Gå til innhold
  • Bli medlem

Ole-Petter

Aktiv medlem
  • Innholdsteller

    349
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    4

Ole-Petter vant dagen sist 19. januar 2013

Ole-Petter hadde mest likt innhold!

Om Ole-Petter

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

  1. Har samlet lenkene til sommerens mange turer i Dolomittene her. Har stort sett holdt meg rundt Sella-gruppen i Nord-Italia, og nesten alle turene har vært via ferrata (klettersteig), som altså betyr tøffe ruter med sikring i stålwire underveis. Legger ut dette fordi det kan inspirere andre, eller fordi det kan være mye nyttig informasjon om området å hente her, for den som søker info om Dolomittenes østre del. Lenkene peker til turer som alle sammen har tekst, bilder og kart, samt gps-spor nedlastbart for turene. Til slutt tar jeg med teksten fra høydepunktet, bokstavelig talt, i sin helhet;
  2. Kom sent avgårde fredag, og parkerte først ved Hjelle p-plass kl 20, og la i vei i godt driv med tung sekk (vintersovepose, skikkelig liggeunderlag, fjellskia spent fast på sekken, mat for to dager) på vei inn til Vetti gard. Artig å være i den ville Utladalen for første gang. På sti etter Vetti og ned til – og over Utla. Klokka var nå blitt 22, og jeg droppet planene om å sove under åpen himmel, og ville heller fortsette helt opp til hytta i Stølsmaradalen. Opp den bratte Brendeteigen, som ga flott kveldsblikk mot Vettisfossen. Skiene hekta greiner utallige ganger, men verre skulle det bl
  3. Så det var folk på Styggedalstind også, denne dagen. Så opp/bort på disse toppene fra Store Midtmaradalstind. Tøff utforkjøring, må jeg si!
  4. Hei. Noe sent svar, kanskje, men ja; normalt er veien åpen fram til ca 1.mai. Da stenger den i ca 3 uker, før sommersesongen starter. Dvs, man kan kjøre inn til ca 5 km før Spiterstulen, og parkere her. Sykle videre?
  5. Hmm. Bildene blir alltid så rotete. Er det mulig å sette inn en tabell eller noe, så det blir bedre?
  6. Var klar til avgang, ferdig innsmurt med solkrem og med feller på skia, i knallvær, ved Krossbu kl 08.45 og lot til å være førstemann i løypa i dag. Fulgte tråkket oppover, og kom ganske snart i nærkontakt med (elva) Leira, som fraktet med seg store mengder sørpesnø. Det bygget seg opp med flere kubikk på et minutt eller to, og jeg holdt god avstand. Kvistinga vasket bort Oppe på ca 1500 m svingte kvistinga rett over den åpne elva - eller rettere sagt: Elva hadde vasket bort snøbroa her. Det betød en viss omvei, en kilometer mot NØ. Det fantes ingen spor her, så følgelig må elva ha tatt s
  7. Kjørte opp til Spiterstulen fredag ettermiddag. Veien over Flya var ikke noen nytelse så tidlig, med telehiv og greier. I et tre etter Bessheim så jeg noe jeg trodde var plastikksøppel fraktet til tretoppen av vinden, men det viste seg å være en ugle! Hvit og liten, med sorte flekker. Det er første gang jeg kan huske å ha sett en ugle. Litt moro! Dårlige vei Om veien over Flya bar preg av nylig åpning, så var Visdalsvegen atskillig verre! Kan ikke huske at den har vært i slik forfatning noen gang, issvuller og issørpe, delvis smeltet og panserhard og glatt. Balansegangen mellom å ta det r
  8. Starta fra Tyinstølen p-plass ca kl 10.30 i minus 20 omtrent. Vindstille og skyfritt. Mange spor av skred fra noen dager tidligere. Nå var neppe skredfaren så stor. Til dels is og skare. Nådde Galden kl 11.18 og kunne ta av skifellene. Herlig utsikt mot et solbadet Jotunheimen. På knakende skare (litt ekkelt i grunn) i skyggen over Nedre Årdalsvannet, og så over til Øvre. Her måtte balaklavaen fram også, da jeg fikk svak motvind. Det var nok drøyt 20 blå. Sjekket at Slettningsbu var i ok stand, siden den på papiret var "stengt." Spadde fram døra og sleit litt med låsen, som var bunntæla. Ved
  9. Hmm, har visst fått lagt ut denne turrapporten dobbelt, men klarer ikke å fjerne den ene igjen. Noen som kan gjøre dette? Eller tipse om hvordan?
  10. Det var over all forventning å få til en tur på årets første dag, og attpåtil i godvær! Jeg har aldri vært på tur 1.nyttårsdag, og hovedmålet nær Vaset i Vestre Slidre ble også et lite jubileum, da Grønsennknippa var min fjelltopp nummer 600 som ble besteget. Kom av gårde kl 9 presis, ikke så tidlig, men heller ikke verst med tanke på at det var etter nyttårsaften. Varselet var utmerket, men skyer i fjellet i vest, og mulighet for noe vind utpå dagen i høyden, så det ut til. En voksen elgkolle ville over E16 like før Ulnes, men snudde da hun hørte lyden av skrikende pigger mot asfalt fra min
  11. Abstinens. Det var ordet som beskrev det jeg kjente. Det nærmet seg ufattelige 4 uker siden forrige tur. Dager med influensa, rettebunker i norsk, diverse plikter og gjøremål. Sikkert bare småtteri med 4 uker uten å være på tur for mange lesere, men for meg kjentes det ut som 4 måneder. Jeg følte psykisk ubehag ved tanken på å sitte bak skjermen lenger, og holdt på å dra ut på skitur i tett snøvær og nattemørke i begynnelsen av uka, da jeg hadde litt fri. Men så øynet jeg en fantastisk mulighet torsdag, varsel om vindstille og knallsol på Flya - var det mulig? En lett migrene på morgenen og
  12. Tusen takk for dette bildet, som jeg ser du har tatt dagen etter! Virkelig moro! Kjære deg, jeg hadde aldri gått ned her om jeg hadde sett dette bildet først. Godt at lykken er bedre enn forstanden noen ganger! Leste forresten rapporten din fra området, og har jo gått omtrent forbi teltet ditt samme dag - det kan jeg se av gps-tracket mitt og sammenlikne med kartet ditt. Jeg husker også at jeg så et telt i området der, noe øst for de to små tjernene som Bergenussa renner fra. Jeg husker dette godt, siden jeg selv holdt på å ta med meg teltet inn i området her. Det ble overnatting i bilen på
  13. Takk for hyggelige tilbakemeldinger. (PS! Jeg har ikke fullført samlinga. Dette var den vanskeligste toppen som sto igjen. Det er heldigvis fortsatt 40 2k topper igjen på lista mi, og når jeg er i mål om noen års tid, skal jeg gå flere på nytt, via nye veier.)
  14. Med Chris på laget skulle endelig den vanskeligste toppen jeg hadde igjen av 2k-toppene i Jotunheimen til pers; Nordre Maradalstind. Det var et lykketreff, både vær og turfølge, og nesten uvirkelig å få oppleve dette en mandag i slutten av august. Vi overnatta i bilene, og la i vei kl 7 presis fra Turtagrø. Turen opp til hytta på bandet tok 2,5 time, og stien må ha blitt betydelig utbedret siden min forrige tur i området (2006). Den var slett ikke så ille som jeg husket den. Vi tracket ruta med tanke på peakbook. Berges chausse Pause og matbit på Bandet i storslåtte omgivelser og v
  15. Ja, stegjern alene hadde nok hjulpet masse, for jeg hadde staver også. Hvor ofte har jeg ikke båret på de letteste stegjerna mine i sekken, uten å få bruk for dem. Denne gangen lå de igjen i bilen, da jeg ikke trodde at jeg ville trenge dem.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.