Gå til innhold

Søk i nettsamfunnet

Viser resultater for emneknaggene 'lettpakking'.



Flere søkevalg

  • Søk etter emneknagger

    Skriv inn nøkkelord separert med kommaer.
  • Søk etter forfatter

Innholdstype


Kategorier

  • Velkommen til Fjellforum!
    • Om Fjellforum
    • Tips om forumet
  • Aktivitet
    • Fjellvandring
    • Ski og vinter inkl. brevandring
    • Andre aktiviteter
    • Jakt og fiske
  • Turtips og turrapporter
    • Turrapporter
    • Ekspedisjoner og utenlandsturer
    • Barn på tur
    • Turtips
  • Generelt om friluftsliv
    • Hunder
    • Mat på tur
    • Helse på tur
    • Foto
    • Generelt om friluftsliv
    • Samfunnsdebatt
  • Utstyr
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Primus og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon
    • Alt annet utstyr
    • Kjøp, salg og bytte
    • Alle utstyrserfaringene
    • Gjør det selv
  • Diverse
    • Turfølge - forumtreff
    • Bøker - media - foredrag
    • Podcasts om friluftsliv
    • Åpne hytter
  • Prosjekt: 12 måneder
  • Elbrus 2015
  • Turgruppe Bergen
  • Turer og treff i Oslo-regionen sine Dagsturer
  • Utfordringer sine Personlige mål

Categories

  • Utstyrstester
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Brenner og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon
    • Alt annet utstyr
  • Nyheter
    • Artikler
  • Guider
  • Turrapporter

Product Groups

  • Støttemedlem
  • Annonse
  • test

Categories

  • Medlemmenes egne videoer (friluftsliv)
  • Gode friluftsvideoer fra andre
  • Gjør det selv - videoer
  • Dyrefilmer
  • Instruksjonsvideoer - forumet

Finn resultater i...

Finn resultater som...


Startdato

  • Start

    Slutt


Sist oppdatert

  • Start

    Slutt


Filtrer etter antall...

Ble med

  • Start

    Slutt


Gruppe


Fant 117 resultater

  1. Vurderer denne 70grams jakka fra Berghaus, men hva er alternativene folkens? P.s. Må være under 200gram.... Testet av GearLimits
  2. Noen synspunkter på denne posen? Slo til på et tilbud hos Sportsnett. Den skal erstatte en ganske tilårskommen syntetisk pose som både er tung (1113 g) og litt kald. Hilsen Christian
  3. kevinslotten

    Helsport superlight telt plass

    Vurderer på nyåret å gå til innkjøp av superlight telt. Må ha 2 stk, ett til meg å kona + ei lita jente, og ett til 2 stk gutter som blir 8 og 10 år. Kan ha ett 4 mannstelt, men da blir det ikkje søvn. Så var det jo hvor stor plass er det i teltene til liggeunderlag slik att di ikkje blir brettet opp langs siden. Teltene som vurderes er helsport reinsfjell superligt. Någen som har prøvd disse teltene som kan si sin anbefaling hvor romslig dem er. Kan man gå til 2 manns telt til 2 gutter? Vi pleier å sove i hengekøye, men det er begrenset med trær på fjellet. .https://www.xxl.no/helsport-reinsfjell-superlight-3-tremannstelt-bla/p/1137167_1_style
  4. Jeg har satt sammen et opplegg med Neoair (kjøpt brukt på finn for 4-500kr) og Z-Lite (kopi fra Naturhike (eBay) i mitt tilfelle). Det blir 193 cm langt i mitt tilfelle, men du kan justere lengden med antall ledd. Har laget maljehull med et sett fra Biltema. På underlaget har jeg brukt limfester fra Zpacks og en tråd. Da kan jeg feste sammen begge underlag, slik at de ikke sklir fra hverandre. Undersiden ser slik ut. Oversiden blir slik Vekta inkl pakkpose og repsett blir 398 gram. Da har jeg 6 ledd som jeg bruker som sitteplate og ved bål. På natta kobler jeg de sammen slik at beina er på skumunderlaget. Må legge litt klær/sekken under for å få lik høyde. @Jan Erik Hansen Her har du bilder, laget en egen tråd på dette.
  5. Det har vært en del tråder forumet om lette telt den siste tiden, og jeg har fungert litt på dette selv for egen del, og måtte regne litt på vekt av utstyr i dag. Konklusjonen er at jeg aldri kommer til å bli en dedikert lettpakker, men er en som likevel har litt fokus på vekt og pakkevolum OG andre egenskaper på turutstyret. Min økte fokus på vekt startet når jeg begynte å dra på telttur alene med to små barn. Kun telt+soveposer+liggeunderlag veide alene 14.74 kg på de første turene. Hvert liggeunderlag veide 1.8 kg og hadde samme dimensjonene som et Bamse Exteme når de var rullet sammen. I tillegg kom klesskift, bamser, mat, kokeutstyr, etc. Omtrent alt skulle i eller utenpå sekken min. I dag har jeg endt opp på litt forskjellige løsninger ut fra ulike typer turer, noen eksempler på dette: - På vinteren med pulk: Lite fokus på vekta, mye fokus på ikke fryse og komfort i teltet gitt sannsynlighet for en del telttid. - Vår/sommer/høst, ikke værutsatt, samlet vekt telt+liggeunderlag+soveposer for 4 personer: 7.81 kg (trekk fra 1.4 kg når vi er 3 personer) - Vår/sommer/høst, værutsatt, samlet vekt telt+liggeunderlag+soveposer for 4 personer: 8.54 kg (trekk fra 1.4 kg når vi er 3 personer) - Vår/sommer/høst, værutsatt, samlet vekt telt+liggeunderlag+soveposer for 2 personer: 4.67 kg - Vår/sommer/høst, værutsatt, samlet vekt telt+liggeunderlag+sovepose for 1 person: 3.27 kg - Vinter, bære "lett" sekk, 1 person: telt som veier 2.1 kg og sovepose/liggeunderlag ut fra temperatur. Noen av tankene og vurderingene mine: Hvorfor ikke gå enda lettere? Jeg har nå valgt telt ut fra ønsker rundt vekt, pakkevolum, komfort, og robusthet ++. F.eks. teltene for "værutsatte" turer i vår/sommer/høst- sesong er testet til å tåle minst 25 m/s og 29 m/s vind, mens det letteste teltet jeg har for 4 personer nok ikke tåler i nærheten like mye vind. (men dette har et stort fortelt som gir økt komfort på sin måte.) På soloturer betyr ikke komfort så mye for min del, er vi flere sammen betyr det mer, og har jeg med barna betyr kos, komfort, og trivsel mye. Etter å ha bært en del for meg og barna, så blir sekken for soloturer nesten lett uansett.. Jeg klarte fint å gå lange turer før med det (tunge) utstyret jeg hadde da. Nå er kroppen nesten 10 kg tyngre en den gang, formen dårligere, og turutstyret mye lettere. Det er for meg ganske åpenbart hvor fokusert bør settes inn om jeg synes det er tungt å bære egen kropp + det turutstyret jeg har nå. 😅 Letteste er jo forresten å gå uten telt, da lander jeg på 1,285 kg for sovepose og liggeunderlag. (Men da er man også værutsatt (regn/fukt).) Hvordan tenker dere andre? Hvor høyt teller kravet om lav vekt ift andre kriterier som komfort, robusthet, osv.?
  6. Hei Egen trang til oversikt for å hindre impulskjøp kan deles med andre. Under følger oppsett over de lette sekkene jeg har funnet, og med hjelp av @7homas, @LightDan, satt inn i system. Kravene er i utgangspunktet at de skal være på mellom 45 og 65 liter, og under 1,5 kilo. Om noen kjenner til andre sekker som bør være med, tas alle detaljerte forslag imot med takk!
  7. I disse Monsen minutt for minutt tider, laget jeg en tråd her på forumet for å dele turen aktivt med andre. Jeg la ut fra ett til tre innlegg hver dag. Ikke noe system på når det ble lagt ut, tilgang til nett og når jeg hadde pauser avgjorde når det ble publisert. Alt ble gjort med en IPhone X og noen få apper. En app for å vaske bilder, slik at de ble enklere å laste opp, en layout app for å sette sammen flere bilder til et. Eneste redigering som ble utført var å snu noen bilder, så her er det nofilter som gjaldt.  Tok bilder av det jeg kom over som var av interesse, total nesten 900 bilder.  Noen triks ble brukt, lastet opp bilder når jeg hadde god dekning, slik at det bare var å legge til tekst i pausene.  Tekst krever lite av nettet. Bildene ble lagt i kladder, og kopiert direkte inn i innlegget. Jeg må innrømme at jeg hadde fokuset på turen, så «live» bloggingen gikk fort for seg. Er ikke spesielt god i norsk, men her var det bilder og historiefortellingen som var viktig. Det sitter mange på jobb og hjemme som liker å aktiv følge med på slike turer. Har valgt å skrive veldig kort om hver dag, og så kan de som vil gå inn på link for hver dag for mere info. Har tatt et utvalg av bildene for hver dag, ellers ville artikkelen blitt veldig lang.  Dag -1 Planlegging 12 dagsturer på rad med overnatting krever at du tenker gjennom litt, spesielt når butikkene er stengt når du passerer. Ruta ble laget på lommekjent.no og overført til GPSen. Skriv også ut kart selv fra kartverkets turkart. Limte sammen 12 ark og tegnet hvor jeg skulle gå. Da kunne jeg regne ut ca hvor mange dager jeg brukte på hver del. Sendte mat, dorull etc i posten til Sylling. Da hadde jeg mat til Vestmarka og Krokskogen. Dag 0 Kjøre ut depo  Siden dette var i pinsen  var det mye helligdager, kjørte derfor ut et matdepo på campingen på Vikersund. Da hadde jeg mat over Finnemarka på tvers. Sekken ble pakket klar. Ble frysetørret mat for å få ned vekta på sekken, som ente på 14 kg inkl mat for 5 dager. Dag 1 Gile - Aklangen  Hadde valgt startpunktet på E16 utenfor Hønefoss. Da fikk jeg delt etappen som nødvendigvis måtte gå på asfalt i to. Måtte starte den 16 mai for å tidsplanen til å gå i hop. Startpunktet og også sluttpunktet 12 dager seiner om jeg kom rundt. Zpacks arc blast 52 liters sekk Her ser jeg utover Holleia, som var første del av turen. At været skulle bli slik hele turen er ganske unikt. Gikk stier og små grusveier der hvor det var mulig, kom over noen som trente en hund - de grillet pølser ! Var heldig å få en på veien På Ask ser jeg mye av ryggen på Nordmarka, her skulle jeg gå rundt. Dag 2 Aklangen - Hovinkoia 17 Mai i skogen, lå ved et flott vann. Fikk ikke fisk. Bra merket på Holleia, et lett område å gå i. Blir flere turer til dette område. Vannet ved Hovinkoia til DNT. Knallvær Litt forskjellige typer av frysetørret mat, Lyo Food er en av favorittene. Legg merke til skjea som er så lang at den stikker opp over kanten.  Det ble tarp den natta. Tarp er fint, ligge å se på sola som har gått ned, ikke insekter. Dag 3 Hovinkoia - Haukevatne Havnet inni et område med utrolig mye nedfall og toppbrekk, på det værste var ca halvparten av trærne skadet. Ikke lett å gå når det er slik. Måtte legge om ruta. Der hvor det er kjørt skiløyper er det ryddet, og gjorde det mye lettere å komme frem. Vindstille - klart varmt vær, ikke insekter. Hadde med et solcellepanel til ladning av mobil og GPSen som ble brukt hele turen, fungere knall i sola. Sov under åpen himmel den natta. Dag 4 Haukevatne - Lorta   Litt fuktighet om morran. Ikke ofte du treffer steiner med eget navn, er nok en skjult hemmelighet på Holleia Nok en stille varm fin kveld. Dag 5 Lorta - Vikersund Suppe til frokost, ikke minst den viktige kokekaffen om morran. Ikke fisk å få... Halve dagen blir lit transport for å gå fra Holleia og over til Finnemarka. Dag 6 Vikersund - Lunnaas Dammen på toppen av Dokkaløypa. Mye folk i området.  Prøvde meg på litt fiske på dagen, men ikke noe napp. Varmt og fint vær fortsatt. Statskog har en åpen koie, hvor natta ble tilbrakt, ganske unikt med åpne koier.  Dag 7 Lunnaas - Svarteputt Reservatet i Finnemarka er utrolig flott, hit skal jeg igjen, det er sikkert. Knallvær og varmt, heldigvis er det små varder å gå etter, ikke annen merking på en del av løypene. Dag 8 Svarteputt - Asdøltjern Finnemarka til venstre, og Vestmarka til høyre, Krokskogen rett frem. Er i Sylling, fikk hentet maten min i post i butikk. Er en del nedfall etter en hard vinter for skogen.  Dag 9 Asdøltjern - Damtjern   Asdøltjern er en perle i Lier, på andre siden ligger Asker kommune. Flotte lette steder å gå mot Sollihøgda. Dag 10 Damtjern - Retthelltjern Damtjern ved Solihøgda, flott varmt og vindstille. Enkel og fin teltplass, trenger bare plass til to liggeunderlag, Zpacks Duplex telt. Dag 11 Retthelltjern - Gyrihaugen Nok en varm fin dag, myggen har våknet for fullt.  Måtte ut på kanten av Mørkgånga, ser hele Ringerike. Mørkgånga er blitt en mye brukt «inn» topptur. Dag 12 Gyrihaugen - Gile Ble en natt under åpen himmel, helt vindstille på 682 MOH   Lokale stier på vei til å fullføre hele turen, 12 dager med varme og uten regn. Etter turen 1 - Tanker når turen er over  Blir litt tomhet når turen er over, føler meg veldig privilegert over å få til en slik tur på 12 dager. Kroppen like fin, veier det samme. Etter turen 2 - Hva kunne vært gjort andeledes Er alltid noe som kan bli bedre, kart ned både ski og stier på samme kartblad  er et av punktene. Utstyr som ble brukt på turen En liten gjennomgang av alt jeg hadde med, optimal pakking etter mine kunnskaper. Ca 10,5 kg før mat og gass inkl fiskeutstyr   GPS analyse - Hvor gikk jeg feil Prøver å tracke turen. Greit å se om det er et mønster når jeg går litt feil. Mitt er når jeg er sliten og går fra en stor sti og inn i en veldig liten. Alle kryss er lurt å sjekke også, men ikke mye feil på nesten 16 mil😀 gpx fil: Spor.gpx
  8. Siden budsjettet mitt p.t. ikke tillater innkjøp av et lett enmannstelt, så tenkte jeg å bruke Dovrefjell-tarpet mitt på helgeturer utover våren. Hittil har jeg sovet komfortabel og delvis tørt i gapahuken min fra Dovrefjell, men synes den blir litt innestengt. Jeg er foreløpig sjelden utenfor mobildekning , og har en del erfaring med å ferdes i friluft her i hjemtraktene (dvs. ingen akutt fare for liv). Jeg er ullfanatiker og frysepinne, og har lagt litt fokus på sovekomfort og varme om natten. Har enn så lenge en Downmat 7M, og er på jakt etter en god sovepose til tidlig vår/senhøst. Jervenduk står på handlelisten, grei å ha også på dagsturer om vinteren. Har googlet litt om tarp-bruk, men det jeg mangler er innspill fra folk med erfaring. Hva er viktig å huske på? Hvordan bruker dere tarpet? Pakker dere inn/spenner det opp? Er interessert i lettvektspakking, men må klare meg med det utstyret jeg har enn så lenge, så helt lettvekter blir jeg ikke på en stund. Men teltet kunne jeg altså tenke meg å droppe.
  9. Mens jeg sitter her og funderer på hva jeg skal benytte denne plassen til kommer jeg på at jeg hadde tenkt til å skrive noen ord om turen min gjennom Femund nasjonalpark i fjor. Jeg var akkurat blitt gangbar igjen etter 5 uker med dårlig rygg og bestemte meg for at jeg skulle koste på meg et gjenblikk. Stedet hadde jeg egentlig bestemt for lenge siden, men ruten var jeg veldig usikker på. Det har gått vel 23 år siden sist jeg var i Femund og de årene vi dro oppover for å fiske i skoleferien, tok vi båten til Røa eller Haugen før vi ruslet opp lia til Roasten og Grøtådalen for å prøve lykken i et par uker. Jeg husket fortsatt turene forbi Store Svuku og Oasen og gledet meg til å se det igjen. Fisking sto ikke på programmet denne gangen; jeg ville forsøke å bare vandre. Med så lite og lett utstyr jeg synes var mulig. Etter noen dager med kart og ruter på nettet, bestemte jeg meg for å gå turen "Langhelg i Femundsmarka" som ligger på ut.no (http://www.ut.no/tur/2.6356/) Dag 0 Transporten - bil fra Moss Tirsdag 12.07.2016 Bilturen oppover til Elgå gikk "bakveien" via Askim og Kongsvinger til Elverum før jeg stoppet i Trysil for å hilse på en bekjent. Etter en pizzapause nede i sentrum kjørte jeg videre oppover til Drevsjø og omtrent 18km før Elgå fant jeg et sted å reise tempelet. Det virket som om myggen sloss med knotten om ledige landingsplasser på kroppen min og da jeg så det jeg mener var en knott som gikk og sugde blod på en mygg - da var det nok. Jeg orket ikke ilddåpen og satt meg i bilen med hodet dinglende ned på brystet - hva i all verden har du funnet på nå....... Dag 1 Starten Onsdag 13.07.2016 Tid 4 timer Dist. 12 km Det kom en skur i løpet av natta, men det var litt drag i lufta så teltet var så godt som tørt da jeg sto opp. Pakket og klart startet jeg bilen rett før åtte og rullet sakte de siste kilometerene til Elgå, hvor jeg hadde lest man kunne parkere hos Femund Fjellstue for 25,- døgnet. De var stengt for en liten renovasjon, men tok imot camping- og parkeringsgjester. Etter at parkeringen var i boks begynte jeg å tenke på frokost, og med kaffe i koppen vurderte jeg mulighetene videre. Regnet hadde startet omtrent med det samme jeg begynte å kjøre, så det var jo litt flaks. Værmeldingen meldte bedre vær utover uka og med det i tankene, sammen med vurdering at det var enklere å ta båten nord til Synnivika, for så å gå sørover enn å gå nordover og nå båten sørover 09.00 den dagen jeg ankom Synnivika. Sånn var logikken min og jeg synes også i ettertid at det var riktig valg å ta. Problemet var bare at båten nordover ikke gikk før 12.30. Båten, Femund II, sjøsatt i Femunden i 1905 for første gang, og med undertegnede som passasjer i både 1992 og 1993, anløper Synnivika kl.15.30. Først ombord og med bagasjen på motordekselet fant jeg plass i salongen. Jeg satt sammen med et par Nederlendere, Femke og Joost, og de skulle ta veien rett over til Nordvika også sti videre øst til Nedre Muggsjøen. Antakelig. Joost var vel bevandret og kom rett fra 6 uker i Svenske Sarek. Femke var førstegangsreisende til Femund. Det virkelig bemerkelsesverdige er at hun lærte seg Norsk da hun jobbet som sykepleier i Voss, mens han bare lærte seg selv det, hjemme i Nederland fordi han er så glad i norsk natur! Jeg var litt usikker på formen og pinglet ut. Vi sa ha det bra og god tur videre på brygga før jeg sto igjen alene. I regnet. Det fortsatte å regne til omtrent 16.00 og de 3km på grusvei opp til Langen var unnagjort etter en snau time. Var jo på tur. Den røde sti begynner på Langen og selv om det var litt dårlig merket på selve tunet fant jeg riktig vei ved hjelp av kartet jeg bar på brystet. Før avreise hadde jeg reist rundt i begge kommunene som utgjør Moss og Rygge uten å finne annet enn Østfold- og Oslofjordkart. Da selv ikke den lokale DNT avdelingen hadde kart, bestemte jeg meg for at de måtte da i det minste ha kart i enten Elverum, Trysil eller Elgå, men i et innfall gikk jeg inn på norgeskart.no og begynte å leke litt. Vipps hadde jeg laget turkart over Femund i 1:50.000 som lå ved siden av meg, printet på begge sider av A4 ark i dårlige farger fra en gammel blekkskriver med lite blåfarge. 3 ark og 6 sider. I ettertid viste det seg at jeg kunne klart meg med 4 sider på 2 ark. Det var skikkelig deilig å endelig gå inn i skogen og merke roen senke seg på ordentlig. Så svær og gammel furu at den har fått navn. Om enn noe Svenskinspirert. Noen ganger ønsker jeg faktisk mer inngrep i naturen så jeg slipper å bli så våt på beina. For det var vått de første 4km. Skikkelig vått. Det hadde vært store mengder nedbør i området den foregående uka og bakken var rett og slett mettet. Ved å være litt forsiktig klarte jeg meg stort sett bra, men måtte uti ei myr før jeg kom meg ned til tømmerrenna. Valget hadde falt på et lettvektsprinsipp som går ut på at man bruker ullsokker i membranløse vandresko/ trail runners. Vann renner like fort ut som det kommer inn og ull holder en varm. Med tørre sokker i sekken er det bare å skifte når man slår leir og de våte sokkene er omtrent tørre igjen til dagen etter. Det er med andakt man betrakter tidligere generasjoners svette, blod og tårer... Like etter tømmerrenna kom jeg over denne farkosten. En spellflåte. Den ble brukt til sleping av «bunter» med tømmer frem til tømmerrenna. Så vidt jeg kan forstå ved at man først rodde ut et svært anker med 200m tau festet til flåta. Så skrudde man skruen rundt og viklet inn tauet før man gjentok prosessen til man var fremme. Det var slitsomt arbeid og det pågikk fra 1764 til 1940. Etter flåta forandret stien karakter. Egentlig kan man vel knapt kalle det en sti lenger. Den bar preg av at det er mye trafikk med firehjuling, så jeg antar at det er en del trening av trekkhunder her oppe. Men sånt gjør ikke meg noe, jeg er jo indikert litt lengre opp langt fra noen purist, og når man støkker opp en svær hare i det åpne landskapet kan en ikke klage. Den løp ut 5 meter foran meg, sprang i en bue og satt seg til ro i perfekt siluett. Kjerreeveien var kjempelett og behagleig å ferdes på. Det var tørt og fint og regnet holdt seg stort sett borte. Og da det etterhvert begynte å le mot kveld så det var på tide å finne en leirplass. Den fant jeg ved rett ved en låst hytte som heter Hestbetåsbua og det var også en liten elv med friskt vann der. Bakken var paddeflat, med et deilig lag av gul/hvit mose eller om det er lav kanskje. Deilig og mykt er det iallefall. Teltet har desverre ikke blitt brukt så mye som planlagt og når man ikke engang husker å juster ut begge stavene de siste 5cm fra startoppsett til ferdigoppsett blir det hele litt skjeivt. Med enkle grep kunne myggen holde på mens jeg musestille kokte kaffe og et måltid Real over spritbrenneren. Fantastisk deilig, men jeg var litt sigen og selv om det var lyst, viste klokka at det var innafor å krype til køys. Dag 2 Öppna landskap Torsdag 14.07.2016 Tid 5 timer Dist. 13,5 km Totalt 25,5 km Jeg var oppe og spratt ganske tidlig. Kroppen føltes ok. Med liten og ganske lett oppakning selv i starten av turen holder selv en skranten kropp stand. Stavene hjelper meg også med avlasting og tar ikke minst av for de verste rykk og napp når man sklir eller tråkker litt ujevnt. Leiren ble pakket og jeg fikk meg litt frokost i form av hjemmekomponert frokostblanding med tørrmelk. Ikke akkurat egg og bacon, men det er enkelt. Akkurat i det jeg skulle begi meg avgårde kom det en kar med en polarhund gående. Vi slo av en prat og han fortalte at han hadde gått fra Røros et par dager tidligere og skulle til Ljøsnåvollen og hilse på de som drev stedet. De var tydligvis gamle kjente. Jeg lot han få et lite forsprang før jeg diltet etter bort mot Stallbakken og Stallmyra. Stien var godt brukt og noen av myrene var forsøksvis kloppet. Jeg fløy gjennom terrenget og var nær ved å gå feil da jeg kom til Svartvika, men fant raskt riktig sti og vipps var jeg i Femundsmarka nasjonalpark. Det er ikke mer enn ca 100 høydemeter herfra opp til Ljøsnåvollen, men de var friske nok så jeg tok det veldig pent og rolig oppover og stoppet flere ganger bare for å ta noen bilder og nyte inntrykkene. Vel oppe ved Renstrømyra møtte jeg igjen karen med bikkja. Vi utvekslet igjen noen ord før han fortsatte og jeg overtok pauseplassen hans. Det var et par-tre km til setra så en pust i bakken synes jeg at jeg kunne koste på meg. Jeg hadde jo forsåvidt ikke dårlig tid heller. Da jeg kom til setra var det ingen ute, så jeg tok med litt til rette og pumpet vann fra brønnen før jeg kokte kaffe og hang opp ulltrøya jeg gikk med til tørk i sola. Med kaffe og et par polarbrød i magen, og tørr skjorte på ryggen satte jeg kursen sørover i retning Muggsjøen. Terrenget skiftet igjen litt karakter fra den flate furuskogen jeg gikk i dagen før til åpent fjellandskap. Stien følger en rygg bortover et stykke før den går paralelt med mange småvann og myrer hele veien ned til Muggsjølitjønna. Alt regnet den siste uka hadde gjort de hule stiene til bekker små og jeg gikk praktisk talt og plasket i bekke-sti eller vanlig myr de neste 5km. Da jeg kom ned til Muggsjølia verket det ganske bra i kroppen og jeg var sikker på at føttene så ut som roastbeef. Det er 2 åpne Statskog -koier her og begge var tomme. Jeg valgte den minste i tilfelle det skulle komme en eller flere grupper etter meg, men det gjorde det aldri. Klærne jeg gikk i ble først tørket i solveggen på koia og senere hengt opp i taket inne da myggen begynte å surre. Ved å fyre i ovnen sparte jeg rødspriten den dagen og det ble godt og varmt i hytta. Fint for å tørke klær, men helt forferdelig med vinterunderlag og dunpose. De våkne timene ble brukt til å slappe av med middag, kaffe og hyttebok. Dag 3 Paradis Fredag 15.07.2016 Tid 10 timer Dist. 17,5 km Totalt 43 km Da jeg kom frem til koia dagen før klarte jeg å plumpe skikkelig uti myra på nedsiden da jeg skulle hente vann, så etter en kjapp rekognisering - ville jo ikke begynne dagen med ufrivillig bad - fant jeg ut at stien egentlig svingte av rett før koia. Og for en sti! For en dag dette skulle bli! Jeg var veldig spent på den famøse hvite sanden i Femund som jeg bare hadde sett bilder av, og trodde jeg så den rundt hver sving, men skjønte det raskt at jeg faktisk så den da jeg kom til nedre Muggsjøen. Med kontrasten til det rødbrune vannet og sola fra blå himmel var det en spesiell stemning på stranda. Jeg synes jeg måtte ta et bilde av stokken man går på for å krysse bekken.... ....og mens jeg sto der å prøvde å ramme inn motivet perfekt, fikk øye på Femke og Joost 60 meter unna bak et lite skogholt. De drev å pakket sammen for å gå videre de også. Morsomt at vi tilfeldigvis møttes igjen. Joost ga meg en rask oppfriskning av navigering med kart og kompass (jeg har lært det noen ganger, men bruker det aldri så jeg bare glemmer det igjen). Det viste seg at de skulle ta en annen vei enn meg etter elva Mugga så vi ønsket igjen hverandre god tur videre sa ha det bra. Som nevnt var mange av stiene ganske bløte etter alt regnet som hadde falt over Femund den siste tida, dagen før vasset jeg en del og glemte å ta bilder, så det måtte jeg ikke glemme i dag Man må vade over Mugga. Ikke noe problem, jeg hadde jo med meg Crocs. Jeg pratet med noen jeg møtte dagen før og de sa det var to steder man måtte vade, så da jeg ganske raskt kom til et dypt sted tenkte jeg at dette nok var det ene av de to stedene og skiftet til vade-ensembelet. Vakkert (notér at fargene på alle bildene er justert litt i redigeringen) Å krysse over var jo enkelt nok og jeg bare fortsatte å gå i Crocs til den neste kryssingen, men det drøyde og det varte. La meg si først som sist at å gå barbeint en kilometer i våte Crocs ikke er så morsomt som det høres ut, og spesielt ikke ned den bratte og våte skråningen til den faktiske kryssingen av Mugga. Det er spent opp et vakkert blått nylontau over begge løpene av Mugga så man har noe å holde seg i om man trenger det, og det nordre løpet var grunnere enn det søndre, men ingen av løpene gikk noe særlig over kneet. Vannet var sånn passe sommerlig. Mens jeg viftet vekk noen mygg og klegg og lot apostlene lufttørke, hørte jeg Joost og Femke komme ned stien på den andre siden. De brukte bare gamasjer over ganske høye fjellstøvler og sa de ikke ble så våte. De skulle ta stien vest mot Langmyrbua et lite stykke før Femke skulle prøve å gå lede dem på kompasskurs videre sørover, og jeg skulle følge rød sti til den krysser Volsjøbekken, så nok en gang bød vi farvel. Det var brått en del insekter så jeg forbannet først den plutselige varmen som akkompagnerte det stadig bedre været, men da jeg kom opp til tregrensa ved Volsjøbekken og veiskillet mitt, var det litt drag i lufta så jeg fant ut at jeg skulle ta lunsj her hvor jeg visste jeg fikk være i fred. Lite visste jeg da at det skulle bli min kanskje beste turlunsjopplevelse noensinne. Gjenbruk av Realposer er en selvfølge om man prøver å pakke lett. Turens første middag ble båret i den og resterende dagers middag hadde jeg pakket om i mindre og lettere zip-lock poser. Realposen brukes også til tilberedingen av lunsjnudler. Og det var disse nudlene og deres krydderpakke med smak av reker og lime som der og da var det beste jeg noengang hadde smakt. Har siden smakt igjen her hjemme på kjøkkenet og de er bedre på tur. Og selv om det var her jeg fant ut at "Reeses peanut butter cups" egentlig ikke er så godt (jeg hadde med fem 2-pack for sikkerhets skyld...), så var totalopplevelsen av å sitte på denne steinen, spise lunsj og skue utover landskapet pur lykke. Da jeg begynte å gå igjen kom jeg bare 75 meter. Jeg skulle akkurat krysse Volsjøbekken med kurs mot Røvollen, men det var bare å stoppe med en gang for å kle seg om. Det var blitt skikkelig varmt! Sikkert opp mot tropevarme! - og det fantes ikke kjølig selv i særdeles tynn t-sjorte (72 gram). Terrenget hadde ganske plutselig forandret seg fullstendig. Borte var de flate fine sandette stiene og foran meg var bare stein. Små stein, middels stein og store stein. Etterhvert også steinblokker. Og tidvis var det en del opp og ned også. Og et veldig blidt øyeblikk da jeg endelig får et gjensyn med Store Svuku Jeg tok det ganske pent og rolig, tittet på ting jeg så mens andre tittet tilbake lenge før jeg så dem. Ser du den? Det var en stor bukk med perfekt kamoflasje Oppe på Gråvola møtte jeg en svett eldre tysk herremann som hadde gått fra Haugen samme morgen. Det er langt, og oppover, men han sa han hadde gått i Femundsmarka før og at det gikk bra så da fikk jeg vel stole på det. Selv begynte jeg å merke det i føttene og fryktet igjen hva jeg kom til å finne da jeg kom ned til Røvollen. Jeg hadde først tenkt til å slå leir et sted ved Langeggtjønnan, men jeg hadde så lyst på en boks med Bacalao, og medlemskapet i DNT er jo bortkastet om man ikke bruker det, så da ble det hytte og seng. Dag 4 Falkfangarhøgda over Svuku Lørdag 16.07.2016 Tid 6,5 timer Dist. 18 km Totalt 61 km Etter en sen frokost var jeg endelig klar for å traske videre og i dag skulle jeg endelig gå på Svuku igjen, men før den tid kom det et par opp fra Røa. Tror de hadde kommet med båten på morgenen. Mulig de hadde ligget over nede ved elveoset forresten, men det er ikke så nøye – det som er nøye er at de hadde med seg en boks øl som de delte med meg. Skummende varm bayer i den oransje snyltekoppen med litt kafferester var oppsiktsvekkende godt og jeg fikk allerede da en mistanke om at jeg måtte til Svukuriset for å få meg en kald øl eller to den kvelden. Stien langs Røa fra Røvollen til Nedre Roasten er trafikkert og ikke særlig spennende, det er litt som å dra på tur i det lokale skogholtet mellom byggefeltene hjemme. Men etter at man krysser Røa og stien vender 90 grader, begynner det å ta seg opp. Landskapet åpner gradvis på vei opp mot tregrensa samtidig som skyene gradvis dukker opp i horisonten. Jeg kan ikke unngå å legge merke til at noen dammer er tomme, men rett på andre siden av stien er det vann. Merkelig fenomen. Og tankene går; er det geolgiske bevegelser på gang? Eller kanskje det er en form for synkehull, men da ville jo normalt ikke bunnen ligge sånn og dessuten er vel ikke grunnen her av sand- eller kalkstein. Kanskje det er grunnvannet som har sunket, men hvorfor bare på den ene siden av stien? Nei dette var merkelig greier og plutselig går jeg rett på Femke og Joost. Igjen. De har tatt seg en fem-minutter og skal akkurat gå videre. Har en følelse at disse tilfeldighetene frarøver meg enhver mulighet til å innkassere en fremtidig jackpot i Eurolotto. Det er liksom ikke flere tilfeldigheter igjen nå. Nå kommer vi garantert ikke til å treffes igjen da de, så fort de er over tregrensa ved Abbortjønna skal de tråkke innover Grøtådalen, mens jeg jo skal over Falkfangarhøgda på Store Svukus vest side. Rett etter nordre stikrysset Haugen-Svukuriset begynner regnet. Og som det regner. Hele veien opp omtrent. Surt og guffent. Jeg har skalljakke, men fra midt på låret og ned er det bløtt. Veldig bløtt. Også blåser det bra, sånn at kulda svir på lårene. Også plutselig slutter regnet hundre meter fra toppen og det er igjen hyggelig. Buksa tørker på de siste 200 metrene opp og over og på baksida blåser det ikke. Jeg har kommet til turens høyeste punkt, ca 960moh og er såpass høyt nå at jeg kan se nordover utover «hele Femund». Nordover Er ganske imponert over meg selv når jeg ser hvor jeg startet og kan følge omtrent hele ruta med blikket. Været jeg var i har allerede kommet seg halvveis til Sverige, men i motsatt retning ser det ut som om det regner i retning Store Sollerøya. Det er riktignok et stykke unna så kan hende det ikke rekker frem. Det er uansett bare vann. Sørover Terrenget nedenfor vestsiden av Store Svuku oppleves som særs slitsomt med morene etter morene å krysse. På fjerde dagen, og med 5-6 mil i joggesko, på stein, begynner jeg å kjenne det i fotsålene. Må innrømme at jeg begynner å få nok av all steinen egentlig. Jeg kan ikke huske at det var så mye stein her på 90-tallet. Ved søndre krysset Haugen-Svukuriset treffer jeg en ung mann med svær sekk. Diger. Sånn 130 liters med topp. Klokka er blitt mange, sånn ca 17-18 og han hadde allerede gått fra Elgå og skulle over til Grøtådalen. Voksen dagsetappe. Håper han fikk bruk for alt i sekken. Kanskje det var stort sett bare myggmiddel i den sekken. Jeg hadde ihvertfall fått nok etter 10 minutter nede i bjørkeriset. Det zummet og buzzet rundt hodet så jeg holdt på å bli gal. Så var regnet tilbake. Med hetta trukket over hodet sa jeg farvel til nasjonalparken for denne gang og de siste 2,5km ned til Svukuriset gikk raskt. Jeg kom inn døra akkurat idet middagen ble servert, og selv om jeg hadde glemt å spise hele dagen, var jeg mest keen på å få av meg det våte tøyet og få meg en dusj. Fikk hengt opp klær til tørk/ lufting på rommet oppe i 2. etg på stabburet og tok et par-tre polarbrødskriver til lunsj/middag før jeg stakk over til hovedhuset for å ta meg den pilsen jeg hadde drømt om hele dagen. Oppe i peisestua satt det noen spredte einstøinger, men det måtte bare én som tørte å hilse på for å bryte isen og få igang praten. Og når jeg kom med en øl var det visst plutselig innafor, for da ble tomme kaffekopper byttet ut. Alle hadde gått litt og bar preg av det med roser i kinnene og gryende gangsperre. Han ene hadde gått en DNT-gruppetur ned fra Rørostraktene om jeg ikke husker feil. Var vel en ukestur som hadde avsluttet på hytta kvelden før. Nå skulle han bli på hytta noen dager frem til neste DNT-tur som skulle være en rundtur sør-øst i Femundsmarka. Og mannen klarte så vidt å gå, men han var ved godt mot og regnet med han var klar for ny tur på mandag etter et par dagers hvile. Imponerende. I forbindelse praten om DNT-turene kom vi over på fottøy og vi var i motsatt ende av skalaen, han med solide fjellstøvler og jeg med joggesko. Jeg forklarte konseptet om lett fottøy og drenering og den eldre damen tvers over for meg kjimet i at endelig møtte hun noen med samme tankegang – hun hadde nemlig gått med vandresandaler i over 20 år og var helt enig i at det var mye bedre enn tunge fjellstøvler. I hvert fall på sommeren. Spenstig. Dag 5 Å f***....bjørn, eller!? Søndag 17.07.2016 Tid 2 timer Dist. 8,5 km Totalt 69,5 km Det ble bare et par pils og en tidlig kveld for en sliten kropp og dermed også en tidlig morgen. Var ikke noe å vente på egentlig, jeg hadde jo en lang tur i bil foran meg også, så jeg var avgårde i gryinga. Dette var bare sjarmøretappen ned til Elgå, men morsomt med ganske annerledes terreng igjen nedover furuskogen. Rett som det er får jeg øye på en hengekøye inn blant furuleggene. Som forventet var det lite aktivitet i den leiren så tidlig. Hengere sover jo sjelden dårlig på tur. Stien er bløt og sleip mange steder og det er stedvis bra kloppet. Både nye og eldre klopper, korte og lange partier, vinglete klopper, godt forankrede klopper, oversvømte klopper osv. Alle kjenner seg vel igjen i det, og derfor ble det marginalt med speiding inn i naturen rundt meg, men jeg løftet blikket innimellom og plutselig gikk det kaldt nedover ryggen på meg; hva var det? Hva var den mørke klumpen oppe i brynet 50 meter unna. Den brune, runde formen med snute i midten og bustete Mikke Mus-ører. Ååå shit. Ehh....hva gjør jeg nå? - stå helt stille? - gå sakte videre? - lage masse lyd – mer enn jeg allerede lager? Jaja, mens jeg vurderer alternativene må jeg ihvertfall få tatt noen bilder! Så beveger klumpen seg og en skikkelse begynner å ta form.... Hahaha. Jeg ler høyt. Det er jo bare en elg med ræva rett mot meg. Jeg ser det nå som det har snudd hodet og ser nedover i min retning. Litt lettet legger jeg ned kameraet og trasker videre mens jeg forbanner den plakaten på veggen i Svukuriset som viser alle dyrene man kan treffe på i Femundsmarka, deribland alle de store rovdyrene i Norge inkludert bjørn. Jeg kommer hjem igjen utpå søndag kveld og er veldig fornøy med turen. Jeg klarte å gjennomføre uten altfor store problemer fysisk. Utstyr og tankegang fungerte optimalt selv om flere av nettene ble under solide tak. Skulle i ettertid gjerne sett av flere ble i teltet, men sånn blir det noen ganger. Tilfeldighetene rår. Siter
  10. ost

    Tarpoversikt

    Har laget en oversikt over presenninger/tarp. En ny oppdatert versjon mars 2016: Tarpoversikt Jeg har fjernet pris, da dette er ferskvare, samt en del annen spesiell informasjon. Oppdatert med innspill som har kommet inn. Fortsatt firkanta med unntak av Hilleberg tarp 5. Lighterpackversjon: http://lighterpack.com/r/1xlnr5 Google spreadsheet: https://docs.google....dit?usp=sharing Utgangspunktet er norske butikker/norske nettbutikker. Sortert etter vekt. Tanken er å kunne sortere på både tilgjengelighet, pris, størrelse og vekt. Vet ikke om material også burde være en faktor. For noen kan antall bardunfester også være avgjørende.
  11. Da har jeg fått prøvd ut mitt første "billig" telt, og lettvekter. Det ble gjort under en tur i nord, på grensa Troms og Finnmark, i tidvis røffe værforhold med styrtregn og vindkast opp i mot storm. På utstyrsfronten har jeg alltid tidligere kjøpt etter kvalitet som også koster litt når vi snakker telt og annet turutstyr. så dette ble et personlig forsøk om det er mulig å handle billig utstyr som holder mål i fjellet under alle forhold. Teltet jeg kjøpte er et Cloud 2 Ultra Light fra Naturehike og kostet 1499,-, veier 1,5kg og har selvstående innertelt laget i mesh materiale som gir utrolig god lufting. Jeg kjøpte dette med tanke på langtur innover viddene her i nord hvor det fort blir avstander å vandre og ønsket lett utstyr. Siden jeg også har hund med meg på tur ville det være en fordel om jeg hadde et telt som han kunne finne skygge, skjul for mygg og kjøling når sola står på da det ikke er skog og lite skygge innover vidda. Første inntrykk: Meget lett å sette opp (3min første forsøk), virker solid og godt materiale som er brukt (ripstopduk, kvalitetsstenger, forsterket hjørner og tapende sømmer). Vannsøyle på teltet er 5000mm både ytter- og bunnduk, men pga forsinkelse i sendingen av teltet fikk jeg med en "picnic mat" som kompensasjon (meget god kundeservice av 123friluft.no), som plasseres under bunnen på teltet (dobbelbunn = 10000mm vannsøyle, og totalvekt på telt 1,65kg. Pga dårlige feste for teltplugger la jeg steiner oppå dem så de ikke kom opp av bakken igjen. Innvendig er det god plass for en person med hund og utstyr, smart lomme over døråpning for oppbevaring av ting og kan også henges sokker til tørk Det henger en krok i taket midt i teltet hvor lykt eller annet kan henge. Personlig ville jeg unngå å ligge to voksne i teltet da jeg foretrekker litt personlig rom, men der er plass til to. Det er god avstand mellom innertelt og ytterduk som gir god ventilasjon. Av erfaring foretrakk jeg å ikke feste avstandsholder mellom ytterduk og innertelt da dette ga meg litt mer lufting og større gulvflate. Fungerer fint uten ytterduk som pauserom for mygg, men det krever at det ikke er mye vind. Ytterduken legges utrolig lett å kjapt på, tar et par ganger før du finner det perfekte oppsettet for maks utnyttelse av teltet (avstand mellom inner og ytter, stramt nok for å unngå noe blaffer i sterk vind). Teltet er bygd slik at det skal tåle vær og vind, noe det også gjør Det er selvsagt en fordel å sette det opp slik at vinden treffer bakenden av teltet slik at det tar minst mulig, men om det kommer sterk vind fra siden går dette helt fint. Under turen fikk vi meget sterk vind som stadig byttet retning hvor min kompanjong fikk flatet teltet sitt i vinden, mens mitt fortsatt sto og gjorde det hele tiden. Det hadde vært en fordel med barduner på bredsiden, noe det ikke er (men har sett noen monterer dette selv på youtube), men fungerer fint uten også. Legger ved en film fra teltet i sterk vind på vidda: Kan absolutt anbefale dette teltet som et godt alternativ til de dyrere teltene, det holder mål og vel så det i mine øyner. Det virker til å holde meget god kvalitet både i duk og stenger, glidelås i innertelt virker litt puslete, men om det med tiden skulle skralle litt er det ikke vanskeligere enn å bytte den ut. + God plass og liten vekt, enkelt å sette opp, smarte løsninger, tåler vær og vind, forsterket på utsatte områder. - Glidelås i innertelt virker litt billig.
  12. fightingfalcon

    Inreach eller Spot gen3?

    Hei! Jeg er på utkikk etter en nødpeilesender til å ha med til nettopp denne funksjonen(nødstilfeller) og er usikker på hvilken type jeg burde gå for. Jeg så at en lignende diskusjon var på forumet, men dette var ei god stund siden, når disse duppedingsene var nye. Nå har det gått litt tid og folk har kanskje fått prøvd disse og sett fordeler og ulemper med de? Evt, om det er en annen produsent å anbefale? Jeg har sett på reviews på youtube, men disse er som oftest fra USA og kan være vanskelig å sammenligne med Norge når det kommer til dekning. Setter stor pris på alt av svar
  13. Flere av oss her på Fjellforum har etterhvert fått øynene opp for at det er mye fint å få kjøpt direkte fra Kina. Mulighetene for å kjøpe utstyr av god kvalitet for en slikk og ingenting gjennom Ebay og Aliexpress ligger kanskje ekstra nært lettpakkerhjertene her på forumet, hvor utstyrshysteriet av og til kan gå i overkant hardt utover lommeboka. På oppfordring skriver jeg her en rimelig detaljert brukerrapport om mitt nyinnkjøpte innertelt, som jeg bruker sammen med et MLD Duomid. Innerteltet har det klingende navnet 3F UL Gear Pedestrian Inner. Samme firma lager altså et telt som heter 3F Pedestrian, et telt som i ytre dimensjoner fremstår noenlunde som et MLD Solomid. Det er mulig å få innerteltet med bunn i 20 denier silnylon og 210 taffeta; prisene ligger fra $25 for den litt tyngre 210T utgaven til rundt $50 inkludert frakt for den 100 gram lettere versjonen i Silnylon. Jeg anskaffet meg den letteste og dyreste, selvfølgelig. Kjøpet gikk som vanlig fint, og pakken ankom Norge etter en tre ukers tid. Kjøkkenvekta sier 343,9 gram, 6,1 mindre en oppgitt. Den medfølgende, romslige pakkposen veier 17,2 gram. Pakkposen er laget av samme stoff som bunnen av innerteltet, og kan altså kannibaliseres ved behov for reperasjoner. Posen har også sydd inn en liten flapp som muligens er beregnet til sådant. Både posen og innerteltet levner rom for "forbedring" av lettpakkere væpnet med saks og barberblad. Teltet passer dessuten fint oppi pakkposen til Duomiden, det er lett å komprimere, men ekspanderer raskt om det ikke pakkes "tett". Dersom man ikke vil dra på ekstra plugger, virker det rimelig greit å feste innerteltet med noen lengder tau som knyttes enten til ytterteltets egne pluggfester eller til de små hanskekrokene i ytterteltet. Selv synes jeg den ektravekten fire lettvektsplugger utgjør, gir meg litt mere fleksibilitet ved liggeretning på ujevnt underlag, og drasser altså gladelig på disse ekstra 20 grammene. Man unngår da både riving og sliting i ytterteltet og/eller dets pluggfester, så vel som at man sikrer at innerteltet ligger tettere mot bakken og dermed kan stramme topplina bedre. Jeg bruker utelukkende to staver med forlengelsesledd når jeg slår opp mitt pyramidetelt, i en "opp-ned V"-konfigurasjon, da unngår jeg en gåstav midt i teltet, samtidig som teltet (i alle fall teoretisk, vel?) står ennå stødigere. Dette bidrar også til at jeg har full frihet til å plassere innerteltet hvordan jeg ønsker, endog helt diagonalt. Teltet kan enkelt slås opp "frittstående" ved hjelp av fire plugger, én enkelt gåstav og en bardun, for de som har behov for det (Bildelink). Ved bruk i min Duomid benytter jeg fire eller fem plugger, og en liten lengde 2mm dyneema-snor som knyttes i krok i taket. Innerteltet har seks festeløkker i kraftig, gul nylonwebbing, en i hvert hjørne, og en midt på hver langside. De to løkkene på langsidene har i tillegg rimelig tjukk strikk/shock-cord med en cord lock. Jeg fjerner den ene på mitt, da det i mitt oppsett uansett er for langt frem til den fremre stanga. Strikken i bakre langside festes i plugg eller gåstav. I Innerteltets apex sitter det en malje satt i samme gule nylonwebbing. Innerteltet er primært laget av finmasket, lysegrå netting, som påstås (av andre brukere på det store internett) å være fullstendig knottett. Badekar-bunnen består 20d silnylon, og har så langt vært fullstendig vanntett. Når teltet er festet i taket er det ca. 20 cm klaring opp til nettet begynner, med unntak av i hodeenden hvor glidelåsen kurver ned i siden badekaret, ca 10 cm over bakken. Dette burde ikke utgjøre noe problem, all den tid det ikke forekommer "rekyl-sprut" fra fallende regn såpass langt inne i teltet. Jeg har brukt innerteltet ca. 10-12 netter nå, både i kraftig vind langs Jærkysten og på fjellet i pøsende regnvær. Så langt har jeg ikke funnet noe negativt å sette fingeren på: Innerteltet fremstår som solid kontruert og det virker å være gjennomført høy kvalitet på materialene. Glidelåsene er fra YKK. For meg på 1.79 er det masse plass: bunnduken har en liggelengde på ca. 230 cm, og en bredde på én meter midt på, mellom de to løkkene på langsidene. Innerteltet har bare én åpning, noe som kan være litt krøkkete hvis man på grunn av bakkeforholdene helst vil ligge andre veien: Dette går selvfølgelig helt fint, og sparer vekt med bruk av mindre glidelås. Det er en festeanordning tilgjengelig for å holde nettdøra åpen, og to små, trekantformede nettinglommer i de bakre hjørnene. Disse fungerer knapt til å legge noe særlig i, det meste faller raskt ut. Det er også fire løkker med små tverrpinner i plastikk halvveis oppe langs de fire hjørnene som kan festes mot tilsvarende plasserte kroker i Duomiden; Disse bruker jeg egentlig ikke, siden innerteltet uansett står såpass fint og stramt når man bruker plugger. De kan muligens gi litt ekstra hoderom dersom ytterteltet ender opp litt skjevt (Duomid er relativt sensitiv i så henseende). Ved besøk i teltet er det greit å bare slippe toppen av innerteltet ned, for å i praksis lage et footprint/bunnduk i den innerste halvparten i teltet: Dette vil nok i lengden slite en del både på bunnduken og nettingen, og krever litt forsiktighet for ikke å gni og gnure for mye på stoffet -- men så langt virker dette ikke å ha påført noen slitasje, så vidt jeg kan se. Når besøket går og legger seg, hales bare apex til topps igjen. Når innerteltet brukes som bunnduk på denne måten, fungerer selvfølgelig ikke badekar-kanten: Drivende regn og sprut kan lett komme opp i innerteltet når man har satt ryggen til Duomiden mot vinden. Dette løses med å dra en tynn line fra en liten løkke som sitter midt på langsida der silnylonen treffer nettingen, opp i toppen: Man får da hevet den lille "veggen" igjen, og effektivt stoppet regnet. Det er to små snorer midt på fremsiden som nok er beregnet å knytte rundt en midtstang: Denne bruker jeg ikke, og sparer nok minst et halvt gram på å skjære dem av. Alt i alt er jeg strålende fornøyd med innkjøpet: det var billig, det er lett, og det er gjennomført høy kvalitet, både på materialer og arbeid. På vinterstid kommer jeg nok ennå til å dra på en tettere bivy, som i større grad beskytter mot vindkjøling og hever temperaturen ennå et par grader, men til årets mildere måneder gir 3F innerteltet en enormt økt komfort: Ingen krypende eller flygende plageånder, og en herlig "omsluttende" trygghet man kan sitte oppreist inni, og som i mye større grad minner oss skandinaver om et tradisjonelt todukstelt.
  14. Har hatt mine Hagløfs Granit støvler i en del år nå, og de har fenomenal ankelstøtte og sitter godt på foten min. Jeg har begynt å fokusere på å pakke en del lettere og håper å havne på rett i overkant av 10/11 kilo totalt i sekken på ukesturen jeg planlegger til Rondane i juli. Er det på tide å prøve lette/lave sko, eller er det like greit å fortsette med det jeg er trygg på og som jeg vet funker? De gamle støvlene funker flott i Jotunheimen med 20+ kg i sekken, men har begynt å ta inn litt vann, så har litt lyst til å prøve lave sko uten membran og ankelstøtte. Risikerer jeg overtråkk, ankelbrudd og konstant kalde og våte føtter med tilhørende kjip tur, eller vil jeg gå en ny deilig tid i møte dansende over steinuren? Jeg ser også at en mellomløsning kan være et kompromiss, med syntetiske lette støvler som Alfa Orre A/P/S.
  15. Er i markedet for ny sekk og kom da over AARN Load Limo 75L, sekken veier 1,98 kg. Det jeg da lurer på er om noen har erfaringer med denne , ser jo rimelig solid ut i fra bilder, men.... Sekken selges bla. av xxl og da til en pris av 2499.- Jeg bruker vanligvis en Bergans Powerframe 130L, men er ingen ungdom lenger så jeg må gjøre noe drastisk med vekta på ryggen.
  16. Kniv er en personlig sak og egentlig lite egnet for en tekst som ville vært mest verdt om den var objektiv. Men jeg gjør et forsøk likevel. Siden jeg har brukt/testet disse knivene, så kan det kanskje være noe nyttig for andre her. I det minste noe å le av En viss oversikt over mine utgangspunkt: - vektgrensen går på 150 gr. med mindre jeg har klare behov (kvisting, deling av vedkubber, dele opp dyr, zombiemølje, osv.). - jeg liker foldekniver fordi de ikke har en slire, det vil si en ting mindre å passe på. Prisen for det er diverse mekanismer som skal flytte og låse bladet mellom lukket og åpen. Du kan altså ikke bruke en foldekniv som brekkjern, men det kan du ikke med en tollekniv heller. - min hanskestørrelse er medium. De minste knivene vil være verre i bruk med større hender. - til daglig trenger du ikke kniv, men den er kjekk å ha når noe må repareres eller du trenger å gjøre opp varme. Det er fullt mulig å gå på fjellet med moderne utstyr uten kniv. Eller med en Victorinox Classic SD som veier skarve 21 gr. og kommer med pinsett, tannpirker, fil, skrutrekker og saks. For å lage en god, men lett, kniv er det mye som skal stemme. De aller fleste kan lage en grei slirekniv. Men jo mindre kniven er, jo mer avhengig er designet av god ergonomi for at den skal være brukbar over tid. Pris? Noe av vitsen med denne lista er at du får et grunnlag til å finne en – 1 – kniv. Og det er slett ikke sikker at den du finner står på denne lista. Baladeo 15/22 gr. Den letteste. Vekt er med hull for snor eller med klips. Stålet er bedrøvelig og eggen er kun en side. Greit nok for hva den er laget til, men jeg tviler på at marginene er tilstede dersom den må gjøre litt mer. Jeg liker idéen og var jeg knivsmed ville jeg laget et skikkelig blad. Ensidig egg gjør det lettere å slipe på en passende stein, men det kunne vært unngått med et litt bedre stål. "Stupid light" var tanken som dukket opp da jeg lånte et eksemplar et par minutter (takk til @Tor Magnus). Et godt alternativ her for absolutt gramsparing er bladet til en tapetkniv, et par pappbiter og tape. Spyderco Dragonfly 33 gr. Den letteste som samtidig er brukbar. Liten, men tar det igjen på å sitte godt i hånden. En i samme vektklasse er Benchmade Mini-Griptillian. Denne har jeg ikke brukt så mye, men den er mer tradisjonell i utformingen, noe som ikke er heldig på en så liten kniv. Buck 818 Apex ca 50 gr. Ny av året – ikke testet. For superlettvekterne er det en versjon i karbonfiber. Neppe den helt store besparelsen i forhold til aluminium, men det ser jo lett ut. Gadd vite hvor mye den ville veid uten krok. CRTK Minimalist m/slire 62 gr. Liten, god i hånden, men med et blad som ikke er så godt for treverk. Spyderco Delica 71 gr. Godt stål og blad, men har du først holdt en kniv med plass for pekefingeren mellom blad og skjefte, så kjennes dette som en forglemmelse. Ellers en god kandidat. SOG Slim Jim 75 gr. Den er altså ikke så lett som den ser ut til, er belemret med en idiotisk "assist" mekanisme og det tynne stålet i håndtaket merker du godt. Utmerket blad, men frister ikke til lengre tids bruk. Absolutt tynnest, så om du vil ha en kniv i en litt trang lomme, så er dette en kandidat – men ikke skyld på meg om det går hull på stoffet etter kort tid, mye skarpe kanter. Ontario RAT Model 2 78 gr. Godt blad og ligger godt i hånden. Antagelig den største, lille kniven som gir mest igjen for pengene. Cold Steel AK-47 mini 80 gr. Liten og solid, men skaftet passer ikke alle. Ja, du kan spikke fliser, men sjansen for vannblemmer i fingre og håndflate er stor jo større hender du har. Spyderco Manix 2 i blått 81 gr. Helt greit stål, utmerket bladform, ligger godt i hånden. Mye kniv for ikke så veldig mye penger. Ikke minst er forholdet vekt/blad særdeles god. Mulig trekk for å vekke vonde minner om plastleketøy fra 80-tallet. I det hele tatt, Manix-serien til Spyderco har alt om du ser etter i en middels stor kniv i tre vektklasser. Romslig skjefte – godt alternativ for store hender. Ontario Izula m/slire og Micarta 97 gr. Egentlig alt som trengs. Liten, men meget anvendelig. Trekk for slire, men det er min vurdering. Spyderco Paramilitary 2 108 gr. Et krysningspunkt i Design Space er for meg den beste måten å utrykke hva som skjer her. Mekanisme, bladform og ergonomi møtes på en måte som gjør det vanskelig for meg å velge andre, utmerkede kniver som f.eks. de over. Skjære tomater eller splitte treverk? Klar for jobben. Cold Steel Braveheart m/slire 116 gr. Utformingen sier snikmorder snarere enn turgåer, men den gjør en utmerket jobb i leir og på kjøkkenbordet. Pass fingrene! Cold Steel Recon 1 148 gr. Stor og solid brukskniv. Har du ikke råd til en Para 2, så er dette en brutal konkurrent. Hva bruker jeg? Spyderco Paramilitary 2, Letterman Juice og en Victorinox Classic SD. Nei, det er ikke det letteste (som ville vært å la de to første bli hjemme), men det er det nivået jeg er komfortabel med. Ingen av dem er i bruk hver dag, men de passer som hånd i hanske når de trengs. Legger til to: Cold Steel Hold Out 3 60 gr (uten ubrukelig klips) Kompakt og hendig selv med middels store hender. Feil blad om du spikker skje til hvert måltid, men går til det meste annet. Markedsføres som en selvforsvarskniv, hvilket den ikke er. Låsen er treg og du får ikke kniven ut på et blunk. Men til fritidsbruk er vel ikke det så viktig. Den trege låsen er til gjengjeld meget solid. Anbefaler fjerning av belteklipset. Grov G10 spiser dongri, så et møte med flortynt lettpakkertøy bør antagelig ikke skje. Nr 2 i serien er litt større og passer for folk med grove never. Nr 1 er langt ute i kokoland med 6 tommer.... Tops Mini Scandi 80 gr med slire Beinhard slire inneholder en tollekniv krympet på vask med tilhørende ergonomisk utforming av skjeftet. Bortsett fra det skjeftet, veldig tradisjonell. Ikke rustfri. Litt liten, men gjør faktisk jobben. Finnes i to større utgaver.
  17. Det største problemet med disse UL-teltene er egentlig at stengene gir etter tidligere enn på ekstrem/vintertelt. Det er aluminium, så de knekker ikke, men bøyer seg:
  18. Mange tenker sikkert; "Neeei.....ikke nok en lettpakker tråd" Men det er ikke meningen å starte en hvordan-pakke-lett-tråd, eller en "Hvorfor gi fa.... i lettpakkingg"-tråd. Med bakgrunn i å ha lest lettpakke trådene og de tilhørende trådene, så filosoferer jeg litt over alternativene for å nyte naturen i telt. For min del som er særdeles opptatt av dyrevern, opptatt av hvordan tingene jeg bruker blir fremstilt, samt at jeg ønsker å få en grad av sikker komfort, så stiller faktisk ofte lettpakking noen store utfordringer. I alle fall for meg. Likevel ser jeg fordelene med lettpakking siden jeg blir eldre. Rygg og knær er ikke like samarbeidsvillig. Kroppen er ikke like sterk som den var for 20 år siden. For å ta litt om mitt utstyr, så er det ofte bo og sove, samt fotointeressen som gir vekt utslagene. Skal forsøke å belyse "problemene" mine 1. Jeg liker plassen og de to store åpningene i mitt Fjellreven Akka Dome 2 telt, men det veier dessverre rett over 3 kg. Jeg kjøpte et Hilleberg Unna for ett år siden, fordi jeg ville spare 1,5 kg på dette. Men jeg trivdes ikke med bare en åpning og mangel på fortelt. Dessuten ble det litt klaustrofobisk sammenlignet med Fjellreven Akka Dome. Likevel var Hilleberg teltet veldig flott og jeg likte rødfargen Det endte med salg av Unna teltet på bakgrunn av sammenligningen med mitt Fjellreven Akka Dome. 2. Jeg liker å kunne sove uten mye klær på, i en sovepose som holder en 47 år gammel kropp varm gjennom hele natten på snaufjellet. Min gamle Ajungilaq Tyin var moden for utskifting i fjor, og den veide vel nærmere 2,7 kg Jeg tenkte i første omgang å kjøpe en dun pose under 1 kg og fant mange flotte poser. Men da jeg leste meg opp på dunsanking og oppdrett av fuglene ble jeg betenkt. Fjellreven sine poser kom best ut av dette sett med en dyreverners øyne, men likevel forekommer juks og posene til Fjellreven veide mellom 1,2- 1,6 kg for å sikre min ønskede temperatursone. Jeg har en lett syntetpose fra Fjellreven men denne synes jeg er litt kald på snaufjellet i starten og slutten av sesongen. Måtte derfor ha en ny syntetpose, for dun var jo ikke aktuelt. Valget falt da på en Mountain Hardware Lamina 0 som er en veldig varm pose, nærmest en vinterpose. Men den veier greie 1,65 kg. Altså på (Fjellreven) dun nivå. Underlaget mitt er et Expeed Synmat UL7, som her en vekt jeg er fornøyd med på 0,46 kg. Da blir altså min "Bo og Sove" vekt på rett over 5 kg, altså langt fra en lettpakker vekt. 3. Så er det sekken da. Jeg har en Lowe Alpine Terre 75L+ som jeg liker på ryggen og har god plass også til min "Bo og Sove" kombinasjon. Men denne sekken veier voksne 3,1 kg Da jeg leste lettpakkertrådene, kjøpte Unna teltet og planla en liten dunpose så kjøpte jeg en ny sekk. En Osprey Exos 46L som "kun" veier 1,1 kg og er "grei" for ryggen. Men når Unna teltet er solgt og det ble en litt volumiøs syntetpose i stedet for dunposen, så sliter jeg litt med plassen for teltturene. Som hytte til hytte sekk er den super. 4. Til slutt er det denne hersens fotointeressen da Jeg har i mange å slitt med meg speilrefleks utstyr på flere kilo......siste fra den kanten var Canon 5D MkIII med L-objektiver og tilhørende voksent stativ Men etter en "ufrivillig" aha opplevelse så fikk jeg forsøkt et system i MFT familien. Bildekvaliteten var tilnærmet lik Canon fullformaten, og jeg må vel innrømme at pixel mysing med hodet i tungeavstand fra skjermen må til for å se forskjellen. Jeg solgte hele Canon pakken og kjøpte nytt OMD EM-5 MkII og endel Pro-optikk til dette, samt et mye lettere stativ. Dette er kanskje min eneste store positive erfaringen av min "lettpakking" Likevel blir det mellom 1,7 - 2,7 kg med fotoutstyr avhengig av hvilke objektiv og stativløsning som blir med. Så da er jeg allerede i en vekt på ca 9.8 - 11 kg kun med "Bo og sove", sekk og kamerautstyr Da kommer som kjent klær, hygieneartikler, kjøkken og mat. Klærne er også viktig da det her også er viktig for meg at det er miljøvennlig og helst ikke kommer fra animalsk opprinnelse. Har en del av dette og har ikke noen store formeinger at dette skal være mye tyngre enn mye annet. I alle fall ikke det jeg har sammenlignet med. Her tror jeg at vekten ligger godt an og har ikke med meg for mye her. Hygieneartikler ser bra ut, her ligger jeg greit an når jeg sammenligner med andre pakkelister som er lagt ut. Også lettpakker lister, dog ikke UL-pakkelister Kjøkken......her kan jeg nok kanskje spare litt, men er usikker på hvor mye og om jeg vil. Jeg er veldig fornøyd med min Primus Omnifule brenner og gass. Kan nok spare noen gram på kjele og stekepanne. Vekt på kjøkken og hygiene ligger på mellom 3,5- 4,0kg. Noe som ikke er spesielt lett ihht lettpakker tråder. Så......summen av min sekk uten proviant blir da lett 18-19 kg og med mat blir det relativt tungt. Da kommer konklusjonen......hva gjør sånne som meg Jeg tenker at turene må bli kortere pr dag. Mer foto og mer kos i leiren kan fortjenesten bli. Kanskje må turene planlegges slik at store stigninger unngås når telt skal brukes som overnattingssted. Er det andre som har eller har hatt de samme tankene som meg? Og hva tenker dere om dette, hva gjør dere? Er det andre som synes det vanskelig å komme ned på "lettpakker" nivå med slike sære behov, selv om man egentlig ønsker? Vil gjerne høre hva andre gjør
  19. Thomas E

    Lettpakking vinterstid

    Jeg støtte nettopp på en artikkel på backpackinglight.com om lettpakking vinterstid. Jeg ble veldig positivt overrasket over kvaliteten på artikkelen og ikke minst er erfaringene tatt fra vår egen bakgård (nord-Skandinavia, inkludert Finnmarksvidda). Jeg syns den var såpass bra at jeg bare måtte dele den her. https://backpackinglight.com/lightweight-backpacking-in-the-winter/ Du kan lese første del av artikkelen gratis, skal du lese hele (12 000(!) ord) må du betale $27 og får tilgang til masse annet også i et helt år. De har forresten en money-back-guarantee hvis du ikke er fornøyd, så det er for øvrig risikofritt å teste.
  20. Thomas E

    Hvilken størrelse på tarp?

    Det er duket for å bruke noen timer på planlegging av neste innkjøp. Nyttårsforsettet ble ikke i år å kjøpe mindre, men å komme tettere på naturen og finne ut hvor komfortgrensen min går. Første steg blir å la teltet bli igjen hjemme og kun ta med tarp. Da har jeg hørt at man helst trenger en tarp. Jeg har sovet litt under åpen himmel, men aldri i regn i tarp. Dere som bruker dette, og helst dere som har prøvd å pushe vekta ned mest mulig, hvor stor tarp trenger dere? Hvilken form foretrekkes? Kom også på at det kanskje kunne vært en idé å kjøpe en billig tarp og teste med? Kanskje mindre miljøvennlig, men kanskje også mer miljøvennlig hvis jeg lærer noe som ikke passet meg. Noen som har tips til noe sånt? Tarpen vil for øvrig gjerne også bli brukt i forbindelse med telt på turer med flere til ekstra regnbeskyttelse utenfor.
  21. Det letteste hengekøyeoppsettet hittil:
  22. Tråler nettet for sekker til barn om dagen. Sånn i 30-40 liters kategorien. Ser at Deuter sine barnesekker anbefales av mange her inne. Men synes det er synd de er tyngre enn mange (ultra)-lette voksen-sekker i 40-50 liters klassen. Noen som har tips til barnesekker godt under ett kilo? Tenker igrunn at det ikke er så viktig med avanserte bæresystemer når tyngden som skal bæres ikke er så stor allikevel. Gjerne bare litt klær, sovepose og liggeunderlag. Er det mulig for barn å bruke lette dagstursekker med kort rygghøyde beregnet på voksne? Noen som har erfaring med det? Ser for meg en glimrende foretningside om noen noen lagde en sekk alla Osprey Talon 33, men beregnet på barn
  23. Har så godt som bestemt meg for å kjøpe denne sekken. Etter hva jeg har lest så er det den beste lettvektssekken om mann vil ha ramme. Men så var det prisen da. Med norsk mva på toppen kommer den på 3600 kr inkludert endel ekstrautstyr (sidelommer, multipack, etc). Noen som har erfaringer med den? Er den verdt 3600 kr?
  24. Jonas1986

    Maljer til tarp?

    Noen som har tips til maljer? har kjøpt "duk" som jeg skal bruke på tur men skal ha maljer på den.. ser de har på Biltema og chlas Olsson, er disse brukbare? Tunge? Hvor stort hull bør det være på maljene? De jeg har på jervenduken er med skinn som forsterkning rundt maljene....
  25. Jag har varit sugen på en Gossamer Gear Murmur 36 Hyperlight ryggsäck under en längre tid. Den var nu på salg, så jag slog till och beställde den. Jag har tänkt lägga in en post med första intryck när den kommer, och senare (kanske först sent nästa vår) lite mera hur den fungerar ute på tur. Detta är en säck för lättpackarentusiasten, den rekommenderas för den med basvikt under 5 pounds (ca 2,3 kg), och total packvikt max 20 pounds (ca 9,1 kg), men helst under 15 pounds (ca 6,8 kg) för att vara helt bekväm. En basvikt under 5 kg ger ju dock utrymme för en helgetur utan problem, så detta kan kanske vara något för den som har en (nästan) ultralätt basutrustning eller lättare för korta turer, eller turer upp mot en vecka om man har den rekommenderade basvikten (vilket ofta innebär ganska specifika turer i norskt klimat) eller går från hytte till hytte. Kort förklaring för de som är nya på fenomenet lättpackning: Basvikt = All utrustning som bärs i ryggsäcken (ryggsäckens vikt inkluderad) minus det som konsumeras under turen (mat, vatten och bränsle till matlagning). Total packvikt = totala vikten man bär på ryggen vid starten av turen, alltså basvikt plus det som konsumeras. Ultralight/Ultralätt = ofta definierat som en basvikt under 10 pounds (4,5 kg), men ingen officiell standard finns. Vikten på mat och bränsle är ju avhengig av hur länge man är på tur/hur ofta man kan köpa ny mat.
×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.