Vinnerliste

Hardangervidda - Imingfjell Jeg må innrømme jeg aldri har sett så mange Lemen som jeg har sett i år, eller så bare husker jeg dårlig. Vesende, pipende og mer sinna enn noen gang florerer dem på fjell og vidde i store mengder i år, til stor glede for Fjellvåken med sitt klare hyl og ravnen som svever som en svart skygge mot himmelen. Imingfjell, ved foten av Hardangervidda, ble valget for den tradisjonsrike turen fem glade turkamerater tar hver august. Håpet om store naturopplevelser og å finne den helt spesielle følelsen som vidda gir, ulmet spent i et bankende friluftshjerte. Med lettere sekk enn noen gang tutet vi oppover forbi Kongsberg etter en matbit på Hvittingfoss, men skyene lå faretruende og ventet på oss jo nærmere vi kom Rødberg i Uvdal. Værmeldinga hadde meldt litt av hvert, og det skulle bli mildt sagt litt av hvert - veldig ofte. Vi hadde holdt av en liten bu med senger og peis på Imingfjell i tilfelle været skulle være helt imot oss, og det var ikke så dumt. Når vi kom frem på ettermiddagen, bøttet det ned og det fristet lite å rigge opp telt og utstyr. Vi innlosjerte oss i den lille bua og la en kubbe i peisen. Vi hygget oss til varmen fra ilden mens regnværet pissa ned ute, med håpet at det skulle lette til morgendagen. Dagen etter våknet jeg lyttende etter regn fra soveplassen, hørte ingenting og stakk snuta ut av døra og så at skylaget hadde sprukket opp med innslag av blå flekker. Konge, ut på tur! Vi spiste en kjapp frokost, pakket sekkene og tok en kikk på kartet. Damtjønn ble destinasjonen som var nærmeste vann oppe på fjellet, vi håpet på fin Ørret som vi kunne lure med fluene eller marken. Vi tok den raskeste veien, men også den absolutt bratteste veien. Med noen kilo i sekken så kjente vi motbakken opp skaret i fjellsiden til Ræpeholberget i låra og pusten, det var godt å ta seg en pause med en halv istepose i flaska på toppen. Selv om sola hadde tittet frem den siste timen, så kom det ikke så etterlengtede regnet og plasket ned igjen. På med vanntett bekledning. Det blåste greit på toppen og fluefiskeren ante at dette ikke ble dagen med de nylagde fluene. Fremme ved Damtjønn skjønte Christian, som er vår fluebindende Ørretentusiast, at her var det kun haspelstanga som gjaldt. Sola viste sitt nærvær nok en gang når vi skulle starte dagens fiskeetappe, men noen Ørret var ikke å se eller føle ved dette vannet dessverre. Etter å ha fisket her resten av dagen, skjønte vi at vi måtte videre til neste potensielle vann - Buvatn ble utvalgt for morgendagens ørretjakt. Her var det kun tjuvfiskekortet som gjaldt siden det var kun fiskekort for Sønstevatn og Damtjønn som var å oppdrive. Men vi var ingen trussel mot ørretbestanden her heller, for det var like dødt som Damtjønn. Og været ble som fryktet med masse regn, men noen solgløtt til tider. Opp langs Flåtåe På vei mot Buvatn Et par kast i et lite navnløst vann uten fangst Fremme ved begynnelsen Buvatn i nok en gang solskinn Etter en dag med resultatløst fiske, bestemte tre av oss for å ta den høyeste toppen på Imingfjell, ved navn Synhovd. Og de to andre valgte å prøve fluene sine i Uvdalselva. Siden utsikt gir innsikt, så valgte jeg toppturen. Vi startet ved bunnen av veien som går langs Sønstevatn og tok stien som tar oss rett opp mot første pausestopp, en navnløs topp på 1395 moh med flott utsikt utover Sønstevatn, Hardangervidda og Hardangerjøkulen i det fjerne. Regnet bøttet ned som vanlig, men nå hadde vi blitt så vant til det våte været at vi ikke tenkte noe over det egentlig. Vinden var i det minste helt rolig og var nesten litt koselig å vandre oppover med hodet under hetten mens regndråpene rant ned langst membranjakken og buksa. Litt småbratt på slutten til 1395 èrn og blå himmel åpenbarte seg mot toppen av kneika, perfekt timing med litt opphold Hunden Atlas var med på denne turen til Synhovd og han snuste frem ethvert stakkars Lemen som måtte ligge gjemt i hans vei. Hylende pip og fremstøtende trusselhopp med kvasse tenner som bet Atlas i snute og tunge hjalp ikke mot den sikre død, han gravde dem frem og ga seg ikke før de lå livløse i hans munn. Måtte flere ganger hale og dra han videre fra noen få som han ikke hadde sjans på å grave frem fra sine små huler under steiner og røtter. Hele 22 Lemen måtte bøte med livet. Han har aldri møtt et Lemen før, og fikk virkelig sansen for smågnagerjakt - rovfuglgjengen fikk garantert et ferdig servert måltid etter vår ferd. En liten mat og drikkepause i den deilig sola var vel unt for både mennesker og hund Den ultimate high five poseringen med Hardangerjøkulen i det fjerne Videre mot Synhovd var en nydelig tur i sola i et fantastisk fint viddelandskap, vi koste oss med vandring på et mykt og behaglig underlag med innslag av småvann som Atlas kunne boltre seg i. Livet er bare herlig på slike turer og en lykkefølelse brer seg i kroppen mens sinnet hviler på en panorama utsikt så langt øye kan se. Blå godbiter var det masse av på veien, og noen store sopper som villig poserte i solstrålene. Vi nærmer oss målet for dagen Så etter en stund så sto vi på toppen av Imingfjell, herlig utsikt på Synhovd til alle kanter. Uværet lå og brygget på nytt i horisonten og skapte en mystisk stemning, på vei tilbake er det bare å kle på seg igjen. Været skiftet flere ganger med regn og sol og regn og sol, aldri sett maken til skiftende vær. Men det skapte noen magiske øyeblikk slik som denne regnbuen På vei ned fra fjellet igjen lekte vi oss langs bekken og i de små fossefallene, tok en oss en siste pause i lyden av fossende vann. En flott tur i flott terreng, virkelig en for minneboka med det skiftende været som aldri kunne bestemme seg. Så oppsummert var det mengder med regnvær hver dag, noe som gjorde at vi brukte bua vår alle dagene. Ganske så annerledes til andre turer hvor det brukes telt eller lavvo, men når vi først hadde et sted å fyre i peisen og tørke klær og utstyr så var valget enkelt. Greit med en skur, men regn hver dag blir trøttende i lengden. Fisk ble det lite av oppe på fjellet, men i Sønstevann leide vi båt et par ganger på kveldene og fikk 14 Ørret i størrelsen 150-300 gram - så ingen å skryte av for å si det sånn Men de var knallrøde i kjøttet! De enorme mengdene av Lemen var også litt artig, har sett mye Lemen før men dette tar kaka. Så en annerledes men veldig hyggelig tur med august gjengen som er alltid i godt humør og klare for eventyr. Takk for denne gang, ses igjen

Jeg klippet til borrelåsen så den passet skoen istedetfor gamasjen. Men, jeg så nå at det ene hjørnet på den ene borrelåsen har begynt å løsne. Har ikke brukt dem mer enn et par ganger. Tror jeg kanskje kunne unngått dette ve å klippe hjørnet rundt istedetfor 90 grader Gamasjene er selvsagt i "riktig" mønster.....man er da trygg nok på egen seksualitet

Jeg er ikke uenig med deg, jeg tenker bare annerledes. Når jeg plukker andres dritt ser kanskje en eller annen det også, og blir inspirert til å gjøre det samme. Og så tror jeg at disse amøbene blir litt mindre amøber hvis de ikke selv opplever å vasse i andre amøbers søppel.

Trangia 2 sett. Prisa på boksen til 430kr, jeg betalte 49kr på Fretex. Helt ubrukt og innpakka. Fornøyd med den

Hei, jeg har lagd en tjeneste for å skrive ut topografiske kart og sjøkart fra Kartverket (nesten lik som Norges serien og målestokken er 1:50000). Her kan man velge område selv, for så å skrive ut A3 eller A4 ark med kartet (med UTM grid). Prøv den ut på http://folk.ntnu.no/torstebo/statkart/ og gi meg tilbakemeldinger, så kan jeg se hva jeg får endret. God tur!

Til sommer/høstbruk kan jeg anbefale bomullsbukser med stretch panel, gjerne lundhags, eller gaupa s billigkopi som er nesten like bra til halve prisen.

Tok turen Synnervika-Femundshytten-Synnervika på lørdag. Fæmund II utover om morgenen, og T-stien tilbake.

Vi ble veldig overrasket når vi så sauer beite i meget bratt lende under Gjevilvasskammen. Jeg har aldri sett sauer i så bratt terreng før.

Skrev ut kart i A3 og laminerte for tur til Iungdalshytta i helgen, fungerte helt supert! Måtte hatt med 2 av kartene mine i Norgesserien for å dekke samme område som jeg trengte uten denne. Også jeg syns fargene ble mye bedre etter laminering. Ser ut som rutenettet ble skrevet ut riktig for min del, siden grid koordinatene (eller hva det nå heter) kom i den siste hele ruten rundt hele kartet. Det kom riktignok en blank side etter selve kartutskriften. Fulgte oppskriften med å bruke Crome, skrive kartet til PDF, og deretter skrive ut denne filen. Skrev ut i 1200dpi, velges kun gjeldende side for utskrift løser dette problemet med den blanke siden.

Jeg har aldri kjøpt meg fiskehatt, det har bestandig vært en jeg har fått. Noen blir fast fiskehatt og noen kommer på tur bare en gang. Merkelige greier. Nå så har jeg en gammel hatt som jeg fikk av ei dame på et loppemarked.

Meld deg gjerne på et nybegynnerkurs utdørs via klatreverket eller noen av firmane som holder kurs i Jotunheiem. Da får du oppleve klatring på sitt beste samtidig som du lærer mer en nok til å klatre inne til vintern. Ta deretter brattkort testen så du kan sikre og klatre innendørs. Ellers er det bare å møte opp å ta kontakt med folk, det finnes helt sikkert også "åpne" arrangement som du kan bli med på hvor du kan møte nye folk å klatre med. Det finnes også flere grupper på facebook for folk ser etter folk å klatre med. Lykke til, klatring styrker både kropp og sjel

Ny artikkel i Vigga i dag: http://www.vigga.no/2014/08/vil-sette-endeleg-namn-pa-2014/ Kunne ikke la være å trekke på smilebåndet når jeg leste etternavnet til han i Lesja kommune

Dekning er vel også varierende, avhengig av leverandør. kanskje man burde ha med to SIM kort for å bedre oddsene litt . Alternativt: På hytta brukte jeg så sent som i fjor en liten wokpanne som parabol. Når jeg satte telefonen litt foran "parabolen" og pekte riggen mot nærmeste sender, steg det fra 0 streker til en strek i mottak - og EDGE koblet seg opp. Nå har jeg byttet til Telenor og fått dekning på hytta, uten wokpanne:)

Tror hengekøyeklubben startet med noe sånt på første samling. Det var i alle fall ryddigere da vi dro enn da vi kom. Dagens fangst: 1 stk folie fra et mellommåltid fra en helsekostleverandør. Behørig brakt med til nærmeste søppelkasse og deponert.

Litt tilfeldig endte jeg med å prøve laksefisk for første gang (!) i går/i natt i Målselva. Det gikk som det måtte gå: Ingen laks, en feit og blank ørret på tre kvart kilo og med ny erfaringsbasert kunnskap: Det er greit med hodelykt når kroken står langt inne i fingeren, og en må ty til feltkirurgi med sløv lommekniv. Jaggu er mothakene på kroken effektiv... Glemte kamera gjorde jeg også, og mobilen imponerte ikke i mørke. En lang historie om en lang dag

Dagens tur gikk til Hernbernheia i Bymarka. Vi gikk den gamle bynesveien litt forbi Klefstadmyra, der går en traktorvei til høyre, Traktorveien går etterhvert over i en sti, stien går over i masse rotvelt, før det blir farbar sti igjen. Veldig kjekt med litt avveksling. Stien ender mellom Hernbernheia og Stadsheia, dermed er det valgfritt hvilken topp man vil svippe oppom, idag valgte vi Hernbernheia. Litt regn og blæst på toppen, men vi fant finfint ly bak en stein og spiste nista og drakk kaffe, og hadde hele fjellet for oss selv. Så gikk vi ned igjen den vante stien og hadde dermed fått en fin rundtur. ps. pent sammenbrettet teppe henger fortsatt ved veien ikke langt fra parkeringsplassen..

Startet dagen med en god frokost i den hjemlige gapahuken, spaserte en mil på gamle veier med fruen og avsluttet i kveld med 3 mil på sykkel med delevis asfalt grus og sti. Formen er eskalerende.. Et lite lavtrykk passerte midt på dagen men heldigvis la det ikke fra seg noe særlig. Sommeren er enda ikke over..

Gikk Midtre Gjevilvasskam sammen med brodern i går. Ganske heftig tur som anbefales til de som liker det litt luftig!

Kranglingen/diskusjonene i Saltdal fikk en noenlunde lykkelig slutt. Lars Monsen og sauebøndene møttes over en kopp kaffe og diskuterte saken. Det er kanskje ikke like spennende for media, men egentlig er det vel der debatten hører hjemme. http://www.dagbladet.no/2014/08/16/nyheter/innenriks/lars_monsen/sau/saueneringa/34801610/

Enig Tiur3. Men som du ser skyr enkelte hundehatere ingen midler til å fremstille hunder på verst tenkelige måte. Ikke så rart forresten siden han med linken kaller seg HannKatta, han har vel blitt jaget opp i et tre engang av en hund, hehe:)

Hør etter sko på klatresenteret, sportsnett eller oslo sportslager, der er det folk som vet hvordan sko du bør kjøpe. Sikkert litt dyrere enn xxl men verdt pengene.

Brukte også bøttehatt før, men den sugde så mye vann, og tørket dårlig. Derfor har jeg de siste par årene brukt denne fra outdoor research Veier lite, skjermen kan brettes slik at den er lett å stappe i lomma, og den tørker fort siden den er produsert i microfiber. Og så må det selvfølgelig nevnes at jeg syntes jeg ser barsk ut i den!

Nikon 1 AW1 inkl. 11-27,5mm f/3.5-5.6 og 10mm f/2.8

Jeg tok nybegynnerkurs utendørs med DNT Fjellsport, anbefales!

Rasletind, Høgdebrotet, Kvitingskjølen, Storivilen, Glittertind, Kjelhøe, Galdhøe, og alle toppene fra Storbreatinden nordover til og med Loftet er topper jeg i farten kommer på kan passe for hund, uten at jeg har hatt med hund her selv.

Mange måter å begynne på. Selv har jeg bare klatret inne og er vel en ganske dårlig klatrer, mest på grunn av fysikk og at jeg er nokså tung. Men jeg kjenner folk som har startet ute og aldri klatret inne. Inneklatring er gøy, men har også gjort meg litt "feig". Det føles utrygt å ta kunnskapen inne ut i praksis. Ellers har jeg inntrykk av at det krever mindre fysisk å sikre seg opp utsatte punkt på mange typiske toppturmål enn det gjør å klatre led/bolt. Men du må ha forhåndskunnskapene i orden, selvsagt.

Har selv en Fjøra shorts og det er den perfekte fjell-shortsen! Har sett den mye i fjellheimen i sommer.

Ullnett er f.eks http://www.magasinet.no/display.aspx?menuid=151&prodid=604 Finnes sikkert andre merker, men jeg sverger til aclima De har en coolnet variant også, men den er syntetisk og begynner å stinke om man bruker den mer enn en dag eller to. Fordelen med ull er at det beskytter både mot varme og kulde. Viktig med ullnett er å faktisk vaske det på ullprogram, ellerså blir det fort en veldig liten og veldig varm bukse. Har bomma på det endel ganger før jeg lærte Jeg kan jo ikke si det sikkert, men jeg har gått mange lange turer (flere dager) med billig turbukse uten problemer så jeg er ganske overbevist om at buksa du fant på magasinet sikkert vil følge deg noen år. Det kommer jo så klart an på hvor ofte den blir brukt og, ikke minst, vasket. Jeg er i skogen eller trener hund hver dag så jeg går omtrent ikke i annet enn turbukser, og siden jeg hater å kjøpe klær så kjøper jeg noe jeg håper og regner med at skal holde lenge.

Hehe @elisabethh ja, alt er relativt vet du Kommer nok til å prøve Bravecto neste år. 0 flått i fjor, 7 i år, jeg liker ikke utviklingen Nå har jeg også fått høre at svogeren min har fått borreliose og han har ikke fått mer enn 7 flått i hele sitt liv så da vil jeg heller gi hunden noe forebyggende. De er nok grundig utforsket disse tablettene, leste at de kunne få bivirkninger med engang og da jeg tenkte på å gi knerten noe mot flått var rett før vi skulle på sporkurs en helg og da ville jeg ikke at han skulle bli dårlig. Men neste år blir det nok pille så fort han har fått en flått, eller kanskje før også. Det kommer litt an på hvordan vinter vi får. Det skal ikke være så mye flått her som det er i år, men vinteren i år var jo ikke akkurat vinter heller så jeg tenker det har en sammenheng.

Godt poeng, @Elisabeth-81! For å presisere; med "bomullsbukse" mener jeg turbukse i bomuil/polyesterblanding a la Fjellreven's G1000-materiale. Selvsagt for meg, men kanskje ikke like åpenbart for en nybegynner

Om du ønsker en bukse med membran kan jeg anbefalle Norrøna Falketind Pro Shell. Jeg klarte få min til ca 1300 kr og den buksa har aldri sviktet. Den har også glidelås hele veien opp så det er gode luftemuligheter. Jeg bruker alltid ullnett under gtx fordi jeg syns stoffet blir litt ekkelt rett mot huden. Breheimen vil jeg ikke på noen som helst måte anbefalle. Her betaler du for vanntetthet, men de 3 Breheimen-buksene jeg har hatt har ikke holdt tett og jeg har blitt klissvåt i vanlig regnvær. Jeg ga tilslutt opp å klage mer. En ren bomullsbukse er ikke så slitestek, det bør være en blanding av bomull og polyester. Har en Svalbard cotton. Den har god lufting så den kan fint brukes på varme dager samtidig som den kan brukes om vinteren. Siden den er ren bomull så krymper den endel i vask. Har ikke hatt den lenge nok til å vite noe om sliteevnen. Den er behagelig å ha på. Svalbard flex1 syns jeg blir for varm på sommeren og jeg bruker den på høsten og vinteren. Finfin skibukse og veldig behagelig når det er så kaldt ute at man ikke blir klam i den. Den har ikke lufting på sidene. Favoritten min er nok Svalbard heavy duty, men den kan også fort bli litt klam på de varmeste dagene. Den har noe lufting på sidene, men ikke så mye som cotton. Lundhags og Fjellreven har gode turbukser. Jeg ville kanskje kjøpt en bomull/polyester-bukse som første turbukse, sammen med en vanntett overtrekksbukse. Alternativt kjøper du noe billig fra f.eks magasinet nå også følger du med på tilbud på de buksene du helst kunne tenke deg. Villmarksbutikken vet jeg har tilbud på bl.a fjellreven vidda nå. Fjellsport og outnorth kjører mye tilbud hele tiden.

Noen som har erfaring med Gossamer Gear Quiksak ? Etter at jeg solgte unna alle sekkene mine trenger jeg en liten dagstursekk og tenkte denne kunne passe. Mulig den er akkurat litt for stor ? 22,94 liter hovedrom 25,6 liter totalt 230 gram http://hikesnstuff.blogspot.no/2014/05/gear-review-gossamer-gear-quiksak.html

Hehe, må flire litt når jeg leser innleggene her.. Vi har alle våre definisjoner på hva som er mange/mye Hadde mine hunder fått flått noen få ganger pr.uke eller tilsammen kanskje 10-20 stk på et år så hadde jeg nok ikke brukt noe flåttmiddel tror jeg. Her i Vestfold er det så mye flått at en holder kanskje telling på dem ut mars, er en heldig ut april. På en tur i skogen eller langs sjøen her så kan jeg på en tur finne titalls kravlende rundt i pelsen. Tar kanskje 10 stk underveis og det samme når turen er ferdig. Og dette er på nesten hver tur/dag Som jeg har nevnt tidligere i denne tråde er det Bravecto som jeg har best erfaring med til nå. Og siden det ikke er til å unngå at hunden får flått så er håpet at evt bivirkningene (som jeg ikke har sett noe til enda, men vet jo ikke på lang sikt) er mildere enn alle plagene borreliose fører med seg.

Jeg kjøpte gult bikubemønster Mulig jeg skal gi dem et forsøk til på de nye skoene. De er ikke laget av det samme stoffet.

Det er også et politisk aspekt her. Etter ulykken måtte ordføreren og lensmannen i Luster foreta seg noe. Hvis ikke er det nok av personer som ville ha beskyldt de for ikke å ha gjort jobben sin. Etterhvert som tiden går vil ting falle tilbake til det normale. Og selv om mange oppfører seg uansvarlig ved breer, er det heldigvis sjelden ulykker av denne typen.

Hei, jeg poster filmen fra turen min denne sommer da jeg gikk ifra middelhavskysten til Atlanteren gjennom Pyreneene. Turen tok 39 dager. Håper den kan være av interesse. Mvh Alex

Jeg vil igjen gå god for denne testen her som må være en av de største testene noensinne.

Galdhøpiggen fra Spitestulen, Nautgardsoksla, Besshø, Fannaråken bl.a sikkert flere. Mye blokkterreng i Jotunheimen så hunden må muligens testes/trenes litt i forkant? Mulighetene er til dels avhengig av hunden og eieren. God tur!

Bruker Svalbard buksa mi veldig mye, men den er litt for tett hvis jeg skal røre meg mye. Har såvidt hatt Breheimen to-lags, syns den var altfor tett, og Lufteglidelåsene er bare ti cm lange. Kanskje de er lengre på trelagsen? Ti cm er iallfall bortkasta. Svalbard buksa er veldig god på vinteren når det er minusgrader, så lenge du ikke skal grave snøhule eller tilsvarende vått arbeid. En enkel skallbukse med lange lufteglidelåser er nok det mest allsidige plagget til helårsbruk I all slags vær, men blir fort litt dyrere.

40, 50 og 60 liters. Kvittet meg med alt over 60. Det er jo lettpakning som er i skuddet nå.

Da har jeg endelig fått satt meg bak pc`en igjen. Lenge siden første etappe på denne turen ble gjennomført, men med baby i hus og en strålende sommer har man da ikke tid til å drive å blogge Så ble det et prosjekt jeg har satt av et par-tre år til, hadde vært en drøm og klart det på en tur, hadde vært morro og klart det på en sesong, men som småbarnspappa, jobb, lørdagsjobbing, og alt det andre man skal ut på om sommeren som ferie med familien og slikt så måtte jeg være realist og gi meg noen år. Kanskje en gang når vesla blir større blir hun med mamma og pappa på langtur som går over flere uker Turen heter jotunheimstien og går fra Oslo til Gjendesheim i Jotunheimen, ifølge ut.no er det en 32 mil lang vandring som mange andre har gått før meg. Min første etappe gikk altså fra Oslo til Hakadal. Planen var å være ute flere dager og kanskje komme litt lenger. Men igjen hadde Andreassen gapa over litt mye, både med sekk og planlagt avstand Men det er jo tross alt for kosen og nærheten til naturen jeg er ute, så avstand spilte ikke så stor rolle. Jeg satt meg på toget fra Gjøvik tidlig 29 Mai mot Oslo og starten på en drøm. Jeg var frisk å opplagt og jeg så frem til å endelig begynne. Hadde tross alt lest, planlagt og tenkt mye på denne turen siden senvinteren. Så ENDELIG var jeg på sti oppover forbi maridalsvannet, nå begynte skogen. Det var en kjempedag med flott varmt vær. Det var ihvertfall deilig temperatur så tidlig. Må innrømme at jeg ønsket meg skyer flere ganger senere denne dagen. Etter et par timer gikk det utrolig bra, tross tung sekk, 27-28kg når vannposen var full. Kroppen føltes utrolig bra og jeg gikk i et fint tempo i forhold til varme og stigning. Nå hadde det vel ikke vært rare stigningen, men slak oppover er bakke det og Første stopp var langs Skjersjøelva rett nedenfor Skjersjøen. Her var det rett og slett vakkert En "selfie" måtte jo selvfølgelig være med siden det er så populært om dagen Etter litt sjokolade, nøtter og drikke måtte sekken på igjen. Tung var den men siden jeg følte meg så bra brydde jeg meg ikke noe om det. Turen gikk videre opp til skjersjøen også gikk stien videre opp i skogen, nå begynte det litt stigning av betydning, varmen hadde også steget betydelig så nå måtte jeg jobbe mer og gispe mer etter luft enn tidligere. Jeg er så glad jeg hadde kjøpt camelback til denne turen for da slapp jeg og suge ut vannet, var bare og tygge på munnstykket så kom det fossende. Kom meg omsider pesende til Fagervann, en perle som tydeligvis er godt kjent for her var det masse badeglade mennesker og noen telt. Etter nok en liten rast så bar det videre. Nå gikk det litt nedover igjen til Øyungen hvor jeg hadde planlagt dagens middag. Det var rasende varmt og jeg følte munnen ble knusk tørr så fort jeg hadde svelget unna vannet. Men har lært at man skal tross alt ikke klage på varmen, kun på kulda Vel fremme på Øyungen var jeg rimelig sliten og beina trengte sårt litt luft. Var ikke bare bare å finne seg en plass for seg selv for i så fint vær tror jeg det var mer folk på Øyungen enn på frognerbadet i Juli. Fant meg en halvvåt myrplass tilslutt så der skulle jeg ha en lengre rast Nå var jeg så varm og sliten at jeg orket ikke å lage mat, spiste heller masse nøtter og drakk vann, noe jeg skulle komme til å angre på senere.... Nå begynte kreftene seriøst å ta slutt og jeg måtte innse at dagsmålet var noe drøyt, ikke veldig men litt for langt unna, så da ble det nedjustert til Finntjern, noen kilometer nord for Tømtehytta. Veien dit var solrik og viste seg og bli jævlig seig. Nå begynte jeg og innse at vilje var ikke alt, må ha litt trening også Kom meg frem til Finntjern, et fint lite tjern uten at det var masse folk der. Datt omtrent sammen som en potetsekk da jeg kom dit. Masse mygg var det akkurat der jeg hadde lagt meg ned med sekken fortsatt på ryggen. Det ga jeg blaffen i der og da, måtte bare få igjen pusten, siden jeg bare hadde spist nøtter de siste 8 timene hadde jeg en hodepine som jeg ikke har kjent maken til før eller etter. Lærer av sine feil og det stemmer, går aldri så langt uten mat igjen Etter at teltet var oppe var det rett på kokkeleringa og jeg skulle lage et gourmetmåltid, men jaggu blei jeg der skuffa. Mett blei jeg men det smakte ingen verdens ting, selv etter at jeg hadde fyllt posen med krydder Så den typen blir ikke med på neste tur. Chicken korma with rice hvis noen lurer. Må legges til at jeg hadde i litt ekstra ris, men det skal normalt sett ikke strippe resten for smak. Mens jeg venta på maten kunne jeg gått en runde, men jeg var så sliten jeg at jeg hadde ikke sjangs. Hadde med fiskestanga også men alt ble nedprioritert for nå måtte jeg slappe av. Så etter at magen var full og en telefon hjem så krøyp jeg ned i posen med en smelta sjokolade og bok. Tok ikke lange tiden før jeg sovna Ååå jeg sov som en baby. Jeg våkna kl 09.30, da hadde jeg sikkert sovi 12 timer sammenhengende Men kroppen trengte det, for jeg hadde gått litt over 2 mil med tung sekk. Nå var jeg klar for å mikse frokost i like fint vær som dagen før. Jeg følte meg mørbanka og sliten men alikevel ved godt mot, jeg var jo tross alt ute og jeg hadde fint vær, ikke alltid Norge viser seg fra den siden. Bestemte meg for å gå til Hakadal denne dagen, det er ca en mil i variert terreng. I dag gadd jeg tilogmed og gå en tur og se meg litt rundt campen min Etter frokost satt jeg fart mot Hakadal, men før jeg kom dit måtte jeg opp på gruvåsen og eriksnatten. Noe som viste seg og bli rasende tungt siden jeg hadde brukt alt jeg hadde av krefter dagen før. Men kom meg ingen steder av å stå og fundere så var bare å kaste(hale og dra er mer riktig) sekken på ryggen og vandre avgårde Kom over et snodig tre som var jævlig høyt og merkelig fasong på det, her har naturen vært på en snurr Denne dagen gikk mer eller mindre med til å gå oppover, ta pause for å puste, gå oppover, ta pause for å puste. Etter mye oppover må man jo få belønning for strevet og det nærmet seg for meg denne dagen også Fantastisk utsikt over åsene og Ørfiske hvis jeg ikke husker helt feil Herifra gikk det nedover før det igjen sneglet seg oppover eriksnatten igjen. Siden jeg hadde brukt alle krefter jeg hadde dagen før gikk det nå ikke fort, så avgjørelsen om å stoppe på Hakadal var enkel, for etter Hakadal kommer det 8 km med forholdsvis bratt stigning. Det får bli neste etappe Så jeg ringte etter skyss. Her kommer min lille familie og henter meg Gå inn på http://ferskingeriskogogmark.blogspot.no/ for å lese flere rapporter

Jeg bruker gps'en mest til å logge turene. Det er interessant å se sporloggen til to identiske turer gjort i veldig forskjellig vær. Den henger lett tilgjengelig utenpå sekken, så når jeg f.eks. har funnet et velegnet sted å krysse elva lager jeg et veipunkt for bruk på tilbaketuren. Gjør det samme når jeg har kommet opp på et fjellplatå via en trang renne. Bruker dermed ikke tid på lete etter den på returen. Ellers så kan jeg bli litt nysgjerrig på hvor langt det er igjen og hvor mange høydemeter er det til toppen. Når jeg padler ser jeg hvilken marsjfart jeg har og det kan danne et grunnlag for å avgjøre om et kryss i åpent farvann er greit eller ikke. Har vurdert å legge igjen kart og kompass hjemme. Nordmenn har i hundrevis av år funnet fram i fjellheimen uten.

Hæ? Eksisterer det lenger?

Samson og Oliver på tur, 2 fine turkompiser.

Meget fluffy løpegal Berner sennenhund, litt over 2 år

Har vært fire dager i Børgefjell nå,og klegg og blinding har jeg ikke sett,men LYN OG TORDEN var det nok av

Ja det er stor forskjell, og det mest vanlige er vel å kalle det ene "kjæreste" og det andre "venn(inne)" eller "kamerat" Sorry, bare måtte

Hva med et kilt og paraply-treff?

For et års tid siden måtte jeg spørre meg selv om hobbyen min var å dra på tur - eller å shoppe turutstyr. Nå er det lenge siden jeg har brukt penger på tur-/fiskeutstyr. Regner da ikke med "forbruksvarer" som sluker, sene og lignende. Klart det kribler litt i fingrene når det dukker opp nytt super-dupert fancy utstyr på markedet, men jeg tenker jeg får klare meg med det jeg har - nesten så det går sport i å ha mest mulig elendig/slitt utstyr... Nå driver jeg å bygger nytt hus da, så det er ikke noe problem å bli kvitt pengene. EDIT: Nå kom jeg jo på da, at det ble en ny Beastmaster UL + Sedona 500 i sommer, men det var et slikt latterlig godt tilbud at tanken på å ikke kjøpe det rett og slett ikke kunne forsvares. Men stort har det vært slik at hvis jeg har satt av litt penger til nytt utstyr, så ryker ett eller annet på bilen. For eksempel girkassa. Det skjer hver gang. Så problemet løser seg nesten selv...