Måssåbjønn

Jeg bruker tidvis en Hydro Flask Wine Tumbler til å drikke kaffe av, og jeg vet at denne finnes i en versjon med keramisk belegg på innsiden. Dog vil nok yttersiden av kanten være stål, og dermed ikke helt fulltreff. God kopp ellers, uten hank, riktignok. Hva med Thermosteel CeramiSteel Coffee Ceramic Travel Mug, er noe sånt aktuelt i tilfelle? Den har også keramisk innside, men dette strekker seg til å inkludere kanten rundt også på utsiden. Hvor tykt/slitesterkt dette belegget er har jeg dog ingen peiling på. Selges blant annet på Amazon, og kommer i litt ulike typer/størrelser med samme løsning:

Du kan ta en titt på denne brosjyren for Pressfit-stenger fra DAC (brosjyre for Featherlite NSL, og brosjyre for Featherlite NFL), der ligger det et diagram med oversikt over bøyestivhet og vekt for de ulike stangtypene med de ulike diametrene. Under er da vist for ø10,2 mm Pressfit (blå horisontal linje), ø10,25 mm Featherlite NSL (rød linje) og ø9 mm Featherlite NSL (oransje linje). Det er ikke veldig stor forskjell mellom de to førstnevnte (blå og rød), og begge er vel betraktelig stivere enn sistnevnte (oransje), som er det som følger med Lofoten Pro 4 Camp (ut fra 2019-katalogen til Helsport). Om det er 9,6 mm NSL som fulgte med Lofoten-teltet så er disse noe stivere. I samme katalog kan man se at det er 10,25 mm NSL-stenger som har fulgt med X-Trem-teltene, delvis supplert med 9,6 mm NSL på enkelte modeller. Jeg mener at Helsport har levert DAC Featherlite NSL med alle X-Trem-teltene sine en stund (den siden der dette sto tidligere gir 404-feil i dag, men kan finnes her) : DAC Featherlite kommer vel ikke i 9,8 mm, og Lofoten Pro 4 Camp er beskrevet med 9 mm-stenger i en 2019-katalog fra Helsport som nevnt over, så jeg antar det er den stanga du mener? Jeg tror ut fra det som er vist over at det ikke er veeeldig mye å hente på å gå over til 10,2 mm Pressfit (244 vs. 220). Den store forskjellen kommer nok når man passerer 10,2 mm, da Pressfit-stengene leveres i større diametre enn NSL, som leveres med største diameter 10,25 mm. Mine X-Trem-telt er av noe eldre modell, så jeg har ikke stålkontrolll på stangtypene i disse, men det er nok ikke DAC-stenger i det hele tatt.

Eller fordampingsavkjøling på godt norsk.

Jeg er ikke så sikker på at det utelukkende er miljøvern som er begrunnelsen for slike tiltak med å ta med avføringa ut av populære turistområder, men like mye helsemessige tiltak. NINA har gitt ut et temahefte om «Sporløs turisme» i Lofoten som omhandler dette, og de har tatt vannprøver i området i ulike situasjoner, og det viser seg (som forventet) at konsentrasjonen av E. coli i vannet på slike steder er relativt høy, som igjen øker sannsynligheten for at folk blir syke. Litt uappetittlig å drikke slikt vann selv om man fosskoker det, synes jeg. Visstnok er det en del turister i Lofoten som ikke tenker så mye på dette, og benytter vann fra bekkene som drikkevann. I slike områder hadde jeg aldri funnet på å drikke av vannet selv. Utafor «allfarvei», altså i mer øde områder, så er vel dette et mindre problem. Sporløs turisme: Vi testet hvordan vi kan redusere forsøpling og legge til rette for sporløs turisme i Lofotodden nasjonalpark Et utdrag fra temaheftet (s. 15): Tilhørende tabell:

Sier meg enig i den. Sydde senest for noen dager siden tre lag med webbing med Mara 100 (sew all) og 70-nål (med stinglende i korteste laget) uten problem, holder fint enn så lenge. Tok enkelt og greit det som sto på maskina for enklest og kjappest mulig fiks, og da var undertråden av ukjent type (oransje tråd som fulgte med maskina), men alt funker i «nøden»!

Det er vel snakk om å sprette opp en søm på webbingen/reima for å smette innpå den doble stangkoppen, og ikke å sy i telduken? I så fall burde vel kanskje en universalnål i størrelse 90/14 med f.eks. Mara 70 (tex 40) eller Tera 80 (tex 35) være tilstrekkelig, tenker jeg, uten å være ekspert akkurat. Når du har valgt tråd er det gjerne en anbefalt nålstørrelse for den aktuelle tråden, da er det vel greit å forholde seg til den. Det er vel uansett kjekt å benytte en ny (skarp) nål. Når det kommer til å sy webbing er det vel vel så gjerne symaskina det står på – særlig nyere budsjettmasiner kan vel slite noe med dette, særlig hvis det er snakk om litt tykkelse på reimene. Hvis jeg er i tvil bruker jeg en av Husqvarna-maskinene mine med lavgir for litt ekstra «pønsj» på slikt. Jeg har Tera 80 liggende selv, og hadde nok derfor brukt det for min egen del, i og med at sømmen ikke får særlig påkjenning (hvis jeg tenker på rett søm), og brukt en nål i størrelse 70 til 90, litt avhengig av webbingen. For Gütermann-tråd (bl.a. Mara og Tera) kan man finne litt mer info om f.eks. anbefalt nålstørrelse i dette dokumentet fra Gütermann. Stinglengden kan det også være lurt å tilpasse til nålstørrelsen – tykkere nål kan nødvendiggjøre noe lengre stinglengde, slik at det ikke blir for kort avstand mellom hullene.

Jeg har, og bruker, et par Arc'teryx Venta hansker som er relativt tynne (ikke supertynne) med GTX Infinium. Synes de funker fint utenfor vintersesongen, men varmer såklart ikke veldig mye om de først blir våte. Har både hansker og votter av denne typen, og synes de funker fint både til løpeturer og annet på litt kjøligere vår-, sommer- og høstdager. På votteutgaven er det lettere å få skvisa inn et par linerhansker om det skulle være enda litt kjøligere, men disse vil uansett ikke funke særlig godt til oppgaver der man trenger frie fingre.

For stoff til turbruk trenger man sjelden veldig heftige symaskiner, tenker jeg. Men kjøp gjerne en litt eldre maskin i metall, de var laget for å vare lenge i forhold til dagens budsjettmodeller bestående av mange plastkomponenter som har begrenset levetid og styrke. Selv har jeg en Bernina 700 av god gammel type, en Bernina 831 og to stk Husqvarna/Viking 21E, alle flere titalls år gamle. Alle disse vil jeg påstå takler det meste til turbruk, såfremt man ikke skal sy tykkere lær eller veldig tykke stropper/reimer og slike litt mer krevende ting. Har lett sydd gjennom tre lag med webbing/reim i grei tykkelse til ryggsekk med sistnevnte maskin (som har «lavgir» for litt tyngre oppgaver). Mye av turutstyret i dag har jo fokus på lettere vekt, og dermed litt tynnere stoffer enn seilduk 😉

Et lite tips for å (potensielt) finne ut om bomveier uten å ringe rundt: sjekk UT.no. For mange slike steder finnes det turforslag, gjerne fotturer, og da står det ofte skrevet hvordan man kommer seg til utgangspunktet. Det samme med en del utleiehytter på inatur.no. Da er det gjerne bemerket at man skal «kjøre opp bomveien» eller lignende, og i beste fall er det også oppgitt pris etc. (evt. har enkelte bomselskaper kart med sine bomveier i form av skiltgjenkjenning som en del veilag benytter). For veien til Mjåvatn ser det ikke ut til å være stengt, da flyfoto viser både parkerte biler og båtutsett, selv om slikt kan være begrenset til tilgang for hytteeiere osv. Men spesifikt for tilkomstveien til Mjåvatn er det beskrevet som bomvei som kostet 120 kr per 2022 i turbeskrivelsen på UT.no Der ligger også lenke til NRK for serien «Med Monsen på villspor» , da Jon Almaas og Lars Monsen var i dette området, og kom i mål på nevnte båtutsett/parkering i vestenden av Mjåvant. Så kan være verdt en titt for å få inntrykk av terrenget mht. kano-/kajakkpadling, da de padla en god del packraft i det aktuelle området

Extremtextil sender vel til Norge ja, og er registrert i VOEC-registeret. Flere som har bestilt derfra det siste året. Altså betaler du mva og toll direkte i nettbutikken, og summen i kassa skal derfor være totalsummen du betaler fiks ferdig med frakt, moms og toll til Norge Om du mot formodning skulle bli belastet toll/moms ved innføringen til Norge grunnet manglende/feil deklarasjon fra selger, så skal Extremtextil tilbakebetale denne dobbeltbelastningen inkl. fortollingsgebyret til deg, slik at du ikke betaler dobbelt opp. Du kan lese deg opp på VOEC-ordningen om du vil ha enda bedre oversikt over hva den innebærer (det er begrensninger på maks. 3000 kr per vare og slikt om husken stemmer).

Jeg har ikke vært i området selv, men ut fra satellittdata (fra 6. april) kan det se ut som det er isdekke og noe snø der enda (kontrastene i bildet er noe økt):

Tenker det samme som @Lompa, at tarp (pluss kamuflasjenett) vil være fint, og samtidig billigere enn spesiallagde kamuflasjetelt.

Brynje oppgir selv 180 g på sin hjemmeside (under Spesifikasjoner, mens det under Beskrivelse står 140 g, forvirrende nok). Har skjedd ved flere anledninger tidligere at spesifikasjoner oppgitt hos nettbutikker/forhandlere ikke alltid «henger med» mens produktene kommer i nye versjoner, og at oppgitte spesifikasjoner derfor kan henvise til eldre utgave av produktet. Men hvis du ser under «Tilleggsinformasjon» hos Fjellsport, så ser du at «Størrelse: XS», så jeg tenker forklaringa ligger der, at 140 g gjelder for XS, som vel er den minste størrelsa for produktet, altså minimumsvekt 😉

Ser ut som ca. 600 på sørsida, og ned mot 400 på nordsida (fra Copernicus Browser) :

Nå virker det som denne maska ikke ligger inne på L2A-bildene lenger, altså er man tilbake til «rene» satellittbilder korrigert for atmosfæriske forhold slik det var tidligere, noe som gjør bildene enklere å lese

Man må ha – eller bør ha – en viss kjennskap til ulike referansesystemer for å vite hva som er hva, det er ikke lett for hvermannsen å ta sånt på strak arm, forståelig nok. EUREF89 er det norske navnet på ETRS89, og på et kart i denne målestokken har differansen mellom ETRS89 og WGS84 null praktisk betydning, og de kan vel dermed sies å «stemme» begge to. Antar det er derfor WGS84 er i parentes. Det er først hvis vi snakker om geomatikk-relaterte oppgaver at differansen kan være viktig, for eksempel i forbindelse med landmåling og prosjektering/bygging av konstruksjoner (men da har vi NTM igjen, der krav til nøyaktigheten er større, men det blir et sidesprang). Så kartet forteller sånn sett at det er gitt i ETRS89/EUREF89 UTM sone 32. UTM er delt inn i ulike soner. I Norge benyttes sone 32, 33 og 35. Den sonen koordinaten er gitt i står ofte først, for eksempel "32 V". UTM-UPS er UTM i kombinasjon med UPS som er et koordinatsystem/projeksjon for polområdene. Til en GPS for fritidsbruk er det ikke veldig «farlig» om man bruker UTM + WGS84 eller UTM + ETRS89, da differansen er mindre enn nøyaktigheten til enheten.

Om du vil ha det «riktig» med koordinater gitt på norske kart, så er det nok ETRS89 UTM det offisielle datum og projeksjon i bruk i Norge. Innstillingene som skal samsvare med dette: Posisjonsformat: UTM-UPS Kartdatum: ETRS89 Kartsfæroide: GRS80 Du vil nok ikke få store avvik med den konfigurasjonen du har nå heller (rundt en halvmeter, kanskje), men gitt at innstillingene er tilgjengelige er det jo kanskje like greit å benytte seg av det samme som benyttes på (offisielle) kart.

Det er vel sånt løsningen Rett i kartet fra Kartverket er laget for Kjempekjekt om folk melder inn hvis de kommer over sånne feil.

Er Norge en del av «select EU counties (sic) only» da?

Angående track, course og route, så er forskjellen grovt sett noe slikt ut fra det jeg har skjønt: Track er ment brukt som en logging over hvor du har beveget deg. Det betyr at det gjerne er tilknyttet et tidsstempel, høyde, distanse og slikt til hvert punkt. Da kan man hente ut og beregne hastighet og slikt fra sporet. Man kan teknisk sett navigere etter et track (spor), men det er kanskje mest hvis man skal gå tilbake samme vei som man kom. Course er såvidt jeg vet en Garmin-spesifikk greie. Slik jeg har skjønt det er dette en forhånddefinert rute man ønsker å gå, der veien mellom punktene gjerne er viktig (hvis man skal følge en sti, for eksempel). Litt avhengig av enheten kan det være mulig at enheten kan beregne ny rute dersom du er ute av kurs (tenk hvis en sti er ufremkommelig), men da er man vel igjen avhengig av at veier, stier og slikt ligger inne som rutbare objekter i kartdataen, og at enheten støtter slikt. Route er enkelt forklart en liste med punkter man ønsker å navigere etter, som nevnt over. For eksempel en bro man må krysse, et vann man skal gå øst for, en sti man skal finne osv., men der veien mellom disse punktene ikke er så viktig (altså ikke forhåndsdefinert annet enn som en rett linje). Enkelte enheter kan vel muligens også lede deg langs stier og slikt mellom disse punktene, men utgangspunktet er vel at navigasjonen viser rett linje mellom hvert definerte punkt. Uansett tenker jeg at det er fornuftig å bruke Course eller Route hvis du skal bruke det til å navigere etter? Hvordan enheten håndterer omruting hvis du er ute av kurs tror jeg nok avhenger en del av selve enheten og hvilket av Course eller Route man bruker, og det kan derfor være verdt å ta en titt på hva enheten takler. I stedet for å ha hele ruta som en fil, så kan det være verdt å dele denne opp mellom utpekte stopper, for eksempel der man tenker å overnatte. Altså ikke ha én rute med hundrevis/tusenvis av punkter, men dele opp ved naturlige skillepunkter (hytter eller andre lett gjenkjennelige steder, topper, vann etc.). Dette kan også gjøres i GIS-programvare hvis man vil klipppe en lang rute i mindre etapper. Alternativt kan man gå veien via f.eks. QGIS og dele opp linja for hvert tohundrede knekkpunkt, for så å lagre hver linje med to hundre punkter som egen fil/rute, for så å importere disse. Relativt fort gjort hvis man har fila klar. Men ut fra at det ligger minimum 200 punkter i fila så antar jeg at ruta ligger langs stier, altså ikke bare definerte «fastmerker»?

Først og fremst, men Forsvaret benytter vel F34 både i primuser og teltovner (M94 Volcano) såvidt jeg vet. De gjorde i alle fall det tidligere. Forenkler logistikken noe, vil jeg tro. Pluss at enkelte tok en slurk for å slippe øvelser – et allsidig flerbruksprodukt med andre ord 😉

Gratulerer med nytt telt! Får håpe XXL oppdaterer spesifikasjonene på siden slik at det stemmer overens med det man mottar. Ut fra det som er nevnt i den linkede tråden, så har jeg skjønt det slik at stengene merket med Barents er Yunan, ja. Eventuelt får man sikkert et klart svar fra Barents hvis man sender dem en e-post

Hadde jo vært fint om du gidda å svare på de spørsmåla jeg har stilt deg over, men det ble vel vanskelig, kan jeg skjønne. Og det er jo den måten jeg har skissert; ta hensyn til produksjonen! Poenget mitt var jo nettopp det at å liste opp totalt antall døde osv. er veldig lite nyttig for å sammenligne hva som er trygt og ikke. Som fagperson kan jeg uansett skrive under på at de påstandene du har om dambrudd, fare for «kollaps», nærmest årlige dambrudd på grunn av flom og manglende vedlikehold av flomluker og andre udokumenterte påstander er kategorisk feil, tuftet på misforståelser og en åpenbar manglende faglig innsikt. Granskningsrapporten etter Braskereidfoss ligger også ute (antar det er den du sikter til med «manglende vedlikehold av flomluker»), og jeg kan røpe at flomlukene var vedlikehold og prøvekjørt, og at det derfor ikke var grunnen til hendelsen. Det er dog fascinerende å se Dunning-Kruger-effekten i fri utfoldelse. Jeg legger ballen død for min del her, da dette er ved siden av tema i tråden.

Igjen, dette har du ikke noe grunnlag for å si, all den tid du viser ganske klart at du har null oversikt over hvilke sikkerhetsstandarder som gjelder for dammer og vannkraftverk. Du opererer utelukkende basert på anekdoter, og fremstår særdeles uvitende om noe du uttaler deg veldig skråsikkert om. Har du i det hele tatt lest damsikkerhetsforskriften? Sånn apropos dette du nevnte med å anta at folk har lest seg opp... Det virker ikke helt som du forstår logikken med at antall ulykker vil øke med antall kraftverk/installasjoner som finnes. Få ulykker med atomkraftverk skyldes dels at det finnes få atomkraftverk sammenlignet med andre typer kraftverk. «Faktisk»? Små dambrudd hvert eneste år? Det er rett og slett dundrende feil, og jeg er veldig spent på å se kildegrunnlaget ditt for dette (som jeg antar du ikke klarer å finne frem, forøvrig)? har du lest resten av den rapporten fra NVE? Det blir ikke sant bare fordi du sier det, og har lyst til at det skal stemme. Og igjen, har du lest informasjonsskrivet NVE gir ut årlig ettersom du kan si at slikt skjer årlig? Jeg har det, til info. Og spesielt i forbindelse med mangelfullt vedlikehold av flomluker? Her kaster du ut ville påstander som det ikke finnes bevis for, og du fremstår enda mer nedsnødd jo mer du skriver/lyver om her. Men du kan sikkert vise til dokumentasjon/kilde for denne påstanden også? (Jeg vet allerede svaret på forhånd, alstå) å være sårbar er ikke ensbetydende med at de er farlige, jamfør det NVE selv sier i forbindelse med rapporten: Dette arbeidet er allerede godt i gang, og det er åpenbart at du nå sitter og googler febrilsk angående sikkerhet på dammer, i søken etter grunner til at disse skal være så skumle. Å si at de i verste fall kan «kollapse» bare fordi de er trukket frem i analysen viser at du har null innsikt i fagområdet, og kaster ut påstander som ikke er faglig fundamentert i det hele tatt. Du fremstår rett og slett som arrogant og uvitende. Analysen er en fremskriving av økte flommer slik at NVE blant annet kan fokusere oppfølgingen av de dammene som først vil merke klimaendringene, uten at det i seg selv betyr at dammene ikke tåler økte flommer. Ta oppfordringen som kom lenger opp i tråden, og les deg opp på et tema før du kaster rundt deg med anekdotiske påstander som det ikke finnes verken dokumentasjon eller kilder på.

Når en del av argumentet ditt henger på at kjernekraftverk er tryggere enn vannkraftverk er det relevant å ta det opp. Og å se på totale skader sier ikke særlig hvis man ikke i tillegg hensyntar antall kjernekraftverk og vannkraftverk/dammer. Såklart vil totalen av skader bli større for den typen det finnes desidert flest av. Om man sammenligner skadevirkninger sett i sammenheng med produksjon, for eksempel, så mistenker jeg at tallene vil slå annerledes ut. Eller total driftstid. Dette er det jeg reagerer på. Å si at du er helt sikker på at eventuelle norske kjernekraftverk ville vært enda tryggere enn dammene blir bare en idiotisk påstand all den tid du åpenbart ikke har særlig innsikt i damsikkerhetsarbeidet her til lands, og er forsåvidt en påstand som du i grunn har null belegg for. For all del, du skal få lov å mene det du vil, men det fremstår særdeles useriøst å uttale seg så sikkert om et område du ikke kan noe om.