Jump to content

Nordmenn er Verdensmestre i Unødvendig turutstyr.


tshansen

Recommended Posts

Annonse

Endelig får jeg en anledning til å kalle noen "amatør"....(I mangel av et bedre ord.) 

For det første tar ikke oversikten antakelig hensyn til hvor mye hver enkelt innbygger virkelig er ute i naturen og "forbruker" utsyret. Jeg antae Norge ligger på topp....

For det andre krever sommer og vinter mer av utstyret enn bare sommer - eller for vår del fire årstider med litt forskjellig krav til utstyret.

(For det tredje så har vi i Norge god råd, og bruker penger på det vi er interessert i - Andre land har andre interesser, og jeg er sikker på at det blir brukt penger der også - på andre ting...)

Så til det jeg virkelig finner underlig. Har den som skrev artikkelen virkelig vært ute en vinternatt - i jeans. Eller i sammenhengende regn noen timer - i jeans. Jeg kjøper i hvert fall ikke spesielle bukser for skogsturer....

 

Hva med gammel solbleket anorakk og arvede gamasjer.  Jeg har hatt minst tre generasjoner gamasjer, og de jeg nå bruker er nye. Jeg har hatt antakelig 15 generasjoner gore-tex jakker.

Tror fyren jeg kjøper ny for å se godt ut? (Det hender jeg treffer på folk i helt ny Norrøna jakke og bukse, og som også er nesten helt uvitende om tur og natur, men om de er ute på sin første tur - hva så. Vi har alle vært på vår første tur en gang.)

Det er nok så mange år siden jeg og broderen var på tur en julidag - i heia opp mot 900moh. Det blåste og det regnet - temperaturen var ned mot 2-3 grader, og vi ble nedkjølt. Hyypotermia... Jeg ofrer gladelig mange kroner på det beste utstyret, selv om jeg ikke trenger det på mer enn en av tusen turer.

 

 

  • Like 7
  • Haha 1
Link to comment
Share on other sites

Bjørnar Ø skrev (2 timer siden):

God og treffende kronikk. Har flere kniver enn jeg strengt tatt trenger og helt sikkert flere småsekker for mye også. Får rydde litt i heimen i vinter…

Man får aldri nok kniver…. !!!! 😂 Jeg er nok rimelig skyldig på det punktet selv. Men jeg bruker mange av de regelmessig. Det må være sagt. Men dette utstyrshysteriet som finnes i en del andre grener av friluftslivet er jeg motstander av. 

Det er jo utrolig artig å se hvordan folk kikker på deg om du ikke kommer med «rett» bekledning når man bedriver en viss type idrett. Jeg kjørte snowboard med Motorsykkel klærne mine en gang. Det var jo helt uhørt. 
Jeg gikk på skitur med fjelltur tøyet mitt, det var nesten uhørt. 

Jeg kjører E-MTB med turtøy og litt motorsykkel utstyr. Det er hvertfall helt sinnsykt 😂 Folk altså!! 🙈

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

tshansen skrev (7 minutter siden):

Man får aldri nok kniver…. !!!! 😂 Jeg er nok rimelig skyldig på det punktet selv. Men jeg bruker mange av de regelmessig. Det må være sagt. Men dette utstyrshysteriet som finnes i en del andre grener av friluftslivet er jeg motstander av. 

Det er jo utrolig artig å se hvordan folk kikker på deg om du ikke kommer med «rett» bekledning når man bedriver en viss type idrett. Jeg kjørte snowboard med Motorsykkel klærne mine en gang. Det var jo helt uhørt. 
Jeg gikk på skitur med fjelltur tøyet mitt, det var nesten uhørt. 

Jeg kjører E-MTB med turtøy og litt motorsykkel utstyr. Det er hvertfall helt sinnsykt 😂 Folk altså!! 🙈

Ikke hvis du tar med alle kjøkkenknivene heller? 

Kan av og til være artig å finne fram fiskestang og snelle arvet etter opphavet. Abu fra 60-tallet. Det fungerer men er dertill tungt.

Turtøyet jeg har brukes til det ikke er reparerbart lenger, da kjøpes det nytt.  Gjerne i en kvalitet som er holdbar.

Å kjøpe «state of the art» turklær/utstyr hjelper ikke hvis grunnleggende turferdigheter er mangelvare…

Link to comment
Share on other sites

En kollega skulle på Vinjerock, endte opp med å bruke 25000 kroner på Gore-Tex og teltutstyr til en enkelt tur. Som han knapt brukte i etterkant. Så det er jo noen skikkelige syndere der ute.

 

Samtidig så har jeg kjøpt enormt mye selv, en jaktdress, regndress, 3 kokesystemer, to telt og ørten fiskestenger. Men jeg føler ikke at det egentlig blir feil, rett og slett fordi vi er i Norge. Og friluftslivet i Norge krever mye mer enn hva det gjør i mange andre land. For når jeg går langt innover fjellet 1400 meter over havet for å overnatte ved et fiskevann så teller både vekt og ytelse, selv sommerstid risikere jeg temperaturer ned mot 0, sterk vind og en skikkelig regnskyll. 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

tshansen skrev (4 timer siden):

Man får aldri nok kniver…. !!!! 😂 Jeg er nok rimelig skyldig på det punktet selv. Men jeg bruker mange av de regelmessig. Det må være sagt. Men dette utstyrshysteriet som finnes i en del andre grener av friluftslivet er jeg motstander av. 

Dette argumentet kan jo brukes på de fleste ting i tilfelle. Brennere, jakker, bukser, ski, sekker, fiskestenger... Folk har jo ulike interesser, og dertil ulik sammensetning i utstyrsboden. Jeg har nok mer enn nok utstyr selv, og det varierer hvor mye det blir brukt. Jeg har innsett at jeg har det jeg trenger, stort sett, og har derfor begrenset nye innkjøp. Har blitt mer handling på Finn om jeg trenger noe. Enkelte ting er jo anskaffet for spesielle forhold, og blir dermed noe mindre brukt enn det som dekker et bredere bruksområde. Ser ikke bort fra at 80-20-regelen kan gjelde for enkelte ting her også; 20 % av utstyret er det som blir brukt 80 % av tiden. Men klart, mye er nok å anse som unødvendig/luksus hvis man vil gå grundig til verks. Kunne nok uten problem kvitta meg med en skalljakke eller to, og fortsatt klart meg helt fint, eller to-tre fiskestenger, og 10 brennere.

Jeg tror uansett at noe av nøkkelen ligger i at det må legges mer til rette for at reparasjoner blir billigere enn det er per i dag, og at kapitalismens «planlagte foreldelse» må begrenses kraftig. Er nok ikke alle som er villige til å legge de hundre- eller tusenlappene det koster å få reparert utstyr med utgått garanti/reklamasjon heller enn å legge disse pengene i å kjøpe nytt. Og en del produkter bør kanskje også utformes med tanke på at det skal være lettere å reparere for sluttbrukeren også etter garantiperioden, slik Alfa har gjort med sine Impact-støvler (det finnes egne tråder hvor disse er tema, for å unngå avsporing). Jeg tror altså at en del av problemet må løses gjennom reguleringer og krav til produsentene, ikke bare oss forbrukerne. I den sammenheng er det jo derfor en skandale at regjeringa har foreslått å fjerne muligheten for å klage på produkter og tjenester som koster mindre enn 5000 kr. Det aller, aller meste av mitt friluftsutstyr har kosta meg mindre enn 5000 kr per produkt, og vil derfor havne inn under denne ordninga. Det gjelder alle (!) teltene mine, alle soveposene, liggeunderlag, packraft, sykkel, fjellstøvler, alle sekker, all (!) bekledning, hodelykter, brennere, ski, skistøvler, fiskestenger, fiskesneller, kniver, multiverktøy og det meste annet. I farta kommer jeg bare på GPS-en som kosta mer enn 5000 kr, fordi jeg er ganske prisbevisst...

For alt med batteri er det jo vanskeligere å fikse slikt der batteriet er innebygd og fastloddet (som kan være fordelaktig mtp. støv-/vanntetthet) enn der batteriet er utskiftbart av forbruker selv. Det gjelder blant annet hode-/teltlykter, powerbanks o.l. Samme debatten har vært oppe flere ganger mht. småelektronikk (bærbare PC-er, smarttelefoner etc.), også på høyere nivå enn her til lands.

Edited by Måssåbjønn
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Selv skyldig, men nå bruker jeg det aller meste veldig mye også. Det er nok mange med stappa boder fulle med utstyr som omtrent aldri brukes.

Jeg liker å harselere med dette at hver sport eller hobby skal ha sitt eget type tøy og argumentasjonen til alle grenene  (i hvert fall sport) er at det skal være mest mulig bevegelig. Så hvorfor bruker ikke alle sportene de samme plaggene? Svaret er penger :) Der det kan skapes et marked vil det skapes et marked. Jeg har jo fort gjort for å gå i fella selv, så jeg er ikke noe bedre selv...

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Folk her inne er vel over snittet aktive, og dermed kanskje ingen grunn til å gå i forsvarsmodus. Jeg tror "folk flest" er langt mindre i skogen og på fjellet enn hva vi selv tror.

Selv er jeg definitivt mindre ute enn det utstyrsparken min tilsier. Jeg kjøper varianter, i gode kvaliteter, så lite er unødvendig og kastes - men i det store og det hele har jeg vel for god råd. Som med kniver -- man blir nerdete og såkalt spesielt interessert. Ikke noe galt i det. 

Overforbruk, derimot, er et stort globalt problem -- og da hjelper det ikke at vi faktisk også bruker utstyret. Og noe vi alle alltid bør ha i bakhodet.  

  • Like 4
Link to comment
Share on other sites

Ting går også i faser. En periode fiska jeg så si daglig; sjøørret tidlig vår, ørret når isen hadde gått opp, laks når elva åpna, havfiske sånn jevnt og trutt gjennom året, og da endte jeg opp med en ganske innholdsrik fiskebod. Så fikk man familie og barn, og jeg husker ikke sist jeg sto med tohånds-fluestang i elva. Det er kanskje først og fremst med tanke på fisking jeg føler meg truffet. Jeg har faktisk ei båtstang med snelle som har stått ubrukt i tre år.

For nå er det en helt annen "fase". Jeg har blitt småbarnsforelder, med en heltidsjobb som ikke kan forenes med 100 fiskedøgn i året. Nå går det i korte turer etter jobb, overnattingstur nært vei, stort telt, masse tungt utstyr og ekstra bekledning. Mer fokus på å lage god mat, og ha det koselig foran bålet. Går gjerne to turer per vei for å få med tilstrekkelig med klær, pledd, underlag og soveposer, og lever fint med det. 

Mange av mine friluftvenner har hatt liknende perioder. Der de i en 3-5 årsperiode har hatt en hangup på en spesifikk form for friluftsliv, hvor de spesialiserer seg, som kommer i utrykk av masse utstyr til den aktiviteten. Være seg sykling, skikjøring, jakting, fisking, ultralight, etc.

 

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

sneakyowl skrev (20 timer siden):

Jeg liker å harselere med dette at hver sport eller hobby skal ha sitt eget type tøy og argumentasjonen til alle grenene  (i hvert fall sport) er at det skal være mest mulig bevegelig.

tja...

spacer.png

😄

 

ingen87 skrev (11 timer siden):

Ting går også i faser.

Dette er absolutt en greie.
Ikke bare går friluftslivet i faser, men akkurat som at du sjelden er klar over at du har gjort noe for siste gang når du gjør det, så lever den innkjøps-/behovsberegnende delen av hjernen min ofte litt i fortiden. F.eks. noe så enkelt som en greie som ikke fungerte helt optimalt på forrige tur registreres som ett behov, så skal det nerdes og grubles, leses masse tester og ventes på riktig tilbud. Så har det plutselig gått ett par år før behovet kan krysses av og en ny friluftsartikkel legges forventningsfullt i boden. Så går det ett par år til, og jeg legger merke til den perfekte-til-sitt-bruk tingen som ligger der ubrukt på boden og skjønner at jeg ikke drar på den typen tur lenger.

Men ja, selv uten slike bomkjøp så er det vel svært få her som ikke kunne klart seg med litt mindre.
Så selv om jeg i prinsippet er enig med argumentene til @REJOHN, så er det lett for at vi overvurderer vårt eget behov og at det kan brukes til å rettferdiggjøre innkjøp som strengt tatt ikke er helt nødvendig. Jeg er helt overbevist om at mitt friluftsforbruk er mye mer bærekraftig enn mye annet forbruk (som jeg ikke har, siden jeg bruker det meste av fritid på dette) og at jeg sånn sett kommer godt ut sammenlignet med mange andre, men artikkelenforfatteren sikter nok ikke til meg, @REJOHN eller de fleste andre her inne, men til en trend der friluftsliv (signalisert gjennom riktig friluftsutsyr) har blitt mote. Det er nesten komisk hvor hjernevasket moderne mennesker har blitt til å tru at vi må ha spesialutstyr til ALT. Og ikke bare innen sport og friluft. Helt sykt å tenke på at vi har overlevd i hundretusener av år uten noen av disse produktene. Så det er nok absolutt riktig at det er ett overforbruk innen friluftsutstyr (også), men jeg trur den kritiske massen er blant de uerfarene som blir opplært/manipulert til at de må ha gore-tex o.l. fra topp til tå for gå mer enn 50m fra bilvei. Og ikke nødvendigvis alle her på forumet som har 3 primuser istf. 1, fordi vi ER mye på tur og synes vi kan rettferdiggjøre en for ultralett, en for kulinariske matopplevelser og en for vinterfyring. Vi hadde klart oss med en om vi var nødt, men det er mye turglede i å ha utstyr tilpasset bruken. Vi kan bli bedre vi også, men skoen trykker nok hardere andre plasser.
Jeg prøver hardt å bli flinkere til å få ned forbruket, og det går da fremover. Jeg kjøper ikke så mye turutstyr lenger, delvis fordi jeg ila. 30+ år med ulike friluftsaktiviteter har akkumulert opp en bod full av utstyr, så det skulle bare mangle. Og delvis fordi jeg ser hva (over)forbruk gjør med verden rundt oss - og jeg blir nesten kvalm av alt som har med handling å gjøre. Denne aversjonen mot å handle har gjort meg mer eller mindre immun mot hjernedød handling av typen "kjekt og ha" eller "det er for billig til å la være". 
Men jeg er også en frysepinn, så jeg er fortsatt god til å rettferdiggjøre innkjøp som gjør meg bedre i stand til å nyte naturen i den kalde årstiden. Både for min del og for å kunne ta med ungene på slike turer.

Edit: kom til å tenke på noe litt komisk. For 40-50 år siden var det fortsatt normalt at slitne hverdagsklær ble omdisponert til tur- og arbeidsklær, mens vi i dag gjerne betaler vi litt ekstra for å få moteriktige hverdagsklær ferdig med hull og slitemerker, mens vi kjøper nye, fine turklær som er så dyre at mange er redde for å bruke de på tur. 

Edited by aico
  • Haha 3
Link to comment
Share on other sites

Jeg kan ikke fordra å kjøpe klær, så der blir det å kjøpe det jeg trenger når jeg trenger det og bruke det til det faller fra hverandre. Så kan jeg føle meg litt miljøvennlig også. Føler meg ikke veldig skyldig når det gjelder større ting som telt og soveposer heller, særlig ikke i dette selskapet :D

Men det blir altfor mye dingser og duppeditter. Har bedre impulskontroll enn mange, men det drypper like fullt inn en og annen "kjekt å ha"-sak jeg har greid meg godt uten så langt i livet.

Min erfaring er at jeg kjøper mindre i perioder hvor jeg er mye ute og bruker det jeg har. Og tilsvarende kjøper flere ting når jeg ikke kommer meg ut nok - tror det er et slags forsøk på å kompensere for det uoppfylte ønsket om å komme meg ut. Jeg har akkurat det samme symtpomet med fotografering. Utstyrsmanien slår til når jeg er minst aktiv, så ulogisk det enn måtte være. Beste medisinen er å komme seg ut og vekk fra utstyrstrådene på diverse forumer! (Sa han kjekt...)

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Har nøgda med utstyr, men føler ikkje at eg har mykje utstyr eg ikkje brukar. Eg har eigentleg vore flink å omsette utstyr som vert overflødig. Det vil seie at når eg flytta vekk frå kysten så solgte eg ein del utstyr til fridykking og padling, fordi dei få gongene eg no treng det kan eg låne eller leige. Flyttar eg til kysten skaffar eg nytt/brukt att. Eg har ikkje mange telt, soveposar og brennarar, og lite gadgets då eg generelt blir sint av det meste som handlar om tech og krev ei bruksanvisning ( eg er idiot på slikt). Eg brukar opp utstyret mitt, eller omsett det. Elles har eg i mange år hatt eit bevisst forhold til "optimaliseringssyka" som eg kallar det. Altså at i staden for å spørje seg om ei løysing er optimal, kan ein spørje seg om ho funkar godt nok. Overraskande ofte er svaret ja. 

Det vil ikkje seie at eg har utstyr eg ikkje kunne greidd meg utan. Eg går på ski mange dagar per veke, i periodar kvar dag. Truleg eit snitt på 3-5 dagar per veke gjennom ein lang sesong. Det gjer at eg har nokre skipar i stallen. Eg kunne  greidd meg med eit par til alt eg driv med. Eg har også, av ein eller annan merkeleg grunn, enda opp med eit vanvittig antal sekkar, som eg jamleg prøvar få ned på eit meir anstendig nivå. På same tid synes eg at god sekk og gode sko ikkje er der ein skal spare (eg har i tillegg ein vanskeleg nakke og  vanskelege føter). 

Det er freistande å seie at det er dette eg driv med, og eg handlar fint lite anna (husgreier, ny bil osv.). Men dette tek på ein måte berre fokuset vekk frå at forbruket må ned, samme kor godt vi kan rettferdiggjere det.

Til tross for at eg handlar brukt når eg kan, brukar ting til dei bokstaveleg talt ramlar frå kvarandre, handlar ting etter opplevd behov og ikkje tenkt behov (var oppteken av dette når eg starta med jakt,  at eg reint faktisk skulle oppleve behovet), unngår optimaliseringssyka og diskuterer dei fleste kjøp i "adressefellesskapet" så er det altså for fullt inni boden (rettare sagt bodene...).  

Det eg prøver å få fram med mitt innlegg er at det faktum at ein brukar noko ikkje er det same som at ein ikkje kunne greidd seg utan. Ein tanke eg skal bli betre på å huske neste gong eit par ski eller ein sekk er oppbrukt. 

 

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Tessatroll skrev (40 minutter siden):

Elles har eg i mange år hatt eit bevisst forhold til "optimaliseringssyka" som eg kallar det. Altså at i staden for å spørje seg om ei løysing er optimal, kan ein spørje seg om ho funkar godt nok. Overraskande ofte er svaret ja.

Godt tips. Et lite støttetiltak kan være å innføre betenkningstid før alle innkjøp - uansett hvor genialt X virker å være, vent minst et par dager og se om det fortsatt virker like genialt.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Blindgjenger skrev (3 timer siden):

Jeg kan ikke fordra å kjøpe klær, så der blir det å kjøpe det jeg trenger når jeg trenger det og bruke det til det faller fra hverandre.

Slik var det for min del og. Den første ordentlige turbuksa mi, var så slitt at man kunne se gore-tex-membranen på låret. Som nevnt i kommentaren over, gikk livet over i en annen fase - småbarnsfasen. Noe som har resultert i noen unødvendige kilo over hofta. Dette har ført til at jeg har måttet fornye garderoben (ufrivillig!) fordi klærne rett og slett har blitt for små til at de er komfortable på lengre turer. Jeg var ikke glad i å kjøpe klær, og det blir ikke noe bedre når dette er motivasjonen... 

Disse ekstra kiloene har ikke bare ført til at jeg ufrivillig har måttet fornye garderoben, men det har også ført til flere bomkjøp. Proporsjonene mellom bredde og lengde er ikke lengre i samsvar med den "formstøpte" M-størrelse. Med mindre buksa kommer i Large short, blir de ofte for lange, som igjen gjør at passformen ikke blir så behagelig som den bør være. Dette er ikke noe man prøver seg til på butikken. Dette føles først og fremst ubehagelig etter fem-seks timer i skogen. Seks år etter første barn begynner heldigvis garderoben å bli mer passende, og de gamle klærne står klare til å bruk når de overflødige kiloene er svidd av på et selvrealiseringsprosjekt til gokkmokk.. 

Sitat

Min erfaring er at jeg kjøper mindre i perioder hvor jeg er mye ute og bruker det jeg har. Og tilsvarende kjøper flere ting når jeg ikke kommer meg ut nok - tror det er et slags forsøk på å kompensere for det uoppfylte ønsket om å komme meg ut. Jeg har akkurat det samme symtpomet med fotografering. Utstyrsmanien slår til når jeg er minst aktiv, så ulogisk det enn måtte være. Beste medisinen er å komme seg ut og vekk fra utstyrstrådene på diverse forumer! (Sa han kjekt...)

Dette traff meg! Jeg har det helt likens.

Link to comment
Share on other sites

3 hours ago, Blindgjenger said:

Min erfaring er at jeg kjøper mindre i perioder hvor jeg er mye ute og bruker det jeg har. Og tilsvarende kjøper flere ting når jeg ikke kommer meg ut nok - tror det er et slags forsøk på å kompensere for det uoppfylte ønsket om å komme meg ut. Jeg har akkurat det samme symtpomet med fotografering. Utstyrsmanien slår til når jeg er minst aktiv, så ulogisk det enn måtte være. Beste medisinen er å komme seg ut og vekk fra utstyrstrådene på diverse forumer! (Sa han kjekt...)

Du er inne på noe.

 

Etter et knebrudd ble jeg sittende inne i 3 måneder, kunne knapt komme meg ut, fikk ikke lov å belaste foten. Så begynte gjenopptreningen i November, omtrent når vinteren kom. Og omgitt av 1000+ meter høye fjell var det ikke så mange muligheter til å komme seg ut etter det heller, så jeg ble sittende inne omtrent helt til Mai og lengte etter fisketurer og friluft.

Satt inne ca 8 måneder i strekk og jeg har aldri før lest om og handlet så mye friluftsutstyr som jeg gjorde den tiden, men har heller aldri vert ute like mye som jeg var den påfølgende sommeren. :)

Samtidig har jeg ikke det minste dårlig samvittighet for utstyret jeg kjøpte. Det er noe som har blitt brukt veldig mye, annet som knapt har blitt brukt. Men alt ble kjøpt med en klar ide om hvorfor jeg kjøpte det.

Feks kokesystemene jeg har, der har jeg ett som egner seg for dagsturer (Esbit), ett som egner seg for aleneturer over flere dager (Jetboil) og ett som egner seg for turer hvor 2-3 personer er med (Primus). Og mtp kneskaden jeg fremdeles sliter med til tider, så er det veldig deilig å kunne ha akkurat det jeg trenger og ikke noe mer vekt.

 

Samme med telt og tarp, der har jeg jeg ett som jeg har kjøpt for dagsturer (36 timers turer), ett annet som er kjøpt for litt lengre turer, og en tarp som kan brukes i kombinasjon med teltet hvis jeg skal være flere dager på samme sted.

Edited by Gabs88
Link to comment
Share on other sites

Tessatroll skrev (4 timer siden):

eit bevisst forhold til "optimaliseringssyka" som eg kallar det. Altså at i staden for å spørje seg om ei løysing er optimal, kan ein spørje seg om ho funkar godt nok.

Blindgjenger skrev (3 timer siden):

Et lite støttetiltak kan være å innføre betenkningstid før alle innkjøp

Jeg noterer meg disse sitatene bak i hjernebarken, gode tanker.


Satt faktisk å googlet meg fram for å finne ett til multiverktøy som egner seg til å ha i lommen når det skal jobbes på bilen, i garasjen og til småting rundt huset. Men siden det jeg har er «godt nok», trenger jeg ikke å optimalisere ytterligere. Sånt gir ro i magen, mer penger på konto og mer tid til andre ting.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Til tross for at jeg har foholdsvis mye turutstyr i boden (hovedsaklig i form av mye soverposer/underlag/telt/lavvo) så tror jeg faktisk at jeg har lite utstyr ifht antall dager ute. Dersom det var en slags utstyr pr døgnbruk-rating så tror jeg jeg hadde scoret forholdsvis lavt. enda lavere om man hadde hatt en turutstyrkostnad pr døgnbruk-rating. Og det til tross for at jeg har utstyr til et svært variert friluftsliv. Som flere vel har nevnt så har det med erfaring ut fra egen bruk blitt nedskalert en del gjennom årene slik at jeg sitter igjen med stort sett det nyttigste. (Noen unntak som brennere da en del av brennerne er der av nostalgi, andre pga uttesting av kvalitet pr pris osv, men alle er i bruk i løpet av året.) 

Og de ratingkurvene der tror jeg starter ganske brått hos de fleste. Helt til man får såpass erfaring og interesse at man er myye ute. Da både brukes sakene mer samtidig som man ser hva man faktisk ikke har behov for. Og det er derfor jeg tror en del av "oss her inne" føler at kronikkforfatteren skyter litt bom. For jeg tror ikke flertallet hun møter gjennom organisjonen hun fronter er de aller ivrigste/de med lengst erfaring...

Link to comment
Share on other sites

Enig med både kronikk å mye av det som skrevet her, og som mange andre skriver så er det noe med utstyr og tidsbruk.

Er selv ute på en eller annen form for tur 4-6 ganger i uka, året rundt, og da trenger man en del bekledning og stæsj. 

Selv om vær og føre er likt, bruker jeg f.eks andre klær på en lørdagstur på 8 timer enn på en kjapp to timers etter jobb (i hvert fall nå i denne årstiden). 

Skal jeg spise middag i skogen etter jobb kan jeg ha med større koke-utstyr enn når jeg er på overnatting og vekt er viktig. En annen ting er jo at at man også "må" kjøpe noe, for å se/prøve hvordan det er i bruk, og det gjør jo også at forbruke går opp. For man kan jo spørre om tips og råd, men det er ikke før man faktisk har tingen og prøvd det at man kan konkludere om det funker. 

Ting blir jo også slitt, og noen kan repareres andre ting ikke. Jeg har forholdsvis god samvittighet, selv om jeg har en solid utstyrspark for aktiviteter. 

 

Link to comment
Share on other sites

Jeg reflekterer litt over det friluftsutstyret jeg hadde i tenårene og oppover i 20 årene, målt opp mot det jeg har nå.

Hvordan jeg enn vrir og vender på det, er det opplagt at forholdet mellom nå og da,   er nærmest galskap og fullstendig unødvendig. 

 

 

 

 

Edited by Elliie
  • Like 1
  • Thanks 3
Link to comment
Share on other sites

Om man skal skylde på noe så må det være dette forumet.... Hva man har lært, og ikke minst denne røverkjøpstråden. Der har jeg gått på to-sifre om ikke tre sifret antall blemmer. Man presenteres for det nyeste av det nyeste med brukererfaring. Da er det vanskelig å la være noen ganger. Alle teltene, knivene, sko og ski til bruksområder man ikke visste at man trengte. 

 

Tore

Link to comment
Share on other sites

1 hour ago, torese said:

Om man skal skylde på noe så må det være dette forumet.... Hva man har lært, og ikke minst denne røverkjøpstråden. Der har jeg gått på to-sifre om ikke tre sifret antall blemmer. Man presenteres for det nyeste av det nyeste med brukererfaring. Da er det vanskelig å la være noen ganger. Alle teltene, knivene, sko og ski til bruksområder man ikke visste at man trengte. 

 

Tore

Har gått på noen smeller jeg og, andre som deler sine gode kjøp får det til å klø i netthandelfingeren. YouTube og forum er skumle saker! 

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Restore formatting

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy