva alle andre sauebønder gjør. Han har ikke sluppet sauene sine på fjellet. Han har dem faktisk innegjerdet på innmark. Han har dem ikke gående i tunnelåpninger så de kan bli påkjørt. Han lar dem ikke drite rundt andres hytter. Debatten om gjeting gjelder heller ikke her, hvor de går på innmark. Ingen gjeter sauer på innmark, heller ikke i Spania eller andre land. Monsen blander hummer og kanari her, og det bidrar bare til å forkludre og polarisere debatten. Han stiller opp sauebønder som en felles fiende, og drar alle over en kam. Ingenting godt kan komme ut av et sånt utspill.

Helge Ingstad er nok mitt store forbilde anbefaler alle villmarkinger å lese bøkene hans

Kære Folkens Tak for hjælpen med vores tur til Skarvheimen. Vi begyndte lørdag morgen og nåede søndag formiddag Bjordalsbu. Her kunne vi konstatere, at vinden var taget til i styrke og min formkurve præcis var, hvad jeg regnede med. Derfor tog vi en halv overliggerdag i Bjordalsbu og returnerede til Breistølen den næste dag. Turen var absolut strålende, men med lidt bedre vejr og en lidt bedre form, skal det nok lykkes næste år. Her er par billeder fra turen. Vh Jakob Breistølen (vinterlukket). Udgangspunkt. Vi teltede nedenfor og havde godt vejr denne dag. Vi ændrede rute ved Bjordalsbu og gik samme vej ud. Men vi kommer stærkt igen næste år. Snekuffert og følgesvend. Luksusbolig: Svalbard High Camp. Når man sover i telt om vinteren, er der én måde at holde sig varm på, og det er at ligge i soveposen. Så da lynlåsen på min sovepose knækkede af, krævede det en smule nærvær og opfindsomhed. Jeg endte med at skære lynlåsen af en taske og transplantere den til soveposen. Slet ikke ringe af en humanist (altså hvis jeg selv skal sige det...) (Hvis du har en grejfetich: http://www.helsport.no/no/produkter/TELT/XTREM/Svalbard_High_Camp ) Ups, glemte at hælde vandet på termoen. God sigtbarhed om morgenen. Det blæste op i løbet af et par timer. Vi bestemte for os for at tage resten af dagen i Bjordalsbu. Hytten ligger 1580 moh og her mødte vi Stein Jakob. Han gik Norge på langs og var på vej mod Nordkap. Følg ham her: http://steinjakob.net/ Bjordalsbu Jerven lurer Vh Jakob