Søk i nettsamfunnet

Tar kun mindre trær (15-20 cm). I tillegg ferdig nedhogde stokker som er noe tjukkere.

Hei Trente vekter i mange, mange, mange år og vet akkurat hvilken følelse du mener. Enten det er lenge siden du har trent, eller om du har en hard trening eller kjører "negative reps" som du beskriver så er ikke dette uvanlig. Det føles som hele senen vil slitne når du strekker hånden helt ut. Det eneste jeg har erfart som hjelper er å få i seg nok mat for å hjelpe med kroppens reperasjon og tøye litt etter litt til hånden er helt utstrekt. Siden du er 15 år vil jeg derimot råde deg til å ikke overdrive. Jeg fikk min første benk i konfirmasjonsgave når jeg var 14 år, begynte da med mye bicepscurl, lårcurl (front og bakside), benkpress o.l.. Dette er en sport i seg selv som krever mye struktur og hardt arbeid for å bygge muskler. Jeg angrer den dag i dag på at jeg startet med lårcurl før jeg var ferdig utviklet, har nå etter noen år utenfor gymmet problemer med knærne når jeg løfter tungt, meget vondt. Det samme vil jeg si om nedtrekk bak hodet og diverse andre øvelser som i mitt tilfelle med altfor tunge vekter og for få reps har ødelagt min venstre skulder for livet. Den er nå vond når jeg løfter tungt og bare stopper av selg selv under press øvelser på brystet og skuldrene. Samtidig så blir jeg stiv i ryggen bare jeg skifter 3 dekk på bilen, det fjerde er meget ubehagelig. Dette til tross for at øvelsene ble gjort 100% etter boka med både knebøy, markløft og skulderhev. Det hører med til historien at jeg var meget solid bygd og det var snakk om meget tunge vekter. Ligger du på 8-12 reps uten hjelp (negativ rep) så varer nok kroppen lengst. Husk samtidig å tøy ut, kjedelig om senene hele tiden reparerer seg i "for kort tilstand". Trening med vekter er 50% mat og 50% trening, kanskje til og med 60% mat. På den andre siden gir negative reps raskere økning (i mitt tilfelle), men mht. kroppen så er det rett og slett ikke verdt det neste 50 åra. Endring: ser her at det er reps med støtte du beskriver og ikke negative reps, uansett ikke stor forskjell i hvor revet i fillebiter musklaturen blir (noe som i og for seg er positivt så lenge du får i deg nok mat). ST

Genialt! Jeg kjøpte meg et 12mm liggeunderlag på Jysk til kr 85,- og lagde et par sånne selv. Sluttresultat; et par sandaler på tilsammen 28 gram. En besparelse på 269 gram ifht crocs'a mine

Rapport med bilder og kart: http://peakbook.org/tour/16124/Sol+p%C3%A5+B%C3%B8rgefjell%2C+skodde+p%C3%A5+Kvigtind.html (SKREVET AV "OYVINDBR") Dette var min siste dag på Sondres Nordlansraid del 2. På grunn av toget som etter planen skulle gå klokka 17.45 fra Majavatn var det bare å komme seg tidlig opp, for vi hadde en lang tur foran oss. Litt over halv 6 på morran var vi i gang langsetter Simskarelva. Temperaturen var behagelig, og det var tegn til rifter i skydekket. Vi gikk innover dalen i målbevisst gange og storkoste oss samtidig med den vakre naturen. Den grønne delen av Børgefjell er jammen fin altså! Et sted delte stien seg i en øvre og nedre del. Instinktivt valgte jeg den øvre fordi den så tørrest ut, og jeg regna med at stiene ville flette sammen igjen etter hvert. Det var først da vi kom i nærheten av elva igjen at vi begynte å få bange anelser, for hvor i all verden var brua over alt dette frådende vannet? Vi så jo bolter og annet jernskrammel på motsatt side, så her hadde det helt klart stått ei bru tidligere. Det ble selvsagt mye frustrasjon og spekulering som sannsynligvis hadde fått lokalkjente til å flire rått. Enden på visa var at vi ikke ga helt opp, men begynte å rekognosere bakover langs elva utafor stien. Innerst inne hadde jeg gitt opp Kvigtind nå og funderte på alternative topper, men plutselig kunne jeg selv utbryte at “der er brua!” Hvilken opptur!  Vi skulle selvsagt valgt den nedre stien med en gang, da hadde vi gått rett på sak. Men vi hadde faktisk ikke mista så mye tid på dette som frykta, så relativt ubekymret kunne vi kjøre på videre. Radig gikk det oppover mot Biseggskaret, og naturen ble bare flottere for nesten hvert skritt vi tok. Skikkelig mektig dalføre som fort kunne blitt forveksla med noe vestlandsk. Og for en grønn idyll! Elva gjorde paradiset fullkomment, og sola tiltok i styrke og jagde bort stadig flere skyer. Innerst i dalføret (Biseggdalen?) bratnet det skikkelig, og vi la inn ei aldri så lita økt. Da vi nådde toppen av bratta flata det ut igjen med en enkel idyll av svaberg, smågrønt og rolig elv med enkelte snøfonner langs kanten. Enkel idyll er helt fantastisk bare sola skinner som den nå gjorde. Og utsikten var skikkelig flott i retning der vi kom fra. Men hvor skulle vi krysse elva? Det var ikke så enkelt å steingå det partiet av elva som utpekte seg som det første og beste, så vi ga opp og fulgte elva helt til utoset fra Biseggvatnet. Her lot vi det bare stå til, og en forsiktig start ble avløst av plaskende jogging over resten. Støvlene ville uansett tørke forholdsvis snart i denne varmen.  Etter idyllisk vandring bortover flatene var tida snart moden for oppstigning på snøfonner. Sondre gira opp et par hakk, så her var det bare å henge seg på. Det gikk på et vis, og følelsen av å vinne høyde var ikke å forakte. Nå så vi Golvertind i nord, og snart skulle vi få se ryggen som ledet til topps på Kvigtind. Til tross for intens sol og masse blå himmel var dessverre Kvigtindmassivet dekket av denne hersens skodda. Men sola skulle vel få has på den trudde vi… Da snøfonnene ble avløst av steinura ble tempoet reint morderisk. Sondre var ivrig, men jeg var muligens i mitt livs form til nå og hang godt med. Det gjaldt å bevege beina raskt i ura og være forberedt på hopp og byks når som helst. Jeg var utslitt, men hadde samtidig masse å gi, en både fæl og god følelse! Den fordømte tåka slapp visst ikke taket, så nå dreide det meste seg om å være fornøyd med seg sjøl snarere enn å nyte omgivelsene. Det dukka opp et snøparti igjen, og nå tok Sondre av! Han begynte å herme etter en “sadist” som springer oppover lett som en fjær og synger “Hvor hen du går i li og fjell” helt uanstrengt mens resten av gjengen er helt ferdig med blylodd rundt beina og minimalt med oksygen igjen til pusten. Men Sondre hadde mer på lager enn bare å etterligne andre sprekinger, han fikk blod på tann og småløp videre og ble borte for meg. Nå hadde jeg nådd min grense, jeg måtte kjempe mot veggen og passe på ikke å tippe bakover, så sliten var jeg! Heldigvis var toppvarden ganske nære, så Sondre slapp å vente altfor lenge. Å tape mot Sondre er intet nederlag, så jeg tenkte med meg sjøl: “Øyvind, i dag er du helt rå!”  Det viste seg at vi hadde brukt i underkant av 5 timer og et kvarter fra bilen og til topps på Kvigtind. Her ble vi sittende en drøy halvtime og vente på at skodda skulle sprekke opp. Sola var jo der et sted, det kunne vi til tider føle. Æsj, tenk hvor fantastisk det hadde vært å sole seg på Kvigtind med utsikt over hele villmarksriket til Lars Monsen pluss flere nordlandsfjell! Skodde er ikke mye spennende. Slukøret måtte vi innse at det var på tide å rusle nedover igjen så det ikke skulle bli stress å rekke toget. Jaja, det viktigste var at det ble knallvær på Beerenberg for 10 dager siden, det var vi skjønt enige om!  Praten gikk nedover ura helt til vi begynte å skli og småjogge nedover snøfonnene. Her kom vi tilbake til sol og idyll igjen. Elva ble krysset på det stedet vi ga opp på da vi kom motsatt vei, og vi ble våte her også. Derfor innvilget vi oss en rast for å lufte tærne og vri sokkene relativt tomme for vann. Så var det bare å komme seg nedover igjen. Biseggdalen var en idyllisk bakerovn, noe kleggen tydeligvis satte pris på nå på ettermiddagen. I grunnen var vi glade for at vi ikke gikk innover her med blytunge sekker nå, sjøl om det paret vi traff som skulle på toukerstur i Børgefjell gjorde oss litt misunnelige. Børgefjell er jo et område man bør oppholde seg lenge i. Men det får bli en annen gang, og da er det uansett viktig å komme seg av gårde lenge før kombinasjonen klegg, svette og storsekk gjør tilværelsen uutholdelig. Nede langs Simskarelva igjen ble varmen bare verre, så vi skjønte at et bad faktisk var påkrevet skulle vi klare å komme oss gjennom dagen. Ikke så altfor langt unna parkeringsplassen fant vi en egnet strandkant som var skjermet fra stien, og kom oss uti det iskalde vannet. Oppholdet i elva ble kort, men hvilken godfølelse det var å sitte å la seg tørke av sol og varme etter en kald avrivning! Skikkelig feriefølelse det der!  Sånn skulle det bare fortsatt, men nå ventet altså tog fra Majavatn til Trondheim, nattog fra Trondheim til Lillestrøm, buss til Oslo S, buss til Skøyen og tog igjen fra Skøyen til Drammen. Ikke spesielt moro for meg, mens Sondre fortsatt skulle kose seg videre i dette fantastiske fylket. Det ble en vemodig avskjed på Majavatn stasjon hvor jeg bad Sondre om å ta godt vare på seg sjøl på de resterende turene. Sett i ettertid kan jeg si at bortsett fra smerte på Strandtindan så har han klart det.  Takk til Sondre for noen fine dager på Børgefjell!

Folk er stort sett hysteriske uansett; harepset, fugleinfluensa, hva som helst er farlig og kun ungåes ved at myndighetene ordner opp for de. De tøffe ordner opp selv ved å handle dyrt stæsj til sine ekspedisjoner langt inn i den nådeløse vilmarka, flere timer fra folk og med bare 2 streker mobildekning. Lemenår var helt normalt fram til midten av 80-tallet; hva gjorde vi? Jo, tok de helt normale forholdsreglene; drikk kun vann fra større bekker/elver/vann, drikk ikke overflate vann.

Takk for herlig turrapport! Fine bilder og ekte friluftsglede! Minner meg om en lignende tur som min far tok med meg og broren min på i 97. Vi gikk fra Ranheim til familiehytta i Flora (Selbu). Jeg var vel 9 år, og har mange gode minner fra turen. Mye som gjorde inntrykk. Tror vi brukte 5 eller 6 dager og lå i telt alle nettene. Å komme fram til hytta var absolutt verdt alle gnagsårene, myggstikkene og den tunge sekken underveis. Tror muligens min far hadde det tyngre med telt, soveposer, mat og annet nødvendig utstyr...

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4177825.ece Skjønner hvorfor det blir mindre og mindre områder der man kan gå uten å se menneskeskapte/ødelagte ting...

Alt det andre er greit, men gjenget frikrans eller kassett hmmm..... Sitat: Fra frikrans til boss Frimekanismen som griper når pedalene tråkkes fremover og slipper når hjulet triller, består av paler som griper inn i små hakk. Denne mekanismen var tidligere innebygd sammen med tannhjulene. Hele frikransen ble så skrudd på gjenger på navhuset. Et problem med dette er at hjullageret på høyre side må plasseres langt innenfor der akslingen ligger an mot rammens akselfeste. Belastningen på den delen av akslingen som "henger i løse luften" blir stor. Ved å gjør frimekanismen til en del av navet i steden, kan lageret flyttes helt ytterst i navet og risikoen for akslingsbrudd synker vesentlig. Veien var dermed åpen for å øke antallet tannhjul bak. Denne frimekanismen kalles boss. Tannhjulene som festes på bosset kalles kassett. På bosset er det hakk som spor på kassetten passer i. På UG kassettene er tennene identiske rundt tannhjulet. Det spiller derfor ingen rolle hvordan tannhjulene roteres før de plasseres på bosset. http://terrengsykkel.no/index.php?id=97 Ble ikke noe klokere av dette. Er ikke godt å si egentlig, sikkert gjenget frikrans..... Verktøy har jeg i bøtter og spann... eller i kister og kofferter. Vaiere og slikt er ikke noe problem. Har skrudd nokk biler, snescootere, mopeder og diverse annet til at å demontere en sykkel bør gå greit.

http://www.aftenposten.no/reise/nyheter/article4190851.ece Flere enn oss som reagerer...

Nå har jeg skiftet ut to av "de tre store" med tanke på å kunne dra på fjelltur med bare en av hestene mine. Hadde et bamse liggeunderlag, det er byttet ut med Exped synmat UL 7 og en Isbjørn sovepose som fyllte ganske mye. Den er nå byttet ut med Ajungilak Sphere Spring dun sovepose som kan komprimeres til 15 x 19 cm. Nå går faktisk både sovepose og liggeunderlag ned i teltposen Det er stor utstyrsreduksjon når man er til hest!! Men målet er og også skifte ut teltet til et ekstremt komprimerbart telt, egnet for fjellbruk og åpne vidder. Det jeg har fra før er et MSR Hubba Hubba 2 mannstelt som jeg er godt fornøyd med men jeg vil ha ned volum og vekt ennda mer så tenker jeg må ned til enmannstelt. Er det noen her som vet om sværtkomprimerbare lette enmannstelt som kan tåle fjellbruk? Altså tildels sterk vind og kraftige regnbyger...fjellvær med andre ord. Jeg trenger et såkalt tresesongs telt, er aldri på overnatingstur vinterstid med hest. Hvis noen har forslag setter jeg pris på om man også kan angi pakkvolum (viktigere enn vekt).

Bumper tråden igjen. Blir aldri lei denne selv om jeg IKKE er så ekstrem. 220gram spart. Oppgitt til 167gram her: http://www.patagonia.com/us/product/mens-ultralight-down-shirt?p=84735-0-425 246-167=79gram spart Oppgitt til 400gram for standard (opptil 180cm) og 440gram for L utgaven (opptil 195cm). Siden gjennomsnittshøyden til norske vernepliktige menn i 2008, ifølge Wikipedia og SSB, var 179,7cm, går vi for den korte utgaven. Sovepose: 495-400=95gram spart Liggeunderlag: 126-100=26gram spart Holder det med 20ltr sekk? Z-pack Blast 20 er på 33 liter. Mye å spare her hvis den er stor nok. 220+79+95+26=420gram Totalt uten mat: 2336 g Totalt med mat: 4141 g Vi tar det med for morro skyld. Kan umulig smake værre en Real Er sikkert mulig å importere det selv eller få levert via JetCarrier. Totalt uten mat: 2336 g Totalt med mat: 3551 g Vanter/hansker ville jeg lagt igjen hjemme. Noen som bruker det på sommeren? Aalstad: Følger du enda med? Hva med en oppdatering/godkjenning? Vi må da komme under 3500 inkludert mat! Noen formeninger om 20 liters sekken er stor nok til denne turen?

Anton Sport har sovepose på tilbud (Ajungilak) til 399 kr, 3-sesong rundt 1300 gram mener jeg. Finner den ikke på nettet, men de hadde plenty i butikken på Lillestrøm nå i helga (ringe butikk?) Støtter oppblåsbare underlag MED fyll, uten er iskaldt fra ca. 8 pluss etter mine erfaringer med Ajungilak Igloo Twin pose 2100 gram. Bamse/Jerven er lett, varmt og robust, men tar mye plass hvis det ikke kan legges inni sekken som en "hylse" der alt det andre kan ligge "inni". Ikke like komfortabelt på hardt underlag heller, men billig dog. (259/99 kr) http://www.xxl.no/villmarksliv/soveposer-underlag/liggeunderlag/bamse-extreme-1002503 http://www.xxl.no/villmarksliv/soveposer-underlag/liggeunderlag/jerven-1037477

http://www.klikk.no/helse/dinkropp/friluft/article689932.ece

Sakset fra Turistforeningen: Vedlikehold av Dermizax/Entrant-plagget ditt fra Bergans Dermizax-materialet beholder sine egenskaper også i skitten tilstand og i kontakt med saltvann. Årsaken ligger i at Dermizax ikke har porer som kan tettes. Membranen beholder dermed samme høye kvalitet, selv etter utallige gangers vask med vanlig vaskepulver. Til sammenligning vil materialer med mikroporer forringes i kvalitet etter hver vask, ettersom de keramiske partiklene i vanlig vaskepulver tetter igjen mikroporene. Derfor kan du trygt vaske Dermizax-plagget ditt fra Bergans med vanlig vaskepulver. Ellers bør du tenke på: Ved vasking av plagg laget i Dermizax og Entrant, bør du ta en ekstra skylling for å være sikker på at alt av såperester blir fjernet. Plagg laget i Dermizax og Entrant skal ikke vris eller sentrifugeres, men kun drypptørres. For å opprettholde den vannavvisende evnen på stoffets overflate, og pusteevnen (fukttransporteringsevnen) bør plagget etter noen gangers vask, enten strykes med strykejern (innstilling: Silke, ca. 100°C) eller kjøres ca. 10 minutter i tørketrommel på syntetprogram. I utgangspunktet behøver man ikke å impregnere plagg i Dermizax og Entrant. Etter lengre tids bruk (og mange runder i vaskemaskinen), kan imidlertid ytterstoffet og den originale impregneringen bli noe slitt. Da kan det lønne seg å re-impregnere ytterstoffet med sprayimpregnering. Bruk en impregnering beregnet på pustende syntetmaterialer.

Tusen takk for en grundig bilderapport Ole-Petter. Så ut som utmerket tinderangelvær og en virkelig fin tur. Flott med fin mottagelse/mat kl. 22 på kvelden.

Lettere hvis du angir hva sånn ca kr du har tenkt å bruke? Men sånn grovt innen speilrefleks er det vel da greit å se på et entusiasthus ala den 3 sifrede serien tl Canon. De tar gode bilder og blir ikke for store. Siden du vil ha mye zoom må du enten velge et oppsett med 2 linser. F.eks 17-70 og en 70-300. Slike kan fåes fra ganske så billig til så dyrt du vil. Alternativet er en kombilinse med stort zoomområde, f.eks en 18-250(mener de koster fra ca 4000 med bildestabilisator). KJøpte Canon550D i fjor selv med 18-250 fra Sigma. VIll bare ha en linse siden det skulle brukes på tur. SLipper man drive med linseskift og ekstra linser tar jo og plass. En slik pakke vil vel komme på ca 9000 i dag vil jeg tippe. Alternativ til speilrefleks er de nye speilløse systemkameraene. Kommet mye bra der fra f.eks Olympus, Sony og Panasonic. De er mindre enn speilreflekskamera. Litt mindre utvalg av 3. parts linser enda på de. Dog blir noen så små at de begynner mangle ting som jeg synes bør være på et "orntli" kamera. Jeg vil hvertfall ha optisk søker på det og ikke bare se på skjermen. I tillegg har jeg sett de svakheter som kameraer har i dårlig lys, spesielt på innebilder. Så jeg ville ikke kjøpt noe som ikke har sko for ekstern blitz. Sikkert litt smak og behag det der fra person til person.

Da er jo valget for tele om du skal kjøpe du billigste du finner og som du har råd til å legge i skuffen etterhvert, eller invistere i noe som varer med en gang. Kanskje ta en titt på tilsvarende kitzoom på 55-250 fra Canon. Den er ikke så dyr men har fåt bra score i value for money. Skal du kjøpe en skikkelig linse begynner vel en Canon 70-200 F4 eller Tamron/Sigma 70-200 F2.8 fra 5000. Det er versjoner uten bildestabilisator. Når du kommer over på slik zoom med bra lysstyrke så hver klar over at du og får en god del mer vekt, fort rundt 1 kilo og oppover. En zoom som koster noe mellom og har fått bra kritikker er Tamron 70-300 f4-5.6 VC USD. Den kom for et par måneder siden og koster litt over 3000. De klassifiserte den som bedre enn Canon sin egen i samme lysstyrke men den nådde naturlig nok ikke helt om til Canon sin L-serie versjon. Sakset fra en test på Photozone "The most interesting question is, of course, how it compares to the genuine Canon lenses in this range. The Tamron manages to stay a little ahead of the consumer-grade Canon EF 70-300mm f/4-5.6 USM IS but it doesn't totally reach the professional-grade Canon L variant (especially in terms of bokeh quality). Even so it represents an excellent value offer in the APS-C market." Sjekk på www.akam.no så finner du en oversikt over linser, begynner på 910,- for billigste 50-200.

Kan du strekke deg en drøy tusenlapp ekstra er dette utrolig mye kikkert for pengene: http://www.kikkertspesialisten.no/opticron-countryman-8x42-bga-t-pc-oasis-p-591-c-205.aspx Til 2000 er denne bra: http://www.kikkertspesialisten.no/opticron-t3-trailfinder-8x42-dcfga-svart-p-1257-c-204.aspx Opticron når selvsagt ikke opp til Swarovski, Zeiss osv, men er solide arbeidskikkerter med god optisk kvalitet i forhold til prisen.

Tja men en må handle større (pose, telt osv) da frakt kommer gjerne oppimot 50-80, og moms på toppen...(nå ja, handlet gopro og hele pakken til 520 usd, og håper toll har glemt det for da er eg lykkelig! 3000 istedenfor 6k+)! jul altså...men skjer sjeldent (får nok en 'julepresang' i posten sic).. her er flere: http://www.priceusa.com.au/ (har aldri hørt om bare googlet meg gram - buyer beware!) http://www.ishop-america.com/ ditto se gamle forum tråd ang. dette...som vanlig, du må legge til (på USD nettpriser) frakt, da konvertere til nok (google convert usd to nok) og til slutt gange med 1,25. Hermits hut har bl.a. frakt på 50 usd på vanlige saker, gopro var på 86? via fedex, mens andre har ulike metoder...den billigste blir nok alltid USPS (US Postal Service), circa 50 usd til norge med kubikk cm restriksjoner...når det er sagt, handler man smart, kan man spare mange mange tusen kroner på å handle nettbutikk i usa...særlig poser! Feks WM Bison, nettpris USA 840 USD (etter frakt og moms til norge circa 6400 nok levert til døra) imot 10k nok her. OSV osv...du kan gjerne bruke det i forhandlinger med butikker (en lokal butikk har godt med på å selge meg posen til 7k - men jeg risikerer dog at den er slapp og har vært komprimert osv - jeg sa 10% margin osv...alltid risiko). I praksis må nok de fleste produkter (som feks mine yeti gamasjer som gikk i stykker etter 1 sesong) sendes til utlandet uansett...med frakt osv. Ditto poser, jakker osv...det finnes ikke reparasjonsmuligheter til de i norge). Ok noe trøtt her, sliter med influenza, ber på snø.....'cough cough'.....

Er mange tidligere tråder på forumet her som omhandler samme tema. Et søk er ikke dumt Når det gjelder skredsøkere er det vanskelig for oss vanlig dødelige å ha noe forhold til så mange forskjellige og folk vil stort sett anbefale den de har selv. (eller evt ikke). Da er sider som beaconreviews.com uvurderlige. wildsnow.com har også veldig bra tester av skredsøkere. Personlig har jeg barryvox og er fornøyd med den, og har prøvd pieps dsp uten å like den. Kjenner flere som har pieps dsp eller barryvox, og vi er egentlig alle enige om at barryvoxen er best av de to. På spader er det litt enklere å ha en mening da dette er billigere saker som også ikke krever så mye bruk for å bli fortrolig med de forskjellige variantene. Jeg mener at teleskopskaft er et must for å få en god arbeidsstilling (evt kan man jo ha et fast lang skaft, men det er jo litt upraktisk ) En ting som jeg synes er viktig, men som er lett å glemme, er at det skal gå an å tråkke øverst på bladet når man graver nedover. Får at det skal gå må spaden ha en rett kant der, noe mange ikke har, og de må være kraftige nok. Eksempelvis BD-spader er veldig gode på mange punkter, helt til man forsøker denne graveteknikken. Da sklir foten unna og/ eller spadebladet bøyes (jeg har erfart det første og sett det siste) Voile skal vist ha gode spader, men jeg har ikke prøvd noen. BCA er også verd å titte på. G3 avitech er den beste spaden jeg har brukt. Ekstremt solid, god vinkel mellom skaft og blad, stort nok blad etc. skulle gjerne sett at den veide mye mindre, men man kan ikke få alt. D-grepet er litt smalt, men ikke så det er et stort problem. Virker utrolig gjennomtenkt og godt laget. De har til og med designet den slik at hvis den brekker så gjør den det nederst i skaftet slik at du kan fortsette å bruke den øverste delen til å grave med. Litt vanskelig å forklare, men her er en video

Har ikke brukt den i mer enn ca 5 minus, men den er vesentlig varmere enn Isbjørn bjørnøyaposen min som jeg har brukt ned til 15 minus.

Så du mener at et antropogent bidrag på 2-2,5 watt/m2 (dagens), eller 3,7 watt/m2 om det skjer en CO2 dobling, skal utsette milancovitch syklusene? Neppe. 65N om sommeren er sentralt i teorien pga redusert avsmelting av is, der varierer innstrålingen med 80-120 watt/m2 og albedovirkninger vil skje som vanlig uavhengig av antropogen påvirkning. http://en.wikipedia.org/wiki/File:InsolationSummerSolstice65N.png Milancovitch syklusene har forresten ikke noe med solsyklus å gjøre, det er jordens bevegelser (vinklingen) som endrer pådraget som vist i linken over (uavhengig av solens aktivitet). http://no.wikipedia.org/wiki/Milankovi%C4%87-syklusene

Forskerne må vel ha litt forskjellige meninger hvis de skal ha jobb i morgen også. Hvis alle hadde vært enig, hadde det vel spøkt for forskningstilskuddene. Tror nok fornuft og et sunt måtehold, samt å hoppe litt bukk over mange av forskningsresultatene, er den sunneste resepten for best mulig livskvalitet. Synes det er artig å se at i det ene øyeblikket er salt farlig, mens det i neste er sunt Salt er trygt å spise: http://www.kk.no/868889/salt-er-%ABtrygt%BB-aa-spise-igjen Salt dreper deg: http://www.dinside.no/350643/salt-dreper-deg .....og som Aspiranten nevner, leser man hele artiklen, så er det ikke sikkert overskriften er så presis alikevel

Hi! Yes, i have tested some different skis now! I liked Fischer E89, good both for skating and classic. Quality seems good. Rossignol BC59 was also nice. Atomic Mountain BC, a OK ski, but it should have full steel edge in my opinion, it only has 3/4, and the ski don't seem very durable. Tried both Åsnes Amundsen and Nansen, both did ok but not quite as good as the ones above. Madshus Voss is not good at all, shit skis. Used Rottefella BC Manual bindings, conditions were icy crust one day, and 15cm powder the next day.

Heisann og god kveld! Jeg har i vinter(februar) lyst til å prøve meg på min første tur (7 dager) på vinterstid i. I den forbindelse trenger jeg en del hjelp med tanke på utstyr. Var i tidlig i høst én uke i femundsmarka, og har lyst til å prøve meg på om ikke samme, så en nogenlunde lik rute i vinter. Ved siden av det å dra på tur, så blir isfiske det sentrale målet med turen. Jeg er også her helt fersk. [edit] Kan legge til at jeg er 184cm høy, 80 kg og relativt godt trent hvis dette skulle være av betydning [/edit] Videre følger en rekke spørsmål, og jeg setter pris på alle svar; - Sko, truger eller ski? Blir det samme rute som sist, så blir det mye gåing utenom merkede løyper. Noen spesielle fiskevann dere kan anbefale? - Har du en god sovepose å anbefale? - Har du et godt underlag å anbefale? - Trenger jeg et eget telt for vinterstid? Har nå et Helsport Fjellheimen 3 Camp. Hvis ja, et å anbefale? - Skotøy: Kombisko som både er varm og god å gå i(hvis dette finnes) eller min vanlige tursko til gange og en pilkestøvel for de sittende periodene? - Ytterplagg: Vindtett med varmt under når jeg går og hel dress når jeg pilker eller en løsning som er veldig varm og god, men samtidig er fint å gå i (hvis dette finnes) Ellers trenger jeg tips til utstyr som er nødvendig på vinterstid. Utstyr sommer/høst har jeg. GPS vil bli kjøpt inn. Sekk som vil bli benyttet: Bora 95 Har du en fin løype å anbefale i femundsmarka som egner seg godt til mitt formål, så er jeg åpen for, og setter stor pris på forslag Takker på forhånd for svar. Venter spent på svar fra dere erfarne turfolk!