Søk i nettsamfunnet

Støtter uten tvil 3-14g. Har Forcemaster 6 fot 3-14g og Beastmaster 9 fot 3-14g. Flotte stenger begge to, kjører fint fisk i de størrelsene man kan regne med å fange ørret og går greit med sluker på 5-7 g, men begge kaster best rundt 12g. Du kan også kaste noe tyngre sluker enn 14g, men de bør ikke være mye tyngre. Jeg hadde kun valgt 7-21 hvis det var utelukkende for å fiske i innsjøer på fjellet med sluker på 15-20g, eventuelt eventuelt til fiske med tyngre dupper eller hvis det var i gjeddevann. Til allround ørret er 3-14 topp.

Jeg er ny i Fjellforum, planlegger å gå indre Troms og Finnmarksvidda vest i sommer, 7 juli til 21 juli 2019. Har gått lite i Finnmark. Så hensikten med dette innlegget er å få nyttige kommentarer/innspill fra medlemmer av Fjellforum som er kjent i området. Planlagt rute: Buss Tromsø til E8 i Skibotndalenl 1 Fra E8 (Helligskogen) til Loassohytta 2 Loassohytta til Somashytta 3 Somashytta til Nedrefosshytta 4 Nedrefosshytta, opp av dalen ved Imojohka elv (alternativ Livdiidjohka eller Lagosjohka) til teltovernatting i nærheten av Njargavarritoppen. 5 Njargavarritoppen til telt 3 kilometer øst for Njivlojohka. 6 3 kilometer øst for Njivlojohka til nordvest av Soagnojavri (og øst av Bolihatt) Litt vei og litt sti underveis i området nord for Biddjovagge 7 På østsiden av Carajavri vannet starter en sti/vei østover retning Bolihat. Følgende natt: teltsoving på- vestsiden av, nord av Soagnojavri. 8 De to siste dagene før Masi gås på sti videre fra Bollihatt til Stueroaivi 9 neste dag fra Stueroaivi til Masi. Buss til Alta, evt Tromsø I Masi vil det bli tatt avgjørelse om turen går 5-6 dagsetapper videre til Stabbursdalen Naturpark. Nedenfor listes opp estimerte dagsdistanser 10 Masi – Savostanjavri 20,4 km, teltovernatting. 11 Savostanjavri - Joatkajaoure fjellstue 23 km målt, helårs betjent proviantsalg Joatkatjavre Fjellstue - teltplass N. Stabbursdalsvannet (Vuolit Rævttosjavri), 21 km 12 N. Stabbursdalsvannet - Telt ved Njåkajavri 23 km. 13 Telt ved Njåkajavri – Telt ved Stuorra Binalvarri 21km målt 14 Telt ved Stuorra Binalvarri - Stabbursdalen Nasjonalpark ved Austmo, 13 km målt Buss til Alta eller Tromsø Viktig informasjon/valg: Første usikkerhet er om det er noe å tjene på ved å følge finskegrensen fra Loassohytta i en halvsirkel nord, og nordøstover og sørøstover til Somashytta? Langs reingjerde?(Da går vi hele tiden i Norge). Eller , om er det lettere/raskere å gå gjennom Finnland fra Loassohytta til Somashytta ? Dette er en steinet etappe, lite stimerking sies det. Underveis i Finnland er det er i hvert fall 2 finske hytter som er åpne. Pihtsushytta og Komakihytta. Er det trygt/mulig å gå direkte fra Somashytta og ganske rett ned til Nedrefosshytta som beskrevet her? Somashytta til Nedrefosshytta. Vil gå ØSØ mellom Hårvvesjavri og Raikojavri og krysse Gånesjohka så høgt som mulig. Deretter nord for Doaresvarri og gå ned til Dahkojohka. Vil følge Dahkojohka frem mot det bratte partiet ned til Raisaelva (?). Begge sider av denne elva skal være gangbare ned til Nedrefosshytta. Finnes det kjentfolk som kan anbefale hvor langt sør på den merkede stien fra Nedrefosshytta jeg bør gå før man begynner oppstiging på østsiden av Reisadalen? Er det 4 km til Imojohka eller 6km til Livdiidjohka eller 9 km til Lagosjohka? Det burde det stå skilt som anviste retning for å gå til Masi. Har benyttet GPS som heter Satmap, active 10, og ønsker nå mere kart i Finnmark/Troms. Min er faring er at det kun er engelskspråklige representanter med rar dialekt å få i tale. Kartene finnes på små chip som kan lastes inn i Active 10. Hvis noen har god kontakt med Satmap er jeg interessert i å skaffe meg mere kart i Troms Finnmark. Har laget meg dekningskart, men spør likevel om det er det noen som vet noe nyttig om telefondekning langs den planlagte løypa ? Alle kommentarer er velkomne. Arne Linjordet

Kalhovd turisthytte har sesongåpning 21 juni i år.

www.tursiden.net/2013/03/du-trenger-ikke-alt-pa-utstyrslista/

Det beste blir selvsagt om man stokker om litt på disse ordene og stryker "vs" = Sammenleggbar buesag Neida.. men fant en interesant test her, der begge typene blir sammenlignet, henholdsvis Boreal 21 vs Silky bigboy 2000 - fordeler og ulemper med begge ser det ut til. https://bushcraftusa.com/forum/threads/saw-shootout-silky-vs-agawa.208569/

Helly Hansen har en arbeidsbukse i 79% bomull og 21 % polyester som kan være alternativ vinterbukse, ikke glidelås i siden men slipper membran og for. https://www.hhworkwear.com/no_no_ww/chelsea-bib-76542 https://www.amazon.com/Helly-Hansen-Chelsea-Construction-Pants/dp/B075J8M7H4

Takk for tips! Planlagte finsetur i ferien i fjor. Men måtte gå for plan B pga 19-21 m/S flere dager

Jeg liker ikke å blåse opp Neoair med munn, det blir kondens og mugg inni de. Spool til 4:50, og du får se dette. Har derfor alltid brukt en pumpebag til dette. Men Thermarest mini pump er en liten batteripumpe på 74 gram, som gjør jobben på et par minutt. 2 stk AAA batteri. Fant den brukt på finn, til en fin pris. Funker bra også. Mindre volum og mindre vekt, mer komfort😀, men krever batteri. Sparer 20 gram eller 21%, tips om lettere alternativ tas gjerne i mot.

En Berkley 10`6 i 2-12 gram. Var ute nettopp for å kjøpe en Shimano Beastmaster 5/6 delt i 7-21 gram men shappa var utsolgt 😕

Som for alt nytt, så er det noen som ikke vil ha det der. Når bilen var ny var det helt sikkert noen som forbannet det, men i dag vil de fleste ha bil. Jeg hadde en gang en nabo som til min store irritasjon røykte på kvelden slik at det sev inn på mitt soverom. Han kunne til og med røyke kl 03 om natta, så røykesuget var stort. Jeg ble sjeleglad når røykeloven kom og håpet han ville slutte å røyke. Men det skjedde ikke. Jeg kontaktet advokat for å høre om jeg hadde noen rettigheter. Det hadde jeg ikke. Han kunne røyke så mye han ville på sin veranda. Selv om jeg kunne holde meg unna restauranter etc før røykeloven kom, var jeg rettsløs når det kom til steder jeg ikke kunne holde meg unna (et sted må jeg jo sove). Som på de fleste arenaer i livet må det være høyde for flere aktiviteter og man må akseptere at man ikke kan skyte ned en drone fordi man ikke liker at den er der. Men respekten er gjensidig, så dronepiloten må også ta hensyn.

Først en liten advarsel, dette er ikke en anbefaling fra min side, eventuelle forsøk gjøres på eget ansvar. Varmeveksler til gassboksen kan lages for toppmonrerte brennere, et par eksempler her: http://gearthirty.blogspot.com/2012/03/alpine-bomb-for-msr-reactor.html?m=1 https://backpackinglight.com/forums/topic/98947/ Og her er en som har testet vintergassen: https://hikinginfinland.com/2015/02/primus-winter-gas.html

Årets turhøydepunkt skulle bli en tur opp på hardangervidda. Når jeg så på kalenderen så fant jeg ut av at jeg faktisk hadde tid til en to ukers tur denne ganga, så da bestemte jeg meg for at det ville jeg prøve å få til. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å starte på Tinnhølen, men der skulle Monsen gå forbi samme dag som jeg hadde tenkt å legge ut på tur. I mitt hode betydde det at jeg ikke kom til å finne noen plass og parkere bilen, så derfor bestemte jeg meg for å ta turen inn fra Røldal og Valldalen i steden. Blir nå en tyngre inngangsport, men da visste jeg at det skulle bli greit å få parkert bilen. Sekken ble pakket 33 kg tung var den da jeg slang den på ryggen tidlig på morrgenen 13. juli. Fikk en negativ overraskelse så og si i det jeg fikk på meg sekken. Den normale inngangen (snarveien) hadde fra dette året blitt sperra noe som gjorde at jeg måtte gå en omvei opp mot middalsbu. På en så lang tur som jeg hadde planlagt så er nå ikke disse ekstra kiometerne noe å snakke om, men hadde liksom bare ikke planlagt dem i hode. Men nok om det. Nå har det seg sånn at dette året har jeg ikke fått gått så mye på tur som jeg pleier og formen med sekk på ryggen var deretter. Men jeg klarte nå å karre meg fram meter for meter i solsteiken, ikke en sky på himmelen, og heller ikke et vindpust var det denne dagen. Målet for dagen var å komme meg opp til Vassdalen, men med varmen som var så var jeg ganske så ferdig da jeg kom opp til holmavatnet at jeg valgte å sette opp teltet. Det gikk 5 liter med vann fra middalsbu til holmavatnet, så varmen var ikke min beste venn denne dagen. Fikk slengt ut noen sluker i holmavatnet men ble ikke fisk som forventet, det er jo tross alt nesten ikke fisk i vannet, men om en ikke prøver blir det aldri noe. Den perfekte turbil som gikk av med pensjon tidlig i høst Bråkafoss Teltplassen ved holmavatnet. 14. juli Våknet tidlig på morraen og fikk pakket teltet sammen før tåka kom krabbende opp fra dalen. Kort labbetur i dag, bare opp til vassdalen. så det var unnagjort på et par timer ca. fant meg en fin teltplass, satt opp teltet og pakket ut soveposen. Nå skulle fiskestanga testes litt mere aktivt her oppe. Testa flere vann i håp om å kanskje komme til et vann som ikke så mange har vært ved tidligere, men det ble mye resultatløs fisking. så når kvelden kom valgte jeg å gå ned til fotkjølo og slenge ut en spinner der, her vet jeg det er bitevillig fisk, og 3 kast senere var første ørreten på kroken, var ikke store tassen så jeg satt den ut igjen. På neste kast var det en ny prikkepetter på spinneren, denne var det litt bedre størrelse på. Nå var i hvertfall første kjenning på plass og turen hadde kommet ordentlig i gang. jeg ser liksom på turen fra valldalen opp til holmavatnet bare som en transportetappe som må bli gjennomført for å komme dit jeg ønsker. På vei inn til et vann langt oppe i høyden 15. juli Nydelig morgen nok en gang, sekken var pakket ca kl 10 og jeg begynte å gå retning Litlos, kan jo ikke gå forbi den hytta uten å få tatt en kald en, og den smakte veldig godt i varmen. Når den var konsumert var det bare å hive på seg sekken igjen, tengte meg inn til Grønndalen, men satte opp teltet ved invaldspytten. Nok en varm dag dette, så denne dagen ble det et godt forfriskende bad. var ikke spesielt varmt i vannet men det gjorde godt. Siden det var så varmt så ble jeg loiggende som ei strandrotte en liten time på utsiden av teltet og denne dagen. Fikk fiska i et par tre forskjellige vann her og det ble fisk, ikke noe å rope hurra for, men fin kondis var det på dem, og smakte godt gjorde de og. Da fiske var over for dagen satt jeg og så på kartet for å finne ut av hva jeg skulle finne på til dagen etter. Den orginale planen min var å gå mot hårteigen, men værmeldingen så ikke spesielt hyggelig ut og da fristet akkurat den delen lite, vurderte om jeg skulle ta en fridag er ved grønndalen og. Men jeg endte opp med at jeg ville gå til grotflott. Da jeg hadde tatt den avgjørelsen var det bare å skli ned i soveposen og gjøre seg klar for en god labbetur dagen etter. Morgenutsikt 16. juli Jeg gikk fra ingvaldspytten inn i grøndalen for så å gå mot stien mellom Litlos og Hadlaskard. Derifra så tok jeg egentlig bare en rett strek mot grotflott og gikk inn mot flautenuten. Ingen store problemer med navigeringen så syns egentlig at kilometerne ble tilbakelagt greit, nå var jo sekken blitt litt lettere samtidig som kroppen kanskje begynte å bli litt mere vant til å gå med sekk. Jeg hadde faktisk bare hatt en enkel helgetur dette året med sekk før denne turen, så sier seg selv at opptreninga kanskje ikke stod helt i stil til målet. Heldigvis er jeg eller i ganske så god form, så redda meg inn litt der. Men det er noe annet å være i god form, og det å være vant til å gå med storsekk. Fant meg en grei teltplass her på grotflott platået og tok det ganske med ro denne dagen, fisket litt og bare nøyt fjellet. Ble fiskemiddag på kvelden. Her fikk jeg mye fisk mellom 300 og 400g, men de smaker nå godt og gjør seg bra i steikepanna. Solnedgangen var av det finere slaget denne kvelden. Flautenuten 17. Juli Hviledag. Det var en mye gråere værtype denne dagen. Men etter frokost så heiv jeg på meg fiskevesten og tok med meg begge stengene mine, en flue og en slukstang. Jeg testa nesten enhver pytt her på platået men var ikke mye fisk som ville bite, etter endel timer så kom første regnskuren og første fisken beit, men også denne av det mindre slaget, så rett og slett ut som om det skulle bli en sånn tur hvor det var veldig vanskelig å få noe over 500g. Men de mindre fiskene smaker like godt, de er bare ikke like morsomme. Regnet økte på og jeg gikk tilbake til teltet og sov så og si vekk resten av dagen. Neste dag var planen og ta seg opp til Dimedalshøydene. 18. juli En grå morgen men det var heldigvis oppholds, så var egentlig en veldig fin dag å gå. ikke like varmt som det hadde vært de siste dagene. Selve turen gikk egentlig ganske så greit og jeg fant en fin plass oppe i høyden ved et vann hvor jeg hadde kortest mulig vei til de fleste vann her oppe. Her hadde jeg og tenkt å ta en ekstra dag, er så mange vann her som kan huse fin fisk så jeg ville ha muligheten til å finne noen av dem. Var godt med fisk i det vannet jeg satt opp teltet så matfisk var det ingen problemer med. I skumringa så jeg noe jeg aldri hadde sett før, en fjellrev, ganske morsomt egentlig. Største overraskelsen var vel egentlig hvor liten den var. 19. juli Denne dagen skulle vies masse fiske, men fisken var ikke helt i det humøret denne dagen så ble bare et par småpinner i løpet av hele dagen, så det var ganske nedtur. Men en kan jo ikke treffe på bettet hver gang en ønsker. Kom meg opp på en topp denne dagen og fikk ringt hjem og beroliget hun som bor der med at alt var fint med meg. Fikk også inn ei ny værmelding, og den så ikke dum ut. Teltplassen på dimedalshøydene 20. juli Flyttet camp litt denne dagen, var ikke lange labbeturen, men det var noen høydemeter ned. Så jeg slo vel opp teltet denne dagen i 12 tida. så med andre mye tid til å fiske, og det gjorde jeg. Fisk ble det og, faktisk den største på turen så langt, og den ble tatt på en liten mygg. Var blitt så lei av og slenge sluk ut i vannet uten og få napp, så fant jeg fram fluestanga og monterte ei mygg kasta pent ut og satt meg ned for bare å se på landskapet rundt meg. Etter kanskje en 4-5 min så kom en fin ørret og ville ha den lille saken jeg hadde lagd hjemme i stua. Fisken veide 550g, sånn som denne turen hadde vært så ble jo den et fint beist. Ble fisket endel resten av kvelden men fikk ikke noe større enn den jeg hadde fått på flua. Kaffe på tur er viktig Rund og finTjukk og fin 21. juli Ny dag ny vandring. Nå ville jeg sørover. Planen min var å gå sørover for å komme ned til kvenna og følge denne tilbake til Litlos. Denne dagen labbet jeg inn i helt ukjent terreng for min del, men kom til det vannet jeg hadde sett for meg hjemme kanskje skulle kunne huse fin fisk. Vannet var dypt og fint med noen litt grunnere områder. Alt tilsa at dette skulle være plassen. Eneste var at vinden hadde virkelig tatt seg opp endel nå, men teltet jeg hadde med på denne turen skal tåle ganske så mye (Helsport reinsfjell 2 pro). Monterte på litt våksne sluker og begynte deljinga med sluk, kaste sveive, kaste sveive, kaste sveive. Ikke et napp fikk jeg de første timene, ikke noe tegn til fisk så jeg, men jeg kunne nå se på steinene i vannkanten at det var fiskemat her, så mulighetene bør være der. Så kom hugget jeg hadde venta på, det føltes som noen virkelig røska til det de kunne på stanga, jeg var i himmelen i hele 5 sekunder så var den borte, og ikke et napp til fikk jeg her. Men vannet skal besøkes igjen, ingen tvil om det. 22. juli Denne dagen gikk turen ned til Kvenna. La meg til litt ovenfor øvsta krokavennet ved 1145. Her ble det fisk på første kast, en fin fin fisk på 450g og den gikk direkte i steikepanna. Her ble det mye fisk i løpet av dagen, største på 500g, men den var lang og tynn. så om en bare skal ha fisk er absolutt dette en fin plass. Hadde i utgangspunktet tenkt å bli her en dag til, men fant ut at jeg hadde lyst å ta turen til Litlos for litt luksus. Om en ser nøye etter så er det tre reinsdyr der 23. juli Pakka sekken tidlig på morraen og tok turen til litlos og var vel framme før 12 og fikk sikra meg ei seng. Denne dagen var tiltenkt litt komfort, så ble 3 retters middag og endel av de brune kalde gode. Det ble en ganske sen kveld. Utsikten på Litlos er det ingenting feil med 24. juli Våknet tidlig og begnyte å gå mot Vassdalen, dette var en grå dag og det var meldt enda gråere vær dagen etter. Så med tanke på at det var sånn vær som var meldt så begynte min tur å gå mot slutten, og etterhvert som jeg gikk denne dagen så ble jeg mer og mer motivert til å gå helt til bilen noe jeg også gjorde. Frista lite å bare sitte i et telt for å vente på at en dag bare skulle gå, så da fikk jeg da heller bare ta den turen helt ned til bilen. Alt i alt hadde jeg en veldig fin tur med gode temperaturer og et vær en bare kan drømme om. var to dager med regn ellers så var det så og si ikke ei dråpe. Uvant var det og å bli skikkelig sliten pga varme. Glad jeg var smart nok til å drikke masse vann. Og denne kommende sesongen kommer jeg til å få gått endel mere med sekk før langturen 2019 skal gjennomføres.

Sola snur 21 desember 23:23. Det er ikke en dag for tidlig. Så du kan begynne å forbedre deg for å krabbe ut av dvalen et par dager før tiden 😀👍🏻

https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/livet/2019/03/01/195557305/gronne-omgivelser-beskytter-mental-helse Du ser ikke på en skjerm nå, gjør du vel?

Det Arcticpeak sa. Forøvrig er det ikke dumt å kombinere to poser, også mange voksne gjør det. Min 6-åring sov i telt i minus 21 forrige uke uten å fryse. Kjørte da toposesystem. En Barnepose som går til -4 inni en voksenpose som går ned til -5. På et Exped Downmat underlag. Viktig å snøre posene godt igjen, hvertfall den innerste posen.

hei, håper det er noen eksperter her inne som vet litt om dunsoveposer.. Jeg skal kjøpe meg en god varm dunsovepose og har sett på Helsport sin nye Rago x-trem og Mountain Equipment Glacier 1000. Det skal være damemodellen da jeg er dame.. Jeg skal overnatte på Finnmarksvidda i telt og er lei av 2 soveposer i hverandre og ullteppe på toppen.. ( Vi har reinskinn over isomatter som vi sover på ) Der oppe er det jo gjerne -7 når du legger deg og i løpet av natta kan det bli -25, og når du våkner er det -10.. Liker begge disse modellene, men det er ikke lett å forstå seg på de... Rago har gåsedun 750 cuin, og comf temp -21, Glacier har andedun men usikker på cuinen der, og comf temp -11, men good night sleep er anbefalt -21.. Så forstår ikke helt hva som er hva.. Noen som har prøvd begge posene, sedd på de, og kan fortelle litt om varme og komfort og brukervennlighet på begge merkene ?

Bestilte denne underquilten fra OneTigris: https://www.aliexpress.com/item/OneTigris-Lightweight-Full-Length-Hammock-Underquilt-Under-Blanket-10-F-to-21-F-12-C-to/32790617359.html?spm=2114.search0104.3.1.UmS45V&ws_ab_test=searchweb0_0,searchweb201602_1_5130011_10152_10065_10151_10344_10068_10345_10342_10343_51102_10340_10341_10609_5000011_10541_10084_10083_10307_10610_5080011_10539_10312_10059_10313_10314_10534_100031_10604_10603_10103_10605_10594_5060011_10142_10107,searchweb201603_2,ppcSwitch_4&algo_expid=c1593f0b-f55a-4eb6-8bdc-70969c781cb6-0&algo_pvid=c1593f0b-f55a-4eb6-8bdc-70969c781cb6&rmStoreLevelAB=0 betalte rundt 470,- mener jeg å huske. Har ikke testen den enda, men håper på å få til en tur i Januar. OneTigris skal visst lage gode produkter til lave priser

«Bussetsu ma ka han nya ha ra mi ta shin gyou / Kan ji zai bo sa gyou jin han nya ha ra mi ta ji / Shou ken go un kai kuu do issai ku yaku / Sha ri shi shiki fu i kuu kuu fu i shiki / Shiki soku ze kuu kuu soku ze shiki / Ju sou gyou shiki yaku bu nyo ze / Sha ri shi ze sho hou kuu sou / Fu shou fu metsu fu ku fu jou fu zou fu gen / Ze ko kuu juu mu shiki mu ju sou gyou shiki / Mu gen ni bi zesshin ni mu shiki shou kou mi soku hou / Mu gen kai nai shi mu i shiki kai / Mu mu myou yaku mu mu myou jin nai shi mu rou shi yaku mu rou shi jin / Mu ku juu metsu dou / Mu chi yaku mu toku i mu sho tokko / Bo dai satta e han nya ha ra mi ta ko / Shin mu ke ge mu ke ge ko / Mu u ku fu on ri issai ten dou mu sou kuu gyou ne han / San ze sho butsu e han nya ha ra mi ta ko / Toku a noku ta ra san myaku san bo dai / Ko chi han nya ha ra mi ta / Ze dai jin shu ze dai myou shu ze mu jou shu ze mu tou dou shu / No jo issai ku shin jitsu fu ko / Ko setsu han nya ha ra mi ta shu soku sesshu watsu / Gya tei gya tei ha ra gya tei ha ra sou gya tei bo ji so wa ka / Han nya shin gyou» På de nær 1300km jeg gikk på Shikoku har dette omtrent vært mantraet mitt. Ikke omtrent, det har vært mantraet mitt, jeg har resitert disse ordene, eller sutraen, rundt 180 ganger i løpet av turen min. Noen ganger alene, andre ganger i selskap med andre, og flere ganger i nærhet av større grupper som resiterer sutraen i rytme og flerstemt sang omtrent. I motsetning til dem så uttalte jeg sikkert ikke den korrekt, jeg snakker ikke japansk. En fellesnevner for mange av templene er trapper, mange. Her på veien opp til tempel #10, Kirihataji. Spol tilbake 47 dager og jeg befant meg i Tokushima, som er en av de større byene på Shikoku i Japan. Jeg har akkurat kommet tilbake fra Ryozenji, foran meg på sengen lå det en stråhatt (sugegasa), en hvit vest (hakui) (begge to med inskripsjoner på), en bok som kalles for en nokyocho, en stola (wagesa), en hvit bag (zudabukuro) og en bunke med navneslipper (osamefuda). Alt man trenger for å identifisere seg som en ohenro på Shikoku 88 Temples Pilgrimage, som er årsaken til at jeg befant meg der. Foran meg lå en gammel pilegrimsferd til 88 hellige steder, eller templer, på Shikoku. Ruten er litt under 1200km lang og strekker seg rundt hele øya, er sirkulær i den form at det er normen å returnere tilbake til det tempelet man startet pilegrimsferden fra. Man trenger ikke å starte fra tempel #1, Ryozenji, som jeg gjorde. Så kort fortalt, jeg hadde rundt 120 mil å gå, hvor jeg skulle besøke 88 templer underveis. På hvert tempel er det er foreskrevet rituale å følge, som innebærer å resitere nevnte sutra. To ganger. Vandrende over en rygg på vei til tempel #12, Shosanji, med solstråler som filtreres gjennom drivene skyer. Ryozenji er som nevnt det første tempelet jeg besøkte og som da ble startstedet for vandringen min. Været var flott. Etter å ha ankommet tempelet, gikk jeg igjennom tempel-ritualene (eller etter hvert rutinene), de er som følger: bukk en gang ved hovedporten til tempelet i retning hovedhallen (hondo); vask hendene og munnen i vaske-servantet, jeg kan nå ta på meg stolaen; ring en gang i klokketårnet for å melde om min ankomst; så resitere sutraene (det er flere enn den ovenfor) i hovedhallen (dette gjøres etter å ha tent på røkelse, ringt på nok en bjelle, plassert navneslippen min i en boks og gitt en donasjon); så gjentas forrige punkt i daishido-hallen; motta tempel-stempelet i nokyocho-boken. Når jeg forlater tempelet skal jeg igjen vende meg mot hovedhallen og bukke en gang. Høres det mye ut? Det går egentlig ganske så greit etter hvert, øvelse gjør mester, men språkdelen av det tar lengre tid. Noen ord om nokyocho-boken, denne fungerer som et bevis på at du har vært på et tempel og vist din respekt til Buddha og Kobo Daishi der. For hvert tempel får du et stempel og en kalliografi i nokyocho-boken, kalliografien blir skrevet for hånd. Når man har gjennomført pilegrimsvandringen har man da en unik suvenir fra turen. Bestigning av Mount Benten, Japans laveste fjell i henhold til guideboken, 6moh. Den første dagen ga meg et godt bilde av hvordan ruten var, det er mye vandring langs vei eller på asfalt, innimellom brutt opp av lengre eller kortere turer på sti og mykt underlag. Jeg besøkte seks templer på veien, et godt grunnlag allerede i starten for å bli kjent med ritualene. På det sjette tempelet, Anrakuji, skulle jeg også overnatte. Shashingatake, okunoin eller den indre helligdommen til tempel #21, Tariyuji. På vei rundt Shikoku veksler ruten mellom å gå blant dyrket mark, gjennom skog, gjennom og forbi små landsbyer og større byer, langsmed kysten med utsikt over havet. Mye av vandringen er flat, men en titt på høydeprofilen til ruten og man får avkreftet at det ikke finnes stigning på den. For ruten tar også henroene opp over fjellene rundt øya, selv om det ikke er snakk om de høyeste fjellene. Det høyeste punktet på ruten er på rundt 960moh, Mt. Unpenji (også hvor tempel #66, Unpenji, befinner seg). Men det fjellene mangler av høyde, tar de igjen med bratthet. På sett og vis kan man kalle fjellene som ruten går igjennom for veldig bratte skoger. Og stiene kan være forræderiske, spesielt hvis det regner eller har regnet. På enkelte steder på kartet er det merket med ‘henro-korogashi’, som rett ut betyr henro faller ned. Pacific sunrise, fra Ozaki. Underveis på turen overnattet jeg på enkelte templer, både betalt overnatting (shukubo, som inkluderer middag og frokost, samt tilgang til tempelets badehus) og gratis overnatting (tsuyado, som bare er et tilgjengelig rom man kan bli nødt til å dele med andre henroer). For det meste overnattet jeg på såkalt minshuku og ryokan, lokale japanske hoteller hvor man sover på en futon i et sparsommelig rom med tatami-matter, med felles middag og frokost (noen ganger uten mat, noen ganger servert på rommet). Det ble og en del overnattinger på hoteller, små og store. Rundt omkring langs ruten finnes det også gratis overnatting for henroene, såkalt zenkonyado. Jeg overnattet i enkelte av disse, alt fra flotte rom med tilgjengelig dusj, toalett, aircondition og vaskemaskin, til rotete, skitne og støvete rom. Jeg møtte også en annen henro som hadde en zenkonyado hjemme hos seg. Jeg fikk beskjed om å ringe han når jeg var på enten tempel 68, 69, 70 eller 71. Jeg gjorde så og han kom og hentet meg, gratis overnatting og mat. Gjestfrihet. Mer om det senere. Mamushi viper, ikke gøy å tråkke 20cm unna denne rakkeren. På de 44 dagene jeg brukte på å gå rundt øya og besøke templene opplevde jeg mye, og fortelle om alt har jeg ikke tid til her. Jeg er nysgjerrig av natur og dette fører også til at jeg alltid går lengre enn tenkt. Dette førte også ofte til at jeg befant meg på stier som det virket som at det var ingen andre enn meg som gikk på. Tenk overgrodde stier fulle av edderkoppnett (med gufne neon-sprakende edderkopper i og) som jeg måtte kave meg gjennom (ruten går gjennom en god del tunneler, men som regel var det også en alternativ fjellrute til disse, som jeg da valgte å gå). Fra tempel #38, Kongofukuji. Det var alltid dagene som tok meg opp i fjellene jeg gledet meg mest til, den første kom på den tredje dagen. Da ledet henromichi meg opp i fjellene til tempel #12, Shosanji, på en rekke av bratte opp- og ned-stigninger før jeg var framme. Hardt arbeid, men vel verdt det. Dette skulle gjenta seg utover turen. Underveis klatret jeg også opp Mount Ishizuchi, det høyeste fjellet på den vestlige delen av Japan (1982moh). En tøff tur opp, som involverte flere seksjoner hvor jeg måtte bruke kjettinger for å komme opp, men det var ingen utsikt å få, over fjellet lå skyene tungt. Jeg fikk også gleden av å klatre opp på Japans laveste fjell, Mt. Benten, på hele 6 meter over havet. Det var slitsomt, ingen utsikt fra toppen, men jeg var stolt over bragden. En gruppe med henroer som resiterer sutraene i felleskap i tempel #39, Enkoji. Men ruten bød også på flotte strekninger langs kysten med utsikt over Stillehavet, jeg var også så heldig å få oppleve en aldeles nydelig soloppgang, pacific sunrise, en morgen (hvor solen ser ut som at den smelter i vannet). Jeg fikk gleden av å besøke Dogo Onsen, for de av dere som kjenner til Hayao Miyazaki og Studio Ghibli så er dette ett av badehusene som ble brukt som inspirasjonskilde for det i Spirited Away. Dogo Onsen, et av japansk eldste og mest historiske badehus, i Matsuyama. Jeg opplevde å tråkke farlig nær en mamushi viper, en meget giftig slange, det var ikke et artig øyeblikk, men jeg slapp unna med skrekken. En annen gang ble jeg faktisk bitt av en edderkopp og gikk resten av dagen nogenlunde nervøs, og vurderte flere ganger om jeg burde oppsøke lege. Helt til jeg om kvelden snakket med en japaner som sa at det ikke var giftige edderkopper på Shikoku. Jeg ble beroliget da. Nå etter å ettersøkt litt mer, er jeg ikke så sikker lenger…. Fra toppen av Mount Chikamiyama, etter å ha klatret opp i en tyfon. Imabari nedenfor, sett gjennom et øyeblikks vindu i regnskyene. Ikke alltid var motivasjonen like sterk. Etter litt over tre uker på vei havnet jeg i en lang periode med dårlig vær og så ikke solen igjen før etter ti dager. Det var først etterpå jeg fikk høre at det var en massiv tyfon som hadde feid inn over Japan når jeg var der (i alt var det tre tyfoner under turen). Jeg slapp unna den verste delen av den og skal være glad for det. I Osaka var det flere personer som mistet livet når den herjet, da de ble tatt av et jordskred forårsaket av tyfonen. Og jeg som klatret opp på toppen av lite fjell i den, sta og dum som jeg er, Mount Chikamiyama. To kvelder på rad sto jeg på rommet mitt med en kald øl i den ene hånden og hårføneren i den andre og tørket klærne og skoene mine. Torii for Ishizuchi Jinja Jojusja, på vei opp til toppen av Mount Ishizuchi. Det største problemet var ikke uventet kommunikasjon, men forekom seg ikke rundt det å sørge for det man trenger. Det gikk nogenlunde greit. Å kunne ta like stor del i det sosiale langs ruten var vanskeligere. Når jeg ikke kunne snakke japansk, og engelsk-kunnskapene til de jeg møtte ikke var de største, ble det ofte til at jeg ble litt utenfor. Mange brukte en oversettelses-app for å snakke, men oversettelsene der var innimellom rett ut komiske. Likevel, det gikk bra og en god del kunne jeg snakke med. Den siste biten av klatringen opp til toppen av Mount Ishizuchi, gikk opp denne bratte ryggen, dekket av skyer og kraftig vind. Å komme til et tempel var alltid bra. De fungerte nesten som lykkepiller noen ganger, og ga merkverdig nok en større mening med turen, selv om jeg ikke er religiøs av meg på noe som helst vis. Men alle innehar en viss ro og atmosfære som gjør noe med en på en tur som dette. Det er få templer av skikkelig størrelse man besøker (hvis man sammenligner med de store templene fra Kyoto o.l.), men alle hadde vært sitt lille særpreg. Av templene likte jeg aller best de som lå oppe i fjellene og inne i skogene. Yakuriji-tempelet som ligger nedenfor noen klipper. En liten ting til man bør nevne som er viktig for denne pilegrimsvandringen er settai. Dette er gjerne gaver eller hjelp fra lokalbefolkningen til henroene, og kan være alt fra små gaver som sjokolade til tilbud om å bli kjørt til neste tempel (eller et annet sted, som der man skal overnatte), og penger. Det er regnet som uhøflig å takke ned til settai. Det er ofte slike korte møter med lokalbefolkningen som betyr mest og. Så selv om språket innimellom var et problem, møtte jeg likevel på mange folk, som var snille, høflige, nysgjerrige og artige. Tilbake på tempel #1, Ryozenji, etter 44 dager rundt Shikoku. Det er så mye mer som kunne bli skrevet om denne turen, som med alle lange turer. Men detaljene får jeg spare til jeg legger dem ut på bloggen. Jeg ankom i alle fall Ryozenji igjen etter 44 dager, det var ganske rart å komme tilbake til tempelet jeg hadde begynt å gå fra for så ‘lenge’ siden. Da hadde jeg gått sammenhengende uten å hatt en eneste hel hviledag, så neste dag ble min første, tilbragt i Tokushima. Grytidlig neste morgen tok jeg fergen som gikk kl 03:00 til Wakayama og tog derfra til Kudoyama for å gå choisimichi til Koyasan, en eldgammel pilegrimsled opp til det hellige fjellet for Shingon-buddhismen. Det er vanlig å reise til Koyasan etter endt pilegrimsvandring for å vise sin siste respekt til Kobo Daishi som sies å sove i en evig meditasjon der. Å komme til Koyasan var for meg en blandet følelse, på den ene siden var det veldig flott der, men det var og veldig mye folk der (utrolig mange turister). Og en lang verden unna den stille kontemplasjonen jeg hadde følt i templene på Shikoku. Fra Koyasan, Danjo Garan. Jeg har laget en video som viser min nokyocho-bok: En video jeg tok opp fra tempel 38, Kongofukuji (husk lyd): For de som er interessert i å vite litt mer om denne turen, kan man besøke følgende lenker (og etterhvert bloggen min, som jeg jo som vanlig vil oppdatere etterhvert): http://www.shikokuhenrotrail.com/ https://followingthearrows.com/shikoku-88-temple-pilgrimage/ https://randomwire.com/japan/shikoku/ Dette var en helt annen opplevelse enn de jeg har vært på før.

I fjor la @Imp ut invitasjon til felles kanotur til Langvann - Hurum. Vi bestemte oss for å hive oss med og fikk en helt super helg i flotte omgivelser! Jeg ytret sterkt ønske om å gjenta turen i år og tur blir det! Attpåtil langhelg! Se turinvitasjon her. Både jeg og ungene har vært med på flere ulike forumtreff de siste par årene, og å hive seg med på noe sånt kan virkelig anbefales!

Intro 22:00 på lørdagskvelden satt jeg å så ut på klarværet. Innom yr.no og det skulle være kaldt og klart, men bare i natt. Var alene hjemme, så jeg bestemte meg for å ta med soveposen, en sekk med ved og litt mat for å overnatte ved "Rampa" på Kleiva. Litt inspirert av @Terka sin tur til Gaustatoppen med enda seinere start. Rampa er bygget for mange år tilbake og brukes til å hoppe ut med hangglider. Et fint utsiktspunkt. Brukte knappe 20 minutter på å pakke. 22:56 Første bilde jeg tok, løst pakket pulk, går dårlig i veldig bratte trapper, så jeg gikk rundt. Å gå to turer gadd jeg ikke. Snøplogkanten ble første hinder. 23:01 Første velten var et faktum. Oppgått smalt spor er garanti for pulkvelt. 23:29 ser på værstasjonen ca en km unna at det blir en kald natt som forventet. 23:30 Bamse liggeunderlag, reinskinn og Helsport Ly gapahuk som reflektor. Bålet i full gang, hurtigstartet det med ferdige peisekubber og rødsprit - veldig langt unna de som skal bare bruke tennstål. Rask varme var viktigere enn kule bilder. 00:25 Smelter litt vann, trenger varmtvann til Nalgene flaska - som jeg bruker som varmeflaske nederst i soveposen. Den bakte poteten ligger i bålet, til litt nattmat, mens jeg nyter utsikten. 00:59 Det drar litt på med kulda, som forventet, men ikke noe trekk eller vind. 01:14 Månen titter over kanten når jeg kryper ned i den gamle militære soveposen til 300kr, for å sove. 07:14 Morgenen er mørk, og tåka har lagt seg i bygda i løpet av natta. 07:14 Månen har flyttet seg, til andre side, selv om den sikkert har stått i ro, og det er jorda som har snurret. 08:24 Ligger varmt og bra i soveposen, det frister ikke å stå opp, så bildet ble tatt liggene. 08:26 Den lokale værstasjonen på Kleiva, som Stig har laget, gir både info og bilder, kamera står sørover, og det ser ut til å bli en fin dag. Den er mye brukt av den lokale befolkningen. 08:50 Det begynner å trekke/blåse litt. Er nok rester av uværet "Cora" som jeg merker. Glørne i bålet blafferer opp. Har med tørr opptenningsved som jeg legger på. Glemte å tømme kaffekjelen, så den var tæla selv om den stod nesten oppi bålet. Nok et tegn på en kald natt. 08:53 Rask fyr i bålet med tørr ved, glør og vind, optimale forhold, trengte ikke fyrstikker. Ligger nesten oppi bålet. 08:53 Flotteste lyset er når sola står opp, da er det men minutter som her viktige å få med seg. Her syns også toppen av rampa. 08:57 Kaffe på gang, nydelig himmel i fjellrekka rundt. 09:13 Fargene endre seg minutt for minutt. Fascinerende skue. 09:40 Bygda ligger under et lokk, det trengs mer vind og litt sol for å få det vekk. 09:40 Ligger så nære at jeg kan strekke meg bort til bålet. Glad jeg tok med jervenduken til å ha soveposen inne. Vinden er sjelden sur og kald. Burde nok hatt med mere klær. 09:51 Sola dukker opp, og jeg nyter det mens jeg spiser. 09:51 Lyo middagsrett til frokost, hadde nok pakket veldig raskt, for det var ingen frokost med. Vinden gjør det veldig kaldt å spise. Kan ikke huske sist jeg spiste med hansker på når jeg nesten satt oppi bålet, for å holde varmen. Etter maten ble det hurtigpakking for å holde varmen. 10:16 Ikke store plassen jeg har brukt. Var benken breiere kunne jeg ha sovet på den. 10:18 Perfekt pakket pulk, men velter gjør den også på hjemveien. Ønsker meg selvstabiliserende pulk. 10:53 Hjemme igjen, etter ca 12 timer ute i marka. Pakket alt inni jervenduken, slik at det ikke ble snø over alt, dessuten er det superraskt. Konklusjon: Artig enkel tur, som må gjentas.

Difor har eg faktisk 187 cm i Amundsen. 21 cm lenger enn meg. Eg kunne gjerne hatt dei endå nokre cm lenger, men då ville eg fått trøbbel med spennet ved lettare oppakning. Må allereie jobbe godt i leggen med dei på 187.

I disse dager møter de som fysisk demonstrerte mot ødeleggelse av en norsk fjord i retten. DU kan bidra til at ungdommene slipper å ende i økonomisk uføre ved å følge egen samvittighet. Jeg støtter disse økonomisk, og er stolt av det! https://hnytt.no/2017/09/21/natur-ungdomsleder-stilt-retten/

Et par at Fjellforums ivrige bloggere er nominert til pris for Nordens beste turblogg. Prisen deles ut av nettbutikken Addnature og Hagløfs. Første del er en avstemming i hvert av de nordiske landene fra 20/11-03/12, og så velger en jury ut vinneren bland de som får mest stemmer. Så om du bare skal stemme i en "hjelp meg å vinne" konkurranse i dag hadde jeg satt umåtelig pris på om du hadde tatt deg tid til å stemme på Tursiden i Nordic Blogger Award 2017. Skulle du ikke være enig med meg i at Tursiden er nordens beste blogg (med all min beskjedenhet ), så er også unge fremadstormende @Isak Knutsen nominert. Så har du tid til å rive deg løs fra alle svartfredag tilbudene, og stemme på litt ekte norsk fjelluft, kan du gjøre det på denne siden: https://www.addnature.no/info/nordic-outdoor-blogger-award-2017/ PS: Det er mulig å vinne et gavekort på 200 kroner når du stemmer.

Synd han ikke tar bestilling på slike bathtub floors nå. Så ikke noe vekt oppgitt der. oookworks.com/product-category/oooktubs/ Googlet litt i dag....og ser at det finnes noen alternativer; noen litt "tyngre" som denne: https://www.onetigris.com/en/tent-bathtub-floor.html USD 39.98 400g 200cm*110cm*15cm Og noen lettere, bl.a i DCF (Cuben fiber), som disse: https://zpacks.com/products/solo-bathtub-groundsheet USD 125 Weight 3.2 oz / 91.0 g Dimensions: 24" (61 cm) wide at the ends 32" (81 cm) wide at the center 84" (213 cm) long 5" (13 cm) bathtub folded up all the way around If the material were laid flat the dimensions would be 34" x 42" x 94" (86 cm x 107 cm x https://zpacks.com/products/solo-plus-bathtub-groundsheet USD 135 + shipping $44.95 USD = 179,95 Weight 3.5 oz / 99.0 g Dimensions: 28" (71 cm) wide at the ends 42" (107 cm) wide at the center 84" (213 cm) long 5" (13 cm) bathtub folded up all the way aroun If the material were laid flat the dimensions would be 38" x 52" x 94" (97 cm x 132 cm x 239 cm) https://mountainlaureldesigns.com/product/pyramid-floors/ SOLO DIMENSIONS: 90″ Long x 32″ Wide x 5″ Tall | 229cm x 81cm x 13cm MATERIAL: Pro SilNylon WEIGHT: 5.5 oz | 156 gm USD 90 + frakt USD 38 = USD 128 MATERIAL: .75 DCF WEIGHT: 3.75 oz | 106 gm USD 155 + frakt USD 38 = USD 193 ( de har en DUO også, men blir for stor for Unna og tilsvarende) Og så denne da, sånn midt i mellom hva gjelder vekt (bare synd frakta er mer enn 2x prisen av bunnduken. Med mva og fortolling havner man fort rett under 1000 lappen: https://luxe-hiking-gear.com/products/rect-bf-bathtub-rectangles-for-floorless-tents Floorless Tent Bathtub Floor Specs USD 21 Weight: 1-person 10.5 ounces (dvs 207,67g) Sleepable Space: 1-person length: 7.3' (223cm) - width:3.1' (94cm) Finnes kanskje andre billigere og/eller lettere der ute, men der stoppet nå søket mitt for dagen.

Jeg har brukt Ingstad (forrige modell) veldig mye, de lengste dagsturene har vært opp til 5mil.. Utenfor spor og kvistet/der folk har gått før. Fra 1100m og høyere, altså på fjellet. De er egentlig relativt stive, men lomma er ikke så høy. Det er en ypperlig "break trail ski", dvs gå der ingen har gått før. Da er smørelomma egentlig av akademisk interesse, slitasjen på smurning er minimal, fellefestet streker ikke, og 45mm mohar glir greit, og har godt feste til å komme opp de fleste steder (uten pulk selvsagt). Hvis jeg mot formodning skulle gå ved en kvistet, velger jeg å gå på siden der jeg kan finne bittelitt løs snø. Er du av de som er som en magnet på eksisterende spor du skal nedi, er ikke det skien for deg. Styremessig er det det å få bakskiene med rundt som det skorter på når snøen er litt dyp. Det kan like godt være jeg som ikke er tøff nok, og å gi på litt mer hadde gjort det bedre. På godt føre styrer jeg de greit (Voile 3pin/Svartisen) +10cm på kroppshøyde. Har også Amundsen +21 på kropshøyde. De er ikke så mye brukt, litt fordi BC gir gnagsårproblematikk, og at de ikke har like gode break trail egenskaper (imo), spennet gjør det vanskeligere å få feste på løst underlag. Ved gode forhold er de selvsagt raske. På mange måter er Ingstad (dagens combat nato) best å gå først med, og Amundsen best å gå i sporet bak en med Ingstad. Regner med de har videreført dette til den nye modellen, men med en litt mer moderne utforming. De andre diskuterte modellene kommer nok kanskje litt midt mellom dette, der noen har bedre styring, og andre litt mere gåegenskaper. Tenk godt gjennom hvilket underlag og føre du helst kommer til å ha under skiene, det kan hjelpe deg å velge hvilke egenskaper du skal vektlegge.