Gå til innhold

Søk i nettsamfunnet

Viser resultater for emneknaggene 'trøndelag'.



Flere søkevalg

  • Søk etter emneknagger

    Skriv inn nøkkelord separert med kommaer.
  • Søk etter forfatter

Innholdstype


Marker Groups

  • Members

Kategorier

  • Velkommen til Fjellforum!
    • Om Fjellforum
    • Info fra ledelsen
  • Aktivitet
    • Fjellvandring
    • Ski og vinter inkl. brevandring
    • Andre aktiviteter
    • Jakt og fiske
  • Turtips og turrapporter
    • Turrapporter
    • Ekspedisjoner og utenlandsturer
    • Barn på tur
    • Turtips
  • Generelt om friluftsliv
    • Hunder
    • Mat på tur
    • Helse på tur
    • Foto
    • Generelt om friluftsliv
    • Samfunnsdebatt
  • Utstyr
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Primus og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon
    • Alt annet utstyr
    • Kjøp, salg og bytte
    • Alle utstyrserfaringene
    • Gjør det selv
  • Diverse
    • Turfølge - forumtreff
    • Bøker - media - foredrag
    • Åpne hytter
  • Prosjekt: 12 måneder
  • Elbrus 2015
  • Turgruppe Bergen

Categories

  • Utstyrstester
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Brenner og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon
    • Alt annet utstyr
  • Nyheter
    • Artikler
  • Guider
  • Turrapporter

Categories

  • Intervju

Categories

  • Medlemmenes egne videoer (friluftsliv)
  • Gode friluftsvideoer fra andre
  • Gjør det selv - videoer
  • Dyrefilmer
  • Instruksjonsvideoer - forumet

Kalendre

  • Fjellforums kalender

Fant 15 resultater

  1. Helgetur i Trøndelag og omegn

    Er ute etter tur tips, skog, fjell er tomato potato, må ha fiskevann (helst ørret, gubben som er bestemt på det, jeg er fersk i fiskesporten) men må være maks 2t å gå, ikke alt for kupert terreng, da jeg er på krykker, når det er snakk om lengre avstander, er det litt "vanskeligere terreng, så helst ikke over 1t tur, har og med en hund, og er rimelig lei av å sitte inne nå, så All tips, taes i mot med stor takknemlighet!😃
  2. Vi har begynt å lete etter spennende turmål for dagsturer/en overnatting med barn. Men ønsker gjerne og å finne flere slike. Ettersom det er i hovedsak ungene som leder ann, så er det begrenset med avstander man kan nedlegge. De mest kjente plassene har vi vært, så nå er vi ute etter hemmelig huler, gamle forfalne hytter, spennende lekeområder etc. eller severdigheter. Alle tips mottaes med stor takk
  3. Telttur Trondheim og omegn

    Hei lurer på om noen har tips på hvor man kan dra på telttur i Trondheim og omegn? helst ikke hvor det er veldig mye folk, og hvor man evt kan kjøre bil/buss litt av veien (da vi bor i sentrum) . Vi er 2 stk nybegynnere og planlegger vår første telttur, så ønsker veldig gjerne tips om hvor man kan dra og generelt litt nybegynner-tips
  4. Hundekjøring

    Hei Kjærringa blir 40 på nyåret. Hun har hatt lyst til å prøve hundekjøring, så da blir det slik. Noen som kan anbefale noen som arrangerer hundekjøreturer med overnatting? Helst i Trøndelagsområde, eller max ca 3 timer med bil fra Trondheim.
  5. Levanger-Meråker

    Heisann. Dette er min første "post" på fjellforum, og jeg hiver meg ut i det med å skrive en liten rapport på en finfin tur jeg hadde i sommer, i starten på august! Denne turen har vært på "ønskelista" i flere år, siden slekta kommer ifra Meråker, og mine forfedre har setra områdene fra Funnsjødalen og over til Meråker i mange generasjoner. Både far og farfar har snakket om å "gå over" i alle de år. Min farfar ble det dessverre aldri noe med, og far hadde heller ikke anledning til å være med når jeg bestemte meg for at -"Imårrå går æ!" Turen gikk fra parkplassen inne i Heståsdalen, til Meråker(nermere bestemt Gudå). Været hadde jeg bestilt på forhånd, og forramyrene var vell så tørre som de kan bli.. :DTempen var også upåklagelig! ca 25*C i 7-tia på kvelden. Jeg gikk straka vegen over myrene opp til Reinsjøen, og bøyde ned mot der Glunka renner inn i Forra. Gikk ca 300m oppover Forra før jeg vadet over. Hadde forberedt meg på en nogså fyldig elv med kjølig vann, men ble møtt av ei elv som var pisslonka og nådde meg opp til midt på leggen!(barfot) Deretter gikk jeg langs ryggen på Litj-Kliningen, og slo opp teltet like bortenfor toppen. Som sovepose hadde jeg med meg en "Fjellduken Thermo Hunter". Med åpen glidelås fungerte denne utmerket i sommernatta. Dagen derpå gikk turen videre ovenfor Vassvollhøgda, og ned i Funnsjødalen, her skal familien vistnok ha seterrett, men den horden av åte som møtte meg gjorde det klart at det ikke var rom for leting etter gamle seter-rester. Her ble det bare et raskt oppkok av drikkevann før turen opp til Blåstøyten startet. Turen oppover lia var lettere enn forventet. Mye berg gjorde det svært lett å traske ivei. Midtveis møtte jeg derimot på 1 av de 2 store fjellsprekkene. Her måtte litt befaring til før jeg fant en plass å klatre over. Gikk videre opp til en liten topp før stortoppen..(trianglet, varden eller noe?) Derifra sveipet jeg innom toppen før jeg ruslet ned til dalen via Åkrokene. Det går en sti ned østom Gudåa som er fin å følge ned til dalen. Hadde opprinnelig tenkt å ta 1 natt til på veien over, men får vell ta det som et kompliment til kondisen dette her... Anbefaler denne turen til andre! Mange tror at det er så stort og strabasiøst å gå fra Levanger til Meråker, men jeg har beregnet at jeg gikk omtrent 4 mil... Terrenget er lett å gå i, og vann/brensel er ikke noe problem å få tak i. Kan muligens være noe problematisk å komme over Forra om det er stor vannføring. (Glunka er det bro over oppe ved Glunkvollen) Kar: 6/6 Rein: ca20stk Rype: 7stk Lemen: ∞ Hei&hopp!
  6. Syltraversen 13.08.2011

    Hadde en fantastisk tur i Sylane denne helga. Har lenge drømt om å gå Syltraversen og når både værmeldingen var god og de hjemme var opptatt med andre ting dro jeg av gårde. Sekken var allerede pakket etter mislykket (samme) tur forrige helg da jeg snudde pga. dårlig sikt og regn. Jeg kjørte til Nedalshytta fredag kveld og parkerte der. Gikk litt over en time i retning Sylstasjonen før jeg slo opp teltet i nydelig vær. Har blitt bitt av "light" basillen og for første hadde jeg en sekk på under 10kg (inklusiv mat og 2 liter vann) på en tur med to overnattinger. Våknet tidlig lørdag morgen og kl 8 var jeg på beina igjen. Gikk videre i retning Sylstasjonen til nødbua ved Ekorrdørren. Stoppet der og drakk rikelig med vann fra bekken (brukte vannfilter) da dette er siste mulighet for rennende vann på flere timer for de som går Syltraversen. Hadde i tillegg 2 liter vann i ”camel back” i sekken. Fra nødbua går stien opp mot kammen, hvor selve traversen starter, langs scooterleden til Sylstasjonen. Herfra tok jeg av til venstre langs kammen hvor det ikke er merket rute. Etter vel en time langs kammen kommer jeg til turens første luftige parti som leder opp til den Svenske toppen av Storsola på 1728 moh (på kartet mitt avmerket som Tempelet). Dette partiet var nesten i overkant luftig for meg men etter en pause med Kvikk Lunsj og mye drikke dristet jeg meg videre opp. Oppe på varden på 1728 moh møtte jeg to unge Svensker i full klatremundur. De var festet til hverandre med tau og hadde hjelm. Betryggende… Videre gikk veien til den norske Storsola på 1710moh. Ikke på langt nær så luftig denne biten. På Storsola hadde jeg god utsikt over kammen videre som først gikk et stykke nedover før den gikk bratt opp over to mindre topper og videre til Storsylen, 1762 moh. Den nest-siste biten før Storsylen er omtrent like luftig som opp mot toppen på 1728m beskrevet ovenfor så den gikk greit. Men siste kneika opp til toppen bød på problemer for meg. Skjønte fort at her måtte det minst to Kvikk Lunsj til. Etter lang pause med Kvikk Lunsj klatret jeg på alle fire helt opp til den siste veggen på ca. 3m men her turde jeg ikke klatre opp uten sikring. Jeg gikk derfor 4-5m ned igjen og ut til venstre (sett der jeg kom fra) og opp på Storsylen hvor det fremdeles var luftig men ikke så bratt. Har tegnet inn ca. hvor jeg gikk i bildet nedenfor. Vel oppe på Storsylen møtte jeg masse folk som hadde kommet den andre veien opp. Jeg hadde tenkt å gå til Lillesylen også men gikk tom for vann på vei dit så jeg gikk ned mot Syltjønna isteden. Satte opp teltet igjen mellom Syltjønna og Nedalshytta så det ble kort tur tilbake til bilen på søndag. En fin tur som anbefales for de som liker litt luft under vingene! Klikk på bildene for å få større bilde. EDIT: Jeg er litt usikker på om jeg har riktig navn på de to toppene på 1710 moh og 1728 moh. Toppen på 1710 moh er noen steder kalt Riksrøys 155A og andre steder Storsola. Toppen på 1728 moh noen steder Storsola og andre steder Tempelet. Noen som vet?
  7. For et knapt år siden begynte vi (min far og jeg) og spøke med hvor spennende det hadde vert og gå fra Trondheim og opp til hytta som ligger i Stugudal, Tydal. Det er ca 13,5 mil og kjøre dit og vi bruker i underkant av 2 timer. Vi kikket litt på kart og kom fram til at det var ca 120km og gå til hytta ut i fra den ruta vi tenkte på. Ut på våren ble vi enige om at det kansje var i overkant og gå 120km i villmark uten noen form for sti også vidre.. Og vi bestemte oss smått for og gå Trondheim Turistforenings "Norge på tvers" tur. Stjørdal - Stugudal 120km. Hytte til hytte. Merket sti. Men så i slutten av Mai sa fatter'n: Ok, vi tar villmarka! Ordene: "Å gå ut i ferie" har fra nå av en annen betydning for oss. 17. Juli 2011. Vi parkerer på parkplassen ved inngangen til Brungmarka som ligger i Klæbu eller rettere sagt Brøttem for de som er lokalkjent. 20min fra Tr.Heim sentrum. Sekker hives på ryggen, ca 22kg hver. Lesset opp med nok mat for en uke. Bikkja en Alaska Husky som lyder under navnet Kaijaq får kløven på seg med teltet og maten sin pluss litt diversse. Ca 10kg. Vi tusler innover grusveien før vi svinger bratt oppover i Brungmarka. For de som aldri har hørt om Brungmarka kan jeg fortelle at det er Trondheims nærmeste svar på uberørt villmark med vidstrakte skoger, fjellvider og fjell som rager opp mot tusen meter. Det går skogsvei innover Brungmarka med bom ved brøttem som vi gikk litt på i starten men som vi gikk av for en kortere tur inn i marka, men når vi kommer oppå platået på ca 350 moh så møter vi veien igjen som vi følger innover så langt vi klarer før vi møter skogene og fjellene. Der gjør vi en rast men vi kikker på kartet. Kaijaq ligger imellom oss og hviler, løs. Plutselig kommer en rein tuslende bare par og 20 meter i fra oss. Heldigvis fikk jeg øye på den før bikkja. Rein i Brungmarka?? De som kjenner polar rasene vet hvor morro det er når bikkja har fått teften av enten sau, rein eller annet vilt.. Vi går.. 20min seinere støter vi på elg ku med kalv, ca 150-200m fra oss. Snakk om flott start på turen. Siste rast for dagen tengte vi og ta ved en gammel setervoll. Drakstvollen. Sauemor med to lam satte en stopper for det. Kom Kaijaq, vi går.. Tangvollsjøen nåes på sein ettermiddagen pga mye knoting de siste 2 kilometra, 14,7km er unnagjort idag. Ikke dårlig med mye oppakkning. Og litt 'utavformkropp'. Denne kvelden kommer vinden, sur og kald. Ingen fisking.. 18. Juli 2011. Sånn passe stiv og støl kommer vi ut av teltet i halv ti! tida. Vi skulle egentlig opp åtte. Halv tolv er vi i gang etter en kraftig frokost. Turen går oppover lia og i rettning av Storsand tjenna. Vi passerer grensa til Selbu kommune. Turen oppover fjellet går trått. Rett før Storsand tjenna kommer vi til ett slakt fossefall av utløpet til tjenna. Der tar vi en rast og driker vann rett fra bekken. Når vi først er over går nedturen ganske bra. Livet ser lysere ut nå. Plutselig står vi der, nede i dalen på andre siden. Elv. Ser ut som den er noen meter dyp. Ei skikkelig renne altså. Skal vi gå og se om vi finner noen plass vi kan komme enkelt over? Kom Kaijaq vi går.. Her kan vi krysse kommer det fra far. Rundt halv metern dypt. Vi tar av skoene og sokkene, trekker buksa godt over knærne og gjør oss klar til og vade. Jeg knyter skoa i løkke og henger de rundt halsen. Far tar en titt (uten brillene formodner jeg) og sikter på land og kaster den første skoa.. dunk, dunk, plask! Faen..lyder det fra fatter'n. Jeg bryter ut i latter. Skoa flyter heldigvis ikke lengere enn at vi får tak i den igjen. Gravtjennin blir camplassen i dag. 4km kortere enn regnet med. Ca 11km idag. Vakker solnedgang nytes med en brennheit kaffe før soveposen finnes fram. 19. Juli 2011. Endelig. Været er topp. Vi er oppe i rett tia. Og formen er upåklagelig. Vi sikter i rettning Fjelltjenna. Gårsdagens egentlige mål og dagens rasteplass. Turen dit foregår i 600-700m høyde. Mange myrer. Moltmyrer. Og det er myyye. Vi fråtser der det er mulig. En av naturens pærler. Fra høyden vi går på kan vi beskue Sørungen mot nord-øst. Sørungen er et stort vann på 7,24kkm. Etter rasten ved Fjelltjenna som forøvrig er ett kjempe fint vann kikk ferden mot Storlifjellet. På vei opp dit gikk vi forbi det som er det snodigste synet jeg har sett på fjellet ihverfall, en inngjerdet parkeringsplass for én bil med grønt stakkitt gjerde. Inni stod det parkert en Porsche cab.. Etter det passerte vi to kommune grenser. Midtre Gauldal og Holtålen. Auntjønnan ved Storlihøgda blir dagens leirplass. Rundt 17km unnagjort i dag. Knapp mnd før er det registrert sauekadaver tatt av bjørn noen 100m fra leirplassen vår. Mon tro om bamse ennå er i nærheten. Om kvelden står vi ned i vannkanten og pusser tenna da vi hører noe på den andre siden av vannet. Vi stopper opp og titter. En rødrev kommer tuslende rett mot oss. Vi står musestille. Reven kommer tuslende forbi og stopper på en liten høyde knapt 15-20m fra oss og viser seg helt i siluett, han titter ned og vi får øye kontakt. Perfekt. 20. Juli 2011. Vi setter kursen mot Langen og Bælingfjellet. Dagen skal vise seg og by på utfordringer. Etter en fin marsj over Turen kommer vi til noe på kartet som heter storbekken. I følge kartet er nedstigningen bratt, kansje litt i bratteste laget?! Jeg sier, la oss fortsette litt til. Mindre bratt lenger framme. Far sier, vi kan gå ned her. Far leder an. Jeg stopper opp drikker litt vann, nyter utsikta og venter..Lyden fra litt lenger nede, her var det for bratt! Kaijaq vi går.. Etter en liten omvei og mange akrobatiske øvelser senere er vi endelig nede i "stygg"dalen. Og jaggu skal vi ikke rett opp igjen. Vi ankommer Langen, ett langt vann som navnet tilsier. Her rastes det. Og to slitne mennesker og en hund ligger i lyngen. Ved Langen ligger det noen hytter og den første "veien" vi har sett på en stund. For og spare litt tid trasker vi bortover grusveien som skal være hele 1,4km. Walk in the park. Etter 400m møter vi en flokk sauer på veien. Noen i følget vårt det plutselig en anelse travelt. Kaijaq springer, far er festet til bikkja. Etter 700 slitsomme meter kommer vi ved veien som går opp til toppen av Bælingfjellet hvor det står master og diversse sendere. Her møter vi ett eldre ektepar, deres datter og hennes sønn. De er ute på bærtur. Vi forteller om hvor fine moltene er lenger inn på fjellet. Praten flyter lett og det er morro og se folk igjen. Det viser seg at damen har selv en malamute og er veldig interesert i og hilse på vår hund. Hell i uhellet. Det viser seg at vi mangler ett kart. Nemlig Holtålen kartet. Både i papirutgave og på gps'en! Krise. Heldigvis har den eldre mannen vi møtte et eksemplar som vi får titte litt i og orientert oss. Vi peker ut retningen og leirplassen. Kaijaq vi går. Vi sier farvell til bærplukkerne. Vi trasker oss forbi Litj-bælingsjøen som er demmet opp og kraftig nedtappet. Vi følger fossefallet/bekken som renner ned fra Bælingfjellet. I følge kartet vi tittet på tidligere ligger det ett vann litt lengere oppe. Midtibælingsjøen, som hittil blir den flotteste leirplassen. Ca 11,3km idag. Middag inntaes på en liten høyde ca 60-70m fra teltet, for en utsikt. Ord blir fattige. Ved Midibælingsjøen testes den nye fiskestanga. 30min med fisking og vi gir opp. Slitne og trøtte tusler vi tilbake til teltet. gjeeesp. 21. Juli 2011. Min fødselsdag nr 25! Gratulerer med dagene kommer det i fra han som nettopp har stått opp i teltet. Kikker ut og forteller at været er grått! Takk for det. På gps'n har vi ikke kart. Vi vet faktisk ikke nøyaktig hvor vi er men vi har lagt inn sjekkpunkter i gps'n, og neste punkt har vi kalt for "ta til venstre". Følger vi det så skal vi komme inn på en sti som går fra Græsli på Tydal sida og over til Nordpå på Holtålsida. Turen går rett opp mot Stor-bælingsjøen som ligger på 948 moh, en sjø som også er demmet opp og regulert. Når vi ankommer tar vi en liten pust i bakken eller rettere sagt pust på Bælingsbu. Været er grått og skodda ruller inn. Vi går langs Store-bælingsjø. Ingen tvil om at det er en del lemen som har overvintret oppe på fjellet. Store mengder lemen lort. Sikkert flere tonn. En annen gledelig overraskelse er større flokker med rype kyllinger. 2-3 voksne individer og opptil 8-10 kyllinger. Helt klart at smågnager året har hjulpet rypa og vokse fram. Vi så faktisk bare den ene reven ved Auntjenna. Da vi passerer toppen Bukkhåmmåren ligger tåka tjukk rundt oss, knapt 30-40 m sikt. Vi holder tett og sikter oss inn på Tverråtjennan. Straks vi begynner på nedstigninga fra fjellet går vi igjennom tåkelaget og dalen kommer til syne. Vakkert landskap med mange heier. Mens vi rastet litt lenger nede i dalen kom det en Røyskatt hoppende bare ett par meter ifra oss. Tror den ble litt forskrekket da den så oss. Den stakk av ihverfall fort igjen. Det var en fryd og komme inn på stien som gikk ned til Nordpå, da var det bare 3,5km dit. Kartet var tilbake på gps. I følge gps'n skulle stien ende ved turist hytta Nordpå som er avmerket med spiseplass merke på kartet. Vi gikk og drømte om varme kjøttboller i brun saus og en iskald pils som bursdagsfeiring. Nedtur. Da vi ankom Nordpå var det ikke en sjel og se. Stengt. Vi tok oss lik så gjerne til rette på platten deres og lagde oss lunch. Og få sitte i en stol var ikke så verst det heller. Nordpå ligger i Aunegrenda, ei lita grend rett nord for Ålen og Nord-Øst for Haltdalen. Men vi hadde ingen planer om og bli lenge i sivilisasjonen. Planene vår var og følge grusveien som går igjennom Aunegrenda og opp til Råen. Vi skifftet til lette hikingsko og satte fjellskoene i sekken. Ca klokken 20.00 er vi oppe på snaufjellet igjen. Over tregrensa. Vi finner ei gammel bu og bruker denne som skydd for vind og tåka som kommer rullende ned fjellsida. En fin bekk sidenav bua dekker behovet for vann. Vi koker selvfølgelig alt vann fra mindre bekker og små tjern. Vi er rett syd for Raudhåmmåren. 22km unnagjort. Real turmat inntaes etterfulgt av en breinheit Friele Instant kaffe og en cognac. Vi feirer bursdagen med måtehold. Kaijaq har sovnet alt, det gjør vi og snart. 22. Juli 2011. Jeg våkner og er stiv i begge beina. Vi har enda ca 30km forran oss. Hvordan skal dette gå? Real turmat Frokost og Voltaren inntaes før avgang. Kjølifjellet neste. En liten bom på stien fører oss forbi Råen en gammel setervoll hvor vi finner ett sauekadaver. Vi tar bilder og tar med oss øremerkingen på sauen. (Etter turen ringte jeg SNO og fikk opplyst at kadaveret var oppdaget tidligere, 7. Juli. Årsaken var ukjent.) Turen innover til foten av Kjølifjellet er forholdsvis enkel og vi raster ved elva Ysterholda. Etter rast, tar vi på regnbukse og regntrekk på sekken for det kommer tunge skyer og vi skal opp på 1100-1200 moh. Tåka ligger tett der oppe. Kryssinga av Kjølifjellet blir av den kjølige typen, frisk vind og regn pisker oss i trynet! Far sliter med rein i ny og ne. Skikkelig morro og gå på glatt fjell når bikkja prøver og stikke. Endelig Kjølihytta i sikte. Jeg kniper tenna sammen, har vondt i foten nå. Den høyre. Vi ankommer Kjølihytta rett før kl 16.00 Det skal bli godt og komme innahus. Regnet bøtter ned og det blåser kuling. Vell innlosjert i "Hundehuset" (aneks/vedskul med to sengeplasser hvor det er lov og ha med hunden inn), fyres det godt i den gamle Dovre ovnen. På menyen ikveld står Risengrynsgraut laget på tørrmelk. Smaker fortreffelig! En annen ting vi har spart på som vi egentlig skulle ta på bursdagen min er en cola boks hver. Den smaker virkelig fortreffelig! Ut hyler vinden, inne på golvet sover Kaijaq tungt. Ca 16km idag. På kvelden har vi kontakt med omverdenen og får nyhetene om det forferdelige som har skjedd i oslo og på utøya. Det legger en demper på stemmninga og alt annet blir ubetydelig. Vi diskuterer såklart hendelsene utover kvelden. Og våre tanker går til ofrene og de etterlatte. 23. Juli 2011. Siste dagen på tur. Foten er blitt vondere. En voltaren og to panodil zapp går ned rett etter avgang. Vi starter etappen i regnklær og regn, men vinden har gitt seg. Utover dagen blir været bare bedre og bedre. Til slutt må vi ta en liten stopp og bytte klær. Og det er ikke hvilken som helst stopp heller, for 100km er nettopp passert. Det er stort for begge to. Like etter klesskifte får vi oss en skikkelig latterkule. Kaijaq som synes at det og ta knerten på lemen er selve essensen i livet tar vell kansje i litt vell hardt da han fyker ut til sida da et stakkars lemen viser seg fram. Det ender med at Kaijaq går over ende og blir liggende på ryggen med kløven under seg oppi ei blaut myr og kommer seg ikke opp. Lemmenet finner det for godt og tar like så gjerne en spasertur over magen til Kaijaq. Nå snakker vi panisk bikkje, alle fire labber går like fort og ulinga er ubeskrivelig. Lemmenet tar ett par runder og stikker av, Kaijaq ligger igjen og må hjelpes på rett kjøl. Selfølgelig etter at vi har kommet oss fra latter krampa. Endelig på kjente trakter, nå er det ikke lenge igjen. Nede ved Lijtvoltjønna venter mor og mormor på oss med ferskt brød, sjokolade og kald cola. Bare sjarmør etappen igjen. Fra vola er det bare nedover, det vet vi. Her har vi gått mange ganger før, opp og ned. Vi følger Kjøli stien ned mot Stugudal, under 4km igjen bare. Når vi begynner og nærme oss hytta virker det som om Kaijaq blir stoltere og stoltere. Halen og hodet er rett til værs og man kan nesten se smilet hans. Hånd i hånd kommer far og sønn inn på hyttetunet som ligger i øvre stugudal. En liten triumf for oss. Ca 15km har vi gått fra Kjølihytta. Gps'n viser 106,4km totalt. Snakk om og gå ut i ferie! Kald pils har sjeldent smakt så godt. Etter-tanke. Jeg har veldig lyst til og gå turen om igjen, men ha bedre tid og kunne fiske på alle de fine vannene og de fine elvene vi har passert. Og det var jo det som var tanken, men vi hadde rett og slett ikke krefter til det etter lange dagsmarsjer med tung oppakning. Foten er fortsatt ikke helt bra. Har måttet innom fysioterapeaut for og sjekke og. Mulig avrevet muskelfiber i leggmuskelen etter den lange dagsetappen på 22km. Og 31km påfølgende 2 dager hjalp sikkert ikke. Håper dere vil like denne tur-rapporten og at den kansje vil inspirere flere til og gjøre lignende forsøk. Hilsen Chris B.
  8. Storlien - vektarstuen

    Toget gikk til storlien. Dagens mål var Bjørneggen. Fant ikke skiløypa fra storlien. Gikk derfor langs veien til storvallen fjellsenter hvor jeg traff et par hyggelige folk som geleidet meg til løypen og deretter var det full fres mot fjellet. Traff et par svensker som gikk var hyggelige. Flott vær. Solskinn alt var nydelig. Gikk opp til norskegrensen. Før jeg kom dit kom jeg til nødhus. Svenskene har mange av disse nødhusene. Skulle ønske vi hadde flere av disse i Norge. På karte på svenskesiden har de ofte slike nødhus mellom de forskjellige hyttene. Kjørte ned til kluksdalen. Flott og morsom nedkjøring dit. Fjellrypa skvatt når jeg kjørte nedover. Fra kluksdalen gikk jeg mot Bjørneggen. Kom til et kryss. Stod mellom storerik-vollen og bjørneggen. Var ca 5-6 km til bjørneggen. Ikke spor. Løssnø, veldig tunggått. Ble mørkt før jeg kom fram. Ganske kaldt. 20 minus. Kom fram til bebyggelsen hvor bjørneggen ligger. Ringte på et hus for å spørre hvor hytta lå. Den lå 50 meter lenger bort. Bjørneggen ligger blant mange gårder. Den ene gården har en vakthund. En elghund. Dessverre går denne fritt. Likte ikke denne bikkja. Den jaget meg hele jævla tiden når jeg var på bjørneggen. Hver gang jeg skulle ut for å tisse eller hente ved kom bikkja gneldrende. Ytterdøren på bjørneggen knirker, så bikkja som holdt vakt 100 meter bortenfor skjønte at her kom jeg. Dagen etterpå gikk jeg til storerikvollen. Fint vær. Halvveis ble sporet borte og det var bare løssnø. Det var tungt. Når jeg ser hytta. Jubelbrøl! Hviledag på storerikvollen pga store gnagsår og veldig sliten. Hyggelige folk der. Den hviledagen var den siste med fint vær. Dagen etterpå snødde det. Dvs flatt lys, løssnø og etterhvert liten bris. Turen gikk til nedalshytta. Halvveis begynte jeg å tvile. Over tregrensen begynte det å blåse kraftig. Null sikt. Da fikk angsten tak. Så ingenting, trynet saftig i et par nedoverkjøringer. Kom fram til nedalshytta. Jubelbrøl! Nedalshytta mot vektarstua. Liten kuling i kastene. Det snør. Skavler. Jeg kommer 2 km før jeg snur. Tar en hviledag. Går tom for mat. Kjøper fra proviantlager. Gnagsåret mitt har nå nådd monsterproposjoner. Treffer hyggelige mennesker på nedalshytta. De går norge på langs og har 3 bikkjer med seg. Jeg vil også ha en bikkje. En Alaska Husky. Siste etappe. Ned til vektarstua. Starten er treg. Av og på med feller. Det snør, det blåser. 3 km med løssnø. Så blir veien hard pga en tråkkemasin som har tråkket seg til en kraftstasjon. Følger veien helt til vektarstua. Øl og karbonadesmørbrød. storlien - bjørneggen 15-18 km bjørneggen - storeriekvollen 20-23 km storerikvollen - nedalshytta 19-21 km nedalshytta - vektarstua - 14-16 km Mine tanker: Har fått stor respekt for fjellet. Hadde angst et par ganger. Gikk alene. Mestringsfølelsen er stor. Ble overrasket over hvor tregt det gikk. Lange dagsetapper. 7-8 timer på det meste. Dehydrering ble et problem. Selv med en vannflaske og en termos. Vanskelig å motivere seg for å drikke og spise når vinden uler. Skal ha mer sjokolade. Merker stor forskjell på motivasjon etter jeg har spist og drukket. Selv i små porsjoner. Skal ha mer snask i lommene neste gang. Hytte til hytte tur, skal droppe sovepose og ha med laken og sengetrekk neste gang. Fullt stormkjøkken og primus skal jeg også droppe. Skal ha med spade neste gang. Satt veldig stor pris på kart og kompass. Syntes det så upraktisk ut å ha det hengende rundt halsen. Men jeg ble veldig glad i kart og kompass. Følte også jeg mestret navigering bedre etterhvert. Det hjalp på selvtilliten/trygghetsfølelsen. kartet var målestokk 1:100 000 Sylan. Åsnes kortfeller er fantastisk. Skal tape ankler på forhånd eller kjøpe forebyggende plaster. Det var spesielt og stå alene oppe på fjell. Vinden uler snøen fyker. Det er løssnø. Ingenting er gratis. Går nesten like fort oppover som nedover. Alt jeg så var en påle foran meg og en påle bak meg. Når jeg hadde kontroll var dette fantastisk. Det var spennende. Jeg stod og sugde til meg inntrykkene. Når jeg var redd var dette ikke så fantastisk. Men da måtte jeg minne meg selv om at situasjonen ikke var farlig: Jeg hadde mat, jeg hadde telefon (sjekket denne når jeg hadde angst, da hadde jeg ikke dekning) , jeg hadde kart og kompass, og jeg fulgte merkede løyper. Ta tiden til hjelp. Det går fremover. Sekken veide 20 kg. Jeg var ofte sliten. Når kreftene var borte og jeg var dehydrert var det slitsomt. Snøen føltes myk og isolerende når jeg datt. Det var noen ganger det var veldig tungt og reise seg. Da ble jeg redd. Uheldige episoder: Datt gjennom snøen/isen når jeg skulle hente vann. Ble våt på ene foten(halvveis opp til leggen). Dette var med ski på beina. Gneldrene bikkjedyret på bjørneggen. Måtte tisse rett utafor hyttedøra bevæpnet med øks. Salig strev å skjule ugjerningen dagen etter med spaden som var på hytta. Utstyr: - sovepose/liggeunderlag(aldri brukt, ble aldri lengre pauser enn 10 minutter og da stod jeg hele tiden) - hodelykt med ekstra batterier - skismørning - feller - ekstra ullsett - vindvotter + ullhansker og ullvotter - dermitax bukse og jakke - skinnlue - balaclava og buff i ull - snøbriller - gamasjer - real turmat - kvikklunch - helge ingstad ski med noile bindger 75mm - primus multifuel + 1 liter polar fuel + fullt kokekar sett(vanlig stomkjøkken sett) - ble aldri brukt. - fyrstikker - Hyttenøkkel - kart og kompass - vannflaske + termos - matpakker (brødskiver, siste matpakken smakte ikke godt) - snus - godt humør! Ting som skal forbedres: Ha med spade Ikke gå alene Mer snack Bedre skiteknikk Siste ord: Dårlig vær de 2 siste etappene. Veldig tung gått tur. Men det er greit å oppleve forskjellige situasjoner. Og lære av det. Alt i alt. Fantastisk naturopplevelse. Flotte folk. Jeg elsket det. Jeg fikk en stor mestringsfølelse og den sitter igjen enda. Turen er nok ikke tøff eller vanskelig. Men den var tøff nok for meg! Skal på tur igjen. Denne gangen med mer erfaring. Gjerne sammen med kompiser. Takk for meg.
  9. "Ekstremkulde" - tur!

    I disse dager meldes det om ekstremkulde overalt! Det har gitt meg en del adrenalin, og ettersom det skal være så ekstremt kaldt i lavlandet er det sikkert astronomisk ekstremkulde over tregrensa? Har gått litt på ski i rundt Staurheia, Fossheia og Ormsetvatnet i Verran Kommune i disse dager. På tide å ta en rundttur i de lokale områdene ettersom jeg har flytteplaner til helga. Å det beit ganske godt i ansiktet, og det å leke fotograf er en risikosport, tar ikke lang tid før hender fryser fast i kameraet i disse temperaturene (-30c/-35c + izzkald vind = -40c/-45c). brrrr! Ikke mye til turrapport dette heller, mer bare å vise fram bilder som viser hvor jæ*la fint det er i fjellet når det er så kaldt! Frostrøyk nede ved fjorden i Leksvik. Oppåver mot Staurheia (522m) Utsikt fra Fossheia (514m) mot fjellene nord for Meråker (Kjølhaugan 1248m/1152m/1014m og Blåberga 1094m er de høyeste i bildet) Mast i Mosvik
  10. Skjækerfjella og litt til

    I helga gikk turen fra Ismenningen i Snåsa til Vera i Verdal. Første skidag startet etter arbeidstid på fredag i sludd med dårlig føre. Vi kom ikke langt den dagen. Når vi endelig kom oss i teltet var vi våte og en liten smule motløse. Det gjensto fortsatt omtrent 6 mil. Neste dag gikk turen videre i sol, snø, stille og vind om hverandre. Skiføret var mye bedre, men det ble mange smørestopp. Vi passerte mellom Gaundalen og Skjækerfjella og holdt høyden oppunder dem helt ut til vannskillet mot syd. Så dreide vi sydøstover og fant en fin teltplass før vi på siste dagen holdt høyden helt ut til Vera som var målet. Super tur med alt slags vær og føre.
  11. Årets første topp!

    Bare en liten annonsering av denne begivenheten... Årets første topp skulle bli åsen Hevilen (412 moh) ved Store Drakstsjøen litt nord for Selbusjøen i Sør-Trøndelag. Det var alt for lite snø til å gå på ski, men tungt nok å labbe i den vesle snøen som lå her og der, især høyt oppe. Formen var temmelig dårlig, men det var godt å få rørt litt på seg igjen likevel. Det var ingen andre å se ute denne dagen, antageligvis er det ikke de helt store folkemengdene som bruker disse områdene som turterreng. Til gjengjeld fikk jeg se to orrhaner og én orrhøne. Det er alltid artig med dyreliv! Nå håper jeg at Hevilen blir den første av mange, mange fjelltopper i 2007, og at været snart blir litt bedre så jeg kan få tatt en litt lengre tur til en litt mer spektakulær topp.
  12. Hold mæ fortsatt i lavlandet; i dag våkna æ med en lengsel etter et fjell å gå opp på, men gårsdagens utskeielse på sykkel satt fortsatt i beina, så det mått bli i nærheten, og uten alt for store utfordringa Geitfjellet e den fjellknausen som e nærmest og samtidig kan gi litt "fjellfølelse" - når en sjer bort fra vegetasjonen som går nesten til topps. Det ble bil te Baklidammen på tidligmorran, og så va det bare å legg ivei over demningen. Det e en flott demning, bygd i 1898-1900, og etter at dammen va tørrlagt i fjor for oppussing av demningen sjer den ut te å vær tett, og med nytt tettar rekkverk. På den andre sida tok æ en sti som går rett fram, og som ende opp på Tømmerdalveien litt te høyre for veien opp te Helkansetra som e tilholdssted for speideran. Derfra og opp te toppen av Geitfjellet e det bare 1,7 km. Veien opp te topps va grei, lite fuktighet gjor det lett å kom sæ opp. Heilt opp mot toppen e det litt svaberg som gir inntrykk av at det faktisk e et fjell. Høydeforskjellen fra Baklidammen e på 219 meter, og man slit sæ itj ut på turen. Da æ tok av heimefra, pakka æ den gamle Prakticaen i sekken og hadd planlagt å fyll opp en film som va påbegynt i Norangsfjorden i slutten av mai. Det ble noen bilda på veien oppover, men på toppen va det klart at disen itj tillot noen store utskeielsa med zoomen. Prøvd me et bilde innover mot Frosta/Tautra, men selv om det såg bra ut på bildet, vart det bare graut når æ scanna det inn for å kunn bruk det her. Oppover mot Trollheimen va det itj stort å sjå, de siste skyggan forsvant vel oppi Hølonda et sted Men det va trivelig å sitt oppå der kl. 9 på en lørdags morra og hør at byen begynt å våkne te liv. Vinden kom fra øst, og dermed hørtes summen fra trafikken helt te topps. Legg ved noen bilda, men selv med en ganske god scanner e æ itj imponert over gjengivelsen. Neste gang ska æ ta med digitalkameraet i tillegg.
  13. Det har vært mye innesitting i sommer, og fjellturenes antall kan telles uten å ta i bruk hverken tær eller fingre. Men i dag skulle det skje, planen var en tur på et "skikkelig" fjell - f.eks. vesttoppen på Snøhetta. Men som vanlig er det kjelker som absolutt må komme i veien - selv midt på sommeren De viktigste utfordringene ble parkert tidlig på morgenen, og det måtte bli en eller annen tur, men betingelsen var mobildekning, og en ørliten tanke på at gårsdagens terrengløp satt i beina. Vurderte en liten tur på Geitfjellet, men husket plutselig at det var lenge siden siste sykkeltur. Veien fra tanke til handling er ikke alltid like lang her i gården, og matpakka ble hevet oppi sekken sammen med en flaske brus og planen ble lagt; En middels lang tur rundt Jonsvatnet. Siden det er en rundtur, kan den både sykles medurs og moturs, men jeg valgte moturs siden det ville gi den letteste avslutningen på turen(var nok ikke helt trygg på formen). Så jeg syklet lystig avgårde over Bjørkmyr i retning Bratsberg. Allerede i stigningen fra Eklesbakken opp mot Randlia kjente jeg at formen ikke var på topp, forsto plutselig hvorfor det var så mange gir på sykkelen Men belønningen kom i form av en flott utsikt mot Klæbu og markene østover etter at toppen var passert. Nedover mot Bruråk gikk det lett, og første motbakke ble taklet elegant, Men så begynte bakkene å bli mye brattere enn jeg kunne huske Oppover gjennom Digregården og videre opp mot neste topp gikk det elendig tregt - og bekken hvor jeg håpet å finne noe drikke var lagt i rør Men på toppen åpnet utsikten seg mot Jonsvatnet, eller rettere sagt; Kilvatnet som henger sammen med Jonsvatnet. Skogen er hugget ut i skråningen nedover der veien slynger seg og endelig fikk jeg en nedoverbakke som var brattere enn den jeg kom opp - hurra! Veien slynger seg langs Kilvatnet og det er så lite trafikk her at det er en fornøyelse å sykle, men begynner jeg ikke å merke det i baken? Sykkelshortsen er polstret, men det hjelper ikke, ømt blir det. Etter Spillebakken er det slutt på asfalten, og baken merkes stadig bedre - skulle nok tatt med en sofapute i tillegg Planen var å ta lunsjrasten nede ved Jonsvatnet på Jervan, der veien tar av opp mot Saksvikvollen og Dragsten. Etter å ha stått i pedalene ned bakkene mot vatnet, var det godt med en ansiktsvask i Sagelva som ikke var imponerende stor akkurat nå. Og vannet var kaldt nok til å slukke den verste tørsten. Stranda nede ved Jonsvatnet er den flotteste badestrand en kan tenke seg, men det er dessverre forbudt å bade her etter som dette er drikkevannskilden for Trondheim. Det ble en avslappet rast med hvitostskive som ennå ikke hadde rukket å få eselører og litt saltpålegg i tillegg til den "sunne" brusen. Pulsen roet seg atskillige hakk, og det er lett å drømme seg bort når man sitter og ser utover et stort vann. Men jeg var knapt halveis på runden, og gruet meg litt for den "berg- og dalbanen" som lå foran meg, men alternativet å returnere samme vei var ikke det minste mer fristende - Digreslia fra den kanten er ikke å spøke med når melkesyra tar bolig i leggene. Det gikk over all forventning, bakkene var plutselig begynt å bli mindre bratte enn jeg husket, og baken var ikke lenger så ille. Var jeg kanskje mer lettrent enn jeg visste om Da jeg passerte Solbakken bru, vurderte jeg alternativet med å ta av der og sykle til Bruråk og derfra heim igjen, men valgte å prioritere nedoverbakker de siste kilometrene og fortsatte til Solbakken skole der den siste skremmende bakken lå. Og under over alle undre, den bakken var også blitt mindre bratt enn jeg husket. Veien derfra og heim er plankekjøring, men fra Dragvoll tok jeg snarveien på stien som fører opp i marka og brått ble det ståsykling igjen Vel heime var det tid for å summere opp; 42 km på 2 timer og 20 minutter - sikkert langsommere enn siste gang jeg syklet denne runden, men det er flere år siden. Den store spenningen etter at sykkelen var parkert, var om det kom til å bli "stående buffet" til middag. Men jeg sitter da foran PCen nå, så plassen ved middagsbordet er sikret. Dette har ikke vært verdens mest spennende tur, men jeg kom meg da endelig ut, og fjellet er neste
  14. Søndag. Grått og sludd. Hva gjør man? Det er meldt storm i Trøndelag, snaufjellet møter oss tydeligvis ikke med velkommenskilt. Skiføret? Tja... fint i marka i går, i dag er det bløtere. Søndag er det også nesten kø i marka. Vi tar en tur i skauen ved Vassfjellet! En skikkelig basetur i løssnøen. Myrene har ikke frosset skikkelig så det er bløtt under. Vi går opp til ca 500 moh og følger en flott bekkedal ned igjen. 2-3 timer med herlig trim! De fleste ville nok ikke ha gått midt i bekken, men det er ikke så verst, iallfall ikke hvis man liker å bli våt og kald på beina
×